Fagplan for Bachelorstudiet BIII. Studieåret 2015/2016

Transkript

1 Fagplan for Bachelorstudiet BIII Studieåret 2015/2016

2 Fagplan for Bachelorstudiet BIII Studieåret 2015/2016

3 Innhold INNLEDNING 5 HOVEDOMRÅDE: POLITI OG SAMFUNN 15 Forvaltningsrett og privatrettslige emner (FOP310) 16 Kriminologi (KRIM310) 18 Yrkesetikk (YRK310) 20 HOVEDOMRÅDE: METODE 23 Vitenskapsteori og forskningsmetode (U-VITF320) 24 Politiets datasystemer (POLD320) 26 HOVEDOMRÅDE: OPERATIVE OPPGAVER 29 Kommunikasjon og konflikthåndtering (U-KKH330) Politioperative disipliner (SERT331/SERT332) Arrestasjonsteknikk (AT330) Fysisk trening (FYS330) Kriminologi (U-KRIM330) 2

4 HOVEDOMRÅDE: FOREBYGGENDE OPPGAVER 35 Forebyggende oppgaver (FORB340) 36 HOVEDOMRÅDE: ETTERFORSKING 39 Etterforsking (ETF350) 40 VALGFRIE FORDYPNINGSEMNER 45 Etterforsking av branner (ETFB350) 46 Etterforsking av miljøkriminalitet (ETFM350) 49 Etterforsking av økonomisk kriminalitet finansiell etterforsking (ETFØ350) 51 Etterforsking av vinningskriminalitet (ETFVI350) 54 Etterforsking av narkotikakriminalitet (ETFN350) 57 Etterforsking av voldskriminalitet (ETFVO350) 59 Etterforsking av seksuelle overgrep (ETFS350) 62 Etterforsking av trafikksaker (ETFT350) 65 Elektroniske spor (ETFE350) 68 Operativ kriminalanalyse (ETFK350) 70 3

5 4

6 Innledning 1 Bachelor - politiutdanning er en 3-årig utdanning som gjennomføres ved Politihøgskolen. Utdanningen er yrkesrettet og skal gi et bredt teoretisk og praktisk grunnlag for arbeid i politiet. Politiutdanningen er en profesjonsutdanning. Det innebærer at utdanningen kvalifiserer for politiyrket. Utdanningen bygger på kunnskap basert på erfaring politiet har gjort, forskingsbasert kunnskap om politiets rolle og oppgaver i samfunnet samt det regelverket politiet skal forvalte. Politiets arbeidsoppgaver og -metoder blir stadig mer komplekse og krevende og flere samfunnsaktører vurderer politiets arbeid. Det krever at politiet er i stand til å vurdere og begrunne sine tjenestehandlinger og kvalitetssikre alle sider ved sin oppgaveløsning. Gjennom teoretiske studier, oppgaveløsning og deltagelse i praksis skal studentene forberede seg på yrkesrollen. I praksisåret gjør studentene egne erfaringer gjennom varierte arbeidsoppgaver og observasjon av andres arbeid. Under veiledning av en erfaren tjenestemann gis studentene mulighet til kritisk refleksjon rundt eget ståsted i yrkesrollen. Bachelor - politiutdanning er regulert gjennom forskrift om Bachelorgraden ved Politihøgskolen, godkjent av Justis- og politidepartementet 10. Juli 2007, med hjemmel i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler, jf. forskrift av 16. desember 2005 nr om delvis innlemming av Politihøgskolen under lov om universiteter og høyskoler. Utdanningen bygger på prinsippet om at nyutdannede polititjenestemenn skal være generalister, jf. Stortingsmelding nr. 42 ( ), samt Innstilling til Stortinget nr. 145 ( ). En generalist er en tjenestemann som besitter grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i politiets forebyggende, kriminalitetsbekjempende og trygghetsskapende arbeid. I løsning av oppgavene skal generalisten ha kompetanse til å foreta 1 Store deler av innledningskapitlet er direkte hentet fra Rammeplan for Bachelor-politiutdanning, godkjent av Justis- og politidepartementet 10. juli

7 helhetsvurderinger, se sitt arbeid i en bredere samfunnsmessig sammenheng og trekke inn relevant spesialkompetanse og samarbeidspartnere ved behov. Generalisten skal ha utviklet grunnlag for fortsatt læring og utvikling gjennom utøvelsen av yrket. Med grunnlag i rammeplanen fastsetter Politihøgskolens styre fagplaner for utdanningen. Formål Formålet med bachelorutdanningen er å utdanne reflekterte og handlekraftige polititjenestemenn som kan utføre forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet på en måte som ivaretar borgernes rettssikkerhet og trygghet og samfunnets interesser forøvrig. Mål Studentene skal etter endt utdanning være i stand til å utføre generalistoppgaver i politiet. Gjennom teoretisk og praktisk opplæring skal studentene bli i stand til å løse politimessige oppgaver. De skal ha utviklet: god forståelse av politiets rolle og funksjon i samfunnet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir godt grunnlag for å forebygge og bekjempe kriminalitet, samt fremme trygghet, orden og rettssikkerhet selvinnsikt og bevissthet om egen kompetanse, atferd og sitt personlige ansvar i utførelsen av yrket evne til kritisk refleksjon og til å forstå sitt arbeid i en samfunnsmessig sammenheng kunnskaper, ferdigheter og holdninger som kan bidra til nytenkning og utvikling av politi- og lensmannsetaten grunnlag for videre læring, utdanning og spesialisering i yrket Innhold Utdanningsinnholdet er organisert i fem hovedområder som rettes mot hovedoppgaver for generalisten. Beskrivelsene av hovedområdene gjelder for alle tre studieår. Erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert viten og etikk inngår i alle hovedområdene. Hovedområdene har nær tilknyttning til hverandre og vil i praksis overlappe hverandre. 6

8 Politi og samfunn Hensikten med hovedområdet er at studentene skal tilegne seg forståelse av politiets oppgaver og funksjon i samfunnet. De skal tilegne seg forståelse av politiets organisasjon, politirollen, opptreden, plikter, myndighet og verdigrunnlag. Studentene skal vite hva maktfordelingsprinsippet innebærer, og forstå hva det innebærer at politiet er en del av den utøvende makt. Politiets inngripen skal ha hjemmel i lov (legalitets prinsippet), og studentene skal være i stand til å utføre politiets oppgaver i samsvar med dette. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om politiets historie i Norge og om politiets plass i det norske demokratiet. De skal også kunne redegjøre for politiets forvaltningsmessige gjøremål, politiets ansvar innenfor den sivile rettspleien og internasjonalt politisamarbeid. I tillegg til kunnskap om samfunnets formelle organisering, skal studentene kjenne til avgjørende ufor melle trekk ved samfunnet som har stor betydning for politiarbeidet; som for eksempel strukturer som skaper og opprettholder sosial ulikhet, sosiale maktforhold, utstøting og marginalisering. Politiets arbeid i et samfunn preget av mangfold, skal stå sentralt. Studentene skal bli i stand til å møte ulike grupper i samfunnet med respekt og toleranse, uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning. Menneskerettighetene skal vektlegges. Gjennom praksisstudier skal studentene tilegne seg kunnskaper om politiets rolle i samfunnet. De skal gjennom teori og praksis gjøre seg kjent med og reflektere over politiets plikter, arbeidsmiljø og organisasjonskultur. Yrkesetiske problemstillinger skal vektlegges, slik at studentene blir i stand til å foreta begrunnede valg i holdningsspørsmål og i utførelsen av konkrete handlinger. De skal videre utvikle beredskap i forhold til å håndtere etiske dilemma som politiyrket innebærer. Politiets ansvar og plikter i informasjonssamfunnet skal gjøres tydelig. Metode Metode innebærer systematiske framgangsmåter som sikrer gyldig kunnskap. Hensikten med hovedområdet er at studentene skal tilegne seg kunnskap om de viktigste metodeprinsippene innen de kunnskapsområdene politiet bygger sin virksomhet på. I tjenesteutførelse er det nødvendig å kunne analysere situasjoner slik at handlingsvalg er faglig begrunnet. Studentene skal ha kunnskap om prinsippene for hvordan finne fram til gjeldende rett og bli i stand til å anvende denne i praktisk politiarbeid. De skal videre tilegne seg redskaper for faglig vurdering. De skal ut vikle forståelse for forholdet mellom forskningsbasert viten og erfaringsbasert kunnskap. I tillegg skal studentene 7

9 tilegne seg forståelse for hvordan kunnskap utvikles gjennom erfaring. De skal videre tilegne seg kunnskap om sentrale forskningsmetoder, slik at de blir i stand til å søke, vurdere og bruke fagkunnskap i sitt arbeid. De må også mestre de sentrale dataverktøy som politiet bruker til daglig, og som er avgjørende for utviklingen av politiets samlede kunnskapsbase. Operative oppgaver Hensikten med hovedområdet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan bidra til å opprettholde ro og orden, skape trygghet og sikkerhet og yte service i samfunnet. Studentene skal utvikle forståelse for sammenhenger mellom samfunnsforhold og kriminalitet. De skal ha kunnskap om hva ordensproblemer innebærer, hvordan de oppstår og i hvilken utstrekning politiet har forutsetninger for å bekjempe dem. Hovedfokus skal være «første enhet på stedet». Innsatsen ved denne typen oppdrag forutsetter kunnskaper og ferdigheter om politioperative metoder, livreddende førstehjelp, konflikthåndtering, polititaktikk, bevissikring m.m. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om regelverket som regulerer politiets adgang til å anvende makt og tvang, samt være i stand til å gjennomføre tiltak i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Videre skal studentene inneha ferdigheter for å kunne bidra i taktisk oppgaveløsning. De skal trene på situasjons vurdering, mestring og bruk av ulike kommunikasjons- og konfliktløsningsstrategier. Dagens politi står stadig oftere overfor situasjoner der norsk ikke er tilstrekkelig som kommunikasjonsspråk. En del kommunikasjonsøvelser skal derfor foregå på engelsk. Studentene skal ha god kunnskap om grupper politiet møter i ulike situasjoner og være bevisst egne holdninger og atferd, slik at de er i stand til å håndtere situasjoner og personer på en konfliktdempende og respektfull måte. Utførelsen av politiyrket medfører psykiske og fysiske påkjenninger. I tillegg til å ivareta publikums sikkerhet skal derfor studentene tilegne seg kunnskaper om, ferdigheter og holdninger til ivaretakelse av egen helse, miljø og sikkerhet. Forebyggende oppgaver Hensikten med hovedområdet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i ulike forebygg ende strategier. Studentene skal være i stand til å begrunne strategivalg og gjennomføre praktisk forebyggende arbeid innenfor alle arbeidsfelt i politiet. De skal tilegne seg kunnskaper om regelverk som 8

10 pålegger politiet ansvar for tverretatlig samarbeid, bli i stand til å delta i slikt samarbeid og reflektere over utfordringer knyttet til dette. Forebyggende arbeid blant barn og unge skal vektlegges. Det er vesentlig at politiet har kunnskap om aktuelle straffereaksjoner og hvordan straff gjennomføres. Studentene skal tilegne seg kunnskap om straffens individuelle og samfunnsmessige formål og betydning. Etterforsking Hensikten med hovedområdet er at studentene skal tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de kan avdekke, stanse og forfølge straff bare forhold. De skal være i stand til å planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere etterforsking på generelt nivå, samt kunne gjennomføre etterforsking i samsvar med lover og forskrifter, menneskerettighetene og sentrale rettssikkerhetsprinsipper. Videre skal studentene kunne basere teknisk og taktisk etterforsking på gyldig kunnskap. Emnet skal omfatte hele straffesakskjeden. De skal videre kunne vurdere metodebruk og egne arbeidsmåter ut fra gjeldende regelverk og yrkesetisk fundament. 9

