Saksnummer: 46/2011 UMBs studieportefølje 2012/2013

Transkript

1 SN-SAK NR: 46/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER: BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR: 2009/1208 Saksnummer: 46/2011 UMBs studieportefølje 2012/2013 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Notat fra studieavdelingen til instituttene, datert ) Tilbakemeldinger fra instituttene som svar på studieavdelingens notat den Forslag til vedtak: 1. Programkategorier og opptaksramme Studienemnda tilrår overfor universitetsstyret en total ramme på 1365 studenter pr. kull fordelt på følgende programkategorier: Programkategori 3-årige bachelorprogram 5-årige masterprogram 2-årige masterprogram Kortere studieprogram (PPU + ettårig grunnstudium og frie realfag) Enkeltemner Utveksling Rektors pott Total ramme Endringer på studieprogram i 2012/2013 Studienemnda tilrår: ingen studieprogram termineres 5-årig master i eiendomsfag endrer navn til 5-årig master i eiendom. Endringen gjelder for studenter opptatt f.o.m. studentopptaket 2012/2013. den engelske studieretningen på master i mikrobiologi nedlegges

2 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Studienemnda vedtar: at 5-årig master i lektorutdanning i realfag (LUR) gis muligheter til opptak til 3. studieår 3. Engelske studieretninger på norske program Studienemnda vedtar at studieretninger som er identiske (identiske obligatoriske emner) på norsk og engelsk tildeles ett og samme vitenmål, Master of Science. Studiedirektøren etablerer rutiner som sikrer automatisk riktig vitnemål (norsk master eller Master of Science) for de engelske studieretninger som har ulikt innhold fra norske program. 4. Studieporteføljen for 2012/2013 Studienemnda tilrår følgende portefølje: Studiepro Studieprogramnavn - Norsk Studieprogramnavn - Engelsk gramkode 3-årig bachelor B-BIOL Biologi Biology B- Bioteknologi Biotechnology BIOTEK B-DS Internasjonale miljø- og utviklingsstudier International Environemnt and Development Studies B-ECON Samfunnsøkonomi Economics B-EMF Energi- og miljøfysikk Energy and Environmental Physics B-FORNY Fornybar energi Renewable energy B-GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3-D modellering Geomathics B-HV Husdyrvitenskap Animal Science B-KJEMI Kjemi Chemistry B-LI Landskapsingeniør Landscape Construction and Management B-MAT Matvitenskap Food Science B-MINA Miljø- og naturressurser Environment and Natural Resources B-PV Plantevitenskap Plant Sciences B-SF Skogfag Forest Science B-HEST Hestefag Horse Equine Science B-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration B-ØN Økologi og naturforvaltning Ecology and Management of Natural Resources 2-årig master norske M-AM Akvatisk mat (f.o.m. 2012/2013?) Aquatic Food M-BIAS Bioinformatikk og anvendt statistikk Bioinformatics and Applied Statistics M-BIOL Biologi Biology M- Bioteknologi Biotechnology BIOTEK M-ECON Samfunnsøkonomi Economics M-PACK Emballasjeteknologi (nordisk samarbeid) Packaging M-EI Entreprenørskap og innovasjon Entrepeneurship and Innovation M-EUTV Eiendomsutvikling Real Estate Development M-FOL Folkehelsevitenskap - heltid Public Health Science

3 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ M-MINA Miljø- og naturresurser Environment and Natural Resources M-MR Miljøfysikk og beregningsorientert biologi Environmental Physics and Computational Biology M-NF Naturforvaltning Management of Natural Resource M-PV Plantevitenskap Plant Sciences M-REIS Naturbasert reiseliv Nature-based Tourism M-SF Skogfag Forest Science M-ØA Økonomi og administrasjon Business Administration 2-årig master engelske M-AA Akvakultur Aquaculture M-AE Agroøkologi Agroecology M-DNRE Utviklings- og ressursøkonomi Development and Natural Resource Economics M-DS Internasjonale utviklingsstudier International Development Studies M-ECOL Økologi Ecology M-FT Fórteknologi Feed Manufacturing Technology M-IES Internasjonale miljøstudier International Environmental Studies