Sjømannskirkens ARBEID

Transkript

1 Nr Sjømannskirkens ARBEID Julen 2013

2 I en flik av hjertene våre er vi usikre og sårbare. Jeg ønsker at alle som kommer til sjømannskirken i julen får oppleve at vi er en stor familie som tar godt vare på hverandre. Sjømannskirkens arbeid i Los Angeles/San Pedro julen 2013 Vi må være gode hjelpere for hverandre Sjømannsprest Line Kvalvaag i Los Angeles/San Pedro går hektiske dager i møte. Julearrangementene står i kø. Sjøfolk, fastboende og tilreisende valfarter til kirken. Flest mennesker er det ventet på julaften, nordmenns store kirkedag. Sjømannskirken er et sted for alle. Vi bærer med oss en kultur fra et land langt borte. En kultur du kjenner, som forstår hvor du kommer fra og som bokstavelig talt bærer med seg en kjent lukt av vafler, kaffe, risengrynsgrøt og pinnekjøtt. For ikke å snakke om våre verdifulle juletradisjoner. Vi i Sjømannskirken står her fordi vi tror at Gud har skapt oss til å hjelpe hverandre og være tilstede for hverandre. Vi står her med åpne dører og ønsker deg velkommen i hverdag og i krise! Line Kvalvaag Sjømannsprest i Los Angeles/San Pedro 3

3 Et hjem hjemmefra Velkommen som du er 4 Den første sjømannskirken i Los Angeles/San Pedro ble bygget i 1941, og under krigen var kirken et viktig samlingspunkt for tusenvis av norske sjømenn. Etter krigen hentet mange av dem familiene sine og ble boende. I dag bor det ca nordmenn i Los Angeles-området: Fra unge som søker lykken i Hollywood til gamle krigsseilere. Sjømannskirken er åpen for alle som trenger oss, i julen så vel som resten av året. Jeg vil at de som trenger oss skal vite vi er her for dem. Det er en del av det å skape et hjem, sier sjømannspresten. Hos oss er du velkommen som du er! En stor del av de faste gjestene i kirken er eldre nordmenn som utvandret etter krigen. Mange av dem har blitt alene, barna har flyttet og ekte fellen er død. Da er det godt å ha et ekstra hjem og en familie i sjømannskirken. Hjelp oss å skape en god jul for alle! 5

4 6 Et godt hjem å komme til Savn og mot Selv om vi alle er forskjellige, så har vi noe til felles. Vi er langt hjemmefra og vi har alle noe eller noen vi savner. Barn og unge, voksne og eldre kommer smilende opp trappa og inn i den julepyntete sjømannskirka. Det lukter nybakte julekaker og gløgg. Utenfor, litt borte i gata, ser jeg en eldre dame som står for seg selv. Hun kikker på inngangsdøra, men får seg ikke til å gå inn sammen med alle de andre som rusher inn på julebasaren, forteller sjømannsprest Line Kvalvaag. Jeg går bort og spør om jeg kan hjelpe henne. «Jeg vet ikke om jeg skal inn», svarte hun. «Det er åtte år siden jeg var her sist, i min manns begravelse. Jeg vet ikke om jeg klarer». Men når sjømannspresten rekker ut hånden kommer det første forsiktige smilet. Motet kommer tilbake. Jeg går gjerne sammen med deg inn hvis du vil, sier Line og ser henne vennlig i øynene. Den gamle tar et godt tak i Lines trygge hånd, og sammen går de opp trappen og inn døren. For første gang på åtte år. Der strømmet lyden av julemusikk og norsk prat, og duften av gløgg og bakverk mot oss. Hun ser på meg med tårer i øynene, og sier «Takk for at du tok meg med hjem!» Gi en julegave til vårt omsorgsarbeid 7

5 150 gjester til julaften Juleminner På julaften strømmer unge og gamle, fastboende og turister til kirken for å feire norsk jul. Det er som om det er snø i luften når vi synger de norske julesangene, smiler Line. For mange av de eldre vekker julen sterke minner fra deres barndom i Norge, og de er glade for at deres barn og barnebarn kan få ta del i disse tradisjonene. 8 I fjor var 25 barn sammen på julefeiringen i sjømannskirken. For noen var dette det første møtet med norske juletradisjoner. Og der hvor det er hjerterom er det husrom. For to år siden kom det så mange uanmeldte gjester til julemiddagen at Line og staben ga bort sine egne plasser. Ikke spiste jeg heller, ler Line, jeg var redd det ikke skulle være nok mat til gjestene. Og hadde det kommet flere gjester ville vi funnet plass til dem og! Din gave skaper juleminner 9

