NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Transkript

1 Nr. 1 - februar årg. ISSN SIDE 1 Temadag på Rigshospitalets Børneambulatorium SIDE 6 Blod i urinen SIDE 7 Kirurgisk behandling ved prostatahyperplasi SIDE 11 Intermitterende kateterisering SIDE 18 NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

2 Redaksjonsgruppe: Styret i NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Ansvarlig redaktør: Kjersti Lund Olsen, Mob: Ansvarlig utgiver: NSF s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi Henvendelser til bladet: Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: / Jobb: Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com Nestleder og webredaktør: Hilde Johannssen, hilde_wilson@hotmail.com, Tlf. Priv.: Annonsesalg: Tone Aasen, Tlf. priv: , Jobb: Tone.aasen@ahus.no, aasen.tone@hotmail.com Ansvarlig for Hva skjer siden : Sidsel Alvheim Dubrefjord, sidsel.dubrefjord@sthf.no, sidseldub@hotmail.com Tlf. Priv: / , Jobb: Abonnement, medlemskap og ansvarlig for Oss medlemmer imellom : Katrin Valaas, Katrin.valaas@helse-sunnmore.no, katrinv@online.no Tlf. Priv.: , Jobb: LEDER KJÆRE LESERE Godt nytt år er et tilbakelagt kapittel, men når jeg ser tilbake er jeg godt fornøyd med året som gikk. I skrivende stund er 2011 nettopp begynt og jeg gleder meg. På Ahus går vi inn i det nye året med en splitter ny urologisk avdeling. Gleder meg til å jobbe der med gamle og nye kollegaer. For FSU vil det nye året by på mye. Vi er som andre faggruppe i NSF kommet oss på Facebook. Jeg håper flest mulig av dere går inn og liker oss. Det ligger mange muligheter for faggruppen der. Vi vil kunne ha diskusjoner, legge ut informasjon om når nettsiden er oppdatert for å nevne noe. Leder FSU Margrete Ronge Nytt i år er at URO INFO vil komme ut tre ganger og ikke fire som tidligere. Dette ble vedtatt på generalforsamling. Det er beklagelig men vi vil fortsatt jobbe for å ha er blad av høy faglig kvalitet som vi kan være stolte av. På generalforsamlingen ble det ytret ønske om at FSU skal gi støtte til humanitært arbeid. Vi vil prøve å finne et prosjekt å støtte i løpet av året. Forslag mottas med takk. Gjerne på Facebooksiden vår. Vil også benytte anledningen til å minne dere alle på at frist for å søke reisestipend og utdanningsstipend er 1 mai. Vil til slutt komme med et boktips til dere. Jeg anbefaler Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist. Denne blir man rett å slett i godt humør av. Med hilsen Margrete Ronge Leder FSU

3 Layout og trykk: ZignMedia - Omslagsfoto: Vann er viktig for alle! Fotograf: Jorun Elisabeth Lund Nr Årgang 22 - Utgivelse nr. 85 Opplag 500 eks. ISSN Neste nr: Juni Frist for manus 15.mai Presiseringer: 1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering. 2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg. 3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen. 4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser. 5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side. INNHOLD Redaksjonen... 4 Hva skjer?... 5 Temadag på Rigshospitalets Børneambulatorium... 6 Blod i urinen... 8 Case Kirurgisk behandling ved prostatahyperplasi Intermitterende kateterisering Årsberetning NSFs faggruppe av sykepleiere i urologi Oss medlemmer imellom Kurs i Trondheim - Quintet Faktahjørnet Lokale gruppeledere Styret i FSU... 31

4 REDAKSJONEN Da har vi så vidt begynt på et nytt år. Vi kan skrive Nå er det deilig å tenke på at sola har begynt å varme. Vi får lengre dager og jeg vet for min del at det betyr et mer aktivt liv utendørs. Det har vært en kald vinter, og da fortjener vi en fin etterjulsvinter og vår! I denne utgaven av URO INFO vil dere finne mer aktuelt stoff om RIK. Vi har vært så heldige å få en svært god eksamensoppgave tilsendt fra studenter i Bergen. Ellers har vi fått reisebrev fra Aud Hofsli som har vært på studietur til København. Det er utrolig flott at såpass mange fra fagmiljøet har deltatt på denne turen, noe som har betydning både den enkelte medarbeider og for arbeidsmiljøet! Jeg vil enda en gang understreke at det betyr mye at vi får tilsendt stoff fra dere medlemmer, både for å vise bredden i faget og for at det er moro og lærerikt å lese om hva som gjøres rundt omkring i landet vårt. Vi tar også med noen helsenyheter som kan være interessante. Nyheter om betydningen av fysisk aktivitet kan kanskje gi oss et puff til å sette nyttårsforsettene ut i livet? Uansett så ønsker jeg hver og en av dere et riktig godt nyttår! Kjersti Kjersti Lund Olsen SIDE 4 Vi er ikke kommet til jorden for å bli lykkelige, men kanskje for å gjøre andre lykkelige. Folke Bernadotte Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, so vart dei glade. Arne Garborg SI FRA OM ADRESSEENDRING! En del blader kommer i retur pga ukjent adresse. Oppfordrer alle til å melde fra om adresseendring. Det sparer oss for en del arbeid og bladet kommer frem dit det skal! Beskjed kan sendes til Kjersti Lund Olsen, Myra 16, 7300 Orkanger!eller kjersti1964@hotmail.com ER DU LITT FOTOGRAF? Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet. Bidrag sendes til!kjersti Lund Olsen: kjersti1964@hotmail.com

5 HVA SKJER? FSU KALENDER 2011/2012 Husk å søke stipend! - skjema og betingelser på FSU nettside under Sidsel Alvheim Dubrefjord EAUN 12th Annual Meeting of the European Association of Urology Nurses mars 2011 Wien, Østerrike NUF th Congress of the Scandinavian Association of Urology and Urological Nurses august 2011, Tampere, Finland EAU 26th Annual EAU Congress mars 2011, Wien, Østerrike info@congressconsultants.com FSU-kurs desember 2011 i Oslo Ahus arrangerer UTF konferanse mai Tivoli congress center København, Danmark Informasjon om faglig program og påmelding søk under EAU s kongresskalender (eau og eaun) Lokalgruppeleder konferanse 10. mai 2011 NFS s lokaler i Tollbugata 22, Oslo Påmelding: katrinv@online.no innen 25. mars kontakt: nurses@espu.org DUS kalender FSU konferanse: 2011 Oslo desember 2011 Arrangør: Ahus

