16 representanter til stede under opprop. Fremskrittspartiet: Sara Økland. Ingen vara møtte. Sosialistisk Venstreparti: Kerim Hestnes Nisancioglu

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Komite for miljø og byutvikling Den 2. juni 2016 holdt Komite for miljø og byutvikling møte i Bergen rådhus, Teatersalen fra kl til kl Til stede: Geir Steinar Dale (A) Lillian Vangberg (A) Roger Valhammer (A) Endre Meyer Tvinnereim (A) Ruth Sølvi Brudvik (A) Rasmus Haugen Sandvik (A) Ronja H. Løseth Breisnes (A) Henning Warloe (H) Norvald Bjarne Visnes (H) Jacob Mæhle (H) Tor A. Woldseth (FrP) Lillian Blom (SV) Lise Rakner (SV) - Vara Harald Berge Breistein (KrF) Sondre L. Båtstrand (MDG) Njaal Hendrik Neckelmann (V) Lars Arne Nilssen barn- og unges repr. 16 representanter til stede under opprop. Godkjente forfall til hele møtet: Fremskrittspartiet: Sara Økland. Ingen vara møtte. Sosialistisk Venstreparti: Kerim Hestnes Nisancioglu Godkjente forfall under møtet: Arbeiderpartiet: Endre Meyer Tvinnereim ble avløst av Margareth Eilifsen kl Habilitetsvurderinger: Til sak Komite for miljø og byutvikling fant Geir Steinar Dale (A) habil til å delta i sakens behandling. 268

2 Til sak Komite for miljø og byutvikling fant Njaal Hendrik Neckelmann (V) habil til å delta i sakens behandling. Til sak Komite for miljø og byutvikling fant Endre Meyer Tvinnereim (A) habil til å delta i sakens behandling. Til sak Komite for miljø og byutvikling fant Ruth Sølvi Brudvik (A) habil til å delta i sakens behandling. Til sak Komite for miljø og byutvikling fant Endre Meyer Tvinnereim (A) habil til å delta i sakens behandling. Fra administrasjonen: Møteleder: Fra bystyrets kontor: Innkalling og sakskart: Byråd Anna Elisa Tryti Byråd Julie Andersland Kommunaldirektør Anne Iren Fagerbakke Kommunaldirektør Harm-Christian Tolden Seksjonsleder Marit Sørstrøm Seksjonsleder Morten Børslid Geir Steinar Dale (A) Rådgiver Marte Holm Førstekonsulent Andreas Berg Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Innmeldte muntlige innlegg tirsdag 31. mai fra kl i Bergen rådhus, Teatersalen: Til sak Høring av KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Muntlig innlegg fra Morten Myksvoll, Dagleg leiar, Forum Nye Bergensbanen. Muntlig innlegg fra Halvor Schrøder Hansen og Henning Myckland fra NSB. Muntlig innlegg fra Arvid Ask, Raunefjordens venner. Muntlig innlegg fra Jørund Vandvik. Muntlig innlegg fra Jarle Viken, #oppforarna. Muntlig innlegg fra Bjørn Sundland. Muntlig innlegg fra Knut Inge Rokne. Muntlig innlegg fra Joar Hovda, Hordnesskogens Venner. Muntlig innlegg fra Ernst Fredrik Nygaard, Hordnes Vel. 269

3 Til sak Nasjonal transportplan høringsuttalelse til plangrunnlag fra transportetatene Muntlig innlegg fra Harald Victor Hove. Til sak Reguleringsplan Sotrasambandet, 2. gangs behandling Muntlig innlegg fra Per Arne Jacobsen. Til sak Bergenhus, gnr 164 bnr 941 mfl., Agnes Mowinckels gate 5, Arealplan-ID Forslag til detaljregulering med konsekvensutredning, 2. gangs behandling Muntlig innlegg fra Heidi Havelin, Opus Bergen på vegne av Wigandgården AS. Til sak Åsane, Gnr. 186, Bnr. 5 m.fl., Tertnesflaten Vest, eneboliger, Reguleringsplan Muntlig innlegg fra Ola B. Siverts. Muntlig innlegg fra Bjørn Østbø. Muntlig innlegg fra Jens Evang Reinton. Til sak 187/ Bergenhus. Gnr 167 Bnr 244. Skanselien 37. Klage på avslag på søknad om tilbygg og fasadeendring bolig / Klage på avslag på søknad om nybygg garasje Muntlig innlegg fra Eric Lithun Godkjenning av protokoll fra KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Protokollen ble godkjent med følgende retting: Til sak «Sykling mot kjøreretning i enveiskjørte gater - gjennomføring av tiltak». Det var Ruth Sølvi Brudvik (A) og ikke Lillian Vangberg (A) som tok ordet. Orginalprotokoll vil bli rettet opp Saker til gjennomsyn KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Saken er knyttet til som vedlegg. - Merknad i KMBY-sak 368 om å vurdere klagesak vedr. tiltak i Foreningsgaten 3 270

4 Skriftlige spørsmål til KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Se skriftlige spørsmål i spørsmålsregisteret på Endre Meyer Tvinnereim (A) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr gjennomkjøring etter innføring av køpris. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 31. Norvald Bjarne Visnes (H) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr drift av Torget. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 32. Geir Steinar Dale (A) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr utslipp i Mølleelven. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 33. Endre Meyer Tvinnereim (A) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr sykkelvennlig by. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 34. Tor A. Woldseth (FrP) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr utbygging ved Skjoldnes. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 35. Lillian Blom (SV) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr bysykler. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 36. Sondre L. Båtstrand (MDG) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr veisalt. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 37. Sondre L. Båtstrand (MDG) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr offentlige griller. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 38. Njaal Hendrik Neckelmann (V) har til komiteens møte stilt spørsmål vedr grønne tak i Bergen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 271

5 Muntlige spørsmål til KMBY møte Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak : Se muntlige spørsmål i spørsmålsregisteret på Ruth Sølvi Brudvik (A) stilte spørsmål vedr vedlikehold av offentlig kunst ved Gamle Nygårdsbro. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 52. Henning Warloe (H) stilte spørsmål vedr utbygging på Haraldsplass og til nytt uteareal som erstatning. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 53. Lillian Blom (SV) stilte spørsmål vedr brostein i Sandbrogaten. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 54. Njaal Hendrik Neckelmann (V) stilte spørsmål vedr veiarbeid i Neumannsgate og Magnus Barfotsgate. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 55. Rasmus Haugen Sandvik (A) stilte spørsmål vedr arealene under Nygårdsbroen. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 56. Henning Warloe (H) stilte spørsmål vedr skolebruksplanen og planer for nye boliger ved Haugland skole. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 57. Norvald Bjarne Visnes (H) stilte spørsmål vedr elbiler og reduserte inntekter til bomselskapet. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 58. Jacob Mæhle (H) stilte spørsmål vedr uteservering. Byråd Anna Elisa Tryti besvarte spørsmålet. 272

