Sjømannskirkens ARBEID

Transkript

1 Sjømannskirkens ARBEID Nr Julen 2014

2 MITT JULEØNSKE: Alle skal ha noen å oppleve julen sammen med Reidar Ådnanes er sjømannsprest i sjømannskirken på Costa del Sol, eller El Campanario som de kaller den. Det betyr «Klokketårnet», og det er en flott kirke. Her har vi blant annet et gjestehus hvor vi kan ta vare på våre besøkende, og av og til rer vi opp en seng til en som ellers ville vært alene i julen. For Sjømannskirken er det viktig at alle kan føle seg betydningsfulle i denne store høytiden. Derfor inviteres det til julefeiring og da spesielt for de som sitter alene. For dem er det alltid en plass rundt bordet. Eller en plass i herberget! Mange vil ikke vise sin ensomhet, derfor oppsøker vi dem som ikke har mot eller kraft til å komme til oss. Etter gudstjenesten dekker vi på i kirkerommet til julemiddag: Det er mye omsorg og omtanke i god mat. 2 Mitt juleønske er at alle mennesker skal ha noen å oppleve julen sammen med, sier sjømannsprest Reidar Ådnanes. MED DIN STØTTE KAN VI GJØRE JULEFEIRINGEN TIL EN GOD OPPLEVELSE FOR DE SOM VIRKELIG TRENGER DET 3

3 Ingen skal sitte alene i julen Bjørnar og Torun Mørenskog er vertskap på El Campanario og driver gjestehuset i til knytning til kirken. De dekker på til middag for 180 gjester på julaften. Og ingen skal sitte alene. Ansatte og frivillige sørger for å skape trygghet for de som kommer hit. For mange er det viktig å ha noen som har tid til å lytte og snakke. Det er Sjømannskirkens styrke. 4 - Det er alltid noen her som kan ta imot de besøk ende på El Campanario. I fjor fant vi en ledig seng til en eldre dame for at hun skulle slippe å kjøre hjem alene i mørket. Da var det bedre å gi henne en trygg seng i Sjømannskirken, sier Bjørnar. 5

4 SIGRID MONSEN - 87 ÅR Jeg hadde aldri trodd at ensomheten kunne være så tung Sjømannskirken har betydd uendelig mye for meg, både den julen, men også i ettertid, sier Sigrid. I julen i fjor, etter at jeg mistet mannen min, hadde jeg mange personlige problemer. Det var en tung tid med sykdom og sorg. Jeg hadde det vanskelig, sier Sigrid Monsen (87) stille. Hun husker ikke så mye fra tiden rundt mannens bortgang. Det var så vanskelig å bli ensom. Jeg har blitt fortalt at jeg hadde endel kontakt med diakonen her, og at vi hadde mange samtaler. Jeg tenkte kun på å komme meg gjennom dagene og brukte mye tid på min manns sykdom. Sigrid får en varm klem av diakon Marta Kristin Valvatne på El Campanario: 6 Du var i en krise, det er ikke rart at du kjente det sånn, understreker hun. UKENS HØYDEPUNKT Jeg har hatt et godt liv i Spania, men det er ikke lett å bli gammel og alene her. Etter at min mann gikk bort var ensomheten fryktelig. Det eneste lyspunktet i mitt liv var middag hver søndag i Sjømannskirken. Men Marta Kristin så meg, og en dag spurte hun om jeg ville jobbe som frivillig kafévert to ganger i uken. Gjennom fellesskapet i kirken har jeg fått et nytt sosialt nettverk. Nå har jeg TRE dager 7

5 i uken å se frem til, sier Sigrid med et smil. Møtet med Marta Kristin har virkelig vært forløsende for meg. Hun har gitt meg praktisk hjelp i en vanskelig og sårbar periode, og jeg har funnet meningen i hverdagen igjen. Det kan jeg gi videre til andre som sliter. 87-åringen fra Bergen slapp å være alene første julen hun var enke. Det sørget sjømannskirken på Costa del Sol for. Jeg fikk et rom og en seng og ble tatt vare på som om jeg var familie. Sjømannskirken har betydd uendelig mye for meg, både den julen, men også i ettertid, sier Sigrid. Hun takker for at hun ble ivaretatt da hun var i en krise. - Jeg fant et miljø og mennesker som bryr seg, avslutter Sigrid. 8 DIN STØTTE BETYR UENDELIG MYE FOR MENNESKER SOM SIGRID! TUSEN TAKK! Møtet med Marta Kristin har virkelig vært forløsende for meg. Hun har gitt meg praktisk hjelp i en vanskelig og sårbar periode, og jeg har funnet meningen i hverdagen igjen. 9

