Referat fra møte i NRØA juni 2016

Transkript

1 Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning Referat fra møte i NRØA juni 2016 Møtet ble holdt på Spitsbergen hotell, Longyearbyen Leder av NRØA Bjarte Ravndal ønsket velkommen til NRØA-møtet Møtet ble innledet med et miniseminar om fusjonsprosessene i UH-sektoren med fokus på økonomisk-administrativ utdanning Instituttleder Derek Clark, Handelshøyskolen ved UiT- Norges arktiske universitet, orienterte om fusjonen mellom UiT, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik med fokus på problemstillinger med relevans for Handelshøgskolen ved UiT Professor Per Bjarte Solibakke ga en statusrapport for fusjonsprosessene mellom NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund og vise mulige alternativer for den endelige strukturen og konsekvensene for økonomiskadministrativ utdanning Instituttleder Thomas Bogen ga en orientering om fusjonene mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark til Høgskolen i Sørøst-Norge med fokus på tilnærmingen ift økonomi og ledelsesfagene Presentasjonene vedlegges referatet. Det var utsendt følgende forslag til saksliste: NRØA-sak 1/16 Godkjenning av innkalling og saksliste NRØA-sak 2/16 Referat fra NRØA-møte oktober 2015 NRØA-sak 3/16 Arbeidsplan for NRØA NRØA-sak 4/16 Struktur. Konsekvensene for NRØA av de pågående fusjonsprosessene NRØA-sak 5/16 Siviløkonomtittelen NRØA-sak 6/16 Forskning innenfor det bedriftsøkonomiske fagområde NRØA-sak 7/16 Oppnevning av fagkomiteer for NRØA-sak 8/16 Praksis i økonomisk-administrativ utdanning NRØA-sak 9/16 Fastsettelse av tidspunkt for NRØA-møtet høsten 2016 NRØA-sak 10/16 Karaktersetting masteroppgaver. Orientering NRØA-sak 11/16 Nasjonal deleksamen i årsregnskap våren Orientering NRØA-sak 12/16 Revisor- og regnskapsførerlovutvalget. Orientering fra møte NRØA-sak 13/16 Nasjonal sensorsamling. Orientering NRØA-sak 14/16 Diverse orienteringer fra UHR og AU NRØA-sak 15/16 Andre orienteringer NRØA-sak 16/16 Eventuelt

2 SAKSNR 01/16 Godkjenning av innkalling og saksliste Det ble meldt en sak til eventuelt. Innkalling og saksliste ble dernest godkjent. SAKSNR 02/16 Referat fra NRØA-møtet oktober Forslag til referat fra NRØA-møtet oktober ble sendt til møtedeltakerne med en ukes merknadsfrist. Det kom ingen merknader til referatet som hermed er å anse som godkjent. Referatet er lagt ut på NRØAs hjemmeside. SAKSNR 03/16 Arbeidsplan for NRØA Arbeidsutvalget hadde med bakgrunn i UHRs strategiplan samt prioriteringer, tiltak og måloppnåelse fra NRØAs arbeidsplan for forrige rådsmøteperiode utarbeidet et forslag til arbeidsplan for NRØA for Forslaget ble sendt NRØA for kommentarer og konkrete innspill. Det kom flere tilbakemeldinger som støttet forslagene i arbeidsplanen og et enkelt tilleggsforslag som ble innarbeidet i det utsendte forslaget til arbeidsplan. Leder informerte om at arbeidsplanen vil bli justert underveis når relevante saker dukker opp, f.eks. etter vedtak i NRØA-møtene. Videre vil planen bli oppdatert med en statusoversikt. Vedtak: NRØA godkjenner arbeidsplan for NRØA SAKSNR 04/16 Struktur. Konsekvensene for NRØA av de pågående fusjonsprosessene NRØA gjorde i et tidligere møte vedtak om at NRØA ved arbeidsutvalget skulle utrede konsekvensene for NRØA av de pågående fusjonsprosessene. Det var til møtet utsendt notatet Struktur. Konsekvenser for NRØA av pågående fusjonsprosesser, utarbeidet av NRØAs leder. I notatet heter det bl.a. at det er to forhold som bør vurderes. Det mest prinsipielle spørsmålet er om det er behov for en bredere representasjon for å ivareta rollen som et strategisk organ. Det andre spørsmålet er om det er ønskelig å supplere representasjonen fra noen få institusjoner. Når det gjelder den strategiske rollen, er alle institusjonene (unntatt NHH) representert med ett medlem. Det vil for de fusjonerte institusjonene medføre at hver enkelt institusjon har en 2

3 større geografisk representasjon. På den andre siden vil det bety at det vil bli flere store institusjoner med en annen tyngde enn de fusjonerte partene hadde hver for seg. Det andre spørsmålet er om det er institusjoner som har et særskilt faglig ansvar eller tyngde. I dag har NHH en slik rolle, og det er reflektert i rådets sammensetning. Begrunnelsen har vært at NHH helt siden oppstarten har hatt en nasjonal rolle. NHH var lenge klart størst og hadde et nasjonalt ansvar for fagutvikling og doktorgradsutdanning. Denne posisjonen er i de senere årene blitt utfordret, først og fremst av Handelshøgskolen BI som nå er klart størst i sektoren. BI og andre institusjoner har også selvstendige doktorgradsprogram, og dermed er det flere institusjoner som tar et ansvar for utviklingen av fagområdet. Arbeidsutvalget viser i notatet til at det i NRØAs kompetansekartlegging brukes begrepet «de to store» om NHH og BI. Disse er de to toneangivende institusjonene innen sektoren med de største og mest etablerte doktorgradsprogrammene, de er spesialiserte institusjoner hvor økonomi og administrasjon er hovedfokus, og de er sterkt tilstede i internasjonale nettverk. AU mener det per nå virker urimelig å tillegge de fusjonerte institusjonene samme faglige vekt. De blir ganske visst mer komplekse, men dette er primært på grunn av flere studiesteder og størrelse i seg selv. AU mener således at det ikke er behov for å avvike de generelle retningslinjene for representasjon, og at NRØA kan ivareta sin fagstrategiske rolle med ett medlem fra hver institusjon. AU mener imidlertid at det kan være nyttig for sektoren å invitere «de to store» til å ta et utvidet faglig ansvar og foreslår at de begge gis anledning til å oppnevne to representanter hver. I drøfting av saken ble det pekt på at det i utredningen burde ha vært fremhevet at NHH og BI har internasjonale institusjonsakkreditteringer. NTNU representanten viste til antall vitenskapelige ansatte og studenter og antall publiseringer ved NTNU og fremsatte en anmodning om at representasjon fra NTNU vurderes på nytt. En tredeling av representasjonen ble fremsatt som en mulighet: F. eks. at «de to store» fikk 3 representanter hver, de «mellomstore» 2 representanter hver, og de øvrige institusjoner 1 representant hver. Det ble gjort følgende vedtak i saken: 1. NRØA ber styret for UHR endre 3 b) i reglementet for de fagstrategiske enheter til at Norges Handelshøyskole og Handelshøyskolen BI hver kan oppnevne inntil 2 representanter. Saken bes tatt opp i UHRs styre ved første anledning. 2. NRØA ber arbeidsutvalget fremme en ny sak om representasjon i NRØA når UHR har revidert sitt reglement og vedtekter. 3

