Høringsvar på «Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedr. plusskundeordning»

Transkript

1 Norges vassdrags- og energidirektorat v/bjørnar Fladen Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Referansenummer Høringsvar på «Forslag om endring av kontrollforskriften og avregningsforskriften vedr. plusskundeordning» ZERO er positive til at det kommer nye regler for plusskunder. Den eksisterende plusskundeordningen er uegnet som regulering av solstrøm-produksjon på hus, og skaper problemer og uklarheter. Vi ser derfor fram til at en ny, bedre ordning kommer på plass. Vi vil understreke at dette haster. En forbedret, rettighetsbasert plusskundeordning er avgjørende for å legge til rette for økt bruk av solceller i Norge. ZERO ser at solceller i og på bygningsmassen er et miljøvennlig og kostnadseffektivt grep for å redusere bygningenes behov for tilført energi. Solceller passer godt i den norske bygningsmassen, fordi den har et stort forbruk av elektrisk strøm til oppvarming av rom, tappevann, og drift av teknisk utstyr. Stadig bedre og billigere solcellesystemer kombinert med økt kunnskap om hvor godt solceller fungerer i Norge, gjør at ZERO mener det må legges til rette for at solceller blir et vanlig innslag på bygninger i framtida. Plusskundeordningen slik den er skissert i NVEs høringsforslag vil gjøre det enklere og mer praktisk å levere egenprodusert strøm på nettet. Innretningen gjør det økonomisk gunstig å benytte egenprodusert strøm siden målepunktet for produksjon og forbruk foreslås målt i felles målepunkt. Innretningen på forslaget til ny plusskundeordning er treffsikkert for mindre bygg, men ordningen må endres for å omfatte flerbostadshus og yrkesbygg på en rasjonell måte. Større bygg er svært egnet til å øke bruken av solenergi i Norge, på grunn av tilgjengelig areal og dermed stordriftsfordeler ved innstallasjon, og å utelukke disse vil bremse utrullingen av solenergi. For flerbostadshus er utfordringen kravet om at anlegget fysisk kobles til boligens strømmåler. Dette er forutsetningen for at man kan bruke egenprodusert strøm, og ergo ikke måtte betale nettleie og avgifter for strøm man bruker og produserer selv. Kravet vil dessverre effektivt holde en stor del av norske boligeiere utenfor ordningen, og dermed svekke ordningens bidrag til å oppnå Norges klima- og fornybarmål. For yrkesbygg kan avgrensningen på 100 kw føre til at anlegg underdimensjoneres i forhold til det som ville være økonomisk og miljømessig rasjonelt. Forslag til endring i ordningen for flerbostadshus: Plusskundeordningen krever at produksjonen kobles inn til et målepunkt i hver enkelt bolig for at boligen skal kunne delta i plusskundeordningen. Men ifølge SSB er det i dag omkring

2 leiligheter i blokk, småhus-leiligheter, og tomannsbolig-leiligheter. Bare blokkene utgjør over 1/5 av den totale boligmassen i Norge. Solcelleanlegg har kostnadsmessige storskalafordeler. Innkjøp og montasje er billigere jo større anlegget er. Blokker og flerbostadshus ligger derfor særskilt godt til rette for montasje av solceller. Disse bygningene har gjerne store takflater, og slik sett er det mer rasjonelt å bygge ett stort solcelleanlegg på taket av en blokk eller firemannsbolig enn å bygge mange små villa-anlegg. Slike bygg har også elforbruk hele døgnet, til drift av teknisk utstyr og ventilasjon, lys, kjøleskap og eventuelt varme til varmekabler på bad etc., og det er dermed svært gode muligheter for å bruke strømmen i bygget og avlaste nettet tilsvarende. Enerhaugen borettslag på Tøyen i Oslo er et godt eksempel. Det er 4 blokker med 500 leiligheter i ett borettslag. Dersom hver leilighet i gjennomsnitt en sommerdag bruker 100 W konstant til drift av leiligheten når ingen er hjemme (lys, kjøleskap og fryser, ladere etc) utgjør dette totalt et konstant forbruk på 50 kw. I tillegg kommer drift av bygget, varmekabler, og bruk av leilighetene. 50 kw tilsvarer maksproduksjon fra typiske villa-solcelleanlegg. Forslaget til plusskundeordningen slik det foreligger, utelukker rasjonell bruk av solcelleteknologien. Kravet om individuell avregning av strøm gjør at hver enkel boenhet må ha egen strømmåler 1. Dersom leilighetene i en slik blokk skal kunne delta i plusskundeordningen må solcelleanlegget deles opp i små enheter, og det må trekkes kabel fram til hver eneste leilighet. Dette er fordyrende og irrasjonelt. Foto lånt fra Google Earth. Studie av Antalya, Tyrkia viser tydelig hvor lite rasjonell utbygging av «hver leilighet sitt solenergianlegg» er. Bildet illustrerer hovedsakelig solfangerløsninger, merk varmtvannsbeholdere på høy grønn bygning i bakgrunnen. 1 Kravet gjelder ikke næringsbygg som kan ha ulik næringsvirksomhet og forskjellige bygg innafor et målepunkt. Det er heller ikke krav om individuell avregning på bruk av fjernvarme.

