MØTEINNKALLING. Side1. Utvalg: Flerkulturelt råd Møtested: Smio 4. etasje, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Flerkulturelt råd Møtested: Smio 4. etasje, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 13:00 Vararepresentanter møter etter nærmere avtale. Eventuelt forfall må meldes snarest på skjema på Lokaldemokrati Politisk møtekalender Skjema eller på tlf Tor Øyvind Sandaker Leder Side1

2 Side2

3 SAKSLISTE Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 RS 1/15 PS 4/15 Innhold U.off. Arkivsaksnr GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE GODKJENNING AV PROTOKOLL MELDINGER Innføring av A-meldingen Utbetaling av politisk godtgjørelse Høringsuttalelse - endringer i introduksjonsloven - for økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap 2014/ /2143 Side3

4 PS1/15GODKJENNINGAVINNKALLINGOGSAKSLISTE PS2/15GODKJENNINGAVPROTOKOLL Side4

5 PS3/15MELDINGER Side5

6 Stab og fellestjenester Sak nr. 2014/ Notat Til: Fra: Lønnsutvalget/Formannskapet Else Gammelsrød Innføring av A-meldingen Utbetaling av politisk godtgjørelse Askøy kommune må forholde seg til at det fra innføres en digital, samordnet innrapportering av inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekksopplysninger fra opplysningspliktige til NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Dette er kalt A- meldingen. Ordningen gjelder også for styrehonorar og godtgjørelse i forbindelse med verv, eksempelvis politisk verv. I Askøy kommunes Retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte heter det: 5.ADMINISTRATIVE RUTINER ved utbetaling av godtgjørelse. 1. Ordfører får 12 måneds lønner eller 11 måneds lønner + feriepenger. 2. Varaordfører får 12 måneds"lønner." 3. Kommunestyrets medlemmer får utbetaling en gang i året, desember. 4. Formannskapsmedlemmene får 12 måneds"lønner". 5. Ledere og medlemmer av Utvalg for oppvekst og levekår, utvalg for teknikk og miljø, kontrollutvalg og overformyndere får 12 måneds"lønner" samt møtegodtgjørelse som utbetales hvert halvår. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Postboks 323, 5323 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no Side6

7 6. Andre utvalg får halvårlige oppgjør. Det samme gjelder varamedlemmer. 7. Avregning ved fravær skjer på grunnlag av avregningsperioden (4. året K- perioden ut) og blir avregnet i forestående godtgjøringsoppgjør. Skyssgodtgjørelse utbetales halvårsvis, unntatt for kommunestyret som utbetales en gang i året, desember. For å ivareta krav om innrapportering månedlig, vil vi måtte utbetale godtgjørelse tilnærmet den måneden vervet er utført, så langt det lar seg gjøre. Tidligere hel- eller halvårsvis godtgjørelse blir derfor utbetalt som månedlige beløp fra og med januar Dette gjelder også utbetaling av godtgjørelse for vararepresentanter, medlemmer i råd og utvalg som får godtgjørelse pr. møte. Det stipuleres et månedlig beløp for utbetaling av godtgjørelse for kommunestyremøter, basert på frammøte. Avregning skjer i oktober. Samtidig ber vi om at den enkelte sender inn krav om reisegodtgjørelse, etter møter en har deltatt på, en gang pr. måned. Dette blir en endring i forhold til reglementet. Retningslinjer for godtgjørelse til folkevalgte vil som kjent bli behandlet i løpet av våren Else Gammelsrød Leder politisk sekretariat Side7 Side 2 av 2

8 HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I INTRODUKSJONSLOVEN - FOR ØKT KVALITET OG BEDRE GJENNOMFØRING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET OG OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling- og mangfoldsutvalget 4/ Flerkulturelt råd 4/ Utvalg for oppvekst og levekår 7/ Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/ RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Askøy kommune slutter seg til endring i introduksjonsloven og dens forskrifter på følgende punkt: Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning. Kommunen skal ta initiativ til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 2. Askøy kommune stiller seg ikke bak forslag til dokumentasjonskravet som er forespeilet i høringsnotat for fritak av opplæring i samfunnskunnskap. SAMMENDRAG Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), har sendt ut høringsnotat om tre endringer i introduksjonsloven og tilhørende forskrifter. De foreslåtte endringene er et resultat og oppfølging av regjeringsplattformen og regjeringens målsetting om å styrke språkopplæringen for kvinner og gi flere muligheter til å delta i arbeidslivet. Endringene er også en oppfølging av St.meld. 6 ( ) en helhetlig integreringspolitikk, som skisserer flere Side8