4 SAKSNR 05/16 Siviløkonomtittelen Bruken av siviløkonomtittelen ble drøftet både i NRØAs mai- og oktobermøte 2015 bl.a. på bakgrunnen av at Handelshøyskolen ved Universitet i Agder (UiA) vil bruke sidetittelen siviløkonom for Master i regnskap og revisjon. NRØA ga i maimøtet arbeidsutvalget fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe for utredning av saken. Videre vedtok NRØA at eksisterende plan for master i økonomi og administrasjon med sidetittel siviløkonom skal være gjeldende inntil annet er vedtatt. Arbeidsutvalget nedsatte følgende arbeidsgruppe: Dekan ved Handelshøyskolen i Trondheim Espen Gressetvold som representant for NRØA Dekan for masterutdanningene ved NHH Jan I. Haaland Dean for masterutdanningene ved BI Janicke Rasmussen. Arbeidsgruppen utarbeidet et foreløpig notat Bruk av siviløkonomtittelen som ble drøftet i NRØAs høstmøte Det vises til referatet fra møtet. NRØA vedtok i dette møtet å utvide arbeidsgruppen med et medlem fra UiA. UiA oppnevnte André Tofteland, fakultetsdirektør ved Handelshøyskolen ved UiA, som medlem i gruppen. Arbeidsgruppen ble i samme vedtak bedt om å utarbeide et forslag til en tydeliggjøring av dagens MØA-plan. Videre ble arbeidsgruppen bedt om å komme med forslag til en prosedyre for å vurdere hvorvidt et masterprogram tilfredsstiller kravene gitt i en MØA-plan og dermed til tittelen siviløkonom, samt å se videre på spørsmål knyttet til beskyttelse av denne tittelen. Arbeidsgruppen ble bedt om å ferdigstille arbeidet til dette NRØA-møte. Arbeidsgruppens innstilling: Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittel) siviløkonom var utsendt til møtet og ble i møtet presentert av Jan I Haaland. I innstillingen vises det til at siviløkonomtittelen er en beskyttet tittel i hht gradsforskriften av Etter endring av denne forskriften i desember 2015, sier paragraf 58 i forskriften at: Utdanningsinstitusjoner med rett til å tildele mastergrad i økonomiske og administrative fag kan gi den beskyttede tittelen siviløkonom (siv.øk.) som tilleggsbetegnelse på vitnemål. En viktig forutsetning for tildeling av sidetittelen er imidlertid at utdanningen har korrekt fagsammensetning. I forbindelse med at denne myndigheten nå er tillagt utdanningsinstitusjonene, ble det ved forskriftsendringen for beskyttelse av tilleggsbetegnelsen siviløkonom (og sivilingeniør) i desember 2015 presisert at «Departementet forutsetter likevel utdanningsinstitusjonene til å samordne sin praksis og ved hjelp av NRØA (og NRT) komme frem til en enighet om nærmere vilkår for bruk av tilleggsbetegnelser. Departementet vil følge utviklingen og vurdere om samordningen fungerer tilfredsstillende.» I innstillingen vises det til at sidetittelen siviløkonom er knyttet til studentenes femårige løp frem til mastergrad, og at kravene til de tre første årene er fullført bachelorgrad (180 studiepoeng) med minst 120 studiepoeng innen økonomisk-administrative fag som spesifisert i NRØAs Plan for treårig bachelorstudium i økonomi og administrasjon (BØA) eller Rammeplan for bachelor i regnskap og revisjon (BRR). 4

