MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET. Før møtet gis det en gjennomgang av status på Steiaprosjektet v/ylva Sneltvedt SAKLISTE

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: Etter møtet i FUP MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Før møtet gis det en gjennomgang av status på Steiaprosjektet v/ylva Sneltvedt SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 28/13 12/965 REGNSKAP /13 13/121 ÅRSMELDING /13 13/327 SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKT "NÆRINGSUTVIKLING I FJELLREGIONEN" 31/13 13/40 SØKNAD OM ERVERV AV AREAL 32/13 13/276 RETNINGSLINJER FOR BARNE- OG UNGDOMSRÅDET 33/13 13/345 MOTORFEDSEL I UTMARK - LIVESTOCKFESTIVALEN 34/13 13/303 FRADELING AV FRITIDSHUS VED SETERVANG 35/13 13/371 FRADELING AV SETERAREAL TIL FRITIDSFORMÅL - JORDLOVSBEHANDLING 36/13 13/358

2 HØRING - FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset Frp onsdag kl Kammerset

3 Sak 28/13 Sak 28/13 REGNSKAP 2012 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsregnskapet for 2012 Revisjonsberetning fra Revisjon Fjell IKS Kontrollutvalgets behandling av årsregnskapet Andre dokumenter i saken: UTTALELSE ALVDAL KOMMUNES REGNSKAP KOMMUNEREGNSKAPENE FOR INNSENDING TIL FYLKESMANNEN VEDTAK OM INNDEKNING AV EVT. REGNSKAPSMESSIG UNDERSKUDD KONSESJONSAVGIFTER TIL KOMMUNER 2012 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark, Kommunalavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Revisjon Fjell IKS, Kommunehuset, 2550 OS i Østerdalen Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes regnskap for 2012 til politisk behandling. Regnskapet er avlagt innen de frister og i tråd med forskriftene som gjelder for kommuner. Det vedlagte regnskapsdokument består av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap og noteopplysninger. Regnskapet ble avlagt for revisjonen den 13. februar og er revidert av Revisjon Fjell IKS. Revisor har avgitt revisjonsberetning som følger vedlagt. Regnskapet er behandlet i kontrollutvalgets møte den 30. april. Saksutredning, behandling og protokoll følger vedlagt. Kommunestyret skal behandle årsregnskapet etter innstilling fra formannskapet. I innstilling og vedtak skal det angis disponering av regnskapsmessig overskudd, eventuelt inndekning av underskudd. Driftsregnskapet er gjort opp med et overskudd på kr ,57. Disponeringen av overskuddet vedtas av kommunestyret. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 26

4 Sak 28/13 Kommunestyret har disse anvendelsesmulighetene for driftsoverskuddet: Betale ned ekstraordinært på lånegjeld Avsette til framtidige investeringer Avsette til ekstraordinære driftsformål Avsette til det frie disposisjonsfondet (uten øremerking) Investeringsregnskapet er avsluttet med et udekt beløp på kr ,16. Det er i hovedsak et netto overskudd i enhetene på til sammen 2,4 mill. kr og en merinntekt i skatt og rammetilskudd på til sammen 1,1 mill. kr som førte til fjorårets driftsoverskudd. Rådmannen legger i eget dokument og egen sak fram kommunens årsberetning. Årsberetningen gir detaljerte opplysninger og kommentarer til regnskapstallene utover de opplysninger som regnskapsdokumentet gir. Saksvurdering: Disposisjonsfondet hadde pr. 31/12-12 en beholdning på kr 6,1 kroner. Av dette er 3,0 mill. kr vedtatt bevilget til Flåklypa AS. I tillegg er det vedtatt å låne 1,6 mill. kr fra fondet i 2013 til å dekke utgifter vedr. utvidelsen av eiendomsskatteområdet. I 2014 vil dette lånet bli tilbakeført til fondet. Rådmannen mener disposisjonsfondet bør styrkes og foreslår derfor at overskuddet på kr ,57 avsettes til disposisjonsfondet. Udekket beløp i investeringsregnskapet på kr ,16 foreslås dekt ved låneopptak i Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen direkte konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommunes regnskap for 2012 godkjennes. 2. Driftsoverskuddet på kr ,57 avsettes til disposisjonsfondet. 3. Udekt beløp i investeringsregnskapet på kr ,16 finansieres ved låneopptak i Side 4 av 26

5 Sak 29/13 Sak 29/13 ÅRSMELDING 2012 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 004 &14 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 29/13 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Årsberetning 2012 Alvdal kommune Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark. Kommunalavdelingen, postboks 4034, 2306 HAMAR Revisjon Fjell IKS, Kommunehuset, 2550 OS I ØSTERDALEN Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram Alvdal kommunes årsberetning for Kravene til årsberetningen er regulert i kommunelovens 48 pkt. 5: I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i fylkeskommunen eller kommunen. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt, og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling og for å hindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven, samt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Årsberetningen inneholder hovedtallsanalyser som fremstiller kommunens økonomiske resultat i forhold til den virksomhet som utføres og en analyse av den økonomiske situasjon og utvikling de siste årene. Videre gir årsberetningen informasjon om den samlede organisasjonen samt den enkelte enhet og relevant informasjon vedrørende likestilling i Alvdal kommune. I revisjonsberetningen (vedlegg til regnskapssaken) påpekes det manglende kommentarer til investeringsregnskapet i kapittel 5.2 i årsberetningen. Administrasjonen har utarbeidet utfyllende kommentarer i kapittel 5.2 som er tatt inn i vedlagte utgave av årsberetningen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 26

6 Sak 29/13 Saksvurdering: Det vises til vedlagte årsberetning 2012 for Alvdal kommune. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil ikke ha direkte konsekvens for klima og miljø Innstilling: Årsberetningen 2012 for Alvdal kommune godkjennes. Side 6 av 26

