Slektsforskning. Veien inn i egen historie VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 1

Transkript

1 Slektsforskning Veien inn i egen historie VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 1

2 Slektsforskning og Slekt og Data Slektsforskning er veien inn i egen historie. Kunnskapen om egne forfedre gir oss også en verdifull innsikt i vår egen identitet og samtid. Oppdag, bevar og formidle Dette heftet er en lett innføring i slektsforskning, og gir deg noen enkle tips til hvordan du kan finne din egen historie. Slekt og Data er opptatt av at informasjon man finner om slekten skal bevares for ettertiden og gjøres tilgjengelig for andre. Slekt og Data Slekt og Data er landets største organisasjon for alle som er interessert i person- og slektshistorie. Organisasjonen har over medlemmer i hele landet og distriktslag i alle fylker. Mange byer og kommuner har også lokallag der folk med samme interesse møtes en eller flere ganger i måneden. Vi tilbyr en rekke medlems- og kursaktiviteter. Du kan også glede deg over medlemsbladet vårt, samt nyttige slektsrelaterte tjenester og informasjon på våre nettsider. En av disse er Slektsforum, hvor du blant annet kan legge ut etterlysninger. Som medlem er du del av et faglig fellesskap, hvor du kan be om hjelp til å løse spørsmål som måtte dukke opp underveis i slektsforskningen din. Dette kan være slektsnøtter som er vanskelige å finne ut av eller hjelp til å lese en kirkebok som er vanskelig å tyde. Du kan også hjelpe andre. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 2

3 Derfor bør du begynne med slektsforskning Det kan være mange grunner til at man ønsker å finne ut mer om røttene sine. Noen ønsker bare å lære mer om sin egen slekt, mens andre har konkrete familienøtter de ønsker å knekke. Kanskje man har familiemedlemmer som aldri ble nevnt? Adopsjoner og barn utenfor ekteskap er eksempel på tema som lenge ikke ble snakket om. Eller kanskje har man kommet over et gammelt bilde som har vekket nysgjerrigheten. Alle familier har sine unike historier. Gjennom slektsforskning kan du bidra til å bringe din egen historie, og kunnskapen om vår fortid videre til nye generasjoner. Kunnskapen om egne forfedre gir oss også en verdifull innsikt i vår egen identitet. Veien inn i slektsforskningen Når du går i gang vil du trolig bli overrasket over hvor lett slektsforskningen kan være, men du vil også oppdage at det ikke er mulig å finne alt. Etter hvert vil du venne deg til at slektsforskning medfører en spennende blanding av disse to ytterlighetene. Mysteriene er der, og nøtter er til for å knekkes. Likevel er det noen som ikke lar seg knekke. Da holdes motet oppe av at nytt materiale blir tilgjengeliggjort hele tiden og plutselig dukker løsningen opp. Du kan ha fått et tips i en dagligdags prat over en kaffekopp eller snublet over en artikkel i et blad. Etter hvert kommer du over informasjon som ikke er direkte slektsinformasjon, men som kaster lys over hvordan folk levde og hvordan de flyttet på seg. Ut fra situasjonen i en gitt tidsperiode, kan du etter hvert gjette bedre og bedre hva som kan ha skjedd med personene du finner. Snakk med de eldste før det er for sent Når du starter med slektsforskning, er det særlig to tips du bør ta med deg: 1. Snakk med de eldre i familien før det er for sent. 2. Notér hvor de forskjellige informasjonsbitene kommer fra. Selv om du spør de eldste i familien og du skulle være så heldig at de har god hukommelse og interesse for slektens gang, vil du måtte finne andre kilder for å få bekreftet det viktigste. Hukommelse er ikke helt å stole på, uansett hvor god den måtte være. Likevel er verdien i beretningene fra slekta helt spesielle fordi det er der kan du få historiene som ikke er notert tidligere. Fødselsdatoer og riktig skrivemåte for navn kan man alltids finne, men hvordan de forskjellige personene var som mennesker, hva de likte, hvor de fant hverandre og hva de jobbet med, er også viktig og interessant. Bli kjent med forfedrene Historien blir mer levende hvis du har litt mer å fortelle enn bare navn og årstall. Det er viktig å forstå de menneskene du forsker fram. Bare ved å kjenne en person godt, kan du forstå de bestemmelser de tok og forvente å forstå noen av deres handlinger. På samme måte som du blir kjent med et menneske i dag, kan du også bli godt kjent med forfedrene dine. Du kan finne ut hvor de bodde og du kan lære hvordan de levde. Du kan bli kjent med de menneskene som levde i samme tid, og som de hadde omgang med. Du kan studere omgivelsene de bodde i, og du kan sette deg selv i deres sted. Disse båndene kan du knytte ved å samle biter fra deres liv. Kopier av opptegnelser i bibler, kirkebøker og eiendomspapirer er eksempel på materiale det er mulig å finne. Hvis du leser dem omhyggelig og vurderer dem opp mot dine tanker om personen, kan du kanskje få bekreftet fakta eller få en ny oppfatning av vedkommende. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 3