11 Figuren visualiserer studieåret i B3. Endringer kan bli foretatt. Uke Studieløp 1 Oslo 9 klasser: G - L og R - T Bodø 3 klasser: A - C Stavern 3 klasser: X - Z Studieløp 2 Oslo 8 klasser: M - Q og U - W Bodø 3 klasser: D - F Stavern 3 klasser Æ - Å Politi og Etterforsking samfunn 38 8 uker 8 uker Metode Metode O p B O p 45 e Forebyggende a e Forebyggende 46 r r oppgaver c oppgaver a a 47 8 uker t h 8 uker t i v e e l o r i v e 52 Bacheloroppgaven Bacheloroppgaven o o o o 3 p p Politi og p p 4 Operative p p samfunn p p 5 oppgaver g g 8 uker g g 8 uker + 6 a a a a 7 v v v v 8 e e e e 9 r n r n Etterforsking Operative 12 Påske oppgaver uker 8 uker Eksamen AT og FYS. Innlevering av bacheloroppgave Fordypning 5 uker Avslutning Fordypning 5 uker Avslutning B a c h e l o r 10

12 Organisering og arbeidsformer 2 Bachelorutdanningen går over tre år og har et samlet omfang av 180 studiepoeng. Utdanningen organiseres på følgende måte: Første studieår gjennomføres ved høgskolen. Studentene tilegner seg grunnleggende forståelse av yrket og utvikler en faglig plattform for videre læring. Det andre studieåret er et praksisår og gjennomføres i et politidistrikt. Studentene deltar i ulike deler av politiets arbeid og får opplæring og veiledning i arbeidet. Tredje studieår gjennomføres ved høgskolen. Studentene bearbeider og videreutvikler sine erfaringer og gis mulighet for faglig fordypning, kritisk refleksjon og bevisstgjøring av holdninger og verdier. I første studieår skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper i det enkelte fag og emne og gradvis bli i stand til å se tverrfaglige sammenhenger. I andre studieår skal studentene tilegne seg erfaringer fra praktisk politiarbeid i samhandling med erfarne tjenestemenn. I siste studieår vektlegges integrering av kunnskaper og ferdigheter fra alle studieårene. Det skal legges vekt på studentaktive læringsformer og samarbeidslæring. Politiets arbeid skal utføres i henhold til en rekke lover, forskrifter, instrukser og retningslinjer og rundskriv. Undervisningen vil i stor grad omhandle nevnte kilder. Det forutsettes at studentene gjør seg kjent med disse. Studentene skal i studiet arbeide med en større individuell oppgave knyttet til hovedområdet Forebyggende oppgaver. Bacheloroppgaven skal være utviklingsrettet og synliggjøre sammenheng mellom teori og praksis. Studentene skal vise evne til å analysere faglige problemstillinger på en systematisk og reflektert måte. Forberedelse til arbeidet begynner i B1.Det gis opplæring i oppgaveskriving og veiledning av bacheloroppgaven i B3. Bacheloroppgaven ferdigstilles mot slutten av siste semester i B3. 2 Se Forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen. 11

13 Studentene skal i løpet av utdanningen gjennomføre et valgfritt emne med et omfang av 6 studiepoeng. Styret fastsetter hvilke valgfrie emner som tilbys. Studentene organiseres i basisgrupper første og tredje studieår. Den elektroniske læringsplattformen It s Learning brukes som kommunikasjons- og informasjonskanal for all faglig aktivitet. Emneplanen gjelder for alle studiesteder. Gjennomføring av undervisningen på studiestedene kan organiseres på ulike måter innen emneplanens rammer. Hvis ikke annen beskjed er gitt, skal studentene bære uniform i undervisningen. Det organiseres enkelte obligatoriske «mønstringer» i forbindelse med kontroll av uniform og oppstillinger. Arbeidskrav må være godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være deltakelse i undervisning/praksis eller krav til godkjent nivå på innleverte oppgaver og ferdighetsprøver. I enkelte emner er det satt krav til obligatorisk deltakelse. Obligatorisk deltakelse regnes som et arbeidskrav. B3 bygger på B1 og B2. I B3 skal studentene hovedsakelig arbeide med ett hovedområde av gangen. Hver modul avsluttes med eksamen. Av praktiske hensyn kan rekkefølgen av hovedområdene variere mellom studie stedene og mellom klasser på ett studiested. Vurdering 31 Vitnemål tildeles studenter som har fullført utdanningen med bestått resultat. I dette ligger at de har bestått alle eksamener og er funnet skikket til tjeneste i politi- og lensmannsetaten. Vurderingsformene skal være varierte og gi grunnlag for å vurdere studentenes kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne. 3 Se Forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen.. 12

14 HOVEDOMRÅDE EMNE EMNEKODE ARBEIDSKRAV EKSAMEN Politi og samfunn Metode Operative oppgaver Forvaltningsrett og privatrettslige emner FOB310 Eksamen (S) Kriminologi KRIM310 Eksamen (S) Yrkesetikk YRK310 Eksamen (H) Vitenskapsteori og forskningsmetode U-VITF320 Bacheloroppgaven (H) Politiets datasystemer POLD320 Obligatorisk deltakelse Eksamen (S) Kommunikasjon og konflikthåndtering U-KKH330 Obligatorisk deltakelse Politioperative disipliner SERT331/ SERT332 Obligatorisk deltakelse Eksamen med U-KRIM330 (M) Eksamen (P) Eksamen (S) Arrestasjonsteknikk AT330 Obligatorisk deltakelse Eksamen (PM) Fysisk trening FYS330 Obligatorisk deltakelse Eksamen (P) Kriminologi U-KRIM330 Eksamen med U-KKH330 (M) Kriminalitetsforebyggende poolitiarbeid U-FORP340 Forebyggende oppgaver Kriminologi Strafferett/straffeprosess Forvaltningsrett U-KRIM340 U-STR340 U-FORV340 Eksamen (H) Bacheloroppgaven OPPG300 Etterforsking Strafferett og straffeprosess Kriminalteknikk Rapport- og etterforskingslære Psykologi U-STR350 U-KRI350 U-REL350 U-PSY350 Individuelt skriftlig arbeid Skriftlig gruppearbeid Eksamen (M) Fordypning (velger bare ett emne) Etterforsking av branner ETFB350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Etterforsking av miljøkriminalitet ETFM350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Etterforsking av økonomisk kriminalitet ETFØ350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Etterforsking av vinningskriminalitet ETFVI350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Etterforsking av narkotikakriminalitet ETFN350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Etterforsking av voldskriminalitet ETFVO350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Etterforsking av seksuelle overgrep ETFS350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Etterforsking av trafikksaker ETFT350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Elektroniske spor ETFE350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) Operativ kriminalanalyse ETFK350 2 arbeidskrav Gruppeeksamen (M) 13

15 Karakterskala Politihøgskolen benytter bokstavkarakterer fra A til F. A til E er bestått, mens F er ikke-bestått. Under følger en generell beskrivelse av vurderingskriteriene. Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Hjelpemidler Det er i alle emner tillatt å benytte følgende ordlister; Hellevik, A., Rauset, M. & Søyland, A., (2012). Nynorsk ordliste (11. utg.). Oslo: Samlaget. Hjulstad, H. & Sødal, L. (2006). Bokmålsordliste: Ordbok for skoleverket (2. utg.). Oslo: Samlaget. I de juridiske emnene er følgende hjelpemidler tillatt: Norges Lover (siste utgave), Særtrykk av straffeloven, straffeprosessloven, politiloven, forvaltningsloven og påtaleinstruksen. 14

16 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Hovedområde: Politi og samfunn Forvaltningsrett og privatrettslige emner FOP310: 5 studiepoeng Kriminologi KRIM310: 3 studiepoeng Yrkesetikk YRK310: 3 studiepoeng 15

17 POLITI OG SAMFUNN Forvaltningsrett og privatrettslige emner (FOP310) 5 studiepoeng I henhold til politiloven 2 nr. 7, skal politiet utføre oppgaver som følger av lov eller sedvane. Til dette hører alminnelig forvaltningsrett. Forvaltningsrettslige områder som politiet har ansvar for fremgår blant annet av forvaltningsloven, våpenloven, lov om hittegods, utlendingsloven, passloven og brukthandelloven. Politiets forvaltningsmessige gjøremål er med på å regulere borgernes atferd. Ved at borgerne gis rettigheter og/eller pålegges plikter, griper politiets forvaltningsmessige gjøremål i stor grad inn i borgernes rettssfære. Grunnleggende forståelse for de forvaltningsmessige prinsipper er derfor viktig for rettssikkerheten. Under privatrettslige emner inngår forskjellige juridiske fag som ansees relevante for politiet, både i etterforsking, ordenstjeneste, forebyggende politiarbeid og i namsmannsfunksjonen. Håndtering av privatrettslige problemstillinger kan inngå i flere av politiets oppgaver. Privatretten er den del av rettssystemet som inneholder regler om de private, fysiske og juridiske personers rettigheter og plikter. Privatretten deles gjerne inn i formuerett, arverett, familierett og personrett og er den del av rettslæren som omhandler rettsreglene som regulerer dette. Eiendomsretten står sentralt innenfor dette instituttet. Privatretten omhandler rettsgoder som er strafferettslig vernet. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om alminnelig forvaltningsrett og om den forvaltningsrettslige lovgivning som direkte berører politiets arbeid utvalgte privatrettslige hovedregler som er relevante for politiets arbeid Ferdigheter Studentene kan etter endt emne behandle enkle forvaltningssaker i tråd med gjeldende rett på en effektiv måte og slik at den enkeltes rettigheter ikke krenkes drøfte utvalgte privatrettslige problemstillinger og ta standpunkt til om de er å anse som strafferettslig relevante eller om de må søkes løst i det sivile rettsapparat. 16

18 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne vise innsikt i sentrale forvaltningsrettslige og privatrettslige regler og hovedprinsipper av relevans for politiets arbeid vise innsikt i sammenhenger i rettssystemet, og forstå at reglene innenfor sivil- og strafferetten bygger på hverandre Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i undervisning, gruppearbeid og selvstudier. Vurdering Individuell skriftlig eksamen over 5 timer som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum Auglend, R., Mæland, H. J. & Røsandhaug, K. (2004). Politirett (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 2.4, 12 og 14. (34 s.) Bernt, J. F. (2009). Allmennhetens innsyn i det offentliges virksomhet: En oversikt. Jussens Venner, 44(5), Pensum: s. ( ) og s.( ) (12 s.) Hentet fra: Boger, H. (2013). Tvungent psykisk helsevern. (Rev. utg.). Oslo: Politihøgskolen. Upublisert. (14 s.) * Bunæs, R., Borge-Andersen, L., Dey, A. & Sundet, N. L. (2009). Tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1.2, , (45 s.) * Collin-Hansen, R. (2013). Innføring i barnerett for barnevernspedagoger. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap.11.2, , , , , 11.7 (innledningen). (13,5 s.) * Knoph, R., Lilleholt, K. & Andenæs, J. (2014). Knophs oversikt over Norges rett (14. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 18 (I), 19, 22-26, 39-43, 45 (I-III og VI-VII), 43 (V), 47 (I), 53, 54, 55 (I,III), 56, 57 (III) og (123 s.) Vevstad, V. (Red.). (2010). Utlendingsloven: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 35 (avsnitt 1), s (avsnitt 1, 3 og 4), s (avsnitt 14), s (avsnitt 1), s. 690 (avsnitt 2, bare første setning), s. 112 (avsnitt 2, bare setningene 1-5), s (avsnitt 2 og 3, bare setningene 1-5), s (avsnitt 1 og 2), s. 303 (avsnitt 1 og 2), s (avsnitt 3), s (avsnitt 2), s. 400 (avsnitt 2 og 3), s (avsnitt 4), s. 422 (avsnitt 1, 2 og 3), s. 447 (avsnitt 1, bare første setning), s. 448 (avsnitt 1), s. 597 (avsnitt 1) (ca. 22 s.) * Totalt: 263 sider. * Trykkes i kompendium som kan kjøpes på studiestedet. 17

