mer vann i storvatnet

Transkript

1 mer vann i storvatnet med overføring fra Tverrelva Orientering om revisjon og konsesjonssøknad Håkvikvassdraget i Narvik kommune

2 miljøgevinster i håkvik Innhold For å gi tidligere oppfylling av Storvatnet i Håkvikdalen og mer fornybar energi, har Nordkraft Produksjon AS har søkt om en tilleggsutbygging i Håkvikvassdraget og overføring av vann fra Tverrelva til Håkvikdalen. Storvatnet vil med det få en konstant vannstand minimum fem meter under høyeste regulerte vannstand på sommeren. I denne brosjyren presenteres prosjektet, konsekvenser, avbøtende tiltak og grønn verdiskaping. Beskrivelse av tiltakene Seks gode grunner Konsekvenser Avbøtende tiltak Grønn verdiskaping Videre behandling Ytterligere informasjon = Planlagte kraftstasjoner Kart over hele området Tverrdalen er markert med et rødt og et blått felt. Det røde feltet illustrerer at 75 % av vannet overføres via tunnel til Håkvikdalen (skravert felt). Det blå feltet er restvannføringen på 25 % som fortsatt renner til Skamdalsvatn. BESKRIVELSE av TILTAKENE Etter innspill fra lokale interesseorganisasjoner, tok Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opp vilkårene for dagens regulering av vassdraget til revisjon i Tidligere oppfylling av Storvatnet Å få tidligere oppfylling av Storvatnet på sommeren var da det viktigste motivet. I arbeidet med revisjon har vi sett at overføring av deler av Tverrelva er det mest effektive for å få til dette. Tverrelva renner i dag i sin helhet ned til Skamdalsvatnet på Beisfjordsiden. Etter forhåndsmelding av de første planene i 2007, fastsatte NVE etter en høringsrunde et program for konsekvensutredninger. Disse er gjennomført og ligger til grunn for konsesjonssøknaden vår til NVE. Den er nå sendt på høring. To nye småkraftverk Kort fortalt er planen å overføre ca. 35 millioner m 3 vann via en tunnel fra Tverrdalselva til Håkvikdalen, og bygge to småkraftverk der ved Sjursheim og Nervatnet. Overføringen vil gi produksjonsøkning i dagens Håkvik kraftverk uten at stasjonen trenger å utvides. Inntaket i Tverrdalen blir på kote 620. Vannveien består av ca. tre km tunnell og 400 m nedgravde rør overfor Sjursheimvatnet. Avløpet blir til Storelva. Avløpet fra tre bekker i Middagsskardet føres inn på tunnelen og øker vannmengden til kraftverket. Nervatnet kraftverk vil utnytte eksisterende tunnel mellom Storvatnet og Nervatnet. Inntaket der er nylig bygd om. Restriksjoner på fylling og tapping Det blir ikke endringer i reguleringsgrensene for Storvatnet. Øvre grense er i dag på 258,60 m og nedre på 223 m. Derimot vil det bli foreslått restriksjoner på fylling og tapping: Fra 1. mai stoppes tappingen inntil vannstanden har nådd 5 m under høyeste reguleringsgrense. Dette blir minimum vannstand resten av sommeren og høsten fram til 1. oktober. Endelige regler settes av myndighetene. Eksisterende vei i Håkvikdalen vil bli benyttet, og forlenget fra Sjursheim og fram til Sjursheim kraftverk. 2 3

3 seks gode grunner til at Nordkraft Produksjon har søkt om konsesjon for å overføre vann fra Tverrelva til Håkvik: Forbedret naturlandskap Forbedret naturlandskap gjennom tidligere oppfylling av vannstanden i Storvatnet. Oppfylling to måneder tidligere vil gi en positiv visuell effekt for fastboende, hytteeiere og besøkende. Det kan også gi økt bruk av vatnet for folk flest. Da NVE vedtok revisjon av vilkårene for dagens regulering av vassdraget i 2005, etter innspill fra lokale interesseorganisasjoner, var spørsmålet