4 VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 4

5 Kilder Kirkebøker, folketellinger og skifter er de tre viktigste kildene vi har i arbeidet vårt. Folketellinger Folketellinger er viktig fordi mange av dem ligger tilgjengelig på nettet. En del er til og med søkbare. Hvis du leter på en tid der det finnes en folketelling, vil det være naturlig å starte letingen der. Det fins flere ulike folketellinger. Flesteparten er landsdekkende og fullstendige (1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910). Alle disse finnes tilgjengelig på digitalarkivet.no. Folketellinger kan inneholde bosted, navn, fødselsår, fødested, yrke, privat status og religiøs tro. Kirkebøker Skifter og tingbøker Hvis vi går lenger tilbake, i tidlig kirkebokperiode og før det, er skifter, tingbøker og referat fra rettsaker en viktig kilde. En annen kilde som dekker en lang periode og som er oppdatert til dagens dato, er tinglyste dokumenter eller grunnboka, som er et register over rettigheter i eiendom som har eksistert i flere hundre år. Bygdebøker I de fleste distriktene i Norge er det skrevet bygdebøker. Det vil si at det fins en bok hvor det er skrevet om alle gårdene i bygda med navn på eierne og deres familier. I norsk slektsforskning er det denne sekundærkilden vi i første rekke bruker. Er det skrevet en bygdebok, kan det være ført opp familie etter familie så langt bakover som det har vært "papirer" på gården. Det vil ofte si tilbake til tallet. Det er ikke bestemte retningslinjer for hvordan en bygdebok skal være organisert, så de er ikke ordnet etter et likt system. Det kan derfor være ganske spennende å se om bygdeboken viser seg å være en "gullgruve". Kirkebøkene er vår viktigste primærkilde. Presten hadde den oppgaven som folkeregistrene har i dag. Kirkebøkene ble vanlige rundt 1700, men det finnes også noen tilbake fra rundt Vi skulle ideelt sett ha kirkebøker fra innføringen av ordningen og opp til i dag, men dessverre er noen gått tapt gjennom årenes løp. Kirkebøkene inneholder informasjon om kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vielser, begravelser og dødfødte. Etter hvert skulle prestene også føre oversikt over inn- og utflyttinger og vaksinasjoner. Tanken var sikkert god, men det var ikke kirkelige handlinger. Dermed ga prestene mye «blaffen» og registreringene er ofte mangelfulle. Bygdebøkene kan du finne på Riksarkivet og i statsarkivene. De kan i tillegg lånes via ditt lokale folkebibliotek. Nasjonalbiblioteket har også mange bygdebøker og andre slektsrelevante bøker, og en del av dem fins digitalt tilgjengelig på bokhylla.no. Slektsbøker Det er skrevet svært mange slektsbøker i Norge. Men at du skal hente noe derfra, krever at du har aner i en slekt det er skrevet noe om. Dette er ofte ikke "alminnelige" slekter, som Olsen, Hansen, Pettersen og lignende. Ta en tur innom ditt lokale bibliotek eller bibliotekene i nærheten av steder der du driver slektsforskning og let etter aktuelle bøker der. Det er veldig ergerlig å bruke måneder på å lete opp slekten, for så å finne ut at informasjonen om dem allerede er samlet i en bok. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 5