5 Det heter videre at sidetittelen siviløkonom kan brukes som tilleggebetegnelse på vitnemålet til toårige mastergrader (120 studiepoeng) i økonomiske og administrative fag, dersom studieprogrammet tilfredsstiller vilkårene spesifisert i innstillingen. Slike masterprogram skal gi kandidatene kunnskap og forståelse som er basert på, viderefører og forsterker den kunnskap de har tilegnet seg gjennom en bachelorgrad innenfor fagområdene økonomi og administrasjon, som spesifisert over. Studiet skal gi kandidatene en bred og solid plattform for å kunne arbeide i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner; som spesialister, rådgivere eller ledere. I innstillingen er det oppstillet en rekke Generelle krav til studieprogrammet som arbeidsgruppen har vær enige om. Arbeidsgruppen er imidlertid delt når det gjelder et av kravene. Espen Gressetvold og Jan I. Haaland ønsker denne formuleringen [Kort begrunnelse fra forslagsstillerne: Formuleringen er identisk med formuleringen i dagens plan for Master i økonomi og administrasjon som NRØA vedtok i 2012, og som i dag danner utgangspunktet for bruk av sidetittelen siviløkonom. Formuleringen er også sammenfallende med Alternativ 2 som ble anbefalt av arbeidsgruppen på NRØA sitt rådsmøte i Haugesund høsten 2015, og som forslagsstillerne opplevde at fikk bred oppslutning under behandlingen. Forslagsstillerne mener at et sentralt kriterium for studieprogram som skal ha rett til å benytte sidetittelen siviløkonom skal være at de tilbyr muligheten til å velge blant spesialiseringsretninger. Forslagsstillerne mener dette er et viktig bidrag for å sikre ønsket robusthet og bredde i kombinasjon med dybde i masterprogrammer som leder frem til sidetittelen siviløkonom, og at dette kriteriet er viktig for å skille masterprogrammer som gir rett til å bruke sidetittelen siviløkonom fra mer spesialiserte mastergrader innenfor det økonomisk/administrative fagområdet. I dokumentet til NRØA sitt rådsmøte i Haugesund høsten 2015 er slike spesialiserte mastere innenfor det økonomisk/administrative området omtalt som Alternativ 3.]: Innenfor studieprogrammet skal en student ha mulighet til å velge spesialiseringsområder både innenfor økonomiske og innenfor administrative fag. o Økonomiske fag inkluderer fag innenfor bedriftsøkonomisk analyse (regnskap, økonomistyring, investering og finansiering) og samfunnsøkonomi. o Administrative fag inkluderer strategi, organisasjon, ledelse og markedsføring. Andre Tofteland og Janicke Rasmussen ønsker denne formuleringen [Kort begrunnelse fra Janicke Rasmussen: Forskriftens ordlyd må tolkes vidt i den forstand at alle masterprogram innen økonomi og administrasjonsfaget i utgangspunktet har rett til å gi sidetittelen «siviløkonom» under forutsetning av at kandidaten har «korrekt fagsammensetning». Plan for Master i økonomi og administrasjon som NRØA vedtok i 2012, knyttet både masterprogram og innhold (fagsammensetning) sammen på den måten at begge kriterier måtte være oppfylt for å få sidetittelen. Nå er kravet til masterprogram tatt bort, og «korrekt fagsammensetning» må da forstås som et innholdsmessig krav til masterprogrammet. NRØA 2012 har identifisert spesialisering og bredde (eller støtteområde) som viktige innholdsmessige krav til korrekt fagsammensetning. Alternativ 3 som det henvises til i det andre forslaget, lagt frem på Rådsmøtet i Haugesund høsten 2015, viser til et scenario der kandidaten oppfyller breddekravet på bachelornivå men ikke på masternivå, og må forståes i den kontekst. I sammenheng med gruppens arbeid har to av gruppens medlemmer lagt frem et forslag som etter min mening legger føringer i forhold til hvordan institusjoner organiserer sine masterprogram ved å foreslå at masterprogram som kan tildele sidetittel siviløkonom må tilby 5

6 spesialiseringer både innen økonomiske og administrative fag. Dette faller etter min mening utenfor det som kan defineres som korrekt fagsammensetning i denne kontekst. Korrekt fagsammensetning må forstås som de valg en student tar innenfor et masterprogram, ikke hvilke spesialiseringer de har mulighet til å velge. Selv om KD gir en vid fullmakt til de forskjellige institusjonene når det gjelder å tildele sidetittel, forutsettes det en samordning av praksis gjennom NRØA. Det mener jeg vi har gjort ved å definere innholdet i et masterprogram gjennom fordelingen av studiepoeng (ECTS) mellom spesialisering (inkl master thesis), bredde/støtteområde, samt definere hvor mye som maksimum kan være utenfor økonomi og administrasjonsområdet. I tillegg har gruppen gjennom sitt arbeid jobbet mye med kandidatprofilen til en siviløkonom, for å sikre en tydelig profil av en kandidat som får sidetittel siviløkonom.] Innenfor studieprogrammet skal en student ha mulighet til å velge mellom flere fagområder innenfor både økonomiske og administrative fag. o Økonomiske fag inkluderer bedriftsøkonomisk analyse (regnskap, økonomistyring, investering og finansiering) og samfunnsøkonomi. Administrative fag inkluderer strategi, organisasjon, ledelse Det var likeledes en delt innstilling når det gjelder Emner som inngår i studieprogrammet. Arbeidsgruppens flertall, bestående av Espen Gressetvold, Jan I. Haaland og Janicke Rasmussen, ønsker denne formuleringen: Studieprogrammet skal bygges opp slik at det sikret at alle studenter tilegner seg så vel fordypning som bredde innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Det fordrer at studentene må velge ett spesialiseringsområde som sitt fordypningsområde, og at de utover det må velge et visst omfang av emner fra andre deler av det økonomisk-administrative fagområdet. Slike emner kan eventuelt organiseres som en støtteprofil dersom de kommer fra én spesialisering. Valgfrie emner for øvrig kan både være innenfor og utenfor det økonomiskadministrative fagområdet. Masterprogrammet skal gi kunnskap om og erfaring med bruk av vitenskapelig metode. Metode kan integreres i anvendte fag eller tilbys som rene metodeemne. Studentens fordypningsområdet skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng, i tillegg til undervisning i metode. Dersom metode inngår i fordypningsområdet, må omfanget utvides tilsvarende. Sammen med det selvstendige arbeidet (se under) gir dette studenten avansert kunnskap og spesialisert innsikt innenfor et begrenset spesialiseringsområde. Det skal være faglig sammenheng og klare krav til progresjon innenfor ethvert spesialiseringsområde. Breddekravet (emner utenom eget fordypningsområde) skal utgjøre minst 20 studiepoeng fra det økonomisk-administrative fagområdet, i tillegg til eventuell metodeundervisning. For de valgfrie emnene kan inntil 15 studiepoeng ligge utenfor det økonomiskadministrative fagområdet. Arbeidsgruppens mindretall, bestående av Andre Tofteland, ønsker denne formuleringen: Fordypningsområdet (spesialiseringsområdet) består av et selvstendig arbeid og et antall emner innen samme fagområde. Breddekravet skal dekkes gjennom emner fra andre fagområder enn fordypningsområdet (spesialiseringsområdet). Studieprogrammet skal samtidig gi kunnskap om og erfaring med bruk av vitenskapelig metode. Metode kan integreres i anvendte fag eller tilbys som rene metodeemner. 6

