Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

Transkript

1 Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect!"#$%&'#(&#)$*&+#&,./ &'7+89-:";';%8-;9-:";';%8#"-<;+878""!"#$%&'() )))))))))))))))))))))))))))))))))))*+#,)-./.) 0',$11)#23&4() )))))))))))))))))))))))))))))))))))-/) -

2 )./01223-=-!"#$%&'#(&#)$*&+#&- ) 5%-!>5?'&@7,!95:'&;,)&4)&')B42C21126)#,A3&',846$'2#$#78')B84)#,A3&',&'&)DE)#$%BA''#+"8'8%2@)86) B2'$'#+"8'8%2#,A32&,)C&3):<:=?)F2)$4G&23&4)B84)+",)B$6126)"8%D&,$'#&)G1$',)CE4&)#,A3&',&4)#$%,),&,,&4&)"8',$",)%&3)'H42'6#12C&,?)I&,)67+4)C2)C&3)E)$44$'6&4&)B$63$6&4J)67&#,&B84&1&#'2'6&4J) G&342B,#D4&#&',$#78'&4)%?%?)K)3$6)6E4)3&,);$?)-..)#,A3&',&4)DE)G$;L&184'2CE)M/?@N?)"1$##&O)86);$?)P.) #,A3&',&4)DE)%$#,&4'2CE)MQ?@R?)"1$##&O?)S,A3&',&'&)DE)%$#,&4'2CE)&4)B843&1,)DE)3&),8)12'7&'&) #$%BA''#+"8'8%2)M;$?)R.)#,"O)86)B2'$'#2&11)+"8'8%2)M;$?)-.)#,"O?)T&4)8%)!95:'&;,)86)$",A&11&) $44$'6&%&',&4)DE)>>>?&;8''&;,@','A?'8?)!95:'&;,)G&#,E4)$C)B+16&'3&)D&4#8'&4)C&3)A,62C&1#&#,23#DA'",() 51&)9L42#,2$')U4V,,&'MW&3&4O) <8'&)*&3C26)Y&46)MY&342B,#$'#C$4126O)!12#&)9$#D&4#&')MZ$63$6#$'#C$4126O) <2421)<8B,3$L1)MZ$",84$'#C$4126O) I$'2&1)[8L$'##8') U&846):H#L&2%) T$42&11)<8C&')!11&'):84%$'') \$6'L213)U4+C) [8L$')Y&46)Z8##&') T$4,2'&)]3&6E43) K'6$)Z422#) 9$4812'&)W&#2&>2;^) )!"#$%&"'&()#*+#,-.)##)/& 81&X&;8''&;,@','A?'8),8'&X&;8''&;,@','A?'8) &12#&X&;8''&;,@','A?'8),2421X&;8''&;,@','A?'8) 3$'2&1X&;8''&;,@','A?'8) ) 6&846X&;8''&;,@','A?'8) %$42&11X&;8''&;,@','A?'8) &11&'X&;8''&;,@','A?'8) 4$6'L213X&;8''&;,@','A?'8) 78L$'X&;8''&;,@','A?'8) ))))))))))))))))))))))))))%$4,2'&X&;8''&;,@','A?'8) ))))))))))))))))))))))))))2'6$X&;8''&;,@','A?'8) ))))))))))))))))))))))))));$4812'&X&;8''&;,@','A?'8) 0.',12#,#3"1#1455)./& 63)55)#2-)/&!95:'&;,J):<:=)I4$6C811) K'#,2,A,,)B84)#$%BA''#+"8'8%2) YV66)PJ):2CE)R) PQ_/)<48'3L&2%& :5) Q)`-R)N/Q) >>>?&;8''&;,@','A?'8) 7).+/&8+#,5)1#()#9,.):#)1)&&;,.&2&9,.2).)1-)&'.,-&<)2:&"'&5,1':).=&(>-)&"??#)$$&"'&211;":-@&A)&92:&"'#>& & +41&92#)&)1&,9&<:).)&54:2')&<.)5',1'#5>$).@&8B0C1)D$&#$>.&2++)&,1#9,.:2'&<".&#):9)&<,'211;":-)$@& - 546$'2#$#78'()!95:'&;,):<:=) *7&%%&#23&()>>>?&;8''&;,@','A?'8)