6 Sperrefrister Både folketellinger og kirkebøker er sperret for innsyn en periode. Det kalles «klausulering». Disse gjelder i 100 år for folketellinger og vanligvis 80 år for kirkebøker. Noe er åpnet etter 60 år, og vielser og lysninger er det ingen sperring på i det hele tatt. Døpte og begravede de siste 80 årene kan vi derfor ikke finne i kirkebøkene. For den perioden har vi aviser, bygdebøker, dødsannonser og gravminner. Mye av dette er også tilgjengelig på nettet. Slekt og Datas gravminnebase Gravminnebasen er en åpen og gratis tjeneste Slekt og Data tilbyr for å gjøre slektsforskning enklere for egne medlemmer - og alle andre som leter etter sine forfedre. Gravminnebasen er også den mest tilgjengelige kilden for å finne sine forfedre i tidsrommet etter Basen ble opprettet i 2004, og hadde ved utgangen av 2015 over 2,5 millioner registrerte gravminner. Hvor langt tilbake kan vi komme? Om du er i et selskap og nevner at du er opptatt av slektsforskning, er det sannsynlig at følgende spørsmål kommer: «Hvor langt tilbake har du kommet?» eller kanskje: «Jeg har en fetter som har kommet tilbake til år 800». Mange liker å svare med at alt er kartlagt tilbake til Harald Hårfagre, men svært få kan dokumentere dette. Det finnes noen delvis anerkjente slektslinjer så langt tilbake i tid, og klarer du å «hekte deg» på der, er du heldig. Men ikke fall for fristelsen å dikte opp en tilknytning til en slik slektstavle. De fleste av oss vil være nødt til å melde pass rundt år Adel Vi har ingen adel i Norge, men adelen under dansketida er mye bedre dokumentert enn «allmuen». Familiens svarte får Personer som var i den andre enden av samfunnets rangstige, kan man også finne spor av. Fengselsprotokoller, lensmannsprotokoller og rettsreferater er i stor grad bevart i statsarkivene. Dermed kan man finne personopplysninger som i mange tilfeller gir et mye bedre bilde av folk enn folketellingene kan. Fattigvesen Tidligere tiders sosialvesen ble kalt fattigvesen og på dette området hadde kommunene ganske store utgifter. Derfor påtok ikke en kommune seg ansvaret for sosialklientell uten å være sikker på at vedkommende tilhørte dem. Var det tvil, ble det opp til øvrigheta å kartlegge hvor klienten rettmessig hørte hjemme. Sakspapirene i en slik undersøkelse finnes i kommunale arkiver og kan kaste lys over mange mysterier. Kan vi finne alle? Noen kilder er ment å være fullstendige og der skulle man anta at alle er å finne. Det finnes sannsynligvis likevel noen som har sneket seg unna. Man kan også oppleve at noen er registrert to ganger, og til og med med forskjellige navn. Selv om den du leter etter finnes i materialet, er det ikke sikkert vedkommende er så lett å finne. Det kan være at vedkommende ikke finnes der du mener det er logisk å finne han/henne. Vi ser også rikelig med skrivefeil, og dermed er det langt mer vrient å søke. Du må ha fantasi til å søke med forskjellige skrivemåter. Etter hvert som du jobber med materialet vil du venne deg til forkortelsene og skrivemåtene. Da blir det også lettere å finne fram. DNA-analyse De fleste som har holdt på med slekt en stund, har greiner de ikke kommer videre på. I de siste årene har DNA-analyse kommet inn i slektsforskningen og åpnet nye muligheter. Hvis du likevel mangler både slektninger og informasjon om disse, vil likevel ikke DNA være til stor hjelp per i dag. Dette kan endre seg om flere begynner å teste seg. Av og til kan man likevel ha flaks. Det har forekommet at besteforeldre har blitt identifisert som resultat av DNA-prøve. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 6