7 Emnene i fordypningsområdet (spesialiseringsområdet) skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng, for å gi studentene tilstrekkelig avansert kunnskap og spesialisert innsikt. o Det skal være faglig sammenheng og klare krav til progresjon innen fordypningsområdet. o Hvis metode inngår i fordypningsområdet, må omfanget av dette utvides tilsvarende. Emnene i breddekravet skal et minimumsomfang på 30 studiepoeng o For å ivareta kravet om bredde, må studenten i valgområdet velge emner fra et annet fagområde enn valgt fordypningsområde. Valgfrie masteremner som ligger utenfor det økonomisk-administrative området kan maksimalt utgjøre 15 studiepoeng. Det ble i den etterfølgende debatten bl.a. spurt om innstillingen erstatter MØA-planen. Jan I. Haaland svarte at det i forrige NRØA-møte var enighet om at siviløkonomtittelen ikke skal knyttes til en MØA-plan. Denne bør imidlertid oppdateres hvis arbeidsgruppens innstilling vedtas. Det ble stemt over de to alternativene til Generelle krav til studieprogrammet. Det var 22 stemmeberettigede til stede. Alternativ 1 (forslaget fra Espen Gressetvold og Jan I. Haaland): 16 stemmer Alternativ 2 (forslaget fra Andre Tofteland og Janicke Rasmussen): 5 stemmer 1 representant unnlot å stemme. Det var følgende protokolltilførsel fra BI og UiA: Forslag 1 om generelle krav til studiet i vilkår for sidebetegnelsen siviløkonom legger føringer for hvordan vi organiserer våre MSc programmer. Det hindrer utvikling av studiet i tråd med det vi mener er formålstjenlig, herunder internasjonalisering. Når det gjelder Emner som inngår i studieprogrammet ble flertallets forslag enstemmig vedtatt. Det ferdigstilte dokumentet Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom vedlegges referatet. SAKSNR 06/16 Forskning innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet Norges forskningsrådet har som kjent ikke bevilget midler til en ny forskerskole innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet: National Research School: Business Economics and Administration Methodology (BEAM) som en rekke av NRØAs medlemsinstitusjoner med NHH som vertsinstitusjon søkte om midler til. 7

8 NRØAs arbeidsutvalg holdt 7. januar 2016 et møte med Helge Thorbjørnsen, viserektor for forskning, og Linda Rud, avdelingsleder, Forskningsadministrativ avdeling, begge ved Norges Handelshøyskole. I møtet ble det gitt en oppdatering om den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi (NFB), og konsekvensene av at forskningsrådet ikke bevilget midler til en ny forskerskole ble drøftet. Det ble vedtatt å fremme en sak til dette NRØA-møtet om hva institusjonene bør foreta seg av videre samarbeid, samt av hvilke av tiltakene i NFB som bør videreføres. Det ble også vedtatt at publiseringskomiteens fremtid og etablering av en egen fagkomité for ph.d.-nivået skulle være en del av sakskomplekset. Det kan opplyses at funksjonsperioden for NRØAs publiseringskomité er prolongert, og at arbeidsutvalget har vedtatt at ny komité oppnevnes i etterkant av høstens rådsmøte. Rådsleder hadde i samråd med Helge Thorbjørnsen og Linda Rud, NFB utarbeidet et notat til NRØA-møtet: Forskerskole. Konsekvenser for NRØA av at nye NFB ikke fikk støtte fra NFR. I notatet ble det vist til at «Nye NFB» hadde en annen innretning enn eksisterende NFB. Vekten var lagt på metodekurs og mer fundamentale kurs som alle doktorgradsprogrammene er forventet å tilby. Dette var et grep som førte sammen alle relevante institusjoner bak en søknad. Arbeidsutvalget anbefalte at NRØA utvikler initiativet videre selv om finansieringen må håndteres uten støtte fra Forskningsrådet. Arbeidsutvalget foreslo at ovennevnte punkter skal utredes nærmere av en arbeidsgruppe som arbeidsutvalget ønstet fullmakt til å oppnevne, samt at endelig sak legges fram for vedtak i oktober. 1. Alle akkrediterte doktorgradsprogram har eksplisitte krav til et kurstilbud. Det kan tenkes at noen av disse kursene av ulike årsaker ikke kan inngå som del av en forskerskole. Dette må avklares nærmere. 2. Videre vi de akkrediterte doktorgradsprogrammene kunne styrkes via kurs som inngår hos andre institusjoner. Disse vil eventuelt kunne tilbys til alle via forskerskolen. 3. Noen av de obligatoriske basiskursene inngår kanskje i flere akkrediterte programmer, og da bør det vurderes om det er hensiktsmessig å etablere en rotasjonsordning mellom institusjoner og/eller semester/år. 4. Økonomien i en frivillig forskerskole vil ikke gi rom for det aktivitetsnivået vi kjenner fra dagens NFB. Men det kan tenkes at det allikevel både er hensiktsmessig og mulig å etablere støtteordninger som kan være tilgjengelige via søknader. 5. En årlig konsentrert uke med kurs og/eller seminarer har vært en av suksesshistoriene i dagens NFB. Dette bidrar til at nettverket styrkes, og det kan videreføres etter ulike modeller. 6. FIBE er en arena som mange av våre institusjoner bruker aktivt. Men potensialet er større, samtidig som det er mange andre konferanser som kanskje prioriteres enda høyere. Rollen og betydningen for en frivillig forskerskole må utredes. 7. NFB avsluttes mest sannsynlig med et overskudd. Dette vil kunne gi nye NFB en tiltrengt startkapital. Utover dette er det mest realistisk å finansiere forskerskolen via årlig medlemsavgift. Denne vil være noe høyere enn avgiften for dagens NFB. Helge Thorbjørnsen presenterte saken i møtet og fremla likeledes noen problemområder som arbeidsgruppen bør ta med i sitt arbeid. 8

