Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Visundfeltet AU-DPN OW KVG-00263

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Visundfeltet AU-DPN OW KVG-00263"

Transkript

1

2

3 Innhold 1 Innledning Omfang av søknaden Utslipp til sjø Forbruk og utslipp av r Omsøkte mengder r for årlig bruk og utslipp Bruk av oljebasert eller vannbasert boreslam Bruk og utslipp av sementeringsr Kjemikalier i lukket system Miljøvurderinger av r Bore- og brønnr Riggr Sementering Borer Brønnr Produksjonsr Rørledningsr Oljeholdig vann Olje på sand Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Injeksjon Utslipp til luft Utslippskilder Utslippsmengder Energiproduksjon/energieffektivitet Avfall Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning Vedlegg 1 Oversikt over forbruk og utslipp av r Vedlegg 2 Beredskapsanalyse Visund Gradering: Internal Status: Final Side 3 av 45

4 1 Innledning Det vises til gjeldende tillatelse til virksomhet etter, sist endret 11. desember 2012 (Klifs referanse: 2011/1598). Det søkes herved om oppdatering av rammetillatelsen for, inkludert Visund Sør og Visund Nord, samt boring av letebrønn 34/8 16S som skal bores som sidesteg til brønn A 24 fra Visund plattform. Boring av 34/8 16S skjer i samme reservoar som Visund (Brent og Sognefjorden), og trykk og temperatur vil være det samme som for Visundbrønnene. I tillegg søkes det om boring av letebrønn 34/8-17S som skal bores som et sidesteg til brønn 34/8-C-1 AH på Visund Nord. Letemålet vil bli boret til Helene segmentet med Statfjord reservoaret og Methone segmentet med Lunde reservoaret. Disse reservoarene vil representere et høyere trykk regime enn hva som er vanlig trykkregime på Visund Nord i Brent reservoaret. Visund er et olje- og gassfelt lokalisert 22 kilometer nordøst for Gullfaksfeltet i Tampenområdet. Visund ligger i blokk 34/8 og 34/7 som omfattes av utvinningstillatelse PL120. PUD for Visund ble godkjent 29. mars 1996, Visund gasseksport 4. oktober 2002 og Visund Sør 10. juni Statoil Petroleum AS er operatør for feltet etter en overtakelse fra Norsk Hydro ASA 1. januar er bygget ut med en flytende bore-, prosesserings- og boligplattform (Visund A). Brønnene på feltet er knyttet til plattformen med fleksible stigerør. Olje transporteres i rørledning til Gullfaks for lagring og eksport. Gass transporteres til Kollsnes gjennom Kvitebjørn gassrørledning. Produksjonen fra feltet startet 21. april Gasseksport fra feltet startet 6. oktober Visund Sør består opprinnelig av Pan and Pandora og er lokalisert ca 9 km sørvest for det eksisterende, ca 11 km fra Gullfaks C og ca 125 km fra nærmeste land. Feltet er bygd ut som en subsea installasjon og produksjonen er ledet til Gullfaks C siden oppstart i november Det er planlagt å bore totalt fire brønner på Visund Sør. Visund Nord er en separat undervannsutbygging ca. 10 kilometer nord for Visund A som har vært nedstengt siden en alvorlig gasslekkasje som inntraff 19. januar Et prosjekt er satt i gang for reetablering av Visund Nord gjennom et nytt undervannsanlegg. Det planlegges for installasjonsarbeid sommeren 2013, med produksjonsstart høsten Gradering: Internal Status: Final Side 4 av 45

5 a) b) Figur 1 -. a) Visund A og Visund Nord. B) Gullfaks C og Visund Sør Gradering: Internal Status: Final Side 5 av 45

6 2 Omfang av søknaden Søknaden omfatter følgende aktiviteter på, inkludert Visund Sør og Visund Nord: - Boring av totalt 40 brønner på feltet, inkludert letebrønn 34/8 16S som skal bores som sidesteg til brønn A 24 fra Visund plattform, samt letebrønn 34/8-17S som skal bores som et sidesteg til brønn 34/8-C-1 AH på Visund Nord. - Komplettering/rekomplettering, P&A (plug and abandon) og brønnbehandling av brønner på feltet - Produksjon fra feltets reservoarer - Energiproduksjon fra turbiner, fakler og motorer med tilhørende utslipp til luft - Diffuse utslipp - Injeksjon av oljeholdig vann, holdig vann, borekaks og andre faste partikler, boreslam og boreslop - Normal drift og vedlikehold, inkludert vedlikeholdsstanser og operasjoner ved midlertidige driftsproblemer Gradering: Internal Status: Final Side 6 av 45

7 3 Utslipp til sjø 3.1 Forbruk og utslipp av r I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse for bruk og utslipp av r. Det vises til vedlegg 1 for underlag for omsøkte mengder. De omsøkte mengdene er inndelt i produksjonsr, rørledningsr og bore- og brønnr. Prognoser for r i oljebasert borevæske er skilt ut fra øvrige r og ført opp separat. Kjemikaliemengdene for boring og brønn er basert på høyaktivitetsår med boring av opptil 3 brønner pr år, samt høyaktivitetsår for brønnintervensjoner. Det er tatt høyde for fire vanlige brønnjobber i tillegg til en drepejobb og en syrevask pr år. Kjemikaliemengdene for riggr er basert på de fem siste års forbrukstall på Visund. Ved boring av letebrønn 34/8 16S vil det benyttes samme r som ved boring av andre brønner fra Visund plattform. Prognoser for produksjonsr og rørledningsr er basert på historisk bruk og utslipp, forventet aktivitetsnivå og/eller doseringsrater Omsøkte mengder r for årlig bruk og utslipp Tabell 3.1 viser total mengde stoff det søkes om for hver fargekategori for Visund, inkludert Visund Sør og Visund Nord. Tallene er avrundet i forhold til tabeller i vedlegg 1. Oljebasert borevæske og oljebasert kompletteringsvæske er ikke tatt med i tabell 3.1. Oversikt over oljebasert bore- og kompletteringsvæske fordelt på miljøfareklasse er gitt i tabell 3.2a-c. Det tas forbehold om at behovet kan endres over tid, noe som kan medføre endringer i antall r, mengder og handelsnavn. I produksjonsfasen for Visund Nord er det per i dag ikke planlagt forbruk eller utslipp av r som ikke allerede er i bruk på. Bruk av r for Visund Sør som tilsettes på Gullfaks C vil være dekket av rammetillatelse for Gullfaksfeltet, likeledes r som slippes ut fra Gullfaks C. Utslipp for Visund Sør som slippes ut på Visund Sør er per i dag begrenset til subsea hydraulikkvæske, som er inkludert i denne søknaden. Tabell 3.1 følger oppsett i Klifs retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs ved at bore- og brønnr inkluderer hjelper og produksjonsr inkluderer injeksjonsvannr, gassbehandlingsr, hjelper, r som tilsettes eksportstrømmen, r fra andre produksjonssteder og reservoarstyring. Bore- og brønnr inkluderer i tillegg sementr. Gradering: Internal Status: Final Side 7 av 45

8 Tabell Omsøkte mengder r med stoff i de ulike fargekategoriene for årlig bruk og utslipp fordelt på bruksområde Bore- og brønnr eksl OBM, Visund plattform Forbruk grønt stoff (tonn) Utslipp grønt stoff (tonn) Forbruk gult stoff (tonn) Utslipp gult stoff (tonn) Forbruk rødt stoff (tonn) Utslipp rødt stoff (tonn) Forbruk svart stoff , OBM Visund plattform Bore- og brønnr eksl OBM, Visund Sør 4681, ,90 707,61 113,39 2, OBM Visund Sør 1096,37 0, 570, (kg) Bore- og 11731, ,85 731,05 217, brønnr eksl OBM, Visund Nord OBM Visund Nord 10826, , Produksjonsr 72 7, , Rørledningsr ,6 3.2 Bruk av oljebasert eller vannbasert boreslam Ved boring fra Visund plattform bores normalt de tre øverste hullseksjonene 36 og 26 med plonor slam (Spudmud/KCl/Polymer) og 17 ½ -seksjonen bores vanligvis med med det gule, vannbasert slammet Performadril. Det brukes normalt oljebasert boreslam (OBM) fra 12 ¼ seksjon og ned til reservoaret (XP-07 eller Environmul). Bruk av oljebasert mud er nødvendig da dette gir bedre formasjonsstabilitet, tåler høyere trykk/temperatur og gir mindre friksjon i lange seksjoner med høy vinkel. 3.3 Bruk og utslipp av sementeringsr Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør- og overflaterør. Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Dette vaskevannet slippes til sjø på grunn av fare for plugging (sementering) av lukket drensystem og fare for påfølgende behov. Dette utslippet er estimert å utgjøre ca. 1-2 % av totalforbruket av sement. Utslipp av sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet og reduserer dødvolumet i tankene. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet er beregnet å utgjøre 2 % av det totale sementforbruket. Gradering: Internal Status: Final Side 8 av 45

