Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg. Bjøraå rasteplass. Juryens rapport

Transkript

1 Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg Bjøraå rasteplass Juryens rapport Hamar,

2 Innhold Bakgrunn for konkurransen Side 3 Formål/ambisjon med konkurransen Side 3 Konkurranseperiode og begrensninger for deltakelse Side 4 Jury Side 4 Arkitekturråd Side 5 Innleverte konkurranseprosjekter Side 5 Bedømmelseskriterier Side 5 Bedømmelsen - juryens kritikk av innleverte bidrag Side 6 Juryens konklusjon Side 11 Videreføring av konkurranseresultatet Side 11 Jurymedlemmenes signatur Side 11 2

3 Bakgrunn for konkurransen Rasteplassen på Bjøråa ligger langs rv. 3 i Østerdalen, midt mellom Trondheim og Oslo, og skal oppgraderes til hovedrasteplass. Oppgradering av rasteplasser på vegnettet med tilhørende servicebygg utenom turistvegene er viktig. «Storelgen», produsert av kunstneren Linda Bakke, og finansiert av Sparebanken Hedmarks kunstfond, vil trolig bli verdens største elg, og skal være hovedattraksjonen på Bjøråa rasteplass. Prosjektet ligger under Statens vegvesen, Region øst vegavdeling Hedmark. Østerdalen er kjent for sitt skoglandskap, hvor spesielt morene og breelvavsetninger er fremtredende. Vegetasjonsmessig er furu dominerende. Det er mye vilt i området; både elg, bjørn og ulv. Bjøråa ligger på et platå. Forskjellen mellom laveste og høyeste punkt på rasteplassen er under en meter. Det er ikke visuell kontakt til Glomma eller andre vannspeil. Trafikkmengden ligger på 2350 (ÅDT), med en tungtransportdel på 26 %. Det aktuelle området for rasteplass/ lekeplass/ parkering eies av Statens vegvesen. Reguleringsplanen for Bjøråa rasteplass ble godkjent april Formål/ambisjon med konkurransen Med utgangspunkt i beskrivelsen ovenfor, er det ønskelig å oppnå følgende målsetninger for konkurransen: Generelle formål Vedlikehold og oppgradering er viktig for å imøtekomme trafikantenes behov for service og økt opplevelseskvalitet langs vegnettet Attraktive rasteplasser bedrer trafikksikkerheten Attraktive rasteplasser gir mindre forsøpling langs vegnettet Langs en vegstrekning som kan oppleves som monoton er det et mål å skape «flashpunkter» for å skjerpe oppmerksomheten og derav trafikksikkerheten Spesifikke formål Bjøråa rasteplass skal friste trafikanter til et lengre stopp Servicebygget skal understøtte «Storelgen» som hovedattraksjon 3

4 Rasteplassen, med lekeplass, skal kjennetegnes av spennende arkitektur og kunst i samspill med naturen Rasteplassområdet er bevokst av høye furutrær som i størst mulig grad skal beholdes All kunst, arkitektur og informasjon skal ha høy kvalitet De estetiske utfordringene skal løses med utgangspunkt i situasjonen og stemningen på stedet Service-/toalettbygget integreres i furumovegetasjonen og da spesielt med de høyreiste furutrærne Konkurranseperiode og begrensninger for deltakelse 26. juni 2013 Felles befaring til Bjøråa rasteplass 22. august 2013 Frist innlevering av spørsmål 29. august 2013 Frist for å svare på spørsmål 24. september 2013 kl Innleveringsfrist av forslag 27. september 2013 Presentasjon av forslag 21. oktober 2013 Offentliggjøring av vinner Etter en intern vurdering, ble tre arkitektfirmaer invitert til en begrenset arkitektkonkurranse. Hver av de tre deltakende firmaene får kr ekskl. mva. i honorar ved innlevert og godkjent bidrag. Jury Juryen (i invitasjonen kalt «Bedømmelsesutvalg) har bestått av: - Aud M. Riseng, avdelingsdirektør vegavdeling Hedmark Statens vegvesen, juryens leder, og leder av styringsgruppa til prosjektet «Trafikantens opplevelse rv. 3» - Anne Jorde, planprosessleder, Statens vegvesen, - Kristin R. Reithaug, seniorrådgiver, Utbygging Hedmark, Statens vegvesen, - Frode Bakken, sivilarkitekt, Statens vegvesen, - Olav Kristoffersen, sivilarkitekt MNAL - Knut Wold, kunstner Sekretær for juryen er Mari Gotteberg, Statens vegvesen. 4