M-IR Internasjonale relasjoner International Relations M-RAD Radioøkologi Radioecology 5-årig master M- BYREG By- og regionplanlegging Urban and regional planning M-FOL- Folkehelsevitenskap - deltid (4 år) Public Health Science DEL M- Fornybar energi Renewable Energy FORNY M-HV Husdyrvitenskap Animal Science M-KJEMI Kjemi Chemistry M-MAT Matvitenskap Food Science M-MB Mikrobiologi Microbiology M-EIEN- Eiendom Property and Land Law DOM M-LA Landskapsarkitektur Landscape Architecture M-LUN Lektorutdanning i realfag LUR Teacher Education in Natural Science 5-årig master teknologi M-BA Byggeteknikk og arkitektur Technology Structural Engineering and Architecture M-GEOM Geomatikk: kart, satellitter og 3-D modellering Technology Geomatics M-IØ Industriell økonomi Technology Industrial Economics and Technology Management M-KB Kjemi og bioteknologi Technology Chemistry and Biotechnology

4 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ M-MF Miljøfysikk og fornybar energi Technology Environmental Physics and Renewable Energy M-MPP Maskin, prosess- og produktutvikling Technology Mechanics and Process Technology M-VM Vann- og miljøteknikk Technology Water and Environmental Technology M-MIP Mat- og miljøteknologi Technology Food Product and Resource Management Pedagogikk PPU-HEL Praktisk-pedagogisk utdanning heltid (1 år) Practical-pedagogical Teacher Education full-time PPU-DEL Praktisk-pedagogisk utdanning deltid (2 år) Practical-pedagogical Teacher Education part-time Kortere studier GRUNN Ettårig grunnstudium (1 år) One year Basic Study REAL- Frie realfag (0,5 2år) Science FAG UTVEKS- Gjestestudenter/utveksling (0,5-1 år) Exchange agreement LING EE Enkeltemner (0,5 1) Individual courses Felles grader EM-ABG Europeisk master i husdyravl og -genetikk European Master in Animal Breeding Genetics Erfarings baserte masterprogram M-HP Erfaringsbasert master i husdyrproduksjon (1,5 år) M-IMP Erfaringsbasert master i industriell matproduksjon (1,5 år) Animal Production Industrial Food Production Ås, Ole-Jørgen Torp studiedirektør sign

5 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Bakgrunn I denne saken skal studienemnda behandle opptaksrammen og studieprogramporteføljen for 2012/2013. Videre bes studienemnda drøfte problematikken rundt opptak, faginnhold og tildeling av grad for norske studieprogram med engelske studieretninger. I US-sak 181/2010 behandlet universitetsstyret opptaksrammene for studieåret 2011/2012. Rammen for opptaket inneværende høst ble satt til I notat den sendte studiedirektøren ut en henvendelse vedrørende studieprogramporteføljen for 2012/2013, vedlegg 1. Tilbakemeldingene fra instituttene er vedlagt, vedlegg Programkategorier og opptaksramme Det er ingen endringer i programkategorier i forhold til fjorårets kategorier. I henhold til UMBs Strategi for heter et punkt under området Utdanning: UMB skal i perioden Ha 3500 Bachelor- og Masterstudenter i 2013, og arbeide for at Campus Ås har 5000 studenter i UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet. I Strategisk handlingsplan for området utdanning, UMB , heter det: Opprettholde opptaksrammen fra 2009 i hele perioden og ha 10 % økning i antall primærsøkere til alle studiene i perioden. Studiedirektørens vurdering UMB har ikke blitt tildelt nye fullfinansierte studieplasser for neste studieår, og studienemnda har ved flere anledninger påpekt at rammen kun bør økes dersom UMB tildeles nye fullfinansierte studieplasser. UMB har allerede i 2010 nådd det strategiske målet om 3500 bachelor- og masterstudenter innen Studiedirektøren vil ikke anbefale at rammen økes utover rammen fra i fjor og trekker frem begrunnelse som ble lagt frem for styret i programporteføljesaken i 2010: Økt studenttall setter store krav til læringsmiljø og velferdstilbud. I UMBs strategi nevnt ovenfor, heter det også at UMB skal sikre kvalitet, og utvikle infrastruktur og velferdstilbud i takt med studenttallet. Situasjonen i dag er sprengt romkapasitet