Opptaksramme og studieportefølje for 2012/2013

Transkript

1 US-SAK NR: 155/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2009/1208 Opptaksramme og studieportefølje for 2012/2013 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Status for opptaket høsten ) Notat vedlagt e-post av fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) 3) E-post av fra Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) 4) E-post av fra Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) Forslag til vedtak: Opptaksramme 2012/2013 fastsettes til 1365 studenter Ingen studieprogram termineres 5-årig master i eiendomsfag endrer navn til 5-årig master i eiendom. Det engelske navnet endres fra: Property and Land Law til: Land Management and Law. Endringen gjelder for studenter som uteksamineres etter at vedtaket er fattet av universitetsstyret årig bachelorprogram og 2-årig masterprogram i matvitenskap endrer navn til matvitenskap og ernæring. Endringen gjøres gjeldende for studenter som tas opp til disse studieprogrammene fra og med studentopptaket 2012/2013 Den engelske studieretningen på 2-årig master i mikrobiologi nedlegges Navnet på 2-årig master i folkehelsevitenskap skrives fullt ut: Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet

2 2 Studieportefølje for 2012/2013: Studiepro Studieprogramnavn - Norsk Studieprogramnavn - Engelsk gramkode 3-årig bachelor norske B-BIOL Biologi Biology B- Bioteknologi Biotechnology BIOTEK B-ECON Samfunnsøkonomi Economics B-EMF Energi- og miljøfysikk Energy and Environmental Physics B-FORNY Fornybar energi Renewable Energy B-GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3-D modellering Geomathics B-HV Husdyrvitenskap Animal Science B-KJEMI Kjemi Chemistry B-LI Landskapsingeniør Landscape Construction and Management B-MAT Matvitenskap og ernæring Food Scienc and Nutrition B-MINA Miljø- og naturressurser Environment and Natural Resources B-PV Plantevitenskap Plant Sciences B-SF Skogfag Forest Sciences B-HEST Hestefag Equine Science B-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration B-ØN Økologi og naturforvaltning Ecology and Management of Natural Resources 3-årig bachelor engelske B-DS Internasjonale miljø- og utviklingsstudier International Environemnt and Development Studies 2-årig master norske M-BIAS Bioinformatikk og anvendt statistikk Bioinformatics and Applied Statistics (egen engelsk studieretning) M-BIOL Biologi Biology M- Bioteknologi Biotechnology BIOTEK M-ECON Samfunnsøkonomi Economics (egen engelsk studieretning) M-PACK Emballasjeteknologi (nordisk samarbeid) Packaging M-EI Entreprenørskap og innovasjon Entrepeneurship and Innovation M-EUTV Eiendomsutvikling Real Estate Development M-FOL Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (heltid) Public Health Science Nature and Environment, Health and Quality of Life M-FOL- Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og Public Health Science Nature and Environment, DEL M- FORNY livskvalitet (deltid over 4 år) Fornybar energi Health and Quality of Life Renewable Energy