5 Arkitekturråd For å sikre høy kvalitet på Bjøråa rasteplass har prosjektet etablert en arkitekturrådsfunksjon. Rådet består av kunstner Knut Wold og arkitekt Frode Bakken. Foruten å bistå prosjektgruppen med råd, kan rådet også fungere som en diskusjonspartner eller rådgiver for arkitekter i konkurransen. Innleverte konkurranseprosjekter Følgende bidrag er innlevert innen fristens utløp: A) Lie Øyen Arkitekter AS v/tanja Lie B) Ark. Patrik Skjærstad C) LPO Arkitekter Oslo v/margrete Friis Alle bidrag har tilfredsstilt kravene til konkurransen og ble godkjent for videre vurdering. Bedømmelseskriterier Statens vegvesen har i innbydelsen bedt arkitektene presentere to alternativer. Bakgrunnen for dette er et ønske om å legge til rette for fleksible løsninger innenfor gitte økonomiske rammer. Alternativ 1: Bygg som inneholder fleksibelt rom + toaletter. Alternativ 2: Takoverbygg + toaletter, uten det fleksible rommet. Hovedkriterier Hovedidé/konsept Samspill og underordning med landskap og «storelg» Underkriterier Kostnader (maks. 4 millioner kr) Materialer som kan eldes med verdighet Drift og vedlikehold Robuste løsninger med tanke på bl.a. hærverk 5

6 Arkitektonisk kvalitet Planløsning Andre forhold Vi har vektlagt gode, kreative og fleksible helhetsløsninger, hvor også forhold som levetid, lysforhold og brukspotensiale for sommer og vintertid er blitt vurdert. Bedømmelsen - Juryens kritikk av innleverte bidrag Hovedkriterier Hovedidé/ konsept A: Et effektfullt og annerledes konsept, som er godt gjennomtenkt. Arkitekten sier selv at «Den saftige og ubeskjedne skulpturen har vært bakgrunnen for et ønske om å lage et ikkekonkurrerende prosjekt, en opplevelse som er mer rom enn objekt. Prosjektet er planlagt som et stort tak, båret av en tett søylestruktur. Ganglinjer og bakke er foreslått ført gjennom bygget og under taket, som dermed ikke bryter sikten mot skogen i noen retning. Himlingen kan være glatt og svakt reflektere skogbunnen.» Konseptet er meget fleksibelt og gir store utviklingsmuligheter. B: Et mer tradisjonelt byggverk der glassflater sammenflettes med malmfuru og innrammes i deler av metall. Arkitekten sier «Som konsept og hovedgrep ønskes prosjektet balansert i skjæringspunktet mellom vegen/reisen, kunsten/landskapsopplevelsen og ønsket om å gjøre et nødvendig stoppe- og kvilested til noe som gir en tilleggsopplevelse; et minne og en motivasjon til senere bevissthet om å stoppe nettopp her.» Videre sier han «En elg«post» som innbyr til kvile.» Konseptet har et mer låst program. Lite fleksibelt i utgangspunktet. Ny løsninger må retegnes fra begynnelsen. C: En spennende og kreativ massivtrekonstruksjon. Lignende idé som i A, men framstår mer som en bygning enn A. Arkitekten sier selv om konseptet «Synliggjøringen; abstraksjonen og fremdyrkingen stedets kvaliteter; skogbunnen, ved skogteppet, og skogen, fanget i en stramt laftet massivtre servicebox. De hengende trekøyene i stramme skråstilte tresøyler, under en samlende massivtre overdekning, er svar på behovene; skydd, lek og hvile.» «Vertikaliteten i furuskogen er frapperende og de skråstilte, stramme massivtresøylene under overdekningen er både en lek med, og en synliggjøring av skogen og trestammene.» Arkitekten legger stor vekt på miljømessige løsninger og materialvalg. Bidragsyter har også levert et tredje alternativ, heretter kalt «Høybygget». Denne er skulpturell, men stor og høy. Konseptet fremstår som forholdsvis fleksibelt. Har utviklingsmuligheter. 6

