VANNSKADEKONTORET. Årsberetning 2008

Transkript

1 VANNSKADEKONTORET Årsberetning 2008 Skjulte WC-sisterner, et framtidig problem?

2 SINTEF Byggforsk Side 2

3 SINTEF Byggforsk Side 3 KORT OM VANNSKADEKONTORET Vannskadekontoret ble opprettet som et prosjekt ved Norges byggforskningsinstitutt i januar 1982, og markerte dermed 25 år jubileet i Bakgrunnen for etableringen av Vannskadekontoret var at forsikringsselskapene, rørbransjen og myndighetene ønsket et senter for vannskadeforebyggende aktiviteter for å imøtekomme en sterk økning i antall vannskader. Vannskadekontorets målsetting er å fungere som et service- og informasjonskontor for forbrukere, forsikringsselskaper, byggebransje og myndigheter. Kontoret arbeider kontinuerlig for å påvirke samfunnet til å velge vannskadesikre løsninger, og har en viktig rolle som initiativtaker overfor myndigheter og byggebransje. Hovedoppgaven er informasjonsvirksomhet. Informasjonen foregår først og fremst gjennom svartjenesten, som blant annet gir råd og veiledning om oppståtte vannskader og forebygging av vannskader. Kontoret utgir også brosjyrer, pressemeldinger, artikler, holder foredrag m.m. Vannskadekontoret har sin egen hjemmeside på Internett. VANNSKADESTATISTIKK, TRENDER FOR 2008 I 1974, da forsikringsselskapene begynte å sette vannskader på dagsorden, kostet de samfunnet 75 millioner kroner. Med dagens kronekurs tilsvarer dette ca. 385 millioner kroner. I 1974 var man bekymret for de høye kostnadene, og man mente det var nødvendig med kraftige tiltak for å snu utviklingen. Siden den gang har spesielt kostnadene, på tross av forskjellige tiltak, steget i foruroligende takt. De siste årene har utviklingen i antall vannskader vist en avtagende kurve, mye takket være milde vintre og lite nedbør. For 2008 har imidlertid den positive trenden snudd. Nå er antallet skader økt til , hvilket er en økning på ca skader sammenlignet med Figur 1. viser hvordan antall vannskader pr. år har utviklet seg fra Antall skader har i hele perioden gått opp og ned. Toppåret når det gjelder antall registrerte vannskader er fortsatt 1996 med over skader. Forsikringsbransjens prognoser over hvor mye vannskadene koster viser en fortsatt økning. For 2008, se figur 2, er økningen er på nesten 200 millioner kroner. Opp fra milliarder i 2007 til milliarder i Figur 3 viser gjennomsnittlig kostnad pr. skade i perioden Gjennomsnittskostnaden pr skade ble redusert med 2238 kr, fra kr i 2007 til kr i I virkeligheten er kostnadene pr skade mye større pga av 0-skadene. 0-skader er meldte skader som ikke dekkes fordi erstatningen er under egenandelen, eller fordi skadeårsaken ikke er erstatningspliktig. Det antas at 0-skadene utgjør % av meldte skader. Trekkes 0-skadene fra, blir resultatet en kostnad på ca kr. pr. skade. Forsikringsselskapene i samarbeid med Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) har etablert en felles database for innsamling av vannskadestatistikk (VASK). I 2008 ble det for første gang hentet ut statistikk fra databasen. I 2009 regner vi med at VASK er fullt operativ. Informasjon og data om VASK vil bli tilgjengelig på

4 SINTEF Byggforsk Side 4 Antall vannskader Figur 1. Oversikt over utviklingen av antall vannskader som har medført forsikringsutbetalinger i perioden Kostnader for vannskader Millioner kroner Figur 2. Oversikt over forsikringsselskapenes kostnader for vannskader i perioden Kostnad pr. skade Figur 3. Oversikt over utvikling av gjennomsnittlig kostnad pr. skade i perioden

