En kartlegging av ungdoms holdninger til trening, kosthold, prestasjons fremmende midler og doping.

Transkript

1 En kartlegging av ungdoms holdninger til trening, kosthold, prestasjons fremmende midler og doping. Utekontakten i Asker 01 / 2015

2 2 Forord forord Ungdomsundersøkelsen som ble gjennomført i Asker og Bærum i 2014, viste at våre ungdommer i all hoved sak trives godt og lykkes med det meste. Samtidig gir de også en tydelig beskjed om at det å vokse opp i vår kommune er krevende, og det forventes at man presterer høyt på alle områder. Man skal være flink på skolen, man skal fungere godt sosialt og ha mange venner, og man skal ha en flott kropp og fint utseende. Ungdommen i dag kan også kalles «generasjon prestasjon». Det blir spesielt mye fokus på kroppen, og dette blir understøttet av media og reklame som benytter de fleste anledninger til å fremheve idealkropper. Derfor er det mange ungdommer som gjør mye for å nå dette idealet, og det er også mange som tar snarveier. I den sammenhengen peker Antidoping Norge på doping som et samfunnsproblem, og at dette er utbredt i mange ungdomsmiljøer, også i Asker. I Stortingsmelding nr. 30 blir doping satt under rusfeltet, og det pekes på at det forebyggende arbeidet må prioriteres. Der står det også at dopingbruk kobles direkte til den generelle kroppsfikseringen i dagens samfunn. Da er det svært bra at utekontakten i Asker har tatt tak i dette, har satt temaet på agendaen og satt i gang et verdifullt arbeid for å kartlegge og undersøke hvordan forholdene er hos oss. Det er gjort et grundig og metodisk godt arbeid, og dette vil vi ha stor glede av i handlingsplanen for det forebyggende arbeidet som nå står foran oss. Jo Fiske Direktør for oppvekst og utdanning Kartleggingsteam: Prosjektleder: Skribent: Maria Ekdal Gomes, Lars Sjøløkken, Nina Nordgaard, Silje Rødven, David Taylor og Aina Michalsen. David Taylor. Aina Michalsen. Takk til våre veiledere Kåre Rørhus og Johannes Nermo ved KoRus Øst og alle som bidratt til rapporten. Design og trykk: Asker Print as.

3 Asker kommune Rapport fra Utekontakten INNhold KARTLEGGINGSPROSESS, METODE OG KILDER... side 4 Bakgrunn for kartleggingen Kartleggingens mål HKH-metoden Metoder og kilder i kartleggingen UNGDOMS HOLDNINGER OG KUNNSKAP...side 10 Trening Kosthold Prestasjonsfremmende midler Doping GENERASJON PRESTASJON...side 22 Kroppsideal Skam HVA GJØRES I ASKER?...side 26 Barneskolen Ungdomsskolen Videregående skole Idrettslag Treningssentre FORSLAG TIL TILTAK...side 29 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Forebyggende arbeid i kommunen Idrettslag Treningssentre Behandling Straff Kunnskapsbase HANDLINGSPLAN...side 32 LITTERATURLISTE...side 34 Utekontakten i Asker...side 35 INNLEDNING Utekontakten i Asker er en forebyggende tjeneste som jobber med oppsøkende sosialt ungdomsarbeid. Tjenesten er en del av Barne- og Familieenheten i kommunen og har fire feltarbeidere. Gjennom oppsøkende arbeid, oppfølgingsarbeid med enkeltungdom, prosjekter, kartlegging og observasjon har Utekontakten de siste årene registrert en endring i ungdoms holdninger til kropp og trening. Ungdommer vi snakker med gir uttrykk for et høyt press i form av å ha en perfekt kropp og et perfekt utseende, og de tar det inn over seg på en negativ måte dersom de ikke oppnår sine mål. Dette bekymret oss. Når vi luftet dette med våre samarbeidsinstanser, opplevde vi at de delte vår bekymring. Vi erfarte også at det er stor usikkerhet rundt hvordan man møter denne problemstillingen. Dette var utgangspunktet for at vi ønsket å jobbe med denne problematikken, og å gjøre en mer systematisk kartlegging rundt dette temaet. En HKH (Hurtig Kartlegging og Handling) var en god innfallsvinkel og en god start på en prosess i Asker kommune. Kartleggingen ble gjennomført med SLTmidler fra Helsedirektoratet og midler fra KoRus Øst. Vi har også gjennom kartleggingsperioden mottatt veiledning fra KoRus Øst, som har vært avgjørende for å sikre kvaliteten.

4 4 Kartleggingsprosess, metode og kilder KARTLEGGINGS PROSESS, METODE OG KILDER Bakgrunn for kartleggingen Stortingsmelding nr. 30 ( ) plasserer ansvaret for å jobbe forebyggende med dopingproblematikk til den enkelte kommune, som en del av rusfeltet for øvrig. Dette betyr at Asker kommune nå har et ansvar for hvordan det forebyggende arbeidet skal utformes, samt hvordan brukerne skal tas i mot når de blir tatt og/eller trenger hjelp. Juli 2013 ble det innført lovforbud mot bruk og besittelse av dopingmidler i Norge. Frem til da var det etter Straffelovens 162b ulovlig å tilvirke, innføre, utføre, oppbevare, sende eller overdra dopingmidler. Det at bruk og besittelse tidligere var lovlig, har for mange vært et argument for at doping ikke er farlig.

5 Asker kommune Rapport fra Utekontakten HKH-metoden Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) er en kartleggingsmetode som er basert på Rapid Assessment and Respons (RAR), utarbeidet av World Health Organization. Metoden er videreutviklet og tilpasset norske forhold av Bergensklinikkene, i samarbeid med Utekontakten i Bergen. I dag er dette et verktøy som benyttes av flere ulike instanser, særlig blant oppsøkende tjenester. Dette er første gang metoden brukes av Utekontakten og i Asker kommune. Intensjonen med en HKH er ikke vitenskapelig perfeksjon, men å produsere en rapport med en handlingsplan som inneholder konkrete, gjennomførbare og realistiske tiltak. HKH er en analytisk tilnærming til sosialfaglige problemstillinger, og benytter seg av metodetriangulering. Kombinasjonen av kvantitative og kvalitative metoder øker funnenes validitet. Målet er å skaffe seg en hurtig oversikt over et problemområde, som resulterer i en handlingsplan. Handlingsplanen retter seg mot mangler i det eksisterende hjelpetilbudet. Kartleggingsprosessen startet med forarbeid i april 2014, og en innledende konsultasjon fant sted 9. mai. Kartleggingsteamet har bestått av de ansatte i Utekontakten, deres mellomleder, samt SLT-koordinator. Referansegruppen tilsvarer deltakerne på innledende og avsluttende konsultasjon, hvor flere av disse har bidratt som nøkkelinformanter. I tillegg ble det opprettet en styringsgruppe med prosjektleder, SLT-koordinator, mellomleder og direktør for oppvekst. Styringsgruppa har påvirket kartleggingens retning og utvikling, og skal sørge for at tiltakene i handlingsplanen gjennomføres. Kartleggingens mål Utekontakten i Asker ønsker med denne HKH en å kartlegge ungdoms holdninger til kropp, trening, kosthold, prestasjonsfremmende midler og doping. Målet er å komme frem til gode tiltak for hvordan Asker kommune skal jobbe med tidlig intervensjon i forhold til de valgene ungdom tar med tanke på kropp og trening. På denne måten kan vi forebygge at ungdom i Asker tar et så drastisk valg som doping for å skaffe seg idealkroppen. Gjennom å kartlegge ungdoms Målet er å komme frem til gode tiltak for hvordan Asker kommune skal jobbe med tidlig intervensjon, sett opp mot de valgene ungdom tar med tanke på kropp og trening.