6 Steinar fikk hjelp av Sjømannskirken Jeg var på et spansk aldershjem for å besøke en eldre norsk kvinne på opptreningsopphold. Hun spurte om jeg hadde møtt de to eldre nordmennene som satt alene i hver sin stol, forteller diakon Marta Kristin. OVERLATT HELT TIL SEG SELV Ingen av pleierne hadde noen gang fortalt at Geir og Steinar bodde på aldershjemmet, de to var mer eller mindre overlatt til seg selv, uten kontakt med familie eller venner. Etter en stund klarte vi å finne et norsk par som ville være støttekontakt for Geir. Endelig følte han seg sett og inkludert, ikke bare stuet bort, og han fikk et helt nytt liv. Men da han etter hvert reiste hjem til Norge ble Steinar boende på aldershjemmet helt alene. For Marta Kristin var det vondt å se hvor ensom Steinar var, og hun besøkte ham ofte på aldershjemmet. FIKK NY DRESS TIL JUL Da det nærmet seg jul ble Marta Kristin tilfeldigvis kontaktet av en eldre dame som hadde mistet mannen sin, og som spurte om hun kjente noen som trengte en svart dress? Jeg tenkte med en gang på Steinar. Dressen passet perfekt! Da julekvelden kom hentet jeg Steinar til julefesten i kirka, og han var kledd i den fine, svarte dressen. Det var en stor glede for meg å se ham oppdresset og pratsom i kirka den julekvelden i stedet for ensom og glemt på et spansk aldershjem. Og Steinar var lykkelig for endelig å få feire jul med andre. Men historien slutter ikke der: Etter å ha besøkt Steinar et par år greide jeg endelig å spore opp familien hans i Norge, som han hadde mistet all kontakt med. Da han snakket med niesen sin på telefonen første gang fikk jeg nesten en klump i halsen. Endelig hadde Steinar funnet tilbake til familien sin, smiler Marta Kristin. Det var fortvilende å oppleve. Ingen skal bli behandlet på den måten, og jeg visste jeg måtte gjøre noe for å hjelpe, sier Marta Kristin og rister på hodet. MED DIN GODE HJELP KAN FLERE FÅ FEIRE JUL I FELLESKAP 10 11

7 Hjemmebesøk med vafler og omsorg Diakon Marta Kristin Valvatne setter seg i bilen med et fat nystekte vafler for å reise på hjemmebesøk. Hun har også med et lite glass syltetøy, for det vet hun at Toralf er så glad i. Han begynner å bli dement, men vi kan likevel ha en god samtale. Når han ser vaflene, så lyser han opp, forteller Marta Kristin. Helsa er ikke like bra lenger. Det er stort sett oss to som sitter her, og den gode samtalen er ikke så lett lenger, innrømmer kona til Toralf. Heldigvis har vi hverandre. Men det er veldig betryggende å vite at Marta Kristin kommer innom og at hun har oss i tankene. Toralf har spist fire vaffelhjerter med syltetøy og blir med Marta Kristin ut i hagen. - Det er fint å bare stå litt sammen ute - oppleve naturen og høre på lydene. Også liker Toralf når jeg gir han en klem før jeg går. Takk for besøket, og takk for vaflene, smiler Toralf. Du ser hvordan han lyser opp. Det er godt å vite at noen bryr seg, sier kona til Toralf. Hun tar med seg mannen sin og hjelper ham inn i godstolen i skyggen. Marta Kristin lover å komme innom med nye vafler. Og så er det bare å ringe om det er noe. Vi er alltid tilstede for dere, sier Marta Kristin og vinker. Toralf lyser opp når Marta Kristin kommer på besøk med vafler. TAKKET VÆRE DIN STØTTE KAN VI DRA PÅ FLERE HJEMMEBESØK 12 13

8 Vi skaper en trygg havn for de unge Jeg tenker ofte at de mange unge som reiser til Solkysten for å studere eller arbeide er de «nye sjøfolkene» - de ligner førstereisgutter og -jenter i sitt møte med et fremmed land. Ikke alle føler at kirken er relevant for dem, men etter å ha møtt oss, så har de et ansikt å kontakte. Vi oppsøker dem og da vet de hvor de kan nå oss, og at vi alltid har tid. Det skaper trygghet, sier Lena Våtvik. Lena Våtvik (33) er vår diakonale medarbeider og arbeider med unge nordmenn på Solkysten. Mange av de unge som reiser hit erfarer at det ikke bare er spennende å bo i utlandet. De reiser også fra nettverket sitt. Og det er ikke til å stikke under en stol at miljøet for unge på Solkysten kan være tøft. Vi har hatt alle typer henvendelser: Brann, overdoser, voldtekt, overfall og alkoholproblemer. Vi rykker ut så fort vi får beskjed og prøver å hjelpe. I blant innlosjerer vi dem i kirken en periode, og det hender vi kjøper noen en flybillett hjem. 14 Vi må vise oss troverdige og at vi bryr oss, sier Lena. Bare slik kan vi bygge tillit og skape en trygg havn for de mange unge her på Solkysten. HJELP OSS Å GI EN TRYGG HAVN FOR DE «NYE SJØFOLKENE» «Sjømannskirken er ikke farlig», har jeg fått høre flere ganger, sier Lena med et smil. Her med et stort spann med vaffelrøre, klar til og møte førstereisgutter og -jenter fra Norge