9 tiltak for å øke kvaliteten og bedre gjennomføringen av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. BLD foreslår følgende endringer: Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning. Kommunen skal ta initiativ til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timers samfunnskunnskap. Avgjøres av: UOL Behandles i følgende utvalg: Likestilling- og mangfoldsutvalget, Flerkulturelt råd og UOL Saksopplysninger: Rett til permisjon fra introduksjonsprogrammet ved overgang til arbeid eller utdanning. Formålet med introduksjonsloven er å styrke den enkelte nyankomne innvandrers mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet jmf. introduksjonsloven 1. Dagens ordning: Dagens ordning er slik at kommunen kan stanse den enkelte deltakers introduksjonsprogram dersom vedkommende har fått tilbud om høvelig arbeid. Hva som menes med høvelig arbeid må sees i sammenheng med om arbeidet er av kortvarig karakter eller av andre grunner er uegnet for den for den enkelte. Det skal også vektlegges om deltaker vil være selvhjulpen når kommunen vurderer å stanse deltakers introduksjonsprogram på grunn av høvelig arbeid. Videre kan også deltaker ta seg arbeid ved siden av introduksjonsprogrammet, og det er også mulighet å legge lønnet arbeid inn som en del av deltakers introduksjonsprogram. I de tilfeller hvor lønnet arbeid legges inn som en del av introduksjonsprogrammet reduserer introduksjonsstønaden tilsvarende den tid deltaker deltar i lønnet arbeid. Lønnet arbeid som en del av introduksjonsprogrammet gir en viktig forberedelse til deltakelse i arbeidslivet. Kommunen har også mulighet til å tilby arbeidsrettede tiltak, som lønnstilskudd og yrkesrettede kurs som en del av introduksjonsprogrammet. For deltakere med manglende grunnleggende ferdigheter og grunnskoleopplæring bør dette å legges inn som en del av introduksjonsprogrammet. Tiltakene er ment å skulle minske avstanden mellom den enkeltes kvalifisering og arbeidslivet og bidra til en rask og effektiv overgang fra introduksjonsordningen til arbeid eller utdanning. Evaluering av dagens ordning: Fafo og ISF sin evaluering av introduksjonsordningen viser at det er stor variasjon mellom kommunene og hva de tilbyr sine introduksjonsdeltakere som et ledd av introduksjonsprogrammet. I en rapport fra OECD i 2009 vurderer de introduksjonsordningen som en målrettet ordning, samtidig med at det bemerkes at det er få insentiver for tidlig overgang til arbeidslivet for dem som er klare for det. Da introduksjonsprogrammet er på full tid og at introduksjonsstønaden er relativ høy, kan introduksjonsordningen ha en «innlåsningseffekt» ved at deltakere som i utgangspunktet er klar for å finne arbeid blir værende i program. Det påpekes at en av Side9