6 6 Kartleggingsprosess, metode og kilder holdninger blir det lettere å forstå hvilke mekanismer som påvirker ungdommene våre. Kartleggingens målgruppe er ungdom i alderen år, med hovedfokus på ungdom som trener mye, og instanser som jobber med ungdom hvor kropp, trening og selvbilde er i fokus. Arenaene som er interessante for denne kartleggingen er treningssentrene i Asker, ungdoms- og videregående skoler i kommunen, samt idrettsforeninger. Nøkkeltemaene vil være kunnskap om og holdninger til trening, kosthold, prestasjonsfremmende midler og doping blant målgruppen. Metoder og kilder i kartleggingen Innledende konsultasjon Innledende konsultasjon er starten på selve kartleggingen i en HKH-prosess. Her inviteres ulike ressurspersoner som kan bidra til det aktuelle temaet. Innledende konsultasjon fant sted 9. mai, og dagen ble åpnet av direktør for oppvekst i Asker kommune, Jo Fiske. Representanter fra treningssentre, helsesøstre, ungdommer som trener på treningsssenter, gymlærere, Politiet, Seksjon rustiltak, SLT-koordinator, mellomleder i Barne- og Familieenheten og Utekontakten deltok. Veilederne fra KoRus Øst var til stede for å informere om HKH-metoden. Oppsummeringen fra den innledende konsultasjon er utgangspunktet for denne kartleggingsprosessen. Gjennom en presentasjonsrunde og gruppearbeid, fikk samtlige deltakere legge frem sine tanker rundt temaet. Temaene vi diskuterte var om det er spesielle problemstillinger som ønskes belyst, om det er spesielle miljøer eller målgrupper man er spesielt bekymret for, og om det er spesielle områder som er spesielt belastet. I tillegg ville vi at de skulle fortelle hva de ønsket å få ut av kartleggingen. Ved å strukturere informasjonen vi fikk, identifiserte vi nøkkeltemaene for denne HKH en. Ungdata Våren 2014 gjennomførte Asker og Bærum kommune en Ungdata-undersøkelse i samarbeid med KoRus Øst og NOVA. Dette er en omfattende kvantitativ undersøkelse som ble gjennomført på alle ungdoms- og videregående skoler i de to kommunene. Noen av resultatene fra Asker danner et viktig bakgrunnsteppe for denne kartleggingen.

7 Asker kommune Rapport fra Utekontakten Kartlegging av nåværende respons Kartleggingsteamet har vært i kontakt med aktuelle instanser for å innhente informasjon om hvilket arbeid som gjøres per i dag for å forebygge dopingbruk. Instansene vi har vært i kontakt med er Nesbru VGS, Asker VGS og Bleiker VGS, helsesøstertjenesten, oppvekstdirektør, Risenga ungdomsskole, De alternative ungdomsskolene, rådgiver i sektor oppvekst, barneverntjenesten, BUP, ROP, Konfliktrådet, folkehelsekoordinator, tidlig innstas koordinator, Recovery verkstedet, Asker skiklubb, Asker karateklubb, Holmen tropp og turn og Asker sykkelklubb. Instansenes oppfatning av og tiltak knyttet til problemstillingene er interessante funn for kartleggingen. Kartlegging av nåværende respons er en viktig del av en HKH-prosess for å få en oversikt over det som gjøres i Asker. På den måten kan vi i handlingsplanen anbefale tiltak der vi ser at det er hull i arbeidet som gjøres. Fokusgruppeintervju Fire ulike fokusgruppeintervjuer med ungdom er gjennomført i denne kartleggingen. Utvalget er gjort med bakgrunn i at vi ønsket variasjon i alder, kjønn, skole og linjevalg. Intervjuene ble tatt opp med båndopptaker, og samtlige av informantene er anonymisert. Når intervjuene ble gjennomført valgte vi ikke å definere prestasjonsfremmende midler, men å spørre hva de legger i begrepet for å få frem deres holdninger. Samtlige ble også spurt om hvordan de tenker selvbilde og treningsglede påvirker de valgene de tar. Til slutt ønsket vi å kartlegge hva de tenkte om foreldre og andre voksnes kunnskap om disse temaene. Intervju med nøkkelinformanter Flere av deltakerne fra innledende og avsluttende konsultasjon har bidratt som nøkkelinformanter, i tillegg til noen flere. Til sammen har kartleggingsteamet intervjuet 16 nøkkelinformanter. Informantene ble spurt om å beskrive sin oppfatning av ungdoms holdninger til kropp, trening, kosthold, prestasjonsfremmende midler og doping, slik de møter det i sin hverdag. Informantene har vært ungdom som trener mye, helsesøstre, politiet, gymlærere, skoleledelse, ruskonsulenter, representanter fra treningssenter og organisert

8 8 Kartleggingsprosess, metode og kilder idrett, Dopingtelefonen og Utekontakten. Utvalget av nøkkelinformanter er gjort med bakgrunn i hvem som jobber med temaene ungdom, kropp og doping i Asker kommune. Intervjuene ble tatt opp med båndopptaker. Det ble brukt intervjuguide både i fokusgruppeintervjuene og i intervjuene med nøkkelinformantene. Denne er basert på nøkkeltemaene fra innledende konsultasjon. Analyse Vi har brukt ulike innfalls vinkler for å analysere funnene fra kartleggingen. De første intervjuene ble transkribert, men vi så at dette ble for tidkrevende. Vi valgte derfor å analysere intervjuene ved at to stykker fra kartleggingsteamet hørte på opptakene sammen. Deretter la vi det analyserte materialet inn i en tabell, for å få bedre oversikt over sammenhenger og helhet. Nåværende respons og Ungdata var også en del av analysen. Dette gav oss oversikten til å trekke ut funn og tydeliggjøre hvor Asker kommune mangler en innsats, og hva som gjøres allerede. Avsluttende konsultasjon Avsluttende konsultasjon fant sted 14. november, og ble åpnet av rådmannen i Asker kommune, Lars Bjerke. Deltakerne var ungdomskoordinator, representant fra treningssenter, gymlærer, ungdom, helsesøstre, ruskonsulenter, Dopingtelefonen, mellomleder i Barne- og Familieenheten, SLT-koordinator og veileder fra KoRus Øst. Utekontakten hadde ansvaret for gjennomføringen, og hensikten med den avsluttende konsultasjon var å presentere våre funn for deltakerne. De fikk muligheten til å komme med innspill til våre funn og tiltakene som anbefales i rapporten.