3 Den eneste måten et borettslag kan delta i plusskundeordningen er altså å koble anlegget til borettslagets måler. Denne måleren dekker imidlertid bare borettslagets bruk av elektrisitet til felles belysning, og eventuell drift av teknisk utstyr. Siden lønnsomheten i solcelleanlegg ligger i å bruke strømmen selv betyr det at dette kun åpner for små anlegg. Oppsummert: Den foreslåtte løsningen utelukker den mest lønnsomme og rasjonelle måten å bruke solceller på i boligmassen. Forslag til løsning: ZERO foreslår at det utformes en løsning der hver leilighet godskrives en andel av produksjonen. Produksjonen trekkes automatisk fra forbruk på en time-for-time basis, på samme måte som ellers i plusskundeordningen. Dette krever installasjon av automatisk måleravlesning (ny måler) for å delta i ordningen, på samme måte som alle andre også må bytte måler når de installerer solcelleanlegg fram til AMS-målere (Avanserte Måle- og Styringssystem) blir standard. Dersom NVE mener en slik ordning ikke er praktisk gjennomførbar eller det er behov for en overgangsordning fram til AMS-målere er på plass, mener vi det bør gis anledning til felles måleravregning for borettslag som ønsker å være plusskunder. Vi er klar over at kontrollforskriften for nettvirksomheten 13-1 h) sier at den enkelte boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes hver for seg, men viser til unntaket i 14-3 "Fellesmåling av sluttkunder". Nettselskapene skal på forespørsel tilby måling og avregning per felles inntaksledning når måling og avregning etter 13-1 h) gir urimelige merkostnader. Det er etter vårt syn rimelig å anse det at beboerne i flerbostadshus må ha individuelle produksjonsenheter og -system for å kunne bli plusskunde som en urimelig merkostnad. Vi vil understreke at det fortsatt vil være mulig for flerbostadshus å velge å fordele strømregningen etter faktisk forbruk. Definisjon av plusskunde og avgrensing til 100 kw matet inn på nettet Den eksisterende plusskundeordning avgrenses av at man må være netto strømforbruker, og dette har kunnet bety at plusshus og nullenergihus ikke kan delta i ordningen, fordi innmatingen av strøm over året vil kunne bli større enn uttaket. ZERO mener NVEs forslag er en mer hensiktsmessig avgrensning av hvem som er plusskunde enn dagens ordning, men har noen kommentarer og forslag til endring. Vi mener siktemålet må være en avgrensning som ivaretar det at en plusskunde fortsatt er noen som ikke har energiproduksjon som sin hovedvirksomhet, men gir rom for de som ønsker å dekke eget årsforbruk. Det har vært diskutert å definere plusskunde ut fra maksimal produksjonseffekt på selve anlegget, slik det er gjort i forslaget for konsesjonsfritak for små vindturbiner. ZERO vil advare mot en slik tilnærming, som vi oppfatter som lite treffende i forhold til hvordan solceller på bygg fungerer i praksis 2. NVEs forslag åpner for å tilpasse anlegget til hvert bygg, samtidig som 100 kw gir rom til å 2 For solceller vil orientering av solcellene avgjøre hvor mye solkraft som faktisk produseres. Ved å spre orienteringen av solceller på et bygg både i sørvestlig og sørøstlig retning vil strømproduksjonen spres over et lengre tidsrom. Imidlertid vil man med en slik konfigurasjon aldri oppnå maksimal produksjon på alle solcellene samtidig, siden ikke alle til enhver tid vil ha optimal vinkel. En maks grense på installert effekt vil diskriminere mot slike løsninger. Ved å sette grensen på innmating og ikke på størrelsen på anlegget kan man også oppnå en