9 Vedtak: NRØA ber arbeidsutvalget oppnevne en arbeidsgruppe for utredning av sak om en ny forskerskole i bedriftsøkonomi («nye NFB»). Saken legges frem for vedtak i NRØAs møte oktober SAKSNR 07/16 Oppnevning av fagkomiteer for Funksjonsperioden for NRØAs 6 fagkomiteer utløp høsten NRØA vedtok i møte oktober 2015 at det i løpet av våren 2016 skulle oppnevnes nye fagkomiteer for perioden Arbeidsutvalget vedtok i møte 18. november 2015 å prolongere fagkomiteenes funksjonsperiode til nye komiteer ble oppnevnt, bl.a. på bakgrunn av en henvendelse fra Econa om at få bidrag fra komiteene til å lage oppgaver til «NM i økonomi» i Likeledes på grunn av at en ny deleksamen i årsregnskap ville være problematisk å gjennomføre uten en Fagkomité i regnskaps- og revisjonsfag. Hovedparten av fagkomiteenes medlemmer takket ja til en prolongering. Arbeidsutvalget har videre vedtatt at antall medlemmer i komiteene reduseres til 4-6 og har justert mandat for fagkomiteene slik at ph.d.-nivået tas ut av komiteens ansvarsområde. Dette er i samsvar med forslag fra komiteene og vedtak i NRØA. I stedet vurderes det om det skal opprettes en egen fagkomité for ph.d.-nivået i økonomisk-administrativ utdanning. Dette tas opp som del av saken om forskning i det bedriftsøkonomiske fagområdet, jf. NRØA-sak 06/16. NRØAs medlemsinstitusjoner og organisasjoner ble invitert til å nominere medlemmer til fagkomiteene, og det kom inn 50 nomineringer. Arbeidsutvalget hadde til møtet vurdert de innkomne forslag og fremla et forslag til medlemmer i NRØAs fagkomiteer Det ble informert om at de nye fagkomiteene vil bli invitert til et oppstartsseminar tidlig høsten Det blir her informert om komitéarbeidet og NRØAs forventninger til komiteene. Komiteene vil i møtet bli bedt om å konstituere seg, herunder å velge leder. Vedtak: NRØA slutter seg til arbeidsutvalgets forslag til sammensetning av NRØAs fagkomiteer SAKSNR 08/16 Praksis i økonomisk-administrativ utdanning En arbeidsgruppe nedsatt av NRØA fikk i oppdrag å videreføre utvikling av modeller for praksis i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon. Gruppen ble ledet at Anne Isabelle Robbestad, dekan, Høgskolen Stord Haugesund med Leif Longvanes, instituttleiar, Høgskulen i Sogn og Fjordane som sekretær. 9

10 Arbeidsgruppen hadde som en del av arbeidet foretatt en kartlegging av praksis innen økonomisk-administrativ utdanning i Norge og hadde også innhentet eksempler på hvordan praksis inngår i økonomisk-administrativ utdanning i andre utvalgte land. Arbeidsgruppen sendte ved mail av et høringsnotat om valgfri praksis i 3-årig bachelorutdanning i økonomi og administrasjon til NRØAs medlemsinstitusjoner med henblikk på fremleggelse av saken i NRØA-møtet juni. Leder av arbeidsgruppen fremla rapporten og arbeidsgruppens anbefalinger i møtet. I diskusjonen av saken ble følgende nevnt: Sluttvurdering bør omformuleres til at institusjonene selv kan avgjøre vurderingsform. Det bør også stå hvem som skal vurdere praksisrapporten. Rapporten er viktig dokumentasjon. Emnebeskrivelsene bør åpne for flere muligheter enn «de fire hovedområdene», f.eks. etikk. Det bør stå eksplisitt at beskrivelsene gjelder bachelorutdanningene. Det er beskrevet et minimumomfang på 7.5 sp. Det bør tilsvarende være et maksimumomfang. Hvordan måles at læringsutbyttene er oppnådd? Praksisrapporten bør beskrive om læringsutbyttene er oppnådd eller ei. Det ble pekt på at det ligger en del skriftlig bakgrunnsdokumentasjon, og at dette bør følge emnebeskrivelsene. Vedtak: 1. NRØA takker arbeidsgruppen for godt utført arbeid. 2. NRØA ber arbeidsutvalget komme tilbake i oktobermøtet med en oppdatert minimumsbeskrivelse av emnebeskrivelser for praksis i bachelorutdanningene i økonomi og administrasjon. SAKSNR 09/16 Fastsettelse av tidspunkt for NRØA-møtet høsten 2016 NRØA vedtok i oktobermøtet 2015 at NRØA-møtet høsten 2016 skal holdes ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Høgskolen og arbeidsutvalget fremla forslag om at NRØA-møtet holdes oktober ved studiested Drammen. Vedtak: 10

11 NRØA-møte holdes oktober 2016 ved Høgskolen i Sørøst-Norge, studiested Drammen. SAKSNR 10/16 Karaktersetting masteroppgaver NRØA har drøftet karaktergiving for masterarbeidene i økonomisk-administrativ utdanning i en rekke NRØA-møter, senest i NRØA-møtet høsten Det viste seg i dette møtet at flere institusjoner var forsinket med implementeringen av de nye karakterbeskrivelser for masteroppgavene i økonomi og administrasjon slik at resultatene for våren 2015 ikke avspeilet det nye systemet. Oversikten fra Handelshøyskolen BI, som har hovedinnleveringer av masterarbeiderne om høsten, manglet likeledes. NRØA understreket derfor viktigheten av at saken følges opp i NRØA. NRØA hadde et vedtak om at anslagsvis masteroppgaver skulle kontrollsensureres av en kvalifisert sensorgruppe hvert år. NRØA mente imidlertid at det ikke var hensiktsmessig å foreta den vedtatte kontrollsensureringen på nåværende tidspunkt. Karakterstatistikken fra Handelshøyskolen BI - og Høgskolen i Molde ble i etterkant av rådsmøtet høsten 2015 sendt inn og var innarbeidet i en oversikt som var sendt som vedlegg til saksutredningen til NRØA-møtet. Saken ble fremlagt som en orienteringssak med en anbefaling fra arbeidsutvalget om at saken tas opp som ordinær sak i NRØA-møtet januar 2017 idet karakterene for masterarbeidene ved BI ikke vil foreligge til NRØAs høstmøte. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. SAKSNR 11/16 Nasjonal deleksamen i årsregnskap våren Orientering NOKUT utvalgte som kjent årsregnskap i revisorutdanningen som et pilotprosjekt for en av de nasjonale deleksamener i høyere utdanning som de hadde fått i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å gjennomføre våren NOKUT oppsummerte prosjektet og resultatene av den nasjonal deleksamenen i årsregnskap i rapporten: Nasjonal deleksamen i årsregnskap. Gjennomføring og resultater Flere steder i rapporten oppfordret NOKUT institusjonene og NRØA til å gjøre et dypdykk i både årets og tidligere års resultater for å få en bedre forståelse av hva årsaken til de fundne resultater kunne være. Rapporten og oppfølgingen av resultatene ble drøftet i NRØAs møte oktober NRØA vedtok etter et flertallsvedtak å be arbeidsutvalget om å rette en henvendelse til NOKUT med anmodning om at det ble gjennomført en ny, nasjonal deleksamen i årsregnskap våren