3 3 M-HV Husdyrvitenskap Animal Science M-KJEMI Kjemi Chemistry M-MAT Matvitenskap og ernæring Food Science and Nutrition M-MB Mikrobiologi Microbiology M-MINA Miljø- og naturresurser Environment and Natural Resources (egen engelsk studieretning) M-MR Miljøfysikk og beregningsorientert biologi Environmental Physics and Computational Biology (egen engelsk studieretning) M-NF Naturforvaltning Management of Natural Resources M-PV Plantevitenskap Plant Sciences (egen engelsk studieretning) M-REIS Naturbasert reiseliv Nature-based Tourism M-SF Skogfag Forest Sciences M-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration 2-årig master engelske M-AA Akvakultur Aquaculture M-AE Agroøkologi Agroecology M-DNRE Utviklings- og ressursøkonomi Development and Natural Resource Economics M-DS Internasjonale utviklingsstudier International Development Studies M-ECOL Økologi Ecology M-FT Fórteknologi Feed Manufacturing Technology M-IES Internasjonale miljøstudier International Environmental Studies M-IR Internasjonale relasjoner International Relations M-RAD Radioøkologi Radioecology 5-årig master M- By- og regionplanlegging Urban and Regional Planning BYREG M-EIEN- Eiendom Land Management and Law DOM M-LA Landskapsarkitektur Landscape Architecture M-LUN Lektorutdanning i realfag LUR Teacher Education in Natural Science 5-årig master teknologi M-BA Byggeteknikk og arkitektur Technology Structural Engineering and Architecture M-GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3-D modellering Technology Geomatics M-IØ Industriell økonomi Technology Industrial Economics and Technology Management M-KB Kjemi og bioteknologi Technology Chemistry and Biotechnology M-MF Miljøfysikk og fornybar energi Technology Environmental Physics and Renewable Energy M-MPP Maskin, prosess- og produktutvikling Technology Mechanics and Process Technology M-VM Vann- og miljøteknikk Technology Water and Environmental Technology M-MIP Mat- og miljøteknologi Technology Food Product and Resource Management

4 4 Practical-pedagogical Teacher Education full-time Practical-pedagogical Teacher Education part-time Pedagogikk PPU-HEL Praktisk-pedagogisk utdanning heltid (1 år) PPU-DEL Praktisk-pedagogisk utdanning deltid (2 år) Kortere studier GRUNN Ettårig grunnstudium (1 år) One year Basic Study REAL- Frie realfag (0,5 2 år) Science FAG UTVEKS- Gjestestudenter/utveksling (0,5-1 år) Exchange agreement LING EE Enkeltemner (0,5 1) Individual courses Felles grader EM-ABG Europeisk master i husdyravl og -genetikk European Master in Animal Breeding Genetics Erfarings baserte masterprogram M-HP Erfaringsbasert master i husdyrproduksjon (1,5 år) M-IMP Erfaringsbasert master i industriell matproduksjon (1,5 år) Animal Production Industrial Food Production Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

5 5 a) Saksfremlegg Bakgrunn Universitetsdirektøren legger med dette frem forslag til opptaksramme og studieprogramportefølje ved UMB for studieåret 2012/2013. Studienemnda behandlet saken den Innspill fra instituttene ble vurdert og tatt opp til drøfting under studienemndsbehandlingen. Opptaksramme Ifølge UMBs Strategi , skal UMB ha 3500 bachelor- og masterstudenter i 2013 og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i Høsten 2011 er det 4202 registrerte studenter ved UMB; det vil si at UMB har oversteget dette målet i Antall studenter ved UMB har hatt en jevn økning de senere år, noe som fremgår av følgende oversikt: Søknader(NOM) Registerte studenter Internasjonale studenter Studiepoengproduksjon Studiepoeng per student ,6 44,2 41,9 44,3 42,1 44,9 42,5 Økningen skyldes blant annet: Det har vært strategi fra universitetsstyret gjennom mange år å øke studenttallet. De siste årene har resultatene av målrettet jobbing med rekruttering slått til for fullt. Økt studiepoengproduksjon er direkte knyttet til UMB og instituttets økonomi; flere studenter gir økte inntekter. Økte opptaksrammer i 2009 og 2011 på grunn av nye studieplasser fra KD Økt måloppnåelse knyttet til opptaksrammene o 2008: 203 studenter unna målet o 2009: 150 studenter unna målet o 2010: 1 student unna rammen o 2011: 90 studenter over rammen. (Viser for øvrig til vedlegg 1 som synliggjør opptaksrammen, antall søkere og antall fremmøte). Økt oppmerksomhet rundt semesterregistrering (studenter som ikke har betalt semesteravgift og studenter som har glemt å melde seg opp har blitt kontaktet av studieavdelingen). Flere gjestestudenter og enkeltemnestudenter. Disse er utenfor rammen fastsatt av universitetsstyret siden de skal fylle ledige plasser. Høsten 2011 startet ca. 150 studenter på enkeltemner eller som gjestestudenter. Frammøteprosenten har økt noe i 2011 i forhold 2010