10 utfordringene ved ordningen er å finne en god balanse mellom rask overgang til arbeid og overgang til varig arbeid. OECD foreslår derfor at insentivene for å gå tidligere over i arbeid økes. Også Velferds- og migrasjonsutvalget slår fast i NOU 2011:7 Velferd og migrasjon at introduksjonsordningen har gitt en mer målrettet, systematisk og metodisk tilnærming for å forberede innvandrer på møte med det norske arbeidslivet. Utvalget påpeker at ordningen har et potensial for bedre måloppnåelse ved at kommunene i større grad tilrettelegger ordningens innhold og varighet for ulike grupper av deltakere med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger. Viktigheten av at opplæring så langt som mulig må legges til rette for i arbeidslivet og programmets varighet trekkes fram som to faktorer som kan spille inn på måloppnåelsen med ordningen. At det ved dagens ordning ikke er mulighet for å komme tilbake dersom introduksjonsprogrammet avbrytes før toårsperioden er over kan også ha en «innlåsningseffekt». Velferds- og migrasjonsutvalget foreslår derfor at mulighet for å gi permisjon i en periode kan senke terskelen for at programdeltakere vil prøve seg ut i det ordinære arbeidslivet. I St. meld.6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk, foreslås det at regjeringen til å utrede om introduksjonsloven bør endres slik at deltakere får rett til permisjon fra introduksjonsprogram ved overgang til arbeid. Dette kan gjøre det lettere for den enkelte deltaker å ta i mot høvelig arbeid og prøve seg i arbeidslivet med trygghet om at man kan returnere til introduksjonsordningen. Ved behandlingen av integreringsmeldingen i Kommunal og forvaltningskomiteen i Stortinget, ble forslaget støttet. Endringsforslag: 1. Permisjon ved tilbud om ordinært arbeid På bakgrunn av opplysningene over foreslår BLD og endre introduksjonsloven slik at det åpnes for å gi permisjon fra introduksjonsprogrammet ved tilbud om ordinært arbeid. Hensikten med endringen er å styrke deltakernes mulighet for raskere overgang til arbeid og gi større fleksibilitet i ordningen. Muligheten for å gi permisjon skal forhindre at deltakere blir «fastlåst» i program. Samtidig viser statistikk fra SSB en klar sammenheng mellom deltakelse i tiltak med direkte tilknytning til arbeidsgiver og graden av deltakelse i arbeidslivet året etter at programmet er avsluttet. Departementet foreslår derfor at permisjon fra introduksjonsprogrammet blir en rettighet for deltakere ved tilbud om ordinært arbeid. Ordinært arbeid forstås som arbeid hvor deltaker søker på ordinær måte, ikke arbeid med lønnstilskudd eller lignende. Permisjon vil gi deltaker en mulighet for å komme tilbake til introduksjonsprogrammet dersom deltaker ser at de har behov ytterligere grunnleggende kvalifisering. I permisjonstiden vil deltaker fortsatt ansees som deltaker i program og kommunen har fremdeles ett oppfølgingsansvar i perioden. I de tilfeller hvor deltaker ønsker å prøve seg i arbeidslivet for å få en erfaring, men samtidig har behov for kvalifisering, bør kommunen vurdere å legge inn ordinært arbeid som en del av deltakers program i stedet for å gi permisjon. Noe som er i tråd med dagens ordning. Permisjon gis uten introduksjonsstønad, da det er tenkt at vedkommende vil være selvhjulpen da permisjon kun bør gis i tilfeller hvor vedkommende har tilbud om full stilling. Samtidig bør det kun innvilges permisjon i de tilfeller hvor deltaker har fått et konkret tilbud om arbeid. Det stilles ingen vilkår til at arbeidet det søkes permisjon til må ha sammenheng med deltakers individuelle plan. Retten til permisjon ved overgang til arbeid gjelder alle introduksjonsdeltakere og kan gis på hvilket som helst tidspunkt gjennom kvalifiseringsløpet. Permisjon gis på grunnlag av begrunnet søknad. Permisjonen skal være avgrenset for å sikre framdrift i den enkeltes kvalifiseringsløp. Permisjonstiden kan ikke overskride et år. Deltakers individuelle plan bør justeres i permisjonstiden. Kommunen vil være ansvarlig for oppfølging i permisjonstiden. Og ved endt permisjon vil deltaker ha automatisk rett til å komme tilbake til introduksjonsprogrammet dersom det er ønskelig. Kommunen bør avklare om deltaker ønsker å komme tilbake ca 4 uker før permisjonstiden utløper. Dersom kommunen ikke kommer i kontakt med deltaker kan kommunen midlertidig stanse programmet i inntil 3 måneder. Side10