6 Høring av KVU logistikknutepunkt i Bergensregionen Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Jernbaneverkets KVU logistikknutepunkt for Bergensregionen i tråd med sakens punkt 5.0 og Bergen bystyre mener en plassering av godsterminalen på Unneland har uholdbare konsekvenser for naturmiljø (inkl. Nesvika naturreservat), dyreliv og landbruk og vil ikke under noen omstendigheter kunne gå inn for dette alternativet. 3. Bergen bystyre mener en godsterminal på Haukås er feil plassering i forhold til lokal transport av godset, der det meste skal sørover i byen. Når en i tillegg må ta hensyn til den unike bestanden av elvemusling som er bygd opp gjennom mange år, tap av rødlistede arter og våtmark, i tillegg til bolighus, er Haukås en helt uakseptabel plassering. 4. Bergen bystyre mener at Espeland og ulike plasseringer i Arnadalen, gir særlig store konfliktpotensial knyttet til kulturmiljø og hensyn til Storelva og vassdraget i sin helhet, som er Bergens beste laksevassdrag, der undersøkelsene viser at elvene i Arna-vassdraget er meget egnet som oppvekstareal for laks og sjøørret. Alternativet forutsetter innløsing av ca. 100 boliger og 148 dekar dyrket mark. Arnadalen har for lite arealer som gir vanskelige utvidelsesforhold. Bergen bystyret mener videre en lokalisering i den trange Arnadalen vil påføre uakseptable boforhold i form av støy og forurensning. Geir Steinar Dale (A) hadde bedt om å få sin habilitet vurdert i saken fordi han har to svigerinner som bor i en tomannsbolig i Langerekkja 98 A og 98 B. Tomannsboligen ligger like utenfor terminalområde for terminalalternativet Espeland, men ligger innenfor et område som er tegnet inn som mulig område for lager i tilknytning til terminalområdet. Komite for miljø og byutvikling fant ham habil til å delta i behandlingen av saken. Følgende representanter tok ordet: Roger Valhammer (A), Henning Warloe (H), Lillian Blom (SV), Sondre L. Båtstrand (MDG), Tor A. Woldseth (FrP), Harald Berge Breistein (KrF), Njaal Hendrik Neckelmann (V), Rasmus Haugen Sandvik (A) og Norvald Bjarne Visnes (H). Forslag fremsatt i komiteen: Henning Warloe (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag: «Bystyret vedtar følgende høringsuttalelse til Jernbaneverkets konseptvalgutredning bestilt av samferdselsdepartementet vedrørende logistikknutepunkt for Bergensregionen: 1. Ny godsterminal i Bergen lokaliseres på Espeland i Arna/Arnadalen. 2. En løsning hvor godsterminal helt eller delvis legges i fjellhall bes utredet. 3. Godshavn flyttes fra Dokken til Ågotnes. 273

7 Generelt Jernbaneverket har gjort en omfattende jobb på vegne av Samferdselsdepartementet. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har bidratt i arbeidet, og nærmere 30 alternative lokaliseringer av en ny godsterminal har vært vurdert. Etter flere års arbeid ligger det nå i konseptvalgutredningen fire fullverdige alternativer for en ny jernbaneterminal, og to løsninger for kombinert havn og jernbaneterminal. Bystyret i Bergen er enig i at et samlet konsept for jernbane og havn ikke gir den beste løsningen. Samlokalisering av jernbaneterminal og godshavn begrenser lokaliseringsalternativer, og det gir både høye kostnader og store inngrep i natur og nærmiljø. Jernbaneterminal ut av sentrum Det viktigste er at godsterminalen flyttes ut av sentrum så snart det lar seg gjøre. Det har vært lang tverrpolitisk enighet i at godsterminalen må flyttes, og at sentrum skal utvides og fortettes. Både for å oppfylle bystyret i Bergen sine ambisjoner innen byutvikling, og av hensyn til luftforurensningen i Bergensdalen, må godsterminalen flyttes fra Nygårdstangen. Jernbaneverkets KVU viser at Nygårdstangen har kapasitetsbegrensninger som gjør at den i løpet av en 15-års periode vil være uegnet som godsterminal. Dette er like lang tid det vil ta å etablere en ny terminal. Ny jernbaneterminal på Espeland Av de fire alternativene som konseptvalgutredningen viser til mener bystyret i Bergen at Espeland i Arna er det mest egnede alternativet. Hovedbegrunnelse for å anbefale Espeland er beliggenheten. Det er en fordel at en ny terminal ligger Øst i Bergen, når jernbanegodset kommer fra Øst. Dette vil en ny terminal på Espeland gjøre. Godsterminalen vil da ligge tett på ny Ringvei Øst, med ny vei fra Arna mot Bergen syd. En terminal på Espeland får en svært velegnet lokalisering for varetransport mot alle deler av Bergen, bergensregionen og øvrige deler av Vestlandet, samt hovedstamveier mot Østlandet. Ny Ringvei Øst, og ny trasé for E16 Bergen Voss gir mulighet for optimal tilpasning av vei, jernbane og godsterminal. Reguleringsplanen for Arnadalen, med plassering av godsterminal, ble vedtatt av bystyret i Bergen for flere år siden, og denne ligger fortsatt inne i gjeldende kommuneplan. Espeland har i lang tid vært den forventede lokaliseringen av en ny godsterminal. Forslaget i konseptvalgutredningen ligger lenger syd i Arnadalen enn tidligere regulert område for godsterminal. I nærmere planlegging av terminalen må Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket søke i større grad å benytte områder som tidligere var tiltenkt til godsterminal. Det må utredes bruk av fjelløsninger og fjellhaller som en del av terminalen på Espeland. Bystyret i Bergen mener at planlegging av en ny godsterminal, blant annet ved å flytte terminalen lenger nord og ved å benytte fjelløsninger, vil kunne gi en terminal med redusert konfliktpotensial. Målet er å skåne natur og nærmiljø, flest mulig eksisterende boliger, og unngå at området blir ubeboelig på grunn at støy. Godshavn Bystyret i Bergen ønsker at store deler av området som i dag består av havneterminalen på Dokken frigjøres til byutvikling. Det er ikke ønskelig å etablere en ny havn på Hjellestad eller ved Raunefjorden. 274