9 Asker kommune Rapport fra Utekontakten April 2014: Kartleggingsprosess starter Stortingsmelding nr. 30: Ansvaret for å jobbe forebyggende med dopingproblematikk ligger hos den enkelte kommune. Asker kommune har altså et ansvar for hvordan det forebyggende arbeidet skal utformes. Utekontakten i Asker kommune starter kartleggingsprosessen etter HKH-metoden i april mai 2014: Innledende konsultasjon Disse deltok: Representanter fra treningssentre, helsesøstre, ungdommer som trener på treningsssenter, gymlærere, Politiet, Seksjon rustiltak, SLT-koordinator, mellomleder i Barne- og Familieenheten, Utekontakten. Ungdata (fra våren 2014) Noen av resultatene fra Asker danner et viktig bakgrunnsteppe for denne kartleggingen. Intervju med nøkkelinformanter Intervju av 16 nøkkelinformanter fra innledende og avsluttende konsultasjon. Kartlegging av nåværende respons Innhentet informasjon fra: Videregående skoler, helsesøstertjenesten, oppvekstdirektør, ungdomsskoler, rådgiver i sektor oppvekst, barneverntjenesten, BUP, ROP, Konfliktrådet, folkehelsekoordinator, tidlig innstas koordinator, Recovery verkstedet, idrettsklubber. Fokusgruppeintervju 4 ulike fokusgruppeintervjuer med ungdom. Samtlige av informantene er anonymisert. Analyse 2 personer fra kartleggingsteamet hørte på opptak av intervjuene sammen. Det analyserte materialet ble lagt inn i en tabell, for å få bedre oversikt over sammenhenger og helhet. 14. november 2014: Avsluttende konsultasjon Presentasjon av våre funn. Mål Å komme frem til gode tiltak for hvordan Asker kommune skal jobbe med tidlig intervensjon i forhold til de valgene ungdom tar med tanke på kropp og trening.

10 10 Ungdoms holdninger og kunnskap UNGDOMS HOLDNINGER OG KUNNSKAP Ungdom i Asker har et bevisst forhold til trening, kosthold, prestasjons fremmende midler og doping. Tall fra Ungdata viser at ungdom i Asker trener mye, og at mange slutter med organisert idrett og starter på treningssenter etter hvert som de blir eldre. I Stortingsmelding nr. 30 på pekes det at lav selvfølelse og et forvrengt kroppsbilde kan påvirke bruken av doping. Kun 60% av ungdommene i Asker rapporterer at de er fornøyde med eget utseende, og på tiende trinn er dette tallet så lavt som 52% (Ungdata, 2014). I løpet av tiende trinn fyller ungdommene 15 år, som er aldersgrensen på å melde seg inn på de fleste treningssentrene. Noen treningssentre har et eget tilbud til ungdom fra de er 12 år.

11 Asker kommune Rapport fra Utekontakten På tiende trinn er kun 52% fornøyde med eget utseende Trening Når vi spurte våre informanter om hvorfor de tror ungdom trener, så vi at det var fire hovedområder som pekte seg ut, treningsglede, det sosiale aspektet, presentasjon (kroppens utseende) og prestasjon. Disse fire begrepene representerer på mange måter hovedfunnene i kartleggingen vår. Treningsglede De fleste ungdommene vi snakket med, sier at de opplever treningsglede. De synes at trening er gøy i seg selv når de driver med en aktivitet de liker og mestrer. Trening gir en god selvfølelse, og de beskriver at de føler seg vel og får god samvittighet etter en treningsøkt. «Trening gjør meg glad, slipper å tenke på andre ting, slipper å stresse. Jeg liker det.» (Ungdom, jente) Selv om de fleste ungdommer liker å trene, er det noen som føler at de må trene selv om de ikke liker det. Både de som liker å trene og de som ikke liker det beskriver en forventing om at man må trene. «Nå er du i enkelte miljøer nesten litt rar hvis ikke du trener.» (Voksen) Et økt fokus på konkurranse og resultater etter hvert som ungdommene blir eldre, kan være med på å drepe treningsgleden. For noen er dette grunnen til at de har sluttet med organisert idrett. Sosialt Ungdommene som driver med lagidrett sier at det er gøy fordi det er sosialt. For noen er det hovedgrunnen til at de trener. Mange dropper ut av lagidrett når det blir for seriøst, og det sosiale aspektet ikke lenger er det viktigste. De som trener på treningssenter sier at det også kan være sosialt, og for mange ungdommer er dette blitt en fritidsarena. «Først og fremst fordi det er veldig sosialt. Ikke bare for å se bra ut. Ha noe å gjøre på fritida.» (Ungdom, gutt) Presentasjon Utseendet, presentasjonen av kroppen, er hovedgrunnen til at mange ungdom trener på treningssenter. Dette fokuset blir større på videregående enn på De synes at trening er gøy i seg selv når de driver med en aktivitet de liker og mestrer.

12 12 Ungdoms holdninger og kunnskap 66% 61% 46% Driver med organisert idrett 30% 39% 19% 24% 8. trinn 9. trinn 10. trinn VG1 VG2 VG3 26% 48% Trener på treningssenter 54% 60% 68%

13 Asker kommune Rapport fra Utekontakten ungdomsskolen. Informantene våre beskriver det som status å ha en sunn livsstil, og dette kommuniseres gjennom kroppens utseende. «Når man går på treningssenter så tror jeg majoriteten er der for å se bra ut. Det er ikke helsetankene som ligger til grunn.» (Ungdom, gutt) Tilbakemeldinger på eget utseende fra jevnaldrende beskrives som en viktig motivator for at mange ungdom trener, og her spiller sosiale medier en stor rolle. Et søk på #SK14 (sommerkroppen 2014) gav over treff på det sosiale mediet Instagram. Bildene som da kom opp er svært kroppsfokuserte, og dette gav oss en pekepinn på hvor viktig presentasjonen av kroppen har blitt for mange ungdommer. Flere av informantene våre forteller om ungdommer som tar bilde av seg selv på trening som de senere legger ut på sosiale medier, og målet er å høste så mange «likes» som mulig. Treningssentrene har opprettet regler for hvor lite klær det er lov å ha på seg når man trener, fordi kroppsfokuset har blitt så stort. Funn fra Ungdata viser at ungdom tror at det å ha et bra utseende er en av de viktigste grunnene til at man får status i vennemiljøet, rangert som viktigst er å være til å stole på. Det å ha et bra utseende rangerer høyere enn både det å være flink i idrett, være god på skolen og det å ha moteriktige klær. Prestasjon Prestasjon er også en viktig grunn til at ungdom trener. Mange av ungdommene beskriver et ønske om å prestere innen idrett, og det er et resultatorientert fokus. Også her ser vi at mestring spiller en stor rolle. «Mestring, det er det jeg liker med trening. At det skal svi, at det er hardt, det er det jeg digger! Så har jeg det dritfett når jeg er på trening, fordi jeg får til nye ting.» (Ungdom, gutt)