11 Dersom deltaker ønsker å komme tilbake til introduksjonsprogram før permisjonstiden er over har deltaker mulighet til det ved å søke om tilbakeføring. De generelle bestemmelsene for permisjon vil også gjelde dersom det søkes om permisjon ved tilbud om utdanning. 2. Permisjon ved tilbud om utdanning BLD har også vurdert om det skal innføres rett til permisjon fra deltakles i introduksjonsordningen ved tilbud om utdanning utover grunnskole. Ved dagens ordning er det mulig å legge grunnskole og deler av videregående opplæring inn som tiltak i programmet. Dersom deltaker går over til ordinær utdanning på fulltid og på høyere nivå enn grunnskolenivå anses målsettingen med introduksjonsordningen å være oppnådd og programmet avsluttes. Ved å kunne tilby permisjon fra introduksjonsprogrammet med inntil 1 år, kan øke sjansen for at flere søker seg over til utdanning noe som er i tråd med introduksjonslovens formål. Permisjon gis uten introduksjonsstønad. Den enkelte programdeltaker må derfor selv gjennom andre ordninger dekke sine utgifter til livsopphold. Samtidig bør det kun innvilges permisjon hvor deltaker har fått studieplass. Det stilles ikke vilkår til at utdanningen må ha sammenheng med deltakers individuelle plan. Retten til permisjon ved overgang til utdanning gjelder alle introduksjonsdeltakere og kan gis på hvilket som helst tidspunkt gjennom kvalifiseringsløpet. Kommunene skal ta initiativet til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap Dagens ordning: Introduksjonsloven 17 regulerer hvem som er i personkretsen med rett og/eller plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Etter samme lov 18 skal kommunen tilby opplæring i samfunnskunnskap så snart som mulig og innen 3 måneder etter at den enkelte setter fram krav eller søker om opplæring, handlingsplikt. Handlingsplikten understreker den enkeltes ansvar for å lære seg språket og å sette seg inn i norske samfunnsforhold. Plikten er todelt og innebærer: Å påbegynne opplæring Å delta i opplæring Kommunen på sin side plikter å sørge for å tilby opplæring til dem som søker eller setter fram krav og som omfattes av personkretsen. Som hovedregel må du være folkeregistrert i kommunen for å omfattes av plikten, men også personer med lovlig opphold som bor midlertidig i asylmottak kommer inn under personkretsen. Hjemkommunen har også ansvar for å sørge for opplæring for personer som er innsatt i fengsel, innlagt på institusjon eller er under utdanning i en annen kommune. At deltaker som har rett og/ eller plikt til å delta i norsk og samfunnskunnskap må sette fram krav eller søke, fraviker fra dem som kommer inn under personkretsen for introduksjonsprogram. Disse har rett på et tilbud fra kommunen, og det finnes ikke krav til egen handling. Grunnen til at det ikke er stilt et handlingskrav til personer med rett og plikt til introduksjonsprogram er gjort for å sikre likebehandling og rettsikkerhet over hele landet. Personer som inngår i introduksjonslovens 3, tredje ledd, «kan gruppen» har ikke denne retten og er selv ansvarlig for å søke for å få utløst rettigheter på introduksjonsprogram. Evaluering av dagens ordning: I St.meld. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk beskrives det flere tiltak som er innført for å bedre kommunens implementering av opplæringen. Her vektlegges det å stimulere til effektivitet, elevgjennomstrømning og resultater i opplæringen. Siden retten og plikten til opplæring er utvidet til 600 timer, blir det viktigere at deltakere kommer tidligere i gang med opplæringen slik at den enkelte får oppfylt plikten sin innen 3 år. Regjeringen vil derfor utrede om introduksjonsloven bør endres slik at det er kommunen som selv må ta initiativ for å få startet opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Side11