om tidligere oppfylling sentralt. mindre massetransport Naturlandskapet vil også kunne forbedres som følge av mindre massetransport med blakking av vann og avsetning av sedimenter i Nervatnet. Erosjonen i selve magasinet vil også bli vesentlig mindre. Storvatnet nedtappet, 27. mai En betydelig økning i produksjonen av ny fornybar energi Nye GWh (som tilsvarer forbruket til ca husstander) er mer enn en fordobling av dagens ca. 45 GWh fra Håkvik kraftverk. Både nasjonale og internasjonale klimamål ligger til grunn for en betydelig satsing på slik energiutbygging. Senest før jul i 2011 vedtok Stortinget nye ambisiøse mål for mer fornybar energi fram til Storvatnet, 4. august bedre utnyttelse av et allerede utbygd anlegg Bedre utnyttelse i allerede utbygde anlegg er et av hovedsatsingsområdene for ny fornybar energi i Norge, sammen med småskala vannkraft. Dette er begrunnet med at nasjonale myndigheter har sagt stopp for nye store nasjonale vannkraftutbygginger av hensyn til naturvern. positive samfunnsmessige virkninger Tiltaket vil gi andre positive samfunnsmessige virkninger. Det er fordeler både for lokal og regional sysselsetting, og næringsutvikling og økte inntekter til velferd for Narvik kommune, Nordland fylkeskommune og staten. Les mer på side kraftproduksjon som næring Produksjon av fornybar energi må også betraktes som næringsvirksomhet, der det skapes verdier til næringsliv og det offentlige, basert på de naturlige fortrinn vi har i regionen. 4 5

4 konsekvenser Overføring av vann fra Tverrelva til Håkvik, med mindre vann til Beisfjordvassdraget, har flere konsekvenser både positive og negative. Etter at NVE hadde behandlet forhåndsmeldinga fra Nordkraft Produksjon og høringsinnspillene til denne, fastsatte de et utredningsprogram i Som grunnlag for konsesjonssøknaden er det etter dette programmet gjennomført en rekke fagutredninger for å kartlegge viktige virkninger. De positive virkningene må nå veies opp mot de negative før det kan tas beslutning om utbygging skal kunne gjennomføres, og eventuelt på hvilke vilkår. De viktigste virkningene er kort referert her. Begrepsforklaringer Verdi uttrykkes gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, og etter skalaen liten liten/middels - middels middels/stor - stor. Hydrologiske forhold Vann fra Tverrdalen vil berøre Håkvikvassdraget fra utløpet fra Sjursheim kraftverk til Storvatnet. I perioden april til november vil vannføringen oppstrøms Storvatnet være større enn i dag. Dette vil bedre fyllingsforholdene i Storvatnet og øke tilløpet til nye Nervatnet og eksisterende Håkvik kraftverker. Overføringen vil øke middelvassføringen i Storelva før utløpet i Sjursheimvatnet med ca. 120 %. Middelvannstanden i vatnet vil øke med ca. 8 cm basert på dagens utløpsforhold. Flommene vil øke like mye som tunnellens overføringskapasitet. Nedstrøms Storvatnet vil dette ikke merkes. Fra inntakene i Middagsskardet vil det bli sluppet minstevannsføring. I Tverrdalselva slippes minstevassføring fra inntaket som vil variere mellom ca. 150 til ca. 180 l/s, men som kan komme ned i ca. 100 l/s når tilløpet ikke er større. Dessuten slippes alt tilløp som er større enn ca. 5,2 m 3 /s. Beregningsmessig vil ca. 25 % av tilløpet etter dette fortsatt renne i Tverrdalselva. Vanntemperatur og isforhold Overføring av vann fra Tverrdalen vil endre vanntemperaturen om sommeren. I Storvatnet forventes 2-4 grader kaldere på m dyp og 0-2 grader i overflata. I Nervatnet forventes 1-3 grader lavere sommertemperatur. I