innenfor normal arbeidstid. I ex.phil. (PHI100), har for liten kapasitet i UMBs største auditorium gjort at det har måttet kjøres parallellundervisning. Det er ikke romkapasitet til å kjøre parallelle forelesninger i ytterligere emner, og en dublering av forelesninger krever betydelige ressurser. Situasjonen hva angår studentenes bomuligheter i nærheten av universitetet er også sprengt. Videre vil en om få år kunne få problemer med å ha et tilstrekkelig antall lesesalplasser til masterstudentene. Det er imidlertid ikke aktuelt å reversere rammen knyttet til tildelingen av nye studieplasser, ettersom KD har gitt helt klare signaler om at dette vil medføre trekk i bevilgningene. Studiedirektøren tilrår derfor at UMB opprettholder fjorårets opptaksramme på 1365 for studieåret 2012/2013.

6 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Merknad: Forslag til fordeling av studenter innenfor de ulike programkategoriene og studieprogram, jf. forslaget til vedtak, pkt. 1, vil bli fremlagt for universitetsstyret når søkertallene foreligger våren Endringer på studieprogram i 2012/2013 Terminering: Studiedirektøren har ikke mottatt tilbakemeldinger som går på terminering av studieprogram i 2012/2013. Enkelte program har pr. d.d. et forholdsvis lavt studenttall, men aktuelle fagmiljø har intensivert/intensiverer arbeidet med å rekruttere studenter, noe som ser ut til å ha merkbar innvirkning på søkertallene. Nedenfor følger noen eksempler. Selv om studenttallet på bachelor i skogfag, B-SF, har økt de siste tre årene, er INA fortsatt ikke fornøyd med søkningen til dette programmet etter at realfagskravet ble gjeninnført. Men hvis den nåværende studentøkningen fortsetter, vil B-SF ha minst 15 studenter ved opptaket høsten Det er spesielt gledelig å se at master i skogfag (M-SF) har 22 frammøtte studenter; dette er over opptaksrammen for studieprogrammet! Instituttets årlige arbeidsmarkedsundersøkelser viser også at det er stor etterspørsel etter masterkandidater i skogfag på arbeidsmarkedet. INA har innledet et samarbeid med næringsorganisasjoner og andre institusjoner i skogsektoren for å øke rekrutteringen til næringen og skogfagstudiene. Master i biologi: For at dette programmet skal opprettholdes må det mer vilje til fra flere institutters side. IPM mener programmet bør få en sjanse også ved opptaket i 2012/2013. Master i radioøkologi (engelsk) kom i stand som et EU-prosjekt og startet høsten Programmet har aldri hatt stor oppslutning, men siden mange av emnene er felles for andre studieretninger, er det ikke mye ekstra arbeid med studieprogrammet. IPM har til nå ikke maktet å selge programmet inn til aktuelle fagmiljøer i Europa. IPM tilrår at studieprogrammet opprettholdes inntil videre, men en nærmere vurdering kommende år, vil se på om det skal legges inn som en studieretning under masteren i miljø- og naturressurser (M-MINA). Styret ved INA har vedtatt en strategisk satsing når det gjelder master i naturbasert reiseliv (M- REIS), og det tas sikte på å tilsette en professor/førsteamanuensis innen fagområdet naturbasert reiseliv i Potensialet for å få flere søkere til M-REIS er stort, særlig når masteren blir bedre kjent blant ferdige bachelorstudenter. INA vil intensivere sin markedsføringskampanje for dette studieprogrammet. Videre ønsker INA at den faglige profilen til denne masteren knyttes noe nærmere opp mot INAs studieprogrammer innen naturforvaltning, slik at masterutdanningen innenfor naturbasert reiseliv og fagområdet for øvrig, får en sterkere forankring på INA, og at tilknytningen til INAs øvrige relevante fagområder (naturvern, naturforvaltning, skogfag, økologi, fornybar energi) opprettholdes og styrkes. Studiedirektørens vurdering Studiedirektøren ser at intensivert markedsføring gir resultater. En økning i antall førsteprioritetssøkere de siste årene, høgere konkurransepoengsum ved opptak, samt etterspurte kandidater, gjør at flere av UMBs studieprogrammer har kommet på offensiven.