9 3.4 Kjemikalier i lukket system Statoil har gjort en vurdering av hvilke r i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften 62. Identifiserte produkter som antas å være omfattet av kravet om HOCNF, ut fra et estimert årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år/innretning, er vist i tabell 3.5a-c. De omsøkte produktene er inneholdt i lukkede systemer og skal under normale omstendigheter ikke medføre utslipp til ytre miljø. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene: Krav til garantibetingelser. Utskifting i henhold til et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav. Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer. Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov. Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende Avhending av produktene ved utskifting gjøres i henhold til plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. Aktuell skjebne for utskiftede produktvolumer vil være avhengig av muligheter og tillatelser for den enkelte innretning/det enkelte felt det opereres på. For en installasjon med prosessering av olje kan det for eksempel være aktuelt å injisere brukte oljer i produktstrømmen. Brukte volumer kan også returneres til godkjent avfallsmottak, eller injiseres til deponibrønn dersom godkjenning foreligger for dette. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i tabell 3.5a-c er registrert i NEMS Chemicals. Dersom det er produkter som mangler HOCNF på søknadstidspunktet vil produktene bli vurdert som svarte i utgangspunktet, men HOCNF-data vil bli fremskaffet og oppdatert så snart som praktisk mulig og innen årsrapportering for Per nå virker det som de fleste produktene som er aktuelle å søke inn vil falle i svart kategori, noe som har vært forventet basert på produktenes tekniske egenskaper og kunnskap om at additivpakker i produktene normalt vil være i svart kategori. I mange tilfeller vil produktene kunne falle i svart kategori grunnet manglende testing på enkeltkomponenter i additivpakkene, dette i tråd med hva som er blitt kommunisert til/fra Klif i sammenheng med innføring av krav om økotoksikologisk testing. Tabell 3.5a - Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år for Visund plattform Produkt/ Leverandør Funksjon System Andel miljøfarge Svart Rød Gul Grønn Systemvolum/ First fill (l) Estimert årlig forbruk (l) Rando HDZ 32, YXEnergi * Produktet mangler HOCNF Andre r (lukket system) Hydraulikk 100* Gradering: Internal Status: Final Side 9 av 45

10 Tabell 3.5b - Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år for Cosl Pioneer Produkt Funksjon Leverandør Andel miljøfarge Systemvolum Svart Rød Gul Grønn "System fill" Estimert årlig Hyspin AWH-M-15 Hydraulikkoljer Castrol 0,04 0,96 0,0 0, Hyspin AWH-M-46 Hydraulikkoljer Castrol 0,08 0,92 0,0 0, Hyspin AWH-M-68 Hydraulikkoljer Castrol 0,085 0,915 0,0 0, Tabell 3.5c - Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år for Scarabeo 5 Andel miljøfarge Systemvolum Produkt Funksjon Leverandør Svart Rød Gul Grønn "System fill" Estimert årlig Tellus (T32) S2V32 Hydraulikkoljer Shell 0,07 0,93 0,0 0, Tellus S2V100 Hydraulikkoljer Shell 0,08 0,92 0,0 0, Tellus (T46) S2V46 Hydraulikkoljer Shell 0,12 0,88 0,0 0, Miljøvurderinger av r En stor andel av ne som går til utslipp er PLONOR-r (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er r som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er r som er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene. Likevel kan utslipp av PLONOR-r som for eksempel barytt og sement gi et lokalt tidsbegrenset slør av finpartikulært materiale. Eventuelle effekter er helt lokale, og vil derfor være begrenset til et mindre geografisk område og tidsbegrenset til perioden med utslipp. I det følgende gis det miljøvurderinger av gule, røde og svarte r Bore- og brønnr Riggr Oceanic HW 443 v2 er en glykolbasert hydraulikkvæske. Hovedkomponentene er etylenglykol og vann i tillegg til om lag 10 % additiver. Utslipp av produktet vil distribueres i de frie vannmassene og fortynnes. Ingen forventede akutte giftighetseffekter grunnet lav giftighet og høyfortynning. Additivene er sakte nedbrytbare og kategoriseres i rød/gul Y2 klasse. Microsit Polar er et effektivt avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske dekk offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; 18,78 % gule komponenter og 81,22 % grønne komponenter. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Det er ikke planlagt utslipp av Microsit Polar. Dette vil primært injiseres, men ved nedetid på injektor vil det gå i lukket drain og sendes til land. Jet Lube Seal Guard ECF brukes som smøremiddel ved sammenkobling av foringsrør slik at koblingene blir gasstette. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. Boring ved Gradering: Internal Status: Final Side 10 av 45

11 bruk av oljebasert slam medfører ikke utslipp av gjengefett da oljeholdig kaks sendes til land for behandling. Produktet er klassifisert som gul Y1 på miljø; 98 % gule komponenter og 2 % grønne komponenter. Produktet ansees ikke til å være miljøfarlig, men har lav vannløselighet og brytes ned langsomt. Utslipp til sjø er lavt, og produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Jet Lube NCS-30 ECF brukes til å smøre gjengene når borestrengen skrues sammen. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet er ut fra bransjestandard estimert til 10 % av forbruket. Kjemikalet er forventet å bryte fullstendig ned biologisk, og det er heller ikke giftig. MEG brukes som hydrathemmer. Alt forbruk vil gå til sjø. MEG er etylenglykol som er Plonor og harmløst mot miljøet. Når t slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned av mikroorganismer. Slippes store nok mengder ut i delvis lukkede systemer eller begrensede resipienter kan BOD overskrides med påfølgende lokal H 2 S-utvikling. I det åpne marine miljø, har resipienten såpass stor kapasitet at bionedbrytbarheten vil gå hurtig. Oceanic HW 443ND er en hydraulikkvæske som består hovedsakelig av vann og etylenglykol, rundt 90%. I tillegg består produktet av en rekke additiver. Produktet regnes som Y2, og er gjenstand for substitusjon, det har lav akutt giftighet, intet bioakkumuleringspotensiale men additivene brytes sakte ned i resipienten. Det er ikke planlagt utslipp av produktet. Dette vil primært injiseres, men ved nedetid på injektor vil det gå i lukket drain og sendes til land. Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate er en hydraulikkvæske som i tillegg til vann består av en rekke additiver. Produktet er i gul miljøklasse, men flere av komponentene har egenskaper som tilsier at de brytes sakte ned i miljøet. Dersom mulig, bør utslipp av produktet begrenses og volumer begrenses til det nødvendige Sementering Visund plattform Under sementering pumpes sement i ringrommet der overflødig sement slippes til sjø. Det er kun planlagt bruk av gule og grønne sementr. Det vil maksimalt bli sluppet ut 400 tonn i året, hvorav gult stoff utgjør 12,4 tonn. Overskuddsprodukt som slippes ut på havbunn vil hovedsakelig herde og ligge på havbunn rundt brønnen slik at skadevirkningene på miljøet er lavt. Følgende gule r er planlagt sluppet til sjø: CFR-8L er et dispergeringsmiddel som brukes i sementen for å endre reologien og konsistensen til sementblandingen for å gi lavere friksjon ved pumping av sementen. CFR-8L forblir i sementen og kun vaskevann ved rengjøring av sementenhet og eventuelle utslipp av overskuddssement er forventet kilde til utslipp. Den gule komponenten (36 %) i CFR-8L brytes langsomt ned, men det forventes fullstendig biologisk nedbryting (Y1), stoffet er ikke giftig og vil ikke bioakkumulere. Utslippet vil skje fra boreriggen over boreperioden i etterkant av sementjobber. CFR-8L er løselig i vann og vil raskt fortynnes ved utslippspunktet. Det forventes ingen miljøeffekter av dette utslippet. Gradering: Internal Status: Final Side 11 av 45