Tverrdalselva og Skamdalselva vil sommertemperaturen stige opptil ca. 1,5 grader om sommeren. Isforholdene endrer seg ikke nevneverdig. Erosjon og sedimenter Det kan forventes økt tilførsel av sedimenter til nedre del av Storelva oppstrøms Sjursheimvatnet, og i deltaområdet i Sjursheimvatnet. Også noe erosjon og løpstilpassing i Storelva kan forventes. I Storvatnet vil økt vanntilførsel og tidligere oppfylling redusere erosjonen i bunnsedimentene, og utspyling til Nervatnet vil avta sterkt eller stanse. I Skamdalselva vil lavere vannføring kunne endre sedimentasjonsmønsteret, men vassdraget vil fortsatt ha betydelige flommer etter utbygginga. Omfang (inngrepsgrad), det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for vedkommende tema, kategorisert etter skalaen: stort negativt middels negativt lite/ingen middels positivt stort positivt. Konsekvens fastsettes i form av en ni-trinns skala ved å sammenholde opplysninger om berørte områders verdi med opplysninger om omfanget av endringene. Fra Statens vegvesen, Håndbok 140, konsekvensanalyser Innsjøer Skamdalsvatnet Nedre Skamdalsvatnet Sjursheimvatn med tilført vann Sjursheimvatn med fraført vann Restvannføring i utløpet 70 % 75 % 190 % 66 % Endring av middelvannstand -8 cm -3 cm +8 cm -4 cm 6 7

5 STORFLOM: Venstre bilde, fra 9.juni 2011, har flom ca. 15 m 3 /s. Høyre bilde, fra 31. mai 2009, har flom ca. 9 m 3 /s. Differansen er ca. 5 m 3 /s, som tilsvarer maks overføring til Håkvikdalen. Høyre bilde viser altså samme flom etter utbygging. Tverrdalselva tidlig i juni Vannføringen er den laveste vi har dokumentert for isfri elv, her ca. 300 l/s, altså noe høyere enn det maksimale minsteslippet på ca. 200 l/s. Bildet kan illustrere hvordan elva vil bi seende ut på sommeren når vannføringene frem til inntaket er lavere enn 5,3 m 3 /s. I en slik situasjon vil alle vannføringer bli redusert til minsteslippet. Landskap Økt tilløp og restriksjoner på sommerfyllingen i Storvatnet vil medføre en mindre skjemmende reguleringssone med anslagsvis m høyere vannstand ca. to måneder tidligere enn i dag. Vannføringen i Tverrdalselva vil bli ca. 25 % av dagens, med periodevis store flommer som i dag (se bildene). Annen påvirkning vil være veger, tipper av tunnelmasse og kraftstasjonsbyggene. Kulturhistorie Påvirkningen vurderes middels positiv for Storvatnet på grunn av bedret fylling og ubetydelig negativ for registrerte kulturminner. I Tverrdalen og Skamdalen er konsekvensene ubetydelige for vanntilknyttede kulturminner og krigsminner. Samiske kulturminner og kulturlandskap Påvirkningen vurderes middels positiv for Storvatnet på grunn av bedret fylling. For Håkvikdalen for øvrig små til middels negative. I Tverrdalen vil virkningene kunne bli middels negative for samiske kulturminner og kulturlandskap. I Skamdalen vurderes redusert vannføring å ville gi små til middels negative konsekvenser. Flora og vegetasjon Den økte vannføringen i Storelva vurderes å ville gi middels negative konsekvenser på grunn av erosjon, løpsendringer og flompåvirket skog med økt flommarkspreg. I Tverrdalen og Skamdalen regnes virkningene å bli begrenset og knapt ha noen effekt på vannvegetasjonen i Skamdalsvatnet. Samlet konsekvens vurderes til liten negativ. Vilt Den samlede verdien av viltet i området vurderes til å ha middels verdi, mens tiltakets omfang bedømmes til å ville bli middels negativt både i anleggs- og driftsfasen. Menneskelig aktivitet, støy, helikoptertrafikk og annen trafikk vil være typisk for