8 Bystyret i Bergen mener at store deler av dagens havnevirksomhet kan flyttes til Ågotnes, hvor det i tillegg til eksisterende havnevirksomhet er store utviklingsmuligheter. Bystyret i Bergen er også positiv til havnesamarbeid med regioner syd for Bergensområdet. Med fergefri kyststamvei mot Sunnhordland, Haugesundområdet og Stavangerregionen, vil det i fremtiden også være nyttig med et havnesamarbeid sørover langs kysten.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: «KVU LOGISTIKKNUTEPUNKT I BERGENSREGIONEN- HØRINGSUTTALELSE VED OFFENTLIG ETTERSYN Vi viser til konseptvalgutredning for logistikknutepunkt i Bergensregionen som er lagt ut til høringsuttalelse ved offentlig ettersyn. Utgangspunktet for utredningen er behovet for en mer fremtidsrettet godsterminalløsning enn den som finnes i dag, og bestillingsbrev utsendt av og Samferdselsdepartementets Bergen FrP sin bystyregruppe har i denne forbindelse en del merknader til det utførte arbeidet og konklusjoner som trekkes. Frp sine merknader går først og fremst på: 1) Avvisning på sviktende premisser av lokaliseringsalternativ ved Flesland Øst 2) Avvisning på sviktende premisser av kombinasjonsmuligheten med persontogforbindelse mellom Flesland og Bergen. 3) Mulighet for å ivareta Avinor sine interesser med Flesland Lufthavn og evt fremtidig utvidelse med rullebane 2, samt flytting av helikopterterminal, slik at storsamfunnet kan utnytte området og potensialet i eksisterende støysone best mulig. Dersom reelle alternativ avvises på sviktende grunnlag, vil dette være uheldig for den videre prosessen. Flesland kan være den mest optimale løsningen, men dersom den avvises vil den ikke utredes videre eller inngå i den kvalitetssikringen som skal gjennomføres(ks1). 1) Lokaliseringsalternativ Flesland Øst ved Storrinden En lokalisering til Fleslandsområdet vil samsvare med logistikkindustruiens høringsuttalelse til gjeldende NTP, om en samlet terminalløsning for sjø, bane og vei her. (Se NHO Logistikk og Transport/NTP ). I tråd med overordnede samferdselspolitiske mål Interaksjonen mellom sjø og bane i dag er ikke av stor betydning. Imidlertid er FrP av den oppfatning av at en evt samlokalisering ved Flesland vil kunne legge til rette for økt interaksjon. Slik vi ser det vil det også være kostnadsbesparende å konsentrere terminalvirksomheten, fremfor å spre den i distrubisjonsområdet på flere anlegg. Frp synes dermed det er uheldig at alternativet Flesland Øst tidlig i en innledende fase avvises. Begrunnelsen for dette er at plasseringen som ble vurdert, er skissert inn på en evt fremtidig rullebane 2. Her mener vi det er muligheter for å undersøke flere alternativer, bl.a ved å flytte dagens helikopterterminal og justere plasseringen av tiltenkt ny rullebane 2. Dette vil vi utdype senere i vår uttale. ROM EIENDOM påpeker imidlertid følgende i sin høringsutalelse ;» Norconsult utførte imidlertid for JBV i 2010 en mulighetsstudie for godsspor til Flesland. Det ble sett på to alternative terminallokaliseringer (Storrinden og Lilandsområdet), begge øst for Flesland lufthavn. Avinors masterplan fra 2008 om en evt. rullebane 2 ble lagt som premiss, med 275

9 terminallokalisering øst for rullebanen. Selv om JBVs mulighetsstudie pekte på utfordringer også her, utelukket den ikke videre utredning av alternative lokaliseringer i Fleslandsområdet. Avinor har på et senere tidspunkt justert sin masterplan slik at en evt. rullebane 2 er flyttet noe østover. Det er imidlertid fortsatt mulig å få til en god terminallokalisering østenfor denne uten konflikt, selv om man da må sprenge ut noe mer fjellmasser enn i de tidligere vurderte løsninger. Flesland øst ligger mer sentralt enn Sletten/Ådland (jfr. figur 8-3) og kun marginalt mindre sentralt enn Rådalalternativet (+1 min reisetid), og forventes å gi bedre måloppnåelse og samfunnsnytte enn andre alterntiv som er vurdert i KVUen. (Se vedlegg 1) På dette grunnlag er det etter vår oppfatning mangelfullt at ikke det videre utredningsarbeid også omfattet alternativet Flesland øst.» 2) Hurtigjernbane til Flesland- Et fremtidsrettet miljøvennlig kollektivprosjekt I samferdselsdepartementets bestilling fremgår det at «Noen av konseptene som kan være aktuelle kan innebære at det må gjøres større investeringer i nye jernbaneforbindelser i Bergensområdet. For disse konseptene skal det også gjøres en vurdering av om disse investeringene også kan dekke relevante behov for persontogtrafikk i Bergensområdet» FrP mener at KVUen i liten grad tar opp i seg logistikknutepunkt med muligheten for kombinasjon med persontrafikk. NSB har presentert en mulighetsstudie som viser hvordan togspor mellom Bergen og Flesland kan utnyttes til lokaltogforbindelse. En hurtigjernbane vil kunne dekke et annet marked enn den mer flatedekkende bybanen Bergen- Nestun- Flesland, og vil ytterligere kunne legge til rette for å øke kollektivandelen og trafikk på bane. Fordelen med en slik felles utnyttelse av togspor er at det vil kunne øke den samfunnsøkonomiske nytten av investeringen. I NSB AS sitt innspill til Nasjonal Transportplan (se vedlegg 2), Oftere, raskere og mer miljøvennlig, påpekes det hvordan flytting av dagens godsterminal fra Nygårdstangen til Flesland også vil kunne bedre det skinnegående kollektivtilbudet i Bergensområdet. Ved å ta i bruk eksisterende spor i kombinasjon med nye, vil Bergen kunne få et kollektivtilbud med tog «som forbinder Arna, Åsane og Flesland med Bergen sentrum, 6 minutter til Åsane og Arna, 13 minutter til Flesland.» se innspill NTP s 46. Dersom en forbinder Bergen sentrum og Flesland med tog i 15minutters frekvens vil dette bli et konkurransedyktig alternativ til privatbilen til noen av Bergens største arbeidsplasser. Dette fordi det kan inkluderes stopp ved Haukeland sykehus, Oasen og Kokstad, innenfor reisetiden på 13 minutter. På lik linje med NSB er vi av den oppfatning at en slik trase er optimal med tanke på befolkning, arbeidsplasser og kollektivvennlig byutvikling. Dette vil også være et regionalt godt tilbud for dem som bor langs jernbanestrekket mellom Voss og Bergen. Med bakgrunn i dette er FrP enige med ROM EIDENDOM at det er viktige mangler i KVUen på denne delen av SDs bestilling. De trekker bl.a frem dette i i sin høringsuttalelse (se også vedlegg 1 her); En vurdering av mer markedsoptimal trase Samlet trafikkpotensial, underveis og til/fra Flesland Reel samfunnsøkonomisk beregning av kombinasjonsalternativet gods- og persontrafikk, herunder normale tidsverdier for flytilbringertjeneste. For FrP er det også viktig at alle NSB sine linjer blir finansiert helt og holdent gjennom statsbudsjettet. Dette betyr at det ikke er bompenger som skal finansiere togtilbudet. Dette er et miljøprosjekt som kan sammenlignes med intercity tog som man har på østlandet. Bergen 276

