Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter.

Transkript

1 Reisebrev! Sjømannskirken i Torrevieja, mer enn bare vaffelhjerter. Velkommen til oss! Plassen er sjømannskirken i La Siesta like utenfor Torrevieja by i Spania. Søndag 17.Oktober 2004 ble Sjømannskirken i Torrevieja offisielt åpnet av prinsesse Marta Louise, det var en fullsatt kirke og flere tusen frammøtte. Nå nesten 10 år senere ankommer vi kirken søndag 28.september til gudstjeneste og kirkekaffe. Vi blir umiddelbart møtt av en eldre dame ved navn Lillemor som tar oss i hånden og smiler bredt mens hun sier Velkommen til oss!. Vi får straks følelsen av å bli inkludert i kirkens fellesskap. Vi introduserer oss og Lillemor forteller at hun har arbeidet som frivillig i kirken i 20 år, siden den gang gudstjenestene og samlingene foregikk i bakhagen til presten. Hun forteller at de til og med serverte grøt hver lørdag blant palmene i hagen til det gamle prestehuset. Lillemor forteller ivrig historien om kirken og hvordan den ble til takket være et handlingsorientert og motivert team av frivillige. Etter en hyggelig samtale med Lillemor kommer presten Dag Magnus smilende og ønsker oss velkommen. Han sier; det var godt at dere kom nå, vi trenger all den hjelp vi kan få nå som jubeluken er rett rundt hjørnet! Han forteller at jubeluken er en 8 dagers feiring av at kirken i Torrevieja fyller 10 år med den store avslutningen 17.oktober på 10 år dagen. Alle dagene har ulike arrangementer i kirken fra konserter til jubelgrøt og det forventes mennesker fra både fjern og nært for å delta på feiringen av dem og det som gjorde at Sjømannskirken ble til her. Sjømannskirken i Torrevieja ble ikke bygget som et monument, men som et verktøy, et hvilested og en vannpost: et åndelig, sosialt og kulturelt møtested: et hjem hjemmefra der alle som kommer blir tatt godt i mot og der de som trenger det blir oppsøkt rundt om; med daglig åpen kirke, mangfoldige arrangement og aktiviteter innomhus og utomhus, syke- og hjemmebesøk og utallige vaffelhjerter. Og det er akkurat dette vi får følelsen av da vi sitter oss ned med Diakonen Jostein, en vaffel på tallerkenen og en kopp kaffe noen to dager senere for å drøfte hans arbeid i kirken første praksisdag. Jostein forteller at hovedoppgaven til

2 diakonen er å være med å bidra til et inkluderende fellesskap i kirken, samt hjelpe medmennesker som er i en vanskelig livssituasjon. Dette gjelder også mennesker utenfor kirken. Han møter mennesker som er alvorlig syke, som kommer utfor ulykker, er i sorg og mennesker som har gjort uheldige valg i livet. Omsorg og støtte har stor betydning når livet er vanskelig og derfor er målet til diakonene å gi nestekjærlighet til de som trenger det. Videre forteller han at han vil gjerne at vi skal være med til et sykehjem som heter Casa Verde litt utenfor Torrevieja. Det er et privat spansk sykehjem for eldre bestående av en stor hovedbygning og noen mindre bungalower for de eldre som ikke er fullt så pleietrengende. Han forteller at det bor seks nordmenn der for øyeblikket, hver fredag drar diakonen sammen med en eller flere frivillige for å samle og servere dem ekte norsk middag fra sjømannskirken, dessert og selvsagt vafler. Bilde av Marie som tar med en beboer fra sykehjemmet på en tur langs promenaden i Torrevieja. Vi snakker også med ekteparet Silje og Øystein som har ansvar for vertskapet i kirken. De forteller at de trenger en del hjelp nå i jubeluken

