VANNSKADEKONTORET Lars-Erik Fiskum. SINTEF Byggforsk

Transkript

1 VANNSKADEKONTORET Lars-Erik Fiskum SINTEF Byggforsk

2 2 Vann inn i bygninger

3 Kostnader for vannskader Kilde: FNO

4 Vannskader; antall og kostnad 4 Kilde: FNO

5 Hva er vannskader? 5 Kilde: FNO (2016 er etter 3 kv.)

6 Vannskadekontoret Målsetting: Vannskadekontorets målsetting er å fungere som et service- og informasjonskontor for forbrukere, forsikringsselskaper, byggebransje og myndigheter. Kontoret arbeider kontinuerlig for å påvirke samfunnet til å velge vannskadesikre løsninger, og har en viktig rolle som initiativtaker overfor myndigheter og byggebransje. Hovedoppgaven er informasjonsvirksomhet. Informasjonen foregår først og fremst gjennom svartjenesten, som blant annet gir råd og veiledning om oppståtte vannskader og forebygging av vannskader. Kontoret utgir også brosjyrer, pressemeldinger, artikler, gjennomfører prosjekt og holder foredrag m.m. Vannskadekontoret har sin egen hjemmeside på Internett. 6

7 Eksempel på aktiviteter Faglig nettverk Informasjonsfilmer/pressemeldinger/svartjeneste Brosjyrer Kurs Byggeforskrifter Prøvingsstandarder Rør i rør system Lekkasjestoppere 7

8 Nettverksbygging Møter i Vannskadekontoret Nordisk vannskadegruppe 8

9 Filmer Vannskader fra oppvaskmaskin Vannskader fra vaskemaskin Vannskader fra dusj/utett gulv, del 1 Vannskader fra dusj/utett gulv, del 2 Frostskader, reise bort Frostskader, frosset radiator Frostskader, kjøkkenbenk Innstøping av avløpsrør Vannskadesikre installasjoner, rør i rør 9

10 10

11 11 Pressemeldinger; sommer og høst

12 Brosjyrer Unngå vannskader Unngå vannskader på hytta Vann skader Alt er forgjengelig Fukt skader Ønsker du å unngå vannskader Frost skader Etter vannskaden 12

13 Bøker og rapporter 13 Rør og våtrom, Håndbok Vannskadekontorets Lommehåndbok om rør-i-rør-systemer Sanitæranlegg og vannskadesikkerhet fokus på tilsyn, kontrollarbeid og kompetanse Måling av trykktap for rør-i-rør-systemer Dimensjonering av avløpsanlegg tilknyttet klosett med 4 liter spylevolum Sanitærinstallasjoner og vannskadesikkerhet-bruk av lekkasjestoppere Vannskadesikker montering av vannrør i næringsbygninger

14 Fagartikler 14

15 FRI-prosjektet TEK 97: 15

16 16 Vannskadestatistikk

17 Medlemmer i Vannskadekontoret Navn Oddvar Stensrød Fred Nilsen Lars Angell Arild Frisli Arild Havsgård Hildegunn Bjerke Knut Helge Sandli Hans Hermansen Are Skaar Nielsen Ole Larmerud Terje Røising Bjarne Haugland Bjørn Grimsrud Reidar Sverdrup Tom Farstad Tor Brønn Egil Dragseth Bjørn Roar Krog Lars-Erik Fiskum Organisasjon Gjensidige Forsikring Sparebank 1 Forsikring Tryg Forsikring Eika Forsikring Frende Forsikring Finans Norge, FNO Direktoratet for byggkvalitet Direktoratet for byggkvalitet Rørentreprenørene Norge Rørentreprenørene Norge Norske Rørgrossisters Forening, NRF VA- og VVS Produsentene, VVP Fagrådet for våtrom, FFV Kluge Advokatfirma DA AF Gruppen Uponor AS Oslo kommune, Vann og avløpsetaten SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

