MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: mandag kl H: onsdag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 45/08 46/08 47/08 48/08 49/08 50/08 51/08 52/08 MUNTLIG SPØRRETIME KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2007 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV. TORE MIKKELSTUEN VALG AV REPRESENTANT TIL STYRET FOR QUALES STIFTELSE STARTLÅN FOR TILLEGGSLÅN STEMMERETT FOR 16- ÅRINGER FORDELER OG ULEMPER VED SAMMENSLÅING AV DOKKA UNGDOMSSKOLE OG DOKKA BARNESKOLE SØKNAD OM FORTETTING AV REGULERINGSPLAN FOR FJELLOLIA SØR

2 53/08 HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. juni Liv Solveig Alfstad ordfører

3 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 45/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5572/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1621 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: VIH Utskrift til: MUNTLIG SPØRRETIME

4 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 46/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5571/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1083 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: 216 &14 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2007 Sammendrag: Kontrollutvalgets årsrapport 2007 tas til orientering. Vedlegg: Kontrollutvalgets årsrapport Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kontrollutvalget i Nordre Land behandlet i sak 11/2008 årsrapport for 2007 og fattet følgende vedtak: Kontrollutvalgets årsrapport for 2007 vedtas og oversendes kommunestyret til orientering. Vurdering: Årsrapporten tas til orientering. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Kontrollutvalgets årsrapport 2007 tas til orientering. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. juni Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg

5 Side 5

6 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 47/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5552/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1347 Saksbeh.: Vigdis Hagenborg Arkivnøkkel.: 033 &16 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Saksbehandler: VIH Utskrift til: Søker, de valgte. SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV. TORE MIKKELSTUEN Sammendrag: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Tore Mikkelstuen. Saksopplysninger: Tore Mikkelstuen har flyttet til en annen kommune og er dermed ikke lenger valgbar i Nordre Land. Han innehar følgende verv: 1. Fast medlem i Kommunestyret. Vararepresentantlista ser slik ut: Ellen Sogn, Sigbjørn Nydahl, Nils Ingar Bakken, Odd Inge Sanden, Eli Hammersnes Iversen, Arvid Skjølås, Audun Berget, Ragnhild Sagbakken, Mona Stomlien, Jan Birger Bråten, Ingrid Nygård, Bjarne Brattrud, Magnhild Flaten, Maren Nilsen Bjørnerud vararepresentant i Hovedutvalg for levekår. Vararepresentantlista ser videre slik ut: Anne Marie Ø. Jørandli, Arne Edgar Rosenberg, Ellen Sogn, Mona Stomlien og siste vararepresentant i Formannskapet.

7 4. 2. vararepresentant i Klientutvalget.. 1. vara er Mona Stomlien og 3. vara er Mieke Punie. Vurdering: Tore Mikkelstuen gis fritak fra sine kommunale verv. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Tore Mikkelstuen gis fritak fra sine kommunale verv. 2. Valgene legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. juni Jarle Snekkestad rådmann Vigdis Hagenborg Side 7

8 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 48/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 4171/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2310 Saksbeh.: Astrid Kringli Hagen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Kommunestyret /08 Saksbehandler: AKH Utskrift til: de valgte, Quales Stiftelse VALG AV REPRESENTANT TIL STYRET FOR QUALES STIFTELSE Sammendrag: Grunnet sammenslåing av Quales Stiftelse II og Stiftelsen Andreas Quales aldersboliger velges nytt styre for perioden Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ny vedtekter Vedtak fra Lotteri og stiftelsestilsynet datert Saksopplysninger: Ved valget høsten 2007 ble det gjort kjent at det kunne bli en sammenslåing av Quales Stiftelse II og Stiftelsen Andreas Quales aldersboliger. Valg måtte uansett foretas, og med det resultat at vi fra nå har to styrer men kun en stiftelse. De valgte representantene for Quales Stiftelse er leder Inger Lovise Enger og styremedlem Bjørn Erland Myhre. For Stiftelsen Andreas Quales aldersboliger er leder Ole Klokkersveen valgt. I de nye vedtektene står det at stiftelsen skal ha styre som består av leder og 2 medlemmer med like mange varamedlemmer. Styret skal videre oppnevnes på følgende måte; 2 medlemmer med varemedlemmer velges av Nordre Land kommunestyre. 1 medlem skal være leder av NAV-sosial eller tilsvarende stilling ved omorganisering. Nestleder ved kontoret er varamedlem. Kommunestyret velger leder blant de kommunalt valgte medlemmer.