12 ExpandaCem blend N/D/DHT er en uorganisk substans som hovedsakelig består av kalsiumoksid iblandet en rekke mineraler som kvarts, aluminiumoksid, jernoksid etc. Vanlig sement kalles også for Portlandsement og regnes som miljøakseptabel. Sement er listet på Plonor. Herdet sement er en kompleks materie med ulike variasjoner av kalsiumhydroksider og er biologisk helt inert og kan regnes som et mineral. Under sementering offshore, vil hovedmengden av forbruket herde og stå i brønnen i tilnærmet uendelig tid, men det vil være et mindre utslipp ved sementering av topphull samt i forbindelse med vasking av tanker og utstyr. ExpandaCem er 99,5% grønn og 0,5% gul. Den gule komponenten er nært beslektet med Plonor-r og regnes som miljømessig harmløs. Det er ingen miljøfare ved utslipp av mindre mengder sementslurry til en såpass stor resipient som det åpne hav. Halad-300L NS, Halad-350L, Halad-400L, Halad-766L NS og Halad-99LE+ benyttes alle i filtertapskontroll ved sementering. Halad-300L NS inneholder kun en liten andel gult (8,65 %), resten er ferskvann. I det gule stoffet er en liten andel et biocid, som skal forhindre vekst av mikrober. Selv om biocidet er giftig ovenfor alger og skalldyr, er biocidet biologisk nedbrytbart og vil raskt fortynnes i sjøvannet til konsentrasjoner som ikke er giftig. Resterende andel gult stoff i kjemikalet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. Det forventes imidlertid fullstendig nedbryting av stoffet. Miljøeffekten av utslipp av dette kjemikalet vil kun være en toksisk effekt i umiddelbar nærhet til utslippspunktet. Kjemikalet vil fortynnes raskt under grensen for giftighet og dermed vil ikke kjemikalet ha noen miljøeffekt utenfor umiddelbar nærhet. Halad-350L Halad-350L inneholder i stor grad det samme som halad 300L NS, men med tilsats av varierende mengder med glykol (grønt ) i tillegg til vannet. Mengdene som er planlagt sluppet ut er like store for Halad-350L som for Halad-300L NS. Miljøvurderingen for Halad-300L NS vil være gjeldene også for Halad-350L. Halad-400L NS inneholder en gul komponent (ca 20 %), resten er ferskvann og MEG. Den gule andelen av produktet er en polymer. Dette stoffet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. Det forventes imidlertid fullstendig nedbryting av stoffet etter en tid. Kjemikalet vil fortynnes raskt i vannmassene uten å forårsake målbare miljøeffekter i nærområdet. Halad-766L NS og Halad-99LE+ Halad-766L NS og Halad-99LE+ inneholder kun 0,6 % gult stoff. Kjemikalet er ikke giftig, det er biologisk nedbrytbart og det vil ikke bioakkumulere. Det forventes ingen miljøeffekter av dette kjemikalet. Musol Surfactant blir brukt i spacer eller løsemiddel og blir vanligvis ikke sluppet ut til sjø. Det forventes dermed ingen miljøeffekt av dette utslippet. Kjemikaliet er lite giftig for marine organismer, har en moderat iboende evne til bioakkumulering, men brytes biologisk lett ned og vil derfor heller ikke akkumulere i næringskjeden NF-6 tilsettes sementen for å hindre skumdannelse. 95 % av kjemikalet brytes lett ned biologisk. De resterende 5 % brytes langsommere ned, men det er forventet at kjemikalet vil brytes ned fullstendig biologisk. Ett av stoffene som inngår i kjemikalet er giftig ovenfor alger, men kjemikalet er ikke giftig for fisk eller skalldyr. Kjemikalet vil ikke bioakkumulere. Utslippet vil være fordelt på fem brønner og i løpet av boreperioden. Det forventes ingen miljøeffekt av kjemikalet i de mengder som er planlagt sluppet ut. Gradering: Internal Status: Final Side 12 av 45

13 PhenoSeal (all grades) er et cellulosebasert produkt og er i gul miljøklasse. Kjemikaliet er fullstendig vannløselig og dersom utslipp, vil produktet følge vannfasen. Kjemikaliet er ikke giftig, akkumulerer ikke og er lett biologisk nedbrytbart. SCR-100L NS Retarder inneholder en akrylbasert polymer. Polymer er kjent som lite biologisk nedbrytbar og vurderes som miljømessig rød selv om noe bionedbrytbarhet er målt, det vil si Y2. Kjemikaliet vil ikke bioakkumulerer og har heller ikke nevneverdig akutt giftighet. Sem 8 fungerer som en fettfjerner og sørger for kompatibel reologi mellom spacer og oljebasert boreslam. Kjemikalet er lett nedbrytbart og vil ikke bioakkumulere. Den gule komponenten i t (66,67 %) er svakt giftig. Stoffet løses svært lett i vann og vil dermed fortynnes raskt i kontakt med sjø. Det forventes ingen miljøeffekt av dette utslippet. Starcide er et biosid som er relativt lite giftig for høyerestående organismer, lett biologisk nedbrytbart og med lavt potensiale for bioakkumulering. Produktet er helt vannløselig og vil etter bruk følge vannfasen. Visund Sør og Visund Nord CFR-8L er et dispergeringsmiddel som brukes i sementen for å endre reologien og konsistensen til sementblandingen for å gi lavere friksjon ved pumping av sementen. CFR-8L forblir i sementen og kun vaskevann ved rengjøring av sementenhet og eventuelle utslipp av overskuddssement er forventet kilde til utslipp. Den gule komponenten (36 %) i CFR-8L brytes langsomt ned, men det forventes fullstendig biologisk nedbryting (Y1), stoffet er ikke giftig og vil ikke bioakkumulere. Utslippet vil skje fra boreriggen over boreperioden i etterkant av sementjobber. CFR-8L er løselig i vann og vil raskt fortynnes ved utslippspunktet. Det forventes ingen miljøeffekter av dette utslippet. Halad 300 NS inneholder kun en liten andel gult (8,65 %), resten er ferskvann. I det gule stoffet er en liten andel et biocid, som skal forhindre vekst av mikrober. Selv om biocidet er giftig ovenfor alger og skalldyr, er biocidet biologisk nedbrytbart og vil raskt fortynnes i sjøvannet til konsentrasjoner som ikke er giftig. Resterende andel gult stoff i kjemikalet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. Det forventes imidlertid fullstendig nedbryting av stoffet. Miljøeffekten av utslipp av dette kjemikalet vil kun være en toksisk effekt i umiddelbar nærhet til utslippspunktet, kjemikalet vil fortynnes raskt under grensen for giftighet og dermed vil ikke kjemikalet ha noen miljøeffekt utenfor umiddelbar nærhet. Halad 400L NS inneholder en gul komponent (ca 20 %), resten er ferskvann og MEG. Den gule andelen av produktet er en polymer. Dette stoffet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. Det forventes imidlertid fullstendig nedbryting av stoffet etter en tid. Kjemikalet vil fortynnes raskt i vannmassene uten å forårsake målbare miljøeffekter i nærområdet. Mulsol Solvent blir brukt i spacer eller løsemiddel og blir vanligvis ikke sluppet ut til sjø. Det forventes dermed ingen miljøeffekt av dette utslippet. Kjemikaliet er lite giftig for marine organismer, har en moderat iboende evne til bioakkumulering, men brytes biologisk lett ned og vil derfor heller ikke akkumulere i næringskjeden. Gradering: Internal Status: Final Side 13 av 45

14 NF-6 tilsettes sementen for å hindre skumdannelse. 95 % av kjemikalet brytes lett ned biologisk. De resterende 5 % brytes langsommere ned, men det er forventet at kjemikalet vil brytes ned fullstendig biologisk. Et av stoffene som inngår i kjemikalet er giftig ovenfor alger, men kjemikalet er ikke giftig for fisk eller skalldyr. Kjemikalet vil ikke bioakkumulere. Utslippet vil være fordelt på fem brønner og i løpet av boreperioden. Det forventes ingen miljøeffekt av kjemikalet i de mengder som er planlagt sluppet ut. Pheno Seal er et cellulosebasert produkt og er i gul miljøklasse. Kjemikaliet er fullstendig vannløselig og dersom utslipp, vil produktet følge vannfasen. Kjemikaliet er ikke giftig, akkumulerer ikke og er lett biologisk nedbrytbart. SRC-100L NS inneholder en akrylbasert polymer. Polymer er kjent som lite biologisk nedbrytbar og vurderes som miljømessig rød selv om noe bionedbrytbarhet er målt, det vil si Y2. Kjemikaliet vil ikke bioakkumulerer og har heller ikke nevneverdig akutt giftighet. SEM 8 fungerer som en fettfjerner og sørger for kompatibel reologi mellom spacer og oljebasert boreslam. Kjemikalet er lett nedbrytbart og vil ikke bioakkumulere. Den gule komponenten i t (66,67 %) er svakt giftig. Stoffet løses svært lett i vann og vil dermed fortynnes raskt i kontakt med sjø. Det forventes ingen miljøeffekt av dette utslippet Halad 99LE+ inneholder kun 0,6 % gult stoff. Kjemikalet er ikke giftig, det er biologisk nedbrytbart og det vil ikke bioakkumulere. Det forventes ingen miljøeffekter av dette t Borer Visund plattform Ved vannbasert boring er det planlagt bruk og utslipp av gule og grønne r. 94 % av planlagt forbruk og 96,5 % av planlagt utslipp er grønne r, mens resten er gule r. Med unntak av Performatrol er de gule ne som er planlagt for utslipp til sjø klassifisert som Y1 eller gule uten Y-klassifikasjon (ne er lett biologisk nedbrytbare, > 60 %). Disse ne regnes for å være akseptable for det marine miljø. Planlagt utslipp av gule r (Y1 og gule uten Y-klassifikasjon) inkluderer følgende produkter; Barazan L (Y1), GEM GP, NF-6, N-Flow 325 (Y1) og N-Flow 408. Performatrol er et polymerbasert som benyttes i vannbaserte borevæsker. Produktet er lite giftig for marine organismer, akkumulerer ikke og er gult Y2 som betyr begrenset biologisk nedbrytbarhet. Performatrol er fullstendig vannløselig og vil følge WBM eller vannfasen. Når produktet slippes ut, vil det løses i vannmassene. NF-6 tilsettes borevæsken for å hindre skumdannelse. 95 % av kjemikalet brytes lett ned biologisk. De resterende 5 % brytes langsommere ned, men det er forventet at kjemikalet vil brytes ned fullstendig biologisk. Et av stoffene som inngår i kjemikalet er giftig ovenfor alger, men kjemikalet er ikke giftig for fisk eller skalldyr. Kjemikalet vil ikke bioakkumulere. Utslippet vil være fordelt på fem brønner og i løpet av boreperioden. Det forventes ingen miljøeffekt av kjemikalet i de mengder som er planlagt sluppet ut. Barazan L inneholder xanthangum som er listet som Plonor. I tillegg har produktet et gult løsemiddel samt et cellulosebasert additiv som er gult, men nært beslektet med Plonor. Produktet har lav akvatisk giftighet, lavt Gradering: Internal Status: Final Side 14 av 45