7 Sak 30/13 Møtebok for Formannskapet Sak 30/13 SØKNAD OM TILSKUDD TIL PROSJEKT "NÆRINGSUTVIKLING I FJELLREGIONEN" Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om tilskudd til prosjektet «Næringsutvikling i Fjellregionen» Prosjektplan «Næringsutvikling i Fjellregionen» Nov. 12 Strategisk næringsplan for Fjellregionen Nov. 12 Strategisk plan for regionrådet for Fjellregionen Melding om vedtak sendes til Regionrådet for Fjellregionen v/rune Jørgensen, Aumliveien 4C, 2500 Tynset Saksopplysninger: Regionrådet for Fjellregionen søker Alvdal kommune om kr i tilskudd pr. år i 3 år for gjennomføring av utarbeidet prosjektplan, Næringsutvikling i Fjellregionen. Prosjektplanen er oppfølging av det ene av i alt fem tiltak i Strategisk næringsplan. Strategisk næringsplan ble utarbeidet og vedtatt i Den ble sist rullert i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen med vedtak i november Kommunestyret i Alvdal avga høringsuttalelse i sak 63/12 om Strategisk plan for Fjellregionen. Strategisk plan er hovedstyringsdokumentet for samarbeidet i de åtte kommunene (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Rendalen) og Hedmark og Sør-Trøndelag fylkeskommuner, som deltar i samarbeidet. Strategisk næringsplan for Fjellregionen, er et mer detaljert styringsdokument for næringsarbeidet med utgangspunkt i den overordnede strategiske planen. Næringsarbeidet i de åtte kommunene i Fjellregionen har vært og er noe forskjellig organisert. Røros, Tynset og Folldal har egne dedikerte næringsmedarbeidere, mens de andre kommunene har andre løsninger. Det har de seneste årene vært stort fokus på førstelinjetjenesten. Næringsservice som utgjorde førstelinjetjenesten for Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Rendalen gikk konkurs ved årsskiftet 2011/2012. Både politisk og administrativ ledelse i kommunene har arbeidet med næringssamarbeid og organisering av næringsarbeid i tiden etter konkursen. I denne prosessen har det også vært nær dialog med næringslivet, da spesielt gjennom Næringsforum for Fjellregionen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 26

8 Sak 30/13 Prosessen har resultert i bred enighet om å etablere en strategisk enhet for næringsarbeidet, mens kommunene selv skal ha ansvaret for å organisere førstelinjetjenesten. Regionrådet for Fjellregionen søker om tilskudd til å etablere en strategisk enhet for næringssamarbeid i Fjellregionen, som delprosjekt 1 av i alt 5. Den strategiske enheten skal bestå av to medarbeidere, en i Røros kommune og en i Tynset kommune. Strategisk enhet har ett budsjett på kr i året. Dette tenkes finansiert fra kommunale næringsfond og salg av tjenester. Salg av tjenester er budsjettert som inntekt med kr fra hver av de fire andre delprosjektene i den treårige prosjektplanen. Strategisk enhet skal da ha funksjon som prosjektleder for de fire delprosjektene. Disse fire delprosjektene er budsjettert finansiert fra fylkeskommunene, regionrådet og noe egeninnsats fra kommunene. De fire andre delprosjektene er: Utrede felles næringsfond for hele Fjellregionen. Utrede næringshagenes rolle i næringsarbeidet. Styrke kontakten og samarbeidet med forsknings- og utviklingsmiljøer som NTNU og SINTEF. Aktivt arbeid for etablering av større virksomheter i regionen. Regionrådet for Fjellregionen er prosjekteier. Styringsgruppen består av regionrådsleder, regionrådgiver, rådmennene i Tynset og Røros kommuner samt en representant for Næringsforum for Fjellregionen. De to ansatte medarbeiderne har sin daglige ledelse i regionrådgiver. De rapporterer både til regionrådgiver og rådmennene som igjen rapporterer direkte til regionrådet og arbeidsutvalget i regionrådet. Strategisk enhet tenkes etablert med oppstart i juli Våren 2016 skal det gjennomføres en evaluering. Det skal da vurderes om denne løsningen for næringssamarbeidet kan bli en permanent løsning. Det tenkes også rullering av Strategisk næringsplan for Fjellregionen i Det søkes om kr i 3 år basert på folketall pr som utgjør kr. 59 pr. innbygger. Saksvurdering: Det er i lengre tid jobbet med og vurdert løsning for næringsarbeid i regionen samlet, og løsninger for kommunenes førstelinjetjeneste. Det er gjennom prosess som har gått over tid både politisk og administrativt, blitt vurdert behov og løsninger på næringsarbeid og samarbeid. Dette også med fokus på ett mer overordnet og regionalt nivå enn det kommunene og den enkelte næringsmedarbeider tradisjonelt har arbeidet med. I prosessen har arbeidet med Strategisk plan for Fjellregionen og Strategisk næringsplan stått sentralt. Kommunestyret behandlet i sak 63/12 høringsuttalelse til Strategisk plan for Fjellregionen. Rådmannens vurdering da som nå er at det fellesarbeidet som skjer gjennom Regionrådet for Fjellregionen med Strategisk plan som styringsdokument, er viktig for samfunnsutviklingen i hele regionen. Ikke minst gjelder dette i forhold til koordinering av en del fellestiltak. Med mål om en befolkningsutvikling og visjonen «25000 i 2020 klart vi kan!» er det viktig med en felles regional tenkning. Hovedinnsatsområder som er plukket ut i gjeldende strategisk plan er viktig. Det er videre rådmannens vurdering at arbeidet med etablering av nye arbeidsplasser i regionen må skyte fart og utøves på en annen måte enn det gjøres i dag, dersom en skal nå målene i tråd med den visjonen som er vedtatt. Overordnet strategisk næringsarbeid med Side 8 av 26