5 SINTEF Byggforsk Side 5 VIKTIGE OPPGAVER I 2008 Statens Bygningstekniske Etat (BE) utarbeider en ny Teknisk forskrift til plan og bygningsloven (TEK) for utgivelse i 2009/2010. Vannskadekontoret har i mange år ønsket endringer av ordlyden i eksisterende TEK for de paragrafene som omhandler vannforsyning, avløp og våtrom. For å redusere vannskadene er det viktig at forskriftskravene i disse paragrafer tydelige og ikke kan tolkes på ulike måter, slik tilfellet har vært fram til nå. Vannskadekontorets forslag til funksjonskrav i ny TEK: 9-5. Sanitæranlegg Bestemmelsene i dette kapittel er gitt for å ivareta en tilstrekkelig og sikker vannforsyning som ikke forringer vannkvaliteten, og å sørge for en tilstrekkelig og betryggende bortledning av avløpsvann Vannforsyning Anlegget skal utføres slik at lekkasjer forhindres mest mulig. Det skal være tett ved maksimalt forekommende driftstrykk og det skal være utskiftbart. Eventuelle lekkasjer skal kunne oppdages raskt og ikke føre til unødig skade på andre installasjoner eller bygningsdeler. Anlegget skal sikres mot ytre påkjenninger som normalt forekommer. Festeanordninger skal være dimensjonert slik at de tåler forutsatte belastninger. Anlegget skal dimensjoneres slik at utstyr og innretninger gir de forutsatte ytelser ved alle normale driftstrykk Vannforsyningsanlegg skal utføres slik at sløsing med vann unngås, og anlegget skal utføres slik at det fremmer god energiøkonomi. Det skal være tilfredsstillende avstengningsmuligheter. Vannforsyningsanlegg skal ikke avgi helseskadelige forbindelser, samt lukt og smak til drikkevannet. Tappested for vann til personlig hygiene må ikke gi så høy vanntemperatur at noen skader seg. Vannforsyningsanlegg skal sikres slik at tilbakestrømning eller inntrenging av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Dette gjelder også for tilbakesuging og tilførsel av vann fra andre vannkilder. Et hvert tappested skal ha avløp for bortledning av tilført vannmengde. Dette gjelder ikke for utvendig tappested med naturlig drenering Avløp Anlegget skal sikres mot ytre påkjenninger som normalt forekommer. Festeanordninger skal være dimensjonert slik at de tåler forutsatte belastninger Avløpsanlegg dimensjoneres og utføres slik at avløpsvann kan bortledes i takt med tilført vannmengde, og slik at god hygiene og helse ivaretas. Alt utstyr som er tilknyttet avløpsanlegget, skal utstyres med vannlås eller annen tilfredsstillende løsning som hindrer lukt og tilbakeslag, Enhver vannlås skal ha vanntilførsel, den skal være lett å rengjøre og det skal ikke kunne oppstå suge- eller trykksvingninger som bryter vannlukket i vannlåsen. Anlegget skal ha nødvendige rensepunkter slik at det kan rengjøres. Spillvannsledningen skal være selvrensende. Hver bygning skal ha minst én lufteledning ført til det fri, med mindre det dokumenteres at avløpet kan fungere tilfredsstillende ved bruk av annen løsning. Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet. For å hindre tilbakestrømning skal vannstanden i lavest beliggende vannlås ha nødvendig høyde over innvendig topp hovedledning i forgreningspunktet.

6 SINTEF Byggforsk Side Våtrom Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal ha vanntett gulv. Med våtrom menes rom med høy fuktbelastning, dvs. alle rom hvor gulv og eventuelt vegger kan komme til å bli utsatt for vannbelastning, så som baderom, vaskerom, storkjøkken, dusj- og garderobeanlegg samt noen tekniske rom. I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et egnet vanntett sjikt. Vanntette sjikt skal være bestandige mot vannbelastning, temperaturvariasjoner og alkalisk belastning, samt ha tilstrekkelig vanndampmotstand. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal. I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring (f.eks. lekkasjestopper) mot fuktskader. Med vanninstallasjoner menes alle komponenter som er tilsluttet trykkvann, så som servant, klosett, kum, bereder, vaske- og oppvaskmaskin, is(vann)maskin, kaffemaskin, men ikke sprinkleranlegg. Alle gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer. Rom med sluk skal utformes slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluket. Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. Vegger med innebygde sisterner eller liknende installasjoner skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjen føre til automatisk avstengning av vannet.