7 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Studiedirektøren vil invitere studienemnda til en diskusjon om UMBs programportefølje er optimal. Er det områder/program som bør få mer oppmerksomhet knyttet til markedsføring for å øke søkningen til enkelte områder. Nytt studieprogram I notat den fra IMT fremlegger instituttstyrer Jarle Bjerkholt et forslag om å opprette et nytt 2-årig masterprogram i akvatisk mat. Programmet er et felles nordisk masterprogram med følgende samarbeidspartnere: Danmarks tekniske universitet (DTU) Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) University of Iceland (UoI) Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Masterprogrammet vil bli koordinert fra DTU. Programmet tar for seg hele verdikjeden for sjømat fra oppdrett/fiskeri via foredling og lagring til produktene er ute hos forbrukerne, med fokus på trygghet og kvalitet. Utvikling av nye produkter vil også være sentralt. De ulike partnerne har sin styrke i ulike deler av verdikjeden, både UMB, SLU og NTNU er sterke innenfor ulike deler av primærproduksjon, DTU, NTNU og UMB er sterke innenfor ulike deler av kvalitet og prosessering, mens UoI er sterke innefor verdikjedetankegang. Det foreslåtte masterprogrammet er produkt- og prosessrettet. Programmet vil fremme de nordiske land som ledende innenfor utdanning av høyt kvalifiserte kandidater innenfor sjømat. IMT regner også med at dette vil være et attraktivt tilbud til studenter utenfor Norden. Den nordiske masteren vil også styrke nettverket mellom samarbeidspartene og øke mulighetene for både nordiske og europeiske prosjekter innenfor sjømat, ikke bare innenfor forskning, men også innenfor undervisning på PhD nivå. Finansiering: Opprettelsen av masterprogrammet er støttet av Nordisk ministerråd og utgifter til selve opprettelse vil bli dekket gjennom bevilgning fra Nordisk ministerråd. For videre drift av programmet på UMB forutsettes at det etableres fullfinansierte studieplasser. Innhold Utgangspunktet for masteren slik den er beskrevet i søknaden til Nordisk ministerråd var å lage en felles master (joint degree). Retningslinjer for etablering av slike «joint degree» er imidlertid enda ikke formelt avklart i alle de involverte land. I første omgang vil det derfor opprettes en double degree master der studentene må ta 60 studiepoeng ved hvert av to universiteter blant partene, eksempelvis 60 Ects ved UMB og 60 Ects ved DTU, totalt 120 Ects. Dette kan legges opp på ulike måter enten første året på et sted og andre året et annet sted, eller første semester et sted, andre og tredje semester et annet sted og så fjerde semester der en ble opptatt. Alle parter vil derfor tilby masterprogrammet og studentene vil bli tatt opp der de søker. Masteren består av 4 deler, et felles første semester (30 Ects), 30 Ects spesialisering hvor studentene kan velge produksjon av råvarer (fiskeri/akvakultur) eller foredling, 30 Ects valgfrie emner innefor et fastsatt tilbud og en 30 Ects masteroppgave Det gjøres oppmerksom på at ikke alt rundt programmet er helt ferdig - skal foreligge i løpet av oktober måned. Opptaksfrist er foreslått til 15. januar (forutsetter betinget opptak).