15 potensiale for bioakkumulering og vil brytes ned i miljøet over tid. Løsemiddelet er Y1 og regnes som miljøakseptabelt. Kjemikaliet er vannløselig og vil følge vannfasen og spres i vannsøylen dersom det slippes ut. GEM GP er et vannløselig tensid som brukes i borevæsker. Kjemikaliet har gul miljøklasse fordi det er litt biologisk nedbrytbart, ikke akkumulerende og har liten toksisk effekt på marine organismer. Kjemikaliet er vannløselig og vil løses i de frie vannmassene og brytes ned mikrobielt dersom utslipp. N-Flow 325 er et glykolbasert og brukes i forbindelse med brønnstimulering. Etter bruk vil produktet produseres og følge vannfasen. Dersom produsertvannet slippes til sjø, vil dette produktet også slippes ut til marin resipient der det vil løses i vannmassene, splittes og brytes ned. Kjemikaliet er ikke akkumulerbart eller giftig. N-Flow 408 er et glykolbasert og brukes i forbindelse med brønnbehandling. Etter bruk vil produktet produseres og følge vannfasen. Dersom produsertvannet slippes til sjø, vil dette produktet også slippes ut til marin resipient der det vil løses i vannmassene, splittes og brytes hurtig ned. Kjemikaliet er ikke akkumulerbart eller giftig. Oljebasert borevæske Det søkes om tillatelse for forbruk av fire r i rød kategori til bruk i oljebasert mud (OBM) i boreoperasjoner på Visund plattform. To av ne er viskositetsmidler, og to av de er r som benyttes for filtertapskontroll. Av de omsøkte oljebaserte borevæskene er 34 % grønne, 64,5 % gule og 1,5 % røde. Det vil ikke være utslipp av oljebasert borevæske. Visund Nord og Visund Sør Visund Nord Performatrol er polymerbasert som benyttes i vannbaserte borevæsker. Produktet er lite giftig for marine organismer, akkumulerer ikke og er gult Y2 som betyr begrenset biologisk nedbrytbarhet. Performatrol er fullstendig vannløselig og vil følge WBM eller vannfasen. Når produktet slippes ut, vil det løses i vannmassene. Visund Sør Performatrol er polymerbasert som benyttes i vannbaserte borevæsker. Produktet er lite giftig for marine organismer, akkumulerer ikke og er gult Y2 som betyr begrenset biologisk nedbrytbarhet. Performatrol er fullstendig vannløselig og vil følge WBM eller vannfasen. Når produktet slippes ut, vil det løses i vannmassene. Med unntak av Performatrol er de gule ne som er planlagt for utslipp til sjø klassifisert som Y1 eller gule uten Y-klassifikasjon (ne er lett biologisk nedbrytbare, > 60 %). De resterende ne er PLONOR produkter, med unntak av GEM GP, Starcide, Sourscav og NF-6 som også er gule produkter. Disse ne regnes for å være akseptable for det marine miljø. Oljebasert borevæske Når det gjelder oljebasert borevæske er det ingenting som går til utslipp til sjø. Ved Visund Nord er det representert 6 grønne produkter (PLONOR) og 7 gule produkter. Ved Visund Sør er det 12 gule r, og de 14 resterende produktene er PLONOR. Gradering: Internal Status: Final Side 15 av 45

16 Brønnr Brønnr pumpes ned i brønn og vil normalt returneres sammen med brønnstrømmen når brønnen settes i produksjon igjen. De vannløselige ne vil følge vannstrømmen, og de oljeløselige ne vil følge oljestrømmen. På Visund vil vannet hovedsakelig injiseres, men ved nedetid eller redusert kapasitet på injektoren vil vannet i kortere perioder slippes til sjø. Hvis nedetid over lenger tid (> en uke), så stoppes brønner som produsere mye vann slik at utslipp minimaliseres. For å kunne gjennomføre brønnjobber også i eventuelle perioder hvor alt vann slippes til sjø, søkes det om tillatelse til å slippe alle vannløselige r til sjø. De oljeløselige ne vil aldri slippes til sjø, da disse vil følge oljestrømmen inn til land. Av forbruket utgjør plonor r 98 % av den totale mengden, resten er gule r. Av det som går til utslipp utgjør plonor r 99 %. Det er planlagt bruk av fire gule r, og av tre av disse vil det kunne bli utslipp. Det er ikke planlagt bruk av gule Y2 r. Gule brønnr HCL acid (36 %) er saltsyre brukes til å regulere ph, og vil tynnes ut med produsertvannet til å ha ingen miljøeffekt i de konsentrasjoner som er planlagt benyttet. Musol blir brukt i spacer og blir vanligvis ikke sluppet ut til sjø. Musol betyr mutual solvent, og er løselig i både olje og vann. Dersom utslipp, vil t løses i vannmassene og fordeles i vannsøylen. Det forventes ingen miljøeffekt av dette utslippet med mindre volumene er formidable i forhold til resipientens kapasitet. Kjemikaliet er lite giftig for marine organismer, har en moderat iboende evne til bioakkumulering, men brytes biologisk lett ned og vil derfor heller ikke akkumulere i næringskjeden. HAI-303 er en korrosjonshemmer for brønnkomplettering og brønnoverhaling. Kjemikaliet er vannløselig med lavt potensiale for bioakkumulering og der alle komponentene er biologisk nedbrytbare i det marine miljø. HAI -303 inneholder komponenter som er giftige for marine organismer slik at utslipp av konsentrert produkt vil ha effekter i nærområdet. Dersom volumet er begrensa og fortynningen i hele væskevolumet er betydelig, vil det eventuelle utslippsvolumet ha liten lokal effekt. HAI-303 er miljømessig akseptabelt, gul kategori. V500 Wireline fluid er et smøremiddel for wire og benyttes i brønner. Produktet er miljømessig gult og vil i liten grad slippes til sjø. Kjemikaliet er uløselig i vann og vil følge oljefasen Produksjonsr Gule produksjonsr SI-4471 er en polymerbasert avleiringshemmer. Kjemikaliet er ikke giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende, men har begrenset biologisk nedbrytbarhet (Y2). Kjemikaliet følges opp med hensyn til substitusjon av leverandør og et gult Y1 produkt vil bli presentert for Statoil i løpet av 2. kvartal Produktet vil følge vannfasen fullstendig. På vil den injiseres eller bli sluppet til sjø dersom injeksjon ikke er tilgjengelig. Polymeren er målt til nedbrytbar i ferskvannstester slik at restmengder som rutes til land og følger vann gjennom biologiske renseanlegg mest sannsynlig vil bli brutt ned. Nedbrytning i de frie vannmassene vil ta lengre Gradering: Internal Status: Final Side 16 av 45

17 tid. Grunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslippet ikke medføre hverken kort- eller langtidseffekter i resipienten. WT-1101 er et flokkuleringsmiddel som benyttes for å rense produsertvann for dispergert olje. Flokkulanten vil binde seg til små oljedråper og danne flokkulant-oljedråpe-komplekser som flyter i vannet. Disse kan skimmes av og sendes til oljefasen. Kjemikaliet er ikke giftig for marine organismer og ikke bioakkumulerende, men er begrenset biologisk nedbrytbart (Y2). Kjemikaliet følges opp med hensyn til substitusjon, men det finnes per i dag ingen effektive bionedbrytbare flokkuleringsr. De er alle polymerbaserte og ikke lett bionedbrytbare. Under og etter bruk vil polymeren hovedsakelig være bundet til oljedråper som går i oljefasen. Gunnet lav giftighet, høy vannløselighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslipp (dersom injeksjon ikke er tilgjengelig) ikke medføre hverken kort- eller langtidseffekter i resipienten. KI-350 er en korrosjonshemmer med akseptable miljøegenskaper. Produktet er som andre korrosjonshemmere forholdsvis giftig for marine organismer, men brytes godt ned og bioakkumulerer ikke. Kjemikaliet tilsettes eksportstrømmen og vil ikke gå til utslipp på. Deler av korrosjonshemmeren vil løses i oljen eller interfasen, mens resten vil følge vannfraksjonen som kan gå til sjø nedstrøms Visund. Selv om utslippskonsentrasjonen er lav, kan effekter i nærområdet skje. KI-350 er ikke kandidat for substitusjon, men er likevel svært giftig noe som ofte er tilfellet for gode korrosjonshemmere. PI-7258 er en voksinhibitor bestående av tensid, løsemiddel og vann. Den har til oppgave å hindre utfelling av voks ved å holde vokskimene dispergert i væskefasen. Produktet er både vann- og oljeløselig, men vil hovedsakelig følge oljefasen. Løsemiddelet vil inngå i raffineringsprosesser og tensidet vil sammen med eventuell voks ende opp i andre oljeprodukter. Produktets komponenter er lite giftige, har lavt potensiale for bioakkumulering og har tilfredsstillende bionedbrytbarhetsegenskaper. Tensidet er Y1, det vil si at det brytes sakte ned, men antas å mineraliseres over tid dersom det slippes til sjø. Det er normalt sett ikke voksproblemer på Visund, men produktet kan bli tilsatt for å avhjelpe Gullfaks. Trietylenglykol (TEG) benyttes som tetningsvæske på vanninjeksjonspumpene. En liten andel av produktet vil kunne følge vannstrømmen til injeksjon. Resten vil bli injisert i slopinjektor eller sendt til land som avfall sammen med slop. Produktet vil ikke gå til sjø. TEG er ikke giftig, er ikke bioakkumulerbart og brytes ned bakterielt i sjøvann. CC-3700 er et vannbasert vaskemiddel bestående av et tensid og uorganiske additiver løst i vann. Produktet benyttes i vaskemaskin mekanisk. Vannet fra maskinen blir injisert i slopinjektor eller sendt til land sammen med slopvann. Komponentene i produktet er uorganiske eller lett biologisk nedbrytbare. Utslipp av selve konsentratet skal ikke skje, da det vil være en miljøbelastning i en begrenset resipient. Fortynnet vil produktet blandes i vannmassene og brytes ned. CC-5105 er et vannbasert vaskemiddel som brukes til dekkvask. En andel av produktet vil gå til sjø ved at det blir spylt over bord under vask. Resten vil gå i dren der innholdet injiseres i slopinjektor eller sendes til land som avfall. Produktet består av flere tensider løst i vann. Alle komponenter er lett biologisk nedbrytbare. Utslipp av selve konsentratet skal ikke skje, da det vil være en miljøbelastning i en begrenset resipient. Fortynnet vil det blandes i vannmassene og brytes ned. Gradering: Internal Status: Final Side 17 av 45