14 14 Ungdoms holdninger og kunnskap Media har den siste tiden hatt mye fokus på det vi har blitt kjent med som «generasjon prestasjon». Våre informanter kjenner i stor grad igjen denne beskrivelsen av dagens ungdom. Det handler om å være flink på alle områder i livet, og det å vise til en kropp som lever opp til kroppsidealet er intet unntak. Kroppen blir et symbol på hvor vellykket du er. Det å prestere, det å være flink og helst best innen en idrett, er også noe generasjon prestasjon jager etter. Ut over i skoleløpet har vi sett at det blir et større prestasjonsfokus innen organisert idrett, og informantene uttrykker det som at enten så satser du, eller så slutter du. Kunnskap Ungdom mener selv at de har god kunnskap om trening. De opplever at de får god kompetanse om kropp og trening fra trenere når de driver med organisert idrett. Når det gjelder ungdom som driver med styrketrening på treningssentrene, så forteller de at de skaffer seg kompetanse gjennom andre fora. Mange leser om trening på nettet, og mange spør bekjente eller noen de ser som trener på treningssenteret. Flere informanter uttrykker at dersom man ser en person som har oppnådd de resultatene som de selv ønsker å oppnå, så ville de spurt denne personen til råds. Når ungdom bruker andres resultat som bevis på at de har god kunnskap om trening, snakker de om «bro science». «Jeg tenker at de som ser bra trent ut har peiling da». (Ungdom, jente) Både de voksne informantene og flere av ungdommene mener at mange ungdom er ukritiske til den informasjonen de får på nettet eller gjennom «bro science». Ungdommene mener samtidig at de selv klarer å forholde seg kritiske til informasjonen de får. Noen av informantene våre har påpekt viktigheten av restitusjon når man trener aktivt. De forteller at her er det en kunnskapsmangel blant ungdommene, som ikke tar hensyn til at kroppen trenger hvile etter harde økter. Generelt sier våre informanter at kunnskapen blant ungdom i Asker om trening er god. Informantene vi har snakket med i denne kartleggingen forteller at det er mange foreldre som er svært opptatte av trening, og de Det handler om å være flink på alle områder i livet, og det å vise til en kropp som lever opp til kroppsidealet er intet unntak.

15 Asker kommune Rapport fra Utekontakten Presentasjon av kroppen er hovedgrunnen til at man trener på treningssenter. viderefører sine holdninger og kunnskaper om trening til barna sine. For disse foreldrene er det å ha veltrente barn status. Noen av ungdommene forteller også om et press fra foreldrene når det gjelder idrettsprestasjoner, og mange av ungdommene føler at de må leve opp til foreldrenes forventninger. Dette handler i stor grad om at de ønsker å vise at de setter pris på den støtten de får fra foreldrene, både når det gjelder økonomi og tiden foreldrene bruker på å følge dem opp. En av informantene våre som jobber på en ungdomsskole, forteller at dette blir et problem for noen elever, fordi de setter idretten høyere enn skolearbeidet. Informantene forteller at foreldre i Asker ønsker å bidra når barna deres driver med organiserte fritidsaktiviteter. De kjører til treninger, baker kaker og er med på cuper i helgene. Når barna slutter med organisert idrett, og begynner å trene på trenings senter, slutter samtidig foreldrene å følge opp barnas fritidsaktivitet. Av de ungdommene vi snakket med, var det svært få som ble fulgt opp av foreldrene når de trente på treningssenter. Når det gjaldt de som drev med organisert idrett, ble de fleste fulgt opp av minst en av foreldrene. Ungdom beskriver stor variasjon når det gjelder voksnes kunnskap om trening. Ungdommene som driver med organisert idrett beskriver trenerne sine som kunnskapsrike, men ungdom generelt opplever at hjelpeapparatet har en kunnskap som er på et basisnivå. Likevel er det noen gymlærere som trekkes frem av ungdommene som spesielt gode forbilder, fordi de har en god breddekunnskap som de formidler på en måte som motiverer ungdommene. Ungdommene ønsker å lære mer om trening i gymtimene og etterlyser variasjon for å gjøre gymtimene lystbetonte. De ansatte på treningssentrene er også noen ungdom har tillitt til når det gjelder å ha kunnskap om trening. Det er allikevel få av ungdommene som sier at de benytter seg av denne kompetansen. Oppsummering Ungdom opplever treningsglede, de liker aktiviteten de driver med, opplever mestring og får god samvittighet etter trening. Det sosiale er en viktig grunn til at ungdom trener organisert og uorganisert. Når fokuset øker på resultat, får det sosiale mindre plass. Presentasjon av kroppen er hovedgrunnen til at man trener på treningssenter, og denne grunnen blir viktigere ut over i videregående skole. Ungdom trener fordi de ønsker å prestere godt innen en idrett, og for å vise at de presterer på alle områder i livet, jfr. generasjon prestasjon. Mange slutter å trene organisert og starter i stedet på trenings senter, særlig fra 10. trinn. Ungdom mener selv at de kan mye om trening. Gymlærer og trenere innen organisert idrett trekkes frem som viktige forbilder som har kunnskap om trening, men kunnskapsnivået innen trening avhenger av egen interesse.

16 16 Ungdoms holdninger og kunnskap Kosthold Informantene forteller at det er et veldig stort fokus på kosthold blant ungdom i Asker. De mener at kunnskapen blant ungdom generelt er bra, men at de likevel påvirkes av jevnaldrende og media. Det er en forskjell når det gjelder jentenes og guttenes holdninger til kosthold. Jentene føler at de må spise sunt, hvis ikke får de dårlig samvittighet. Guttene spiser hva de vil, det er derfor de trener, og noen av guttene kompenserer med kosttilskudd. «Nå har jeg spist usunt, nå må jeg skjerpe meg. Det har blitt veldig mye fokus rundt det, men det har blitt så normalt at det bare sklir inn i alt, det er bare helt normalt å snakke om det. Folk legger ikke merke til det lenger.» (Ungdom, jente) Det påpekes også fra ungdommene at foreldrenes holdninger til kosthold påvirker dem i egne valg. Våre informanter beskriver grovt sett en foreldregruppe som er delt i to. Enten er de svært opptatte av kosthold og det å spise sunt, eller så er de ikke opptatt av det. De mener også at kosthold og økonomi henger tett sammen, og ungdommene opplever at flertallet i Asker tilhører gruppen som er opptatt av å leve sunt. Selv om de fleste ungdommene vi har snakket med mener de kan en del om kosthold, ønsker de likevel å lære mer om kosthold på skolen fordi de synes det er spennende. Våre voksne informanter ser at ungdom har et stort fokus på kosthold, men mener at det ikke samsvarer med kunnskapen deres. Oppsummering Jevnaldrende står for den største påvirkningskraften når det gjelder ungdoms holdninger til kosthold. Jenter og gutter har ulike holdninger til kosthold. Jentene føler på en dårlig samvittighet hvis de ikke spiser sunt, mens guttene i større grad tillater seg å spise usunt dersom de trener i tillegg. «Innenfor trening tror jeg faktisk kosthold er det som folk kan minst om.» (Ungdom, gutt)