12 Kunnskapsdepartementet informerte ved brev av om at departementet hadde bestemt at det skal avholdes obligatorisk nasjonale deleksamener i bachelorstudiet i regnskap og revisjon, bachelorgradsstudiet i sykepleie og i grunnskolelærerutdanningene i 2016 og NOKUT informerte ved brev av de aktuelle institusjoner og NRØA om at årets eksamenen i årsregnskap (4. mai) ville bli gjennomført på samme måte som i Dette innebar bl.a. gjennomføring av felles sensur av et nasjonalt sensorkorps. Resultatene fra nasjonal deleksamen vil bli sammenfattet i og analysert i en rapport utarbeidet av NOKUT i dialog med fagmiljøene. For å sikre et bredt analysemateriale vil NOKUT i tillegg benytte individdata fra FS. Kjell Magne Baksaas og NRØAs sekretær var i møte med seniorrådgiver Kjersti Tokstad og seksjonssjef Bjørn R. Stensby fra NOKUT d. 15. februar 2016 for å diskutere årets deleksamen. NOKUT bekreftet at de var enige med NRØA i å følge samme opplegg og mal som ved deleksamen i 2015, og at de to rolleavklaringsdokumenter for henholdsvis NRØAs og NOKUTs rolle, som ble utviklet ved forrige eksamen, fortsatt er gjeldende. Det ble tydelig formidlet til NOKUT at det denne gang må gis lengre tid til å gi tilbakemelding på NOKUTs rapport om nasjonal deleksamen enn tilfellet var i Dessuten må rapporten sendes faglig ledelse ved de aktuelle institusjoner, og ikke emneansvarlige, for tilbakemelding om fundne resultater. Det ble likeledes vist til at rapporten ikke bør ferdigstilles før klagefristen er utløpt. Skal det være en vitenskapelig rapport, bør den være korrekt. Kjell Magne Baksaas, leder av Fagkomité for regnskaps og revisjonsfag, ga i møtet en statusorientering. Han informerte om at sensuren falt 31. mai. Han presenterte en foreløpig karakterfordeling som viser at det ble gitt bedre karakterer i 2016 enn i 2015 (gjennomsnitt 2.46 mot 1.89). Det er som i fjor store institusjonelle forskjeller. Klagebehandlingsperioden er dog ikke overstått. NOKUTs analyse på individnivå gjenstår også. Det samme gjør rapporten med kommentarer fra institusjonene. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. SAKSNR 12/16 Revisor- og regnskapsførerlovutvalget. Orientering fra møte Revisor- og regnskapsførerlovutvalget innkalte 9. mai NHH, BI, UiA og komitéleder i NRØAs Fagkomité for regnskaps- og revisjonsfag til innspill om utdanningskravene for å bli godkjent som revisor. Utvalget har frist på utredning om revisorlov innen 31. mars 2017 og regnskapsførerlov 30. september Kjell Magne Baksaas ga en orientering i saken. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. 12

13 SAKSNR 13/16 Nasjonal sensorsamling. Orientering UHR vil høsten 2016 holde en nasjonal sensorsamling i tilknytning til den årlige, nasjonale karakterkonferansen. Sensorsamlingen vil omfatte fagområdene samfunnsvitenskap og økonomisk-administrative fag. NRØA er tidligere forespurt og har takket ja til å bidra her. Den nasjonale samlingen er tenkt fulgt opp av lokale samlinger. Karakterkonferanse og sensorsamling planlegges avholdt oktober Målgruppe for sensorsamlingen er både eksterne og interne sensorer. Per Manne, leder av UHRs analysegruppe, presenterte saken, informerte om bakgrunnen for tiltaket og skisserte følgende, mulige problemstillinger: Diskusjon av konkret sensurarbeid Karakterbeskrivelser Læringsutbyttebeskrivelser Kvalifikasjonsrammeverket Sensorveiledninger Vurderingsformer Tilsynssensorordning Videre presenterte han følgende skisse til program: Innledning om samordning av karakterbruk og sensorarbeid Status og utfordringer innenfor hhv. SAM-fag og øk.adm.-fag Grunnlaget for karaktersetting Sensurarbeid i hhv. SAM- og øk.adm.-fag (egne sesjoner?) Nasjonale deleksamener (NOKUT) Analysegruppen skal ha møte i juni og ønsker innspill fra NRØA til egnede tema. Analysegruppen mener at karakterbeskrivelsene som NRØA har utarbeidet for masteroppgavene i MØA kan brukes bredere, dog evt. med tilpasninger, av andre beslektede fagområder. Vedtak: NRØA tar saken til orientering. SAKSNR 14/16 Diverse orienteringer fra UHR og AU Det var utsendt følgende orienteringer: 1. Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren Et inspirasjonsdokument utarbeidet av en arbeidsgruppe oppnevnt av UHR. Juni Styrebehandlet lig_personale_i_uh-sekt En arbeidsgruppe nedsatt av UHR utarbeidet i 2015 et inspirasjonsdokument med forslag til et helhetlig rammeverk for karrierepolitikken ved norske UH-institusjoner. 13