9 Sak 30/13 innflagging av nye bedrifter til regionen blir umåtelig viktig. Kompetanse og ressurs til å jobbe aktivt med dette mot riktige miljøer skal en ikke undervurdere viktigheten av. En viktig oppgave vil da være å selge regionen ved blant annet å formidle de preferanser som finnes i regionen med tanke på lave etableringskostnader, moderat lønnsnivå og stabil arbeidskraft. Utvikling av god kommunikasjon på vei, jernbane og fiber må skje slik at regionen ikke havner i «bakleksa» og at dette blir til hinder for nyetableringer. En strategisk enhet må etter rådmannens vurdering jobbe med disse tema. Alvdal kommune har i sine budsjetter finansiert sin førstelinjetjeneste med bruk av kraftfond i størrelsesorden kr tusen i året. I henhold til gjeldende bestemmelser og kommunens egne vedtekter kan tiltaksarbeid i form av førstelinjetjeneste også finansieres gjennom kommunens tiltaksfond. Kommunens bidrag til Næringsservice som førstelinjetjeneste ble finansiert med kr. 400 tusen fra Kraftfond. Rådmannen gjorde da all saksbehandling i forbindelse med nye etableringer og andre søknader om tilskudd fra kommunens næringsfond. Etter konkursen i Næringsservice så har ikke Alvdal kommune hatt noen egen førstelinjetjeneste utover landbruk utenom rådmannen. Det har i denne tiden vært svært lite aktiv jobbing ut mot næringslivet i mangel på tidsressurs og kompetanse. Når det har kommet henvendelser fra nyetablerere eller etablerte med tanker om videreutvikling er det kjøpt inn kompetanse fra ulike konsulenter ut fra vurdert behov i det enkelte tilfelle. Dette er da finansiert på samme måte ved bruk av Kraftfond. Erfaringen sier at det er behov for, og viktig å ha ressurs til oppfølging av næringslivet gjennom en førstelinjetjeneste. Rådmannen mener det er viktig å få på plass en aktiv førstelinjetjeneste, finansiering av en Strategisk enhet må derfor ikke gå på bekostning av dette. Kommunestyret ga rådmannen fullmakt til å utrede behov og kostnad for en stilling som næringskonsulent i sitt budsjettvedtak for 2013, dette er ikke utredet nærmere blant annet i påvente av iverksatt komitearbeid som skal se på nye vedtekter for kommunens næringsfond, både kraftfond og tiltaksfond. Ut fra en helhetsvurdering mener rådmannen det vil være riktig med deltakelse i prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen og etablering av en Strategisk enhet. Rådmannen kan ikke se hvor kommunestyret skal dekke sitt bidrag til prosjektet uten å vedta finansiering ved bruk av kommunens Kraftfond. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil ikke ha noen direkte konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Kommunestyret i Alvdal vedtar å delta i prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen. 2. Kostnaden tilsvarende kr. 59 pr innbygger i 3 år, i alt kr pr år basert på folketall pr til etablering av Strategisk enhet dekkes av Alvdal kommunes kraftfond. Side 9 av 26

10 Sak 31/13 Møtebok for Formannskapet Sak 31/13 SØKNAD OM ERVERV AV AREAL Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Erland Horten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 31/13 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om erverv av areal Andre dokumenter i saken: VARSEL OM MULIG VEDTAK - SALG AV AREAL Melding om vedtak sendes til Aukrustsenteret Flåklypa AS Storsteigen videregående skole Saksopplysninger: Aukrustsenteret søker om erverv av 1368 m2 av Alvdal kommunes eiendom, 11/50. Arealet ligger nord for Grimshaugen og benyttes i dag av Storsteigen Landbruksskole. Storsteigen er varslet om et mulig vedtak om salg. Aukrustsenteret har behov for arealet i forbindelse med utbygging av Grimshaugen, og også for framtidig drift og utvikling av senteret. Reguleringsplan Eiendommen er omfattet av vedtatt reguleringsplan for Aukrustsenteret og Grimshaugen. I denne reguleringsplanen heter det blant annet: Formålet med planarbeidet er blant annet å legge til rette for et utvidet opplevelsessenter (Aukrustsenteret og Flåklypaland), samt sikre en god infrastruktur til, og innen, området. Aukrustsenteret, Grimshaugen, en del av jordbruksområdet nærmest Grimshaugen, samt eksisterende parkeringsareal er regulert til kombinert formål; turistformål og fornøyelsespark. Dette er gjort for at planen skal være smidig med tanke på utvikling innen de ulike delområdene innenfor reguleringsarealet. Reguleringen legger til rette for utvikling av Flåklypa; - et opplevelsessenter. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 26