6 REISEBREV Ved Aud Hofsli Temadag på Rigshospitalets Børneambulatorium sept 2010 Vi var 6 sekretærer og 7 sykepleiere fra barnepoliklinikken ved St. Olavs Hospital på egenfi nansiert tur til Rigshospitalet i København. 4 av sykepleierne jobber med astma/allergi og hjerte/lunge, en stomisykepleier, meg som uroterapeut, samt avdelingssykepleier. SIDE 6 Viskulle besøke barnepoliklinikken ved Rigshospitalet for å utvide vår horisont, utveksle erfaringer og lære nytt for eventuelt å kunne endre til det bedre hjemme hos oss ved St. Olavs Hospital. I tillegg hadde vi lagt inn både shopping og gode restaurant-besøk. Denne delen av Rigshospitalet s poliklinikk, eller ambulatorium som danskene sier, var plassert på et lite og veldig gammelt sykehus i Gentofte like utenfor København. Vi ble tatt i mot med vennlighet, fikk god informasjon om driften, om pasientgruppene og noe informasjon om spesielle prosedyrer i forhold til felles pasientgrupper, samt noen case. Det var spennende å treffe stomispl som kunne fortelle om sine små pasienter og at utredningen og behandlinga var den samme som i Trondheim. Hun fortalte også at hun i tillegg fungerte som uroterapeut og at hun hadde veldig mye å gjøre. Ved St. Olav s har jeg for kort tid siden startet med å måle ultralyd rektumdiameter for å lettere avdekke obstipasjon og var veldig spent på å få diskutere dette temaet, men Gentofte var ikke i gang med ultralyd-rektummålinger enda. Ellers var veldig mye likt. Noe vi ikke har i Trondheim, er derimot leketerapeut. Danskenes leketerapeut var utkledd som klovn og kunne derved tillate seg de mest uventede og ellers tabubelagte tilnærmelser. Hun skapte mye latter og artige situasjoner. Det må jo være en herlig jobb og at latter gjør godt for de syke små er jeg helt sikker på! Sykehusets skole informerte også og satte nye griller i hodet på oss. Tankegangen var noe annerledes enn hjemme. Her var fokuset at barna ikke bare skulle fylle faglige hull årsaket av sykehusbesøket. De hadde fokus på hele barnet og det s familie, fysisk og psykisk i tillegg til det faglige. Utgangspunktet var at læringa fungerte best hvis hele barnet og familien hadde det bra. Min oppfatning var at skole-avdelinga var Gentofte s flaggskip og som også krevde en stor del av poliklinikkens budsjett, men hadde støtte helt opp på direktørnivå for dette. Alt i alt var det et meget allsidig besøk og vi fikk mange bekreftelser på at det vi selv gjør i Trondheim er knakende bra, noe som også behøves i en ellers travel arbeidsdag. Tusen takk for økonomisk bidrag til reisa! Hilsen Aud Hofsli Uroterapeut for barn St. Olavs Hospital, Trondheim

7 Hovedinngang Gentofte Hospital Foto: Helene Ryttersgaard SIDE 7

8 Blod i urinen SIDE 8 Blod i urinen, hematuri. Blod i urinen er et alarmsignal og krever spesielle undersøkelser. ÅRSAKER Hematuri kan skyldes sykdom i nyre, nyrebekken, urinleder, blære og urinrør. Ved nyresvulster, både godartede og ondartede, kan blod i urinen være hovedsymptomet. Stein i urinveiene er en ganske alminnelig årsak. Nyreskader er blitt hyppigere, spesielt på grunn av økende trafikk med personuhell, og vil alltid gi blod i urinen. Svulster i urinblæren er en annen svært vanlig årsak. Betennelse i nyrene, nefritt, og i urinblæren, cystitt, fører også til blod i urinen. Hematuri hos eldre menn skyldes ikke sjelden en forstørret prostata.i andre tilfeller kan blod i urinen skyldes bruk av blodfortynnende medisin. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at slik medisin kan gjøre at sykdomsprosesser blør lettere. Derfor kan ikke blødning forklares ut fra blodfortynnende medisin alene før andre alvorlige årsaker er utelukket. SYMPTOMER Blødningen kan være så sterk at urinen blir blodig, såkalt makroskopisk hematuri. Andre ganger påvises blodet først ved mikroskopi av urin eller ved spesielle papirstrimler, mikroskopisk hematuri. Slike papirstrimler er meget følsomme. Når de dyppes i urin som inneholder blod, skjer det en fargereaksjon som både forteller at blod er til stede og hvor sterk blødningen er. Undertiden kan hele urinporsjonen være blodig. Andre ganger kan blødningen være sterkest enten i begynnelsen av vannlatingen eller på slutten av den. Dette kan gi opplysning om hvor i urinsystemet blødningen skriver seg fra. Kommer blødningen på slutten av blæretømmingen, skyldes den en lidelse i selve urinblæren, og ofte vil det være en blæresvulst. Er blødningen sterkest til å begynne med og avtar eller forsvinner under vannlatingen, vil den sannsynligvis komme fra et nivå nedenfor urinblæren, ofte fra en forstørret prostata. Er hele urinporsjonen like blodig, får vi ingen indikasjon på hvor blødningen stammer fra. Det kan være både fra nyrer, urinleder, blære og prostata. Er blødningen sterk, kan det dannes så mye koagler at blæren ikke er i stand til å tømme seg. Den blir utspilt av blod og urin. En slik tilstand kalles blæretamponade, og vil ofte være sekundær til et kirurgisk inngrep i urinveiene, men kan også skyldes blødninger på grunn av skade eller sykdom. BEHANDLING Ved hematuri skal det alltid gjøres røntgenundersøkelse, urografi, for å kartlegge urinveiene. I tillegg bør ultralydundersøkelse også utføres. CT av urinveiene anvendes i økende utstrekning i stedet for urografi og ultralyd og er ellers ofte en nødvendig tilleggsundersøkelse til urografi og ultralyd. Dessuten må urinrør og urinblære undersøkes. Kilde: Kåre Tønneson og Rolf Wahlqvist. Store norske leksikon, snl.no, , no/.sml_artikkel/blod_i_urinen. INFO Livsstilssykdommer i sterk vekst Over 60 prosent av alle dødsfall i verden skyldes nå sykdommer som i stor grad påvirkes av livsstil. Mange fattige land opplever at livsstilssykdommene eksploderer i takt med at økonomien bedres, og at de ikke har noen tiltak å sette inn. U-hjelp er nesten ikke eksisterende på dette område. I mange u land er også tobakks og alkoholindustrien med på å styre helsepolitikken. Første skritt må være at dette ikke blir legitimt, sier helsedirektør Bjørn Inge Larsen.