9 De kommunalt valgte styremedlemmenes funksjonstid er 4 år, sammenfallende med kommunestyrets funksjonstid. Antall medlemmer: 2 Antall varamedlemmer: 2 Bestemmelser/forhold det må tas hensyn til: Stiftelsesprotokoll og vedtekter Likestillingsloven Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen Side 9

10 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 49/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 4612/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/2944 Saksbeh.: Astrid Kringli Hagen Arkivnøkkel.: 251 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Økonomiavdelingen STARTLÅN FOR TILLEGGSLÅN Sammendrag: Nordre Land kommune søker Husbanken om tilleggslån i 2008 på kr ,-. Midlene benyttes til videreutlån. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunen har allerede tatt opp et lån på kr ,- inneværende år. Grunnet noen store saker vil ikke dette holde og det er behov for ytterligere låneopptak. Kommunens gjeldsrådgiver får flere saker hvor det er behov for en total gjennomgang og skikkelig opprydding. Dette resulterer noen ganger i store lånebehov for å sikre at familiene kommer seg videre. I disse sakene blir det lagt stor vekt på barna og deres behov for et hjem. Husbankgruppa har derfor gått inn for noen saker med stort lånebehov, men hvor man har sett at ved å bidra med lånemidler har familiene fått en mulighet til å komme seg videre. I disse sakene viser budsjettene at det vil være langt mer igjen til dekning av netto levekostnad, men også at det blir mer ryddig og oversiktlig økonomi med et lån. Dette igjen er meget positivt for dem det gjelder. Vi ser også at dette er saker det blir flere av og at det derfor vil medføre et behov for større låneopptak i framtiden. Da under forutsetning av at kommunen skal være den som redder disse hjemmene. Husbankgruppa sine medlemmer er av den oppfatning. Der hvor det er barn er dette av stor betydning. Uansett må disse sakene vurderes hver for seg, så ingen standardmal kan legges for disse sakene.

11 Skulle det vise seg at det blir noen tap i framtiden er det nå på gang et prøveprosjekt hvor staten, ved Husbanken, går inn å dekker 50% av tapet. Gjeldene fra første krone. Sånn det er nå dekkes det også en viss del, men da etter startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Behovet for nytt låneopptak er på kr ,-. Vurdering: Nordre Land kommune har hatt en restriktiv bruk av startlån, og i all hovedsak gått inn med toppfinansiering. Rådmann mener at det er denne måten vi først og fremst skal jobbe etter også i framtiden. Avtalen med bankene ligger fortsatt der. Behovene for lån har imidlertid endret seg en god del. Flere og flere har pådratt seg inkassogjeld og dermed sier bankene nei. Mange av disse søkerne bør også få en mulighet til bolig. Iallfall hvis de har vist engasjement i å rydde i gamle saker og at de har økonomi til å klare å beholde boligen. Dette resulterer i at lånebehovet øker, og på det grunnlag mener rådmann at kommunen bør ha nok midler til å kunne behandle alle søknader seriøst uten at avslag skal komme av manglende låneramme. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å ta opp tilleggslån i Husbanken i 2008 med kr ,-. 2. Lånet tas opp som serielån med nedbetalingstid på 15 år med kvartalsvise terminer. 3. Rentebetingelser godkjennes av rådmann i hht. Delegasjonsreglementet. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann Astrid Kringli Hagen Side 11

12 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 50/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 3233/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/834 Saksbeh.: K. Thøring Stensvold Arkivnøkkel.: 010 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: KTS Utskrift til: STEMMERETT FOR 16- ÅRINGER Sammendrag: Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommunen søker om å være med i forsøksordningen med stemmerett for 16-åringer i kommunevalget Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Barneombudet datert Hefte Hva er vitsen? utgitt av Barneombudet. (Distribuert sammen med saklista) Saksopplysninger: Barneombudet oppfordrer kommunene til å søke om å få være med på en forsøksordning med stemmerett for 16-åringene ved lokal- og regionalvalget i I.flg. Barenombudetes brev har kommunalministeren uttrykt seg positivt til et slikt forsøk. Fra heftet Hva er vitsen? har rådmannen tatt med noen momenter som han mener har betydning for vurdering av saken: 16- og 17-åringene er i stand til å ta rasjonelle valg, og er engasjerte i saker som er viktig for dem. De er modne nok. o Det er politikernes budskap som må forandres og ikke de unges engasjement. o Da stortinget i 1978 senket stemmerettsalderen til 18 år, sto det følgende i komitèinstillingen: Innsikt i samfunnsspørsmål og politisk interesse blant ungdom har økt, utdanningssystemet er sterkt utbygget,.. Siden 1978 har vi fått et enda bedre utdanningssystem, barn begynner tidligere på skolen, og unge har mer kunnskap om samfunnet enn tidligere.