11 Sak 31/13 Alvdal kommunes rolle i prosjektet Kommunestyret vedtok i sak 85/10 å gå inn i Flåklypaprosjektet som eier med i alt kr. 6,2 mill. Av dette utgjør kr. 2,2 mill verdien av 11 dekar grunn som Alvdal kommune har avstått vederlagsfritt. Bruk av kommunal eiendom i næringssammenheng Kommunestyret vedtok i sak 9/13 Prinsipper for bruk av kommunal eiendom som ledd i næringsutvikling. Disse prinsippene er forankret i Alvdal kommunes etiske retningslinjer. I punkt 2. heter det: For å ivareta samfunnets verdier og samtidig oppfylle krav i lov og forskrift skal all avhending gjøres etter godkjent takst som viser markedspris, eller som en åpen budrunde. Punkt 4. sier: Ubebygd eiendom som i godkjente arealplaner er avsatt til ulike kategorier næringsformål og som ligger til salg bekjentgjøres på kommunens hjemmeside. Som prinsipp vil slik eiendom selges fortløpende. Rådmannen delegeres myndighet til å gjennomføre salg av slike eiendommer/tomter. Punkt 6. sier: All avhending av eiendom skal gjennomføres på en slik måte at en unngår spekulasjon og oppkjøp som ikke er i tråd med kommunens overordnede planer og vedtak. Kommunen kan sette krav om utnyttelse/bygging innen angitte tidsfrister. Punkt 7. sier: Ved salg av arealer som grenser inntil eksisterende virksomhet, skal det tas hensyn til de behov som er for videreutvikling med tilgrensende areal for eksisterende virksomheter. Det stilles krav til reelle utnyttelsesplaner, og areal i slike tilfeller selges etter takst. Punkt 8. sier: I de tilfeller administrasjonen fremmer en sak på bakgrunn av en konkret henvendelse, skal det sjekkes ut og opplyses for politikerne så langt det er mulig om det er flere som har vist interesse for eiendommen tidligere. Saksvurdering: Søknaden sett i forhold til reguleringsplan for området. Det omsøkte arealet inngår i reguleringsplanen for Aukrustsenteret og Grimshaugen. Etter rådmannens vurdering er utvikling av Flåklypa AS og videreutvikling av tilbudet ved Aukrustsenteret den mest formålstjenlige bruken av dette arealet. Alvdal kommunes rolle i prosjektet Alvdal kommune er involvert i prosjektet, både som eier av Aukrustsenteret og som andelseier i Flåklypa AS. Etter rådmannens vurdering er det viktig at kommunen ivaretar sine egne interesser og sikrer sine investeringer, også gjennom disponering av egne arealer. Alvdal kommune er ikke inne i dette prosjektet som en næringslivsaktør med hovedformål å tjene penger, men for å ivareta Side 11 av 26

12 Sak 31/13 merkenavnet Kjell Aukrust som en del av hele Alvdals næringsgrunnlag. Både gjennom Aukrustsenteret og Flåklypa AS. Tiltaket er forankret som en del av fastsatte mål i kommunedelplanen Alvdal tettsted og gjeldende kommuneplan. Dette er et tungt argument for å imøtekomme søknaden. Søknaden sett i forhold til retningslinjer for bruk av kommunal eiendom som ledd i næringsutvikling I forhold til punkt 2: Aukrussenteret AS ber om at eiendommen overdras vederlagsfritt. Hvorvidt dette skal imøtekommes må behandles som et eget punkt. Uavhengig av dette må det etter rådmannens mening settes en pris på arealet en eventuelt velger å overdra, slik at verdien er fastsatt. Rådmannen går derfor inn for at arealet takseres, og at verdien gjøres synlig i en evt overdragelse. Dersom kommunestyret ønsker å overdra eiendommen vederlagsfritt til selskapet mener rådmannen verdien må legges til grunn som en styrking av Alvdal kommunes eierandel i selskapet Flåklypa AS. I forhold til punkt 4: Eiendommen er ikke lagt ut for salg. Ut fra foreliggende reguleringsplan for Aukrussenteret/ Grimshaugen, som omfatter omsøkte areal, er dette ikke relevant eller nødvendig, etter rådmannens vurdering. Området er regulert til formål turistformål og fornøyelsespark, og sjøl om en i teorien kunne sjå for seg at andre interessenter kunne være interessert i dette arealet med tanke på oppstart av lignende virksomhet, ville dette ikke være i tråd med det som er lagt til grunn for vedtatt reguleringsplan. Flåklypatoppen er jo nettopp utgangspunktet for den vedtatte arealplanen. Ettersom Alvdal kommune allerede har gått inn for dette prosjektet gjennom godkjenning av reguleringsplan og som aksjeeier i Flåklypa AS, vil det være svært lite klokt å selge dette arealet til andre. Rådmannen mener derfor at det er riktig å sjå bort fra kravet i punkt 4. I forhold til punkt 6: Hovedargumentet for å sjå bort fra punkt 4, finnes i punkt 6: All avhending av eiendom skal gjennomføres på en slik måte at en unngår spekulasjon og oppkjøp som ikke er i tråd med kommunens overordnede planer og vedtak. Kommunen kan sette krav om utnyttelse/bygging innen angitte tidsfrister. Rådmannen mener at punkt 6 i dette tilfellet gjør at hensiktsmessigheten i punkt 4 faller bort. I forhold til punkt 7: Også punkt sju underbygger rådmannens vurdering av punkt 4, og er i seg sjøl et argument for at en overdragelse av omsøkt areal kan imøtekommes. I forhold til punkt 8: Storsteigen signaliserer, både gjennom dagens bruk av arealet og i andre sammenhenger, behov for mer dyrka jord. Storsteigen er varslet om saken. Rådmannen mener en i behandlingen av reguleringsplanen allerede har tatt stilling til framtidig utnyttelse av dette arealet, og at Storsteigens behov for dyrkamark dermed ikke er et relevant tema i vurderinga en skal gjøre nå. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Salg av eiendommen vil medføre nedbygging av 1368 m2 dyrkamark. Vedtak om godkjenning av gjeldende reguleringsplan er det er førende for omleggingen. Side 12 av 26

13 Sak 31/13 Innstilling: 1. Alvdal kommune selger gnr. 11 bnr. 50 bestående av 1369 m2 dyrkamark til Aukrustsenteret AS. 2. Det gjennomføres verditakst av arealet. 3. Verdien av arealet gjøres opp kontant mot skjøte eller i form av aksjer/eierandel i selskapet Flåklypa AS. 4. Kjøper dekker utgifter til verditakst og andre saksomkostninger. Side 13 av 26