9 SIDE 9

10 CASE BAKGRUNN Lars, en 58 år gammel mann, gift og 3 barn. Han jobber som selvstendig næringsdrivende innen reiselivsbransjen, og reiser dermed mye i forhold til jobben. Lars har i lengre tid vært plaget med vannlating, både natt og dag. Det har ført til at han har fått dårlig søvnkvalitet og problemer i jobbsammenheng. Lars bruker svært mye tid på å orientere seg angående toalettforhold, uansett hvor han befinner seg. Han har lenge lurt på om han skal oppsøke fastlegen i forhold til dette problemet, men finner alltid en unnskylding for å utsette legebesøket. Etter mye press fra kona, oppsøkte Lars fastlegen sin og ble henvist videre til undersøkelse hos urolog. Undersøkelsen viste at Lars hadde en stor prostata, og ble dermed satt på venteliste for PVP operasjon (Laseroperasjon av prostata). Det er viktig å vite hvor mye laserenergi som er nødvendig for inngrepet. De måler derfor prostatas størrelse under undersøkelsen slik at alt er klart til operasjon. I påvente av operasjon fikk Lars akutt urinretensjon og ble innlagt som øyeblikkelig hjelp på det lokale sykehuset. På sykehuset ble det kun innlagt et permanent kateter som han skulle beholde til operasjonen han var henvist til skulle gjennomføres. Skrevet av Wenche Andaas og Lene Kjøren sykepleiere ved kirurgisk avdeling ved Orkdal Sykehus SIDE 10 BEHANDLING Lars fikk time til operasjon ganske fort. Likeså får han et informasjonsskriv i posten som forklarer forberedelser før operasjonen, samt informasjon om inngrepet. Han får beskjed om å ta blodprøve samt urinprøve en uke før inngrepet. Lars har en benign prostatahyperplasi og får anbefalt laseroperasjon, da laserinngrepet gir mindre smerte, samt at operasjonen stort sett kan utføres i lokal bedøvelse + sedering. Operasjonsdagen skal han møte fastende på posten Da pasienten ankommer avdelingen blir han tatt hånd om av personalet som gjør ham forberedt til operasjonen. VIDERE OPPFØLGING Lars får reise heim samme dagen som operasjonen er utført, da hans operasjon ble utført i lokalbedøvelse. Han får med seg resept på antibiotika for å unngå infeksjon etter inngrepet. Lars blir innkalt på kontrolltime hos uroterapeut om 3 mnd. Det skal da måles resturin. Han må også ta blodprøver for å se om alt er normalt en uke før kontrolltimen. Pasienten skal også fylle ut et IPSS skjema som skal leveres under kontrolltimen. For tiden pågår det et prosjekt som går ut på å dokumentere og evaluere et behandlingstilbud og behandlingseffekt for pasienter med obstruktiv vannlatingsbesvær på bakgrunn av forstørret prostata. Prosjektet er frivillig, men det er ønsket at de fleste deltar, da de ønsker å se resultatet på behandlingen. Lars ønsker å delta, og skal derfor til kontroll om 3, 6 og 12 måneder. Sykepleierne Lene Kjøren og Wenche Andaas jobber ved Orkdal Sjukehus. Det er en avdeling under St. Olavs Hospital. Sykehuset er legevaktsentral for 17 kommuner med til sammen nærmere innbyggere. Orkdal Sjukehus har et utstrakt samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim. Avdelingssykepleier May-Britt Sætre ved kirurgisk avdeling A3 forteller at de opererte 241 pasienter med forskjellige urologiske sykdommer i fjor. Av de 241 pas, ble 50% behandlet som dagpasienter. En av årsakene til at ikke fl ere ble operert med dagkirurgi, er høy alder kombinert med fl ere sykdomstilstander hos denne gruppen pasienter. Sætre forteller videre at 86 pasienter fi kk utført en PVP operasjon. De fl este av disse ble behandlet som dagpasienter.

11 Kirurgisk behandling ved prostatahyperplasi Prostata er en liten kjertel som ligger rundt innerste delen av urinrøret hos menn, like etter urinrørets utløp fra urinblæren. Kjertelens funksjon er å produsere næringsvæske for sædcellene, slik at disse holder seg friske og aktive etter at de ved sæduttømningen er tømt inn i kvinnens skjede. Prostata har bare funksjon i forplantningen, den har ingen funksjon i mannens lyst og evne til sexuelle drifter. Kilde: skrevet ut Prostatahyperplasi er godartet forstørrelse av prostata. Det er en sykdom som starter i den sentrale delen av prostata. Etter hvert som den vokser, vil den fortrenge det normale vevet, som blir liggende perifert som en kapsel. I boka Urologi av Brynjulf Otnes, står det at veksten er som regel symmetrisk og kan kjennes av en finger i endetarmen. Otnes sier at det er ikke klar sammenheng mellom prostatas størrelse og symptomer. I dag har man flere ulike behandlingsalternativer ved prostatahyperplasi. Denne gangen skal vi se nærmere på kirurgisk behandling. Tegningen nedenfor er hentet på KIRURGISK BEHANDLING I mer enn 90 % av tilfellene skjer operasjonen gjennom urinrøret ved såkalt transuretral prostatareseksjon. Her anvender urologen en strømførende slynge som man fjerner det frembukende prostatavevet med. Er kjertelen særlig stor, vil en åpen operasjon være aktuell. Man legger da et snitt over symfysen og får tilgang til prostata enten gjennom selve blæren (transvesikal prostatektomi) eller mer direkte mot prostatakjertelen (såkalt retropubisk prostatektomi). Ved operasjon tar man sikte på å fjerne hyperplasien og la det omgivende prostatavevet stå tilbake. Det gjøres også alternative operasjoner, såkalt «miniinvasiv behandling». Her føres ulike instrumenter (katetre) inn til prostata gjennom urinrøret. Felles for metodene er at katetrene avgir energi som varmer opp prostatavevet. Det brukes mikrobølger, laser eller «radiofrekvensbølger». De ulike metodene har navn/ forkortelser etter hvilken metode/energiform som brukes. Ved disse behandlingene varmes den delen av prostatavevet som ligger i nærheten av urinrøret, slik at proteinene i vevet blir ødelagt og vevet dør. Noe av dette vevet avstøtes og det vil bli bedre plassforhold for urinstrømmen. En av fordelene med disse metodene i forhold til operasjon er bl.a. mindre blødning under behandlingen. Kilde: Store Norske Leksikon, snl.no, Kjell Tveter, Otnes, B. Urologi. Tapir Akademisk forlag, Operasjonsmetoder/ forkortelser: TURis: Transurethral reseksjon av prostata i saltvann. Det reseseres og vaporiseres samtidig. Her kan man ta vev til biopsi. TUVis: Transurethral vaporisering av prostata i saltvann. Prostatavev vaporiseres med strøm. PVP: Photoselective vaporisering av prostata. Vaporisering av prostata med laser. TUR-P: Transurethral prostatareseksjon. Fjerning av prostatavev gjennom urethra. Kilde: Notater fra internundervisning SIDE 11

12 VERVEKONKURRANSE Vi i FSU ønsker fl ere medlemmer! Derfor går vi nå i gang med en vervekonkurranse! Den som verver fl est medlemmer fra nå av og frem til sommeren 2011, vil få dekt konferanseavgift for neste FSU kurs!