6 Krigsveteranen hedret og takket på dødsleiet Jeg forsvarte det jeg elsket høyest «Bjørnar» var krigsveteranen som var stuet bort på et gamlehjem i California. Han kjempet mot nazistene i Norge under krigen. Senere hadde han en jobb i et internasjonalt selskap i USA. For å gi familien et bedre liv i Norge, ga han bort sin egen krigspensjon. Første gang jeg traff Bjørnar var på et gamlehjem i fjor høst. Det var tøft å se den gamle krigshelten redusert til en sliten, gammel ensom mann, sier Line og rister fortvilet på hodet. Hver gang jeg var på besøk fortalte jeg hvor stolt jeg var over å kjenne han, det var en ære. Da gråt han, og jeg visste jeg traff noe som betydde mye for han. Jeg forsvarte det jeg elsket høyest Norge, sa han til meg en gang. Da fikk jeg tårer i øynene. En siste takk Rett etter jul i fjor fikk jeg en telefon. Bjørnar var blitt dårlig og vi visste det gikk mot slutten. Jeg følte det urettferdig at Bjørnar aldri var blitt takket for sin innsats for Norge. Hans venner hjemme i Norge var behørig takket. Jeg ønsket så gjerne å gi han verdigheten tilbake på dødsleiet. På vei til sykehuset ringte jeg ambassadøren her, som raskt sendte et takkebrev til min e-post. Jeg satt meg ned ved sengekanten, tok Bjørnar i hånden og leste: «På vegne av konge og fedreland vil vi takke deg for din innsats for Norge». Så ba jeg Fader Vår og lyste velsignelsen. Da stønner han, et siste sukk, og jeg visste at nå kunne han ta farvel med verdighet. 10 På vegne av konge og fedreland vil vi takke deg for din innsats for Norge. 11

7 Sjømannspresten plukker alltid blomster i hagen og har med seg litt vigslet jord til askespredningen. Siste reis en verdig avskjed Å spre asken på sjøen er dermed et godt alternativ, forklarer sjømannspresten. Dåp og begravelse skal alle ha råd til, derfor koster det ingenting med en norsk begravelse her i sjømannskirken. Line plukker alltid blomster i hagen og har med seg litt vigslet jord til askespredning. Til tonene fra «Ja vi elsker» går båten med sjømannspresten og urnen sakte ut kanalen i San Pedro. I gamledager ble norske skip som kom seilende inn til havnen i San Pedro møtt med «Ja vi elsker», spilt fra høyttaleren på taket av sjømannskirken. I dag får de gamle sjøfolkene nasjonalsangen med seg på den siste reisen. Å kjøpe et gravsted er dyrt i USA, og mange eldre ønsker ikke å belaste barna med denne utgiften. Det er sjelden mange pårørende med på seremonien, det koster penger å ta seg fri fra jobb. Derfor er det viktig at Sjømannskirken kan gjøre dette til en verdig begravelse. Blomstene fra hagen kaster jeg på sjøen når asken er strødd. Utenfor San Pedro står en fyrlykt som et symbol på noe trygt. Jeg sprer asken her. Familien har ingen grav å gå til, men de kan speide ut på fyret og minnes den døde, avslutter Line tankefullt. Hjelp oss å være til stede i alle livets faser Til tonene fra «Ja vi elsker» går båten med urnen ut til fyret utenfor San Pedro

8 ikke alle finner lykken i Los angeles Tilstede for de unge Sjømannskirken har alltid tid, plass og hjerterom for unge som er langt hjemmefra Mange unge prøver lykken i California, og de fleste klarer seg bra. Men noen faller utenfor, drømmene går ikke i oppfyllelse. Line og de andre på Sjømannskirken reiser mye rundt og oppsøker steder der unge nordmenn ferdes. Der treffer jeg også de som sliter i livet sitt, sier Line. Mange har jeg faktisk «hjulpet hjem» til Norge igjen. Det kan føles som et nederlag å returnere uten å ha lykkes, derfor ønsker vi å gi mot til nye drømmer og håp også hjemme i Norge! En unge jente snakket jeg med hver måned i over ett år, før vi sammen fant ut av at hun ville få det bedre i Norge. Fortsatt holder vi kontakten, og det er godt å kunne være til støtte og hjelp i andres liv, avslutter Line. Heldigvis finner også mange unge veien til kirken selv. Lines beste minne er fra den julen da kirken var stappfull, og en ung student med norske aner plutselig sto i døren. Ingen stol var ledig. Han kunne bare litt norsk, men savnet så veldig den norske julefeiringen han var vant med hjemmefra. Da får du plassen min, sa Line, og plasserte ham på stolen ved siden av hennes to år gamle datter. Den kvelden fikk min datter en ny «onkel». Det ble en fantastisk julaften for begge to Illustrasjonsfoto: Øyvind Sæthre