7 SINTEF Byggforsk Side 7 INFORMASJON OM VANNSKADEKONTORETS ORGANISERING Bemanning Vannskadekontoret er bemannet av forskere fra sanitær og våtromsgruppen ved SINTEF Byggforsk. Prosjektleder er Lars-Erik Fiskum Sanitær og våtrom Ansatte: Siv.ing. Ing. Ing. Siv.ing. Siv.ing. Ing. Siv.ing. Ing. Dr.ing. Siv.ing. Siv.ing. Lars-Erik Fiskum Alf Furulund Pål Harstad Johan Skjønhaug Morten Lian Geir Lippe Stavnes Bjørn Roar Krog Geir Asle Håpnes Thale Sofie Plesser Johan Gåsbak¹ Nan Karlsson¹ 6 Ansatte i Sanitær og våtromsgruppa 2008 Rådet for Vannskadekontoret Rådet for Vannskadekontoret er Vannskadekontorets styringsgruppe. Rådet er bredt sammensatt med representanter fra forsikringsbransjen, rørbransjen, kommunale og statlige myndigheter, og andre fagpersoner med spesiell kompetanse innen vannskadeforebyggende aktiviteter. Målsettingen er å bistå Vannskadekontorets prosjektleder med råd og prosjektforslag, bidra med markedsføring og arbeide for gode rammebetingelser. Kontaktutvalget har i 2008 gjennomført tre medlemsmøter. Dagsorden på møtene har bl.a. vært vannskadestatistikk, rapportering fra diverse vannskadeprosjekter, diskusjon om nye prosjektideer og generell kunnskapsutveksling. Møtene varer normalt 2-3 timer og holdes hos Byggforsk. I 2008 ble Per Mosnesset erstattet av Arild Frisli som representant for Terra Skadeforsikring. Lars Angell etterfulgte Brynjulf Maurstad som representant for TrygVesta. Ståle Bjørnson kom inn som ny mann for Norske Rørgrossisters Forening. Han etterfulgte Steinar Roos. Rådet for Vannskadekontoret ledes av en rådsleder, som rådet selv oppnevner. For perioden er Rådets leder Andreas Pihl, Finansnæringens Hovedorganisasjon. Reidar Sverdrup, Kluge Advokatfirma DA tar over som leder fra 2009.

8 SINTEF Byggforsk Side 8 Medlemmer i Rådet for Vannskadekontoret i 2008 har vært: Andreas Pihl, Finansnæringen Hovedorganisasjon FNH Lars Angell, TrygVesta Forsikring Richard Zimowski, If skadeforsikring Fred Nilsen, Sparebank1 Oddvar Stensrød, Gjensidige Forsikring Arild Frisli, Terra Skadeforsikring Svein Håkon Bottolfsen, Polygon Tor Brønn, representant for VA og VVS Produsentene VVP Egil Dragseth, Oslo kommune, vann- og avløpsetaten Reidar Sverdrup, Kluge Advokatfirma DA Ole Larmerud, Norske Rørleggerbedrifters Landsforening, NRL Kari-Anne Simenstad, Statens bygningstekniske etat, BE Jan Gunnar Fjeldstad, Bygg og anlegg media AS Ståle Bjørnson, representant for Norske Rørgrossisters Forening, NRF Alf Furulund, SINTEF Byggforsk, sekretær Lars-Erik Fiskum, SINTEF Byggforsk, prosjektleder for Vannskadekontoret Medlemmer og inviterte gjester Fra venstre: R. Zimowski, S. Haug møtte for K-A. Simenstad, E. Dragseth, O. Larmerud, F. Nilsen, J. Fjeldstad, A. Pihl, L. Angell, L.E. Fiskum, S. Bjørnson, A. Frisli, H. Moseby FNH, O. Stensrød, A. Furulund, R. Sverdrup. Ikke tilstede: S. Bottolfsen, K-A. Simenstad. Økonomi Vannskadekontoret får prosjektbevilgninger direkte fra de fem største forsikringsselskapene, samt Statens Bygningstekniske Etat (BE), Norske Rørleggerberdrifters Landsforening (NRL), VA og VVS Produsentene (VVP) og Norske Rørgrossisters Forening (NRF). Størstedelen av kostnadene for drift av Vannskadekontoret bæres av forsikringsbransjen. Fordeling av prosjektkostnader mellom skapene skjer på bakgrunn av andel av samlet brannforsikringssum. Finansnæringens Hovedorganisasjon har i 2008 gitt direkte støtte til utarbeidelse av brosjyren Unngå vannskader på hytta.