19 POLITI OG SAMFUNN Kriminologi (KRIM310) 3 studiepoeng Kriminologi under hovedområdet Politi og samfunn tar opp sentrale temaer som avvik, kriminalitet og sosial kontroll, bruk av kriminalstatistikk, organisert kriminalitet, vold i nære relasjoner, samfunnets syn på ofre og politiets møter med ofre for lovbrudd. Kriminologien stiller spørsmål ved hvilke handlinger som defineres som kriminalitet, og problematiserer den sosiale kontrollens virkninger og forholdet mellom individ og samfunn. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om kriminalitet og sosial kontroll muligheter og begrensninger ved bruk av kriminalstatistikk organisert kriminalitet vold i nære relasjoner samfunnets syn på ofre og politiets utfordringer i møter med ofre Ferdigheter Studentene kan etter endt emne drøfte kriminalitet og sosial kontroll drøfte og anvende kriminalstatistikk drøfte organisert kriminalitet drøfte sentrale problemstillinger knyttet til vold i nære relasjoner drøfte samfunnets syn på ofre og politiets dilemmaer i møter med ofre for lovbrudd Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne drøfte sentrale dilemmaer rundt kriminalitet, sosial kontroll, organisert kriminalitet, vold i nære relasjoner, samfunnets syn på ofre og politiets møter med ofre anvende kriminologi i kunnskapsbasert politiarbeid Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 90 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i undervisning, gruppearbeid og selvstudier. Vurdering Individuell skriftlig eksamen over 3 timer som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. 18

20 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Pensum Aas, G. (2013). Politiets erfaringer med, og håndteringer av, volden i nære og familiære relasjoner. Oslo: Politihøgskolen. Upublisert. (40 s.) * Christie, N. (1986). The ideal victim. I E. A. Fattah (Red.), From crime policy to victim policy: Reorienting the justice system (s ). London: Macmillan. (13 s.) * Hauge, R. (2001). Kriminalitetens årsaker: Utsnitt av kriminologiens historie (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1 (8 s.) * Larsson, P. (2008). Organisert kriminalitet. Oslo: Pax. Pensum: Kap. 1 (21s.) * Nafstad, I. (2011). Rusbrukere i det offentlige rom i Oslo: De kriminelle kroppene. Materialisten: Tidsskrift for forsk ning, fagkritikk og teoretisk debatt, 38(1), (21 s. ) * Schafft, A. (2007). Kriminalitet, sosial bakgrunn og kontroll. I L. Finstad & C. Høigård (Red.). Kriminologi (s ). Oslo: Pax (13 s.) * Thorsen, L. R., Lid, S. & Stene, R. J. (2009). Kriminalitet og rettsvesen Oslo: Statistisk sentralbyrå. Pensum: Kap. 3 (s ), 5, 11 og 12. (38 s.) Hentet fra: sa110.pdf Totalt: 154 sider. * Trykkes i kompendium som kan kjøpes på studiestedet. 19

21 POLITI OG SAMFUNN Yrkesetikk (YRK310) 3 studiepoeng Politiet har som den eneste profesjon, myndighet til å utøve fysisk makt og inngripen overfor borgerne. Samtidig er samspill med mennesker en kjerne i politiarbeid. Dette stiller særskilte krav til polititjenestemannens evne til etisk refleksjon over egen yrkesutøvelse. Det å lære etikk er noe annet enn å lære tekniske ferdigheter eller vitenskapelig teori. Det handler om å utvikle årvåkenhet omkring hva som er rett og galt, rettferdig og urettferdig. Disse spørsmålene er spesielt viktige i politiyrket, der møter mellom mennesker står sentralt. Etikk dreier seg om å se hva som står på spill i de situasjoner der politiet velger å gripe inn med makt overfor borgerne og der det gjelder å finne veier ut av etisk problematiske eller fastlåste situasjoner. Etikkens utgangspunkt vil alltid være erfaringen. Det er spesielt viktig å knytte etikken til studentenes egen livserfaring, og gjennom dette bidra til å utvikle evne til å bli oppmerksom på etiske utfordringer og problemstillinger i politiarbeidet. Emnet yrkesetikk skal bidra til å fremme refleksjon over hva det innebærer å utføre etisk kyndig og dugelig praksis. Emnet skal tjene to hovedhensikter: For det første skal det bidra til å gi forutsetninger for dannelse og moralsk utvikling, og for det andre skal det gi innblikk i etiske hensyn og verdier som er nedfelt i politiets regelverk. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om hvordan noen moralfilosofiske problemstillinger kan være relevant for utøvelsen av politiyrket konsekvensetikk, nærhetsetikk, plikt etikk og dydsetikk etiske problemstillinger som er knyttet til politiets yrkesutøvelse Ferdigheter Studentene kan etter endt emne reflektere over etiske hensyn og verdier som ligger til grunn for lovverk som regulerer politiets virksomhet reflektere over etiske dilemma med erfaring fra praksisfeltet diskutere sentrale begrep innenfor etikken som fagfelt 20

22 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII anvende slike begrep til å reflektere over situasjoner og handlingsvalg i politiets praktisk yrkesutøvelse, spesielt knyttet til respekt for menneskets integritet og rettigheter identifisere etiske dilemmaer Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne utøve politiyrket på en etisk forsvarlig måte og innenfor gjeldende lover og instrukser reflektere over forholdet mellom allmennetikk og profe sjonsetikk knyttet til politiets profesjon se helhetlig på mennesket og respektere dets inte gritet og rettigheter utøve skjønnsutøvelse og dømmekraft og forstå betydningen av å kvalitetssikre dette forstå sitt personlige ansvar for å vedlikeholde egen moralsk integritet/standard Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 90 timer med emnet. I dette ligger deltagelse i undervisning, gruppearbeid og selvstudier. Undervisningen tar utgangspunkt i alminnelige praksissituasjoner (case) med etiske problemstillinger. Pensum Christoffersen, S. A.(Red.). (2011). Profesjonsetikk: Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 1, 2 (s ), 3-4 og 5 (s ) (84 s.) Graver, H. P. (2011). Hva er rett. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 7 (19 s.) * Henriksen, J-O. & Vetlesen, A. J. (2006). Nærhet og distanse: Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker (3. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap.11 (s ), 13(s ), 14(s ) og 15(s ) (46 s.) * Hoel, L. (2013). Politiarbeid i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 3(s ) og 7(s ) (25 s.) * Kvalnes, Ø. (2008). Se Gorillaen!: Etikk i arbeidet (2. utg.). Oslo Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 2 (s ) (7 s.) * Totalt: 181 sider. * Trykkes i kompendium som kan kjøpes på studiestedet. Vurdering Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 2 dager som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. 21

23 22

24 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Hovedområde: Metode Vitenskapsteori og forskningsmetode U-VITF320: 2 studiepoeng Politiets datasystemer POLD320: 2 studiepoeng 23

25 METODE Vitenskapsteori og forskningsmetode (U-VITF320) 2 studiepoeng Vitenskapsteori og forskningsmetode har to hovedfokus. Det ene fokuset rettes mot vitenskapelig forskning i tradisjonell forstand, og det andre mot hvordan man gjennom systematiske undersøkelser av egne erfaringer, kan utvikle større bevissthet om egen praktisk yrkeskunnskap. Vitenskapsteori og forskningsmetode skal gi studentene forståelse for politiarbeidets kunnskapsgrunnlag, med et spesielt fokus på erfaringskunnskap. Emnet skal støtte gjennomføringen av bacheloroppgaven, samt stimulere studentene til kritisk refleksjon over vitenskapelige undersøkelser. Videre skal emnet gi et grunnlag for studentens videreutvikling av egen yrkeskunnskap. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om ulike vitenskapssyn og vitenskapelig tenkemåte forskningsmetoder sentrale former for kunnskap i politi arbeid hvordan vitenskapelighet påvirker politiets praksis Ferdigheter Studentene kan etter endt emne gjennomføre en vitenskapelig undersøkelse knyttet til eget arbeid som politi beskrive og reflektere over viktige fenomener som gjør seg gjeldende i politiets praksis redegjøre for og reflektere over det metodiske grunnlaget i bacheloroppgaven Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne lese og forstå forskningslitteratur vite hva som gjør vitenskapelige undersøkelser pålitelige reflektere over ulike dilemmaer ved å forske i eget praksisfelt forstå betydningen av å utfordre egen forforståelse i utøvelsen av politipraksis, så vel som vitenskapelig praksis 24

26 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 60 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i undervisning, veiledning og selvstudier. Undervisningen knyttes spesielt til studentenes arbeid med bacheloroppgaven og det forventes at studentene arbeider med emnet opp mot egen bacheloroppgave. Vurdering Vurdering i vitenskapsteori og forskningsmetode knyttes til bacheloroppgaven. og metodearbeid i politiet (s ). (PHS Forskning, 2010:3). Oslo: Politihøgskolen. (21 s.) Hentet fra: Thurén, T. (2009). Vitenskapsteori for nybegynnere. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 5, 8 (s ) og 9 (s ) (28 s.) * Totalt: 126 sider * Trykkes i kompendium som kan kjøpes på studiestedet. Pensum Aadland, E. (2011). «Og eg ser på deg» Vitenskapsteori i helse- og sosialfag (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 3 (s ) (19 s.) * Dalland, O. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 3 (s og 56-61), 4 (s ), 7 (s ) og 8 (s ) (38 s.) * Klausen, R. K. (2012). Den poetiske innsikten i praksis: Om å skrive gode faglige essay. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 9(2), (7 s.) Hentet fra: Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 10 og 11 (13 s.) * Rachlew, A. (2010). Å forske på sine egne: Metodiske og etiske utfordringer knyttet til forskning på egen profesjon. I T. Myklebust & G. Thomassen (Red.), Arbeidsmetoder 25

27 METODE Politiets datasystemer (POLD320) 2 studiepoeng Politiets datasystemer har fokus på bruk og forståelse av de datasystemer som politiet benytter i sitt daglige virke. Systemene er nødvendige for å kunne arbeide med straffesaker, dokumentere operativ innsats og behandle etterretningsopplysninger. Kunnskap om bruk av disse systemene er vesentlig i politiets arbeid med å forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet, samt forfølge straff bare forhold. Sentralt i emnet er bruk av etterretningsregisteret Indicia. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om instrukser og regelverk for bruk av etterretningssystemet Indicia registrering av hendelser og tolkning av søkeresultater fra Indicia prosjektmodul for etterforsking Ferdigheter Studentene kan etter endt emne registrere data i Indicia søke frem nasjonal etterretningsinformasjon og informa sjon fra politiets systemportefølje tolke innhentet systeminformasjon fra politisystemene Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne delta i prosjektorganisert etterforsking, gjennom bruk av prosjektstyringsverktøyene i Indicia vise innsikt i yrkesetiske retningslinjer og personvernet omtalt i Politiregisterloven, under bruk av Indicia og øvrige politisystemer. Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 60 timer med emnet. I dette ligger undervisning, praktiske oppgaver og selvstudier. Bruk av datarom er sentralt. Arbeidskrav Obligatorisk deltagelse 26

28 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Vurdering Individuell skriftlig eksamen over 1 time som vurderes til bestått/ikke bestått. Pensum Kripos. (2007). Midlertidig instruks for bruk av Indicia. Oslo: Kripos. (8 s.) Instruksen gjøres tilgjengelig på ITL Totalt: 8 sider. 27

29 28

30 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Hovedområde: Operative oppgaver Kommunikasjon og konflikthåndtering U-KKH330: 5 studiepoeng (KKH) Politioperative disipliner SERT331/SERT332: 4 studiepoeng (SERT) Arrestasjonsteknikk AT330: 2 studiepoeng (AT) Fysisk trening FYS330: 2 studiepoeng (FYS) Kriminologi U-KRIM330: 1 studiepoeng (KRIM) 29