14 Sak 32/13 Møtebok for Formannskapet Sak 32/13 RETNINGSLINJER FOR BARNE- OG UNGDOMSRÅDET Arkiv: C10 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Henny Brustad Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 32/13 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Nåværende retningslinjer for barne- og ungdomsrådet. Melding om vedtak sendes til Barne- og ungdomsrådet Ordfører Kommunestyret Saksopplysninger: De gjeldende retningslinjene for Barne- og ungdomsrådet i Alvdal ble revidert juni I noen år har det ikke vært et aktivt BU råd i Alvdal som har fungert etter intensjonen, men høsten 2012 kom dette i gang igjen. Sammensetningen i BU - rådet er nå slik at det er to representanter fra 7., 8., 9. og 10. klasse. En del av dem har valgt vara, mens andre ikke har det. Vi har ikke lyktes med å få med noen fra videregående skole, selv om det er et klart ønske om det. I retningslinjene står det i 2 om sammensetning at «Rådet skal ha ti medlemmer med varamedlemmer. Steigen skole, Plassen skole, Alvdal ungdomsskole, Storsteigen Landbruksskole og alvdøler ved Nord Østerdal VGS skal være representert i rådet.» De to representantene fra 7. klasse er valgt slik at det er en representant fra hhv. Plassen og Steigen skole, mens de som er eldre er valgt fra hhv. 8., 9. og 10. klasse på Alvdal ungdomsskole. Det ble ikke fulgt krav om kjønnsfordeling under valgene høsten 2012, men de faste medlemmene ble heldigvis ganske jevnt fordelt, med 6 gutter og 4 jenter. Dette vil det bli lagt vekt på ved neste valg. BU rådet har møte en gang i måneden, og enhetsleder kultur er sekretær. Referat fra møtene blir sendt til BU rådets medlemmer og varamedlemmer. Det blir også lagt ut på kommunens hjemmeside, og sendt til ordfører, rådmann, organisasjonsleder og kommunestyret. BU rådet har et eget budsjett, samt at de har fått kr i LUK-midler som skal gå til aktivitet for ungdom initiert av og med ungdom. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 26

15 Sak 32/13 Det tar litt tid å komme seg inn i arbeidet i BU rådet, og det er derfor ønskelig fra BU rådets side at de som blir valgt inn skal sitte i to år. I retningslinjene som gjelder nå står det i 2 blant annet at «Funksjonstiden for medlemmene er to år. Første gang skal halvparten av medlemmene velges for ett år». Dette ble ikke gjort noe med når medlemmer og varamedlemmer ble valgt høsten 2012, slik at alle i utgangspunktet er valgt for samme periode. Saksvurdering: For å sikre kontinuitet og for at det BU rådet som nå er aktivt skal få utrettet planene sine, er det ønskelig å gjøre om på noe av teksten i 2. Rådmannen foreslår at følgende del av teksten i 2 gjøres om: Fra: «Funksjonstiden for medlemmene er 2 år. Første gang skal halvparten av medlemmene velges for ett år». Til: «Funksjonstiden for medlemmene er 2 år. Ønsker et medlem å fratre underveis i perioden må vedkommende søke formannskapet om fritak, og det blir valgt ny representant i stedet for vedkommende» Ellers foreslås det at retningslinjene videreføres slik de står. Rådmannen oppfordrer også til at formannskap og kommunestyre aktivt bruker BU rådet som en sparringspartner i saker som har betydning for unge i Alvdal nå eller i fremtiden. Det oppfordres til å invitere BU rådet til formannskaps- og kommunestyremøter, og det er også fint om kommunestyrerepresentanter kommer på noen av BU rådsmøtene for å gjøre seg kjent med rådet og deres arbeid. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Ingen særskilte. Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende endring i gjeldende vedtekt for Barne- og ungdomsrådet 2: ( ) Funksjonstiden for medlemmene er to år. Ønsker et medlem å fratre underveis i perioden må vedkommende søke formannskapet om dette, og det blir valgt ny representant i stedet for vedkommende. Rådet velger selv leder (..) Side 15 av 26

16 Sak 33/13 Møtebok for Formannskapet Sak 33/13 MOTORFEDSEL I UTMARK - LIVESTOCKFESTIVALEN Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 33/13 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskap Vedlegg: Kart med artsdata fra Naturbase Andre dokumenter i saken: FORELØPIG SVARBREV PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFEDSEL I UTMARK Melding om vedtak sendes til Livestockfestivalen v/ Audun Lutnæs, Øvrebrenna, 2560 Alvdal audun@livestockfestivalen.no Saksopplysninger: Som en del av festivalprogrammet juli 2013 ønsker Livestockfestivalen å tilby fallskjermhopping til sine gjester i samarbeid med Hamar, Gjøvik og Lillehammer (Hagl) fallskjermklubb. De ønsker å tilby både introduksjonsturer for nybegynnere samt turer for mer erfarne fallskjermhoppere. I den forbindelse søker Livestockfestivalen om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark for tillatelse til landing og letting med helikopter for å gjennomføre planene. De vil bruke feltbana på Stormoen skytebane som start-/landingsplass, og fly omlag 40 turer daglig i tidsrommet kl. 10 til kl. 19. Mest sannsynlig vil det være noen kjernetider innenfor det tidsrommet hvor det vil bli flydd mest. Fonnafly AS vil leies inn for transporten. Saksvurdering: Søknaden må behandles etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, samt lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 26