13

14 INVITASJON MS-KONFERANSEN 2011 Vannlatingsproblemer? det fi nns muligheter Konferansene holdes i Stjørdal (Værnes) og i Molde. MS forbundet Region midt inviterer Helsepersonell i kommune- og spesialisthelsetjenesten til å delta på årets MS konferanse i Trondheim (Værnes) og Molde. Tema for årets konferanse er Vannlatingsproblemer? det fi nns muligheter Dette er et viktig tema som de fl este personer med MS sliter med. Det er derfor viktig med tilrettelegging og riktig håndtering av dette. Vi håper dere fi nner tema av interesse og at dere har mulighet til å delta på konferansen. Vi håper også at dere gir invitasjonen til rette person(er) i virksomheten og at dere har plass til oppslag og kanskje på deres hjemmesider. På forhånd Takk.. Pris pr. person kr. 850,- eller kr. 500 for medlemmer i Ms forbundet inkl. lunsj. Påmelding gjøres til vårt hovedkontor v/ Kari Bjørklund: kari@ms.no, telefon: innen 3. og 5. april. SIDE 14 Region Midt NYHETER Dæm kjæm nå på det! Japanske utviklere har fått en ny idé; videospill på offentlige toalett som kan kontrolleres med urinstrålen. Spillene kalles «Toylets», og for øyeblikket fi nnes det fi re varianter. Spillene er fremdeles under utvikling. Et spill heter Nordavinden og henne. Du er nordavinden, og forsøker å blåse kjolen av en jente. Jo sterkere stråle, dess hardere blåser det. Kilde: styrer-videospill-med-urin Foto: Kjersti Lund Olsen Blomster ved Svartvatnet

15 Lokallederkonferanse i Oslo 10. mai Tema: Utfordringer i lokalgruppene Sted: NFS s lokaler i Tollbugata 22, Oslo FORELØPIG PROGRAM: Kl : Velkommen ved lokalgruppelederkontakt Katrin Valaas Kl : Faglig innlegg Kl : Lunsj Kl : Faglig innlegg Kl : Erfaringsutveksling. Hva kan vi gjøre for å øke aktiviteten i lokalgruppene?? Kl 17: Middag Kl 19: STOLTHET OG FORDOM på Chat Noir. Vi ser revyen som Oslo Universitetssykehus setter opp til våren Velkommen til Oslo og en begivenhetsrik dag! FSU dekker reisekostnader, middag og overnatting. Velkommen! Påmelding til Katrin Valaas på mail: katrinv@online.no innen 25.mars. Tidlig påmeldingsfrist pga hotellreservasjon og revybilletter!! NYHETER Fysisk form blant voksne og eldre rapport publisert For første gang har man på et landsomfattende utvalg kartlagt fysisk form blant voksne og eldre i aldersgruppen år. Resultatene viser at menn som har grunnskole eller videregående skole som høyest fullførte utdanning er i dårligere fysisk form, målt som oksygenopptak, sammenlignet med menn som har minst fi re års høyskole- eller universitetsutdanning. Blant kvinner øker oksygenopptaket med økende utdanning. Videre viser resultatene at personer som er fysisk aktive i henhold til anbefalingene, minst 30 minutters daglig moderat fysisk aktivitet, har et høyere oksygenopptak enn personer som ikke tilfredsstiller anbefalingene. I tillegg til oksygenopptak også balanse, bevegelighet og styrke i ulike deler av kroppen undersøkt. Undersøkelsen er en multisenterstudie hvor ni universitet og høyskoler har registrert testet drøyt 900 personer. Norges idrettshøgskole har vært koordinerende senter i arbeidet. Kilde:

16 Søknadskjema for stipend Etternavn... Fornavn... Personnummer (11 siffer)... Medlem i FSU fra... Adresse... Postnr./sted... Telefon jobb/privat... Mailadresse... Nåværende arbeidssted... Avdeling... Oppgi informasjon om evt. søkt/innvilget stønad fra andre Du må ha vært medlem i minimum 2 år for å kunne søke stipend. I tillegg må det være minst 2 år siden du sist ble tildelt stipend. Evnt innvilget stipend kan utbetales enten via din private konto eller arbeidsgivers konto. Dersom utbetalingen skjer via arbeidsgivers konto slipper du å levere kvitteringer for innvilget beløp til kasserer i NSF`FSU. Utbetalt beløp til privat konto som det ikke er levert kvitteringer for, blir av skattemyndighetene vurdert som inntekt og dermed beregnet skatt av. Avlyst reise/endring av reiseplan Jeg er klar over at jeg skal melde fra til FSU`s styre i så god tid som mulig om evnt. avlyst reise eller andre endringer i reiseplanen, slik at stipendmidler innvilget meg til dette formål kan overføres til annen søker. SIDE 16 Stilling... Kontonr.... Privat/arbeidsted (stryk det som ikke passer) Hilken type stipend søker du om? Reisestipend Utdanningstipend Annet (spesifi ser)... Tidligere søkt FSU`s reisestipend? Ja Nei Dato Underskrift Tilbakemeldingsrapport Jeg erkjenner min plikt til innen tre uker å levere skriftlig innlegg der jeg gir sammendrag av reisens faglige innhold. Evnt. skrive sammendrag fra egen presentasjon. Dette kan fritt benyttes i medlemsbladet URO INFO. De som ønsker det må gjerne i tillegg sende et reisebrev. Det kan bli aktuelt at de andre nordiske medlemsbladene for urologiske sykepleiere ber om å få trykket ditt bidrag. Vennligst gi beskjed dersom du ønsker å reservere deg mot dette. Dato Underskrift Hvis ja, når?... Reisens/utdanningens formål og varighet. Dersom kurs el. kongress spesifi ser korrekt navn, sted, målgruppe og arrangør. Begrunnelse for søknaden: Søknad sendes til: FSU Margrete Ronge Bjørnefaret 1e 2014 BLYSTADLIA Innstilling: Innvilget/avslag. Begrunnelse: Avreisedato:... Aktuelle reiseutgifter:... Returdato:... Oppholdsutgifter:... Kursavgift:... Reiseutgifter:... Totalt:... Bekreftelse på utbetaling sendt NSF av kasserer, dato/underskrift:

17

18 Intermitterende kateterisering IK Er helsepersonell som utøvere tilstrekkelig opplært? Er det spesielle elementer i prosedyren hvor opplæring viser seg mangelfull? Oddrunn Stenbergerg Kirsti Gytre Lund SIDE 18 Utdrag fra eksamensoppgave i kvalitetsforbedring og utvikling. Videreutdanning i klinisk sykepleie, påbygging til 60 stp. Høgskolen i Bergen (Uroterapi). Jan Av Marit Live Bækken, Judith Jenssen, Kirsti Gytre Lund, Oddrunn Stenberg og Anne Kristin Tangen. Presentert av Kirsti Gytre Lund og Oddrunn Stenberg. INNLEDNING Vi er 5 sykepleiere som tar videreutdanning i klinisk sykepleie med fokus på kvalitetsforbedring og helsepedagogikk ved Høgskolen i Bergen. Alle 5 er sykepleiere med videreutdanning i uroterapi, og arbeider henholdsvis i sykehus og innen primærhelsetjenesten. Vi har spesiell interesse for behandling og oppfølging av pasienter med vannlatingsproblemer, og er opptatt av at pasientene får riktig behandling. Gjennom vårt arbeid ser vi at prosedyrer gjøres ulikt, og at behandlingen dermed avhenger av hvilke pleiere som til enhver tid behandler pasienten, særlig knyttet til deres kunnskapsnivå. For eksempel ser vi at utenlandske pleiere blir mye brukt som vikarer i det norske helsevesenet, og mens enkelte prosedyrer som i norske sykehus utføres sterilt, i Sverige utføres med ren teknikk. Samtaler med pasienter viser at flere opplever engstelse og utrygghet når prosedyrer utføres på annen måte enn de er vant til. Vi ser også tilfeller der valg av behandlingsmetode blir tatt ut fra hva som er enklest sett fra et pleiehensyn, uten hensyn til eller kunnskap om anbefalinger i foreliggende retningslinjer. BAKGRUNN IK intermitterende kateterisering - prosedyre IK har vært brukt i Norge siden ca 1980 og det har tidligere ikke foreligget evidensbaserte retningslinjer for denne metoden. Nasjonale retningslinjer for helsepersonell ved bruk av intermitterende kateterisering (IK) ble utarbeidet i 2005 basert på vitenskapelig dokumentasjon som er systematisk samlet inn og kritisk vurdert (1). Disse retningslinjene fra 2005 er fortsatt gjeldende. IK benyttes i tilfeller der pasientens vannlating er stoppet opp fullstendig eller delvis, og kan utføres av pasienten selv eller av en hjelper. Behovet for IK kan være midlertidig eller permanent. Prosedyren etterligner normal vannlating ved at et tynt kateter føres inn gjennom urinrøret til urinblæren når denne skal tømmes. Når blæren er tom trekkes kateteret ut igjen. Prosedyren utføres etter behov, en eller flere ganger i døgnet. Det skilles mellom steril prosedyre (SIK) og ren prosedyre (RIK), der SIK benyttes i sykehus og RIK benyttes utenfor sykehus (1,2). IK har vist seg å gi færre komplikasjoner enn permanente katetre (KAD) som ligger i blæren i kortere eller lengre tid (2,8). Vi anser retningslinjene til å være av stor betydning når det gjelder å gi våre pasienter den til enhver tid beste behandling og pleie, uavhengig av hvor en bor i landet, og om man behandles i sykehus eller i hjemmet. Samtaler med kolleger viser at ikke alle er kjent med retningslinjene. Konsekvenser av feilbehandling Konsekvenser av feilbehandling ved bruk av IK kan være alvorlige for pasienten. Urinveisinfeksjoner (UVI) er hyppigste sykehusinfeksjoner i Norge, og kan føre til lengre liggetid i sykehuset i tillegg til risiko for alvorlig sykdom for pasienten (4). Steril prosedyre ved IK i sykehus er et nødvendig tiltak for å forebygge infeksjon. I pasientens hjem er ren prosedyre som oftest tilstrekkelig i forhold til infeksjonsfare (1, 2). Kunnskap om hvordan UVI kan forebygges er således en vesentlig faktor med tanke på komplikasjoner for pasienten og kostnader for samfunnet. Forskningsresultater viser at risiko for UVI i tillegg øker dersom urinblæren tømmes for sjelden eller at blærevolumet overstiger 400 ml hos voksne (9). Urinblærens muskulatur skal ikke overstrekkes og IK må derfor foretas så ofte at blærevolumet ikke overstiger 400 ml hos en voksen person (8,9). På bakgrunn av disse punktene er 400 ml anbefalt som max volum ved IK. Man ser at det er flere som tapper for sjeldent på grunn av manglende tid eller manglende kunnskap. En konsekvens av dette kan være hyppige UVI hos pasienten. De nasjonale retningslinjene viser til at valg av riktig kateterstørrelse ved IK kan være avgjørende for å forebygge skade i urinrøret. Et for tynt kateter kan forårsake falsk gang (via falsa) dersom det brukes kraft for å forsere motstand ved innføring av kateteret

19 (1), og kan forårsake blødning. Et tynt kateter gir tregere urinstrøm og økt risiko for at urinblæren ikke blir tømt fullstendig, noe som igjen kan føre til infeksjon. Et tykkere kateter har den fordel at det lettere drenerer grumset urin og eventuelle mindre blæresteiner, og er mer skånsomt for urinrøret. Retningslinjene anbefaler bruk av IK fremfor permanent inneliggende urinveiskateter (KAD). KAD fører til bakterievekst i urinen etter kort tid. (1,2,8) I vår praksis ser vi tilfeller der KAD blir foretrukket fremfor IK fordi det letter arbeidet med pasienten, eller at KAD benyttes i en lengre periode enn nødvendig. Av dette kan vi se at helsepersonells kunnskap om prosedyren IK og kunnskap om retningslinjene er av stor betydning for pasienten. Opplæring i IK Prosedyren IK benyttes ikke like ofte på alle avdelinger, og kunnskap om og fokus på prosedyren kan variere. Mange arbeidsplasser har i dag mindre ressurser til kursing enn tidligere, og det blir ikke alltid tilrettelagt for at ansatte kan fritas til kurs. Dagens sykepleierstudenter har gode verktøy for opplæring i IK sammenlignet med tidligere kull. En del skoler benytter blant annet det elektroniske prosedyreprogrammet PPS (7), som inneholder teori og praktiske illustrasjoner. Samtaler med sykepleierstudenter viser at ikke alle har fått innprentet viktigheten av for eksempel å følge anbefalt tappefrekvens. Ut fra dette tenker vi at de fremtidige arbeidsplasser har et ansvar for rettledning i prosedyren IK. Helsearbeidere er forpliktet til å holde seg oppdaterte på ny kunnskap gjennom Lov om helsepersonell (5). Kunnskapsbasert praksis defineres som å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjon (6). Kunnskapsbasert praksis har stadig fått bedre fotfeste i sykepleiefaget, men vi må legge forholdene bedre til rette for at den enkelte kan holde seg oppdatert. I praksis ser vi at det er få tilgjengelige opplæringstilbud om IK. Brukermedvirkning / Pasientrettigheter Dagens pasienter er ofte svært oppdaterte og stiller krav til vår kompetanse. Som pasient har du også rett på helsehjelp av god kvalitet og rett til å medvirke til gjennomføring av helsehjelpen, herunder også medvirke ved valg mellom tilgjengelige behandlingsmetoder (4). Brukerperspektivet skal tas hensyn til i vår pasientrelasjon ved at pasienten har rett til å medvirke blant annet i valg av metode for blæretømming. Helsepersonell må også ha i tankene at pasienten kan oppleve engstelse for komplikasjoner dersom vi som utøvere ikke er trygge på prosedyren. Vår kunnskap om konsekvenser av feilbehandling, opprettholdelse av pasientens rettigheter og trygghet, samt helsepersonells eget ansvar for å holde seg faglig oppdatert, gjør at vi ser det som særlig viktig at opplæring innen IK styrkes. På bakgrunn av overforstående har vi valgt å undersøke om ulike sider ved opplæring i IK samsvarer med de nasjonale retningslinjer ved bruk av IK. Oppgaven presenterer følgende problemstillinger; Er helsepersonell som utøvere tilstrekkelig opplært? Er det spesielle elementer i prose-dyren hvor opplæring viser seg mangelfull? FORMULERE PROBLEM Arbeidsprosessen i gruppen startet med idedugnad der vi formulerte 2 problemstillinger i forhold til IK. Bakgrunnen for valg av problemstilling er nevnt i vår innledning av oppgaven. SAMLE DATA I denne fasen valgte vi spørreskjema som metode for datasamling. Vårt spørreskjema ble laget med utgangspunkt i de nasjonale retningslinjer ved bruk av IK. For å kartlegge problemstilling 1 spurte vi for eksempel: Utfører du RIK/ SIK? Med svaralternativer ja / nei. Vi spurte videre: Har du fått opplæring i RIK /SIK? med svaralternativ ja / nei, og Hva inneholdt opplæringen? med 3 svaralternativ. Med tanke på problemstilling 2 spurte vi: Er det noen av disse punktene du ikke har fått opplæring i. Svaralternativene til dette spørsmålet var utformet som multiple choice, med mulighet for å krysse på alle aktuelle elementer av prosedyren. Navn, yrke, alder og kjønn er bevisst utelatt av hensyn til anonymisering. Videre valgte vi å skille mellom helsearbeidere i sykehus og i primærhelsetjeneste (kommune) for å få en bredere undersøkelse. Det benyttes i utgangspunktet ulik prosedyre i sykehus (SIK) og i pasienten hjem (RIK). Vi ønsket å måle eventuell ulik praksis utover det som i utgangspunktet var kjent. Deltakere er sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i 2 ulike avdelinger i sykehus, og 3 distrikt i primærhelsetjenesten. Vi har ikke tallfestet antall deltakere fra de ulike yrkesgrupper. Skjemaet ble godkjent av veileder samt aktuelle avdelingsledere i forkant av undersøkelsen. På sykehus ble skjema lagt på avdelingen, og svarene ble lagt i konvolutt. I kommune ble skjema tilfeldig utlevert til ansatte en bestemt dag. Også her ble svarene samlet i konvolutt. Etter 1 uke ble skjemaene samlet inn. RESULTAT I sykehus fikk vi svar på 34 av 49 SIDE 19