17 Asker kommune Rapport fra Utekontakten Det er svært vanlig å bruke prestasjonsfremmendemidler blant gutter som driver med styrketrening. Prestasjonsfremmende midler Det er ulikt hva ungdommene vi har snakket med definerer som prestasjonsfremmende midler. Ungdomsskoleelevene tenker på ulike energi- og proteinbarer eller sportsdrikker man bruker før og etter trening, og bruker disse produktene i liten grad. Videregåendeelevene tenker i større grad på midler som proteinpulver, og de fleste setter skillet ved hva som er lovlige og ulovlige preparater i Norge. «Jeg tror ikke jeg kjenner noen som jeg trener med eller har trent med, som ikke har gått på et eller annet. Protein, kreatin, pre work out, alt det der.» (Ungdom, gutt) Bruken av disse midlene handler i stor grad om et ønske om kjappe resultater og lettvinte løsninger. Det er svært vanlig å bruke prestasjonsfremmende midler blant gutter som driver med styrketrening. De som trener styrke tror at de trenger det, og at vanlig mat ikke er nok når man skal bygge muskler. Antidoping Norge påpeker at ulike kosttilskudd ikke er en erstatning for et godt kosthold, og at det aldri er en snarvei til gode prestasjoner ( Noen av informantene peker på markedsføringen av disse produktene som en viktig faktor for at ungdom bruker dem. De mener at manglende kunnskap om kosthold og trening kan føre til at noen bruker prestasjonsfremmende midler får å nå sine mål. Også her er «bro science» en viktig kilde til informasjon for ungdom, og ungdommene som bruker midlene mener at de vet hva de inneholder. «Å bare lese på nettsider, der de selger de produktene, jeg har ikke stolt så veldig mye på det, men når du hører andre fortelle om produktet, du stoler litt mer på det.» (Ungdom, gutt) De som jobber med dopingbrukere og på treningssentrene formidler til oss at ungdom ikke vet hva som står på dopinglista, og at de beveger seg i et grenseland mellom hva som er lovlig og ulovlig. Vi har også snakket med ungdom som har blitt tilbudt drikke og piller på treningssenteret uten å

18 18 Ungdoms holdninger og kunnskap «Kjøper du i Norge, det er ikke like bra effekt, du er ikke like gira før en økt. Kjøper du i Sverige så klikker du helt». (Ungdom, gutt) vite innholdet. De forteller om en umiddelbar treningseffekt, som kan tyde på at preparatene har hatt ulovlig innehold. Antidoping Norge sier at det er en risiko for at enkelte kosttilskudd kan være forurenset, og at produktene kan inneholde forbudte stoffer som ikke kommer frem av varedeklarasjonen. De kan være av varierende kvalitet, og det er ingen offentlig kvalitetskontroll for disse produktene før de kommer på markedet. Kosttilskudd, naturmidler og naturpreparater er ikke legemidler og reguleres derfor av matlovgivningen (www. antidoping.no). Noen ungdommer velger å kjøpe prestasjonsfremmende midler under disk i Sverige, til tross for at de vet at de er ulovlige. Selv om mange av ungdommene vi har intervjuet har brukt prestasjonsfremmende midler, tror de fleste ungdommene at bruken av disse midlene er første skritt på veien mot dopingbruk. De mener det senker terskelen for hva man er villig til å gjøre for å nå et mål, og tror at alle som har begynt med doping har startet med prestasjonsfremmende midler. «Men når du tenker på prestasjonsfremmende midler, med protein og kreatin, det har blitt en sånn del av hverdagen for nesten alle altså. Det har utvikla seg sånn. Det er helt ukritisk bruk av det. Mitt inntrykk er at det har blitt allemannseie og bruk.» (Voksen) Samtlige av våre informanter mener at foreldre vet lite eller ingenting om prestasjonsfremmende midler. De opplever at de fleste foreldre er skeptiske, men at de ikke vet nok til at de setter grenser for ungdommenes bruk. Noen av ungdommene har foreldre som selv bruker ulike kosttilskudd, barer som måltidserstatning eller proteinpulver. Det at foreldre buker prestasjonsfremmende midler, er i følge våre informanter med på å senke terskelen for ungdommenes bruk. Ungdommene mener at voksne generelt kan for lite om prestasjonsfremmende midler. Oppsummering «Bro science» og informasjon fra nettet er en kilde til kunnskap om prestasjonsfremmende midler, og mange ungdom er ukritiske til denne informasjonen. Gutter som driver med styrketrening mener selv at de trenger prestasjonsfremmende midler. Prestasjonsfremmende midler er første skritt på veien mot dopingbruk. Midlene kan være forurenset og inneholde spor av dopingmidler uten at man er klar over det. Voksne vet lite eller ingenting om prestasjonsfremmende midler.

19 Asker kommune Rapport fra Utekontakten Doping Omfanget av dopingbruk blant ungdom i Asker er ikke avvikende fra resten av landet. 97% av guttene og 99% av jentene svarer at de aldri har brukt dopingmidler (Ungdata, 2014). Det er vanskelig å vite hva ungdom definerer som dopingmidler, når de svarer på undersøkelsen. Vi har heller ikke valgt å definere dette i intervjuene. Fordi det ikke er et tydelig skille mellom hva som er prestasjonsfremmende midler og hva som er dopingmidler, er det sannsynlig at noen ungdommer bruker preparater som står på dopinglista uten være klar over det. Ingen av dem vi har snakket med forteller at de selv har brukt doping, men flere av informantene kjenner til noen som har brukt eller bruker. De beskriver et forløp hvor man starter med å spise sunt og trene, så tar man ulike kosttilskudd, prestasjonsfremmende midler og til slutt doping. Målene ungdom setter seg i forhold til kroppens utseende endres etter hvert som målene nås. «Du tar ulike kosttilskudd. Først så begynner du å spise sunt, så ser du forbedringer, så går du over til pulver. Etter et par måneder så ser du forbedring, begynner å ta kreatin som gjør at du vokser. Du får mer vann i muskulaturen og så blir man enda mer større, ikke sant. Da finnes det ingen annen utvei enn piller eller sprøyter som er den enkleste veien.» (Ungdom, gutt) Informantene forteller at mange ungdom ønsker raske resultater og har kortsiktige mål. For noen blir doping et middel for å nå målet, og man velger da å overse eller bagatellisere bivirkningene. Dopingbrukeres mål med treningen er å oppnå idealkroppen, men vi ser gjennom denne kartleggingen at ungdommene som trener på treningssenter også har dette målet. Flere av informantene er skeptiske til at ungdom kan trene på treningssenter fra de er 15 år, og ungdom ser selv risikoen ved dette. «Hva kan man gjøre for å forebygge dopingbruk?» «Det viktigste jeg hadde gjort det er, jeg tror faktisk at jeg hadde ikke fått dem til å starte på treningssenter før de er 18 år.» (Ungdom, gutt) Ungdommene vi har snakket med er positive til bruk av prestasjonsfremmende midler, men negative til dopingbruk. De vet at det er skadelig å bruke doping og at det er ulovlig. Det er sett på som juks og forbundet med 97% av guttene svarer at de aldri har brukt dopingmidler