9 SINTEF Byggforsk Side 9 Statens Bygningstekniske Etat (BE) og bransjeorganisasjonene støtte er verdifull. Ikke minst understreker det den faglige bredden bak Vannskadekontoret. Tabell 1 og 2 viser Vannskadekontorets prosjektbevilgninger og fordeling på prosjektaktiviteter. Tabell 1 Oversikt over Vannskadekontorets prosjektbevilgninger i 2008 Selskap Gjensidige forsikring: If-skadeforsikring: Vesta Forsikring: Sparebank1: Terra Skadeforsikring: Statens Bygningstekniske Etat: NRL: VA og VVS Produsentene VVP: Norske Rørgrossisters Forening NRF: FNH brosjyre (Unngå vannskader på hytta) Totalt Prosjektbevilgning kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Tabell 2 Oversikt over Vannskadekontorets prosjekter i 2008 Prosjekter Budsjett 2008 Rådgivningstjeneste kr Besvarelser via tlf, mail, brev Møter med Forsikring, produsenter, myndigheter, rørleggere, kommuner, advokater, privatpersoner Pressekontakt kr Arbeidsgrupper kr Nordisk Vannskadegruppe Vann på avveier Rådet for Vannskadekontoret kr Foredrag kr Tekniske fagartikler kr Vannskadestatistikk kr Unngå vannskader på hytta (FNH bidrar med ) kr Totalt kr

10 SINTEF Byggforsk Side 10 GJENNOMFØRTE PROSJEKTER I 2008 Hovedtyngden av Vannskadekontorets arbeid i 2008 har vært lagt på de prosjektene som er beskrevet i denne rapporten. Rådgivningstjenesten Rådgivningstjenesten er navnet på den informasjonsvirksomheten Vannskadekontoret driver ovenfor bransje og publikum. Gjennom mange år har Vannskadekontoret bygd opp en betydelig kontaktflate, og vi mottar daglig flere henvendelser fra forsikringsselskapene, rørleggere, takstfolk, kommuner og privatpersoner. Pågangen har vært spesielt stor etter artikler i dagspresse/ukepresse, deltakelse på messer osv. Også spørsmål om rør i rør systemer er en gjenganger. Vi har svart pr. telefon, skriftlig, og via på spørsmål om skadeforebyggende utførelse, material- og systemvalg, ombygging og reparasjon. Ut over dette har vi hatt mange møter med bl.a. takstfolk og rørleggere for å avklare skadeårsak. Leverandører og produsenter av sanitærkomponenter er en annen gruppe som benytter seg av Vannskadekontorets rådgivning. Rådgivningstjenesten dekker alle kostnader i forbindelse med trykking og utsendelse av brosjyremateriell til forsikringsselskaper, kommuner, borettslag og andre interesserte. Vi har vi hatt mange henvendelser om modernisering av våtrom, prefabrikkerte baderom og bruk av sertifiserte /godkjente produkter. Privatpersoner ringer ofte i forbindelse med overtagelse av hus, hvor de oppdager skader etter en tids bruk. Rørleggere har vanligvis spørsmål relatert til kravene i byggeforskriften, og regler vedrørende godkjent/sertifisert sanitærmateriell. Vi har også fått mange spørsmål fra advokater og takstfolk som ønsker informasjon om rør i rør-installasjoner. I 2008 har vi hatt spesielt mange spørsmål om sertifisering av sanitærprodukter. Spørsmålene kommer både fra privatpersoner, rørleggeren, produsentene/leverandørene og journalister. Vannskadekontoret har i sine svar presisert at sertifisering eller dokumentasjon av produkter til bruk i byggverk er et krav stilt i 5-11 i Tekniske forskrifter til plan og bygningsloven, TEK. Skjulte WC sisterner uten lekkasjevarslig eller reparasjon er ikke tillatt iht. TEK. I flere artikler har vi prøvd å informere bransjen om hvilke krav som gjelder og hvordan en eventuell montering skal utføres. Eksempel på manglende samarbeid mellom rørlegger og elektriker!

11 SINTEF Byggforsk Side 11 Pressekontakt Vannskadekontoret har regelmessig kontakt med fagtidsskrifter og dagspresse som ønsker informasjon om skadeforebyggende tiltak. Vi forsyner mediene med skriftlig materiale og utfører kvalitetskontroll før trykking. I forbindelse med spesielle aktiviteter og hendelser tar vi direkte kontakt med pressen med forslag til artikler, pressemeldinger osv. Oversikt over pressemeldinger, artikler og andre innslag i år Pressemeldinger fra Vannskadekontoret: 4 juli Steng vannet før du drar på ferie. 10 november Kulda kommer fort- er du forberedt?. Begge pressemeldingene ble sent til ca. 50 relevante aviser og blader Eksempel på pressemelding