17 Sak 33/13 natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at «kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum». Søker kan ikke påvise et særlig behov i forbindelse med bruk av helikopter til fallskjermhopping. Dette er ren persontransport og fornøyelseskjøring. Likevel kan ikke dette behovet dekkes på annen måte enn med bruk av luftfartøy. Denne flyvinga vil være i forbindelse med en festival og vil foregå i et begrensa tidsrom (kl. 10 til kl. 19), over to dager (13. og 14. juli). Start- og landingsplass er plassert utenfor bebyggelse, noe som vil føre til lite plager med støy. Vurdering etter naturmangfoldloven 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Det er blitt gjort en vurdering av 8 til 12 og Naturbase er undersøkt. Stormoen skytebane ligger på grensa til villreinens kalvings- og leveområde i Sølnkletten villreinområde. Transporten vil foregå midt i juli måned, og på det tidspunktet er den sårbare kalvingstida over for reinen. Det er derfor sannsynlig at opp- og nedstigning i forbindelse med transporten ikke vil forstyrre villreinen. Likevel vil det være mulig å legge opp til minimal transport over villreinområdet ved flyving over 500 meters høgde for å ta hensyn til eventuell forstyrrelse. Nord for skytebana er det registrert rasteområde for trane og kortnebbgås, og yngleområde for dverglo. Disse artene vil ikke påvirkes av transport med helikopter. Videre er det registrert en trekkveg for elg i området. Denne er i bruk vinterstid, og trekket vil ikke bli påvirka av transporten. Det er ikke registrert naturtyper eller planteliv i området som vil kunne ta skade av denne transporten. Transporten vil ikke påvirke økosystemene. Rådmannen finner etter ei totalvurdering av motorferdselloven og naturmangfoldloven at det kan tillates transport som omsøkt. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Transporten vil ikke ha konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: Alvdal kommune, formannskapet, gir Livestockfestivalen v/ Audun Lutnæs løyve til landing og letting med helikopter fra feltbana på Stormoen skytebane 13. og 14. juli 2013 i tidsrommet mellom kl. 10 til kl. 19. Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Side 17 av 26

18 Sak 33/13 Tillatelsen gjelder kun opp- og nedstigning under 500 meters høgde Tillatelsen gjelder inntil 40 turer daglig Transporten skal utføres av Fonnafly AS Det oppfordres til å ta hensyn til villrein, og unngå flyving over Sølnkletten villreinområde Dispensasjonen må medbringes ved kjøring i tilfelle kontroll Transporten skal begrenses til det nødvendige og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Vedtaket er fattet med hjemmel i lov om motorferdsel i utmark og nasjonal forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at flyvinga vil være i forbindelse med en festival og vil foregå i et begrensa tidsrom og dermed være til lite sjenanse. Side 18 av 26

19 Sak 34/13 Møtebok for Formannskapet Sak 34/13 FRADELING AV FRITIDSHUS VED SETERVANG Arkiv: GARD 12/21 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling Andre dokumenter i saken: Søknad om fradeling av bebygd areal ved setervang, mottatt Melding om vedtak sendes til Anne Marie Dalen, 2560 ALVDAL Berit Dalen, 2500 TYNSET Saksopplysninger: Anne Marie Dalen søker om å få dele fra om lag 1 dekar bebygd areal på sin setervang tilhørende landbrukseiendommen Sætersmoen, gnr. 12 bnr. 21 og 107 i Alvdal. Formålet med søknaden er fradeling til fritidsformål. Kjøper er Berit Dalen. Bebyggelsen på den omsøkte tomta består av fritidshus og uthus til dette. Omsøkt bebyggelse ligger inne på setervangen på Kvebergsvangan og ble i 1997 tillatt oppført som utleiehytte. Det ble i 1999 tillatt oppført uthus til utleiehytta. I følge byggesak fra 1997 ble det gitt tillatelse til oppføring av et anneks til seterstue og ei utleiehytte. Det er ikke behandlet sak om omdisponering av grunn til utleiehytte i henhold til jordloven. I arealdelen til kommuneplan for Alvdal er området ved setrene på Kvebergsvangan, der den omsøkte tomta ligger, et LNF-område. I disse områdene er det ikke tillatt med annen bygge- og anleggsvirksomhet enn det som har direkte tilknytning til stedbunden næring. Det vil i praksis si tradisjonell landbruksvirksomhet. Driftsenheten Sætersmoen, gnr. 12 bnr. 21 og 107 i Alvdal, har i dag et arealgrunnlag som består av 85 dekar (daa) fulldyrka jord, 10 daa innmarksbeite, 165 daa skog av middels bonitet, 138 daa skog av lav bonitet, 111 daa uproduktiv skog, og 256 daa utmark og annet areal. Driftsformen i dag er produksjon av grovfòr for salg. Husdyrholdet på eiendommen var pr august 2012 to hester. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 26

20 Sak 34/13 Saksvurdering: Jordloven har blant annet til formål å legge forholdene til rette slik at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli nyttet på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og dem som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En samfunnsgagnlig bruk innebærer at en tar hensyn til at ressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjoner sine behov. I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. I henhold til gjeldende arealdel til kommuneplanen er det ikke tillatt å dele fra areal til annet formål enn landbruk. Dette betyr at kommunen, i det området der den omsøkte tomta ligger, har bestemt at det ikke skal åpnes for fradeling til fritidsformål. Hytta er tillatt oppført for å benyttes som utleiehytte, for dermed å inngå i ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen, som inntektskilde i forbindelse med utleie. Rådmannen legger derfor til grunn at forutsetningen i 1997 var at hytta nettopp ikke skulle deles fra. Ut fra dette mener rådmannen det neppe ville ha blitt gitt tillatelse til fradeling av fritidseiendom med slik beliggenhet. Side 20 av 26