20 20 Ungdoms holdninger og kunnskap skam. Ungdommene beskriver en liberal holdning til dopingbruk på nettet. Ingen av våre informanter forteller at de bruker doping midler, men de mener at det er lett tilgjengelig dersom man ønsker å prøve. I følge tall fra Ungdata (2014) oppgir 46% av guttene og 32% av jentene på videregående skole at det hadde vært lett å skaffe seg dopingmidler dersom de ønsket det. De ønsker mer kompetanse om skadevirkningene ved bruk, slik at de kan snakke med andre jevnaldrende ved behov. Også med tanke på doping søker ungdom som er nysgjerrige, informasjon og kunnskap på nettet og gjennom bekjente fra treningsmiljøet. Informantene våre fra hjelpeapparatet mener at det er viktig med en faglig motvekt. Ungdom ønsker også et sted de kan søke kunnskap anonymt, og gjerne lokalt. «Jeg tenker at det er nødvendig å øke ungdoms kunnskap. Jeg tenker at vi må alltid prøve å lage en motvekt til de som prøver å selge inn sin kunnskap. Altså i ungdomsmiljøet. For det er ikke sikkert alltid den kunnskapen er rett.» (Voksen) Ungdommene mener at det viktig at de som skal formidle denne informasjonen snakker om både de positive og de negative sidene ved dopingbruk, og de vil gjerne at det er noen med egne erfaringer som skal formidle det. Siden 2009 har doping vært et tema på Guttekonferansen i Asker. Ungdommene som har deltatt, trekker frem Guttekonferansen som en viktig arena for å få kunnskap om doping. «Har ungdom nok kunnskap om doping?» «Jeg tror ikke nok. Man kødder med sitt eget hormonsystem, det er ingen som har nok kunnskap om det i en alder av 17 år. Det er helt på trynet.» (Ungdom, gutt) Våre voksne informanter mener at foreldrene har for liten kunnskap om doping. De tror ikke foreldrene ville lagt merke til tegn og symptomer på dopingbruk. Ungdommene er ikke helt enig i dette, og de tror at foreldrene ville merket det dersom de hadde dopet seg. De tror likevel ikke at foreldrene har nok kunnskap om dette temaet til at de klarer å forebygge at barna deres starter med doping. De tror heller ikke at de vet nok til å hjelpe dem ut av det dersom problemet hadde oppstått. Det nevnes også

21 Asker kommune Rapport fra Utekontakten av flere informanter at det var svært få foreldre som møtte opp til en tema kveld arrangert av Antidoping Norge. De undrer seg over grunnen til dette, fordi det er tydelig at foreldre har for dårlig kunnskap om emnet. «Den kunnskapen vi har er i beste fall gammel kunnskap.» (Voksen) Ungdommene vi har intervjuet mener at hjelpeapparatet også har lite kunnskap om doping, og informantene våre fra hjelpeapparatet sier at de mangler kunnskap. Denne usikkerhet har gjort at enkelte ikke har turt å konfrontere ungdom med en bekymring. De ønsker en grunnleggende kompetanse for å tørre dette, og hvordan de kan henvise videre ved behov. «Vi ser dem jo, så vi trenger kunnskap om hvordan vi skal snakke med dem og hvordan vi skal konfrontere dem.» (Voksen) Ungdommene tror ikke at de ville oppsøkt noen ved behov, fordi de ikke tror de ville fått tilstrekkelig hjelp. Uteseksjonen i Stavangers HKH om bruk av anabole steroider blant unge gutter, viser at de som bruker AAS, ikke blir fanget opp av hjelpeapparatet på grunn av dopingbruken. I den grad de blir fanget opp, er det fordi de er i kontakt med hjelpeapparatet på grunn av annen problematikk (Uteseksjonen i Stavanger, 2012). Dette må vi også ta på alvor i Asker. Oppsummering De fleste ungdommer er positive til bruk av lovlige prestasjonsfremmende midler, men negative til dopingbruk. Ungdommene vet at doping kan gi fysiske og psykiske skadevirkninger, men ønsker å lærer mer om det. Målene om å endre kroppens utseende driver en dopingbruker, dette målet har også mange ungdom. Foreldre i Asker vet lite eller ingenting om doping. Kunnskapen om doping er for dårlig. Det fører til at de voksne unngår å spørre ungdommene om de trenger hjelp, og ungdommene unngår å spørre de voksne om hjelp. 99% av jentene svarer at de aldri har brukt dopingmidler

22 22 Generasjon prestasjon GENERASJON prestasjon For ungdommene er det å trene på treningssenter knyttet tett opp mot presentasjonen av kroppen, og et ønske om en idealkropp. Generasjon prestasjon ønsker å prestere på alle områder i livet, og kroppen blir et symbol på hvor vellykket man er. Ungdommene vi har snakket med setter høye krav til seg selv. Så lenge de klarer å innfri egne krav beskriver de en positiv til værelse som er preget av mestring. Beskrivelsen de gir preges av et jag mot å nå målene de setter seg på alle livets områder. Det gjelder ikke minst at de skal ha et utseende som faller innenfor kroppsidealet.

