Domstoler og rettssikkerhet. Rsos 1801 vår 2011

Transkript

1 Domstoler og rettssikkerhet Rsos 1801 vår 2011

2 Noen utgangspunkter Domstolenes utvikling Domstolene i et maktperspektiv Domstolsapparatet i Norge Tingrettene Lagmannsrettene Høyesterett

3 Noen utgangspunkter, forts. Spesialdomstoler Domstolsliknende organer Trygderetten Fylkesnemnder for sosiale saker

4 Noen utgangspunkter, forts. Andre klage- og tvisteløsningsorganer Kollegiale organer Administrative organer

5 Noen utgangspunkter, forts. Fagfolk og lekfolk Tingrettene Lagmannsrettene Høyesterett

6 Rettssikkerhet Rettssikkerhetsregler skal hindre myndighetene fra å gjøre overgrep overfor individer. Avgjørelser skal være betryggende og kontrollerbare, slik at individer blir behandlet på en måte som er rettsstaten verdig (Boe 205 s. 54). Formell rettssikkerhet: Prosessuelle regler, krav til forutberegnelighet, likebehandling m.v.

7 Rettssikkerhet, forts. Materiell rettssikkerhet: Gode avgjørelser, heller over mot rettferdighet. Jerome Frank (1930) mener at mytene om et rettssikkert og forutberegnelig rettssystem opprettholdes delvis for å tilfredsstille irrasjonelle behov. De fleste mennesker har en lengsel etter uoppnåelig trygghet, og denne lengsel har sannsynligvis sin rot i opplevelser fra tidligste barndom. Barnet søker trygghet, velvære og beskyttelse og forlanger en pålitelig og kontrollerbar verden. Det er først og fremst foreldrene som hjelper barnet med å tilfredsstille disse behovene. I barnets øyne er foreldrene allmektige og allvitende. I patriarkalsk pregete samfunn vil barnet først og fremst finne trøst og ømhet hos moren, mens faren representerer kunnskapen og makten. Han treffer de viktige avgjørelsene, og han er autoriteten som fastsetter og håndhever de regler man lever etter Etter hvert som barnet vokser opp, mister det mye av sin opprinnelige respekt og beundring for faren. Han er ikke ufeilbarlig, og det er mye han ikke kan eller vet. Dette illusjonstapet er det vanskelig å akseptere, og barnet søker etter noe annet som det kan ha like blind tiltro til og som gir like stor sikkerhet.

8 Rettssikkerhet, forts. Retten egner seg særlig godt som farssubstitutt, fordi den har mange av de samme funksjoner i de voksnes verden som faren har i barnets. Den ubevisste lengsel etter noe som er ufeilbarlig og gir fullkommen sikkerhet, blir ofte knyttet til retten, og lengselen gir seg ofte utslag i en illusjon om at retten virkelig tilfredsstiller disse kravene. Frank mener at ønsketenkning, rasjonalisering og verbalisering er karakteristisk for barnet, men det preger også mye av den rettslige tenkning. At barnslige egenskaper har så lett for å prege voksnes tenkning nettopp på dette feltet (det rettslige), ser han som en bekreftelse på sin hypotese om at retten ofte tjener som farssubstitutt.

9 Rettssikkerhet i domstolene Strafferettspraksis generelt innebærer fundamental skjevhet: Fenglsene er først og fremst fylt av tyvsforbrytere (og andre som har begått tradisjonelle lovbrudd ) fra det lavere skikt av arbeiderklassen (Mathiesen 2005, 2011 s. 215). Sluttresultatet av en prosess der idealene om formell og reell likhet ikke fungerer Lovgivningens definisjon av kriminell atferd

10 Rettssikkerhet i domstolene, forts. Oppdagelsesrisiko Muligheten til å gjøre opp for seg Forskjellige videre selektive mekanismer En annen innfallsvinkel: Anmeldelse/oppdagelse Etterforskning Beslutning om videre behandling Domstolsbehandling

11 Rettssikkerhet i domstolene, forts. Straff Straffegjennomføring

12 Likhet for loven Klasse, status Kjønn Etnisitet Osv. Trynefaktoren: Tiltalte opptrådte svært klønet i den aktuelle situasjonen Tiltalte var ekstremt ordfattig Domfelte var en tykk, uskjønn kvinne, som hadde en rekke straffedommer

13 Likhet for loven, forts. I en sjelden åpen drøftelse søker retten å begrunne tiltaltes uskyld gjennom tiltalte selv, enda en serie av indisier tydet på at han var skyldig. Dommerne frifant tiltalte under henvisning til at han var følelsesmessig tilstede som et åpent og levende menneske, både reflektert og spontan under hele hovedforhandlingen. Hans ikke verbale oppførsel var fast og trygg uten unnvikende øyebevegelser av noe slag.

14 Likhet for loven, forts. Etnisitet Helt siden jeg ble pågrepet i denne saken, har jeg merket at det er ikke ett rettssystem i Norge, men to. Det ene er for utlendinger og det andre er for nordmenn. Man kan ikke kreve for å få likebehandling. Det spiller ingen rolle om du snakker norsk, har vært på skolen her, har kompis og damer der ute. Systemet er lagt opp på en måte som gjør at du skal merke at du er utlending og ikke har samme rettigheter som en nordmann. Derfor, for å overleve, må man bare akseptere sin skjebne som utlending (Lan Pham 2000).

15 Likhet for loven, forts. Fra juni 2000 til april 2001 er to colombianere blitt frifunnet i samme sak etter at begge hadde sonet ca. 4 år i fengsel. Den første er innrømmet en erstatning på 3,7 millioner. Etter frifinnelsen sa han at han følte at dommeren hadde vært irritert på ham og at dommeren ikke likte ham på grunn av at han var utlending. Dommeren avbrøt, og colombianeren fikk ikke forklart seg så godt som han ville. Han sier han ikke vet om justismordet skyldes språkproblemer og kulturforskjeller, men tror i hvert fall at det bidro (Aftenposten ). Etterskrift: Partiet.

16 Likhet for loven, forts. Hvor ligger dommernes lojalitet? Offentlig eller privat? Purk eller røver?

17 Oppsumering Er det rettssikkerhet i domstolene eller er det tombola?