anleggsfasen, mens det i driftsfasen er de synlige endringene både av anleggsinngrepene og vannføringsendringene som vil være negativt for viltet og i noen grad redusere artsmangfoldet og forverre deres vekst- og levevilkår. Samlet konsekvens av verdi og virkningsomfang vurderes til liten til middels negativ i Håkvikdalen og liten negativ i Tverrdalen/Skamdalen. Fisk og ferskvannssøkologi Redusert vannføring i Skamdalselva reduserer produksjonspotensialet for laksefisk noe p.g.a. litt lavere vannstand, men vandringsmulighetene vil kunne opprettholdes gjennom tiltak. Skamdalselva og Lakseelva er i dag 8 9

6 strie og kalde. Etter utbygginga blir vannføringa noe redusert og temperaturen vil kunne øke litt. Dette kan være positivt for fisken. I Håkvikdalen vil vannføringen øke, til dels betydelig i Storelva. Utslipp av tunnelvann som inneholder høye partikkelkonsentrasjoner fra borestøv og sprengt stein vil kunne få betydelig påvirkning på bunndyr og fisk i de nærmeste bekkene/elvene til utslippet. Ikke minst vil yngelbestanden kunne bli sterkt påvirket. For begge vassdragene bedømmes virkningene til middels negative. Forurensing og vannkvalitet Tunneldriften vil i utgangspunktet gi forurensninger av ulike slag. Myndighetene stiller imidlertid krav til oppsamling eller filtrering slik at utslippet blir lite og det vil avta nedover i vassdraget. Tiltaket har lite omfang på drikkevannsreservoarer og borebrønner i fjell eller gravde brønner i løsmasse. Noe forurenset avrenning fra sprengsteindeponier vil vare en periode, men konsentrasjonene vil sannsynligvis være uproblematiske etter ganske kort tid. Jord- og skogressurser Tiltaket vil bare få minimale konsekvenser for disse interessene. Reindrift Konsekvenser for reindriften vil være resultat av virkningsomfanget og forekomstenes verdi. I Håkvikdalen regnes verdien som middels til stor, omfanget i anleggs- og driftsfase middels negativt, og samlet konsekvens middels negativt. I Tverrdalen og Skamdalen er verdien vurdert som middels og omfang og samlet konsekvens liten negativ både i drifts- og anleggsfase. Fersvannsressurser og andre ressurser Tiltaket forventes å ville få små konsekvenser for drikkevannsressurser, både for borebrønner i fjell og for gravde brønner i løsmasse. Heller ikke marine ressurser eller eksisterende massetak blir påvirket. I forbindelse med tunneldriften vil det bli tilgjengelige masser for eventuelle aktuelle formål, for eksempel vegbygging, grus- og pukkproduksjon og tilsvarende. Friluftsliv og reiseliv Mer vann og mulige restriksjoner på vannstanden i Storvatnet om sommeren vil være positivt. Bedret tilgjengelighet og transport vil også være positivt for jakt- og turinteressene. Redusert vann i Tverrelva vil få en stor negativ konsekvens for friluftslivet, mens inngrepene i Middagsskardet, virkning for turgåing, samt fiske i Skamdalselva og Håkvikvassdraget vil få mindre negative virkninger. Les mer om grønn verdiskaping og samfunnsmessige virkninger på side Sjursheim: Kart over hovedalternativet i søknaden