3 til å hjelpe til på kjøkkenet, servere og rydde. De venter flere hundre gjester og de trenger all den hjelpen de kan få. Eli Marie er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har ansvar for aktivitetene på skolen og i kirken. Hun har litt dårlig tid når vi skal snakke med henne, men forteller at vi må sette oss ned sammen neste dag for å høre om arbeidet hun gjør og hva vi kan hjelpe til med. Vi ser frem til de resterende ukene i praksis i sjømannskirken. Vi har laget en plan for hele måneden med oversikt over hva vi skal gjøre de ulike dagene. Det er veldig varierte arbeidsoppgaver, alt fra sykehjems besøk, servering i kirken, ansvar for leseværelset (ta imot de som kommer til kirken) til å være med på ungdomsklubb og hjelpe til på skolen. Så langt har vi fått et veldig godt inntrykk av kirken på grunn av alt det gode arbeidet de gjør for nordmenn i Torrevieja og de utrolig hyggelige menneskene som jobber der. Vi føler oss veldig velkommen og godt tatt vare på. Vi håper at vi kan bidra på mange områder i kirken og at dette blir en god opplevelse for både oss, besøkende og de ansatte. Vi stortrives allerede i kirken så dette blir nok et minne for livet. Vi er langt vekke fra Norge, men det føles ikke slik. Nesten uansett hvor vi er hører vi norske stemmer. På butikken kom det en dame bort til oss og spurte om vi visste hvor brunosten var! For det første kunne ikke jeg skjønne hvordan hun visste at vi var norsk og jeg hadde heller ikke trodd at de hadde brunost i Spania. Men etter noen dager her forstår vi hvor mange nordmenn det er her, spesielt i dette området. Vi kan handle norske matvarer på supermarkedet og snakke norsk til de fleste. Det er til og med flere norske restauranter, den ene heter Henrik Ibsen. Men selv om vi kommer til å omgås mange norske mennesker i kirken ønsker vi å bli litt kjent med den Spanske kulturen. De Spanske som bor her er ikke særlig god i Engelsk, så det er en fordel å kunne snakke litt Spansk. Vi derfor kjøpt oss en bok ; Hvordan lære Spansk på 15 minutter. Da kan vi føre korte samtaler og gjøre oss forstått. Vi har etter noen uker i Spania fått inntrykk av at både ansatte, frivillige og besøkende i kirken holder seg mest i det Norske miljøet. De omgås hverandre og møtes i kirken for sosiale sammenkomster. Vi har spurt

4 flere om det er noen som kan snakke Spansk, men flertallet forteller at de har tatt et kurs en gang i tiden, men har ikke brukt det og dermed har de glemt det de har lært. Kirken arrangerer Spansk kurs der man kan lære litt om Spansk kultur og historie. De arrangerer også turer i området og til sentrum i Torrevieja. Utover dette er det lite Spansk kultur som kan oppleves i kirken. Vi har tilbrakt mye tid i kirken, og har derfor ikke opplevd spesielt mye Spansk kultur under oppholdet i Torrevieja. Spanjolenes gjestfrihet og det gode klimaet har tiltrukket feriegjester i årevis. Men Spania er langt mer enn overfylte Kanariøystrender og luksuriøse sommerhus på Costa del Sol. Spania er en kulturell skattekiste; flamenco, verdensberømte malere, storslått arkitektur, berømte forfattere, filmkunstnere, sport, tyrefekting og fiestaer! Den siste uken bestemte oss for å reise til Madrid, da vi hadde lest om byen og alle kulturelle begivenheter vi kunne oppleve der. Vi leide en bil og bestilte hotell for to netter på forhånd. Det tok ca. 4 timer å kjøre til Madrid, og det er en tur vi aldri kommer til å glemme! For det første var det 120 km/t på motorveien, noe vi synes var veldig høy fart i begynnelsen, men vi ble fort vant til det. I Madrid sentrum var det et sammensurium av biler, og for oss virket det som det ikke eksisterte trafikkregler. Biler kjørte i kryss og tvers, noe som var ganske skummelt for oss som er vant til strenge trafikkregler i Norge. Men vi kom oss omsider til hotellet. Det var også mulighet for å ta tog til Madrid. Det alternativet hadde vi valgt om vi skulle reist igjen. De to dagene vi tilbrakte i Madrid opplevde vi mye. Vi var på Prado museet som har en god samling av europeisk kunst fra tallet og fram til tidlig tallet. Da vi tuslet fra museet oppdaget vi den populære parken kalt Retiroparken som hadde vakre hager, statuer og kunstig innsjø. Vi valgte å gå rundt i byen i stedet for å ta en turistbuss da det var fine statuer og særverdigheter over alt. Vi endte denne dagen ved lunsjtid på Plaza Major; det berømte samlingspunktet i Madrid, og

5 spiste Lunsj i nærheten. Dagen etter hadde vi satt av til shopping, samt at vi hadde bestilt bord på verdens eldste restaurant, El Botin, som var fra tidlig tallet. Vi følte at vi opplevde utrolig mye på to dager, med føler allikevel at det er mye mer vi kunne sett da dette er en stor by med utallige særverdigheter.

6 Bildet over er Marie sammen med to av de frivillige som jobber i kirken. Her har vi en velfortjent kaffe/vaffelpause etter en hektisk dag. Bildet under er fra kirken. Alle bidrar i kirken, både liten og stor. Hilsen fra Caroline og Marie