7 Det historiske bakteppe Aldri har verden gått fortere, og aldri har vi hatt mer informasjon enn vi har i dag. Med hjelp av dagens teknologi får du innblikk i hele verden fra din egen stue, og denne kan også hjelpe deg å reise tilbake i tid. Vi søker i hovedsak i de siste 400 årene og det har vært uår, kriger og epidemier i mange omganger. Det er viktig å kunne sette sin egen historie inn i en større sammenheng. Epidemier Sykdommer som i dag er bortimot utryddet i vårt område, tok tidligere mange liv og det er overraskende kort tid siden mange av disse sykdommene herjet. Det er rikelig med eksempler på at det er så mange barn som dør i en periode, at presten ikke har notert dødsårsak. Du kan til og med finne familier der alle barn er døde i løpet av en uke eller to. Epidemier herjet nådeløst fram til andre verdenskrig da penicillin og legevitenskapen dempet disse mye. Alle kjenner til svartedauen, men i slektsforskersammenheng er spanskesyken mye mer aktuell, selv om omfanget av lidelsene ikke kan sammenlignes. Spanskesyken var en hissig influensa som fulgte med soldater hjem fra første verdenskrig. Sykdommen hadde spredd seg i skyttergravene og soldatene tok den med hjem. Ungdom var særlig utsatt, og dette kan forklare hvorfor mange døde tidlig i denne perioden. Kopper ble det påbudt vaksinering mot tidlig på 1800-tallet. Det finner vi dokumentert i konfirmasjonslistene. Presten måtte forsikre seg om at konfirmantene var vaksinert før de kunne konfirmeres. Vaksinen ble kalt «innpodning av kokopper» og det henger sammen med at kusykdommen ga mennesker immunitet uten at de ble syke. Kolera og difteri var årsak til mange tidlige dødsfall før manglende renslighet ble identifisert som smittespreder. Også her er barn mye mer utsatt enn voksne. Krig og uår Tidlig på 1800-tallet raste Napoleonskrigene i Europa. Norge og Danmark var på Napoleons side mot England og Sverige. England var ikke veldig aggressiv mot Norge, men Danmark fikk føle stormaktens vrede. København ble angrepet og store deler av den danske marine ble kapret. I Norge var blokaden som England effektivt satte i verk, et større problem. Det var knapphet på mat siden all import ble stoppet. Samtidig var det flere uår som ga langt mindre avlinger enn vanlig. Mange steder var det umulig å høste noe. Sommeren 1816 var så kald at det falt snø i England midt på sommeren. Årsaken var et digert vulkanutbrudd i Indonesia året før. Befolkningsutvikling Hva som er hovedårsaken til at befolkningsøkningen tok fart utover 1800-tallet, er ekspertene uenige om. Det kan være koppevaksinen, men det kan også være bedre renslighet og bedre tilgang på mat. Befolkningsøkningen gikk fortere enn samfunnet utviklet seg. Det var ikke arbeid til alle, og mye fattigdom og sult blant folk. Dette utløste utvandring og forflyttinger internt i landet. Utvandring Vi regner normalt med at utvandringen til USA startet i 1825 da «Restaurationen» reiste fra Stavanger med 25 personer om bord. Det var ikke bare fattigdom som gjorde at folk dro. Det var flere vekkelseskampanjer over landet, og Haugianerbevegelsen er trolig mest kjent. De 25 på «Restaurationen» forlot Norge for å slippe unna statskirken. Det samme gjaldt også mange som dro senere. Utvandringen skjedde primært til USA, men folk dro også til andre land. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 7