21 Sak 34/13 Rådmannen kan ha forståelse for ønsket om å la brukeren av hytta få kjøpe tomta der hytta står. Ønsket om fradeling for salg er forhold av rent privat karakter og kan etter rådmannens oppfatning ikke tillegges vekt i forbindelse med jordlovsbehandlingen. Formålet med delingen er ut fra dette ikke en samfunnsinteresse. Dette taler mot fradeling. Sjøl om det ikke er kjent for kommunen hvor stor betydning en utleiehytte har for inntekten på eiendommen er den like fullt en ressurs som det ikke er uproblematisk å fradele. En fradeling vil svekke landbrukseiendommens driftsgrunnlag, og er dermed ikke forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Dette taler mot fradeling. Plasseringen av hytta vil være en utfordring for framtidig seterbruk siden hytta ligger inne på setervangen, i ei eksisterende setergrend. Beliggenheten gjør at en fradeling vil kunne medføre driftsmessige ulemper for landbruksdrifta i framtida. Med aktiv bruk av setervangen og området rundt vil det være påregnelig med slike ulemper. Generelt sett kan slike ulemper etter hvert utløse konfliktsituasjoner som i neste omgang kan ende i restriksjoner på landbruksdrifta i seterområdet. Sjøl om dette kanskje ikke gjelder setrene på Kvebergsvangan spesielt mener rådmannen likevel at den omsøkte delingen ikke vil være i tråd med jordlovens intensjoner. Dette taler mot fradeling. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. En eventuell fradeling som omsøkt vil innebære en delvis endring av bruken av setervangen. Deler av vangen vil endres fra landbrukseiendommens utleieenhet til sjølstendig fritt omsettelig fritidseiendom. Bruken kan som følge av dette bli noe endret i forhold til dagens bruk, men det vil neppe i seg sjøl innebære negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Det er i følge naturbase ikke registrert sårbare eller truede plante- eller dyrearter i området der setra ligger. Rådmannens konklusjon Det foreligger ikke samfunnsinteresser i saken og deling vil kunne medføre driftsmessige ulemper for framtidig landbruksdrift i området, som i henhold til kommuneplanen er et LNFområde. Rådmannen viser for øvrig til formannskapet i 2012 behandlet en lignende søknad om fradeling av utleiehytte på setervang i Lomsjødalen, formannskapet sak 59/12. Formannskapet avslo søknad om fradeling. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår Anne Marie Dalens søknad om fradeling av bebygd areal til fritidsformål på setra på Kvebergsvangan, fra eiendommen Sætersmoen, gnr. 12 bnr. 21 og 107 i Alvdal. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at det ikke foreligger samfunnsinteresser i saken og at delingen ikke er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Side 21 av 26

22 Sak 35/13 Møtebok for Formannskapet Sak 35/13 FRADELING AV SETERAREAL TIL FRITIDSFORMÅL - JORDLOVSBEHANDLING Arkiv: GARD 7/30 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 35/13 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Befaringsrapport, datert 10,11, Kartutsnitt som viser omsøkt deling 3. Særutskrift av formannskapets sak 89/10 - Jordlovsbehandling Andre dokumenter i saken: Vises til sakens dokumenter i ESA sak 10/768 Melding om vedtak sendes til Geir Arne Bakken Balders veg 2b 2005 RÆLINGEN Gerd Arnhild Bakken, 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Geir Arne og Gerd Arnhild Bakken søkte i 2010 om deling av landbrukseiendom gnr. 7 bnr. 18 og 30. Deling ble innvilget i henhold til jordloven formannskapets sak 89/10. Det ble gitt samtykke til følgende fradeling: - Gardsbebyggelse tillates fradelt med inntil 2,5 dekar tomt til boligformål. - Seterbebyggelsen tillates fradelt med inntil 1,5 dekar tomt til fritidsformål. - Eiendommens jord- og skogareal selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Salget skal gi driftsmessig gode løsninger, og skal være gjennomført innen 31.desember Etter at jordlovsvedtaket var fattet har Bakken ønsket en annen utforming av tomta ved setra enn det som ble innvilget. Det ble som følge av klagen gjennomført en befaring for å se på alternative løsninger Enhet for plan, bygg og geodata har i skriv datert oppsummert befaringen og foreslått to alternative løsninger for fradeling på setra. Bakken har i brev datert 7. mai 2012 besvart kommunens henvendelse og bedt om at det deles fra areal i henhold til det som framkom som alternativ 2 etter befaringen. Dette alternativet forutsetter fradeling av et noe større areal enn det som ble tillatt fradelt i henhold til jordloven i Det er derfor nødvendig med ny jordlovsbehandling for fradeling av dette tilleggsarealet som i henhold til kartet og skissert løsning er 400 kvm (0,4 dekar) Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 26

23 Sak 35/13 Kommunen har foreløpig ikke registrert salg av eiendommens jord- og skogarealer og tilhørende rettigheter, men legger til grunn at dette salget vil bli gjennomført så snart delingssaken er avklart. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra forbudet dersom delingen 1) er forsvarlig ut fra hensynet til eiendommens avkastning, eller 2) dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. Samfunnsinteresser av stor vekt betyr at delinga skal være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Det skal også tas hensyn til; 3) kulturlandskapet 4) drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven Det vises til beskrivelse og saksvurdering i sak 89/10 vedlegg 3. Fradeling i henhold til befaringens alternativ 2 innlemmer ytterligere 400 kvm jordbruksareal i en fritidseiendom. Dette er areal som i utgangspunktet bør beholdes som jordbruksareal. Det utgjør imidlertid et relativt beskjedent areal, og fradeling vil føre til en hensiktsmessig eiendomsutforming. Deling og omdisponering kan imøtekommes som ledd i en sak der landbrukseiendommens jord- og skogbruksressurser samt tilhørende rettigheter skal selges som tillegg til gardsbruk i drift. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. I henhold til opplysninger i databasen Naturbase er det ikke registrert kulturminner eller forekomst av truede arter på omsøkt areal. Området ved Tronsvangan er registrert som leveområde for hjortevilt. Ut fra dette mener rådmannen at eventuell fradeling av tilleggsarealet ikke vil medføre negative konsekvenser for klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Gerd Arnhild Bakken samtykke til fradeling av inntil 0,4 dekar setervoll fra sin eiendom som tillegg til tidligere fradelt setertun, i henhold til jordlovsvedtak i Alvdal formannskap, sak 89/ Det er et vilkår for fradelingen at landbrukseiendommens jord- skog og utmarksressurser samt tilknyttede rettigheter selges som tillegg til andre gardsbruk i aktiv drift i området inn Side 23 av 26