20 skjema, noe som gir en svarprosent 69 %. I kommune fikk vi 20 svar av 20 mulige, altså 100 % oppslutning. I vår første problemstilling stilte vi spørsmål om helsepersonell som utøvere er tilstrekkelig opplært i IK. For å kartlegge i hvilken grad respondentene utfører prosedyren ble følgende spørsmål stilt: Utfører du RIK/SIK? og hvor ofte? (tabell 1) 100 % av respondentene i sykehus svarer at de utfører RIK/SIK, i primærhelsetjenesten(kommune) svarer 95 % at de utfører prosedyren. Tabell 1: Hvor ofte utfører du RIK / SIK? Til sist ønsket vi å kartlegge mangelfulle elementer i opplæringen for å vurdere vår problemstilling 2 (tabell 2 og tabell 3). Tabell 2: Hva har du ikke fått opplæring i? Tabell 3: Hva har du ikke fått opplæring i? Vi får særlig bekreftelse fra kommune, der nesten 1/3 av respondentene bare har praktisk opplæring. Med tanke på viktigheten av teoretisk kunnskap om IK, og hvor ofte IK utføres av respondentene anser vi dette som bekymringsverdig (1,2,9). Det er vanskeligere å trekke konklusjoner fra sykehus, men en liten andel oppgir at de har kun praktisk eller kun teoretisk opplæring. Da IK ble innført i Norge i ca 1980, kan en tenke seg at helsearbeidere overførte sin kunnskap om steril og ren prosedyre, men ikke fikk grunnleggende teoretisk opplæring. Utøvere av IK i sykehus utfører steril prosedyre (SIK), mens det i kommune utøves ren prosedyre (RIK). En naturlig konsekvens av dette er at over 10 % i sykehus ikke er opplært i RIK, og mer enn 20 % i kommune ikke er opplært i SIK. SIDE 20 I sykehus er det 76 % som utfører IK ukentlig, mens tilsvarende tall fra kommune er 42 %. Videre undersøkte vi om respondentene har fått opplæring i IK, og hvem som har utført opplæringen. Resultatene viser for sykehus at 100 % har fått opplæring, og tilsvarende 95 % i primærhelsetjenesten (kommune). De fleste svarer at de har fått både teoretisk og praktisk opplæring. Opplæringen har foregått både i skole og av sykepleier i praksisfeltet, der vi velger å definere skole som grunnutdanningen i sykepleie/ hjelpepleie. 5 av de spurte oppgir at de har fått opplæring gjennom kurs eller av lege. 91 % av deltakerne i sykehus har fått både teoretisk og praktisk opplæring. I kommune har de fleste fått sin opplæring fra praksisfeltet. 26 % i kommune har kun fått praktisk opplæring. Både i sykehus og kommune finner man store mangler. I sykehus svarer 35 % at de mangler opplæring i tappefrekvens, 26 % mangler opplæring i max volum og hele 53 % har ikke fått opplæring i valg av kateterstørrelse. Tilsvarende tall i kommune er for tappefrekvens 21 %, max volum 42 % og kateterstørrelse 42 %. Undersøkelsen viser også at det er noe mangelfull opplæring mht hygiene og indikasjoner for IK både i sykehus og kommune. DISKUSJON Finne årsaker Overordnet kan det se ut som om resultatene fra vår spørreundersøkelse bekrefter de nevnte problemstillinger. Utførelse av IK Vi ser i praksis at prosedyren IK utføres ulikt, og samtaler med pasienter bekrefter det samme. Resultatene fra vår undersøkelse underbygger dette. Risiko for komplikasjoner Pasientene er utsatt for risiko for komplikasjoner dersom viktige elementer vedrørende prosedyren ikke blir fulgt (1,2,9). Sett i lys av at riktig prosedyre og utstyr er forebyggende tiltak mot komplikasjoner hos pasienten (1) er det overraskende mange av respondentene som oppgir manglende opplæring i vesentlige elementer ved prosedyren IK. Dette til tross for at de fleste har både teoretisk og praktisk opplæring. Funnene i tabell 2 og 3 samsvarer med vår problemstilling 2. Årsakene til våre funn kan ligge i at veiledere i grunnutdanning og i praksisfeltet som andre har ulik bakgrunn og kunnskap om IK, og at det ikke benyttes standard opplæringsprogrammer. I denne undersøkelsen har vi ikke spurt deltakerne direkte om utbredelsen i bruk av permanent kateter (KAD) versus IK. KAD gir høyere risiko for komplikasjoner (1..) % av respondentene angir mangelfull kunnskap om indikasjoner for IK, noe som kan forklare vår opplevelse av at KAD i noen tilfeller foretrekkes.