6 6 Tatt inn flere studenter enn den opprinnelige rammen på grunn av økt tilfang via Restetorget, primært til program som tidligere har hatt dårlig rekruttering. På grunn av at UDI har blitt strengere på å innvilge oppholdstillatelse for internasjonale studenter på bachelornivå, ble det tatt høyde for dette gjennom økt overbooking. Konsekvensen ble flere fremmøtte studenter Konsekvenser av økt studenttall på læringsmiljø og studentvelferd Økt studenttall setter store krav til læringsmiljø og velferdstilbud. I UMBs strategi nevnt ovenfor, heter det også at UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet. Situasjonen i dag er problematisk når det gjelder romkapasiteten innenfor normal arbeidstid. I ex.phil. (PHI100), har for liten kapasitet i UMBs største auditorium gjort at vi har måtte kjøre parallellundervisning. Det er ikke romkapasitet til å kjøre parallelle forelesninger i ytterligere emner, og en dublering av forelesninger krever betydelige ressurser. Antallet emner med mer enn 350 studenter øker stadig og auditorier av denne størrelsen er en mangelvare. Studentenes muligheter til å skaffe seg bolig i nærheten av universitetet er også forverret. Behovet for hybler og egnede familieleiligheter i Ås og nær omegn er stort og økende. Videre vil en om få år kunne få problemer med å ha et tilstrekkelig antall lesesalplasser til masterstudentene. I 2011 er det gjennomført en trivselsundersøkelse blant studentene. Resultatene vil om kort tid bli presentert for læringsmiljøutvalget. Det som fremkommer fra denne undersøkelsen vil være et grunnlag for å si noe om hvor mange av UMBs studenter som har et for dårlig tilbud. Undersøkelsen må følges opp med aktuelle tiltak for å bedre læringsmiljøet der slike behov avdekkes. En merkbar økning i studenttall ved UMB har store konsekvenser på ressurser, studiekvalitet, læringsmiljø og velferdstilbud. Som en oppfølging av universitetsstyrets oppmerksomhet på området studiekvalitet , og oppfølging av etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet, hvor også dette var drøftet, har studienemnda nedsatt en arbeidsgruppe til å gå nærmere inn i denne problematikken. Styret vil bli holdt orientert om dette arbeidet. Midler til å sikre bedre infrastruktur og velferdstilbud må prioriteres og avsettes. Endringer på studieprogram Terminering Enkelte program har pr. d.d. et forholdsvis lavt studenttall, men aktuelle fagmiljø har intensivert/intensiverer arbeidet med å rekruttere studenter, noe som ser ut til å ha merkbar innvirkning på søkertallene. Nedenfor følger noen eksempler. Selv om studenttallet på bachelor i skogfag, B-SF, har økt de siste tre årene, er INA fortsatt ikke fornøyd med søkningen til dette programmet etter at realfagskravet ble gjeninnført. Men hvis den nåværende studentøkningen fortsetter, vil B-SF ha minst 15 studenter ved opptaket høsten Det er spesielt gledelig å se at master i skogfag (M-SF) har 22 frammøtte studenter; dette er over opptaksrammen for studieprogrammet! Instituttets årlige