13 Demokrati skal læres i skolen. Stemmerett for 16-åringer stiller krav til skolen som kunnskapsinstitusjon. o Stemmeretten hviler på det demokratiske prinsippet om at de som berøres av politiske vedtak har rett til å påvirke beslutningene. o Å oppnå stemmerett ved avslutning av ti års skolegang er kanskje også et passende overgangsrituale? o Mye tyder på at en senking av stemmerettalderen vil bidra til økt valgdeltakelse og en demokratisk nyrekruttering blant undge.. o Storbritannia vurderer stemmerett for 16-åringer. Stemmerett for 16-åringer er god distriktspolitikk. Unge er eksperter på lokale forhold. o åringene har ofte flyttet til en ny kommune første gangen de skal avgi stemme. o 16- og 17-åringene derimot vet veldig godt om manglene i tilbudet for dem og de vet hvilke tilbud som passer for dem, og hvordan de bør gjennomføres. o Gode lokalsamfunn er avhengig av å trekke ungdom inn i beslutningsprosesser. Østerike har innført 16-års stemmerett og fem tyske delstater har gjort det samme. o Erfaringene fra Tyskland viser at valgdeltakelsen for 16- og 17-åringer er høyere enn for den tradisjonelle gruppen førstegangsvelgere. o Disse valgene viste også at de politiske partiene aktivt gikk inn for å legge om valgkampestrategiene sine for å nå fram til de yngste velgerne. Ved å gi stemmerett til 16-åringer tvinger vi samfunnet til å lage et bedre tilbud til unge. o Hvis vi ikke tar denne aldersgruppen seriøst, kan det få store konsekvenser. Negative subkulturer har oppstått av feilslåtte tilbud til unge tidligere. Det er på tide å lære av det. o Unge er en del av løsningen, ikke problemet. Deres kompetanse er viktig, men en lite brukt del av vårt samfunn. Snart er det nesten dobbelt så mange eldre i Norge som unge. Dette vil påvirke politikken og hverdagen. o Innbyggerne i Norge og i resten av den vestlige verden blir stadig eldre. Unge får derfor et større ansvar for vårt velferdssamfunn. o Unge må altså ta mer ansvar, men er i dag kanskje den gruppen som tar minst del i den politiske prosessen. Det haste altså å innlemme flere unge i politiske beslutningsprosesser, før en stor, og ganske sikkert mektig, gruppe eldre sitter med en stor del av stemmene. o Det å få tidlig erfaring i valgprosessen kan vise seg å være avgjørende for den demokratiske balansen. Det er viktig å gi en stemme også til de under 18. Vurdering: Rådmannen er enig med Barneombudet i at det er viktig å få ungdommen men i demokratiske prosessene. Rådmannen viser til Barneombudets argumentasjoner og vil anbefale at Nordre Land kommune søker om å være med på en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer ved lokal- og regionalvalget i Side 13

14 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å vedta slik innstilling til kommunestyret: Nordre Land kommunestyre søker Kommunal- og Regionaldepartementet om å få gjennomføre en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer ved lokal- og regionalvalget i NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad Rådmann K. Thøring Stensvold rådgiver Behandling i Formannskapet: Vedtak med 6 mot 1 stemme: Nordre Land kommunestyre søker Kommunal- og Regionaldepartementet om å få gjennomføre en forsøksordning med stemmerett for 16-åringer ved lokal- og regionalvalget i Side 14