7 Samspill og underordning med landskap og «storelg» A: Løsningen underordner seg elgen. Arkitekten har bevisst valgt å trekke bygget bort fra elgen og inn i skogen. Den uendelige tettheten av loddrette trestammer vi finner på Bjøråa har arkitekten gjenskapt som rette stålsøyler innunder den flate takkonstruksjonen. Gulvet skal idémessig være en skogbunn integrert i den øvrige naturen. B: Løsningen samspiller med elgen, men vil også konkurrere med den om oppmerksomheten. Arkitekten har bevisst valgt å trekke bygget ut fra skogen, noe som fører til at bygget eksponeres mer. Arkitekten fokuserer bevisst på å kunne se elgen når du er inne i bygget. Arkitektens materialvalg hører naturlig hjemme i Østerdalen med spennende kombinasjon av bl.a. kobber og tre, men det kunne vært ønskelig med en tydeliggjøring av tilpasning til skogen og landskapet. C: Løsningen er i godt samspill med landskapet. Valg av massivtre i konstruksjonen tar opp i seg stedlig vegetasjon, men utformingen kan oppleves som litt tung. Løsningen underordner seg elgen, og er uavhengig av elgens plassering. «Høybygget» har et dominerende uttrykk og vil konkurrere med elgen og landskapet om oppmerksomheten. Underkriterier Kostnader Det antas at alle tre bidragene ligger innenfor den oppgitte kostnadsrammen. A: Sannsynligvis noe dyrere enn et tradisjonelt bygg. Godt egnet for skalering og optimalisering av konstruksjonen. B: Normale byggekostnader. C: Sannsynligvis noe dyrere enn et tradisjonelt bygg. Godt egnet for skalering og optimalisering av konstruksjonen. Materialer som kan eldes med verdighet A: Prosjektet har søyler av stål, takkonstruksjon av stålplater med ribber på oversiden. Runde hull i taket slipper igjennom lys. Servicebygget har yttervegger av «profilitt», gjennomskinnelige glasspaneler. Teknisk løsning av taket må utvikles siden konstruksjonen kan virke litt underdimensjonert, taket må tilfredsstille krav til snø- og vindlast. Melkehvit farge på søylene gir en lett, elegant følelse som matcher glasset. Konstruksjonen fremstår abstrakt i sitt uttrykk. Det er viktig at glasspanelene er gjennomskinnelige, men ikke så gjennomsiktige at én kan få følelsen av og «sitte på utstilling». 7

8 B: Valgte materialer er betong, glass, malmfuru og kobber. Kobber er et vakkert materiale i seg selv, men er en utfordring med hensyn på tyveri og hærverk. Sink kan være et alternativ til kobber. Malmfuru eldes med verdighet. Innvendige veggkonstruksjoner er av betong. C: Massivtre vil få en naturlig variasjon i fargen over tid. Taket over nordveggen kunne med fordel hatt takutstikk for å unngå vanninntrengning i elementene. Drift og vedlikehold Alle forslagene anses å kunne driftes på en tilfredsstillende måte. A: Taket må tåle snølast for å unngå behov for fjerning av snø under store snøfall. B: Kobber er utsatt for tyveri. Renhold av det store glasspartiet kan være en utfordring. Ellers normalt vedlikehold. C: Innvendig treverk, vasker og benker i tre blir en stor utfordring med tanke på oppsprekking, tilgrising og drift. Massivtreelementene vil kunne sprekke opp. Robuste løsninger med tanke på bl.a. hærverk A: Glatte Profilitt-elementer kan skiftes ut ved eventuelt hærverk som knusing og tagging. Hengende lyskupler ned fra taket er spesielt utsatt for hærverk. B: Betongflatene utsatt for tagging. Ellers utfordringer tilsvarende vanlige bygg. C: Kan være vanskelig å fjerne tagging. Hengekøyene er en spennende idé, men er ingen robust løsning med tanke på tyveri og hærverk. Arkitektonisk kvalitet A: Spennende, original og elegant utforming. Oppdelingen av programmet i to små runde «hus» under en slank takkonstruksjon gir et lavmælt uttrykk der skogen og «Storelgen» får spille hovedrollen. Prosjektet har ingen spesiell fram- eller bakside, noe som er en fordel i den gitte situasjonen. Oppføring av bygget krever spesiell kompetanse. Takkonstruksjonen kan prefabrikkeres i moduler, noe som vil gi kort byggetid på plassen. B: Inngangspartiet er ikke naturlig plassert. Den store glassveggen er orientert mot sør og har utfordringer med hensyn på solskjerming (og dermed også utsyn). Alternativ 2 har en bedre takløsning enn alternativ 1. fordi alternativ 1 har et veldig lite takutstikk som derfor ikke gir noen spesiell værbeskyttelse. Lav takhøyde på det flate taket i alternativ 2, bryter med arkitektens intensjon om utsikt mot elgen. C: Glass i kontrast med massivtre kan være elegant, men bygningens tak kan likevel oppfattes litt kraftig og tungt. De skråstilte søylene har en estetisk funksjon som 8