3 Oppgavesettet bød på en del utfordringer som medførte vanskeligheter for mange av kandidatene. I oppgave 1 skal man forklare hvorfor en uregulert markedsøkonomi med eksterne virkninger ikke gir en paretoeffisient allokering. Svært mange besvarelser unnlater imidlertid å presentere en markedsmodell når denne oppgaven besvares. Det er også mange som hverken utleder eller setter opp betingelsene for paretoeffektivitet i tilfellet med eksterne virkninger, og de tilfeller dette gjøres, har mange problemer med å skille definisjonen på paretoeffektivitet fra markedsallokeringen. I oppgave 2 skal kandidatene blant annet gjøre rede for hvordan et individs arbeidstilbud avhenger av lønn. Svært mange besvarelser viser likevel ikke hvordan en endring i lønn påvirker individets arbeidstilbud. I oppgave 3 b skal man se på hvordan skattebyrden av en arbeidsgiveravgift fordeler seg mellom arbeidstakere og arbeidsgivere avhengig av følsomheten i etterspørsel og tilbud av arbeidskraft mhp lønnssats. Selve oppgaveteksten er bevisst formulert på en måte som er noe uventet for kandidatene. Hensikten med dette er å avdekke vurderingsevne og selvstendighet. Denne besvarelsen: Spennvidden i prestasjoner innenfor hver bokstavkarakter kan være relativt stor. Denne besvarelsen er av blandet kvalitet, men vurdert til karakteren A. I oppgave 1 skal kandidaten forklare hvorfor en uregulert markedsøkonomi med eksterne virkninger ikke gir en pareto-effisient allokering. Kandidaten skal også kort forklare hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å oppnå en mer effektiv allokering. Kandidaten starter med å presentere en figur som illustrerer forskjellen mellom private grensekostnader og sosiale grensekostnader når en produksjon påfører andre aktører i økonomien negative eksterne virkninger. Å skille mellom private og sosiale grensekostnader er i og for seg en fornuftig innfallsvinkel, men denne figuren illustrerer ikke en et marked. En bedre strategi er å sette opp et markedsdiagram og illustrere konsument-, produsent-, og samfunnsøkonomisk overskudd med og uten eksterne virkninger. Markedsdiagrammet kan benyttes til å vise hvordan prisen ikke reflekterer eksterne virkninger i en uregulert løsning, mens disse reflekteres i den effektive løsningen. Deretter utleder kandidaten betingelsen for paretoeffektivitet i produksjonen i tilfellet med negative eksterne virkninger fra en produsent til en annen. Dette er positivt, men besvarelsen mangler en fullgod tolkning av denne betingelsen. Videre mangler besvarelsen en utledning av markedsløsningen. En mønsterbesvarelse utleder betingelsen for paretoeffektivitet og sammenligner med markedsløsningen. Til slutt demonstrerer kandidaten kort og greit hvordan en produktavgift og en utslippsavgift kan bidra til en mer effektiv allokering. I oppgave 2 skal kandidaten forklare sammenhengen mellom et individs arbeidstilbud og lønn, og deretter analysere effekten på individets arbeidstilbud av en skatt på arbeidsinntekt. Kandidaten utleder budsjettbetingelsen og illustrerer grafisk tilpasningen for et nyttemaksimerende individ. Dette er greit, men 2 a er likevel mangelfull i og med at

4 kandidaten ikke ser på hvordan endringer i lønnssatsen påvirker arbeidstilbudet. Oppgave 2 b besvares grundig og skiller mellom substitusjon- og inntektseffekt på en god måte. Oppgave 3 besvares svært godt. I oppgave a viser kandidaten til substitusjon- og inntektseffekten i 2 b og begrunner en stigende tilbudskurve i arbeidsmarkedet med at substitusjonseffekten dominerer. Kandidaten viser hvordan en arbeidsgiveravgift kan redusere antall arbeidstimer og demonstrerer hvordan avgiften skaper en kile mellom lønnskostnaden til arbeidsgivere og den utbetaling arbeidstakerne mottar. Det siste poenget er nyttig for oppgave 3 b. Her gjennomfører kandidaten en overbevisende regneteknisk analyse som demonstrerer stor grad av selvstendighet. I forhold til en mønsterbesvarelse kunne vi likevel ønske at den regnetekniske analysen ble supplert med grafiske eksempler og grundige verbale resonnementer.

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25