7 7 arbeidsmarkedsundersøkelser viser også at det er stor etterspørsel etter masterkandidater i skogfag på arbeidsmarkedet. INA har innledet et samarbeid med næringsorganisasjoner og andre institusjoner i skogsektoren for å øke rekrutteringen til næringen og skogfagstudiene. Master i biologi: For at dette programmet skal opprettholdes må det mer vilje til fra flere institutters side. IPM mener programmet bør få en sjanse også ved opptaket i 2012/2013. Master i radioøkologi (engelsk) kom i stand som et EU-prosjekt og startet høsten Programmet har aldri hatt stor oppslutning, men siden mange av emnene er felles for andre studieretninger, er det ikke mye ekstra arbeid med studieprogrammet. IPM har til nå ikke maktet å selge programmet inn til aktuelle fagmiljøer i Europa. IPM tilrår at studieprogrammet opprettholdes inntil videre, men en nærmere vurdering kommende år, vil se på om det skal legges inn som en studieretning under masteren i miljø- og naturressurser (M-MINA). Styret ved INA har vedtatt en strategisk satsing når det gjelder master i naturbasert reiseliv (M- REIS), og det tas sikte på å tilsette en professor/førsteamanuensis innen fagområdet naturbasert reiseliv i Potensialet for å få flere søkere til M-REIS er stort, særlig når masteren blir bedre kjent blant ferdige bachelorstudenter. INA vil intensivere sin markedsføringskampanje for dette studieprogrammet. Videre ønsker INA at den faglige profilen til denne masteren knyttes noe nærmere opp mot INAs studieprogrammer innen naturforvaltning, slik at masterutdanningen innenfor naturbasert reiseliv og fagområdet for øvrig, får en sterkere forankring på INA, og at tilknytningen til INAs øvrige relevante fagområder (naturvern, naturforvaltning, skogfag, økologi, fornybar energi) opprettholdes og styrkes. Nytt studieprogram i akvatisk mat Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) har fremmet forslag om opprettelse av et 2-årig masterprogram i akvatisk mat. Beskrivelse av programmet og kriterier for godkjenning av studieprogrambeskrivelsen fulgte med søknaden fra IMT og er behandlet av studienemnda Programmet er et felles nordisk masterprogram hvor opprettelse og utvikling av programmet er støttet av Nordisk ministerråd og etterspurt av næringslivet. Samarbeidspartnere : Danmarks tekniske universitet (DTU) Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) University of Iceland (UoI) Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Innhold Masterprogrammet som vil bli koordinert fra DTU vil ta for seg hele verdikjeden for sjømat fra oppdrett/fiskeri via foredling og lagring til produktene er ute hos forbrukerne, med fokus på trygghet

8 8 og kvalitet. Programmet vil fremme de nordiske land som ledende i utdanningen av høyt kvalifiserte kandidater innen sjømat. Utgangspunktet for masteren var å lage en felles master ( joint degree ). Retningslinjer for etablering av slike «joint degree» er imidlertid enda ikke formelt avklart i alle de involverte land. I første omgang vil det derfor opprettes en double degree master der studentene må ta 60 studiepoeng ved hvert av to universiteter blant partene. Alle parter vil tilby masterprogrammet og studentene vil bli tatt opp der de søker. Opptakskrav Bachelor med relevant bakgrunn i forhold til valgt study track (enten engineering eller science). Det vil være felles krav til språk (engelsk). Øvrige endringer Institutt for landskapsplanlegging (ILP) foreslår at 5-årig master i eiendomsfag endrer navn til 5- årig master i eiendom og studieprogrammets engelske navn endres fra Property and Land Law til Land Management and Law Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) foreslår at engelsk studieretning innenfor 2-årig master i mikrobiologi nedlegges. IKBM anbefaler at denne studieretningen legges ned grunnet mangelfulle engelskkunnskaper hos studentene. Dette har medført problemer i læresituasjonen, forsinkelser i studiene og derav problemer med oppholdstillatelse og økonomi. IKBM foreslår at 3-årig bachelorprogram og 2-årig masterprogram i matvitenskap endrer navn til matvitenskap og ernæring. Endringen medfører eksempelplaner hvor en av disse vil ha hovedfokus på matvitenskap og en hvor ernæring trekkes mer inn i studiet 2-årig master i Folkehelsevitenskap (heltid og deltid) justerer sitt navn til: Folkehelsevitenskap - natur og miljø, helse og livskvalitet (heltid og deltid) i tråd med den opprinnelige søknaden og behandlingen av denne ved opprettelsen av studieprogrammet i Programportefølje 2012/2013 Forslaget til programporteføljen for UMB 2012/2013 fremgår av forslag til vedtak pkt. 3 og er/vil være et resultat av tilrådinger fra studienemnda og universitetsdirektøren. Studienemndas behandling Opptaksramme Studienemnda tilrår en videreføring av fjorårets opptaksramme, en total ramme på 1365 studenter, men nemnda uttrykker sterk bekymring for den samlede økningen i studenttall ved UMB med hensyn til kapasitet og ressurser. 2. Endringer på studieprogram Terminering Studienemnda tilrår at ingen studieprogram termineres.