14 I notatet foreslår arbeidsgruppen å systematisere sin karriere- og HR-politikk inn mot fire faser i en vitenskapelig karriere: Fase 1. De som er i organisert doktorgradsutdanning: Ph.d.-kandidater og kandidater i stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Fase 2. Ansatte på kvalifiseringsnivå: Postdoktorer, eksternt finansierte forskere, UHlektorer, personer i innstegsstillinger og åremåls- eller prosjektbaserte stillinger. Fase 3. Fast ansatte i kombinerte stillinger: Førsteamanuenser og professorer, samt førstelektorer og dosenter. Fase 4. Internasjonalt ledende professorer Karrierepolitikken omhandler således hele karriereløpet, fra ph.d. til internasjonalt ledende professor, men det trengs ulike karrieretiltak og perspektiver på ulike nivåer. Arbeidsgruppen har lagt vekt på følgende: Karrierepolitikken må eies av ledelsen på institusjonsnivå og forvaltes av HR/personal- og forskningsavdeling, fakulteter og enhetene i samarbeid Karrierepolitikk er ikke bare for institusjonen: Den enkelte vitenskapelig ansatte må også ta ansvar for sin egen karriereutvikling. Her foreslås å ta i bruk eksisterende verktøy (evt. utvikle egne) for å arbeide systematisk med egen karriereutvikling God karrierepolitikk skal bidra til å utvikle og styrke flere fremragende fagmiljøer, men skal bidra til å styrke alles karrierer, også for dem som ikke lykkes å nå internasjonalt ledende nivå 2. Veiledende retningslinjer for sensur (fastsatt av UHRs styre ) Det bør utarbeides sensorveiledning til hver eksamen. Kvalifikasjonskravet for sensor bør være det samme som kravet for å undervise i emnet. Særlig relevant yrkeserfaring kan godkjennes som kvalifikasjon. Ekstern sensor kan ikke være tilsatt i hovedstilling eller bistilling ved institusjonen og heller ikke ha hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet. Tilsatte ved samarbeidsinstitusjoner bør ikke benyttes som eksterne sensorer dersom de har nær tilknytning til det fagmiljøet som har ansvar for undervisningen i emnet. Eksterne sensorer blir oppnevnt av styret ved institusjonen eller av det organet som oppnevnelsen eventuelt er delegert til. Det blir orientert om bruken av eksterne sensorer i forbindelse med årsrapporter eller kvalitetsmeldinger e.l.. Hovedregelen bør være at ekstern sensor avgjør når det er uenighet mellom intern og ekstern sensor. Dersom det blir benyttet bare en sensor på en del av besvarelsene, bør tvilstilfeller drøftes med ekstern sensor. I særlige tilfeller bør det oppnevnes en tredje sensor. Omfanget av sensur: o Det bør være to sensorer på muntlig eksamen og på andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. o Det bør være to sensorer på bachelorarbeid. En av disse bør være ekstern. o På andre eksamener bør det i tillegg til intern sensor hvert år bli benyttet ekstern sensor på minst 1/3 av emnene, slik at alle emnene i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensur. 14

15 o For store kull har institusjonene anledning til å benytte ekstern sensor bare på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene (jf. brev fra KD datert ). o Institusjoner som har innført ordninger med tilsynssensor/programsensor, kan eventuelt legge deler av funksjonen som ekstern sensor inn i denne ordningen. For å få en god felles praksis bør følgende innarbeides i de sentrale styringsdokumentene ved institusjonene: o minstekrav om antall sensorer og omfanget av ekstern sensur o deltakelse i nasjonal samordning av karakterbruk og sensurarbeid o evaluering av vurderingsordningene 3. Om endringen og bruken av publiseringspoeng Både for universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak er publiseringsindikatoren endret med virkning fra i år. Det benyttes nå kvadratrot ved beregning av institusjonsandeler og en faktor på 1,3 når publikasjonen har utenlandske medforfattere. Det nasjonale publiseringsutvalget erfarer at endringen har skapt usikkerhet om konsekvensene og aktualisert noen andre viktige spørsmål knyttet til avgrensning av vitenskapelig publisering og lokal bruk av indikatoren. Derfor har utvalget, i samarbeid med UHRs forskningsutvalg, utarbeidet et notat som besvarer disse spørsmålene: 1. Lønner det seg å kreditere flere forfattere og institusjoner enn rimelig? 2. Hvordan bruke indikatoren til lokale formål? 3. Bruk av definisjonen på vitenskapelig publisering. Les mer her. Notat fra Det nasjonale publiseringsutvalg: Om endringen og bruken av publiseringspoeng (mars 2016) Brev til UH-sektor, instituttsektor og helseforetak ( ) 4. UHRs høringsuttalelse om Kunnskapssektoren sett utenfra UHR støtter noen av vurderingene og tilrådingene i rapporten. UHR kommenterer ikke alle forslagene, men velger å gi noen prinsipielle tilbakemeldinger samt kommentere UHRs rolle spesielt. Kunnskapsdepartementet har mange og små underliggende virksomheter, og UHR mener det vil være gevinster å hente på mer samarbeid og bedre arbeidsdeling mellom enheter som har ansvar for sentraladministrative oppgaver i UH-sektoren. UHR etterlyser imidlertid en bedre analyse av kvaliteten og relevansen til tjenestene enn det som legges til grunn i rapporten. UHR støtter ikke Gjedrem og Fagernæs forslag om å delegere ansvar for etatsstyring til et nytt forvaltningsorgan for høyere utdanning og forskning. UHR støtter heller ikke forslaget om å gi Utdanningsdirektoratet en sterkere og mer formalisert rolle i utviklingen av lærerutdanningen. UHR ønsker å ha en dialog med Kunnskapsdepartementet om institusjonenes behov for felles tjenester og UHRs oppgaver fremover. og_h_gskoler_dets_h_ringsuttalelse Kunnska pssektoren_sett_utenfra_1_.pdf 5. NRØAs innspill til UHRs høringsuttalelse om Kunnskapssektoren sett utenfra (vedlegg 13 til saksutredningen) 15