7 AVBØTENDE TILTAK Det vil bli lagt opp til tiltak i anleggs- og driftsfasen for å redusere ulempene ved utbyggingen for miljøet og allmenne interesser. Det kan bli aktuelt å erosjonssikre elva mellom kraftstasjonsutløpet og Sjursheimvatnet. Bildet viser nederste sving i vassdraget, rett før utløpet. Fiskens vandringshindre i Beisfjordvassdraget skal ikke forverres. Kritiske parti i Lakseelva er vurdert for eventuelle tiltak. Generelt Inngrep vil bli arrondert og sårskader reparert med bistand fra sakkyndige, blant annet NVE. Dette kan gjelde tipper, massetak, vegskråninger m.m. Det tas så vidt mulig hensyn til kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet, for eksempel ved slipping av minstevannføring i Tverrdalselva. Kraftstasjonene Kraftstasjonene vil bli utført slik at støyforstyrrelsen blir minst mulig. Med mange nye småkraftverk er det de senere årene blitt opparbeidet betydelig kunnskap om dette. Landskap Veger bygges så langt mulig med lav standard og beskjedne masseforflyttinger. Rørgater og vegskråninger repareres med stedegen torv og frøblandinger. Tippene plasseres i samarbeid med lokale interesser, kommunen og NVE. Kraftlinja til Sjursheim vil bli oppgradert og ført videre til Sjursheim kraftstasjon og tunnelpåhogget i nedgravd kabel langs vegen. Minstevannsføring Minstevannføring er et alminnelig avbøtende tiltak som vil kunne minske negative konsekvenser for frilufts- og landskapsinteresser, livet i vassdragene m.m. Dette er et viktig avbøtende tiltak som har stått svært sentralt i planlegginga av tiltaket, ikke minst valg av løsning med delvis overføring av vann fra Tverrelva (75 prosent til Håkvik og 25 prosent til Beisfjorden). Erosjon og flom Det vil kunne bli aktuelt å erosjonssikre elva mellom kraftstasjonsutløpet og Sjursheimvatnet. Terskler Redusert eller økt vannstand i berørte innsjøer kan kompenseres med terskelbygging og løpsendringer i utløpet. Fisk Fiskens vandringshindre i Beisfjordvassdraget skal ikke forverres. Kritiske parti i Lakseelva er vurdert for eventuelle tiltak. Vilt Så vidt mulig tilpasses anleggsvirksomheten, trafikk og annen støy slik at viltet mest mulig blir beskyttet i produksjonsperioden. Forurensing Det vil bli satt i gang tiltak for å redusere partikkelutslipp i byggetida, særlig i forbindelse med tunnelarbeidene. Normale tiltak vil være sedimenteringsbasseng eller rensing ved filtrering. Andre tiltak er oljeavskillere og tiltak for å nøytralisere ammoniakk og høy ph fra sprøytebetong

8 grønn verdiskaping Samfunnsmessige virkninger av en kraftutbygging må deles i en anleggs- og en driftsfase. De mest omfattende virkningene er knyttet til sysselsettingseffekter i anleggsfasen, samt økte inntekter til vertskommunen i driftsfasen. KLIMA Den viktigste samfunnsmessige virkningen av tiltaket er tilførsel av en stor mengde ny fornybar energi, samtidig som dette skjer i et allerede utbygd område. Stortingets vedtak fra 2011 om en økt fornybarandel i Norge til 67,5 % og ambisiøs utbygging av 26,4 TWh ny fornybar energi sammen med Sverige fram til og med 2020, styrker dette hensynet ytterligere. Arbeid Anleggsperioden vil strekke seg over 1,5-2 år og gi en sysselsetting på ca. 100 årsverk med tilhørende ringvirkninger. Investeringene er anslått til 220 mill. kr. Av denne summen vil lokale og regionale leveranser normalt ligge på ca prosent, det vil si ca mill. kr. I anleggsfasen vil det også bli økt aktivitet for dagligvarehandelen, overnattings- og spisesteder. I driftsfasen vil utbygginga gi økt aktivitet i Nordkraft Produksjon. Driften vil også gi oppdrag for leverandører, og i forbindelse med ulike kjøp av varer og tjenester, både løpende og ved framtidig vedlikehold og oppgradering. Velferd I anleggsfasen vil bokommunene til ansatte i de firmaene som deltar som underleverandører, få økt personskatt. Staten vil få økt selskapsskatt. I driftsfasen vil Narvik kommune får økte skatter, konsesjonskraft og -avgift. Samlet verdi av skatter og avgifter