8 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Det tas sikte på opptak fra høsten Det tas videre sikte på minimum 15 studenter i første år (2012) og 30 i andre år (15+15). Det er også et mål å tiltrekke seg internasjonale studenter utenfor Norden. Det finnes ingen andre mastere så vidt IMT kan se - der studentene får hele verdikjeden i en og samme master. Det som også er unikt i denne masteren er den tette koblingen til industrien. Opptakskrav Bachelor med relevant bakgrunn i forhold til valgt study track (enten enginering eller science), eksempelvis ingeniørstudier, biologi, kjemi, bioteknologi, økonomi. Det arbeides med spesifikke krav for ulike «study tracks». Det vil være felles krav til språk (engelsk). Betaling Da noen av deltagerene i konsortsiet krever studiepenger, andre ikke, vil det i første omgang være en ordning hvor studiepenger avhenger av hvor studentene fysisk er til stede. På sikt vil det vurderes en felles konsortsieavgift. Skjemaet Kriterier for godkjenning av studieprogrambeskrivelsen er utfylt og følger vedlagt saksfremlegget. Studiedirektørens vurdering Studiedirektøren finner det foreslåtte nordiske samarbeidet innenfor akvatisk mat spennende og nyskapende. Studienemnda har flere ganger diskutert konsekvensen av at nye program opprettes uten at det foreligger nye fullfinansierte studieplasser. Nye programmer medfører da utarming av andre programmer. I opplysninger fra IMT heter det at ved videre drift forutsettes det at det etableres fullfinansierte studieplasser. Det er stor usikkerhet knyttet til utfallet av fremtidige nye fullfinansierte studieplasser, og studiedirektøren mener dette bør være på plass før nye program opprettes. Søknadsfrist for dette programmet er videre 15. januar 2012, men det er fremdeles en del av innholdet som ikke er helt på plass. Dette gjør at studiedirektøren ikke umiddelbart kan se realistisk på at en etablering i 2012 er innen rekkevidde. På den annen side, dersom UMB ikke blir med som en samarbeidspartner fra og med kommende år, er kanskje fremtidige muligheter for å delta uaktuelle. Studiedirektøren vil i utgangspunktet tilrå at programmet ikke starter studieåret 2012/2013, men ber om studienemndas synspunkter. Øvrige forslag til endringer og fremtidige utviklingsmuligheter 5-årig master eiendomsfag endrer navn til 5-årig master i eiendom UU ved IKBM foreslår at den engelske studieretningen på master i mikrobiologi nedlegges. Grunnen er mangelfulle engelskkunnskaper hos studentene, noe som fører til problemer i læresituasjonen, forsinkelser i studiene og derav problemer med oppholdstillatelse og økonomi (saken behandles i IKBMs instituttstyre den ). 5-årig master i lektorutdanning i realfag (LUR) opptak til 3. studieår. IMT ønsker at grunnskolelærere som ønsker overgang til LUR kan ta sitt 3. studieår ved UMB og dermed få emner i realfag på høgt nok nivå for å kunne gjennomføre studiet innenfor normert studietid. Disse studentene kan da med et 3. studieår ved UMB få godkjent en bachelor ved høgskolene de kommer fra for der etter å avslutte med Lektorutdanning i realfag.