4 levere en del overskuddsproduksjon ut på nett i dager med lav aktivitet i bygget eller ekstra høy produksjon. ZERO er imidlertid ikke overbevist om at grensen er satt høyt nok til å omfatte alle aktuelle prosjekter på yrkesbygg. Det framgår tydelig av høringsforslaget at intensjonen også er å omfatte yrkesbygg. Yrkesbygg med sine store utvendige arealer og aktivitet på dagtid er svært egnet for solstrømproduksjon. For mange bygg vil energibehovet ha noen faste og forutsigbare variasjoner (som lavere forbruk i helgen for et kontorbygg). Etter vårt syn bør et bygg som størstedelen av tiden bruker størstedelen av strømmen selv, kunne være en plusskunde. Forutsatt at dette er et bygg som er underlagt effektbaserte nettariffer, ser det som rimelig at bygget skal kunne levere overskuddsstrøm opp til sin abonnerte effekt ut på nettet. Vi har samtidig forståelse for NVEs ønske om å sette en grense for det som er en teknologinøytral og gunstig ordning som plusskundeordningen. Vi anbefaler en kombinasjon av at grensen økes til 1 MW, og at det åpnes for en enkel søknadsprosedyre for potensielle plusskunder som forbruker størstedelen av sin strømproduksjon selv og som har betalt faktisk kostnad for sin strømnettstilknytning, slik at disse kan være plusskunder også om de i en begrenset periode vil levere mer enn 1 MW til nettet. En slik tillatelse kan også omfatte en enkel varslingsplikt til nettselskapet ved nedgang i eget forbruk (eksempelvis dersom bygget skal renoveres eller ventilasjonsanlegg som er nede, og bygget da for en periode vil levere større andel av produksjonen til nettet,) slik at denne strømmen kommer til nytte heller enn strupes. Ytterligere kommentarer til høringen: ZERO støtter forslaget om måling av produksjon og forbruk ZERO støtter forslaget om at forbruk og produksjon kan måles i ett punkt. Annen avregning ville være uhensiktsmessig og medføre fordyrende og upraktiske løsninger hos plusskunden. ZERO støtter NVEs forslag om å frita plusskunder fra andre tariffledd ZERO er enige i NVEs vurderinger rundt innmatingstariffer. NVEs forslag vil i praksis fortsette den ordningen som er i dag. Plusskunders produksjon skal unntas andre tariffledd. Dette er fornuftig, siden plusskundene allerede har betalt for det som dekkes gjennom andre tariffledd gjennom nettleien de betaler som forbrukere. Samtidig vil plusskunder i stor utstrekning ligge i områder som i dag er underskuddsområder (byer). Energileddet av innmatingstariffen vil derfor i mange tilfeller bli negativ, det vil si at plusskunden får betalt for å levere strøm. Det er viktig at dette incentivet beholdes, slik som NVEs forslag legger opp til. Plusskundeordningen bør kun gjelde for fornybare energikilder økt interesse for å utnytte byggets mulighet til å flytte forbruk til tider med egenproduksjon, og dermed øke incentivet for å ta i bruk styringssystemer som kan ha stor nytteverdi for samfunnet.