12 SINTEF Byggforsk Side 12 Artikler i tidsskrifter og aviser: Registreringer i CyberWatcher for 2008 viser at Vannskadekontoret har vært referert i mange forskjellige aviser og tidsskrifter. I mange av tidsskriftene har vi hatt flere artikler. Eksempel på noen artikler med referanse til Vannskadekontoret er vist nedenfor. Artikler med referanse til Vannskadekontoret Kilde Dato Tittel DnBNOR Når temperaturen når frysepunktet Eiendomsm.arkedet Rørfag Den mystiske PEX boblen Aftenbladet.no Når rørleggeren sier nei Byggeindustrien Vannskadene bekymrer mindre VVS Aktuelt Fraråder gipsplater på badet Byggeindustrien Fraråder gipsplater på badet Rørfag Flom av feil på nye bad VVS-forum.no Prefabrikkerte baderomsmoduler-bedre enn sitt rykte Teknisk ukeblad av 100 leiligheter tåler ikke vann Dagbladet av 100 leiligheter tåler ikke vann VVS-forum.no Færre vannskader Byggeindustrien m.fl Steng vannet før du drar på ferie Teknisk ukeblad Bygger bad som ikke tåler fukt Hus & Bolig Spesialnr. Norske Bad holder ikke tett Rørfag Monterer feil for 1,2 milliarder Din Side.no Det kan skje helt plutselig Klikk.no Lekkasjefare med vegghengt do Tekniske anvisninger relatert til vannskader: Byggforskserien, Byggdetaljer/ Byggebransjens våtromsnorm Planlegging av avløpsrør i våtrom, BVN Avløpsinstallasjoner. Utførelse, BVN Innbygningssisterner for klosett, BVN Avløpsrør, Typer, egenskaper og bruksområder, BVN Faglige artikler: Byggeindustrien: Skjult toalettsisterne, er ikke det tillatt da Byggaktuelt: Unngå vannskader i baderom- bruk godkjente prefabrikkerte baderomsmoduler

13 SINTEF Byggforsk Side 13 Foredragsvirksomhet om forebygging av vannskader Tabellen under viser hvilke foredrag Vannskadekontoret har holdt i Foredragsmateriell i form av power point presentasjoner har ved flere tilfeller vært utlånt ved forespørsel. Oversikt over foredrag holdt i 2008 Dato Tittel For hvem Prefabrikkerte baderomsmoduler FFV Våtromsdagene Våtrom Fuktdagen Presentasjon av Vannskadekontoret SBUF Sverige Prosjektering med vekt på vannskadesikkerhet Vann på avveier, konferanse Rør i rør kurs NRL, Oslo Rør i rør kurs NRL, Oslo Prefabrikkerte baderomsmoduler FBA-kurs, Oslo Presentasjon av Vannskadekontoret NRL, styret Deltagere på rør i rør seminar Deltakelse i arbeidsgrupper Vannskadekontoret har deltatt i følgende faglige arbeidsgrupper i 2008: Nordisk vannskadegruppe ETAG 022 Watertight covering kits for wet room floors and or walls Vann på avveier Nordisk vannskadegruppe møtes normalt tre til fire ganger pr. år. Gruppen består av representanter fra de Nordiske byggforskningsinstituttene, myndigheter og forsikring. Fra Norge stiller Oddvar Stensrød, Gjensidige Forsikring, og Lars-Erik Fiskum, SINTEF Byggforsk-Vannskadekontoret. Vannskadekontoret har gjennom mange år deltatt i Nordisk Vannskadegruppe. Gruppen planlegger nå Nordisk Vannskadeseminar på Island 3 og 4 september Ved å arrangere slike seminar får Vannskadekontoret presseomtale og oppmerksomhet i media. I tillegg er slike seminarer ideelle for å innhente ny kunnskap, knytte kontakter og spre informasjon om forskningsresultater. Vannskadekontoret har hatt, og har fortsatt, stor nytte av det nordiske samarbeidet om vannskader. Kunnskapsutvekslingen og informasjonen som framkommer på disse møtene og seminarene gir oss muligheter til å bringe nyheter ut til norske forsikringsselskaper og norsk byggebransje.