16 6. NRØAs innspill til UHR til den kommende stortingsmelding om utdanningskvalitet (vedlegg 14 til saksutredningen) 7. Retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Utdanningsutvalget i UHR November Rapporten ble sendt på høring ved brev av retningslinjer_for_karakterskalaen_best_ttikke_best _tt 48228_.pdf 8. NRØAs innspill til retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått (vedlegg 15 til saksutredningen) 9. Rapport for nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning 2015 (vedlegg 16 til saksutredningen) SAKSNR 15/16 Andre orienteringer KD Endringer i opptaksforskriften Det er vedtatt endringer i opptaksforskriften for høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at det blir forsøk med karakterkrav på flere studier i høyere utdanning og økt krav i matematikk til realfagstudier. Tilleggspoeng for jenter, såkalte jentepoeng, fjernes fra halvparten av de studiene ved NTNU som hittil har hatt slike tilleggspoeng ved opptak. Gledelige resultater på matteeksamen for lærerutdanningene Resultatene viser at lærerutdanningsinstitusjonene arbeider godt med vurdering av karakterer, og at det er all mulig grunn til å ha tillit til måten landets lærerutdannere arbeider med vurdering av sine studenter på, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Nasjonal deleksamen for sykepleieutdanning Resultatet av den første nasjonale deleksamenen for sykepleieutdanning er klart. Den viser at en stor andel av studentene strøk på eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. 16

17 Lettere å få jobb etter doktorgradsutdanning Regjeringen foreslår at doktorgradsutdanning ikke skal regnes som tjenestetid etter tjenestemannsloven. Det skal gjøre det lettere for stipendiater å få jobb ved universiteter og høyskoler etter avlagt doktorgrad. Dette er én av flere endringer i universitets- og høyskoleloven som foreslås i dag. Nasjonal vitnemålsportal Regjeringen foreslår også å opprette en nasjonal vitnemål- og karakterportal. Forfalskning av vitnemål og karakterutskrifter er et stort problem. Derfor vil vi etablere en tjeneste der man på en enkel måte kan synliggjøre resultatene sine for potensielle arbeidsgivere eller utdanningsinstitusjoner, sier Røe Isaksen. Nasjonale deleksamener Forslaget innebærer dessuten at regjeringen kan pålegge universitetene og høyskolene å avholde nasjonale deleksamener i enkelte fag eller emner. Nasjonale deleksamener er kommet for å bli. De gir oss mulighet til å sammenligne studier på tvers av institusjoner, og det er verdifullt i arbeidet med å heve kvaliteten. En forutsetning for å lykkes er at fagmiljøene involveres, sier Røe Isaksen. Forskningsrådet Nyttige innspel til ny rekrutteringspolicy Utkastet til Forskingsrådet policy for rekruttering og karriereutvikling har vore ute på høyring. Det kom til saman 27 innspel som blir nyttige i ferdigstillinga av policyen /p NOKUT Nasjonal deleksamen i matte: Gode resultater for lærerstudentene I desember 2015 gjennomførte lærerstudenter ved ulike institusjoner første nasjonale deleksamen i matematikk. Resultatene viser at studentene får generelt gode karakterer, og at det nasjonale gjennomsnittet ligger på C. Resultater fra nasjonal deleksamen for sykepleierutdanningene I desember 2015 gjennomførte NOKUT første nasjonale deleksamen for sykepleierutdanningene. Resultatene viser at en stor andel av studentene strøk på eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi. Gode erfaringer og ny kunnskap med nasjonale deleksamener av Terje Mørland, NOKUT-bloggen 17

18 I september 2014 mottok NOKUT oppdraget som gikk ut på å gjennomføre en pilot med Nasjonale deleksamener i høyere utdanning. Halvannet år, mye hardt arbeid og tre gjennomførte deleksamener senere, er vi nå ferdig med første runde av pilotprosjektet. Andre Ikke bare fikk Narvik status som universitetsby fra årsskiftet. Byen har også fått handelshøgskole. puf Flest polakker søker om å få godkjent utdanning 15 prosent flere utlendinger søkte om å få godkjent utdanningen sin i fjor. I år kan tallet bli betydelig høyere. %C3%A5-f%C3%A5-godkjent-utdanning ece Vil granske publiseringssaken Det nasjonale granskingsutvalget for redelighet i forskning har i dag gitt Universitetet i Agder tilbakemelding om at de ønsker å gjennomgå den såkalte publiseringssaken. Meritteringssystem for kvalitet i undervisningen En arbeidsgruppen la nylig frem et forslag til et meritteringssystem for undervisning ved NTNU og UiT Norges arktiske universitet. To skolestatsråder til høring på Stortinget Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og hennes etterfølger Torbjørn Røe Isaksen (H) er bedt om å møte til høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Rekordmange har søkt om godkjenning av utenlandsk utdanning Til sammen mottok NOKUT over søknader om generell godkjenning i Det er over 15 % økning fra På topp finner vi utdanning fra Polen. Beta Scandinavian Journal of Business Research Et forsøk på å integrere praksis i høyere økonomisk utdanning Finn Steinar Heimly, Handelshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet. Epost: finn.s.heimly@uit.no Bernt Arne Bertheussen Handelshøgskolen, UiT Norges arktiske universitet Epost: bernt.bertheussen@uit.no FAG FELLEVURDERT ARTIKKEL 18

19 DOI: /issn SAKSNR 16/16 Eventuelt Leder orienterte om at Norges forskningsråd vil igangsette en fagevaluering av samfunnsvitenskapelig utdanning, og at de vurderer å opprette et eget panel for økonomiskadministrativ utdanning. Det vil være noe overlapp med andre paneler i evalueringen, f.eks. samfunnsøkonomi. Det kan bety at de sterke miljøene innenfor samfunnsøkonomi ikke på samme måte som tidligere blir sammenlignet. Noe av dette kan kompenseres ved at faggrupper kan sammenlignes på tvers. Det er ikke mulig å inkludere forskere i mer enn et fag. Det blir opp til hver institusjon å fordele sine ansatte på panelene. 19