12 Endringsforslag: BLD foreslår at kommunen får ansvaret for å ta initiativ til å iverksette opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer med rett og plikt eller rett uten plikt. For personer med plikt til å delta i opplæringen foreslås ingen endring. De må selv ta initiativet for å starte i opplæring. Formålet med endringsforslaget er at flere personer skal komme raskere i gang med opplæringen, og da særlig de personer som ikke deltar i noen form for kvalifisering. Mange i denne gruppen er kvinner. Videre tenker man at endringen vil sikre bedre gjennomstrømming i opplæringen og medvirke til at flere fullfører opplæringen innen fristen på 3 år etter førstegangsoppholdstillatelse. Personer i personkretsen med rett og plikt eller rett uten plikt, vil fortsatt være pliktig til å påbegynne opplæringen og å delta i opplæringen. Endringen innebærer kun at den enkelte selv ikke er ansvarlig for å ta initiativ for å få startet opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunens ansvar endres noe. Kommunen vil fremdeles ha plikt til å tilby opplæring, så snart som mulig og seneste innen 3 måneder. Kommunens veiledningsplikt skjerpes imidlertid i forhold til dagens ordning. I endringsforslaget pålegges kommunen et ansvar for å ta initiativ til å sette i gang opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det innebærer at kommunen må drive målrettet informasjonsarbeid. Kommunen har oversikt over hvem som er i personkretsen via Nasjonalt Introduksjons Register (NIR), som blir et viktig hjelpemiddel for at kommunen skal kunne gi informasjon og tilby opplæring så snart som mulig. Forslaget innebærer også at kommunen må fleksibilitet i sitt inntak til opplæring, og må være klar til å ta i mot nye deltakere fortløpende gjennom skoleåret. Dette kan gi kommunen større forutsigbarhet og planlegge bedre, enn ved dagens situasjon. Integrerings og Mangfolds Direktoratet har utviklet informasjonsmateriell på ulike språk som kommunene kan bruke for å informere om opplæringstilbudet; brosjyre/plakat, nettannonse og informasjonsbrev til utsendelse. Ved tildeling av opplæring skal det fremdeles fattes enkeltvedtak jmf. introduksjonsloven 21. Noe som betyr at vanlige saksbehandlingsregler etter forvaltningsloven er gjeldende. Man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra opplæring i 50 timer samfunnskunnskap. Dagens ordning: Retten og plikten til deltakelse i opplæring i 600 timer norsk og samfunnskunnskap gjelder ikke dersom den enkelte kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Deltakere med rett og plikt og kun plikt kan søke om fritak fra plikt til opplæring. Ved innvilgelse av fritak bortfaller hele plikten. Kommunen kan i vedtaket også beslutte at fritaket gjelder retten til opplæring. Det kan også gis fritak fra opplæring på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Personer med midlertidig oppholdstillatelse som har oppholdt seg i riket de siste tre årene kan søke om permanent oppholdstillatelse, men må da dokumentere at de har gjennomført 600 timer med opplæring. Kravet faller bort dersom vedkommende har fått fritak fra opplæringen. For å få norsk statsborgerskap er det et vilkår at søker mellom 18 og 55 år må ha gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller dokumentere kunnskaper som tilsvarer dette. For søkere som har rett og plikt til introduksjonsprogram er det et krav at de har oppfylt sin plikt etter loven. Side12

13 Det er et mål at innvandrere får tilstrekkelige kunnskaper om det norske samfunnet. Hensikten er å beskrive, forklare viktige trekke ved det norske samfunnet, gi informasjon om rettigheter og plikter å formidle sentrale verdier. Opplæringen skal skje på et språk deltakeren forstår, og det anbefales at opplæringen skjer tidlig i kvalifiseringsløpet. Dagens ordning gjør at norskprøve gir fritak fra plikt til å delta i 50 timers samfunnskunnskap. For personer som på grunn av sin oppholdstillatelse kommer inn i personkretsen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter er det blitt innført obligatorisk avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap. Evaluering av dagens ordning: St. meld. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk foreslår at regjeringen må utrede om introduksjonsloven bør endres slik at man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å fritak fra opplæring i samfunnskunnskap. Endringsforslaget: BLD foreslår en endring i adgangen til fritak fra plikt til opplæring etter introduksjonslovens 17 fjerde ledd. Kunnskaper i norsk eller samisk skal fremdeles kunne gi fritak fra plikt til opplæring i norsk, men man må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å få fritak fra 50 timers samfunnskunnskap. Formålet med endringen er å sikre at deltakerne gjennomfører 50 timers samfunnskunnskap og tilegner seg kunnskap om det norske samfunnet. I tillegg til at kommunen tilbyr samfunnskunnskap i tråd med intensjonene til introduksjonsloven og læreplanen. Ved å endre fritak fra opplæring i samfunnskunnskap ønsker BLD å styrke den enkeltes mulighet for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Deltaker må søke om fritak av opplæring i egen søknad, og kan der søke om fritak både for norsk og/ eller samfunnskunnskap. I vedtaket om et eventuelt fritak kan kommunen også fatte vedtak om at retten til opplæring faller bort. Kommunen kan ikke på eget initiativ fatte vedtak om fritak fra plikt og bortfall av rett til opplæring i samfunnskunnskap. Det foreslås ingen endring om fritak til plikt for opplæring grunnet helsemessige eller andre tungtveiende grunner. Hva som er dokumentasjon og som kan gi fritak fra opplæring bør reguleres i forskrift. BLD har foreslått følgende dokumentasjon på tilstrekkelige kunnskaper om samfunnet: a) Bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap b) Gjennomført opplæring i samfunnsfag i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring i Norge, og hvor det er satt standpunktkarakter i fatet c) Gjennomført og bestått studier i samfunnsfag som gir kunnskap om Norge, på universitets- eller høgskolenivå tilvarende minimum 20 studiepoeng. Vurdering: Askøy Kommune vurderer at rett til permisjon ved deltakelse om ordinært arbeid eller utdanning kan være et viktig virkemiddel for å bidra til at introduksjonsdeltakere skal komme over i arbeid eller utdanning ved programmets slutt. Dette kan gjøre programmet mer fleksibelt og gjøre kvalifiseringsløpet kortere for noen. Det vurderes videre at kommunen vil være i stand til å ta initiativ til å tilby å iverksette opplæring for personer som kommer inn under personkretsen og gi tilbud om opplæring innen 3 måneder etter bosetting. Side13