31 OPERATIVE OPPGAVER Innledning I Operative oppgaver skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger slik at de er i stand til å utføre oppgaver som tilligger «første enhet på stedet». Studentene skal ha god kunnskap om grupper politiet møter i ulike situasjoner og være bevisst egne holdninger og atferd, slik at de er i stand til å håndtere situasjoner og personer på en konfliktdempende og respektfull måte. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og trene på kommunikasjon og konflikthåndtering i situasjoner som spenner fra ordinære ordensoppdrag til mer tilspissede og krevende situasjoner. Innsatsen ved denne typen oppdrag forutsetter kunnskaper og ferdigheter om politioperative metoder, livreddende førstehjelp, kommunikasjon og konflikthåndtering, polititaktikk, bevissikring, arrestasjonsteknikk, god fysisk form, med mer. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt hovedområde kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsprosessen (KKH) konflikt, konfliktutvikling og konflikthåndtering (KKH) psykologiske prosesser som påvirker situasjonsvurdering og beslutningstaking i operative situasjoner (KKH) politioperative arbeidsoppgaver, planverk og direktiver (SERT) politiets skytevåpen og gjeldende instrukser (SERT) hjertestarter og relevante teknikker for gjenoppliving (SERT) tekniske momenter ved anvendelse av ulike pågripelses- og nødvergeteknikker (AT) hjemmelsgrunnlag og risiko ved fysisk maktutøvelse (AT) generelle og helsemessige gevinster av fysisk trening og variert kosthold (FYS) politiets rolle, politikultur og maktutøvelse (KRIM) ulike gruppers forventninger til politiets opptreden (KRIM) Ferdigheter Studentene kan etter endt hovedområde kommunisere hensiktsmessig med personer med ulike forutsetninger og behov, for eksempel barn, psykisk syke og personer med ulik kulturell bakgrunn (KKH) anvende og begrunne ulike kommunikasjonsformer og drøfte disse i lys av teori (KKH) identifisere og analysere sentrale problemstillinger knyttet til konflikthåndtering og bruk av makt (KKH) 30

32 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII anvende og begrunne ulike strategier for å forebygge og dempe konflikter (KKH) kommunisere med publikum på situasjonstilpasset engelsk (KKH) anvende situasjonsvurdering (SERT) utføre grunnleggende polititaktikker og -teknikker (SERT) behandle og bruke politiets tjenestevåpen på IP4 nivå (SERT) behandle og bruke politiets materiell på en ansvarlig og forsvarlig måte (SERT) ivareta sikkerheten for alle parter under politiaksjoner og -operasjoner (SERT) anvende og begrunne pågripelses- og nødvergeteknikker i ulike operative sammenhenger og i samsvar med maktpyramiden (AT) anvende faglig kunnskap og relevante ferdigheter i egen trening (AT og FYS) begrunne sin fysiske trening ut fra yrkesrelaterte behov (FYS) Generell kompetanse Studentene kan etter endt hovedområde planlegge, gjennomføre og evaluere ordensoppdrag med bruk av lempeligste maktmiddel i tråd med etiske og juridiske retningslinjer og lovverk (KKH) videreutvikle egen kompetanse innen kommunikasjon og konflikthåndtering gjennom kunnskapsbasert erfaringslæring (KKH) delta i ulike politiaksjoner og operasjoner i samsvar med gjeldende lovverk, instrukser og planverk (SERT) utføre fysiske pågripelser på en forsvarlig og hensiktsmessig måte og i samsvar med gjeldende instrukser, regelverk og etiske retningslinjer (AT) sette egen livsstil i sammenheng med en god og sikker yrkesutøvelse (FYS) reflektere rundt relevante problemstillinger knyttet til helsefremmende livsstil (FYS) drøfte politiets funksjon, oppgaver og opptreden overfor ulike grupper i samfunnet (KRIM) Organisering og arbeidsmåter Kommunikasjon og konflikthåndtering (KKH), Politioperative disipliner (SERT) og Kriminologi (KRIM) gjennomføres i hovedområdet. Hovedtyngden av Politioperative disipliner (SERT) gjennomføres i løpet av 3 uker i leir. Arrestasjonsteknikk (AT) og Fysisk Trening (FYS) er gjennomgående emner hele studieåret fordi studentene skal videreutvikle praktiske og tekniske ferdigheter ut fra behov i operativ tjeneste. Operativ situasjonstrening gjennomføres hele studieåret. Det forventes at studentene arbeider cirka 420 timer i dette hovedområde. I dette ligger deltakelse i undervisning, gruppearbeid, praktiske øvelser, selvstudier og egentrening. Det legges opp til studentaktive arbeidsmåter. Arbeidskrav i KKH330: Obligatorisk deltakelse i praktiske øvelser og all undervisning som krever samhandling Arbeidskrav i SERT331 og SERT332: Obligatorisk deltakelse i undervisning angående våpeninstruks og Operativ temadag Obligatorisk deltakelse i simulatortrening Obligatorisk deltakelse (100 %) i leir 31

33 OPERATIVE OPPGAVER Arbeidskrav i AT330: Obligatorisk deltakelse i all AT- undervisning Arbeidskrav i FYS330: Obligatorisk deltakelse Obligatorisk deltakelse i Operativ situasjonstrening Vurdering KKH: Individuell muntlig eksamen som vurderes i henhold til gradert karakterskala A F. Studentene kan bli vurdert i pensum tilhørende U-KRIM330 under eksamen i dette emnet. SERT: Individuell praktisk eksamen: Godkjenningsprøve i politiets skytevåpen: Pistol vurderes til bestått/ikke bestått og vektes med 0,5 studiepoeng mp5 vurderes til bestått/ikke bestått og vektes med 0,5 studiepoeng Individuell skriftlig eksamen over 3 timer som vurderes i henhold til gradert karakterskala A-F. Vektes med 3 studiepoeng. AT: Praktisk/muntlig eksamen som vurderes i henhold til gradert karakterskala A F. FYS: Individuell praktisk eksamen der studentene blir prøvd i maksimal styrke (benkpress; 24 % av karakter), utholdende styrke (kroppsheving i bom; 24 % av karakter) og utholdenhet (3000 meter; 52 % av karakter). Alle deleksamenene må gjennomføres samme dag. Eksamen vurderes i henhold til gradert karakterskala A-F. KRIM: Studentene kan bli vurdert i pensum tilhørende dette emnet under eksamen i Kommunikasjon og konflikthåndtering (U-KKH330) Pensum KKH: Brun, W. & Kobbeltveit, T. (2006). Beslutningstaking i operative situasjoner (2. utg.). I J.Eid & B.H. Johnsen (Red.), Operativ psykologi (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.) * Dahlberg, S. & Olofsson, B. (2004). Förhandling i krissituationer. I S. Å. Christianson & P. A. Granhag (Red.), Polispsykologi (s ). Stockholm: Natur och Kultur. Pensum: Kap. 10 (22 s.) * Ekeland, T. J. (2004). Konflikt og konfliktforståelse: For helseog sosialarbeidere. Bergen: Gyldendal akademisk. Pensum: Kap. 6 (24 s.) * Lagestad, P. (Red.). (2012). Kommunikasjon og konflikthåndtering: Publikumsrettet arbeid i et politifaglig perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kap. 2-4 og 6-9 (145 s.) Miller, L. (2006). Practical police psychology: Stress management and crisis intervention for law enforcement. Springfield: Charles C Thomas. Pensum: Kap. 2 (s ) (9 s.) * Røkenes, O. H & Hanssen, P.H. (2012). Bære eller briste: Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 7 (26 s.) * Totalt: 249 sider. 32

34 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII SERT: Edvinsen, K. (2012). Ordenstjeneste (2. utg.). Høvik: Vett & Viten. Pensum: Kap. 9 og 13 (64 s.) Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (2015). Nasjonal prosedyrer: Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold: PLIVO: versjon 1.0. Oslo: Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. (35 s.) Instruksen gjøres tilgjengelig på ITL. Våpeninstruksen. (2015). Våpeninstruks for politiet. Hentet fra (11 s.) Myhrer, T-G. (2005). Som siste utvei: Rettslige rammer for politiets bruk av skytevåpen. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 5, 6, 7, 8, 9 og 10 (s ) (102 s.) Politidirektoratet. (2008). Politiets beredskapssystem del II (PBS 2): Håndbok for innsatspersonell (POD publikasjon nr. 2008/01). Oslo: Politidirektoratet. Pensum: Kap. 3, 5 og 6 (34 s.) Dokumentet er UNNTATT OFFENTLIGHET, jf. Offentleglova 13, jf. politiloven 24, 2. ledd. Instruksen gjøres tilgjengelig på ITL. Politidirektoratet. (2010). Instruks for tvangsmessig stans av kjøretøy (Rundskriv 2009/012). Oslo: Politidirektoratet.(7s.) Dokumentet er UNNTATT OFFENTLIGHET, jf. Offentleglova 13, jf. politiloven 24, 2. ledd. Instruksen gjøres tilgjengelig på ITL. Totalt 253 sider. AT: Lie, A. L. & Lagestad, P. (2011). Arrestasjonsteknikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal. Pensum: s. (8-18), (58-59), (64-82), (88-90), (96-102), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ) og ( ) (79 s.) Totalt: 79 sider. FYS: Bahr, R. (Red.). (2009) Aktivitetshåndboken: Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Hentet fra Pensum: Kap. 1 (s. 8-16), 8 (s ), 10 ( ) og 46 ( ) (26 s.) Garthe, I., Helle, C. (Red.). & Raastad, T. (2011). Idrettsernæring. Gyldendal: Oslo. Pensum: Kap. 4 (s.48-53), 5 (s ) og 6 (s.79-83) (18 s.) * Gjerset, G., Holmstad, P., Raastad, T., Haugen, K. & Giske, R. (2012). Treningslære (4. utg.). Oslo: Gyldendal Undervisning. Pensum: s. (18-22), (77-83), ( ), ( ), ( ), 181, ( ), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ) og ( ) (86 s.) Totalt 130 sider. KRIM: Aas, G. (2010). Politisosiologi som forskningstradisjon. I H. I. Gundhus, K. Hellesø-Knutsen & C. T. Wathne (Red.), 33

35 OPERATIVE OPPGAVER Politivitenskap på egne ben?: En essaysamling (s ). (PHS forskning, 2010:1). Oslo: Politihøgskolen. (29 s.) Hentet fra: Holmberg, L. (1999). Politiets skøn i retssociologisk belysning (Avhandling (ph.d.), Det juridiske fakultet, Københavns Universitet). Pensum: Kap. 10 (23 s.) * Klockars, C. B. (1985). The idea of police. Beverly Hills: Sage. Pensum: Kap. 1 (11 s.) * Westley, W. (2005). Responsibilities of the police. I T. Newburn (Red.), Policing: Key readings (s ). Cullompton: Willan. (3 s.) * Totalt: 66 sider. * Trykkes i kompendium som kan kjøpes på studiestedet. 34

36 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Hovedområde: Forebyggende oppgaver Forebyggende oppgaver FORB340: 9 studiepoeng Bacheloroppgaven OPPG300: 4 studiepoeng fra hovedområdet inngår i bacheloroppgaven 35

37 FOREBYGGENDE OPPGAVER Forebyggende oppgaver (FORB340) 9 studiepoeng Politiet skal forebygge kriminalitet ved å iverksette tiltak før et mulig lovbrudd blir begått eller skade oppstår. Dette arbeidet skal være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelig velferd for øvrig. I Forebyggende oppgaver skal studentene arbeide med kunnskapsbasert, forebyggende politiarbeid. Arbeidet skal være lokalt forankret og primært rettet mot hverdagskriminalitet. Det skal også være fokus på barn og unge og samarbeidende etater. Innen det kriminalitetsforebyggende politiarbeidet skal studentene lære om ulike kriminalitetsforebyggende perspektiver og metoder. For å arbeide forebyggende er det viktig å forstå avviksproduksjon og ut støtingsmekanismer i samfunnet. I kriminologi drøftes ungdom, avvik, marginalisering, stigmatisering og utstøting, samt straff. Fra et juridisk, forebyggende perspektiv vil det legges vekt på aktuelle rettsregler i strafferett/straffeprosess, politiloven og deler av forvaltningsretten som underbygger perspektivet. Dette emnet vil bidra til at studentenes erfaringer fra B2 kan settes inn i et større forebyggende perspektiv. Følgende inngår i emnet: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid U-FORP340: 4 studiepoeng Kriminologi U-KRIM340: 2 studiepoeng Strafferett/straffeprosess U-STR340: 2 studiepoeng Forvaltningsrett U-FORV340: 1 studiepoeng Bacheloroppgaven OPPG300: 4 studiepoeng fra hovedområdet inngår i bacheloroppgaven 36