10 sentrum har hatt problemer med dårlig luftkvalitet, spesielt på kalde dager. Derfor har flytting av godsterminal fra sentrum til annen lokasjon lenge vært drøftet som et miljøtiltak og ikke bare et kapasitetstiltak. En flytting av terminal til Flesland vil kunne avlaste sentrumskjernen i Bergen med over 1000 vogntog daglig. Selv om andelen kollektivreisende i Bergensområdet de siste årene har økt markant, mener FrP at et hurtig lokaltog alternativ vil kunne øke antall kollektivreisene betraktelig i årene som kommer. Med en forventet stor befolkningsvekst mener vi det er riktig å vurdere langsiktige løsninger, for både gods- og persontrafikk når nytt logistikknutepunkt skal velges. * Jernbanelinje på den nevnte strekningen vil være et effektivt og hurtig alternativ som kan gjøre det attraktivt å velge kollektiv fremfor bil. * Veikapasitet vil kunne bedres med at gods kan flyttes fra vei til bane. * Når Ringeriksbanen er på plass, kan regionstoget gå fra Flesland via Bergen stasjon til Oslo. * Lokaltog fra Myrdal, Voss eller Arna kan fortsette fram til Flesland, mest aktuelt via Bergen stasjon. * Passasjerer på regiontog og lokaltog kan på Bergen stasjon få overgang til tog som pendler mellom Åsane og Flesland. Det er også viktig å understreke at tog til Flesland og Åsane ikke vil komme i konkurranse med Bybanen; de to transportårene vil supplere hverandre, sammen med andre kollektivtilbud i Bergen. 3) I Masterplan fra Avinor for Bergen Lufthavn Flesland for perioden fremgår det at det ikke er behov for flere rullebaner i denne perioden. I planen pekes det imidlertid på at dersom trafikken fortsatt øker slik den gjorde frem til 2012, vil det sannsynligvis bli behov for en ekstra rullebane før Nye prognoser fra Transportøkonomisk Institutt datert 21. mai 2015 viser et betydelig lavere tall enn de som ble laget i Siste tilgjengelige prognoser fra TØI datert 3. mai 2016 viser at antall flybevegelser ikke vil overskride gjeldende kapasitet før etter 2060 (se vedlegg 3) FrP ønsker å holde mulighetene åpne for en eventuell rullebane 2 ved å båndlegge et område til rullebane for kortbanefly - Nord-øst for eksisterende rullebane. FrP mener likevel at det i første omgang vil være hensiktsmessig å se på muligheten for å effektivisere flytrafikken på eksisterende rullebane ved å: Flytte rullebanen for helikoptre nord-vest for eksisterende rullebane (se vedlegg 4) Gjøre endringer på eksisterende rullebane slik at flyene kan holde god fart inn og ut av rullebanen. I dag har rullebanen 90 graders svinger som skaper kø og dårlig flyt i trafikken. Få mer effektive innflygningsrutiner på linje med større flyplasser i Europa Arbeide for å få mer tilpassede slot-tider i forhold til dagens kapasitet Slike grep vil kunne øke kapasiteten ved Bergen Lufthavn Flesland betraktelig. Behov for en egen helikopterrullebane. I gjeldende masterplan fremgår det at helikoptrene bruker dobbelt så lang tid som vanlige fly når de gjennomfører en flybevegelse. Maks. belastning med dagens trafikk er angitt til flybevegelser i året, der helikoptrene i dag utgjør ca. 20 % av disse. Dersom helikoptrene flyttes til en annen rullebane kan denne kapasiteten økes til flybevegelser i året i tillegg til helikoptertrafikken (se vedlegg 3 også her) 277

11 En egen rullebane for helikoptre kan realiseres ved å lage en underjordisk gate fra Heliporten. Det betyr at innsjekk, som i dag, vil skje på Heliport. Det vil da ikke være behov for noen vesentlige bygningsmessige installasjoner ved den nye helikopterrullebanen. Dette vil kunne avlaste hovedrullebanen da helikoptertrafikken ikke lengre vil krysse eller oppta plass på rullebanen eller i luftrommet. Dette kan også endre støykartet og dermed gi mer byggeland utenfor en ny støysone. FrP vil her påpeke viktigheten av å få på plass en fremtidsrettet løsning som også tar hensyn til omkringliggende boliger og fremtidig utbygging. Dersom det gjøres tiltak som det å flytte helikoptertrafikken ut fra hovedrullebanen, samt å effektivisere flytrafikken, vil det sannsynligvis være tilstrekkelig med en kortrullebane (dette må også ses i sammenheng med prognosene fra TØI). FrP kan ikke se at Avinor har klarert for hvilke kapasitetsbehov som vil komme i fremtiden sett i forhold til deres forslag til plassering og rullebanens dimensjon forøvrig. I sitt nyere forslag til plassering av rullebane 2 har Avinor lagt opp til en avstand på ca m fra senter av eksisterende rullebane og viser en avgangslengde på ca m. FrP ønsker å få utredet hvorvidt en ny rullebane for kortbanefly kan plasseres lengre vestover altså nærmere hovedrullebanen. Hvilke flytyper som bruker rullebanen er vesentlig for hvilke krav som stilles til distansen mellom rullebanene samt rullebanens dimensjonering. Ut i fra det regelverket som ligger til grunn (se vedlegg 5 Gjeldende forskrift (EU) no. 139/2014 hva gjelder avstander mellom parallelle rullebaner ) skal det i teorien være mulig å plassere en kortrullebane nærmere den eksisterende rullebanen (eksempelvis 760 m/250 m fra senter av hovedrullebanen). (se vedlegg 6 illustrasjon) Når viktige avgjørelser som det å fastsette plassering og dimensjonering på en ny rullebane skal tas er det viktig å se på det faktiske behovet samtidig som en tenker på å få til en best mulig arealutnyttelse. Dersom rullebane 2 ikke trengs å plasseres med den avstand Avinor har lagt opp til i sitt nyere forslag (ca m fra senter av eksisterende rullebane) vil dette bety en frigjøring av deler av forsvarets område som, om utredninger tilsier det, kan benyttes som godsterminal for jernbane. Dette sett i forhold til en fjellhallløsning i Storrinden. Det betyr at man ser på en løsning for terminal hvor deler av denne kan ligge i fjellhall. Muligheten for å utrede fjellhall konsepter- gjerne delt konsept ved Flesland Øst. FrP er av den oppfatning av at det med fordel kunne fremkommet en konseptbeskrivelse av godsterminal i fjellhaller. Faggruppen i Hordnesskogens venner påpeker i sitt notat at de opplever at Jernbaneverket ikke har levert en utreding i samsvar med oppdragsbeskrivelsen, pkt 8. Det å utrede alternativ med godsterminal i fjell som vil gjøre det mulig med en reel sammenligning med andre alternativ burde vært vurdert. Dette fordi for eksempel et delt alternativ med løsning i dagen og i fjell ville kunne vise mer optimale alternativ. Derfor legger vi ved faggruppen i Hordnesskogens venner sitt notat om fjellhallkonsept (se vedlegg 7) Dersom utredninger viser oss at rullebane 2 kan flyttes nærmere eksisterende rullebane vil dette også bety en smartere arealutnyttelse (Se forøvrig vedlegg 8) FrP vil her påpeke viktigheten av å få på plass en fremtidsrettet løsning som også tar hensyn til fremtidig utbygging i området. Jo nærmere hverandre støyende aktiviteter ligger, desto mindre vil flystøysonen bli. FrP ønsker at flystøykartet blir tegnet på nytt når denne utredningen foreligger. 278