18 MB-5123 er vannløsning av natriumhypokloritt som tilsettes bunkret vann som biocid. Produktet er velkjent som bakteriebekjempelse og blir under bruk eller etter utslipp redusert til klorid. Det vil vanligvis ikke vær miljøeffekter under vanlig bruk, men konsentrerte uhellsutslipp vil kunne gi lokale effekter. MB-5111 er et biosid som har til hensikt å holde vannførende systemer fri for bakterier. På Visund tilsettes det åpnet dren ved behov etter måling av H 2 S. Kjemikaliet er giftig først og fremst for encellede organismer. MB-5111 er middels giftig for planktoniske organismer, fullstendig vannløselig, ikke akkumulerende og lett biologisk nedbrytbart. Produktet vil bli injisert i slopinjektor eller sendt til land som avfall. R-MC G-21 er et vannbasert avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes til turbinvask. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Produktet vil bli injisert i slopinjektor eller sendt til land som avfall. Spylervæske ferdigblandet offshore benyttes til vindusvask i kraner. Produktet består av vann, såpe og isopropanol. Under bruk vil spylervæske fordampe, bli blåst på sjø eller bli blåst ned på dekk og gå i dren og videre til injeksjon eller ilandsending som avfall. Volumene er små og ingrediensene er lett nedbrytbare og miljøvennlige. Av miljøhensyn er det blå pigmentet fjernet fra produktet. Oceanic HW 443 ND benyttes som subsea hydraulikkvæske på. For Visund Sør tilsettes produktet på Gullfaks C, men slippes ut på Visund Sør. Produktet består hovedsakelig av vann og glykol, men er tilsatt additiver som er sakte nedbrytbare. Alle komponentene er vannløselige (fortynnes raskt i sjøvann), lite giftige og ikke bioakkumulerbare. Produktet vil bli sluppet til sjø ved operering av ventiler Rørledningsr Svarte rørledningsr Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri (diesel) benyttes i forbindelse med oppstart og nedstengning av brønner samt ventilvask i brønn. Produktet inneholder et lovpålagt fargepigment i svart miljøkategori som har til hensikt å skille produktet fra vanlig avgiftspliktig diesel. Etter oppstart av produksjon fra Visund Nord vil diesel også bli benyttet til å fortrenge brønnstrøm i rørledning fra Visund Nord til Visund A ved driftsstans. Dette gjøres for å hindre hydratdannelse i rørledningen. Rørledningens volum er 500 m 3 og det tas utgangspunkt i en stans per måned med behov for inhibering. Etter oppstart av Visund Nord vil man over tid få erfaring med driftsbetingelsene, og omsøkt mengde svart stoff kan revurderes. Produktet vil tilbakeproduseres til plattformen og følge eksportstrømmen til land da det er 100 % oljeløselig. Gradering: Internal Status: Final Side 18 av 45

19 3.6 Oljeholdig vann Produsert vann Produsert vann fra 2. og 3. trinn separator og testseparator renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. I tillegg blir vann produsert fra Hordalandformasjonen gjennom brønn 34/8-A-14 H injisert som trykkstøtte. Vann fra Hordalandformasjonen kommer inn på avgassingstank der det blandes med produsert vann. Under normale forhold vil vannet bli injisert gjennom brønn 34/8-A-10 H. Produsert vann fra Visund Nord vil bli injisert sammen med produsert vann fra resten av. I situasjoner der vanninjeksjonssystemet ikke er tilgjengelig vil renset produsert vann bli sluppet til sjø. Drenasjevann Drenasjevann (slop) injiseres til Oligocene gjennom egen injektor (34/8-A-33 H). I situasjoner der slop ikke kan injiseres, vil dette normalt bli sendt i land som avfall. Program for måling og beregning av utslipp til sjø av oljeholdigvann og komponenter i oljeholdig vann Målinger og beregninger av utslipp til sjø av oljeholdig vann og komponenter i oljeholdig vann gjennomføres etter et program som inngår i Statoils styringssystem. Måle- og beregningsprogrammet beskriver måle- og prøvetakingsmetode, utvelgelse av måleperioder, samt beregningsmodeller og utslippsfaktorer som benyttes for å beregne utslipp til sjø. Programmet inneholder i tillegg en vurdering av usikkerheten i målingene. 3.7 Olje på sand Det produseres svært lite sand fra reservoarene på Visund, noe som gjør at jetteoperasjoner utføres sjeldent (kun etter opprenskning/oppstart av ny brønn). Jettevannet slippes til sjø da sand i vanninjeksjonspumpe kan medføre havari av denne. Erfaring fra utførte jetteoperasjoner på feltet har vist at utslipp til sjø i forbindelse med jetting har overskredet krav gitt i aktivitetsforskriften 60 og 68 om maksimalt oljeinnhold. Miljørisikoen for jetteoperasjoner er vurdert til å være lav og installasjon av sandrensepakke anses ikke som et hensiktsmessig tiltak basert på miljørisiko og kostnader. Visund leverte søknad til Klif om permanent unntak fra aktivitetsforskriften i forbindelse med jetting 14. mars Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner Ved operering av kanaler og pumper for rigg intern transport av tørrbulk, samt lasting og lossing av tørrbulk, vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom avluftingskanaler. Kanalene må til tider også blåses rene når de samme kanalene skal brukes til ulikt tørrstoff. Under overføring og lasting av bulk på Visund vil transportluften renses ved hjelp av sykloner før den frigjøres til atmosfæren. Støvet som felles ut i syklonene blåses tilbake til sine respektive lagringstanker. Kun meget små mengder Barite, Bentonite og Cement vil frigjøres til ytre miljø. Gradering: Internal Status: Final Side 19 av 45

20 4 Injeksjon Dagens tillatelse omfatter injeksjon av: - Oljeholdig vann - Kjemikalieholdig vann - Borekaks, boreslam, separatoravfall, boreslop og jettesand Det søkes om tillatelse til injeksjon av: - Oljeholdig vann (som også inneholder andre naturlig forekommende stoffer) - Kjemikalieholdig vann - Borekaks og andre faste partikler, boreslam og boreslop Kaks fra boreoperasjoner vil normalt sett ikke injiseres, men det er ønskelig å ha det som en opsjon. Det injiseres per i dag til Brent gjennom brønn 34/8-A-10 H (produsert vann og Hordalandvann) og Oligocene gjennom brønn 34/8-A-33 H (slop). Det er derimot plan om å injisere produsert vann og Hordalandvann til Statfjord/Amundsen gjennom brønn 34/8 A-30 H, til Brent gjennom brønn 34/8-A-24 H og til Statfjord/Amundsen gjennom brønn 34/8-A- 23 H. For større fleksibilitet er det ønskelig at tillatelse til injeksjon ikke begrenses til spesielle brønner eller formasjoner, hvis mulig. Design og utførelse av injeksjon i Statoilopererte brønner er beskrevet i TR3523 Injedtion & Fracturing. Dersom anlegget for injeksjon av produsert vann er ute av drift vil brønner med mye vann bli stengt og produsert vann slippes til sjø. Dersom anlegget for injeksjon av drenasjevann/slop er ute av drift vil drenasjevann/slop normalt bli sendt til land. Gradering: Internal Status: Final Side 20 av 45