9 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ IMT har også kommet med følgende innspill: Ny profil i Lektorutdanningen ved UMB Norsk lærerutdanning er i utvikling og på sikt vil de fleste lærere i Norge være utdannet med mastergrad. Derfor mener vi ved IMT at det er viktig at også naturbruksskolene følger med i denne utviklingen. Det å tilby integrert lektorutdanning enten 5- årig eller 2- årig mastergrader i naturbruk blir viktig for å delta i kompetanseutviklingen og endringen som nå foregår. I dag tilbyr UMB 5- årig lektorutdanning i realfag (LUR). Vi vil utvikle en Lektorutdanningsprofil i naturbruk. IMT er i dialog med rektorene i naturbruk (vgs), med Norges Bondelag og med flere om utviklingen av en egen mastergrad i naturbruk (lektor) fag 1, og fag 2. IMT vil at denne nye profilen i Lektorutdanning i naturbruk er finansiert via nye studieplasser fra KD. Grunnen er at det må utvikles ett nytt emne tilsvarende PPUT301 for naturbrukere, ett emne PPFO301 må justeres innholdsmessig og det må settes av ressurser knyttet til mastergradsveiledning og til gjennomføring av lærersertifisering (60 sp. : yrkesdid. i naturbruk 30 sp. pedagogikk 30 sp. og 12 uker med praksisopplæring PPRA301). Videre må vi i samarbeid med rektorer i naturbruk, Norges Bondelag m.fl. og instituttene ved UMB se på hvilke fagvalg som kan inngå i mastergradens 5. studieår eksisterende emner og mastergradsmuligheter ved instituttene. Dette er f.eks. naturbasert produksjon (husdyr, plante og skog) og naturbasert aktivitet (næringsutvikling og friluftsliv) og naturbruksdidaktikk og veiledning. Studiedirektørens vurdering Studiedirektøren støtter forslagene som fremkommer i kulepunktene 1-3 ovenfor. Når det gjelder opptak til 3. studieår LUR er denne også tatt opp under SN-saken, Forskriftsendringer høst 2011, 1. gangs drøfting. Studiedirektøren er usikker på konsekvenser tilknyttet oppretting av ny profil innen lektorutdanning innen naturbruk. Det er i dag allerede store utfordringer med å skaffe tilstrekkelige undervisningsrom tilknyttet lektorutdanningens samlinger. Vil en oppretting av flere profiler skape ytterligere rombehov, eller går dette innenfor dagens løsninger? Opprettelse av retningen forutsetter også opprettelse av nytt emne, noe som ikke er i tråd med UMBs mål om å redusere emneporteføljen Med den informasjonen som foreligger finner studiedirektøren det vanskelig å gi sin umiddelbare tilslutning til at IMT ser på mulighetene for å utvikle en lektorutdanningsprofil i naturbruk, og ber IMT vurderer konsekvenser før man fortsetter det videre arbeidet med å utrede profilen. 3. Engelske studieretninger på norske program I studieporteføljen for inneværende studieår, har følgende norske studieprogram engelske studieretninger, US-vedtak av : IKBM: M-BIAS, M-MB IMT: M-MR IPM: M-MINA, M-PV IØR: M-ECON På bakgrunn av uklarheter i forbindelse med utstedelse av vitnemål, sendte studieavdelingen den følgende henvendelse til de aktuelle instituttene: Det har vist seg i ettertid at det er litt uklarheter i forbindelse med opptak, faginnhold og tildeling av grad for disse. Studiedirektøren ønsker å se på saken, og ber om en tilbakemelding hvor dere sier litt om:

10 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Innhold/emnekombinasjon i den/de engelske studieretningen(e) er ulikt noen av de norske studieretningene ved samme studieprogram. - Hvis likt innhold, hva kriteriet er for å koble studenten til den engelske retningen? - Opptakskravet er annerledes på den/de engelske studieretningen(e)? - Hvilken grad dere har tenkt studentene ved de engelske retningene skal tildeles, Master eller Master of Science? Tilbakemeldingene fra instituttene er som følger: IKBM (e-post den ): IKBM innførte i 2010 egne engelske studieretninger i M-MB og M-BIAS Grunnen til dette var trusselen fra adm.dir. om å legge ned masterprogrammer med mindre enn 10 studenter. Det ble klargjort