9 Vi er der når ikke du kan Julekurven fra mor og far «Berit Hansen» (25) hadde gledet seg til endelig å feire jul hjemme i Norge med mor og far, etter flere år i USA. Dessverre fikk hun problemer med visum, og kunne ikke reise hjem til jul. Det var en tung beskjed å få, både for Berit og familien. Hun hadde gledet seg veldig til å feire jul hjemme i Norge, forteller Line. Rett før jul tok moren kontakt og spurte om jeg kunne reise opp til datteren med en liten julekurv. «Vi vet at dette ikke er det dere egentlig driver med, men er det mulig å få det til?», spurte moren. Hvorpå jeg raskt svarte; - Dette ER akkurat det vi driver med. Jeg er der når du ikke kan! Line fylte en julekurv med pinnekjøtt, hjemmelagd leverpostei, julegrøt, brunost, husets norske grovbrød, lakris, julebrus og godteri. Jeg fikk en julehilsen fra moren som vi la i kurven, og plasserte kurven trygt i bilen. Det var dagen før lille julaften. Da jeg kom inn på arbeidsplassen hennes med julekurven, og hun så julebrevet hjemmefra, så rant tårene, og jeg fikk den beste juleklemmen du kan tenke deg! Så ble det jul likevel. Med smaken av Norge, i USA. 16 Hjelp oss å være tilstede for nordmenn i utlandet 17

10 Kong Harald V er Sjømannskirken, - norsk kirke i utlandets, høye beskytter de Hjelper oss å hjelpe Julebasar til glede og nytte Hver mandag møtes driftige damer i alle aldre for å lage de flotteste ting som selges på den årlige julebasaren. «Mandagsklubben» sørger for gode inntekter til sjømannskirken. Kongefamilien besøker ofte Sjømannskirkene verden rundt. Det er et stort engasjement for å bidra til kirkens aktiviteter og økonomi. Kvinneforeningen «Hygga» samles en gang i måneden for å gjøre noe positivt for andre, og samler også inn mange penger til kirken. - Det betyr så mye. Vi er så takknemlige for at sjømanns kirken tilbyr oss norsk-amerikanere et fellesskap der vi kan opprettholde tradisjonene, forteller ivrige damer. 18 Det en sann glede å kunne gi noe tilbake til kirken, sier de spreke damene. For noen år siden samlet vi inn nok penger til å gi kirken et nytt kjøkken! 19

11 Juleønske: Reisenattverd-sett Sjømannspresten reiser ofte på besøke til nordmenn i hele California. Reisenattverd-settet er nå blitt gammelt og slitt. Derfor ønsker Line seg et nytt. Vil du hjelpe? Gi en julegave til nestekjærlighet 1.premie Røros pledd 2-5 PREMIE er boken: DAgens betraktninger Send løsningssetning til: giverservice@sjomannskirken.no 20 21! Løsningssetning premiekryssord nr 4: Svarkupong Navn: Adresse: Postnr./sted: Tlf.: Send kupong til: Sjømannskirken Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen

12 Sjømannskirken betyr all verden for meg, forteller Anki, som er svært engasjert i alle barna i kirken. Driftige damer Kirken betyr «alt» Annenhver søndag underviser Anki Lilleng 18 barn på søndagsskolen i sjømannskirken. Ingen hadde trodd at jeg noen gang kunne bli søndagsskolelærer. Sjømannskirken ga meg mot, og for meg betyr det veldig mye å kunne komme hit. Når jeg attpå til kan bety noe for alle barna, ja da blir det ekstra stort, smiler Anki med barnebarna på fanget. Husmor på Sjømannskirken Nestekjærlighet i hjemmebakt brød Gry Eisenberg og Cathrine Prestrønning stor trives som lokalt ansatte husmødre i sjømanns kirken. Innimellom brødbaking og vaffelsteking hilser de alle velkommen og byr på en prat og en kaffekopp. Arlene og Vivian er aktive bidragsytere til kirkens gode fellesskap. Arlene McGogy har norske aner fra Hummelvika. Når jeg kommer inn døren her, så er det som å komme inn i en egen trygg verden. Dette er en del av min identitet, alle mine barn og barnebarn er døpt her i kirken, og jeg giftet meg her. Dette er min kirke, sier hun. Vivian Ruth Halvorsen er fast gjest og er innom kirken nesten daglig. Dette er som å være hjemme. Dette er røttene våre, og det betyr mye å gi det videre til våre barn og barnebarn, sier Vivian. Vi baker alltid vårt eget brød her, både i julen og ellers i året forteller Gry. Det er en del av det å skape et hjem. Mange av de gamle i området har dårlig helse og kommer seg ikke til kirken selv, fortsetter Gry. Ofte tar jeg med meg restene fra lørdagsgrøten eller noen ferske brødskiver og kjører innom dem på vei hjem. Vi må jo ta vare på familien vår. To glade husmødre: Gry (til venstre) og Cathrine

13 Hjelp oss å skape jul for nordmenn verden rundt. Din gave gir minner, samhold og glede for alle som er langt hjemmefra. Hjertelig takk fra oss i Sjømannskirken i Los Angeles/San Pedro. Din støtte er verdifull for mange. Derfor sender vi deg jevnlig informasjon om vårt arbeid. Du kan selv bestemme hvor ofte og hvordan ved å ta kontakt med oss. Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen Kontakt oss gjerne på: giverservice@sjomannskirken.no eller giverservice tlf Juleillustrasjoner: Sigrun Sæbø Kapsberger. Foto: Dag Folkestad, Sverre Simonsen - Bring Dialog og arkiv fra Sjømannskirken i Los Angeles/San Pedro.