38 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om de ulike perspektivene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet samarbeidspartnernes rolle og funksjoner muligheter og utfordringer i politiets kriminalitetsforebyggende arbeid, samt gjennomføring og evaluering av dette arbeidet. Dette fordi «listen» av muligheter og utfordringer ikke er uttømmende ungdom, problematferd og kriminalitet avvik, marginalisering, stigmatisering og utstøting grunnleggende teorier om hvorfor samfunnet benytter straff og alternativer til straff tvangsinngrep etter politiloven og straffe prosessloven til bruk i forebyggende politi arbeid, samt kunnskap om straffereaksjonene og reaksjoner som ikke er straff rettsregler om taushetsplikt og opplysnings plikt til bruk i forebyggende arbeid Ferdigheter Studentene kan etter endt emne anvende og begrunne faglig kunnskap om de ulike perspektiver i det kriminalitetsforebyggende arbeidet drøfte mulighetene og utfordringene i politiets forebyggende arbeid, samt gjennomføringen og evalueringen av dette arbeidet drøfte problemstillinger i forhold til forebygging av kriminalitet hos ungdom drøfte konsekvenser av marginalisering, stigmatisering og utstøting drøfte hvorfor samfunnet straffer og alternativer til straff anvende rettsregler om tvangsinngrep etter politiloven og straffeprosessloven til bruk i forebyggende øyemed anvende rettsregler om taushetsplikt og opplysningsplikt i forebyggende arbeid Generell kompetanse Studentene kan etter endt emnde planlegge, gjennomføre og evaluere kunnskapsbasert forebyggende politiarbeid i tråd med tilegnet kunnskap, gjeldende rettsregler, retningslinjer og etiske krav. Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 390 timer med emnet. I dette ligger deltakelse i undervisning, gruppearbeid, selvstudier og arbeid med bacheloroppgaven* Studentene skal arbeide med en tverrfaglig bacheloroppgave som knyttes til hovedområdet Forebyggende oppgaver. Vitenskapsteori og forskningsmetode bidrar inn mot bacheloroppgaven. *Informasjon om bacheloroppgaven ligger på It s Learning. Vurdering Individuell, skriftlig tverrfaglig hjemmeeksamen over to og en halv dag som inkluderer alle emner i hovedområdet og vurderes i henhold til gradert karakterskala A-F. Bachelor oppgaven vurderes i henhold til gradert karakterskala A-F. 37

39 FOREBYGGENDE OPPGAVER Pensum Kriminalitetsforebyggende politiarbeid: Lie, E. M. (2015). I forkant: Kriminalitetsforebyggende politiarbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Pensum: Kap. 1-8 og (243 s.) Kriminologi: Aas, G., Runhovde, S., Strype, J. & Bjørgo, T. (Red.).(2010). Trygghet i det offentlige rom: I åtte norske kommuner og bydeler (PHS Forskning, 2010:7). Oslo: Politihøgskolen. Pensum: (s ) og s. (77-83) (26 s.) Hentet fra Andenæs, J. (1994). Straffen som problem. Halden: Exil. Pensum: Kap. 1, 3, 4 og 5. (41 s.) Kan leses digitalt her: digibok_ Fauske, H. & Øia T. (2010). Oppvekst i Norge (2. rev. utg.) Oslo: Abstrakt. Pensum: Kap. 6 (31 s.)* Hauge, R. (2007). Stempling og stigmatisering. I L. Finstad & C. Høigård (Red.), Kriminologi (4. utg.). (s ). Oslo: Pax. (8 s.) * Sahlin, I. (2001). Nolltoleransens stadsbild. I J. F. Pacheco (Red.), Stadskultur (s ). Lund: Lunds universitet. (10 s.) * Strafferett/straffeprosess: Fredriksen, S. (2011). Straffeprosessuelle tvangsmidler i et forebyggingsperspektiv. Oslo: Politihøgskolen. Upublisert. (4 s.) * Fredriksen, S. (2013). Innføring i straffeprosess (3. utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk. Pensum: s. ( ), ( ) og ( ) (8 s.) Fredriksen, S. & Spurkland, K. (2014). Ordensjuss. Oslo: Gyldendal Juridisk. Pensum: s. (35-43), (57-70), (81-89), (95-101), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ) og ( ) (101 s.) Holmboe, M. (2014). Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging: En oversikt og noen kritiske merknader. Tidsskrift for Strafferett, 14(4), (18 s.) Hentet fra: Wegner, R. B. (under utgivelse). Strafferett: Alminnelig del (2. utg.). Drammen: Vett & Viten. Pensum: Oppgis ved studiestart. Forvaltningsrett: Myhrer, T-G. (2011). Vern eller hinder?: Taushetsplikten i det kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom etatene. Oslo: Politihøgskolen. Upublisert. Pensum: s (5-32) (28 s.) * Bacheloroppgaven: Selvvalgt litteratur ca. 240 s. Totalt: 816 sider. * Trykkes i kompendium som kan kjøpes på studiestedet. 38

40 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Hovedområde: Etterforsking Etterforsking ETF350: 12 studiepoeng 39

41 Etterforsking (ETF350) 12 studiepoeng I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik at de får en forståelse av politiets arbeid med etterforsking av straffesaker. Etterforsking har som mål å avdekke, stanse og forfølge straff bare forhold, gjennom å sikre bevis som er egnet for en påtalemessig avgjørelse. Emnet bygger på tilegnet relevant kompetanse fra B 1 og B 2. Formålet i B3 er at studentene ut fra kritisk refleksjon skal forstå emnet i et tverrfaglig perspektiv, med særlig fokus på den innledende etterforskingsfasen. Etterforskingen må gjennomføres i samsvar med lover og forskrifter, ivareta menneskerettighetene og følge sentrale rettssikkerhetsprinsipper. Arbeidsmetodene politiet bruker må sikre innhenting av pålitelig informasjon av god kvalitet. Kunnskap om psykologiske faktorer som kan innvirke på etterforskingen står derfor sentralt. Emnet inneholder tema som omhandler hele straffesakskjeden. Tilegnet kunnskap skal kunne brukes i praktisk etterforsking og begrunnes i gyldig teori. Følgende inngår i emnet: Strafferett og straffeprosess U-STR350: 4 studiepoeng Rapport- og etterforskingslære U-REL350: 3 studiepoeng Psykologi U-PSY350: 3 studiepoeng Kriminalteknikk U-KRI350: 2 studiepoeng Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om målstyring, hypotesebruk i etterforsking, etterforskingsstrategier og arbeidsverktøy til bruk i etterforskingen spor og informasjon for bruk i bevisvurdering beslutnings- og påvirkningsprosesser hukommelse, vitnepsykologi og kognitive avhørsmetoder 40

42 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII muntlig og skriftlig kommunikasjon og dokumentasjon teknologi og sosiale medier i etterforskingsarbeidet etterforskingsmetodene; avhør, elektroniske spor, vitnekonfrontasjoner, spaning, etterretning og operativ kriminalanalyse åstedssystematikk og kriminaltekniske undersøkelser av skytevåpen, trafikkulykker og dødsfall tvangsmidlene; pågripelse, varetektsfengsling, ransaking, beslag, kroppslig undersøkelse utleveringspålegg, heftelse/båndlegging av formue inndragning dokumentinnsyn tilståelsesdom bevisvurdering sakkyndighet i etterforsking utvalgte emner fra straffeloven blant annet; vold i nære relasjoner, brann, etterlate noen i hjelpeløs tilstand, tvang og tvangsekteskap, frihetsberøvelse, menneskehandel, ran, bedrageri, korrupsjon, heleri, digitalt politiarbeid med utvalgte emner innen datakriminalitet og elektroniske spor, diskriminerende ytringer/handlinger, uforsiktig omgang med skytevåpen, bistand til rømning, falsk dokument, skadeverk, avvergingsplikt ved straffbare handlinger, trusler offentlig myndighet og beskyttelse av aktører i rettsvesen/offentlig undersøkelse straffebestemmelser innen; natur- og arbeidsmiljøkriminalitet Ferdigheter Studentene har etter endt emne ferdigheter i å kunne redegjøre for en målstyrt etterforsking i forhold til straffbarhetsvilkår, bruk av etterforskingsmetoder og psykologisk argumentasjon identifisere relevante spor og informasjon, og være i stand til å drøfte utnyttelsesmuligheten av disse redegjøre for etterforskingsmetoder som fremmer en påtalemessig avgjørelse og som kan tjene som forberedelse for rettslig behandling drøfte bevisenes verdi opp mot beviskravene i straffeprosessloven og kunnskap om påvirkningsfeller redegjøre for og benytte relevant juridisk- og psykologisk kunnskap i planlegging og gjennomføring av avhør redegjøre for og drøfte bruk av kognitive teknikker og hukommelsesfremmende metoder i avhørssituasjonen drøfte egen etterforskerrolle, samt beslutningsprosesser og påvirkningsfaktorer ved etterforsking Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne vise selvstendighet og god forståelse ved samhandling og teamarbeid utvise modenhet og fremstå med tilstrekkelig handlekraft opptre åpent og inkluderende og fremstå med integritet vise kritisk analytisk forståelse innen etterforsking ivareta etterforsking på en slik måte at hensynet til effektivitet, lover og regler, rettssikkerhet og menneskerettighetene følges reflektere over etterforsking i et tverrfaglig perspektiv ved å benytte kunnskap fra praktisisfeltet (B2) og teoretisk begrunnelse reflektere over relevante etiske problemstillinger ved etterforsking 41

43 ETTERFORSKING etablere forståelse for å søke ny kunnskap som er egnet for egenutvikling og generell metodeutvikling innen etterforskingsfaget formidle informasjon saklig og upartisk både muntlig og skriftlig også ved bruk av sosiale medier Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 360 timer med emnet. I dette ligger deltagelse i undervisning, e-læring, veiledning, gruppearbeid, øvelser og selvstudier. Arbeidskrav Skriftlig gruppearbeid Individuelt skriftlig arbeid Vurdering Individuell muntlig eksamen som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Utgangspunktet for eksamen knyttes til en praktisk case. Pensum Psykologi Ask, K., Granhag, P.A., & Christianson, S. Å. (2008). Falska minnen och falska erkännanden. I P.A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ) Stockholm: Liber. (17 s.) * Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. H. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 13 (s ) (36 s.) Christianson, S. Å. & Holmberg, U. (2008). Förhör och utredande intervjumetodik I P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (16 s.) * Christianson, S. Å. & Montgomery, H. (2008). Kognition i ett rättspsykologiskt perspektiv. I P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. (31 s.) * Granhag, P.A., & Hartwig, M. (2015). The strategic use of evidence (SUE) technique: A conceptual overview. In P.A. Granhag, A. Vrij & B. Verschuere (Eds), Deception detection: New challenges and cognitive approaches (p ). Chichester: Wiley Blackwell. (22 s.) * Fisher, R. P.,Milne, R. & Bull, R. (2011). Interviewing cooperative witnesses: Current directions in psychological science 20(1), (s ). (4 s.) * Magnussen, S. & Overskeid, G. (2003). Noen sentrale temaer i vitnepsykologisk forskning: Anno Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 40(3), (13 s.) * Ord, B., Shaw, G & Green, T. (2011). Investigative interviewing explained. (3rd. ed.). Chatswood: LexisNexis. Pensum: s. (15-21) og (49-59) (17 s.) * Politidirektoratet (2009). Politiets arbeid med vold i nære relasjoner: En veiledning fra Politidirektoratet (POD publikasjon; 2009/01). Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra: Vedlegg_137.pdf Pensum: s. (8-12) (5 s.) Rosenqvist, R. & Rasmussen. K. (2004). Rettspsykiatri i praksis (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 3 (5 s.) * 42