12 Forslag til vedtak: 1. FrP ønsker en videre utredning av Flesland Øst (forsvarets eiendom) med en kvalitetssikring gjennom KS1. 2. FrP mener at Flesland Øst er det beste alternativet sett ut i fra samfunnsnytte og godshåndtering. Se drøfting over. Tilhørende vedlegg: Vedlegg 1: Rom Eiendom høringsuttalelse Vedlegg 2: NSB AS, innspill til Nasjonal Transportplan Vedlegg 3: Notat prognoser (TØI) Vedlegg 4: Illustrasjon forslag til ny helikopterrullebane (nord-vest) Vedlegg 5: Gjeldende forskrift (EU) no. 139/2014 hva gjelder avstander mellom parallelle rullebaner Vedlegg 6: Illustrasjon forslag til ny plassering av rullebane 2 Vedlegg 7: Notat Faggruppen i Hordnesskogens venner Vedlegg 8: Illustrasjon et mer helhetlig bilde» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV følgende alternative forslag i seks punkt: 1. «Bruken av Nygårdstangen til godsterminal representerer en arealbruk som isolert klimaregnskapsmessig, er den gunstigste lokaliseringen mht godstransportarbeid på vei. Bystyret er klar over at dersom ny terminal ikke er ferdigetablert på det tidspunkt Nygårdstangen har nådd sin kapasitetsgrense, vil det være høy risiko for at jernbanen fortløpende taper markedsandeler til vegtransport. Bystyret er allikevel av den mening at med redusert økonomisk vekst kan vi tenke nytt og bedre rundt forbruk og transport. Det er nødvendig med redusert vekst av natur og klimahensyn. Ingenting tyder på at det er bærekraftig å fortsette som nå. Bystyret vil med bakgrunn i dette, arbeide for et oppgradert 0-alternativ på Nygårdstangen på kort sikt. 2. Bergen bystyre ønsker at en størst mulig andel av godstransporten skal gå på bane. Sammen med forventet befolkningsvekst i Bergensområdet mener bystyret at det vil være behov for en ny og større terminal i fremtiden, selv om forbruksnivået reduseres. Bystyret mener at det arealet som i dag er båndlagt for rullebane 2 ved Flesland er det mest aktuelle området for en fremtidig godsterminal og ber om at dette arealet blir utredet. Det bes om at det samtidig utredes for persontrafikk på jernbanetrase til Flesland. 3. Bergen bystyre mener en plassering av godsterminalen på Unneland har uholdbare konsekvenser for naturmiljø (inkl. Nesvika naturreservat), dyreliv og landbruk og vil ikke under noen omstendigheter kunne gå inn for dette alternativet. 4. Bergen bystyre mener en godsterminal på Haukås er feil plassering i forhold til lokal transport av godset, der det meste skal sørover i byen. Når en i tillegg må ta hensyn til den unike bestanden av elvemusling som er bygd opp gjennom mange år, tap av rødlistede arter og våtmark, i tillegg til bolighus, er Haukås en helt uakseptabel plassering. 5. Bergen bystyre mener at Espeland og ulike plasseringer i Arnadalen, gir særlig store konfliktpotensial knyttet til kulturmiljø og hensyn til Storelva og vassdraget i sin helhet, som er Bergens beste laksevassdrag, der undersøkelsene viser at elvene i Arna-vassdraget er meget egnet som oppvekstareal for laks og sjøørret. Alternativet forutsetter innløsing av ca. 100 boliger og 148 dekar dyrket mark. Arnadalen har for lite arealer som gir vanskelige utvidelsesforhold. Bergen bystyret mener videre en lokalisering i den trange Arnadalen vil påføre uakseptable boforhold i form av støy og forurensning. 279

13 6. Bergen bystyre ser det som svært uheldig å plassere en ny terminal i Hordnesskogen. Viktige natur og friluftsverdier vil gå tapt. Uavhengig av plasseringen av selve terminalen, ser man det som lite trolig at friluftsområdet kan opprettholdes.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av MDG følgende alternative forslag i fire punkt: 1. «Bergen bystyre mener det er vanskelig å fatte et endelig vedtak basert kun på en konseptvalgutredning, og ber derfor om at følgende alternativer blir konsekvensutredet i det videre arbeidet: * Flesland øst * Kokstad vest * Rådal/Hordnesskogen 2. Bystyret ber også om utredninger av mulighetene for å legge deler av terminalen i fjell. 3. Konseptvalgutredningen gir nok informasjon til at bystyret avviser muligheten for å legge terminalen på Haukås, Espeland eller Unneland. 4. Bergen kommune ønsker at muligheter for persontransport i tillegg til gods på ny jernbane inkluderes i de videre utredningene.» Lillian Blom (SV) fremsatte subsidiært på vegne av SV følgende tilleggsforslag i tre punkt: 1. «Bruken av Nygårdstangen til godsterminal representerer en arealbruk som isolert klimaregnskapsmessig, er den gunstigste lokaliseringen mht godstransportarbeid på vei. Bystyret er klar over at dersom ny terminal ikke er ferdigetablert på det tidspunkt Nygårdstangen har nådd sin kapasitetsgrense, vil det være høy risiko for at jernbanen fortløpende taper markedsandeler til vegtransport. Bystyret er allikevel av den mening at med redusert økonomisk vekst kan vi tenke nytt og bedre rundt forbruk og transport. Det er nødvendig med redusert vekst av natur og klimahensyn. Ingenting tyder på at det er bærekraftig å fortsette som nå. Bystyret vil med bakgrunn i dette, arbeide for et oppgradert 0-alternativ på Nygårdstangen på kort sikt. 2. Bergen bystyre ønsker at en størst mulig andel av godstransporten skal gå på bane. Sammen med forventet befolkningsvekst i Bergensområdet mener bystyret at det vil være behov for en ny og større terminal i fremtiden, selv om forbruksnivået reduseres. Bystyret mener at det arealet som i dag er båndlagt for rullebane 2 ved Flesland er det mest aktuelle området for en fremtidig godsterminal og ber om at dette arealet blir utredet. Det bes om at det samtidig utredes for persontrafikk på jernbanetrase til Flesland. 3. Bergen bystyre ser det som svært uheldig å plassere en ny terminal i Hordnesskogen. Viktige natur og friluftsverdier vil gå tapt. Uavhengig av plasseringen av selve terminalen, ser man det som lite trolig at friluftsområdet kan opprettholdes.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte subsidiært på vegne av MDG følgende tilleggsforslag: «Bergen kommune ønsker at muligheter for persontransport i tillegg til gods på ny jernbane inkluderes i de videre utredningene.» Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av A, SV, KrF, MDG og V følgende tilleggsforslag i tre punkt: 280