15 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 51/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5403/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1569 Saksbeh.: Jarle Snekkestad Arkivnøkkel.: A20 &20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet adm /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: JSN Utskrift til: FORDELER OG ULEMPER VED SAMMENSLÅING AV DOKKA UNGDOMSSKOLE OG DOKKA BARNESKOLE Sammendrag: I formannskapssak 44/08: Handlingsplan/økonomiplan Grunnlagsdokument ble det vedtatt at: Fordeler og ulemper ved en sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole utredes. Gevinster ved en sammenslåing synliggjøres, og vurderes brukt til en kvalitetsutvikling Etter en prosess, der alle direkte og indirekte berørte parter er hørt, er det pekt på mange fordeler og ulemper ved en sammenslåing av DUS og DBS. Rådmannen har lagt fram tre alternative innstillinger; 1) å utsette avgjørelsen, og bruke mer tid på utredning og prosess, 2) å videreføre dagens organisering og 3) å slå sammen skolene. Vedlegg: 1 Prosjektplan. 2 Sluttrapport fra Prosjektgruppa. 3 Meningskart - oppsummering. 4 Foreldreutvalgene på begge skolene - resultat av drøfting, fulltekst. 5 Dokka barneskole, pedagogisk personale og assistenter - resultat av drøfting, fulltekst. 6 Dokka ungdomsskole, pedagogisk personale og assistenter - resultat av drøfting, fulltekst. 7 Utdanningsforbundet - resultat av drøfting, fulltekst. 8 Teknisk drift og eiendom se Meningskart - oppsummering. 9 Familie og helse, skolehelsetjenesten og PPT - resultat av drøfting, fulltekst. 10 Voksenopplæring og flyktningtjeneste - resultat av drøfting, fulltekst. 11 Oppsummering av erfaringer fra fire skoler som ble til to. 12 Referat fra møte i Styringsgruppa Forskningsresultater og aktuelt fagstoff hentet på internett. 14 Hovedutvalg for levekår, sak 19/08.

16 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1 Opplæringsloven. 2 Utkast til Kommunedelplan Grunnskole Saksopplysninger: I formannskapssak 44/08: Handlingsplan/økonomiplan Grunnlagsdokument ble det vedtatt at: Fordeler og ulemper ved en sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole utredes. Gevinster ved en sammenslåing synliggjøres, og vurderes brukt til en kvalitetsutvikling Intensjonen med prosjektet var å se på muligheten for å drive en bedre og mer rasjonell skole gjennom sammenslåing, og synliggjøre en gevinst. Denne gevinsten er foreløpig ikke tallfestet, men verbalt omtalt. Formannskapets intensjon om å benytte en gevinst til å heve kvaliteten i skolen har vært formidlet. Formannskapets vedtak om å utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing førte også til at fremdriften i rehabiliteringsprosjektet (forprosjektet) på Dokka barneskole måtte settes på vent, da en et ev. vedtak om sammenslåing ville kunne få konsekvenser for rombehovet ved skolene. Det ble laget en prosjektplan for prosessen (prosjektansvarlig Aage Sandlie, prosjektleder Marit Ørstad), og det er utarbeidet en egen sluttrapport (se vedlegg 1 og 2). Foresatte, ansatte og samarbeidspartnere er hørt i løpet av de tre ukene arbeidet har pågått. Mange melder tilbake at prosessen har gått for fort i forhold til å kunne få til en forsvarlig prosess og et gjennomarbeidet resultat. Særlig i Foreldrenes arbeidsutvalg, hos personalet på Dokka barneskole og i Utdanningsforbundet, har motstanden mot en sammenslåing vært stor. Fordeler og ulemper er for oversiktens skyld kort referert i Meningskart oppsummering, se vedlegg 3. Vedlegg 4 til og med 10, er uttalelsene i fulltekst. Materialet ser ut til å kunne konsentreres om noen hovedpunkter; Fordeler: - Bedre sammenheng i skoleløpet Bedre ressursutnyttelse i forhold til administrasjon, økonomi, arealer og kompetanse - Bedre læringsresultater. - Bedre overganger mellom trinnene. - Lettere å samarbeide med bru mellom skolene. Ulemper: - Foreldreutvalgenes og deler av personalets sterke motstand mot sammenslåing, basert på frykt for kutt i ressursene til skoledrift, utsatt og/eller ytterligere reduksjon i rehabiliteringen av Dokka barneskole. - Prosessen går for fort. Det er vanskelig å uttale seg om konsekvenser på så kort tid med så lite bakgrunnsinformasjon. Kritikken ble ytterligere forsterket i møtet med Styringsgruppa. Se referat derfra, vedlegg 12. Side 16