44 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Rosenquist, R. (2006). Strafferettspsykiatri: En gjennomgang av strafferettslige rammer for rettspsykologisk sakkyndighet. Psykologisk Tidsskrift, 9(3), 4-9. (6 s.) * Shepherd, E. (1991). Ethical interviewing. Policing, 7(1), [Rachlew, A. (1999). Norsk oversettelse] * Pensum: s (1-15) (15 s.) * Shepherd, E. (1993). Resistance in interviews: The contribution of police perceptions and behavior. In E. Shepherd (Ed.), Aspects of police interviewing (p. 5-12) (Issues in criminological and legal psychology, No. 18). Leicester: British Psychological Society. Pensum: s. (5-11) (7 s.) * Totalt: 194 sider Hamremoen, E. (2015). Politiets åstedsunder søkelse. I R. Aarli, M.-A. Hedlund & S.E. Jebens (Red.). Bevis i straffesaker: Utvalgte emner (s ). Oslo: Gyldendal Juridisk. Pensum: Kap. 5 (28 s.) * Harjo, S. (2012). Branner. I E. Hamremoen (Red.). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (s ). Oslo: Gyldendal Juridisk. Pensum: Kap. 14 (s ) (19 s.) Trønnes, H. O. (2012). Trafikkulykker. I E. Hamremoen (Red.). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (s ). Oslo: Gyldendal Juridisk. Pensum: Kap. 13 (s ) (5 s.) Totalt: 101 sider Kriminalteknikk Bergum, U. (2012). Elektroniske spor. I E. Hamremoen (Red.). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (s ). Oslo: Gyldendal Juridisk. Pensum: Kap. 10 (s ). (10 s.) Dyvesveen, G. (2012). Skytevåpen. I E. Hamremoen (Red.). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (s ). Oslo: Gyldendal Juridisk.(15 s.) Hamremoen, E. (2012). Dødsfall. I E. Hamremoen (Red.). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (s ). Oslo: Gyldendal Juridisk.(20 s.) Hamremoen, E. (2012). Opptreden i retten. I E. Hamremoen (Red.). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (s ). Oslo: Gyldendal Juridisk.(4 s.) Strafferett og straffeprosess Andenæs, J. & Myhrer T-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 21 (8 s.) * Fredriksen, S. (2009). Innføring i straffeprosess (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: Kap. 7.11, og 10.4 (62 s.) Prop. 116 L ( ). (2010). Endringer i domstolloven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og straffeloven 1902 (avvergingsplikt.). Oslo: Justis- og Politidepartementet. Hentet fra: /8c4b6653a5eb4321b92496ee1ad4ac66/no/pdfs/prp dddpdfs.pdf Pensum: Punkt 12.3, (s ) (2 s.) 43

45 ETTERFORSKING Sunde, I. M. (under utgivelse). Digitalt politiarbeid: Utvalgte emner innen datakriminalitet og elektroniske spor. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s.14, (16-19), (21-27), (39-45), (48-59) og (60-68) (40 s.). Wegner, R. B. (2015). Strafferett: Alminnelig del (2. utg.). Drammen: Vett & Viten. Pensum: Kap (s ), 9.6 (s ) og 11 (s ) (24 s). Wegner, R. B. (2015). Strafferett: Spesiell del (2. utg.). Drammen: Vett & Viten. Pensum: s. (54-67), (99-101), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ), ( ) og ( ) (105 s.). Rapport- og etterforskningslære Bjerknes, O. T. & Johansen, A. K. H. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap.1 (s ), 2 (s , s og 78-81), 6 (s ), 7 (s og s ), 8 (s ), 10 (s ), 11 (s ), 14 (s og s ) og 17 (s ) (158 s.) Bjerknes, O. T. & Williksen, E. (2012). Politirapport (3. utg.). Nesbru: Vett & Viten. Pensum: Kap. 8 (s ) (8 s.) Istad, T. & Ransedokken, M. (2012). Dokumentinnsyn: Når kan dokumenter unntas fra mistenktes innsyn ut fra etterforskingshensyn? Miljøkrim, 15(2), (2 s.) Hentet fra: resource.nsf/files/wwww8xfjw5-miljokrim_22012_ lavopplost/$file/miljokrim_22012_lavopplost.pdf Johnsen, R. C. (2014). Notatteknikk i avhør: «The notetakersystem». Miljøkrim, 17(3), (3 s.) Hentet fra: wwww9rpcaf-miljoekrim_3-2014/$file/miljoekrim_ pdf Politidirektoratet. (2014). Etterretningsdoktrine for politiet: Versjon 1.0 (POD publikasjon 2014/11). Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra: legg/politidirektoratet/vedlegg_2722.pdf Pensum: Kap. 2 (s ) (7 s.) Ribe, K., Bruce, B., Horn, H., Johansen, K. H., Rasmussen, L. F. & Solberg, K. (2012). Veileder til effektiv inndragning (Økokrims skriftserie nr. 20). Oslo: ØKOKRIM. Pensum: Kap. 4 (s ) (17 s.) * - Totalt: antall sider oppgis ved studiestart 44

46 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Valgfrie fordypningsemner Etterforsking av branner ETFB350: 6 studiepoeng Etterforsking av miljøkriminalitet ETFM350: 6 studiepoeng Etterforsking av økonomisk kriminalitet finansiell etterforsking ETFØ350: 6 studiepoeng Etterforsking av vinningskriminalitet ETFVI350: 6 studiepoeng Etterforsking av narkotikakriminalitet ETFN350: 6 studiepoeng Etterforsking av voldskriminalitet ETFVO350: 6 studiepoeng Etterforsking av seksuelle overgrep ETFS350: 6 studiepoeng Etterforsking av trafikksaker ETFT350: 6 studiepoeng Elektroniske spor ETFE350: 6 studiepoeng Operativ kriminalanalyse ETFK350: 6 studiepoeng 45

47 FORDYPNING Etterforsking av branner (ETFB350) 6 studiepoeng Alle branner i Norge skal etterforskes av politiet, også der det ikke foreligger mistanke om straff bart forhold. Tverrfaglig samarbeid med andre etater er viktig for å oppnå god etterforsking. Samspillet mellom taktisk- og teknisk etterforsking er avgjørende for at resultatet skal holde høy kvalitet. Åstedsarbeid på et brannsted kan medføre en viss risiko og det er viktig at etterforskeren er kjent med risikofaktorene. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om: saksområdet brann aktuelt lovverk hvordan branner etterforskes, herunder taktisk- og teknisk etterforsking samarbeidspartene og sakkyndige som benyttes under etterforsking av branner risikofaktorer på et brannsted nasjonalt og internasjonalt politi samarbeid innen etterforsking av branner, prosjekter og forsøk som har som hensikt å finne årsaken til branner nasjonalt og internasjonalt politi samarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne vurdere, begrunne og anvende de vanligste straffebudene innenfor området vurdere, begrunne og anvende de relevante etterforskingsmetoder innenfor området, herunder taktiskog teknisk etterforsking Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne på et kunnskapsbasert grunnlag planlegge, begrunne og gjennomføre etterforsking innenfor området i tråd med etiske krav og retningslinjer formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig gjøre rede for risikoaspektet for den taktiske etter forskingen; hvordan helse, miljø og sikkerhet (HMS) kan ivaretas 46

48 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, veiledning, egenstudier og undersøkelser av brannåsteder. Studentene skal arbeide i grupper med en eller flere konkrete straffesaker. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale varia sjoner i gjennomføringen av emneplanen. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig notat som gir en oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011).Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMS skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Harjo, S. (2012). Branner. I E. Hamremoen (Red.), Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet (s ). Oslo: Gyldendal juridisk. (26 s.) Kripos (2010). Nordisk manual for brannetterforsking.upublisert. Pensum: Kap (22 s.) Nilsen, R. (2012). Taktisk etterforskning. I K.S. Pedersen (Red.), Håndbok i brannetterforsking (s ). Oslo: Norsk Brannvernforening. (7 s.) Pensum: s.( ). (13 s.). Pedersen, K. S. (2012). Brannfysikk og brannkjemi for etterforskere. I K.S. Pedersen (Red.), Håndbok i brannetterforsking (s ). Oslo: Norsk Brannvernforening. (91 s.) Pensum: s. (21-25), (40-43), (50-56), (60-63), (78-83) og (88-102). (35 s. Pedersen, K. S. (2012). Fremgangsmåter i brannetterforskning. I K. S. Pedersen (Red.), Håndbok i brannetterforskning (s ). Oslo: Norsk brannvernforening. Pensum: s. ( ), ( ) og ( ). (72 s.) 47

49 FORDYPNING Pedersen, K. S. (2012). Spesielle temaer. I K. S. Pedersen (Red.), Håndbok i brannetterforskning (s ). Oslo: Norsk brannvernforening. Pensum: s. ( ) og ( ). (8 s.). Riksadvokaten. (1973). Brann: Etterforskning og behandling (Riksadvokatens rundskriv; Del II nr. 3). Oslo. (11 s.) Steen, Ø., Olsen, J.P. & Madsen, R. (2012). Elektroteknisk undersøkelse i etterforskningen. I K. S. Pedersen (Red.), Håndbok i brannetterforskning (s ). Oslo: Norsk brannvernforening. Pensum: s. ( ), ( ), ( ) og ( ). ( 23 s.). Totalt: 151 sider Med forbehold om endringer. 48

50 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Etterforsking av miljøkriminalitet (ETFM350) 6 studiepoeng Miljøkriminalitet rammer det ytre og det indre miljø. Kriminalitet som rammer det ytre miljø, er krenkelser av naturmiljøet. Dette omfatter i hovedsak naturkriminalitet, forurensningskriminalitet og kulturminnekriminalitet. Kriminalitet som rammer det indre miljø, er her definert som arbeidsmiljøkriminalitet. Flere områder innen miljøkriminalitet kjennetegnes ved at de lovstridige handlinger finner sted innen en lovlig virksomhet og innebærer ofte uopprettelige skader på person og/eller natur- og kulturmiljø. Norge er gjennom flere internasjonale konvensjoner forpliktet til å ivareta og håndheve miljøkriminalitet. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om saksområdene naturkriminalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet, forurensingskriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet aktuelt lovverk hvordan denne type kriminalitet avdekkes og etterforskes relevante tilsynsmyndigheter og sam arbeidspartnere miljøkriminalitetens skadevirkninger nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne vurdere, begrunne og anvende de vanligste straffebudene innenfor området vurdere, begrunne og anvende de relevante etterforskingsmetodene innen for området Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne på selvstendig grunnlag anvende erfaringskunnskap og kunnskap fra forskings- og utviklingsarbeid for å kunne etterforske straffesaker innenfor det aktuelle fordypningsemnet. avdekke, planlegge, gjennomføre og analysere etterforskingen innenfor området i tråd med etiske krav og retningslinjer 49

51 FORDYPNING formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre, relevante uttrykksformer Organisering Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, veiledning og egenstudier. Studentene skal arbeide i grupper med en eller flere konkrete straffesaker. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføringen av emneplanen. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig notat som gir en oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 S.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMS skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Hansen R. B. (2010). Arbeidsmiljøkriminalitet: Håndbok i etterforskning og påtalebehandling av brudd på sikkerhetsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. (ØKOKRIMs skriftserie nr. 19). Oslo: Økokrim. Pensum: (s ), (s ), 1.9 (s. 34), (s.46-58), 3.7 (s ), (s ), (s ), (s og ), (s ), (s ), (s ), (s ), ( ), (s ), (s og ), (s ). Høviskeland, H.T., Hansen, R. B. & Holme, J. (2005). Hva er miljø kriminalitet?: Håndbok i bekjempelse av miljøkriminalitet (ØKOKRIMs skriftserie nr. 17). Oslo: Økokrim. Totalt: 169 sider Med forbehold om endringer. 50