5 En plusskundeordning bør være forbeholdt egenprodusert kraft fra fornybare og miljøvennlige energikilder, som solceller, små vindmøller, mikro- og minivannkraft og bioenergi. Dette er ikke uttrykt spesielt i forslaget til forskriftstekst, noe som også kan åpne for energiproduksjon fra fossile energikilder. Vi foreslår at dette spesifiseres. NVE må i større grad informere om ordningen ZERO bruker i dag mye tid på å besvare forskjellige henvendelser om plusskundeordningen. En vanlig misforståelse er at det ikke er lov å levere strøm fra små anlegg ut på nett. Dette skyldes antagelig at informasjonen hos NVE om plusskundeordningen er svært vanskelig å finne. Søkemotoren på NVEs hjemmesider virker ikke (og har ikke gjort det det siste året). Den eneste måten å finne informasjonen på er å bla seg ned i NVEs hjemmesiders filhierarki. Skulle man finne fram, er det vår erfaring at informasjonen som ligger der er tilnærmet umulig å forstå for «folk flest» 3. Vi ber derfor om at man når man setter i gang den nye ordningen, også lager en informasjonspakke som er forståelig om ordningen, og som når ut til de som kan tenke seg å bli plusskunde. NVE må i informasjonsmateriell om plusskunde også informere om el-sertifikatene Bygg som prosjekteres med hensikt om å produsere langt mer enn eget årsforbruk faller ikke inn under plusskundeordningens intensjon. Denne type bygg kan derimot med stor sannsynlighet produsere nok strøm til å utløse el-sertifikater. Diskusjonen om NVEs nye forslag til plusskundeordning viser at det er et behov for å informere bygningssektoren om muligheten for elsertifikater og hvilke steg man må gjennom for å få konsesjon og elsertifikat. Tydelighet om avgrensingen av plusskundeordningen blir viktig også i prosessen med å utarbeide norsk definisjon av Nesten-null-energi-nivå i byggteknisk forskrift fra Det er avgjørende at virkemidlene drar i samme retning. Skill avtale om salg og leveranse av kraft ZERO støtter tanken bak forslaget om at det ikke automatisk skal være nettselskapet som kjøper kraft fra plusskundene. Vi mener imidlertid det er for kort tid til til at vi er sikre på at andre aktører er på banen i forhold til kjøp av plusskundestrøm, og slutter oss til det forslaget til overgangsordning som Norsk Solenergiforening har skissert i sin høring. Vi vil dessuten advare mot å lage en automatisk kobling mellom kjøp og salg av kraft. Vi har ingen motforestillinger mot at samme selskap står for både kjøp og salg, men vi frykter at det å gjøre dette til samme avtale kan begrense muligheten plusskunder har til å være aktive forbrukere og velge billigste leverandør av strøm. Særlig for små kunder som ikke har mulighet til å forhandle seg fram til spesielle avtaler er det et poeng å kunne selge og kjøpe kraft uavhengig av hverandre (slik salg av kraft ikke må bety at man må velge en bestemt avtale for kjøp av kraft fra kraftleverandør). Vi foreslår derfor at kunder må kunne velge avtale for kjøp av kraft uavhengig om man selger kraft eller ikke til samme leverandør. 3

6 Leverandører som tilbyr kjøp av kraft må pålegges å tilby dette til alle, ikke bare til sine strømkunder. Det er behov for bedre ressurskartlegginger av solkraften NVE henviser i høringen til at 1 kw solceller på Østlandet vil gi kwh/år (s13). ZERO vil gjerne vise til at den norske solressursen synes å være systematisk undervurdert. Kaldt vær, klarluft med liten luftfuktighet og refleksjon fra snø på bakken kan være noe av årsaken til at produksjonen er bra, kombinert med lite kunnskap på grunn av få målepunkter for faktisk (direkte og indirekte) solinnstråling. Data fra solcelleanlegg ZERO har sett tyder på vesentlig høyere produksjon enn antydet fra NVE. Solenergianlegg på Østlandet vendt rett mot sør bør kunne forventes å gi et sted mellom 900 og 1000 kwh/år. Data fra solcelleanlegget på Ås rapporterte 989 kwh /kw mars 2013-febriuar Forskjellen mellom NVEs laveste anslag og produksjonen på Ås utgjør hele 23 prosent. Det er grunn til å anta at produksjonen fra rett montert solcelleanlegg på Østlandet vil overstige 900 kwh/ kw når anlegget settes i drift. Med vennlig hilsen For ZERO Siri Hall Arnøy (sign.) Fagansvarlig fornybar energi Guro Nereng (sign.) Fagansvarlig bygg siri@zero.no guro.nereng@zero.no Vågenes 2014: Performance assessment of a solar PV-grid connected installation in Ås, Norway 5 Det er svært begrenset med data så langt I Norge på produksjon fra solceller, og mangel på data over lengre tidsserier. Data fra solcelleanlegget til Statsbygg rapporterer 36 MWh januar-juni 2014, det skulle gi en årsproduksjon godt over 900 kwh/kw. Vi ser også fra tilsvarende områder i Sverige at produksjonen snarer ligger rundt 950 kwh/kw enn under 900.