14 I henhold til kravet om å dokumentere kunnskaper om det norske samfunnet for å få fritak fra 50 timers samfunnskunnskap vurderer Askøy kommune som lite hensiktsmessig. Det er stor variasjon i dokumentasjonskravene som BLD foreslår. Den avsluttende prøven er en «multiple choice» oppgave som er svært enkel. Mens forslag b og c innebærer et helt annet nivå som vurderes å være urimelig å kreve av nyankomne. Folkehelseperspektiv: De to første endringene er viktige i et folkehelseperspektiv da de kan bidra til tidligere deltakelse og kvalifisering i det norskesamfunnet. Kleppestø, 13/ Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Kommunalsjef Side14

15 HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Flerkulturelt råd 5/ Utvalg for oppvekst og levekår 6/ Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2014/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy kommune har disse uttalelsene til Forslag til endring i statsborgerloven: 1. Det gis støtte til at krav om gjennomført obligatoriske timer økes til å gjelde også personer i alderen år, med de fritaksbestemmelser som i dag foreligger. 2. Videre støtter en seg til endring av statsborgerforskriften og NIR-forskriften ved endring av dagens ordning for at utlendingsmyndighetene kan behandle søknader om statsborgerskap. 3. Askøy kommune mener at krav til bestått avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk ikke innføres. 4. Det tilrås at innføring av krav til bestått norsk prøve tilsvarende A2 nivå ikke innføres. SAMMENDRAG Barne-, likestillings- og inkluderinsdepartementet (BLD), har sendt ut på høring forslag til endring av lov av 10. juni 2005 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven), forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statborgerforskriften) og forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i nors og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIRforskriften). Følgende endringer er foreslått: BLD foreslår at det innføres krav om bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for statsborgerskap. Prøven som må bestås er den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap, jmf. forskrift av 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og Side15