9 9 Nytt studieprogram Under forutsetning av en avklaring med berørte institutt ved UMB, tilrår studienemnda opprettelse av et 2-årig masterprogram i akvatisk mat. Følgende fremkom i den formelle avklaringen med involverte institutt (viser til vedlegg 2, 3 og 4): Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) konkluderer med at instituttet har en del motforestillinger til opprettelsen av dette masterprogrammet på det nåværende tidspunkt i sin nåværende form. Dette ble også uttrykt gjennom IHAs undervisningsleder, Odd Vangen, under møtet i studienemnda Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) uttrykker skepsis til igangsettelse av studieprogrammet innen akvatisk mat. Et studium innen dette fagområdet bør sees i tettere sammenheng med andre studier ved UMB. Dersom dette spesielt skal ta studieplasser fra IKBM og/eller IHA er dette også vanskelig. Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) har i etterkant av nevnte studienemndsmøte kommet med følgende merknader til saken: Vi tror imidlertid det er en fordel for UMB å delta i denne typen internasjonale/internordiske program hvor studenter fra flere land får tilgang til kompetansen i flere miljø inn mot et felles program. Når det gjelder plassering av ansvaret for studieprogrammet er det ikke viktig for oss. Dersom det er mer hensiktsmessig å plassere ansvaret ved et annet institutt enn IMT er det uproblematisk for oss så lenge innholdet i studiet, som er framforhandlet i felleskap mellom de deltagende institusjoner, ikke endres. Øvrige endringer Studienemnda tilrår navnendringene og nedlegging av en engelsk studieretning, jf. vedtakets pkt Programporteføljen 2012/2013 Studienemnda tilrår fremlagte programportefølje, jf. vedtakets pkt. 3. Universitetsdirektørens vurdering 1.Opptaksramme Universitetsdirektøren anbefaler universitetsstyret å opprettholde en opptaksramme på 1365 studenter for studentopptaket 2012/2013. Universitetsdirektøren er i likhet med studienemnda bekymret for at den betydelige studentveksten skaper et for stort trykk på læringsmiljøet og velferdstilbudet. Universitetsdirektøren arbeider derfor kontinuerlig med alternative muligheter for å utnytte undervisningslokalene mer effektivt. Oppmerksomhet er blant annet knyttet til følgende punkter:

10 10 1. Antall emner med mange studenter øker. Arabidopsis er allerede opptatt fra kl. 8 - kl. 18/19 hver dag. Nytt stort auditorium må etableres før Urbygningen tas ut av drift. Behovet for store undervisningssaler oppleves i dag som UMBs største utfordring. 2. Økt fokus på digital læring. Få frem gode pilotprosjekt på store emner for å redusere dublisering av emner, eksempelvis innen ex.phil. (PHI100)? 3. Flytte noen store grunnemner fra høstsemester til vårsemester (mer romkapasitet om våren)? Dette vil medføre behov for å legge om samtlige studieprogram 4. Internhusleieprosjektet - gradert husleie kan vurderes. 5. Forelesninger også mellom kl. 7 og kl. 8 på morningen? Starte forelesningene tidligere, selv om det i dag blir påpekt fra mange emneansvarlige at det er dårlig oppmøte ved start kl. 8. Flere andre universiteter kjører forelesninger m.m. fra kl. 8 kl Innføre en regel om at alle øvinger skal legges til kveldstid? Dette vil medføre frigjøring av en del læresaler. Det medfører høyere utgifter for instituttene pga mer ubekvem arbeidstid og dermed høyere lønn. 7. Det er mulig å legge mer undervisning på kveldstid og på lørdager. 8. Utnytte lesesalene på en annen måte: for eksempel til øvinger og langsgående prøver. Utfordringen blir å finne løsninger i ukene før eksamen og en ordning for informasjon når lesesaler er i bruk til andre formål. Alle slike endringer (undervisning på kveldstid og på lørdager, ta i bruk lesesaler til andre formål, flytting av emner osv) må forankres godt i organisasjonen, inkludert drøfting med tjenestemannsorganisasjonene. Videre må nytte kontra læringsutbytte/gjennomføringsgrad utredes. Universitetsdirektøren vil videre peke på at en begrensning i opptaket til enkeltemner bør vurderes. Et annet tiltak som har vært fremmet, er å begrense opptaket av gjestestudenter. Universitetsdirektøren mener det vil være uheldig å redusere antall gjestestudenter fra utenlandske institusjoner UMB samarbeider med, men vil fortsette å se på om det er mulig å gjøre noe med fordelingen av antallet gjestestudenter mellom høst- og vårsemesteret. En eventuell slik endring vil antagelig være med å lette noe på boligsituasjonen. Når det gjelder boligsituasjonen generelt sett for studentene, vises det til styrets vedtak om å stille gratis tomter til disposisjon for dette formålet. Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) jobber aktivt med boligproblematikken på campus, blant annet ved å se på mulighetene for videre utbygging innenfor Pentagonområdet. Dette vil føre til flere studentboliger i løpet av noen år. 2.Endringer på studieprogram Terminering Universitetsdirektøren støtter studienemndas tilråding om at ingen studieprogram termineres. God og målrettet markedsføring har resultert i økt søkning og godt kvalifiserte søkere til flere av de studieprogrammene som de senere år har slitt med rekrutteringen. Nytt studieprogram i akvatisk mat UMB har de siste årene startet flere nye studieprogram som er av stor relevans og som har hatt stor studentsøkning. Ved oppstart av master i Folkehelse, master i Fornybar energi og master i Entreprenørskap og innovasjon har UMB søkt om nye fullfinansierte studieplasser og har hvert år opprettholdt søknad om nye studieplasser til disse programmene.

11 11 UMB har ikke blitt tildelt nye fullfinansierte studieplasser for studieåret 2012/2013. Det er også stor usikkerhet knyttet til utfallet av fremtidige søknader om nye fullfinansierte studieplasser. Det er derfor ikke mulig å få fullfinansiert etableringen av masterprogrammet akvatisk mat i Konsekvensen av at nye program opprettes uten at det foreligger nye fullfinansierte studieplasser, kan derfor være utarming av andre programmer. Akvakultur er et satsningsområde. Universitetsdirektøren ser at det kan være strategisk klokt for UMB å kunne delta i denne typen internasjonale engelskspråklige programmer. Men, universitetsdirektøren savner i denne saken en markedsundersøkelse som dokumenterer rekrutteringspotensialet og som synliggjør behovet for denne type kandidater. Universitetsdirektøren er videre skeptisk til å etablere et nytt studieprogram innen akvakultur uten at involverte fagmiljøer ved UMB gir sin fulle tilslutning til opprettelsen. De berørte institutt har i alt for stor grad vesentlige motforestillinger og er skeptiske. Den interne prosessen og saksgangen instituttene i mellom har vært mangelfull, og ikke godt nok forankret på instituttenes ledelsesnivå. Universitetsdirektøren finner derfor ikke et tilfredsstillende grunnlag for å anbefale universitetsstyret å opprette et nytt 2- årig masterprogram i akvatisk mat studieåret 2012/2013. Øvrige endringer Universitetsdirektøren tilrår navnendringene og nedlegging av en engelsk studieretning, jf. vedtakets pkt Programportefølje 2012/2013 Universitetsdirektøren tilrår fremlagte programportefølje, jf. vedtakets pkt. 3.

12 2