9 Uønsket hjemme - velkommen hos oss Gabriel er 18 år og bor med foreldrene sine på Solkysten. Stefaren er ikke snill. Gutten blir kastet ut hjemmefra om morgenen, og får ikke lov å komme hjem før etter klokken 10 på kvelden. Det er hjerteskjærende. Han får kun lov til å sove hjemme. Han kommer seg på skolen selv, men må fylle ettermiddagene med noe. Slik hadde Gabriel drevet rundt i to år, uønsket, før han kontaktet oss. Han hadde fått et tips om at Sjømannskirken var et godt sted å være at her ville han møte forståelse og folk som brydde seg. D en varmen og mottakelsen du får her er helt fantastisk. Jeg får gåsehud bare jeg snakker om det. TORILL BASTIANSEN, MED BARNA CATHRINE OG CASPER 16 Nå har han blitt en fast husgjest i Sjømannskirken, og er her tre-fire dager hver uke. Vi har på mange måter blitt familien hans. Her får han den voksenkontakten alle barn og unge har behov for hjemmefra, men som dessverre ikke alle får. Det å være ønsket og sett av noen betyr all verden. Og det å få møte voksne som bryr seg er viktig, sier Lena Våtvik. M ed din støtte kan vi gjøre julefeiringen til en god opplevelse for de som virkelig trenger det. SJØMANNSPREST REIDAR ÅDNANES 17

10 FLITTIGE HENDER PÅ KJØKKENET Det er mye omsorg og omtanke i god mat Det er mange som må trå til for at jule middagen skal bli «nesten som hjemme». Gladys er fra Bolivia, og hun feirer alltid jul i kirken - ikke hjemme. Hvert år lager hun karamelpudding til julegjestene. Jeg har jobbet her i ni år, de siste fire årene på kjøkkenet. Å feire jul og servere mange som jeg vet ellers ville vært alene hjemme, betyr mye, sier den alltid smilende Gladys. JULEMAT SJØMANNSKIRKENS KARAMELPUDDING DU TRENGER: 6-8 egg pr. liter melk 1 spiseskje sukker pr. egg 1 spiseskje vaniljesukker pr. liter melk SLIK GJØR DU: Kok opp melken. Bland egg, sukker og vaniljesukker, piskes. Slå over i ferdig smurte former. Slå sammen egg og melk, piskes, siles i en sil før man tar den i formen. Stekes i vannbad på grader ca 2-2,5 timer. (OBS: Må ikke koke, følg med). SAUS: Karamell, pisket krem, karamell og krem legges lagvis i en bolle, karamellen i bunnen løftes opp og over

11 20 REISEKRYSSORD VINN EN TUR og opplev selv gjestfriheten på El Campanario, vår vakre sjømannskirke på Costa del Sol. 1. PREMIE i julekryssordet er en reise for to med fly og overnatting med frokost/lunsj i det fantastiske gjestehuset! 1. PREMIE Helgetur for to til El Campanario Velkommen til oss! 1 PREMIE Helgetur for to til El Campanario SEND LØSNINGSSETNING TIL: [email protected] Sendes før ! Løsningssetning premiekryssord nr 4: SVARKUPONG Navn: Adresse: Postnr./sted: Tlf.: SEND KUPONG TIL: Sjømannskirken Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen

12 SPANSK NYTTÅRSTRADISJON 12 klokkeslag 12 druer 12 ønsker 22 På nyttårsaften inviterer vi de som bor på gjestehuset, og de fastboende som vi vet sitter alene, til nyttårsfest. Den er preget av både spanske og norske tradisjoner. - En gammel spansk tradisjon sier at man skal spise tolv druer, en etter en, til rytmen av klokkeslagene som ringer inn det nye året. El Campanario betyr «klokketårnet», så da samles vi utenfor kirken med 12 druer hver. Mellom hvert slag spiser du en drue og ønsker deg noe, og tradisjonen sier at den som klarer å spise druene fort nok vil få et år med hell og lykke. Til middag serverer vi pinnekjøtt. Ingen skal behøve å gå inn i det nye året alene, sier driftsleder Johan Offerdal. 12 klokkeslag 12 druer 12 ønsker M ed di støtte set du oss i stand til å hjelpa også dei som ikkje kan gi så mykje attende. Me kan spandere eit måltid mat på den som treng det, me kan bruke av vår tid på den som har blitt heilt åleine, me kan kjøre nokre mil for å finne ho som er innlagt på eit sjukehus og som ikkje har familie her og heller ikkje i Noreg. SITAT FRA BREVET TIL SJØMANNSPREST REIDAR ÅDNANES 23

13 Bring Dialog 2014 TUSEN TAKK for alle gaver. Du kan benytte vedlagte giro! Sjømannskirken Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen Kontakt oss gjerne på: [email protected] eller giverservice tlf