17 - Skolen blir for stor. Opplæringslovens 9-5 sier at det til vanlig ikke bør dannes grunnskoler med mer enn 450 elever. Store enheter er tunge å administrere og avstanden mellom elev og administrasjon blir stor. - Dårligere læringsresultater og skolemiljø, mer mobbing. FAU foreslo en bred utredning av hele skolestrukturen i kommunen, inkludert Dokka videregående, tankene om heldagsskole og en god skole som trekkplaster til Nordre Land. Vurdering: Nordre Land har i utgangspunktet en rasjonell og oversiktlig skolestruktur, sammenlignet med mange andre kommuner. Det vurderes derfor som lite hensiktsmessig å starte en utredning av skolestrukturen, spesielt når det gjennom kommunedelplan for grunnskolen ikke er kommet forslag om dette fra noen part. Dokka barneskole er videre en av fylkets største, en størrelse som gjør det mulig å drive rasjonelt og ha en bred kompetanse blant lærerne. I utgangspunktet bør man derfor kritisk vurdere eventuelle gevinster, da disse også til dels kan hentes ut med dagens organisering. Et bakteppe for diskusjonen er også den situasjonen Dokka barneskole har vært i de siste årene, med et stort behov for rehabilitering av mellombygget, samt den gamle sentralskolen (delvis startet). De ansatte og elevene ved barneskolen har måttet akseptere en utsettelse på prosjektet fra 2007 til 2008/09, fordi et nybygg viste seg å bli for dyrt. Skolen skal i stedet rehabiliteres, uten at det bygges nye arealer. Utredningen av en sammenslåing har ført til en ytterligere utsettelse av forprosjektet for rehabiliteringen, og selv om det ikke vil ha betydning for fremdriften i selve rehabiliteringen, har det skapt økt frustrasjon blant barneskolens ansatte og foreldre. Det er pekt på mange fordeler, og de fleste er det sannsynlig at man ville kunne oppnå. Reduserte ledelses- og administrative ressurser (bl.a. en rektor), økt sambruk av lokaler (som også kan oppnås i dag) og bredere kompetanse/et større fagmiljø vil være viktige resultater. Rådmannen mener at dette er de viktigste plussfaktorene ved en sammenslåing. Likedan en bedre sammenheng i skoleløpet En forutsetning for både økt sambruk av lokaler og en eventuell sammenslåing, er etableringen av en gangbru mellom skolene. Fra rådmannens side bør det også pekes på at det her ikke er snakk om å legge ned noen skole (noe som gjelder de fleste grendeskolesaker), ingen må flytte, ingen får lengre skolevei, elevtallet vil ikke øke på noe trinn, og det er ingen grunn til å anta at rammebetingelsene vil bi vesentlig endret. Det er pekt på en mengde ulemper, og særlig har Foreldrenes arbeidsutvalg, personalet på Dokka barneskole og Utdanningsforbundet uttrykt sterk motstand mot en sammenslåing. I hovedsak fordi skolen blir for stor, frykt for færre ressurser og frykt for at rehabiliteringsprosjektet blir utsatt igjen og redusert ytterligere hvis en sammenslåing innebærer større bruk av ledig romkapasitet på ungdomsskolen. Det må tillegges vekt at de foresatte og ansatte ved Dokka barneskole allerede har ventet lenge på rehabilitering av skolen og reelt frykter ytterligere utsettelser. Etter rådmannens oppfatning er det viktigste motargumentet mot en sammenslåing nå, knyttet til at tiden til prosess har vært alt for knapp. Ulempen med at skolen blir meget stor er det også viktig å reflektere over. Opplæringsloven sier at man ikke bør ha skoler med over 450 elever, men dette er ikke rettslig bindende. Det er mange kommuner som har større skoler. Side 17