23 Asker kommune Rapport fra Utekontakten «Har du bra kropp, har du penger, har du fin stil så har du full pakke. Sånn er det bare.» (Ungdom, gutt) «Man MÅ trene, alle gjør det, flertallet trener på studio. Jeg føler at jeg gjør noe galt når jeg ikke gjør det. Jeg vil ikke gjøre det, jeg har ikke lyst til å gjøre det. Det er ikke noe givende for meg i det hele tatt. Jeg gjør det bare for at jeg føler jeg må.» (Ungdom, jente) Ungdommene forteller i intervjuene om hvor viktig utseendet er, og at når man får bekreftet kroppen sin av andre så styrker det selvbildet. Et interessant funn fra kartleggingen er at ungdom svarer at trening, og det å ha kontroll på kroppens utseende er løsningen dersom man har et dårlig selvbilde. Det er kun det å ha en idealkropp som kan bedre et dårlig selvbilde, ikke det å mestre andre områder i livet. De ungdommene som var mest opptatte av presentasjonen av kroppen, var de ungdommene som snakket mest nedsettende om andres kropp. Kroppen er et symbol på om du har kontroll, og har du ikke det blir du sett på som en taper. «Er du fet, så gjør noe med det!» (Ungdom, gutt) Psykolog Ingela Kvalem (2014) deler selv-verdi eller selvbilde inn i områdene atletisk kompetanse, akademisk kompetanse, det å være en god venn, det å inneha sosial aksept, samt eget kroppsbilde. Hun er opptatt av at det ikke må skje en skjevutvikling i ungdoms selvbilde, slik at kroppsbildet får ta for stor plass. Dette unngås ved å styrke de andre områdene. Ungdom har

24 24 Generasjon prestasjon ikke et ferdig utviklet selvbilde, og vi er bekymret for hva dette voldsomme kroppspresset kan medføre. Det er derfor viktig med forebyggende arbeid som har som mål å styrke barn og unges selvbilde på alle områder i livet. Idealkroppen Samtlige av våre informanter snakker om et økt kroppspress i samfunnet. Ungdommene påpeker at dette presset starter allerede på barneskolen og viser til et kroppspress i samfunnet. Noen nøkkelinformanter snakker om et press fra media, men det er fra jevnaldrende ungdom opplever det største presset. Å være veltrent fører til positive tilbakemeldinger fra omverdenen, og dette gir status. Når nøkkelinformantene våre beskriver idealkroppen, er det lite rom for variasjon. Jentene er opptatt av å være slanke, men har de siste årene også blitt mer opptatte av å ha markerte muskler. Flere av informantene beskriver det som at «strong is the new skinny», noe som underbygger en endring i jenters kroppsideal. For gutter handler det i stor grad om å være veltrente, men heller ikke de skal ha noe særlig fett på kroppen. Vi ser at doping kan være en risiko for både jenter og gutter, fordi de har et ønske om markerte muskler. Ungdom tror at de som begynner med doping har et dårlig selvbilde. Jenter opplever at de selv er mest utsatt for kroppspress, og guttene sier det motsatte. Begge tenker imidlertid at de håndterer presset bedre enn det motsatte kjønn. De voksne informantene er opptatt av at ungdoms forventninger til idealkroppen ligger utenfor hva som er naturlig. Idealkroppen krever hardt arbeid, og ikke alle kan oppnå ønsket resultat ved trening. Alle informantene beskriver det samme kroppsidealet, til tross for ulikt utgangspunkt med tanke på fysikk og alder. Vi ser en endring i kroppsfokuset med alder. På ungdomsskolen trenger du ikke være veltrent for å se bra ut, men for ungdommene som går på videregående er det svært viktig. «Jeg føler det er veldig mye kroppspress nå for tiden. At man skal ha de største musklene og man skal se så bra ut som mulig. Du får et press på deg da. Du må være i form, hvis ikke så er du ikke bra nok, du er ikke fin nok.» (Ungdom, jente) På videregående skole svarer 29% av guttene at de ikke er fornøyd med eget utseende

25 Asker kommune Rapport fra Utekontakten På videregående skole svarer 51% av jentene at de ikke er fornøyd med eget utseende Skam Flere av våre voksne informanter bekymrer seg for presset ungdom blir utsatt for. De ser stressede ungdom som ikke klarer å leve opp til forventningene om å prestere. Mange ungdom i Asker er ofte skuffet over seg selv. Blant jentene er tallet så høyt som 43%, mens 23% av guttene svarer det samme (Ungdata, 2014). Som nevnt er jentene mer opptatt av et sunt kosthold enn guttene. De forteller at de får dårlig samvittighet dersom de har spist usunt eller ikke trent på noen dager. Først når de har nådd sine mål for dagen, kan de slappe av med god samvittighet. Selv om guttene ikke får dårlig samvittighet på samme måte som jentene når det gjelder kosthold, beskriver også de en dårlig samvittighet når de ikke får til å trene så mye som de ønsker. Ungdommene opplever en forventing fra andre om at de må trene og spise sunt. Dette kommer til uttrykk gjennom at de ungdommene som ikke oppnår idealkroppen, blir beskrevet i negative termer. De forteller at man enten trener, spiser sunt og har kontroll på livet sitt, eller så har man ikke kontroll. De som ikke har kontroll «sitter på sofaen og spiser potetgull», og har ikke disiplin nok til å utnytte sitt potensiale. Kroppen er et symbol på hvor vellykket livet ditt blir. Noen ungdommer nevner til og med at doping kan være greit, dersom man har kontroll over bruken. De fleste ungdommene vi har snakket med synes doping er verre enn andre illegale rusmidler. De beskriver doping som juks, og mener at de som doper seg har dårlig selvbilde. Ungdom beskriver dopingbruk som såpass skambelagt at de tror det er få som ville innrømmet dopingbruk til venner eller oppsøkt hjelpeapparatet ved behov. Vi opplever at bruk av doping for å bedre presentasjonen av kroppen er forbundet med skam også ellers i samfunnet, og at det er et tema det snakkes lite om. Det at doping er forbundet med så mye skam, kan være en årsak til at de fleste ungdommer ikke vurderer doping for å få idealkroppen. Når skammen av å ikke ha idealkroppen blir større enn denne motvekten, kan risikoen for at ungdom begynner med doping øke. Våre informanter mener at ungdom får et bedre selvbilde med alderen, og at fokuset på kroppen tar mindre plass. Det blir derfor viktig at kommunen legger vekt på det forbyggende arbeidet slik at generasjon prestasjon står bedre rustet til å møte presset fra dagens samfunn. «Som offentlig instans har ikke vi noe mål om å oppnå perfekte kropper. Vår leveranse er gode holdninger og robuste barn. Robusthet handler om å tåle å møte samfunnet.» (Voksen)

26 26 Hva gjøres i Asker? Hva gjøres i Asker? En del av HKH-metoden er å kartlegge det som allerede gjøres. Dette omtales som nåværende respons. Som vi har sett handler forebygging av dopingbruk i stor grad om å styrke barn og unges selvbilde. Det gjøres i dag mye godt arbeid på ulike arenaer i Asker kommune med dette målet. Mange av disse tiltakene retter seg ikke direkte mot doping, men doping er en av mange risikofaktorer hvor et bedret selvbilde fungerer som en beskyttelsesfaktor. Barneskolen Samtlige av Askers barneskoler har i dag idretts-sfo. Dette er en viktig arena hvor barna får muligheten til prøve ut forskjellige aktiviteter og idrettsgrener, og hvor treningsglede står i fokus. Trivselsledere er også et tiltak på alle barneskolene. Her får noen av elevene i hver klasse et utvidet ansvar for å skape et godt klassemiljø, og unngå at noen utestenges. Dette er i utgangspunktet et tiltak for å unngå mobbing, men vi tenker at dette fungerer forebyggende på mange andre områder. Ved å styrke elevenes sosiale kompetanse og selvbilde, kan vi få robuste barn som står sterkere rustet til å stå i mot risikofaktorer som dopingbruk. Helsesøstertjenesten er viktig i det forebyggende arbeidet, også mot doping. På barneskolen har de undervisning i kosthold og ernæring, og et sunt forhold til egen kropp står i fokus. De har også undervisning i psykologisk førstehjelp, der de lærer elevene å være bevisst på sine grønne og røde tanker. I pubertetsundervisningen snakker helsesøster blant annet om at det er stor variasjon i normalutvikling av kroppen. Ungdomsskolen De ulike ungdomsskolene har ulike programmer for å bekjempe mobbing. Det gjøres også mye annet godt forebyggende arbeid. Helsesøstertjenesten er også viktig for det forebyggende arbeidet, og underviser i blant annet psykologisk førstehjelp på 8. trinn. Noen skoler har allerede fokus på doping i sin undervisning, og de opplever at elevene synes dette er et interessant tema som de ønsker å lære om. Guttekonferansen trekkes frem av mange av våre informanter som et meget godt tiltak for å