21 5 Utslipp til luft 5.1 Utslippskilder Tabell 5.1 viser kilder til utslipp til luft på Visund A. I tillegg vil det forekomme utslipp til luft fra motorer og kjeler på flyttbare innretninger. Diffuse utslipp vil også forekomme. Tabell 5.1 Kilder til utslipp til luft på Visund A Utslippskilde Kompressorturbin GE LM2500 Kraftgeneratorturbin GE LM2500 Kraftgeneratorturbin GE LM2500 Kompressorturbin GE LM2500DLE Høytrykksfakkel Lavtrykksfakkel Pilotfakkel Nødgenerator Brannvannspumper (3 stk.) Sementpumper (2 stk.) Kran Brensel Brenngass/Diesel Brenngass/Diesel Brenngass/Diesel Brenngass Fakkelgass Fakkelgass Fakkelgass Diesel Diesel Diesel Diesel Turbiner Det er to kraftgeneratorturbiner på Visund A, men normalt vil kun en av maskinene være i drift om gangen (2 x 100 % kapasitet). Situasjoner der begge tas i bruk kan for eksempel være under kritiske boreoperasjoner der man har behov for sikker krafttilførsel. Generatorturbinene er av typen dual-fuel, som kan bruke diesel som brensel når gass ikke er tilgjengelig. Det er to kompressorturbiner på Visund A, hvorav en er lav-nox. Lav-NOx turbinen ble installert i 2005 i forbindelse med Visund gasseksport. Denne kan kun drives av gass, mens den konvensjonelle kompressorturbinen er dual-fuel. Fakler Fakkelsystemet består av en høytrykksfakkel og en lavtrykksfakkel. Fakkelbrenneren er i drift kontinuerlig og består av tre pilotbrennere. Motorer og kjeler Motorer og eventuelle kjeler på vil være dieselfyrte. Det er ikke installert kjel på Visund A, men flyttbare innretninger kan ha installert dette. Gradering: Internal Status: Final Side 21 av 45

22 Diffuse utslipp Diffuse utslipp beregnes basert på Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer og prosessert gassmengde. Aktuelle kilder for diffuse utslipp på Visund er per i dag kompressorer med tetninger som kan være tørre, lavtrykksgass til utslipp ved trykkavlastning av utstyr, sluknet fakkel og utslipp fra boreoperasjoner. Det forekommer ikke lagring og lasting av råolje på feltet, og brennerbom benyttes ikke. 5.2 Utslippsmengder Prognosert forbruk av gass og diesel til forbrenning er vist i tabell 5.2. Brenselmengder er hentet fra RNB2013 og omfatter hele, inkludert borerigger på Visund Sør og Visund Nord. Tabell 5.2 prognosert forbruk av gass og diesel brukt til forbrenning År Forbruk gass til turbin [Sm3] Forbruk gass til fakkel [Sm3] Forbruk diesel [m3] En oversikt over hvilke utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft for hele, inkludert borerigger på Visund Sør og Visund Nord er vist i tabell 5.3. Faktorene vil kunne endres. Gradering: Internal Status: Final Side 22 av 45

23 Tabell 5.3 oversikt over utslippsfaktorer som per i dag benyttes for å bestemme utslipp til luft Utslippskomponent Utslippskilde Brensel Utslippsfaktor CO 2 Motor Diesel 3,17 tonn/tonn Turbin Gass Varierer gjennom året. Beregnes ut i fra sammensetningsanalyse brenngass. Turbin Diesel 3,17 tonn/tonn Fakkel Gass Varierer gjennom året. Basert på simulering av gassammensetning. Kjel Diesel 3,17 tonn/tonn NO x Motor Diesel 0,055 tonn/tonn Turbin Gass 0, tonn/sm 3 Turbin Diesel 0,016 tonn/tonn Fakkel Gass 0, tonn/sm 3 Kjel Diesel 0,0036 tonn/tonn nmvoc Motor Diesel 0,005 tonn/tonn Turbin Gass 0, tonn/sm 3 Turbin Diesel 0,00003 tonn/tonn Fakkel Gass 0, tonn/sm 3 Diffuse utslipp - Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer CH 4 Turbin Gass 0, tonn/sm 3 Fakkel Gass 0, tonn/sm 3 Diffuse utslipp - Norsk olje og gass gjennomsnittsfaktorer SO x Motor Diesel 0, tonn/tonn Turbin Gass 0, tonn/sm 3 (1,5 ppm. H 2S) Turbin Diesel 0, tonn/tonn Fakkel Gass 0, tonn/sm 3 (1,5 ppm. H 2S) Kjel Diesel 0, tonn/tonn En oversikt over prognosert årlig utslipp av komponentene CO 2, NO x, nmvoc, metan og SO x fra forbrenning er vist i tabell 5.4. Utslippsmengder for CO 2 og NO x er hentet fra RNB2013, mens nmvoc, metan og SO x er beregnet basert på brenselmengder fra RNB2013 og utslippsfaktorer i tabell 5.3. For diesel er det benyttet en tetthet på 860 kg/m 3. Tabellen omfatter hele, inkludert borerigger på Visund Sør og Visund Nord. Gradering: Internal Status: Final Side 23 av 45

24 Tabell 5.4 prognosert årlige utslipp til luft fra forbrenning av gass og diesel År Utslippskilde CO 2 NO x nmvoc Metan SO x 2013 Turbin gass ,6 82,1 0,37 Fakkel gass ,5 2,2 0,04 Diesel* ,8-6,79 Totalt ,0 84,3 7, Turbin gass ,3 88,2 0,39 Fakkel gass ,5 2,2 0,04 Diesel* ,8-6,79 Totalt ,6 90,4 7, Turbin gass ,8 82,7 0,37 Fakkel gass ,5 2,2 0,04 Diesel* ,5-5,93 Totalt ,8 84,9 6, Turbin gass ,8 93,9 0,42 Fakkel gass ,5 2,2 0,04 Diesel* ,5-5,55 Totalt ,8 96,0 6, Turbin gass ,5 85,1 0,38 Fakkel gass ,5 2,2 0,04 Diesel* ,5-5,55 Totalt ,6 87,3 5,96 * Utslipp er beregnet basert på antagelse om at all forbrenning av diesel på mobile rigger foregår i motor. For Visund A er diesel fordelt 95 % på turbin og 5 % på motor. En oversikt over prognosert årlige diffuse utslipp fra Visund A er vist i tabell 5.5. Utslippsmengder er hentet fra RNB2013. Tabell 5.5 prognose for årlige diffuse utslipp År nmvoc Metan Utslipp til luft knyttet til Visund Sør produksjonsfase vil skje på Gullfaks C plattformen og er ikke inkludert i denne søknaden. Utslipp til luft knyttet til Visund Nord produksjonsfase vil skje på Visund A plattformen og er inkludert i estimater for Visund A gitt i denne søknaden. Produksjon fra Visund Nord vil ikke introdusere nye utslippskilder til luft eller føre til modifikasjoner på eksisterende utslippskilder på Visund A. Gradering: Internal Status: Final Side 24 av 45

SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET

SØKNAD OM OPPDATERING AV TILLATELSE ETTER FORURENSNINGSLOVEN FOR PRODUKSJON PÅ JOTUNFELTET ESSO NORGE AS Grenseveien 6, 4313 Sandnes Postboks 60, 4064 Stavanger 51 60 60 60 Telefon 51 60 66 60 Fax S-38114 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn: Solveig Aga Solberg Forus,

Detaljer

Søknad om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven for Troll Vest

Søknad om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven for Troll Vest Søknad om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven for Troll Vest Side 1 av 7 Gradering: Internal Status: Final www.equinor.com Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Utslipp til sjø - endring i forbruk

Detaljer

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra brønn 34/7-A-10 H på Snorre UPA

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra brønn 34/7-A-10 H på Snorre UPA 1 av 5 Miljødirektoratet v/ Solveig Aga Solberg Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Søknad om utslipp av gammel borevæske fra brønn 34/7-A-10 H på Snorre UPA Statoil Snorre søker med dette om tillatelse

Detaljer

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Huldra og Veslefrikk AU-DPN OW MF-00445

Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Huldra og Veslefrikk AU-DPN OW MF-00445 Huldra og Veslefrikk Tittel: Søknad om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring og produksjon på Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Gradering: Åpen Utløpsdato: Distribusjon:

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF

Årsrapport til Statens Forurensningstilsyn 2005 Statfjord Nord M-TO SF Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Forurensningstilsyn 25 M-TO SF 6 16 Innhold 1 Feltets status... 4 2 Utslipp fra boring... 5 3 Utslipp av olje...

Detaljer

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL

Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon

Detaljer

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet

Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell. Årsrapport til Miljødirektoratet Ormen Lange 2016 A/S Norske Shell Årsrapport til Miljødirektoratet A/S Norske Shell 02.03.2017 Side 2 av 20 Rolle Ansvarlig Godkjent av Rapport utarbeidet av Navn og stilling Tor Bjerkestrand, Operations

Detaljer

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?

Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for permanent plugging av brønnene A1-A12 på Heimdal (PL 036) Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Utslippsrapport for HOD feltet

Utslippsrapport for HOD feltet Utslippsrapport for HOD feltet 2003 Forus 1. Mars 2004 Utarbeidet av: Godkjent av: Ingvild Anfinsen Miljørådgiver BP Norge AS Eivind Hansen Valhall Performance Unit Leader BP Norge AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Årsrapport for utslipp 2014 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet.

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Installasjon, oppkobling og klargjøring av brønnen G5 på Draugenfeltet. Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Ann Mari Vik Green A/S Norske Shell P.O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321139 E-post janmartin.haug@shell.com

Detaljer

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006

Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Utslippsrapport for Tambarfeltet 2006 Forus, 28. februar 2007 Utslippsrapport 2006 Side 1 av 14 Generell informasjon Denne rapporten omfatter utslipp fra Tambarfeltet i 2006. Tambar er en ubemannet brønnhodeplattform

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av inntil 9 pilothull i forbindelse med Snorre Expansion Project Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS

til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS 01.06 Tillatelse etter forurensningsloven til boring av pilothull 6507/7-U-10, Dvalin DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6304/3-1, Coeus A/S Norske Shell Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe

Årsrapport til Miljødirektoratet. for Gaupe Årsrapport til Miljødirektoratet for Gaupe 2015 Side 2 Innhold INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 7 1.4 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 30/8-5, Tune Statfjord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Utslipp av brønnvæsker fra brønn A-6 på Heidrun i forbindelse med pluggeoperasjon

Utslipp av brønnvæsker fra brønn A-6 på Heidrun i forbindelse med pluggeoperasjon Equinor ASA 4035 STAVANGER Trondheim, 19.09.2018 Deres ref.: AU-TPD DW FX-00376 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/502 Saksbehandler: Hege Gaustad Utslipp av brønnvæsker fra brønn A-6 på Heidrun i forbindelse

Detaljer

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN

ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN ExxonMobil ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2013 SIGYN SLEIPNER SLEIPNER- - SIGYN SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 25 Mars 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til ferdigstilling og utprøving på Edvard Grieg-installasjonen Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN

Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN Esso Norge AS ÅRSRAPPORT FOR UTSLIPP 2003 SIGYN SLEIPNER - SIGYN LAYOUT Sleipner East Loke 9" 9" SLB SLT 20" SLR 30" 16/11 S SLA 40" Zeebrugge 10" 8" Sigyn 1 mars, 2004 Signaturer Dokument: Utslipp fra

Detaljer

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV

Lundin Norway AS AK GOF BL. Draft - Issued for Draft ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV GODKJENT VERIFISERT AV ÅRSAK TIL UTGIVELSE REVISJON REV. DATO UTARBEIDET AV VERIFISERT AV GODKJENT Draft - Issued for Draft 01 01.02.20 17 AK GOF BL Anlegg: BRY Dokument nummer: 002701 Prosjekt: Lisens: PL148 Dokument type:

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar

Årsrapport til Miljødirektoratet PL- 274 Oselvar Årsrapport til Miljødirektoratet 2013 PL- 274 Oselvar Innhold 1 STATUS FOR FELTET... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 BRØNNSTATUS... 6 1.5 STATUS FOR

Detaljer

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012

Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 Utslippsrapport for Viljefeltet 2012 1. mars 2013 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FELTETS STATUS... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 PRODUKSJON OG FORBRUK... 4 1.3 STATUS PÅ NULLUTSLIPPSARBEIDET... 4 2 UTSLIPP FRA BORING...

Detaljer

Statoil Petroleum AS*

Statoil Petroleum AS* Tillatelse etter forurensningsloven for Heimdalfeltet inkludert Vale og Skirne/Byggve/Atla, Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11

UTSLIPPSRAPPORT for Norpipe Gassrørledning, B-11 UTSLIPPSRAPPORT 2013 for Norpipe Gassrørledning, B-11 Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og til luft, samt håndtering av avfall fra Norpipe Gassrørledning i år 2013. Kontaktperson hos GASSCO AS

Detaljer

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018

UTSLIPPSRAPPORT P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 UTSLIPPSRAPPORT 2015 P&A på Leteboringsbrønn 2/4-17 Tjalve PL 018 1 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve 2 ConocoPhillips Utslippsrapport for 2015, Tjalve Innledning Rapporten dekker utslipp

Detaljer

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338

Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg, PL 338 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 Lysaker Oslo,20.12.2016 Deres ref.: 002228 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Boring av produksjonsbrønner på Edvard Grieg,

Detaljer

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer:

Tillatelse. til boring av Hornet Main 15/6-16. Aker BP ASA. Anleggsnummer: Tillatelse til boring av Hornet Main 15/6-16 Aker BP ASA Tillatelsen gjelder fra 30. april 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16 Krav til beredskap er gitt

Detaljer

Årsrapport ytre miljø 2006

Årsrapport ytre miljø 2006 Årsrapport ytre miljø 26 Innledning Petoro forvalter statens eierinteresser gjennom SDØE på de fleste felt på norsk sokkel. SDØE sin eierandel i felt på norsk sokkel er blitt noe redusert gjennom nedsalg

Detaljer

Side 1 / 7

Side 1 / 7 Utslipp til sjø fra olje og gass Innholdsfortegnelse 1) Forbruk av borevæsker 2) Oljeutslipp fra olje og gass 3) Utslipp av produsert vann 4) Utslipp av kjemikalier fra olje og gass 5) Utilsiktede utslipp

Detaljer

Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for Gullfaksfeltet datert 26.11.2012 (deres referanse 2011/689 448.1).

Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven for Gullfaksfeltet datert 26.11.2012 (deres referanse 2011/689 448.1). 1 av 14 Miljødirektoratet v/ Sissel Wiken Sandgrind Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Gullfaks Søknad om oppdatering av utslippstillatelse Det vises til gjeldende Tillatelse til virksomhet etter Forurensingsloven

Detaljer

Boring og produksjon på Osebergfeltet

Boring og produksjon på Osebergfeltet Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 23.09.2015 Deres ref.: AU-OSE 00040 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon på Osebergfeltet Vedtak om endring

Detaljer

VEDLEGG A - Miljøvurderinger av kjemikalier

VEDLEGG A - Miljøvurderinger av kjemikalier VEDLEGG A - Miljøvurderinger av kjemikalier I det følgende gis det miljøvurderinger av gule og røde kjemikalier. Vurderingene er systematisert etter kategoriene bore- /brønnkjemikalier og produksjonskjemikalier.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av avgrensningsbrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Årsrapport 2011 Gungne

Årsrapport 2011 Gungne Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønner Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981

Detaljer

Årsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603

Årsrapport 2009 Vilje AU-EPN ONS MAS-00603 Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2011-03-01 Side 1 av 8 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 8 1.4 Overskridelser

Detaljer

Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet

Endring av tillatelse til boring og produksjon- Osebergfeltet Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 19.02.2015 Deres ref.: AU-DPN OE OSE-00067 AU-OSE-00002 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Endring av tillatelse til

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4

Årsrapport til Miljødirektoratet 2015 Letefelter 1.0 FELTETS STATUS... 4 Innhold 1.0 FELTETS STATUS... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse... 4 1.4 Etterlevelse av utslippstillatelse... 4 1.5 Status for nullutslippsarbeidet...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6705/7-1 Stordal Repsol Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme

Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid og testing av brønnhodemodul på Yme Repsol Norway AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Oslo, 06.08.2018 Deres ref.: REN-MDIR-2018-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Hilde Knapstad Vedtak om tillatelse til modifikasjonsarbeid

Detaljer

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 30.01.2015 Deres ref.: Mdir1422 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181-100 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Brønnintervensjon på brønn E1 på Draugen

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon og drift på Edvard Grieg

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon og drift på Edvard Grieg Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER Oslo, 14.09.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1593 Saksbehandler: Angelika Baumbusch Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn

Vedtak om tillatelse til boring av letebrønn 9/2-12 Kathryn Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 Stavanger Trondheim, 09. juli 2019 Deres ref.: REN-MDIR-2019-0003 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/6487 Saksbehandler: Kristin Færø Bakken Vedtak om tillatelse

Detaljer

Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221

Årsrapport 2010 Gungne AU-EPN ONS SLP-00221 Årsrapport 2010 Gungne Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 2 fra boring... 6 3 av olje... 6 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 6 5 Evaluering av kjemikalier... 6 6

Detaljer

Årsrapport til Klif 2012 Melkøya landanlegg

Årsrapport til Klif 2012 Melkøya landanlegg Gradering: Internal Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 1 av 7 Status: Final Utløpsdato: 2013-02-14 Side 2 av 7 I henhold til OLF dokument Veiledning til vedlegg til opplysningspliktforskriften inneholder

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 30.08.2017 Deres ref.: REN-MDIR-2017-0009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/841 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992

UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 UTSLIPP AV OLJE OG KJEMIKALIER FRA PLATTFORMENE PÅ NORSK KONTINENTALSOKKEL I 1992 0 INNLEDNING Denne rapporten gir en oversikt over utslippet til sjø av olje og kjemikalier fra offshore installasjoner

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 16/4-11 Lundin Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6,

Detaljer

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved permanent plugging av letebrønn 25/11-16 på Svalin-feltet AU-EPN D&W EXNC-00670 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2015-04-23 Side