18 Rådmannen tror ikke at skolestørrelsen behøver å bli et problem, i og med at det ikke vil bli flere elever som sogner til barneskolen på Dokka, og fordi skoleområdene vil ha samme avstand som i dag. Skolene er imidlertid allerede store. Det vil være behov for en viss stedlig ledelse på begge, selv om de slås sammen. Tid er også en viktig faktor når to arbeidsmiljø, to kulturer, skal drøfte en fusjon, samt kanskje starte en fusjonsprosess. Det er også pekt på at dårligere læringsresultater, dårligere skolemiljø, og mer mobbing er en ulempe ved en sammenslåing. Rådmannen mener på sin side at læringsutbyttet for elevene etter alt å dømme avhenger av andre faktorer enn skolens størrelse. Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som er hentet inn, gir ikke entydig støtte til antakelser om at store skoler har dårligere læringsresultater, dårligere trivsel eller mer mobbing. Snarere bedre læring (Thomas Nordahl) og ingen forskjell når det gjelder mobbing (Barne og likestillingsdepartementet, basert på Olweus). En ny stor undersøkelse fra Kunnskapsdepartementet, peker på helt andre faktorer som avgjørende for barns læring, nemlig lærernes relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse. Rådmannen ser at det ville ha vært en stor fordel med en grundigere utredning, der man med basis i klare mål for en sammenslåing, kunne utrede av hvilke effekter sammenslåingen ville kunne ha. Ideen kunne da få en mulighet til å modnes blant de som av ulike grunner har uttrykt stor motstand. Erfaring fra andre skolesammenslåinger viser at motstand er en naturlig første reaksjon i en slik sak. Erfaringer viser at en sammenslåing kan gjennomføres med godt resultat. Forutsetningen er en kyndig og god prosjektledelse som kan bruke tid på prosessen og sikre at hensyn som er viktige for foresatte og ansatte blir ivaretatt. Dette er imidlertid krevende prosesser (se vedlegg 11). Motstand fra foreldre og ansatte har noen steder hindret sammenslåing. Det handler ofte om å legge ned grendeskoler der reiseavstander kan bli store eller en ny utbygging må til, med lokaliseringsdebatt og flytting av midler og aktivitet fra utkant til sentrum. Dette er ikke aktuelle problemstillinger på Dokka. Rådmannen ser følgende premiss for et eventuelt videre arbeid; A) Hvis det besluttes en videre utredning, må det settes av nok tid til prosess, fordi en vellykket sammenslåing er sterkt avhengig av at ansatte og foresatte ser fordelene, og aktivt bidrar til at gevinster hentes ut. Rådmannen anbefaler at rehabiliteringen av Dokka barneskole skjer med basis i barneskolens rombehov, dvs. ikke utsettes i påvente av ytterligere utredning, men at rommene bygges mest mulig fleksible og kan ha ulike funksjoner over tid. Dette vil ivareta et ev. behov for en endret bruk ved en ev. sammenslåing. B) Hvis man velger å beholde dagens organisering, bør det legges føringer for økt grad av sambruk av lokaler, og ev. samarbeid om andre ressurser, slik at skolene kan ha en viss gevinst uansett. C) Hvis man ønsker å sette i verk en sammenslåingsprosess, må denne gå i faser (for eksempel start med felles ledelse, og utvikle organisasjon og samhandling over tid) og prosessen må gå over tid (fram til neste skoleår). De ansatte og foreldrene må gis stor innflytelse på prosess og innhold. Rådmannen anbefaler at rehabiliteringen av Dokka barneskole skjer med basis i barneskolens rombehov, dvs. ikke utsettes i påvente av Side 18

19 prosessen, men at rommene bygges mest mulig fleksible og kan ha ulike funksjoner over tid. Dette vil ivareta et ev. behov for en endret bruk senere. Rådmannen mener grunnlaget for å gi en entydig innstilling er noe mangelfullt. Det er mulig å lykkes med en større skole, og motstand er naturlig som en første reaksjon, men det er også veldig viktig at ansatte og foresatte ser dette som en fordel totalt sett. Rådmannen ønsker å legge fram alternative innstillinger i denne saken. De tre mest aktuelle alternativene er; 1) å utsette avgjørelsen, og bruke mer tid på utredning og prosess, 2) å videreføre dagens organisering og 3) å slå sammen skolene. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet-adm. til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Det legges fram tre gjensidig utelukkende alternativer; 1 Beslutning i saken om sammenslåing av Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole utsettes til desember 2008, og formannskapet fastsetter i august klare mål for en grundigere utredning høsten 2008 (jfr. rådmannens vurdering over, pkt. A). 2 Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole beholdes som to resultatenheter som i dag, men det stilles krav til økt samarbeid og samhandling (jfr. rådmannens vurdering over, pkt. B). 3 Det settes i gang en faseinndelt sammenslåingsprosess mellom Dokka barneskole og Dokka ungdomsskole høsten 2008 med sluttføring senest til skoleslutt våren 2009 (Jfr. rådmannens vurdering over, pkt. C). NORDRE LAND KOMMUNE, den 03. juni Jarle Snekkestad rådmann Marit Ørstad Saken behandles i Formannskapet-adm Innstillingen ettersendes/legges fram i møtet. Side 19

20 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 52/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 2012/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 07/312 Saksbeh.: Annbjørg Backer Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /07 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: ABA Utskrift til: Jarle Christian Gjerdalen, Fredstad Gård, 2881 Aust-Torpa SØKNAD OM FORTETTING AV REGULERINGSPLAN FOR FJELLOLIA SØR Sammendrag: I medhold av pbl. 30, private forslag om regulering, innstiller rådmannen overfor kommunestyret å avslå søknaden om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør, i henhold til søknad av Vedlegg: Kartutsnitt gjeldende reguleringsplan for Fjellolia Sør Kartutsnitt forslag til fortetting av reguleringsplan for Fjellolia Sør Kopi av brev dat fra Nordre Land Senterparti til Fylkesmannen i Oppland Notat dat fra rådmannen vedr. habilitetsvurdering i kommunestyresak 12/08. Brev fra Vismundslia Grunneierlag, datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Melding om delegert vedtak datert Søknad om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia Sør datert Melding om delegert vedtak datert Planjuridiske fortolkninger mai 1999, Miljøverndepartementet Samlet saksfremstilling behandling i planutvalget Brev fra Fylkesmannen i Oppland, juridisk avdeling datert Samlet saksframstilling behandling i kommunestyret Saksopplysninger: Jarle Chr. Gjerdalen har i søknad datert 1. februar 2007 søkt om fortetting av eksisterende hyttefelt med 10 nye tomter i reguleringsplanen Fjellolia Sør (gnr. 102/11). Gjerdalen