14 1. «Bergen bystyre mener en plassering av godsterminalen på Unneland har uholdbare konsekvenser for naturmiljø (inkl. Nesvika naturreservat), dyreliv og landbruk og vil ikke under noen omstendigheter kunne gå inn for dette alternativet. 2. Bergen bystyre mener en godsterminal på Haukås er feil plassering i forhold til lokal transport av godset, der det meste skal sørover i byen. Når en i tillegg må ta hensyn til den unike bestanden av elvemusling som er bygd opp gjennom mange år, tap av rødlistede arter og våtmark, i tillegg til bolighus, er Haukås en helt uakseptabel plassering. 3. Bergen bystyre mener at Espeland og ulike plasseringer i Arnadalen, gir særlig store konfliktpotensial knyttet til kulturmiljø og hensyn til Storelva og vassdraget i sin helhet, som er Bergens beste laksevassdrag, der undersøkelsene viser at elvene i Arna-vassdraget er meget egnet som oppvekstareal for laks og sjøørret. Alternativet forutsetter innløsing av ca. 100 boliger og 148 dekar dyrket mark. Arnadalen har for lite arealer som gir vanskelige utvidelsesforhold. Bergen bystyret mener videre en lokalisering i den trange Arnadalen vil påføre uakseptable boforhold i form av støy og forurensning.» Votering: Alternativt forslag fra H fremsatt av Henning Warloe (H) fikk 3 stemmer (H). Alternativt forslag fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 1 stemme (FrP(1)). Alternativt forslag i seks punkt fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 2 stemmer (SV). Alternativt forslag fra MDG i fire punkt fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 1 stemme (MDG). Innstillingen ble tiltrådt med 9 stemmer (A+KrF+V). Subsidiært tilleggsforslag i tre punkt fra SV fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 2 stemmer (SV). Subsidiært tilleggsforslag fra MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Tilleggsforslag punkt 1 og 2 fra A, SV, KrF, MDG og V fremsatt av Lillian Blom (SV) ble tiltrådt med 13 stemmer (A+FrP(1)+SV+KrF+MDG+V). Tilleggsforslag punkt 3 fra A, SV, KrF, MDG og V fremsatt av Lillian Blom (SV) ble tiltrådt med 12 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Jernbaneverkets KVU logistikknutepunkt for Bergensregionen i tråd med sakens punkt 5.0 og

15 Nasjonal transportplan høringsuttalelse til plangrunnlag fra transportetatene Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Byrådets merknader utgjør Bergen kommunes høringsuttalelse til transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan Bergen kommune stiller seg bak felles prioriteringer utarbeidet i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, NHO, LO, Bergen næringsråd. En samlet region står bak en tydelig prioritering av fire likestilte prosjekt: Bymiljøavtale/Bybanen i Bergen, ferjefri E39, Rv 555 Sotrasambandet og Vossebanen/E16 Arna-Voss (K5). a. Økonomiske rammer: Nasjonal transportplan bør minimum legge til grunn høy ramme. b. Bysatsingen bør styrkes ytterligere for å imøtekomme de store utfordringene i byene, og satsingen må oppfylles fullt ut fra c. På bakgrunn av mangelfull statlig oppfølging av finansielle forpliktelser i Bergensprogrammet siden 2002 samt de store utfordringene fremover for å sikre at all vekst i transportsystemet tas av kollektivtransport, sykkel og gange, må staten finansiere 70 % av videre utbygging av Bybanen. d. Det er behov for store økninger i statlige tilskudd til drift av kollektivtransporten. Bergen kommune støtter transportetatenes vurdering av at slik styrking bør realiseres som økte rammeoverføringer til fylkeskommunene. e. Ferjefri E39 må fremskyndes og startes opp i første fireårsperiode. Dette inkluderer delprosjektene Ådland-Svegatjørn (Hordfast), E39/E16 Ringveg Øst og E39 Nordhordlandstunnelen. f. Vossebanen/E16 Arna-Voss må gjennomføres som felles, sammenhengende utbyggingsprosjekt så snart som mulig. Første etappe Arna-Stanghelle startes opp i første fireårsperiode, og hele strekningen bør ferdigstilles i løpet av planperioden. g. Rv 555 Sotrasambandet må prioriteres for gjennomføring så raskt som mulig og med oppstart senest i Staten må bidra med minimum 50 % finansiering av sambandet. h. Nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen må være etablert innen utgangen av planperioden. Omtale av videre prosess og prioritering av nødvendige midler bør presenteres i Nasjonal transportplan Merknader Merknad 1 Bystyret beklager at den statlige andelen av finansiering av Bybanen spesielt og Bergensprogrammet historisk har vært svært lav. 282

16 Merknad 2 Bystyret viser til målstrukturen i det strategiske plangrunnlaget, og fremhever at insentiver for null- og lavutslippskjøretøyer, samt bymiljøavtaler, er blant de viktigste verktøyene for å nå målet om halvering av utslippene i transportsektoren innen Bystyret vil særlig understreke viktigheten av at staten støtter kommunenes arbeid med å opprette nullutslippsog lavutslippssoner i byområder. Merknad 3 Bystyret viser til departementets fremhevelse av prosjekter som bidrar til lavutslippssamfunnet. Bymiljøpakker med bybane og sykkelveier er slike tiltak. Merknad 4 Bystyret peker på at midlene til Bymiljøpakker bør styrkes i NTP. Merknad 5 Sjøen har alltid vært helt sentral som transportåre i Kyst-Norge - og er dessuten et vedlikeholdsfritt alternativ. En enda bedre utnyttelse av sjøen til både last- og passasjertransport, med moderne nullutslippsfartøy, er fremtidsrettet og klimavennlig. NTP må i langt større grad synliggjøre og konkretisere denne muligheten. Merknad 6 Bystyret støtter utbyggingen av Ringeriksbanen med oppstart i 2019, som sammen med Arna- Voss vil gi en stor innkorting av Bergensbanen. Njaal Hendrik Neckelmann (V) hadde bedt om å få sin habilitet vurdert i saken fordi han gjennom et enkeltpersonforetak har tatt et oppdrag for Hardangerviddatunnelene AS. Arbeidet har bestått i skrivearbeid og noe mer praktisk arbeid og har utgjort rundt % stilling over ca. en fire måneder. Komite for miljø og byutvikling fant ham habil til å delta i behandlingen av saken. Følgende representanter tok ordet: Ruth Sølvi Brudvik (A), Lillian Blom (SV), Sondre L. Båtstrand (MDG), Norvald Bjarne Visnes (H) og Tor A. Woldseth (FrP). Forslag fremsatt i komiteen: Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag: 1. «Byrådets merknader utgjør Bergen kommunes høringsuttalelse til transportetatenes plangrunnlag til Nasjonal transportplan , med følgende endringer: a. En justert versjon av seksjonen under overskriften ferjefri E39 : Hordfast og ferjefri E39 lar seg ikke kombinere med et ønske om redusert trafikk og mindre forurensning. Bystyret mener ideen om ferjefri E39 står i skarp kontrast til politisk vedtatte ambisjoner om klima, lokal luftkvalitet og naturvern, da ferjefri E39 vil legge til rette for en stor økning i biltrafikken. Bergen kommune vil be om at ferjefri E39 skrinlegges til fordel for en plan om å elektrifisere ferjedriften langs kysten. b. Høringsuttalelsen skal suppleres med følgende avsnitt: Bergen kommune vil be om at regjeringen snur prioriteringen mellom vei og tog/bane, og flytter flere hundre milliarder vekk fra veiinvesteringer og over til tog. 283