9 kontrast til de rette furuleggene. Krever en omfattende og synlig omprosjektering for å få prosjektet realisert. Høybygget er annerledes i form enn vanlige bygg, men blir dominerende i forhold til «Storelgen». Planløsning Kravene til universell utforming er tilfredsstillende ivaretatt i alle tre bidragene, og må detaljeres i det videre arbeidet. A: Løsningen gir rom for justeringer. Bygget henvender seg i alle retninger, noe som er positivt i den gitte situasjonen. Selve detaljutformingen av planen og servicerommet må bearbeides noe, da all mating av såpe og toalettpapir skal skje fra servicerommet/det tekniske rommet. Furukronene kan oppleves via hullene i taket, og disse takhullene gir også lys ned. Takhøyden er god og gir en luftig karakter. Møbler som ikke er fast forankret vil kunne bli utsatt for tyveri. B: Planløsningen er funksjonell og kiosken er godt plassert. Flere av dørene i det fleksible rommet er uheldig plassert og gir en dårlig utnyttelse av rom og veggflater. Toalettdørene og dør til toalettenes servicerom er plassert slik at bygningens «bakside» er orientert mot riksvegen og avkjøringen til rasteplassen. Inngangen til det fleksible rommet og kiosken er derimot plassert på motsatt side ved parkeringsplassene. C: Det fleksible rommet er innglasset, men er ikke spesielt redegjort for i presentasjonen, bortsett fra en kreativ idé knyttet til at informasjon kan projiseres på glasset når bygget er stengt. Planløsningen må bearbeides noe, og det er uaktuelt med dører mellom lager/service og toalettrommene. Dører på flere sider av bygget gir en litt uoversiktlig situasjon. Andre forhold Brukspotensiale sommer og vinter Reiselivets ønske om mulighet for informasjonsformidling inne som ute anses tilfredsstillende ivaretatt i alle tre bidrag. A: Stort potensiale for fleksibel bruk. Skaper en god romfølelse under det store og luftige taket. B: Fastlagt rom, med moderat fleksibilitet. C: Stort potensiale for fleksibel bruk, muligheter for salg under taket. 9

10 Levetid A: Konstruksjonen har lang levetid med begrenset behov for vedlikehold. B: Levetid og vedlikeholdsbehov som en ordinær trebygning. C: Nordveggen er utsatt for værpåvirkning. Den må ha overbygget tak eller kledning. Kubbegulvet kan bli glatt, særlig i vinterhalvåret og er utsatt for råtefare. Dette kan medføre økte vedlikeholdskostnader. Lys - kunstig/dagslys A: De opplyste/gjennomskinnelige glasspanelene vil ha virkning som en lysende og stemningsfull lykt inne i skogen. Hullene i taket gir dagslys inn under taket. Himlingshøyden er god. Lys i himlinger bør være innfelt for å unngå hærverk. B: Om kvelden vil et lys opp i trekronen fra bakre del av det fleksible rommet oppleves som et positivt element. Det store vinduet gir mye lys både inne og ute, men kan bli et forstyrrende element mot elgen i kveldsmørket. C: Smalt tak vil kunne gi tilstrekkelig dagslystilgang. Arkitekten foreslår en dempet kunstig belysning. Glassdelen kan gjerne lyse i skogen. Spennende idé om belysning av reinlav og søyler. Høybygget kan gi spennende lysforhold. Toalettrommene vil bli tunge de er uten dagslys. 10

11 Juryens konklusjon Juryen har kåret bidrag A) fra Lie Øyen Arkitekter AS som vinner. Juryen mener at arkitekturen i dette prosjektet innehar høy internasjonal kvalitet, og vil bidra til at Bjøråa rasteplass blir et spennende og naturlig stoppested for trafikanter. Prosjektet er nyskapende uten å konkurrere med elgen som rasteplassens hovedattraksjon. Prosjektet fremstår mer som et stemningsfullt rom enn en bygning i godt samspill med naturen for øvrig. Konstruksjonen underordner seg elgskulpturen samtidig som den står i kontrast til den, og gir en ekstra dimensjon til opplevelse av kunstverket. Løsningen fremstår som lys og lett, har stor fleksibilitet og har høy arkitektonisk kvalitet. Prosjektet vil gi rasteplassen en kvalitativt ny dimensjon. Juryen var enstemmig i sitt valg av vinner. Videreføring av konkurranseresultatet Innbyder forplikter seg ikke til videreføring av konkurranseresultatet, men det er innbyders intensjon å arbeide videre med utgangspunkt i vinnerutkastet. Juryen anbefaler at vinneren inviteres i det videre prosjekteringsarbeidet. Jurymedlemmenes signatur Aud M. Riseng Anne Jorde Kristin R. Reithaug Frode Bakken Olav Kristoffersen Knut Wold 11