av studiedirektør Siri Løksa i SN at det var kurant å lage en engelsk studieretning med samme innhold og krav som på den norske, under forutsetning av at informasjon var tilgjengelig på engelsk og at undervisninger i masteremnene ble gitt på engelsk hvis noen ønsket det. Svar på spørsmålene Innhold/emnekombinasjon i den/de engelske studieretningen(e) er ulikt noen av de norske studieretningene ved samme studieprogram. DET ER LIKT Hvis likt innhold, hva kriteriet er for å koble studenten til den engelske retningen? De kan ikke tas opp på et norsk masterprogram/studieretning fordi de ikke kan norsk Opptakskravet er annerledes på den/de engelske studieretningen(e)? NEI Hvilken grad dere har tenkt studentene ved de engelske retningene skal tildeles, Master eller Master of Science? Forstår ikke spørsmålet. Må jo gi de et engelskspråklig vitnemål og da gir vel svaret seg? Merknad. Som tidligere nevnt i saksfremlegget: Undervisningsutvalget ved IKMB går inn for å fjerne den engelske studieretningen på masteren i mikrobiologi f.o.m. opptaket til studieåret 2012/2013. IMT: Ingen tilbakemelding IPM: Ved IPM har vi en engelsk studieretning Sustainable Water and Sanitation, Health and Development under studieprogramet M-MINA og vi har to engelske studieretninger Plant Science og Plant Pathology under M- PV. I tillegg har IPM to engelske studieprogram Agroecology og Radioecology. - Innhold/emnekombinasjon i den/de engelske studieretningen(e) er ulikt noen av de norske studieretningene ved samme studieprogram. For den engelske studieretningen som tilbys under M-MINA så er det klar forskjell i emnekombinasjonen sammenlignet med de andre studieretningene. Den engelskspråklige studieretningen under M-PV er ikke klart forskjellig når det gjelder innhold og emnekombinasjoner sammenlignet med de norske studieretningene. For Plant Sciences så er dette i utgangspunktet en overbygging av det som var studieretning Jord og hagebruk og Plantebioteknologi. Studieretningen Jord og hagebruk blir erstattet av en studieretning Planteproduksjonssystemer fra opptaket Forskjellen mellom de to norske studieretningene og Plant Sciences er først og fremst at emneporteføljen for studenter som må ta emner som gis på engelsk, har vært mindre enn for studenter som også kan ta norske emner. Kravet om 30 sp på 300-nivå derav 20 sp tatt ved IPM er det samme.

11 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Studieretningen Plant Pathology er et felles nordisk tilbud som gis på engelsk, men norske studenter som kommer inn på M-PV kan også velge denne spesialiseringen. I utgangspunktet ønsket man et eget studieprogram i Plant Pathology, men IPM mente at det var for få studenter som vil søke dette programmet til at det var formålstjenelig. Tanken var nok at dette tilbudet skulle skille seg markert fra våre andre tilbud, men i praksis er vel ikke det veldig tydelig. Dette tilbudet ble evaluert fra NOVA i 2009, men IPM har ikke fått noen tilbakemelding. Studieretningen Grønt miljø som gis under M-PV er et norsk tilbud uten en engelsk parallell. - Hvis likt innhold, hva kriteriet er for å koble studenten til den engelske retningen? Når det gjelder likt innhold er det studieretningen Plant Sciences og de norske studieretningene Planteproduksjonssystemer og Plantebioteknologi under M-PV som er mest nærliggende å vurdere. Kriteriet for å kople studenten til den engelske retningen blir at studenten ikke fyller kravet om norsk, men engelsk. - Opptakskravet er annerledes på den/de engelske studieretningen(e)? I utgangspunktet er ikke opptakskravet forskjellig, men pga. stor søkning til de engelske studieretningene så er det klart at i tillegg til relevante fag så blir karakterene veldig bestemmende. IPM har ennå ikke innført krav om C på M-MINA og M-PV, men for de engelskspråklige studentene så er i praksis B minimum fordi konkurransen er stor. IPM ønsker for tiden ikke å ta opp for mange