16 samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Vilkåret gjelder for søkere mellom 18 og 67 år. Prøven skal avlegges på norsk. BLD foreslår at det for samme personkrets som nevnt over innføres krav om at man må beherske et minimum av norsk muntlig, tilsvarende A2 nivå for å få norsk statsborgerskap. Dokumentasjon er resultat av obligatorisk avsluttende prøve i norsk muntlig jmf. Introduksjonsloven. BLD foreslår også at det innføres krav om at alle søkere mellom 18 og 67 år må dokumentere gjennomført norskopplæring for å få norsk statsborgerskap. Dette er nytt for søkere mellom 55 og 67 år. Vilkåret kommer i tillegg til vilkårene om dokumentasjon på muntlige norskferdigheter og bestått obligatorisk avsluttende prøve i samfunnskunnskap. De som i dag omfattes av unntakene fra gjennomføringskravet på grunn av allerede dokumenterte ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap, unntas også fra de ovennevnte vilkårene. Det gjelder og søkere som er fritatt fra plikt til opplæring etter introduksjonslovens 17 fjerde ledd eller som av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. Forslaget innebærer ingen endring i kommunens plikter etter introduksjonsloven. Samtidig påpekes det at det kan være at flere ønsker å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver. Endringsforslaget får konsekvenser for utlendingsmyndighetene som får flere vilkår å forholde seg til ved behandling av søknader om norsk statsborgerskap. BLD foreslår også endring i statsborgerskapsforskriften og NIR-forskriften, for å kunne innhente og overføre nødvendige opplysninger for behandling av statsborgerskapssaker. Avgjøres av: UOL Behandles i følgende utvalg: UOL Saksopplysninger: Dagens ordning: Den ble det innført plikt til å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for de som er har rett og plikt til opplæring til norsk og samfunnskunnskap i introduksjonsloven. Avsluttende prøve i norsk er delt inn i ulike delprøver som omfatter, lese, lytte, skrive, samtale og snakke. De ulike delprøvene vurderes ut fra fire ulike språknivåer som omtales i læreplanen; A1, A2, B1 og B2. Avsluttende prøve i samfunnskunnskap gir vurderingen bestått ikke bestått. Ved dagens ordning er det å ikke oppnå A2 nivå eller bestå prøve i samfunnskunnskap til noe hinder for å søke om statsborgerskap. Side16

17 Kravet til gjennomført norskopplæring og eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, ble innført som et krav i statsborgerloven i 2008 for søkere mellom 18 og 55 år. I 2012 ble de obligatoriske timene økt fra 300 til 600 timer, kravet i statsborgerloven ble økt samtidig. For søkere som ikke er omfattet av plikt til opplæring gjelder fremdeles et krav om at de må ha gjennomført 300 timer norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk for å få innvilget norsk statsborgerskap. Hensikten med å innføre vilkår om gjennomført norsk opplæring var å signalisere viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk. For personer i personkretsen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap som har fått opphold etter vil det være pålagt å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Personer i personkretsen kan søke om fritak på grunnlag av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk eller på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Dersom man får fritak fra plikt til å delta i opplæring får man også automatisk fritak fra å gjennomføre obligatoriske avsluttende prøver. Innholdet i opplæring i norsk og samfunnskunnskap er regulert i læreplanen. Hovedmålet for opplæringen er å styrke innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv, og deres økonomiske selvstendighet som er formålet med introduksjonsloven. Innholdet i opplæringen og avsluttende prøver endres ikke i forslaget. Endringsforslaget: I tråd med regjeringsplattformen foreslår BLD og innføre følgende vilkår for dem mellom år som søker om norsk statsborgerskap: 1. Bestått obligatorisk avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Prøven må være gjennomført på norsk. 2. Det stilles vilkår om at de som søker norsk statsborgerskap må dokumentere at de behersker et minimum av norsk muntlig, og må dokumentere bestått avsluttende prøve i norsk tilsvarende A2 nivå i læreplanen. 3. Vilkåret om gjennomført obligatorisk opplæring i norsk og samfunnskunnskap videreføres, med de unntak om fritak som allerede eksisterer. Det nye her er at kravet gjelder søkere i alderen år, og kravet har ikke tidligere vært stilt overfor søkere i alderen år. Hensikten med å innføre endringene er å sikre at søkere til norsk statsborgerskap behersker er minimum av norsk muntlig å har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Vilkårene er ment å skulle tydeliggjøre forventinger til innvandrere om at de har et ansvar for å lære språket og å lære det norske samfunn å kjenne. Dette ansees å være viktige forutsetninger for å kunne delta i samfunnet. Statsborgerskapet symboliserer tilhørighet, lojalitet og kjennskap til det norske samfunnet og de prinsipper som det er tuftet på. Å kreve kjennskap til grunnleggende samfunnskunnskap og et minimum av norsk muntlig bør derfor kreves av personer som ønsker å bli norske statsborgere. BLD vurderer at dagens obligatoriske avsluttende prøver er tilstrekkelig for å dekke kravene. Det vil i eget høringsnotat bli foreslått endring i forhold til å søke fritak fra opplæring, hvor man foreslår at fritak fra opplæring kan søkes enten for norsk og/ eller samfunnskunnskap. Ved dagens ordning gir fritak fra norsk opplæring og fritak fra samfunnskunnskap, da de 600 obligatoriske timene blir sett under ett. Side17