27 Asker kommune Rapport fra Utekontakten «Det er kanskje like lett som vanskelig, men til syvende og sist handler forebygging om å lage trygge unger». Finn Skårderud, psykiater

28 28 Hva gjøres i Asker? forebygge dopingbruk. Det å lære mer om doping på 10. trinn ser ut til å være effektfullt, da flere av guttene vi snakket med som er elever i videregående skole peker på dette som en egnet arena for å heve kunnskapsnivået. Ved å legge Guttekonferansen til 10. trinn vil det være mange av guttene som nettopp har startet på treningssenter, eller er i ferd med å bli gamle nok til å kunne starte. De har da med seg denne kunnskapen inn i møtet med treningssenterkulturen. Videregående skole Det er fire videregående skoler i Asker, og to av disse har antidopingarbeid fast på timeplanen. En av skolene anbefaler «ren skole» gjennom Antidoping Norge som et godt tiltak, og har også hatt foredrag fra Antidoping Norge for elevene. Helsesøstrene på de videregående skolene har stort fokus på psykisk helse, og har blant annet stressmestringskurs for elevene, og VIP (veiledning og informasjon om psykisk helse) i samarbeid med andrelinjetjenesten. Helsestasjon Asker kommune har egen Helsestasjon for ungdom, og en dag i uken med Helsestasjon for bare gutter. Idrettslag Det er stor variasjon i de ulike idrettslagene i Asker når det gjelder å forebygge dopingbruk. Noen har antidopingarbeid som et fast tema, og har hatt foredrag fra Antidoping Norge. De fleste jobber ikke med dette direkte, men sier at de har temaene kosthold, prestasjonsfremmende midler og doping med seg i møtet med ungdom. Treningssentre To av Askers treningssentre er per i dag «rent senter», som er Antidoping Norges program, og opererer med nulltoleranse til dopingbruk. Treningssentrene ønsker tettere oppfølging fra Antidoping Norge ved medlemskap, slik at de ikke står så alene i møtet med dopingbrukere. De ansatte ønsker også mer kunnskap om doping, og påpeker at opplæringen av de ansatte er viktig for å opprettholde et fokus på sunn og riktig trening. Kleskode, med en minimumsgrense for hvor lite man kan ha på seg når man trener, er et tiltak som sentrene bruker for å minke kroppsfokuset.

29 Asker kommune Rapport fra Utekontakten Forslag til tiltak Rusmiddelpolitisk handlingsplan Kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan er et viktig dokument når det gjelder å sette forebyggende arbeid med doping som tema på agendaen. Dette styringsdokumentet er forpliktene, og legger føringer for hvordan arbeidet skal utøves av ulike instanser. Med lovforbudet mot dopingbruk og Stortingsmelding nr. 30, som legger ansvaret for arbeidet ut til den enkelte kommune, er målet at doping er en del av de rusmiddelpolitiske handlingsplanene i fremtiden. Forebyggende arbeid i kommunen Med tanke på hvor mange som i Ungdata (2014) rapporterer at de ikke er fornøyde med seg selv, ser vi at alt det gode arbeidet som gjøres i skolene ikke er tilstrekkelig. Det er viktig at det forebyggende arbeidet må starte tidlig, allerede på barneskolen. Helsesøster, gym-, naturfags- og mat- og helselærer kan gjennom eksisterende undervisning øke fokuset på ernæring og fysisk aktivitet. På ungdomsskolen bør doping bli en del av det rusforebyggende arbeidet som gjennomføres i Asker kommune. Den årlige Guttekonferansen, hvor alle 10. trinnsgutter deltar, bør ha et fast innslag hvor temaet er kropp og doping. Jentene bør også ha et

30 30 Forslag til tiltak tilbud hvor kropp og selvbilde blir satt på agendaen i 10. trinn. Vi anbefaler at ungdomsskolene inviterer til foreldremøter med blant annet doping som tema. I den videregående skolen anbefaler vi at doping blir en del av det rusforebyggende arbeidet som drives på skolene. Antidoping Norges e-læringsprogram bør bli en del av undervisningen i kroppsøving. Ved bruk av foredragsholdere til ungdom er det viktig at de har en god formidlingsevne, at de snakker om både positive og negative sider ved bruk, og at de har god kunnskap om temaet. Til tross for at ungdom ønsker tidligere brukere som foredragsholdere, anbefaler vi ikke dette fordi forskning viser til en uheldig effekt. Idrettslag Organiserte idrettslag har en viktig funksjon i det forebyggende arbeidet, og vi ser at mange unge i Asker driver med organisert idrett. Dette er en av de viktigste arenaene for å påvirke ungdoms holdninger utenfor hjemmet, også med tanke på doping. I denne kartleggingen har vi sett at treningsglede er en sentral faktor for at ungdom trener. Mange av nøkkelinformantene våre påpeker at når idretten blir for seriøs, er det mange som velger å slutte. Det er derfor viktig at fokuset på breddeidrett opprettholdes, slik at de ungdommene som ikke ønsker å satse har en arena hvor de opplever mestring og inkludering. Trenere er viktige personer i barn og unges liv, og kan gjennom sin tilstedeværelse over tid påvirke holdningene deres på flere områder i livet. Ungdom som driver med organisert idrett får en tettere voksenoppfølging enn ungdom som trener på treningssenter. Treningssentre Flere treningssentre i Asker engasjerer seg i antidopingarbeid. Det å være et «rent senter» gjennom Antidoping Norge, er noe vi anbefaler at samtlige av Askers treningssentre bør være. De største treningssentrene i Asker har i dag et tilbud for ungdom fra 12 år. Fra et forebyggende perspektiv, mener vi at de fleste 12-åringer er for unge for dette, fordi vi ser at hovedgrunnen til at man trener på treningssenter er presentasjonen av Organiserte idrettslag har en viktig funksjon i det forebyggende arbeidet.