8 Mellom 1825 og 1930 er det anslått at rundt nordmenn emigrerte. Det er mange ukjente historier fra utvandringen. Flere steder var det religiøse kampanjer som samlet folk til å reise ut. Et førtitalls personer reiste til Hawaii på slavekontrakt. Andre slo seg ned i sumpområde sør for Chicago. De ble nesten utryddet da sommeren kom og myggen bar med seg malaria. Det var også i denne perioden at Mormonerkirken bygde opp senteret i Salt Lake City. De etablerte en egen transport kalt «The mormon trail». De hentet nye medlemmer i Chicago og hjalp dem vestover. Navneskikker Så sent som i 1923 fikk Norge en ny navnelov der alle ble pålagt å ha et etternavn. Tidligere var det vanligste at en person fikk et fornavn og et «patronym». Det vil si farens fornavn med «-sen» eller «-datter». I tillegg ble bosted mye brukt. navn fra Hansen og Olsen til noe annet fordi det var så mange med det navnet at det ble forvirring. Slikt navnebytte forekommer langt utover. Det fins blant annet flere kjente tilfeller fra 1960-tallet. Husmannsordningen De fleste vil støte på en husmann når man kommer tilbake på 1800-tallet. Samme ordning finnes i Sverige og kalles der «Torpare». En husmann fikk disponere et areal av en gård mot å jobbe på gården. Etableringen av husmannsplasser ble gjort ved at husmannen ryddet plassen og bygde husene. Etter hvert som ordningen ble mindre nødvendig mot slutten av 1800-tallet, ble plassene brukt som rene arbeiderboliger. Hvor stusselig det var å være husmannsfamilie kunne trolig variere ganske mye fra område til område. Sannsynligvis også fra en periode til en annen. Noen større idyll kan det neppe ha vært. Naturlig nok var kravet om jobb på gården mest i onnene da det var mest å gjøre. Ektefelle og barn kunne også ha pliktarbeid på gårdene. For å skaffe penger kunne kona i huset bake, strikke, sy eller kanskje selge egg og plukke bær for salg. Da kunne en gutt hete «Nils Olsen Østby». Fornavnet Nils og Olsen (eller Olesen) som etternavn, siden faren het Ole, og Østby fordi de bodde på gården eller plassen Østby. I byene var dette for lite presist og de tok derfor i bruk etternavn tidligere. En god stund etter at navneloven ble tatt i bruk, byttet mange Det forekom også at arbeidsbyrden på gården ikke ble håndhevet så nøye. Før jul ble husmennene invitert til bonden. De hadde hvert sitt trestykke der dagsverkene var risset inn. Stykkene passet sammen og hakkene ble skåret inn i begge. Begge skulle ha samme dagsverk registrert. Om det stemte skålte de for et godt år. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 8

9 Bøker som kan hjelpe deg på veien Når du er nybegynner i slektsforskning, kan det være nyttig å skaffe seg en bok om slektsforskning. Det finnes ganske mange på markedet. Noen selges på medlemsmøtene til Slekt og Data. Det finnes flere lærebøker i slektsforskningen. Et eksempel på en anerkjent bok er «Våre Røtter» av Nils Jona Stoa og Lars-Jørgen Sandberg. Den kom ut første gang i 1992 og er revidert flere ganger, senest i Liv Marit Haakenstad har skrevet boken «Slektsgransking» utgitt i Hun har også skrevet «Slektsgranskerens guide til utvandringen » og «På sporet av familien». Hvis du har planer om å skrive bok om egne erindringer eller egen slekt, kan det være nyttige tips å hente i boken «Skriv ditt liv» and Kjersti Wold. Samle informasjon Begynn med deg selv, dine foreldre, din ektefelle eller samboer og svigerfamilien. Du har også sannsynligvis litt detaljer om besteforeldrene dine. Dermed har du allerede en liten gruppe som du kan starte slektsforskningen din med. Denne informasjonen kan du også registrere i et passende slektsprogram og avklare om rapportene der er slik du ønsker dem. Etikk Vi har strenge regler for personvern her i landet. Disse reglene gjelder bare levende personer, men du bør også være forsiktig med å offentliggjøre personlig informasjon om avdøde personer som kan være belastende for noen som lever i dag. For å være på den sikre siden kan du spørre de berørte personene om å verifisere informasjonen du har og om de har noen innvending mot å offentliggjøre den. All offentliggjøring på nettet må skje med spesiell aktsomhet siden det kan være vanskelig å slette informasjon når den først er lagt ut. Vær spesielt forsiktig med helseopplysninger, adopsjoner og farskap. Har du sett i ditt eget hjem? Ofte er det slik at vi ikke er oppmerksomme på alle de opplysningene vi har liggende rundt oss hjemme. Gå gjennom arvestykker, dokumenter og klenodium du har liggende hjemme. Det er overraskende mye informasjon man kan hente fra bilder, brev, sølvskjeer, attester og lignende. Skriv ned alle opplysninger du har om tingene og deres tidligere eiere, og du har allerede kommet langt i slektsforskningen din. Mange velger slektsprogram tilfeldig uten tanke på hvordan de ønsker å registrere sine opplysninger. Det kan være lurt å teste litt ulike programmer før man har lagt inn så mye informasjon at mengden informasjon gjør det vanskelig å skifte. Det fins mange ulike program, men de mest brukte er Brothers Keeper, Legacy, Embla Familie & Slekt, Reunion og My Heritage. Mange distriktslag har brukergrupper i flere av disse programmene. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 9