engelskspråklige på disse studieretningene fordi vi føler at tilbudet ennå ikke er så godt kvalitetsmessig som det bør være. Faglig kan vi også skille litt. Som eksempel kan nevnes at mangler en student noen grunnleggende emner innen et av våre spesialtema som bare undervises på norsk så kan en norsk student likevel bli tatt opp, men det vil vi normalt ikke gjøre hvis studenten ikke behersker norsk. - Hvilken grad dere har tenkt studentene ved de engelske retningene skal tildeles, Master eller Master of Science? Vi har til nå tildelt en Master of Sciences in Plant Sciences (1 side på vitnemålet). På andre side i vitnemålet står det: Master of Sciences Study programme: Plant Sciences Vi har ennå ingen med vitnemål fra den engelske studieretningen på M-MINA, men vurderer å bruke: Første side av vitnemålet: Master of Sciences in Environmental and Natural Resources Andre side: Master of Sciences Study programme: Sustainable Water and Sanitation, Health and Development Vi er imidlertid usikre på hvordan dette bør betegnes og ser fram til en felles forståelse for dette. IØR: Engelsk studieretning ved IØR: M-ECON. Studieretningen ble opprettet for å tiltrekke seg internasjonale studenter, dvs. uten krav til norskkunnskaper. På grunn av M-DNRE hadde IØR allerede et utbygd emnetilbud på engelsk. - Er innhold/emnekombinasjon i den engelske studieretningen ulikt noen av de norske studieretningene ved samme studieprogram? Det er ingen forskjell i obligatorisk innhold mellom de to studieretningene. De fleste spesialiseringsretningene har emner som kun går på engelsk, men det finnes noen få spesialiseringsalternativ som inneholder enkelte norskspråklige kurs. - Hvis likt innhold, hva kriteriet er for å koble studenten til den engelske retningen?

12 A. SAKSFRAMLEGG SN-SAK 46/ Internasjonale studenter kobles vanligvis til den engelske studieretningen, men ellers er det studentenes ønske som bør avgjøre dette. - Er opptakskravet annerledes på den engelske studieretningen? Det er samme opptakskrav på de to retningene. - Hvilken grad dere har tenkt studentene ved de engelske retningene skal tildeles, Master eller Master of Science? Master of Science in Economics vil være det mest naturlige her. Master in Economics brukes i USA vanligvis om utdanninger uten masteroppgaver, dvs. rene kurs-utdanninger. Studiedirektørens vurdering Som det fremgår av tilbakemeldingene er det noe ulik praksis på hvordan engelske studieretninger skiller seg fra ev. norske studieretninger innenfor ett og samme studieprogram, ulikheter/likheter i opptakskrav m.m. Studiedirektøren mener at ett studieprogram, med identiske studieretninger på henholdsvis norsk og engelsk, ikke skal gi uttelling i form av to grader (Master og Master of Science). Dersom to studieretninger innenfor ett og samme program føre til ulike vitnemål, må innhold og emnekombinasjoner inneha konkrete og klare ulikheter. Ønsker studienemnda mulighet for at samme innhold skal ulike vitnemål avhengig av om studenten har blitt tatt opp på engelsk retning må de lages rutiner for hvordan dette praktiseres. Studiedirektøren inviterer studienemnda til en generell drøfting av problematikken nevnt over, slik at saken klargjøres før studieprogramporteføljen tas opp til videre behandling i universitetsstyret i november d.å. Oversikt over norske studieprogram med engelske studieretninger studieåret 2012/2013: Studieprogramkode Studieprogramnavn - Norsk Studieprogramnavn - Engelsk 2-årig master norske M-BIAS Bioinformatikk og anvendt statistikk Bioinformatics and Applied Statistics M-ECON Samfunnsøkonomi Economics M-MINA Miljø- og naturresurser Environment and Natural Resources M-MR Miljøfysikk og beregningsorientert biologi Environmental Physics and Computational Biology M-PV Plantevitenskap Plant Sciences 4. Studieprogramporteføljen 2012/2013 Studiedirektørens forslag til programporteføljen 2012/2013 følger i forslaget til vedtak, pkt.4.