21 begrunner fortettingen med et ønske om å styrke næringsgrunnlaget på gården ved salg av hyttetomter, ferdig oppsatte hytter og andre tjenester som dette fører med seg. 2 av de 6 tidligere godkjente tomtene er solgt og overdratt. I tillegg er 1 tomt overdratt innen familien, og 1 tomt skal overdras innen familien. Søknaden ble avslått ved delegert vedtak den Vedtaket ble begrunnet med at eksisterende tomter bør bygges ut før fortetting vurderes, og at behovet for nye hyttetomter bør ses under ett for hele Aust-Torpaåsen. Vedtaket ble ikke påklagd. I søknad av har Gjerdalen på ny søkt om fortetting av reguleringsplanen. Bakgrunn for den nye søknaden er at to tomter nå er under utbygging. Søknaden ble avslått ved delegert vedtak den Vedtaket ble begrunnet med at det i dag er mange ledige tometer innenfor kommunedelplan for Aust-Torpaåsen, og at arealutnyttelsen bør vurderes under ett for hele området. Vedtaket ble påklagd i brev av Gjerdalen begrunner klagen med at det synes urimelig at hele Aust-Torpaåsen skal ses under ett, og at han skal måtte vente på at de andre grunneierne eventuelt skal selge sine tomter før han kan videreutvikle sin gård og sine planer. Da den nye planen for Aust-Torpaåsen ble laget var det mange ledige tomter i den gamle planen som en del grunneiere ikke hadde solgt. De fikk tildelt flere tomter i den nye planen og da var det ikke snakk om behov/ikke behov. Hyttefeltet Fjellolia Sør ligger for seg selv, slik at det ikke berører andre hyttefelt i den grad. Saken ble behandlet i planutvalget i sak 64/07 den , der klagen ikke ble tatt til følge. Saken ble derfor oversendt Fylkesmannen for endelig behandling. I brev fra Fylkesmannen datert fremgår det at forslagstilleren kan kreve at reguleringsspørsmålet blir lagt fram for kommunestyret dersom forslaget anses som en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan. Fylkesmannen vurderer det slik at forslaget om fortetting må anses som en vesentlig endring av gjeldende reguleringsplan, og at saken derfor skal forelegges kommunestyret til behandling. Dersom kommunestyret opprettholder avslaget er det ikke gjenstand for klage. Saken ble fremmet for kommunestyret i sak 12/08 den I møtet fremmet senterpartiet forslag om at saken utsettes i påvente av uttalelse fra Vismundlia Grunneierlag, i henhold til 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Forslaget ble vedtatt med 17 mot 5 stemmer. 5 kommunestyrerepresentanter fratrådte som inhabile. I etterkant av kommunestyremøtet ble Fylkesmannens juridiske avdeling konsultert i forhold til habilitetsspørsmålet. I den forbindelse har juridisk avdeling sett nærmere på dokumentene i saken, og har påpekt at kommunestyret her skal ta stilling til om det kan startes opp reguleringsarbeid, og at søknaden om fortetting ikke skal behandles som en dispensasjonssøknad til kommunedelplanen, slik det fremkommer av saksframstillingen fra behandling i kommunestyret i sak 12/08. Saken skal fremmes som en ny søknad, og ikke som en klage på tidligere vedtak. Saksframstillingen er justert i forhold til disse momentene. Side 21