14 SINTEF Byggforsk Side 14 Medlemmer i Nordisk Vannskadegruppe, fra venstre: Johnny Andersson Sverige, Jon Sigurjonsson Island, Rolf Kling Sverige, Leon Buhl Danmark,, Kaisa Kauko Finland, Bertil Jønsson Sverige, Lars-Erik Fiskum Norge, Gustav Holst Sverige, Oddvar Stensrød Norge. EOTA 022, Guideline for European Technical approval of Watertight covering kits for wet room floors and or walls. Gruppen består av representanter fra de nordiske byggforskningsinstituttene og fra forskningsinstitutter i Tyskland, Frankrike, England og Italia. Gruppen utarbeider prøvemetoder for systemprøving av våtrom. En slik systemprøving innebærer at komponentene som brukes i våtrommet har dokumentert samhørighet. Det vil f.eks. si at produkter som sluk og membran skal være tilpasset hverandre og godkjennes sammen som et system. Gruppen er nå ferdig med del 1. som omhandler krav til prøving der tettesystemet er påstrykningsmembraner og malingssystemer og del 2 som omhandler banevarer. I 2008 ble arbeidet med del 3. våtromsplater, avsluttet. Vann på avveier- en bransjeutfordring Vannskadekontoret er representert i prosjektet Vann på avveier ved at Lars-Erik Fiskum sitter i styringsgruppen, Alf Furulund i praktikerforum og Nan Karlson i prosjekteringsgruppen. Prosjektets målsetting er å redusere vannskadene i norske boliger med 2,5 % over en 5 års periode. Prosjektet drives av NRL med Evy Aker som prosjektleder. Prosjektet er støttet av Byggekostnadsprogrammet og avsluttes i Rør i rør informasjon Alle rør i rør systemer på det norske markedet er nå testet i henhold til den nordiske testmetoden, NT VVS 129, Pipe in tube system I 2006 ble det klargjort for en sertifisering og godkjenningsordning. Denne ordningen vil være med på å høyne kvaliteten på rør i rør produktene ytterligere, og samtidig bevisstgjøre leverandørene om at systemets funksjon er å synliggjøre og drenere lekkasjevann. Det er spesielt viktig å styre utviklingen innen rør i rør systemer. Bruken av slike systemer øker sterkt, og det er nødvendig med en kontinuerlig påvirkning slik at produktene holder en kvalitet som reduserer skaderisikoen. Vannskadekontoret har i 2008 i samarbeid med NRL Oslo holdt flere foredrag om rør i rør montering. Det er i 2008 startet et arbeid for å revidere NT VVS 129, basert på erfaring ved prøving og pga tilbakemeldinger fra bransjen. Vannskadekontorets lommehåndbok utgave 2 er utsolgt, og arbeidet med utgave 3 har startet.

15 SINTEF Byggforsk Side 15 Informasjonsfilmer/brosjyrer Videofilmer Vannskadekontoret fikk produsert mange videofilmer på 1980 tallet med temaet vannskader. Flere av filmene har tidligere blitt vist i NRK fjernsynet under programposten Fulle fem. I 2007 ble flere av de gamle filmene kopiert over på CD skiver. Følgende filmer er laget av Vannskadekontoret: Vannskader fra oppvaskmaskin Vannskader fra vaskemaskin Vannskader fra dusj/utett gulv, del 1 Vannskader fra dusj/utett gulv, del 2 Frostskader, reise bort Frostskader, frosset radiator Frostskader, kjøkkenbenk Innstøping av avløpsrør Vannskadesikre installasjoner, rør i rør Vannskadekontorets brosjyreserie består av følgende titler: Vann skader Alt er forgjengelig Fukt skader Frost skader Ønsker du å unngå vannskader Etter vannskaden Unngå vannskader på hytta Samtlige brosjyrer kan bestilles gratis hos Vannskadekontoret. På Vannskadekontorets hjemmeside ligger alltid siste reviderte versjon. Vannskadekontorets lommehåndbok for Rør-i-rør-systemer kan også bestilles hos Vannskadekontoret, samt at den ligger som pdf fil på Rapporten Sanitæranlegg og vannskadesikkerhet fokus på tilsyn, kontrollarbeid og kompetanse kan også lastes ned fra Vannskadekontorets hjemmeside. Vannskadekontorets hjemmeside Adressen til siden er: Målsettingen med siden er at den skal være en informasjonsbase om alt som skjer på vannskadeområdet. Her skal det bl.a. finnes direkte linker til forsikringsselskaper og andre firmaer som kan gi råd og hjelp om sikring mot vannskader, og hva en skal gjøre om uhellet allerede har skjedd.

16 SINTEF Byggforsk Side 16 Vannskadekontorets hjemmeside Oslo, 30. mars 2009 Lars-Erik Fiskum Prosjektleder