Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014: Planlegging og gjennomføring av eit stort vitskapleg ordboksprosjekt

Transkript

1 Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014: Planlegging og gjennomføring av eit stort vitskapleg ordboksprosjekt

2 Innleiing Utgangspunktet for dette føredraget er artiklane Norsk Ordbok ved ein krossveg. Rapport frå eit omstillingsprosjekt (Vikør 2003) og Fleirgenerasjonsordbøker og tida (Vikør 1999) Prosjektet Norsk Ordbok 2014 er i sluttfasen. Band 11 av 12 skal lanserast i september 2013, og det høver å sjå tilbake på kva resultat omstillinga har gitt

3 Disposisjon Tilbakeblikk på føringane som blei lagde då det tidsavgrensa prosjektet Norsk Ordbok 2014 var under planlegging Faglege resultat frå perioden målte for følgjande kategoriar: Effektivitet vs. kvalitet Einskaplegheit over tid vs. tilpassing til endra krav Papiret vs. elektronikken

4 Status ved årtusenskiftet Tre band av Norsk Ordbok var gjevne ut, og redaksjonen arbeidde med band 4. Tidspunkt for ferdigstilling av verket låg langt fram i tid I stortingsperioden la Kulturdepartementet fram ei stortingsmelding om arkiv, bibliotek og museum i IKT-alderen. I meldinga var Norsk Ordbok løfta fram som eitt av fire nasjonale oppslagsverk som regjeringa ønskte ferdigstilt til 200-årsfeiringa av den norske Grunnlova i 2014.

5 Planlegginga av 2014-prosjektet Forprosjektrapport om premissane for å nå 2014-målet blei overlevert dåverande Institutt for nordistikk og litteraturvitskap ved Universitetet i Oslo 20. september 2000 Rapporten la dei vesentlege føringane for det endelege Norsk Ordbok-produktet og er dermed eit svært viktig ledd i pre lexicography -fasen av arbeidet med verket (jf. Atkins & Rundell 2008)

6 Innhaldet i forprosjektrapporten Viktig å byggja ein motivert stab der alle jobba saman for å nå dei ambisiøse måla Prosjektet måtte ha ein klår organisasjonsstruktur med ein eineleiar som både hadde overordna fagleg og administrativt ansvar Fullelektronisk produksjon ville leggja til rette for fleirmedial publisering

7 Annan viktig grunnlagsdokumentasjon Den dåverande redaksjonen la i år 2000 fram ei Kvitbok om Norsk Ordbok som inneheldt vesentleg dokumentasjon om arbeidet med verket. Redaksjonen hadde også lagt fram seminarrapporten Norsk Ordbok nynorskens leksikografiske kanon i 1997.

8 Status for prosjektet sommaren 2013: Tilhøvet mellom effektivitet og kvalitet I prosjektperioden var målet at reaksjonen skulle gje ut band 5 tom. band 12 av verket. Kvart av banda skulle omfatta 800 sider Redaksjonen har frå og med 2008 hatt 27 redaktørar, og har frå og med band 8 hatt ei produksjonstid på 15 månader for kvart av banda.

9 Utsnitt av Norsk Ordboks Metaordbok (MO). Metaordboka er ein indeks for alt digitalt grunnlagsmateriale).

10 Døme på tiltak for å disponera knappe formatrammer

11 Einskaplegheit over tid vs. tilpassing til endra krav Grønvik (2005: 161) viser korleis opplysningskategoriane frå dei fire eldste banda er oppretthaldne, men at det med omlegginga har skjedd ei opprydding som har gitt artiklane ein noko flatare struktur (jf også Bakken 2005: 34) Dei fem artikkeltypane normalartikkel, tilvisingsartikkel, førsteleddsartikkel, sisteleddsartikkel og underartikkel har tilpassa artikkelskjema med avgrensingar og spesifikasjonar som gjer ordboksproduktet ryddigare

12 Underoppslaget slå seg ned og kniv i smør

13 Underoppslaget i nettversjonen

14 Papir vs. elektronikk Redigeringsapplikasjonen har gjort arbeidet meir konsistent Koplinga mellom ordartiklane og MO-indeksen har gjort det empiriske grunnlaget tydeleg og lett tilgjengeleg Redigeringsprogrammet har ein opplæringsfunksjon som avlastar rettleiarane (jf Bakken 2004)

15 Papir vs. elektronikk (framhald) Det er i prosjektperioden bygd opp eit stort elektronisk tekstkorpus (pr. august 2013 på over 90 mill. ord) Korpuset er integrert i ordboksapplikasjonen Korpuset gjev eit godt bilete av normalordforrådet i nynorsk, og det balanserer dei eldre samlingane med moderne språkbruk

16 Koplingar mellom artiklar i ordbasen

17 Konklusjon Prosjektet held stadig ein utgjevingstakt som er i tråd med løyvingane I prosjektperioden er det utvikla leksikografiske verktøy og metode som me håper kan ha overføringsverdi Fleire av verktøya har hatt auka kvantitiv produksjon som (primær-)føremål, men har òg gitt viktige kvalitative vinstar

18 Konklusjon (framh.) For å byggja den nye organisasjonen og overføra verdfull kompetanse blei det i startfasen av NO 2014-prosjektet lagt stor vekt på å nytta erfaringane til dei røynde redaktørane i staben til å utforma spesifikasjonane til dei nye produksjonsformene. Ein kombinasjon av robuste digitale verktøy, tøff planlegging og ein omstillingsvillig og høgt skolert vitskapleg stab har gjort at me 1 ½ år før prosjektslutt nærmar oss målet også når det gjeld konkrete resultat