18 For å kunne behandle søknader om statsborgerskap foreslår BLD og endre statsborgerforskriften og NIR-forskriften slik at utlendingsmyndighetene har tilgang på tilstrekkelig informasjon for å behandle søknadene. Endringene som BLD foreslår i høringsnotat har økonomiske og administrative konsekvenser for kommunen. Man tenker at prøvene som allerede eksisterer skal være utgangspunkt for dokumentasjon. De må likevel gjennomgå noen endringer for å kunne være tilfredsstillende ved eventuelle endring i statsborgerloven med tilhørende forskrifter. Man regner med at ved innføring av vilkårene som er skissert over vil det være større pågang av deltakere som ønsker å gjennomføre avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap. Dette vil medføre økte kostnader og administrasjon i kommunene. Det må etableres rutiner for at privatister skal kunne gå opp til prøvene og sikkerheten rundt dagens prøveordning og avvikling må skjerpes da resultatet av den enkelte prøve kan ha konsekvenser for den enkelte. Det antas at endringen vil ha en kostnad på ca 5 millioner kroner. Utgiftene vil i hovedsak være knyttet til økt sikkerhet rundt prøveavvikling og revisjon og utvikling av prøvene. De offentlige utgiftene til endringen vil bli dekket gjennom brukerbetaling. Endringer i rundskriv, søknadsskjemaer, informasjonsmateriell m.m. er enkle endringer hvor det ikke er knyttet økte kostnader til. Vurdering: Flere land har innført såkalte statsborgerprøver. Effekten av slike prøver kan det være for tidlig å si noe om. Hensikten med innføringen av prøvene er å sikre et minimum av kunnskap for å kunne delta i samfunnet, som er målet med god integrering. På den andre siden har det viste seg at i de landene hvor statsborgerprøver er innført har det vært en markant nedgang i søknader. Det stilles spørsmål ved om innføring av statsborgerskapsprøver hindrer innvandrere å få sikker oppholds status og kan ha en ekskluderende effekt. For å kunne delta aktivt i samfunnet er et minimum av kjennskap til det norske språk og samfunn viktige faktorer for en vellykket integrering. Samtidig vet vi at ikke alle som kommunene bosetter vil klare å oppnå et norsk nivå tilsvarende A2 eller bestå avsluttende prøve i samfunnskunnskap på norsk. Det vurderes at ved å innføre krav til beståtte prøver i norsk på A2 nivå og samfunnskunnskap kan de svakeste som får innvilget opphold bli ekskludert. Personer kan ha god kjennskap til det norske samfunn og verdier og prinsipper samfunnet er bygget på til tross for at de ikke vil være i stand til å gjennomføre og bestå obligatoriske prøver tilsvarende nivå A2. Beståtte prøver vil heller ikke være tilstrekkelig for å si noe om personer vil bli integrert eller ikke. Det er flere faktorer, som kan spille inn på resultatet av prøvene. Det vurderes derfor at å stille krav til beståtte prøver for å få innvilget norsk statsborgerskap kan ha en ekskluderende effekt på de «svakeste» og som trenger det mest. Å utvide krav til gjennomført norskopplæring til også gjelde søkere som er i alderen 55 år til 67 år vurderes til å være greit. Det vil gi alle nyankomne under krav om å lære et minimum norsk, bortsett fra for dem som vil kunne søke fritak. Endring av statsborgerforskriften og NIR-forskriften for at utlendingsmyndighetene skal kunne enklere behandle søknader om statsborgerskap vurderes som hensiktsmessig dersom krav til prøver innføres. Folkehelseperspektiv: I et folkehelseperspektiv bør ikke samfunnet legge opp til ordninger som kan ha ekskluderende effekt. Snarere bør samfunnet legge opp til ordninger som vil ha inkluderende effekt og skape Side18

19 tilhørighet. Innføring av krav til bestått norskprøve tilsvarende A2 nivå og bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk vurderes som lite folkehelsefremmende for den totale gruppen av nyankomne innvandrere et eventuelt krav vil stilles til. Kleppestø, Odd Magne Utkilen Rådmann Torgeir Sæter Kommunalsjef Side19