18 Prosjekter i 2016 Nr. Prosjektnavn Beskrivelse/aktivitet Budsjett 1 2 Rådet for Vannskade Kontoret Vannskadeseminar Fagmøter Møtearena for Vannskadekontorets faste medlemmer. Tema for møtene: Rapportering av pågående aktiviteter Planlegging av nye aktiviteter og finansiering Opprettelse av faggrupper, utpeking av representanter til norske/nordiske arbeidsgrupper Norsk Vannskadedag. Heldagsseminar om vannskader i boliger. Alternativ til Norsk Vannskadedag kan være 3-4 fagmøter pr. år (ca. 3 timer) Forslag til tema for fagmøter: 1: Bruk av sluk i våtrom 2: Kompetanse og opplæring 3: Lokal reparasjon av hull i påstrykningsmembran Tema for Fagmøter eller Vannskadedag bestemmes av rådet. Samarbeid og kunnskapsutveksling med Nordiske bransjeorganisasjoner, forskningsinstitutt og myndigheter Nordisk vannskade samarbeid Samarbeid via Nordisk Vannskadegruppe. Tema for møtene i 2016: 1. Planlegging av Nordiske Vannskadeseminar 2. Samkjøring av Nordiske forskriftskrav 3. Utveksling av Nytt om vannskade reduserende tiltak i Norden Myndighets- og samfunnsmessig påvirkning (Rådet kommer med innspill til norske tema/foredrag/foredragsholder) (Rådet velger norske medlemmer til Nordisk Vannskadegruppe) Samarbeid med DiBK om funksjonskrav i TEK. Vannskadekontoret skal ivareta Forsikringsselskapenes og rørbransjens interesser. Foredrag om vannskader i nasjonale og nordiske fora. Informasjonsvirksomhet/fagmøter rettet mot produsenter, leverandører, entreprenører, konsulenter etc Rørrenovering En studie av rørrenovering som produkt. Kartlegge fordeler/ulemper. Sammenligne egenskapene med nye avløparør

19 Finansiering av Vannskadekontoret 2016 Selskap/organisasjon 2016 Budsjett* Gjensidige Forsikring Tryg Forsikring Sparebank Eika Forsikring Direktoratet for byggkvalitet, DiBK Rørentreprenørene Norge Norske Rørgrossisters Forening, NRF VA og VVS Produsentene, VVP Totalt *Forsikringsselskapenes andel er justert i henhold til Norsk Naturskadepools utligningsgrunnlag

20 RØRFÔRING= RØRFORNYING = RØRRENOVERING= RELINING Karolina Stråby Pål Harstad Name Place Month 2016

21 Agenda Introduksjon: Hva er rørrenovering? Levetidsbetraktninger Produktbeskrivelse Anvendelsesområde Materiell ulike typer rørfôring Lovkrav (TEK, DOK) Vannskadekontoret (VSK): Prosjekt rørrenovering Problemstilling Laboratorieprøving Feltundersøkelse Intervjuer med kunder, konsulenter og leverandører 21

22 Levetidsbetraktninger Teknisk levetid og funksjonalitet Enkeltkomponentene Hele anlegget Hele bygningsmassen Vedlikeholdsplan Funksjonalitet Økonomi 22

23 Hva er rørfôring? Nytt innvendig belegg på eksisterende, utslitte avløpsrør Alternativ til utskiftning Framgangsmåte: Rensing og tørking Inspeksjon og vurdering Utførelse Kvalitetskontroll Driftgjennopptagelse 23

24 Anvendelsesområde Avløpsrør inne i bygninger Bygninger der utskiftninger gir uheldige konsekvenser Rør i lukket sjakt/ innstøpt betong I bygg med antikvarisk verdi Våtrom som for øvrig er i god stand (vannrør og tettesjikt) Kommunalt anlegg og private stikkledninger omfattes ikke av vår studie 24

25 To typer rørrenovering Strømpemetoden Strømpe av fibermateriale mettes med epoksy og "vrenges" inn i eksisterende rør "Presses på plass" med trykkluft eller stim 25