for Narvik kommune vil ligge i området 2,5 3,0 mill. kr. årlig. Nordland fylkeskommune vil motta naturressursskatt på ca 0,1 mill. kr. årlig. Dette er i hovedsak frie inntekter som kommunen og fylkeskommunen kan bruke til velferdstjenester for innbyggerne. I tillegg kommer også overskuddsskatt og grunnrenteskatt til staten. Trivsel Økt verdiskapning gjennom dette tiltaket vil gi Nordkraft mulighet til å styrke sin samfunnsrolle ytterligere, f. eks. gjennom samarbeid og støtte til lag og foreninger som bidrar til mer attraktive lokalsamfunn. Det er også aktuelt å vurdere egne midler til idretts-, kulturog friluftsliv i Beisfjord og Håkvikdalen. Utbygginga vil også gi bedre infrastruktur i Håkvikdalen, særlig ved at Håkvikdalsvegen fra Storvatnet til Sjursheim blir forsterket og asfaltert. Dette vil være positivt for en strekning som har vært plagsom og spesielt utsatt i vårløsninga. Fra åpningen av Nordkraft energistadion i Beisfjord 20. august Samfunnsregnskap Universitetet i Nordland ga i 2011 ut rapporten Nordkraft samfunnsnytte og lokal betydning. Blant konklusjonene var: Klima: Nordkrafts produksjon av fornybar energi kan erstatte fossil energi (olje, kull) og redusere CO 2 -utslippene med oppunder 1 million tonn årlig. Arbeid: Aktiviteten til Nordkraft skapte i 2010 direkte eller indirekte mellom årsverk i privat og offentlig sektor. I tillegg kommer investeringene, som er vesentlige. Velferd: I 2010 betalte Nordkraft 27,8 mill kr i eiendomsskatt, naturressurskatt og konsesjonsavgift til fem kommuner og Nordland fylkeskommune. Narvik kommune mottok totalt 48,5 mill. kr. inkludert utbytte. Tysfjord kommune mottok 15 mill. kr., inkludert antatt verdi av konsesjonskraft. Det tilsvarte ca. 5 prosent av kommunens driftsinntekter. I tillegg kommer selskapsskatt, grunnrenteskatt m.m. til staten. Trivsel: Nordkrafts sponsormidler går til idrett, kultur, friluftsliv og andre formål. Med ei betydelig økning i 2011 og ytterligere i 2012, beløper det seg til flere millioner kroner årlig

9 videre behandling NVE legger ut konsesjonssøknaden på høring til lokale og regionale myndigheter og organisasjoner. I tillegg arrangerer NVE folkemøte i høringsperioden, der Nordkraft Produksjon også vil få orientere om tiltaket. Etter at høringsrunden er gjennomført, vil NVE levere en innstilling til Olje- og energidepartementet som står for sluttbehandling og vedtak. Mulig totalt tidsperspektiv kan da bli: Aktivitet Innsending revisjonsdokument Innsending konsesjonssøknad Avklaring mot Samla Plan Offentlig høring Revisjonsbehandling Konsesjonsbehandling Revisjonsvedtak Konsesjonsvedtak Detaljplanlegging Byggeperiode Idriftsettelse Ytterligere informasjon Konsesjonssøknad, revisjonsdokument og konsekvensutredninger finner du sammen med annen informasjon om prosjektet på Spørsmål til innholdet i søknaden, konsekvensutredningen og de tekniske planene rettes til Nordkraft Produksjon, Pb 55, 8501 NARVIK. Kontaktperson: Prosjektleder Roger Sværd, tlf.: / e-post: roger.svaerd@nordkraft.no // post@nordkraft.no // tlf Spørsmål om saksbehandling rettes til nve@nve.no eller i brev til NVE - Konsesjonsavdelingen, Pb 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Kontaktperson: Eilif Brodtkorb e-post: eilif.brodtkorb@nve.no // tlf.: // // nve@nve.no Alle kan komme med en uttalelse. Den kan sendes via eller skriftlig til NVE Konsesjonsavdelingen, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO. Åpent folkemøte: 18. oktober 2012 Høringsfrist: 21. desember 2012