Detaljer

Årsrapport for utslipp 2015 Sigyn

Årsrapport for utslipp 2015 Sigyn Årsrapport for utslipp 2015 Sigyn Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 4 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 BELIGGENHET OG RETTIGHETSHAVERE... 5 1.2 ORGANISATORISKE FORHOLD... 5 1.3 UTBYGNINGSKONSEPT... 5 1.4 FELTETS

Detaljer

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B)

Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) I henhold til adresseliste Deres ref Vår ref 200504042 Dato Avgjørelse i klagesak utslipp ved Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL110B) Miljøverndepartementet har foretatt en samlet vurdering

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon Jotun

Vedtak om endring av tillatelse til produksjon Jotun Esso Norge AS Postboks 60 4064 STAVANGER Oslo, 22.03.2016 Deres ref.: S-38114 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/61 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til produksjon

Detaljer

Tillatelse. til boring, produksjon og drift på Brage Wintershall Norge AS

Tillatelse. til boring, produksjon og drift på Brage Wintershall Norge AS Tillatelse til boring, produksjon og drift på Brage Wintershall Norge AS Tillatelsen gjelder fra 28. juni 2019 og erstatter tillatelsen av 27. april 2018. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel

Detaljer

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301

Permanent plugging av brønn 7/8-5S Krabbe i PL 301 Lundin Norway AS Postboks 247 1326 LYSAKER v/axel Kelley Oslo, 08.06.2015 Deres ref.: P301-LUN-S-RA-3001 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/82 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Permanent plugging av

Detaljer

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 -

Vedtak om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner for letebrønn 25/4-5 Byggve i PL102 og avgrensningsbrønn 25/2-13 Rind i PL026 - Total E&P Norge AS Postboks 168 Sentrum 4001 STAVANGER Oslo, 14.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/10435 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Vedtak om tillatelse til permanente

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Oseberg

Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon på Oseberg Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 29.11.2016 Deres ref.: AU-TPD-DW-ENV-00009 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om endring av tillatelse til boring og produksjon

Detaljer

Tillatelse. til boring, produksjon og drift på Valhall Aker BP

Tillatelse. til boring, produksjon og drift på Valhall Aker BP Tillatelse til boring, produksjon og drift på Valhall Aker BP Tillatelsen gjelder fra 5. juli og erstatter tillatelse av 14. juni 2019. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven

Detaljer

Tillatelse til økt forbruk og utslipp av kjemikalier på Gullfaks C (Tordisfeltet og havbunnskompressorstasjonen på Gullfaks Sør)

Tillatelse til økt forbruk og utslipp av kjemikalier på Gullfaks C (Tordisfeltet og havbunnskompressorstasjonen på Gullfaks Sør) Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 10.09.2015 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00291 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til økt forbruk og utslipp

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6608/10-18 Cape Vulture Appraisal, PL 128 D Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse. til boring, drift og produksjon på Kristin og Tyrihans. Equinor Energy AS

Tillatelse. til boring, drift og produksjon på Kristin og Tyrihans. Equinor Energy AS Tillatelse til boring, drift og produksjon på Kristin og Tyrihans Equinor Energy AS Kristin Tillatelsen gjelder fra 25. mars 2019 og erstatter tillatelsen av 22. november 2018. Hjemmelsgrunnlag Tillatelsen

Detaljer

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014

Årsrapport til Miljødirektoratet - Fram 2014 Gradering: Open Status: Final Side 1 av 9 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Produksjon av olje/gass... 5 1.2 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.3 Overskridelser av utslippstillatelser... 7 1.4 Status for

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften).

Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Forskrift om endring i forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (opplysningspliktforskriften). Fastsatt av Petroleumstilsynet.. i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven for Draupner S/E Gassco AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981 nr. 6, 11 jf. 16, jf. HMS-forskriftene

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 30.11.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen

Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig forbruk og utslipp av rødt stoff på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 29.09.2017 Deres ref.: 1712_1 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1281-74 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Vedtak om tillatelse til utvidet midlertidig

Detaljer

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9

Alve årsrapport 2015 AU-ALVE Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 1 av 9 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-01-03 Side 2 av 9 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til installasjonsfasen for Johan Sverdrup fase I Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 34/2-5 S, Raudåasen Aker BP ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse til utslipp av brønnvæsker fra brønn A-48 som skal plugges på Heidrun

Tillatelse til utslipp av brønnvæsker fra brønn A-48 som skal plugges på Heidrun Statoil Petroleum AS Postboks 8500 Forus 4035 STAVANGER Trondheim, 26.01.2018 Deres ref.: AU-TPD DW FX-00321 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/502 Saksbehandler: Cecilie Østby Tillatelse til utslipp

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7132/2-1 Gjøkåsen Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6604/5 Balderbrå Wintershall Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Gisle Vassenden Oslo, 13.08.2013 Deres ref.: AU-DPN OW MF-00333 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1216 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Tillatelse til bruk av

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 18.08.2016 Deres ref.: REN-MDIR-2016-0012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 36/1-3 Presto Equinor Energy AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6406/6-5 Jasper Total E&P Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn NO 16/1-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.

Detaljer

Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 24.01.2016 Deres ref.: AU-DPN OW GF-00291 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/236 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Vedtak om midlertidig tillatelse til forbruk og utslipp av tetningsolje på Knarr

Vedtak om midlertidig tillatelse til forbruk og utslipp av tetningsolje på Knarr A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 2.12.2016 Deres ref.: Mdir1619 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om midlertidig tillatelse til forbruk

Detaljer

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7

Årsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser

Detaljer

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268

Årsrapportering til Miljødirektoratet 2013 Melkøya landanlegg Hammerfest LNG AU-DPN ON SNO-00268 Classification: Internal Status: Final Expiry date: 2015-01-10 Page 1 of 6 I henhold til Norsk olje og gass «Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering», rev. dato 9.1.2014 inneholder årsrapport

Detaljer

Årsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463

Årsrapport 2008 Vilje AU-EPN ONS MAS-00463 Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Årsrapport 28 AU-EPN ONS MAS-463 Innhold 1 Feltets status...4 1.1 Generelt...4 1.2 Produksjon av olje/gass...4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)...6 1.4 Overskridelser

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7325/4-1 Gemini Nord Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 6507/3-12 Mim North & South Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av brønn 31/7-2 Brasse i PL740 Faroe Petroleum Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for avvikling og oppkobling av nytt stigerør og bytte av undervannspumpe på Draugen

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven for avvikling og oppkobling av nytt stigerør og bytte av undervannspumpe på Draugen Norske Shell AS Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 09.08.2018 Deres ref.: Mdir1807 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1281-99 Saksbehandler: Ann Mari Vik Green Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191

Årsrapport Tune 2012 AU-DPN OE OSE-00191 Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 7 1.5 Kjemikalier prioritert

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7435/12-1 Korpfjell Statoil ASA Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til boring av letebrønn 7321/4-1, Gråspett DEA Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars

Detaljer

Årsrapport 2010 Vilje AU-EPN ONS MAS-00675

Årsrapport 2010 Vilje AU-EPN ONS MAS-00675 Årsrapport 2010 Vilje Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelse(r)... 7 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 7 1.5

Detaljer

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet

Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad. Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet 1 av 6 Miljødirektoratet v/ Anne-Grete Kolstad Søknad om tillatelse til permanente pluggeoperasjoner på Volvefeltet Volvefeltet stenges ned i henhold til godkjent avslutningsplan innen 2018. I den forbindelse

Detaljer

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra 3 (tre) brønner på Tordisfeltet

Søknad om utslipp av gammel borevæske fra 3 (tre) brønner på Tordisfeltet Miljødirektoratet v/ Bjørn A. Christensen Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Side 1 av 6 Søknad om utslipp av gammel borevæske fra 3 (tre) brønner på Tordisfeltet Statoil Snorre søker med dette om tillatelse

Detaljer

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven

Produksjon på Knarr Vedtak om endring av tillatelse etter forurensningsloven A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 20. desember 2017 Deres ref.: Mdir1721 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Eirin Sva Stomperudhaugen Produksjon på Knarr Vedtak om

Detaljer

Tillatelse til forbruk og utslipp av stimuleringskjemikalier på Gullfaksfeltet (brønn 34/10-C-32 A)

Tillatelse til forbruk og utslipp av stimuleringskjemikalier på Gullfaksfeltet (brønn 34/10-C-32 A) Statoil ASA 4035 STAVANGER Oslo, 12.11.2015 Deres ref.: AU-TPD DW FX-00114 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2001 Saksbehandler: Sissel Wiken Sandgrind Tillatelse til forbruk og utslipp av stimuleringskjemikalier

Detaljer

Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr

Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 24.11.2015 Deres ref.: BGN-2015-143-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av krav

Detaljer

Produksjon på Heimdalfeltet inkludert Vale og Bygve/Skirne, StatoilHydro

Produksjon på Heimdalfeltet inkludert Vale og Bygve/Skirne, StatoilHydro StatoilHydro ASA 4035 Stavanger Dato: 17.03.2008 Vår ref.: 2008/392-6 Deres ref.: AU-EPN ONS MAS-00135 Saksbehandler: Gro D. Øfjord, telefon: 22 57 35 64 Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep,

Detaljer