21 Opplæring i IK og brukerperspektiv Vi stiller oss spørsmål om de nasjonale retningslinjer ikke er kommet ut til avdelingene eller at helsepersonell i en travel hverdag ikke har anledning til oppdatering og kurs. Vi opplever at det er få kurs om IK, og tenker årsaken kan være at prosedyren som har vært benyttet siden ca.1980 er gammel. Konsekvenser av våre funn kan være at pasientene blir utsatt for risiko for engstelse og fysiske komplikasjoner(1,2,9), samtidig som helsevesenet påføres ekstrakostnader i form av økt liggetid og ressursbruk. Finne løsninger Vi har avdekket et behov for bedre opplæring, oppfølging og veiledning av helsepersonell som utøver IK, og spørsmålet er hvordan vi kan tilrettelegge for å oppnå dette. Det vil være nødvendig med økte ressurser til opplæring. I en tid da den økonomiske situasjonen i helsevesenet er presset ser vi at internopplæring på den enkelte arbeidsplass kan være ressurssparende. Vi har tanker om at et standardisert obligatorisk e-læringsprogram i tillegg til praktisk opplæring kan være en rimelig løsning på problemet med manglende opplæring. Vi foreslår et pilotundervisningsopplegg som inkluderer teori og praksis der kunnskap om IK måles før og etter undervisningen. Mange sykehus benytter for eksempel obligatorisk e-lærings program i hjerte og lungeredning. Programmet, som med avslutter med eksamen kan gjennomføres når en ønsker og har tid innenfor en gitt periode. De ulike vikarbyrå som rekrutterer utenlandske pleiere til Norge må ha hovedansvar for å sikre at disse kjenner til norske retningslinjer for IK. I en travel hverdag er man ikke alltid oppmerksom på at utenlandske vikarer i avdelingen ikke følger norske anbefalinger. Teste løsninger Vi har funnet at et pilot- opplærings- program i IK kan være en løsning å teste ut. Ved å opprette samarbeid med IT- avdelingen på en bestemt arbeidsplass, kan det utvikles et teoretisk e-læringsprogram. Parallelt med dette vil vi teste ut en praktisk opplæringsmodell, som en reell prosedyre eller eventuelt i form av film/ animasjon. Vi vil i første omgang prøve ut løsningen på de ansatte i en avdeling, og evaluere løsningen før vi eventuelt utvider til flere avdelinger. Evaluere løsninger For å finne ut om våre anbefalte tiltak fungerer ser vi flere muligheter. Det er mulig å gjennomføre en studie blant pleiere og eventuelt blant pasienter på en avdeling før oppstart av pilot- studien, og en tid etter gjennomført studie. Opplegget må også evalueres i avdelingen, ved at pleiere og avdelingsleder diskuterer læringsutbytte og erfaringer. I tillegg vil det være nyttig med individuelle svar, gjerne i form av liste med sjekkpunkter. Standardisere Resultatene fra evalueringen av vårt pilot- program er utgangspunkt for en handling. Handlingen kan bety standardisering av undervisningsopplegget dersom det fungerer etter hensikten. Dersom løsningen ikke virker må det korrigeres eller videreutvikles på basis av årsakene til dette, og opplegget kan prøves ut på nytt. Det må vurderes om standarden er for ambisiøs eller om andre instanser må kobles inn for at vi skal nå vårt mål om tilstrekkelig opplæring av helsepersonell som utfører IK. KONKLUSJON Denne oppgaven har vist viktigheten av at opplæring av helsepersonell som utfører IK styrkes. En stor andel av respondentene i vår undersøkelse mangler opplæring i viktige elementer ved prosedyren IK når vi vurderer resultatene i forhold til de nasjonale retningslinjer (1). For å redusere risiko for komplikasjoner hos våre pasienter er det grunnlag for å endre dagens opplæring til standardisert opplæring som inkluderer alle aspekter ved prosedyren og helsepersonell som allerede utøver IK. Dagens sykepleiestudenter har bedre opplæringsprogrammer og større fokus på kunnskapsbasert praksis enn tidligere(7). I en tid da vitenskapen og prosedyrer endres til stadighet trenger både gamle og nye helsearbeidere å holde seg oppdatert ved stadige temperaturmålinger, og arbeidsgiver må tilrettelegge for dette. Det kunne være interessant å forske videre på om forekomst av UVI reduseres etter at utøverne av IK i en sykehusavdeling har gjennomgått et standardisert undervisningsopplegg. Referanser 1. Emblem E, Frugård J, Høisæter P, Otnes B: Nasjonale retningslinjer for helsepersonell ved bruk av Intermitterende Kateterisering-IK, Fredriksen, A: Kateterisering av de nedre urinveier, Akribe forlag Kyrkjebø, JM: Kvalitetsutvikling i helsetjenesten, Fagbokforlaget Lov nr 63: Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven). 5. Lov : Lov om helsepersonell (Helsepersonelloven) 6. Nordtvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Reinar LM: Å arbeide og undervise kunnskapsbasert- en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk sykepleieforbund Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten (PPS) Akribe forlag Statens institutt for folkehelse: Retningslinjer for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. 2. opplag november Wyndaele JJ. Complications of intermittent catheterization: Their prevention and treatment. Spinal Cord 2002; 40 (10): Etterord: Oppgaven vår er liten i målestokk, men den forteller oss mye om helsepersonells kunnskapsnivå i forhold til IK. IK innebærer mer enn å kunne utføre prosedyren sterilt eller rent. Det er i tillegg vesentlig at helsepersonell som utøvere har kunnskap om alle elementer ved prosedyren. Vi som er fagsykepleiere innen urologi bør ta ekstra ansvar for å lære opp våre kolleger til beste for pasienten. SIDE 21

22 SIDE 22 Returadresse: NSF s faggruppe av sykepleiere i urologi - Katrin Valaas, Vikagata 65, 6010 Ålesund

23

24 Årsberetning NSFs faggruppe SIDE 24 Medlemmer Ordinære medlemmer pr : 300 Medlemmene er sykepleiere og uroterapeuter. Medlemskontigenten har vært uforandret i 2010 og er på 240 kroner. Medlemmene av faggruppen må være medlem i norsk sykepleieforbund. Medlemstallet harholdt seg stabilt det siste året. Inn og utmeldinger kan komme i forbindelse med skifte av jobb. FSU har lagt vekt på å markedsføre faggruppa i fora der det er naturlig. Det er nå utlyst en vervekonkuranse der premien er konferanseavgift til FSU kurs Lokalgrupper FSU har nå 13 lokallag. Disse har varierende aktiviteter. Styret jobber for aktive lokalgrupper. De fylkene som ikke har lokallag har vi kontaktpersoner i. I 2010 har det ikke vært arrangert lokalgruppeledersamling. Under generalforsamling i mai ble det vedtatt at dette skal arrangeres hvert annet år. Katrin Valaas er styrets lokalgruppekontakt. Styret i FSU 2010 Leder: Margrete Ronge, Rælingen Nestleder: Hilde Johannessen, Hamar Redaktør: Kjersti Lund Olsen, Orkdal Kasserer: Tone Aasen, Rælingen Lokalgruppeansvarlig: Katrin Valaas, Ålesund Varamedlem: Sidsel Alvheim Dubrefjord, Tone Hestad Storebø, Bergen Aktivitet i FSU 2010 Styrets aktivitet: Det har vært avholdt 4 styremøter i To styremøter har vært i forbindelse med konferanser og to styremøter har vært holdt på Nett. Det nye styret har hatt et styremøte der varamedlemmer også var representert. Vi drøfter også en del saker fortløpende både på telefon og via mail. URO INFO har kommet ut 4 ganger som tidligere. Det er arbeidet med bladet som tar mest tid for styremedlemmene. Redaktør har en del jobb med å få inn ok artikler og stoff til bladet. Det er viktig at alle som får stipend fra FSU sender inn bidrag i etterkant. Styret jobber kontinuerlig med å skaffe annonsører til bladet. Ansvarlig redaktør er Kjersti Lund Olsen. Styret jobber for å holde nettsiden oppdatert. Dette har vi ikke været tilstrekkelig gode på i året som har gått. Nestleder og leder har gjennomgått opplæring i publisering. Innmeldingsskjema og søknadsskjema for stipend ligger på nettsiden. For å se alt på nettsiden må man være innlogget på NSF nettsider. Kurs og konferanser oppdateres kontinuerlig. Hilde Johannessen og Margrete Ronge er ansvarlige for nettsiden. Fra desember har FSU vært å fi nne på Facebook. Urologiske sykepleiere - NSF. Under generalforsamling i mai gikk Marianne Nicolaisen, Lisbeth Pedersen og Sølvi Antonsen ut av styret. Valg komité: Ørjan Dale Hiorth, Haukeland Universtitetsykehus Kritstin Stokke Westre, Ålesund sjukehus Kari Helene Andersen, sykehuset i Vestfold. Styret har jobbet aktivt for å promotere faggruppa og verve nye medlemmer. Leder har vært på fl ere samlinger med sentralt fagforum. Her er alle lederne for NSF 33 faggrupper samlet. Leder deltok ikke på samhandlingskonferanse med alle fylkeslederne i NSF. Styret sendt ingen representant til EAUN.