10 Vil du bidra i vårt frivillige arbeid? Vi har et omfattende samarbeid med Riksarkivet og andre arkiver om å gjøre kilder tilgjengelige. Vi driver også kontinuerlig arbeid med å registrere og fotografere gravminner, og gjøre disse tilgjengelig på hjemmesidene i søkbar form. Ønsker du mer informasjon? Vil du lese mer om organisasjonen, kan du gå inn på Her vil finner du oversikt over aktiviteter der du bor, og kontaktinformasjon til ditt lokale lag. På nettsiden vår kan du også melde deg inn i organisasjonen. Tilgjengeliggjøring av kilder kan også være å skanne eller avfotografere gamle protokoller eller andre kilder som kan være av nytte for slektsgransking. Noen er kommet langt med slikt arbeid og det er alltid hjelp å få hvis det er slikt materiale tilgjengelig. VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 10

11 Slekt og Data er landets største organisasjon for alle som er interessert i personog slektshistorie. Faglig fellesskap Som medlem blir du en del av et faglig fellesskap med ti tusen andre som deler din interesse for slektshistorie og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter. Medlemsfordeler Slekt og Data tilbyr en rekke medlems- og kursaktiviteter, samt nyttige slektsrelaterte tjenester og informasjon på våre nettsider. Som medlem får du hjelp til hvor og hvordan du kan søke i kilder, og ikke minst inspirasjon til å begynne en spennende reise i din egen historie. Alle medlemmer får medlemsbladet Slekt og Data tilsendt fire ganger i året og tilgang til tidligere utgivelser og lokale medlemsblader. Slekt og Data har distriktslag som dekker alle fylker og mer enn 50 lokale grupper landet over. Her arrangeres det jevnlig møter og kurs hvor du kan få faglig påfyll og møte andre som deler din interesse for slektsforskning. Vi gjør slektsforskning enklere for deg På nettsiden vår finner du tre viktige verktøy som kan hjelpe deg videre med slektsforskningen din: GRAVMINNEBASEN Gravminnebasen er den mest tilgjengelige kilden for å finne forfedre i tidsrommet etter Basen er et uvurderlig verktøy for alle slektsforskere. Den er bygget på frivillig innsats. Basen har over 2,5 millioner registrerte gravminner og blir stadig større. KILDEPORTALEN Genress (genealogiske ressurser) er den mest omfattende samlingen av lenker til slektshistoriske kilder i Norge. Lenkene er sortert i kategorier. Er du på jakt etter slekt i et bestemt område eller søker mer informasjon om utvalgte tema så kan Genress lede deg på rett vei. SLEKTSFORUM Slektsforum er blant Norges største forum for slektsfaglige spørsmål. Forumet har over innlegg kategorisert og lagret i basen. Slektsforum har mange dyktige brukere som kan hjelpe deg videre. Medlemskap Har du lyst til å lære mer hvordan du kan finne din egen historie er du velkommen til å melde deg inn på nettsiden vår. Medlemskap koster 450 kroner i året (2016). VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 11

12 VELKOMMEN TIL SLEKT OG DATA 12