17 Kommunen mener Nasjonal transportplan må inneholde en klar plan for utbygging av ladestasjoner langs riksveiene. Målet om nullvekst i biltrafikken i byene må endres til et mål om reduksjon i biltrafikken slik at vi får bedre plass til kollektivreisende, syklende og gående. Det må også legges til rette for samkjøring. Vedtaket om Nasjonal transportplan i Stortinget må ledsages av et klimaforlik som garanterer at vi får den radikale omleggingen av kjøretøyparken som hele Nasjonal transportplan forutsetter. Klimamålsettingene i nasjonal transportplan må oppdateres i tråd med de skjerpede klimamålsettingene i Paris. Nasjonal transportplans mål om 50 prosent kutt i 2030 må antakelig skjerpes ytterligere. 2. Bergen kommune vil prioritere Bymiljøavtale/Bybanen i Bergen og Vossebanen/E16 Arna-Voss (K5) blant prosjektene fremhevet i samarbeid med Hordaland fylkeskommune, NHO, LO, Bergen næringsråd. a. Økonomiske rammer: Nasjonal transportplan bør minimum legge til grunn høy ramme. b. Bysatsingen bør styrkes ytterligere for å imøtekomme de store utfordringene i byene, og satsingen må oppfylles fullt ut fra c. På bakgrunn av mangelfull statlig oppfølging av finansielle forpliktelser i Bergensprogrammet siden 2002 samt de store utfordringene fremover for å sikre at all vekst i transportsystemet tas av kollektivtransport, sykkel og gange, må staten finansiere minimum 70 % av videre utbygging av Bybanen. d. Det er behov for store økninger i statlige tilskudd til drift av kollektivtransporten. Bergen kommune støtter transportetatenes vurdering av at slik styrking bør realiseres som økte rammeoverføringer til fylkeskommunene. e. Ferjefri E39 skrinlegges. Dette inkluderer delprosjektene Ådland-Svegatjørn (Hordfast), E39/E16 Ringveg Øst og E39 Nordhordlandstunnelen. Bergen kommune vil prioritere utbedring av dagens vei med tunnel forbi Grimesvingene fremfor firefelts motorvei som Ringveg Øst. Arbeidet med rassikring og trafikksikre veger må prioriteres høyere enn i dag. f. Vossebanen/E16 Arna-Voss må gjennomføres som felles, sammenhengende utbyggingsprosjekt så snart som mulig. Første etappe Arna-Stanghelle startes opp i første fireårsperiode, og hele strekningen bør ferdigstilles i løpet av planperioden. g. Staten må bidra med minimum 50 % finansiering av Rv 555 Sotrasambandet. Sotrasambandet skal prosjekteres for framtidig Bybane-utbygging og med regulerte kollektivfelt ihht. Plan- og bygningsloven. h. Nytt logistikknutepunkt for Bergensregionen må være etablert innen utgangen av planperioden. Omtale av videre prosess og prioritering av nødvendige midler bør presenteres i Nasjonal transportplan » Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag: «Bystyret har følgende prioriteringer til NTP : 1. Videreføre E39 fra Vågsbotn til Norhordalandsbroen 2. Ringvei Øst fra Vågsbotn til Fjøsanger med videre føring til Ringvei Vest i Fyllingsdalen. 3. Hordfast E39 4. E16 mot Voss 5. Sotrasambandet» 284

18 Lillian Blom (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende tilleggsforslag: «Bystyret ser det som positivt at transportetatene for første gang har forholdt seg til en felles økonomisk ramme der rangering av prosjekter er gjort på tvers av transportformene. Bystyret mener likevel at også Avinors investeringer bør inngå i en felles ramme, slik at prioritering av investeringer mellom transportformene også inkluderer flytrafikken.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende tilleggsforslag: «Riksvei 7 Hardangervidden. Strakstiltak for å holde åpent om vinteren prioriteres. Strakstiltaket bør være tunell mellom området rundt Sysendammen og Haugastøl.» Merknader fremsatt i komiteen: Ruth Sølvi Brudvik (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende merknader: Merknad 1 «Bystyret beklager at den statlige andelen av finansiering av Bybanen spesielt og Bergensprogrammet historisk har vært svært lav.» Merknad 2 «Bystyret viser til målstrukturen i det strategiske plangrunnlaget, og fremhever at insentiver for null- og lavutslippskjøretøyer, samt bymiljøavtaler, er blant de viktigste verktøyene for å nå målet om halvering av utslippene i transportsektoren innen Bystyret vil særlig understreke viktigheten av at staten støtter kommunenes arbeid med å opprette nullutslippsog lavutslippssoner i byområder.» Merknad 3 «Bystyret viser til departementets fremhevelse av prosjekter som bidrar til lavutslippssamfunnet. Bymiljøpakker med bybane og sykkelveier er slike tiltak.» Merknad 4 «Bystyret peker på at midlene til Bymiljøpakker bør styrkes i NTP.» Merknad 5 «Sjøen har alltid vært helt sentral som transportåre i Kyst-Norge - og er dessuten et vedlikeholdsfritt alternativ. En enda bedre utnyttelse av sjøen til både last- og passasjertransport, med moderne nullutslippsfartøy, er fremtidsrettet og klimavennlig. NTP må i langt større grad synliggjøre og konkretisere denne muligheten.» Merknad 6 «Bystyret støtter utbyggingen av Ringeriksbanen med oppstart i 2019, som sammen med Arna-Voss vil gi en stor innkorting av Bergensbanen.» Votering: Alternativt forslag fra SV og MDG fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Alternativt forslag fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 1 stemme (FrP(1)). Innstillingen ble tiltrådt med 12 stemmer (A+H+KrF+V). Tilleggsforslag fra SV og MDG fremsatt av Lillian Blom (SV) fikk 3 stemmer (SV+MDG). 285