26 To typer rørrenovering Sprøytemetoden Flytende, fiberarmert polyester sprayes på rørenes innside Pumpe, slange, dyse Flere lag 26

27 Krav til produktene Myndighetskrav, TEK10 (tekniske krav) og DOK (krav til dokumentasjon) Produktet testes etter SINTEF Byggforsk sine retningslinjer Bestått prøving gir TG Årlig kontroll på byggeplass 27

28 Vannskadekontoret Prosjekt rørrenovering Mål og problemstilling Oversikt over rørrenovering som produkt Fordeler/ ulemper Egenskaper ved bruk Kan forsikringsselskapene vurdere de rehabiliterte anleggene som nye og med 50 års levetid? 28

29 Vannskadekontoret Prosjekt rørrenovering Metode Laboratorieprøving Feltundersøkelser Intervjuer med kunder, konsulenter/ rådgivere og leverandører 29

30 Lekkasje (hysj-hysj) Utdrag fra konklusjon i rapporten Produktet = materialet + utførelse Trenger en helhetlig vurdering (samtidighet) Et supplement til tradisjonelt vedlikehold/utskiftning Grensesnitt mot sluk og tettesjikt 30

31 Vannskadekontoret Prosjekt rørrenovering Rapport Foreligge Q Gir nyttig kunnskap til bestillere Redskap til hensiktsmessig bruk av produktet 31

32 Teknologi for et bedre samfunn

33 Eksempel på aktiviteter i 2017 Rør i rør prosjekt 33

34 Prosjektrapport 15 Utgitt 2008 Mål: Kartlegge utførelse iht. TEK 97 Metode: Tilsyn utført Konklusjon: 85 % av tiltakene oppfylte ikke krav til vannskadesikkerhet (utskiftbarhet og lekkasjevarsling) 34

35 35 Eksempler på utførelse - Prosjektrapport 15

36 Prosjektforslag 2017 Kvalitet på rør-i-rør installasjoner i nye bygg Studentoppgave HiOA Veileder: SINTEF Byggforsk Mål: Lage tilsvarende rapport som i

37 Forbedringer på rør i rør siden 2008 SINTEF Teknisk Godkjenning Ny testmetode varerør Opplæring rørlegger 37

38 38 Sjaktprosjekt

39 Rørføring tappevann i bygninger Utfordringer næringsbygg Mål: Forslag til vannskadesikre og utskiftbare rørføringer i alle typer bygninger 39

40 TEK17. Blir det færre vannskader? Våtrom og rom med vanninstallasjoner Innvendige vann- og avløpsinstallasjoner 40

41 Våtrom og rom med vanninstallasjoner (1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og produkter på grunn av bruksvann, vannsøl, lekkasjevann og kondens. (2) I våtrom skal følgende minst være oppfylt: a) Rommet skal ha sluk. b) Gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort. c) Lekkasjevann skal synliggjøres og ledes til sluk. d) Bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt, skal være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. (3) I øvrige rom med vanninstallasjoner gjelder: a) Gulv og vegger som kan bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige materialer. b) Rom skal utformes slik at eventuell lekkasje synliggjøres. c) Bygningsdel med innebygd sisterne eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasje fra installasjonen. 41

42 Innvendig vanninstallasjon

43 15-6. Innvendig avløpsinstallasjon (1) Installasjon skal a) prosjekteres og utføres slik at avløpsvann bortledes i takt med tilført vannmengde b) tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold c) tåle indre og ytre belastninger og kjemiske påvirkninger d) sikres mot frostskader e) ha tilstrekkelig tetthet mot lekkasje. (2) Utstyr som er fast tilknyttet avløpsnettet skal ha vannlås eller tilsvarende funksjon. (3) Vannstand i lavest beliggende vannlås skal ha nødvendig høyde over innvendig topp på hovedledning i forgreningspunktet. (4) Avløpsinstallasjon skal ha minst én lufteledning ført til det fri uten vannlås, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av annen løsning. (5) Installasjon skal ha nødvendige rensepunkter for rengjøring. Avløpsrør skal være selvrensende. Merknader 43