22 Vurdering: Ved utarbeidelse av en kommunedelplan setter man rammene for arealutnyttelsen i et område for lang tid fremover. Ved utarbeidelse av kommunedelplan for Aust-Torpaåsen ble det tildelt flere tomter selv om det var ledige tomter i den gamle planen. Dette synes rimelig da områdene som ble avsatt skulle dekke behovet for nye hyttetomter i mange år fremover. Ved utarbeiding av kommunedelplan Aust-Torpa det ble gitt rom for nye hyttetomter, som senere er videreført gjennom reguleringsplaner. I kommunedelplan for Aust-Torpaåsen (planperiode ) er det foreslått at det kan reguleres inn 6 nye hyttetomter i reguleringsplanen Fjellolia Sør (Tallet er retningsgivende). Reguleringsplanen ble vedtatt den med 6 nye hyttetomter, samt 3 eksisterende tomter. Ved å åpne for fortetting av reguleringsplanen Fjellolia Sør med 10 nye hyttetomter, vil utnyttelsen av området overstige retningsgivende anslag fra kommunedelplanen. Ved å åpne for fortetting i Fjellolia Sør kan det bli vanskelig å begrunne avslag for tilsvarende søknader for andre reguleringsplaner på Aust-Torpaåsen, og dette kan fort komme til å undergrave intensjonen av planene. Både kommunedelplanen og reguleringsplanen Fjellolia Sør er relativt nye planer, og det er i dag mange ledige tomter innenfor kommunedelplanen. Rådmannen mener at behovet for nye hyttetomter bør vurderes under ett for hele Aust- Torpaåsen, og at det ikke synes å være nødvendig å åpne for fortetting av reguleringsplaner på Aust-Torpaåsen på dette stadiet. Rådmannen foreslår at forespørselen om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør fremmes som et innspill ved en framtidig revidering av kommunedelplan for Aust-Torpaåsen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av pbl. 30, private forslag om regulering, avslås søknaden om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør, i henhold til søknad av Forespørselen om fortetting av reguleringsplanen Fjellolia sør fremmes som et innspill ved en fremtidig revidering av kommunedelplan for Aust-Torpaåsen. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Annbjørg Backer arealplanlegger Behandling i Kommunestyret: Liv Solveig Alfstad (AP) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Side 22

23 Avstemning: Alfstads forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Side 23

24 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 53/08 Utvalg: Kommunestyret Lnr.: 5126/08 Møtedato: Arkivsaksnr.: 08/1490 Saksbeh.: John Løvmoen Arkivnøkkel.: 124 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Saksbehandler: JLM Utskrift til: HANDLINGSPLAN/ØKONOMIPLAN Sammendrag: Rådmannen forslår at formannskapet legger handlingsplan fram for kommunestyret. Vedlegg: Handlingsplanen for Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Rådmannen har i samarbeid med enhetsledere og utviklingsstaben utarbeidet forslag til handlingsplan for Handlingsplanen omfatter handlingsprogram (etter plan- og bygningsloven) og økonomiplan (etter kommuneloven) for kommende 4-års periode. Vurdering: Rådmannen har i sitt arbeide benyttet seg av handlingsplanen for Fra denne planen er tiltak videreført og fjernet, avhengig av om de er gjennomført eller ikke. Videre har rådmannen tatt inn konsekvensene av andre vedtatte planer (bla. kommunedelplaner og SNU) og inkludert tiltak fra disse planene i sitt fremlagte forslag. I forbindelse med økonomiplanen er de økonomiske forutsetningene der, er kommuneproposisjonen for 2009 lagt til grunn. På de punktene hvor kommuneproposisjonen for 2009 ikke er konkret, har rådmannen gjort sine tolkninger.

25 Som vedlegg til handlingsplanen legges Nordre Land kommunes program for overordnet planlegging perioden For andre vurderinger vises det til vedlagte forslag til Handlingsplan for Jfr. kommunelovens 44 pkt. 7 legges formannskapets forslag til handlingsplan for ut til offentlig ettersyn i perioden 30. mai til 16. juni. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar fremlagte Handlingsplan for NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. mai Jarle Snekkestad Rådmann John Løvmoen Behandling i Formannskapet: Formannskapet fremmet følgende fellesforslag: Nye tiltak angis ikke med sum, men prioriteringen omtales verbalt. Nye tiltak vil bli vurdert i budsjettprosessen, etter fremleggelse av statsbudsjettet, og ut fra det handlingsrom kommunen da har. Avstemning: Fellesforslaget enstemmig vedtatt. Formannskapet ga i tillegg flere signaler/innspill til omredigering av innholdet i handlingsplanen. Dette følges opp. Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar fremlagte Handlingsplan for med følgende tillegg: Nye tiltak angis ikke med sum, men prioriteringen omtales verbalt. Nye tiltak vil bli vurdert i budsjettprosessen, etter fremleggelse av statsbudsjettet, og ut fra det handlingsrom kommunen da har. Side 25

26 Side 26