19 Tilleggsforslag fra FrP fikk 4 stemmer (H+FrP(1)). Merknad 1-5 fra A, KrF og V fremsatt av Ruth Sølvi Brudvik (A) ble tiltrådt med 12 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V) Merknad 6 fra A, KrF og V fremsatt av Ruth Sølvi Brudvik (A) ble tiltrådt enstemmig. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Med unntak av merknader er byrådets og komiteens innstilling likelydende Prinsippsak om flystøy og utvidelse av flyplassen med rullebane to Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommune vil ikke legge til rette for en utvikling som gir behov for en rullebane 2 på Flesland. Det er et viktig transportpolitisk mål for kommunen å styrke de miljøvennlige transportformene, herunder å arbeide for at Bergensbanen blir et konkurransedyktig alternativ til flyreiser mellom Oslo og Bergen. 2. Utviklingen i passasjertall og flybevegelser tilsier at det ikke vil bli behov for en rullebane 2 i arealdelens planperiode Området for rullebane 2 avsettes derfor ikke til arealformål Lufthavn i kommuneplanens arealplankart. Det er likevel viktig at arealet rundt flyplassen ikke disponeres på en måte som utelukker en mulig fremtidig utvidelse, dersom det viser seg forenlig med klimamål. 3. Kommuneplanens arealdel fastsetter hensynssoner for støy med bestemmelser for planperioden. Støysonen i tilknytting til flyplassen skal fortsatt ta høyde for to rullebaner på Bergen lufthavn. Endre Meyer Tvinnereim (A) hadde bedt om å få sin habilitet vurdert saken fordi hans foreldre eier en tomt i eller i nærheten av Hjellestadvegen 124 og denne tomten vil kunne bli påvirket av en flystøyssone. Komite for miljø og byutvikling fant ham habil til å delta i behandlingen av saken. Følgende representanter tok ordet: Rasmus Haugen Sandvik (A), Henning Warloe (H), Tor A. Woldseth (FrP), Sondre L. Båtstrand (MDG), Njaal Hendrik Neckelmann (V), Roger Valhammer (A), Ruth Sølvi Brudvik (A), Jacob Mæhle (H) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i komiteen: Henning Warloe (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag: «Bystyret er opptatt av at Bergensregionen skal kunne vokse og at næringslivet skal ha gode konkurransemuligheter i et globalt marked. Det er derfor nødvendig å sikre at Bergen har en moderne og effektiv flyplass med tilstrekkelig kapasitet. For å sikre fremtidige 286

20 vekstmuligheter for flytrafikken må det derfor settes av areal til rullebane to på Flesland i ny KPA.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag i tre punkt: 1. «FrP vil at det avsettes areal (Nord-øst) til en kortbane rullebane med en avstand på 250 m eller 760 m fra senter av rullebane FrP vil avsette areal (Nord-vest) til en rullebane for helikopter 3. FrP vil avgrense støysonene etter ovennevnte alternative rullebaner, og ber derfor om at det tegnes nytt støysonekart for bruk i KPA» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag til punkt 2: «Utviklingen i passasjertall og flybevegelser tilsier at det ikke vil bli behov for en rullebane 2 i arealdelens planperiode , og kommunens ambisjoner for reduserte klimagassutslipp tilsier at det ikke skal legges til rette for økt flytrafikk. Området for rullebane 2 avsettes derfor ikke til arealformål Lufthavn i kommuneplanens arealplankart, og arealet rundt flyplassen kan dermed disponeres på en måte som utelukker en mulig fremtidig utvidelse.» Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag til punkt 3: «Kommuneplanens arealdel fastsetter hensynssoner for støy med bestemmelser for planperioden. Støysonen i tilknytting til flyplassen skal kun ta høyde for rullebane 1 på Bergen lufthavn.» Merknader fremsatt i komiteen: Sondre L. Båtstrand (MDG) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende merknader: Merknad 1 «Usikkerhet om miljø- og klimaeffektene av bl.a. biodrivstoff og flytrafikk i høyere luftlag, tilsier behov for ekstra forsiktighet, og bør tas hensyn til.» Merknad 2 «En vektfaktor på 1,2-1,8 er vanlig å bruke for å angi størrelsen på tilleggseffektene av utslipp utover CO2. Bystyret mener det er feil å holde tilleggseffektene utenfor klimaregnskapet.» Merknad 3 «Ved kun å regne med avganger fremfor alle flybevegelser, kan beregningene av utslipp bli kunstig lave. Et charterfly med norske passasjerer bør regnes inn både ved avgang og ankomst.» Votering: Alternativt forslag fra H fremsatt av Henning Warloe (H) fikk 3 stemmer (H). Alternativt forslag fra FrP fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP) fikk 1 stemme (FrP(1)). Innstillingens punkt 1 ble tiltrådt med 12 stemmer (A+SV+KrF+MDG+V). 287

21 Alternativt forslag til punkt 2 fra SV og MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Innstillingens punkt 2 ble tiltrådt med 9 stemmer (A+KrF+V). Alternativt forslag til punkt 3 fra SV og MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Innstillingens punkt 3 ble tiltrådt med 9 stemmer (A+KrF+V). Merknad fra SV og MDG fremsatt av Sondre L. Båtstrand (MDG) fikk 3 stemmer (SV+MDG). Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Privat forslag fra Sondre L. Båtstrand (MDG) vedr opprettelse av sykkelveikontor Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Bystyret mener at arbeidet med sykkelplanlegging i Bergen kommune må styrkes. Bystyret ber om at eventuell etablering av eget sykkelveikontor avklares gjennom det pågående arbeid med omorganisering i Byrådsavdeling for Byutvikling. Følgende representanter tok ordet: Sondre L. Båtstrand (MDG), Jacob Mæhle (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lise Rakner (SV), Lillian Vangberg (A), Njaal Hendrik Neckelmann (V) og Margareth Eilifsen (A). Forslag fremsatt i komiteen: Lillian Vangberg (A) fremsatte på vegne av A, KrF og V følgende alternative forslag: «Bystyret mener at arbeidet med sykkelplanlegging i Bergen kommune må styrkes. Bystyret ber om at eventuell etablering av eget sykkelveikontor avklares gjennom det pågående arbeid med omorganisering i Byrådsavdeling for Byutvikling.» Votering: Forslagsstillers forslag punkt 1 og 2 fikk 6 stemmer (H+SV+MDG). Alternativt forslag fra A, KrF og V fremsatt av Lillian Vangberg (A) ble tiltrådt med 10 stemmer (A+FrP(1)+KrF+V) 288