52 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Etterforsking av økonomisk kriminalitet finansiell etterforsking (ETFØ350) 6 studiepoeng Tradisjonelt arbeid fra politi- og påtalemyndighet, med vekt på oppklaring og straff, er ikke tilstrekkelig for å bekjempe profittmotivert kriminalitet. I tillegg til straff må denne kriminalitet også bekjempes ved at det arbeides med oppsporing og inndragning av utbyttet. I dette fordypningsemnet tilegner studentene seg innføring i særtrekk ved økonomisk kriminalitet og et overblikk over utfordringer ved finansiell etterforsking og grenseoverskridende kriminalitet. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om aktuelle lover og regler om økonomisk kriminalitet, inkl skatt- og avgiftslovgivningen sentrale deler av inndragningsbestemm elsene hva som kjennetegner økonomisk kriminal itet generelt, finansiell etterforsking spesielt påtalemessig bevisvurdering og dokument bevisets betydning sentrale samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne under veiledning, vurdere, begrunne og anvende de vanligste straffebudene og inndragnings - bestemm elsene innenfor området under veiledning, vurdere, begrunne og anvende relevante etterforskingsmetoder innen for området Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne bistå i planlegging og gjennomføring av etterforsking av økonomisk kriminalitet, på et kunnskapsbasert grunnlag og i tråd med etiske krav og retningslinjer formidle og anvende sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig 51

53 FORDYPNING Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, veiledning og egenstudier. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Studentene vil i grupper arbeide med ett eller flere case hvor formålet er å bygge opp en økonomisk straffesak med tanke på hovedforhandling i retten. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføringen av emneplanen. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig notat som gir en oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjon er: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMS skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Andenæs, J. & Andorsen, K. V. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 47, 49 og 50. Tekst i petit er ikke pensum (38 s.) Dyrnes, A-M. (2004). Inndragning: Hva må gjøres? Oslo: Ciceron Forlag. Pensum: Kap (19 s.) Heivoll, G. (2012). Jus for økonomiske og administrative studier (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. Pensum: Kap og (10 s.). Holaker, E. (2009). Straffeloven $ 317: Med vekt på grensen mellom primærlovbruddet og selvvaskingshandlingen. Jussens venner, 44(6), Hentet fra: Noter er ikke pensum. (16 s.). 52

54 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMS skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap , og 8 (31 s.) Riksadvokaten. (2015). Mål og prioriteringer for straffesakshåndteringen i 2015 politiet og statsadvokatene. (Riksadvokatens rundskriv nr. 1/2015). Oslo:Riksadvokaten Hentet fra: Dokumenter/2015/R pdf Pensum: s. (7-14) (7 s.) Totalt: 114 sider. Med forbehold om endringer. 53

55 FORDYPNING Etterforsking av vinningskriminalitet (ETFVI350) 6 studiepoeng I ca % av alle lovbrudd som begås betegnes som vinningsrelaterte lovbrudd. Vinningskriminalitet kjennetegner lovbrudd som er begått i den hensikt å skaffe seg selv eller andre uberettiget vinning, for eksempel tyveri, underslag, bedrageri og ran. Tidligere har vinningskriminalitet i særlig grad vært forbundet med narkotikakriminalitet. I den senere tid har imidlertid globalisering og nedbygging av statsgrenser påvirket dette kriminalitetsbildet. Politiet har måtte forholde seg til et komplekst kriminalitetsbilde som stiller større krav til samarbeid og metode- bruk, og det har vært nødvendig å ta i bruk nye etterforskningsmetoder. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om aktuelle lover og bestemmelser for de ulike områder hva som kjennetegner vinningskriminalitet ulike etterforskingsmetoder i bekjempelse av vinningskriminalitet vinningskriminalitetens samfunnsmessige skadevirkninger bruk av utradisjonelle etterforskings metoder som er særlig relevant for denne type kriminalitet nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid, særskilte etter forskingsmetoder, organisert krimi nalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsett ing for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne vurdere, begrunne og anvende relevante rettsregler i arbeidet mot vinningskriminalitet vurdere, begrunne og anvende taktiske og tekniske metoder i etterforskingen Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne kunne gjennomføre etterforsking innen fagområdet på et kunnskapsbasert grunnlag formidle utviklingstrekk innen dette saksområdet formidle aktuelle etterforskingsmetoder ut fra lovbrudd ets art. 54

56 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Organisering og arbeidsmetoder Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, veiledning og egenstudier. Studentene skal i grupper arbeide med en eller flere konkrete straffesaker. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføring av emneplanen. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig notat som gir en oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Dokument 3:6 ( ). Riksrevisjonens under søkelse av politiets arbeid med vinningskriminalitet. Oslo: Riksrevisjonen. Hentet fra: Documents/ /Dokumentbase_3_6_2011_2012. pdf Pensum: s. (7-14) Finansnæringens fellesorganisasjon (2011). Forsikringssvindel: Håndbok for jurister og etterforskere i politietaten. Oslo: FNO. Pensum: s. (5-23) 55

57 FORDYPNING Kripos (2010). Håndtering av mobile vinningskriminelle: Veileder. Oslo: Kripos. Pensum s. (4-51) Kripos (2012). Trusselvurdering mobile vinningskriminelle. Oslo: Kripos. Hentet fra: Pensum: s. (3-10) Matningsdal, M. (2010). Norsk spesiell strafferett. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. ( , og ) Riksadvokaten. (2015). Mål og prioriteringer for straffesakshåndteringen i 2015 politiet og statsadvokatene. (Riksadvokatens rundskriv nr. 1/2015). Oslo: Riksadvokaten. Hentet fra: Dokumenter/2015/R pdf Pensum: s. (7-14) (7 s.) Med forbehold om endringer. 56

58 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Etterforsking av narkotikakriminalitet (ETFN350) 6 studiepoeng Narkotikakriminalitet utgjør en stor del av den organiserte kriminaliteten og fører til sosiale konsekvenser, både for enkeltindivid og samfunnet. Narkotikakriminalitet representerer sammensatte utfordringer, fra den enkelte narkotikamisbruker til organi serte og internasjonale nettverk som innfører, distribuerer og selger narkotika. Det er internasjonal enighet om at bekjempelse av narkotikaforbrytelser skal følge to hovedstrategier; de skal redusere tilbud av narkotika og samtidig redusere etterspørselen. Dette krever ulike metoder og tilnærminger. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunskap om narkotikakriminalitetens samfunns messige konsekvenser aktuelle lover hvordan denne type kriminalitet av dekkes og etterforskes bruk av utradisjonelle etterforskings metoder som er særlig relevant for denne type kriminalitet nasjonalt og internasjonalt politisam arbeid, særskilte etter forskingsmetoder, organisert krimi nalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsett ing for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne vurdere, begrunne og anvende de vanligste straffebudene innenfor området vurdere, begrunne og anvende de relevante etterforsk ingsmetodene innen for området formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne på et kunnskapsbasert grunnlag planlegge, begrunne og gjennomføre etterforsking innenfor området i tråd med etiske krav og retningslinjer formidle sentralt fagstoff som teorier, problem still inger og løsninger, både skriftlig og muntlig 57

59 FORDYPNING Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, veiledning og egenstudier. Studentene skal arbeide i grupper med en eller flere konkrete straffesaker. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføringen av emneplanen. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig notat som gir en oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub Pensum: Kap. 7 (24 s.) Holgersson, S. & Knutsson, J. (2011). Polisens arbete mot narkotika. Stockholm: Rikspolisstyrelsen. Hentet fra: Rapporter-utredningar/01%20Polisen%20nationellt/ Narkotika/Pol_arb_m_Narkotikarapport_inl110825w.pdf Pensum: s. (45-86) Politidirektoratet. (2011). Politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra: Pensum: Kap. 2.3, 3 og 5 Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2, 4, 5, 10. Med forbehold om endringer. 58

60 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Etterforsking av voldskriminalitet (ETFVO350) 6 studiepoeng Vold i nære relasjoner, vold mot barn og andre alvorlige voldssaker, er prioriterte saker for politi- og påtalemyndighet. Kriminaliteten rammer en rekke personer, også pårørende og andre som står offeret nær. Politiet skal ha betydelig fokus på fornærmedes ulike behov som følge av voldsutøvelse. Saker med ukjent gjerningsperson er spesielt krevende å etterforske. Det stilles store krav til organisering og metodebruk, og er dessuten ressurskrevende. Hva som gjøres i initialfasen vil ofte være helt avgjørende for den videre etterforsking. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om saksområdene: «Vold i nære relasjoner», «Grov vold ukjent gjerningsperson» og «Vold mot barn» aktuelt lovverk hvordan denne type kriminalitet av dekkes og etterforskes samarbeidspartene og sakkyndige som benyttes i forbindelse med etterforskingen nasjonalt og internasjonalt politi samarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organi sert kriminalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne vurdere, begrunne og anvende de vanligste straffebudene innenfor de aktuelle saksområdene vurdere, begrunne og anvende relevante etterforskingsmetoder innenfor taktisk- og teknisk etterforsking Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne på et kunnskapsbasert og helhetlig grunnlag etterforske vold/grov vold mot annen person, i tråd med etiske krav og retningslinjer formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig 59

61 FORDYPNING Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, veiledning og egenstudier. Studentene skal i grupper arbeide med en eller flere konkrete straffesaker. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføring av emneplanen. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig notat som inneholder rapporter og illustrasjoner, oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum. Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Myklebust, T. & Thomassen, G. (Red.). (2010). Arbeidsmetoder og metodearbeid i politiet: Forskningskonferansen 2010 (PHS Forskning, 2010:3). Oslo: Politihøgskolen. Hentet fra: Pensum: s. (49-88) (39 s.) Politidirektoratet. (2009). Politiets arbeid med vold i nære relasjoner: En veiledning fra Politidirektoratet. Oslo: Politidirektoratet. Hentet fra: Vedlegg_137.pdf Pensum: s. (14-30 og 42 64) (36 s.) Riksadvokaten. (2002). Etterforskning av drapssaker med ukjent gjerningsmann. (Riksadvokatens publikasjoner nr. 2/2002). Oslo: Riksadvokaten. 60

62 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Hentet fra: Dokumenter/Publikasjoner/Publikasjon Publikasjon Etterforskningavdrapssakermedukje ntgjerningsmann.pdf Pensum: s. ( og ) (65 s.) Riksadvokaten. (2011). Etterforskingsplikt: Barn og unge under 18 år. (Riksadvokatens rundskriv; nr 2). Oslo: Riksadvokaten. Hentet fra: Dokumenter/2011/Rundskrivnr2for2011-Etterforskningspli ktbarnogungeunder18r.pdf Pensum: s. (1-8) (8 s.) Totalt: 148 sider. Med forbehold om endringer. 61

63 FORDYPNING Etterforsking av seksuelle overgrep (ETFS350) 6 studiepoeng Seksualforbrytelser er prioriterte saker for politi- og påtalemyndighet, også internasjonalt. Kriminaliteten er omfattende og rammer mange. Spesielt utsatt er kvinner, barn og sårbare grupper. Seksuelle overgrep representerer en stor del av den «skjulte» eller «ikke-anmeldte kriminaliteten» og mørketallene er store. Kriminaliteten er grenseoverskridende. Gjerningspersoner eller ulovlig materiale kan med dagens kommunikasjonsmuligheter lett forflytte seg over landegrenser. Moderne teknologi, som Internett og mobiltelefoni, gir også overgripere store muligheter til å utveksle informasjon, også ulovlig materiale. Dette stiller store krav til politiets metodebruk og til internasjonalt politisamarbeid. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskqp om saksområdet «Seksuelle overgrep» saksområdene «Overgrep mot barn» og «Sexturisme» aktuelle lover kommunikasjon med barn og andre sårbare vitner hvordan denne type kriminalitet avdekkes og etterforskes, herunder etterforsking på Internett samarbeidspartene og tverretatlig samarbeid nasjonalt og internasjonalt politi samarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne vurdere, begrunne og anvende de vanligste straffebudene innenfor aktuelle saksområde vurdere, begrunne og anvende relevante taktiske og tekniske etterforskingsmetoder innenfor aktuelle saksområde Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne på et kunnskapsbasert grunnlag planlegge, begrunne og gjennomføre etterforsking av seksuelle overgrep, i tråd med etiske krav og retningslinjer planlegge, gjennomføre og analysere etterforsking, i tråd med etiske krav og retningslinjer 62