24 Sak 36/13 Møtebok for Formannskapet Sak 36/13 HØRING - FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD Arkiv: V10 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Caspar Schärer Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 36/13 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Forslag til forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. 2. Høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet datert Melding om vedtak sendes til Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 OSLO Saksopplysninger: I jordbruksoppgjøret 2012 ble avtalepartene enige om å innføre en tilskuddsordning for grøfting. Landbruksdepartementet har nå sendt ut på høring et forslag til forskrift for tilskuddsordningen, med høringsfrist 31. mai Formålet med forskriften er å øke kvaliteten på jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt jordbruksproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Hovedtrekk i forslaget til tilskuddsordningen: - Tilskuddet er tenkt å stimulere til vedlikehold av allerede grøftet jordbruksareal. Det er derfor en forutsetning at arealet som skal dreneres har vært grøftet tidligere. - Tilskudd til drenering av jordbruksjord ved systematisk grøfting, profilering og omgraving kan gis med en fast sats på kr 1000 pr daa. For annen grøfting (ikke systematisk), kan det gis kr 10 pr løpemeter grøft begrenset oppad til kr 1000 pr daa. - Søker må ha grøfteplan med kart, samt miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon. - Beregnet tilskudd under kr 5000 pr søknad utbetales ikke. Saksvurdering: Nord-Østerdalen har et relativt tørt og nedbørfattig klima, og den mest vanlige planteproduksjon er grovfor. Tørt klima gir mindre vann som må dreneres bort og verdien av den meravlinga som dreneringstiltak kan gi, blir mindre på grovfôrarealer enn for eksempel for korn og poteter. I vårt klima og med vårt landbruk er det derfor punktvis drenering av bløtflekker eller de bløteste områdene på et jorde som ofte er mest aktuelt. Systematisk grøfting av et helt jordstykke er sjeldnere lønnsomt. Andre dreneringstiltak enn grøfting kan i Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 26

25 Sak 36/13 mange tilfeller gi god virkning. Det er positivt at det foreslås at tilskuddsordningen også skal omfatte profilering og omgraving. I de siste årene har en sett et klart større dreneringsbehov, ikke bare på tidligere grøfta jord, men også på arealer som ikke er grøfta. Endring i bruksstrukturen og økt mekaniseringsnivå har gitt større og tyngre traktorer og redskaper. Økt maskintyngde fører til sammentrykking av gamle drensgrøfter og jordpakking med mer komprimert jordstruktur, noe som øker forsumpinga. Det har også vært mer nedbør i vekstsesongen de siste årene. Både endringer i klima og økt maskintyngde bidrar til mer forsumping, og det har oppstått dreneringsbehov også på arealer som tidligere har vært sjøldrenerende. Tilskuddsordningen vil ha begrenset effekt for jordbruket i Nord-Østerdalen hvis den bare skal omfatte tidligere grøfta arealer. Sett i sammenheng med formålet for tilskuddsordningen, at den skal bidra til å forbedre kvaliteten på jordbruksjord slik at produktiviteten på arealet kan øke, er dette uheldig. Dreneringstilskudd bør derfor kunne gis også til jord som ikke tidligere har vært grøftet. Vi har både en nasjonal og en lokal målsetting om økt matproduksjon. Hvis denne målsettingen skal nås, må vi ha økt produksjon på eksisterende arealer og mere jordbruksareal. Vi har også nasjonale og lokale klimamålsettinger som omfatter blant annet redusert lystgassutslipp. Dårlig drenert jord gir de samme negative utslag på lystgassutslipp og redusert utbytte av innsatsfaktorene på nydyrka jord som på annen dyrkajord. Dette taler for at det bør kunne gis dreneringstilskudd også til nydyrkingsprosjekter. Det foreslås i høringsutkastet at beregnet tilskudd under kr ikke skal utbetales. Det betyr at det må grøftes minimum 500 meter drensgrøft ved usystematisk grøfting eller 5 dekar ved systematisk grøfting for at tilskudd kan utbetales. I vår region, hvor punktvis og flekkvis drenering ofte er mer aktuelt enn systematisk grøfting, kan dette minimumsbeløpet bli noe høyt. Det viktige må være at tilskuddsordningen bidrar til kostnadseffektive tiltak som gir god agronomisk effekt. For at tilskuddsordningen i vesentlig grad skal bidra til å øke kvaliteten på jorda også i de tørrere og grovfôrdominerte fjellbygdene i innlandet, bør minimumsbeløpet senkes til for eksempel kr I forslaget legges det opp til en relativt enkel saksbehandling av tilskuddsordningen. Å redusere minimumsbeløpet til kr fører derfor neppe til uforsvarlig mye merarbeid for forvaltningen. Innstilling: Alvdal formannskap gir følgende høringsuttalelse på forslag til forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord: Tilskudd til drenering bør ikke begrenses til bare å omfatte arealer som tidligere har vært grøftet. Bruk av tyngre maskiner som følge både av endringer i bruksstrukturen og økt mekaniseringsnivå, samt klimaendringer med økt nedbør om sommeren, gir behov for drenering på arealer som tidligere har vært sjøldrenerende. Nasjonale og lokale målsettinger om økt matproduksjon og nasjonale og lokale klimamålsettinger tilsier at det bør kunne gis dreneringstilskudd også til nydyrkingsprosjekter. Dårlig drenert jord gir de samme negative utslag på både lystgassutslipp og redusert utbytte av innsatsfaktorene på nydyrka jord som på annen dyrkajord. Hvis det likevel skal settes begrensning i forhold til nydyrkinger, kan det settes krav om at arealet må ha vært høstet et visst antall år, for eksempel 3 år. Side 25 av 26