25 av sykepleiere i urologi 2010 Stipend Det er delt ut 6 reisestipend i året som har gått. Ingen utdanningsstipend er delt ut av økonomiske årsaker. Kurs Nasjonale kurs er et satsningsområde og det er avholdt et av disse i år. Dette var i Stavanger i mai. Det var 160 påmeldte. Kurset hadde høy faglig standard. Generalforsamling Det ble avholdt generalforsamling med valg i mai. Protokoll fra denne ligger på nettsiden vår. Nordisk/Europeisk samarbeid Det har ikke vært noe organisert samarbeid mellom faggruppene i de nordiske landene dette året. Prosjekter FSU har pr nå ingen pågående faglige prosjekter. Økonomi FSU har jobbet for å få økonomien i balanse dette året. Det ble vedtatt fl ere saker på GF som omhandler dette. Styret vil jobbe videre med dette fremover. SIDE 25 Margrete Ronge Leder FSU

26 OSS MEDLEMMER IMELLOM Katrin Valaas Vi er nå godt på vei inn i det nye året og jeg ønsker alle FSU ere et Godt Nyttår! de andre lokalgruppeledere og utveksle erfaringer fra de andre fylkene. Og at det er vanskelig å opprettholde aktive lokalgrupper vet jeg alt om fra mitt eget fylke. Store avstander mellom sykehusene, nedskjæringer som påvirker det faglige samholdet og medlemmenes travle hverdager gjør det ikke lett. Men vi kan ikke gi opp! Kanskje vi kan la dette bli et år da aktiviteten økes? La oss stå sammen om faggruppen vår! Siden det ikke blir arrangert FSU kurs denne våren, blir konferansen avholdt i forbindelse med et styremøte. Temaet blir Utfordringer i lokalgruppene. I skrivende stund er ikke programmet helt klart, men jeg håper at mange av lokalgruppelederne finner veien til Oslo i mai. Vi satser på varierte og spennende innslag som kan gi oss inspirasjon til videre engasjement i vervet vårt. Et forhåpentligvis festlig innslag denne gangen blir å se Oslo Universitets sykehus` revy Stolthet og Fordom. SIDE 26 Som styremedlem i FSU, medlemsansvarlig og ansvarlig for siden Oss medlemmer imellom gleder jeg meg til å ta fatt på de utfordringene vi har foran oss. Målet med denne siden i URO Info er at medlemmer i FSU kan dele sine erfaringer i hverdagen små hendelser, eller ulike oppgaver og utfordringer man har som sykepleier. Den største utfordringen for oss i redaksjonen er å få medlemmer til å bidra til dette. Per dags dato er vi 296 medlemmer i FSU, og jeg er sikker på at alle setter pris på et medlemsblad med godt faglig innhold i alle fall synes jeg det er kjekt å lese om andres erfaringer. Så la dette være en påminner til alle; man kan skrive selv eller utfordre en kollega! Hemmeligheten bak lykke er å ha noe å gjøre. John Burroughs Ellers begynner ting å falle på plass for vårens lokalgruppelederkonferanse. Og jeg gleder med til, for første gang, å få delta på en slik konferanse. Det skal bli kjekt å møte! Vet du om en FSU-sykepleier som har utmerket seg og som du vil vi skal skrive noen ord om i URO INFO? Send en e-post til Katrin: katrinv@online.no

27 KURS 14. januar 2011, Trondheim Skrevet av Olaug Storø TENS/TNS/TEMS - elektrostimuleringsbehandling Til lyden av den fallende Høyblokka ved St. Olavs Hospital, holdt firmaet Quintet kurs i Trondheim den 14 januar Kurset er et av flere som firmaet tilbyr for alle som ønsket å fornye eller utvide sin kunnskap om TENS/TNS/TEMS og elektrostimulerings behandling. Quintet er et firma som i flere år har vært i markedet med å tilby elektrostimulatorer til behandling av kvinner og menn med urininkontinens, analinkontinens og smerter. Dagens kurs gikk ikke så mye inn på elektrostimulering men mest på hva kan man tilby pasienter med ulike typer smerte. Det var derfor overveiende fysioterapeuter som deltok på kurset. De fleste kom fra Trondheimsområdet men også noen hadde tatt turen helt fra Molde. Mathilde Myklebust og Bente Lunde ønsker velkommen til kursdag i Trondheim Høyblokka faller Diskusjon omkring utlånssystem for behandlingshjelpemidler med lederen for utlån Helse Midt-Norge Fysioterapeut Bente Lunde fra Quintet åpnet dagen og ga oss innføring i temaet. Mathilde Myklebost driver som fysioterapeut i Oslo i tillegg til å holde foredrag for firmaet. Hun har lang erfaring innen TENS/TNS/ TEMS. Hun hadde en interessant innføring i smerte og smertemekanismer. For at deltakerne skulle forstå å velge riktig type stimulator til de forskjellige typer smerte, gikk hun nøye igjennom riktig valg av behandlingsapparat, plassering av elektroder og riktig programvalg. En del gammel terminologi ble rokket ved da man har gått bort i fra benevnelsen smertefiber. Riktige måte å tenke på er at alle nervefiber i utgangspunktet er de sammen men det er hjernens evne til å tolke type smerte som er avgjørende for om man reagerer med ubehag på den stimuli man blir utsatt for. Vi ble også bevisstgjort i forhold til hva vi sier i samtale med pasientene. Ordet langvarig er bedre å bruke i stedet for kronisk da dette vil være med å tidsbegrense smertetilstanden og gi håp. Ordet kronisk er mer definitivt og negativt. Hun fortalte om hjernens evne til å huske smerte lenge etter at smerten har forsvunnet fra det smertefulle/skadede stedet. Fysioterapeutene Clara Karoliusen og Randi Vågen ved Kvinneklinikken, St.Olavs Hospital tester ut TENSapparatet og Knipeveilederen SIDE 27