64 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, praktiske case, veiledning, og egenstudier. Det skal i grupper arbeides med en eller flere konkrete straffesaker. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføringen av emneplanen. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig notat som inneholder rapporter og illustrasjoner, oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum. Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Andenæs, J. & Myhrer T-G. (2009). Norsk straffeprosess. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 23 (s og ) og 33 (s ) (21 s.) Hartwig, M., Christianson, S. Å. & Granhag, P. A. (2008). Förhör med misstänkta gärningsmän. I P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. Pensum: s. ( ) Haugland, G.N. (2011). Ingen penis ingen skade? Når kvinner begår seksuelle overgrep. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 48(6), Hentet fra: id=144379&a=2 (11 s.) 63

65 FORDYPNING Hazelwood, R. R. & Burgess, A. W. (2001). The behavioral-oriented interview of rape victims: The Key to profiling. I R.R Hazelwood & A.W. Burgess (Red.), Practical aspects of rape investigation: A multidisciplinary approach (3. utg.). (s ). Boca Raton: CRC Press. Pensum: Kap. 7, oversatt av Knut Sturidsson med tittel Beteendeorienterat förhör av våldtäktsoffer. (8 s.) Justis- og beredskapsdepartementet. (2012). Handlingsplan mot voldtekt Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet. Hentet fra: handlingsplan-mot-voldtekt /id691821/ Pensum: (28 s.) Leander, L. & Christianson, S. Å. (2008). Barns vittnesmål. I P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. Pensum: s. ( ) Riksadvokaten. (2008). Brev om ikrafttredelse av lovendringer for å styrke fornærmedes og etterlattes stilling i straffeprosessen av (8 s.) Sandnabba, N. K., Christianson, S. Å. & Granhag, P. A. (2008). Sexuella komponenter bakom brott. I P. A. Granhag & S. Å. Christianson (Red.), Handbok i rättspsykologi (s ). Stockholm: Liber. Pensum: s. ( ) Ørn, M. (Red.). (2009). Seksuelle overgrep - etterforsking og informasjonsutveksling: En evaluering av politiets etterforsking og informasjonsutveksling i saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn, begått av omreisende overgripere. Oslo: Arbeidsgruppe av 29. januar 2009; [Riksadvokaten]. Pensum: Kap. 3 (s ) og 4 (s ) (23 s.) Totalt: 133 sider Med forbehold om endringer. 64

66 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Etterforsking av trafikksaker (ETFT350) 6 studiepoeng Trafikkulykker er et av våre store folkehelseproblemer. I følge statistikk over politirapporterte vegtrafikkulykker skades ca personer i trafikken hvert år. Hvert år dør omlag 150 mennesker i trafikken. Politiet har et spesielt ansvar for etterforsking av alvorlige trafikkulykker. Det stilles store krav til politiets etterforsking og hvilke metoder som legges til grunn. For å kunne klarlegge årsaksforhold ved trafikkulykker, er det viktig at politiet har foretatt nødvendig sporsikring på ulykkesstedet, gjennomført nødvendige avhør og etterfulgt de lover og forskrifter som regulerer trafikale forhold. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som regu lerer vegtrafikken vegtrafikkulykker og risiko, nært knyttet opp til ovennevnte regelverk aktuelle etterforskingsmetoder i trafikksaker aktuelle samarbeidspartner i etterforsk ingsøyemed forholdet mellom vegtrafikkloven 3 og straffeloven 238 og 239 nasjonalt og internasjonalt politi samarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, IDkontroll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne vurdere, begrunne og anvende de vanligste lover og bestemmelser som regulerer trafikale forhold og som kommer til anvendelse ved trafikkulykker vurdere, begrunne og anvende relevante etterforskingsmetoder som vedrører trafikkulykker vurdere, begrunne og anvende teknisk sporsikring på ulykkesstedet Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne på et kunnskapsbasert og helhetlig grunnlag etterforske trafikkulykker 65

67 FORDYPNING ivareta teknisk bevissikring på ulykkesstedet i etterforskerøyemed ivareta etterforsking av trafikksaker i samarbeid med andre aktuelle samarbeidspartnere formidle de ulike reaksjonsformer som oppstilles i vegtrafikkloven Organisering og arbeidsmetoder Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette emnet inngår undervisning, veiledning og egenstudier. Studentene skal i grupper arbeide med en, eller flere konkrete trafikksaker. Det legges vekt på studentaktive læringsformer hvor studentene tar ansvar for egen og andres læring. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføringen av emneplanen. Arbeidskrav en obligatorisk veiledningstime et skriftlig notat som gir oversikt over oppgavetema og selvvalgt pensum Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Hamremoen, E. (Red.). (2012). Kriminalteknikk: Første enhet på åstedet. Oslo: Gyldendal Juridisk. Pensum: s. ( ) (9 s.) Engstrøm, B & Haraldsen, H.I. (2012). Vegtrafikkloven og trafikkreglene: Med kommentarer (5. rev. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s (vgtl 3), s ( 6, 1. og 2. ledd), s ( 12), s ( 17, 2. ledd), s ( 20), s ( 21 og 22) (116 s.) 66

68 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Kan leses digitalt her: dxp/content/vtl_tr/ Matningsdal, M. (2010). Norsk spesiell strafferett. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 12 (11 s.) Totalt 136 sider. Med forbehold om endringer. 67

69 FORDYPNING Elektroniske spor (ETFE350) 6 studiepoeng Kriminell virksomhet, hvor IKT-teknologi benyttes, er i betydelig vekst. Det gjelder både nye kriminalitetsformer og tradisjonell kriminalitet. Eksempler er bruk av digitale medier og kommunikasjonsutstyr i forbindelse med narkotikahandel, trusler og forfølgelse, seksuelle overgrep, handel med kvinner og barn og økonomisk kriminalitet. Elektroniske spor har tradisjonelt vært forbundet med datakriminalitet. Bildet har endret seg og i dag er elektroniske spor relevant i de fleste sakstyper. Det øker behovet for kompetanse på alle trinn i straffesaksbehandlingen, herunder straksetterforsking. Digitalisert informasjon er meget sårbar og stiller store krav til sikker håndtering, analyse og rapportering. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om krav til dataverktøy som benyttes til sikring av elektroniske spor aktuelle lover som vedrører innhenting av elektroniske spor, herunder sporsikring som går over landegrenser krav til dokumentasjon og behandling av elektroniske spor aktuelle samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, ID -kontrolll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne gjenkjenne enheter som kan inneholde elektroniske spor sikre data fra lagringsmedier foreta enkel analyse av sikrede data sikre og foreta enkle analyser av små håndholdte enheter, herunder mobiltelefoner og GPS er kvalitetssikre funn før disse presenteres som bevis for retten respektere sårbarheten hos elektroniske komponenter og behandle disse slik at ingen spor går tapt Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne 68

70 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII på et kunnskapsbasert grunnlag planlegge, begrunne og gjennomføre etterforskning av mindre avanserte elektroniske spor i straffesaker i tråd med etiske krav og retningslinjer formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig Organisering og arbeidsmetoder Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette emnet inngår undervisning, veiledning og egenstudier. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring.fagdelen gjennomføres i form av nettstudie og foregår i store deler på engelsk. Det avholdes felles forelesninger for alle fordypningsemnene i første del av perioden. Det kan være lokale variasjoner i gjennomføringen av emneplanen. Arbeidskrav en obligatorisk veiledningstime flere digitale tester som må bestås for å komme videre i studiet Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel NCFI: Pensum ligger tilknyttet nettleksjonene på læringsplattformen. Sunde, I. M. (under utgivelse). Digitalt politiarbeid: Utvalgte emner innen datakriminalitet og elektroniske spor. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Utvalgte sider, oppgis ved studiestart. Med forbehold om endringer. 69

71 FORDYPNING Operativ kriminalanalyse (ETFK350) 6 studiepoeng Analytisk forståelse og ferdigheter i analyse, blir stadig viktigere for dagens og morgendagens etterforskere og etterforskingsledere. I operativ kriminalanalyse benyttes metoder og teknikker som kan være vesentlige for etterforsking av saker med stor informasjonsmengde. I analysearbeid blir informasjonen strukturert, analysert og visualisert for å identifisere forbindelser og hendelser som kan danne spesielle mønstre. Politiet kan benytte innsamlet elektronisk informasjon for å kontrollere vitneforklaringer, stadfeste tidspunkter eller stedsplassere vitner. Analysearbeidet vil også kunne avdekke mangler og uoverensstemmelser i informasjonen. Målet med operativ kriminalanalyse er å utvikle hypoteser (begrunnede slutninger) for å oppnå målrettet og styrt informasjonsinnhenting. Læringsutbytte Kunnskap Studentene har etter endt emne kunnskap om aktuelle lover ransaking og utlevering av beslag, særlig knyttet til elektronisk informasjon hvordan analyse kan benyttes i etterforsking med omfattende informasjonstilfang analyseverktøy og metoder for analyse kognitive og metodiske begrensninger som kan medføre feil visualisering og presentasjon av analysert materiale nasjonalt og internasjonalt politi samarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, ID- kontroll og inndragning (felles målsetting for alle fordypningsområder) Ferdigheter Studentene kan etter endt emne kritisk vurdere informasjonskilders pålitelighet anvende enklere analyseverktøy og metoder gjennomføre analyse av saker med omfattende informa sjonstilfang visualisere hendelsesforløp, forbindelser og annen relevant saksinformasjon 70

72 FAGPLANER I BACHELORSTUDIET BIII Generell kompetanse Studentene kan etter endt emne se muligheter og begrensinger i bruk av operativ kriminalanalyse anvende analytisk tenkning videreutvikle egen kompetanse til å avdekke, samle, vurdere, bearbeide og utarbeide hypoteser med slutninger og formidleresultater formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Organisering og arbeidsmåter Det forventes at studentene arbeider ca. 150 timer med fordypningsemnet. I dette inngår undervisning, praktiske case, veiledning, og egenstudier. Det legges vekt på studentaktive læringsformer med ansvar for egen og andres læring. Arbeidskrav én obligatorisk veiledningstime ett skriftlig/praktisk arbeid innen kriminalanalyse, som bygger på gyldig teori fra obligatorisk og selvvalgt pensum Vurdering Muntlig gruppeeksamen (fremføring) som vurderes i henhold til gradert karakterskala A - F. Pensum fellesdel Bjerknes, O. T. & Hoff Johansen, A.K. (2009). Etterforskingsmetoder: En innføring. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 15 (s ) (16 s.) Kompendium: Bruce, I. & Sunde Haugland, G. (2014). Skjulte tvangsmidler. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 4 (s og 90-94) (25 s.) Fahsing, I. A. & Gottschalk, P. (2008). Kriminelle organisasjoner: Hvordan forstå organisert kriminalitet. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: Kap. 2 (s og 59-61) (10 s.) Gottschalk, P. & Hansen, M.L. (2011). Etterretningsprosessen: Fra strategi til implementering. Oslo: Unipub. Pensum: Kap. 3 (s ) (12 s.) Rasch-Olsen, A. (2011). Politiets bruk av informanter: Et nødvendig onde. Bergen: Fagbokforlaget. Pensum: s. (84-102) (18 s.) Ribe, K. (Red.). (2012). Veileder til effektiv inndragning (ØKOKRIMs skriftserie nr. 20). Oslo: Økokrim. Pensum: Kap. 2 og 3 (18 s.) Totalt: 101 sider. Pensum fagdel Anacapa Sciences. (1971). Analytical training: Investigative methods. Santa Barbara: Anacapa Sciences. Kursprogram (ca. 150 s.) Dette er selve kursmaterialet. Fås kjøpt på depotet/utdelt ved kursstart. Med forbehold om endringer. 71

73

74