Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF

Transkript

1 Møte i NUFA Møte Fagutvalget (NUFA) Dato april 2016 Tid Kl.1000 (dag 1) Kl.1600 (dag2) Sted Thon Arena Hotell, Lillestrøm (rett ved varemessa) Til stede Inga Nordberg, e-helse Siri Pernille Utkilen, e-helse Espen Møller, e-helse Thore Thomassen, Helsedirektoratet Kirsten Petersen, Helsedirektoratet Kirsti Pedersen, KS Egil Rasmussen, KS Torgeir Fjermestad, KS Bjørn Eivind Berge, KS Thor Johannes Bragstad, KS Eivind Kristiansen, NIKT Robert Nystuen, Helse Sør-Øst RHF Per Meinich, Helse Sør-Øst RHF Torgny Neuman, Helse Vest RHF Per Olav Skjesol, Helse Midt-Norge RHF Anders Grimsmo, Norsk Helsenett SF Axel Anders Kvale, Norsk Helsenett SF Marta Ebbing, FHI Peter Holmes, FHI Henrik Paus, Difi Ikke til stede Ann-Kristin Smilden, KS Jan Eirik Thoresen, Helse Midt-Norge RHF Observatører Nasjonalt Porteføljekont or Bjarte Aksnes, e-helse Espen Stranger Seland, e-helse Hanne Margrethe Glad, e-helse Roar Olsen, e-helse Anders Ravik, e-helse Alfhild Stokke, e-helse Darlen Gjølstad, HOD (27. sept.) Kristian Skauli, HOD (27.sept.) Rune Røren, e-helse (28.sept.) Ole Johan Kvan, e-helse (28.sept.) Are Muri, e-helse (28.sept.) Torbjørn Undeland, e-helse (28.sept.) Christine Bergland, e-helse (28.sept.) Marianne Bårtvedt van Os, e-helse Truls Korsgaard, e-helse Kristin Bang, e-helse Lene Skjervheim, e-helse 27.sept./Akuttsesjonen: Jesper Rådberg, JD Erik Liaklev, JD Håkon Gammelsæter, HOD Iren Grøndahl, e-helse Marie Vikdal, e-helse Tine Gran-Johansen, e-helse Jon Helge Andersen, e-helse Ørjan Bye Stange, NIKT Jakob Grimstveit, NIKT Steinar Olsen, Helsedirektoratet Håkon Haaheim, Helsedirektoratet Eirik Nikolai Eriksen, DNLF Merete Lyngstad, NSF Oddvar Hagen, NSF Vitalii Ikoev, UiO Espen Hetty Carlsen, e-helse Mona Holsve Ofigsbø, e-helse side 1

2 Dag 1 Sak Tema Sakstype 22/16 Godkjenning og innkalling av dagsorden 23/16 Godkjenning av referat fra møte februar /16-26/16 Nasjonal styring 24/16 Orientering E-helse Orientering 25/16 Orientering fra nasjonalt porteføljekontor Orientering 26/16 Orientering revidert mandat og representasjon i NUFA og Orientering NUIT 27/16-30/16 Oppfølgingssaker 27/16 Helsekort for gravide Drøfting 28/16 Felles mottaksprosjekt for modernisering av folkeregisteret Orientering 29/16 Konklusjoner og anbefaling vedr. SNOMED CT Orientering 30/16 Internasjonale standarder Drøfting 31/16 Opprettelse av en nasjonal laboratoriedatabase (del av nasjonal EPJ) som et første trinn mot et nytt nasjonalt infeksjonsregistersystem Drøfting LUNSJ 32/16 42/16 Sesjon for akuttmedisinske tjenester Drøfting 32/16 Innledning 33/16 NOU 2015:17, Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus 34/16 Sykepleierforbundets sine refleksjoner til NOU 2015:17 35/16 Legeforeningen sine refleksjoner til NOU 2015:17 36/16 Nasjonalt nødmeldetjeneste 37/16 Medisinsk nødmeldetjeneste 38/16 Ny teknologi AMK 39/16 Pågående aktiviteter i kommunene 40/16 Velferdsteknologi 41/16 Prehospital EPJ (HIT) 42/16 Erfaringer med bruk av kjernejournal 43/16 Kodeverk for ambulanse (prehospital satsing) 44/16 Robust mobilt helsenett Dag 2 Sak Tema Sakstype 45/16 Sesjon Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse Drøfting 46/16 Eventuelt side 2

3 DAG 1 Sak 22/16 Godkjenning av innkalling og dagsorden Saksunderlag 23/16 Godkjenning av referat fra møte februar 2016 Vedlegg 1: Referatforslag NUFA februar 2016 Nasjonal styring 24/16 Orientering E-helse Inga Nordberg orienterte om den videre prosessen med utarbeidelse av en Nasjonal Strategi og handlingsplan e-helse og status på Én innbygger, én journal, herunder koordineringen opp mot anskaffelsen i Helse Midt-Norge. 25/16 Orientering fra nasjonalt porteføljekontor Kristin Bang orienterte om arbeidet med utvikling av den nasjonale styringsmodellen og porteføljestyringsprosessen. Målet er at Nasjonalt e-helsestyre skal stille seg bak porteføljestyringsprosessen og danne grunnlag for prioriteringer. 26/16 Orientering nytt mandat og revidering av representasjon i NUFA og NUIT Marianne B. van Os orienterte omkring de reviderte mandatene for NUIT og NUFA, og at det vurderes å opprette arbeidsgrupper i NUFAregi. Den helsefaglige rollen og fokus på faglig kompetanse ønskes styrket, og dette legges til grunn når man nå foretar en revidering av representasjonen Vedlegg 2: Toppnotat og forslag mandater Innspill fra utvalget: Det ble kommentert at det bør tas høyde for at representantene har kompetanse innen FoU og er oppdaterte på internasjonale trender innen området. Med hensyn til tidsbruk ble det kommentert at det vil være krevende for representantene å bruke mye mer tid enn i dag, og at man eventuelt bør vurdere å frikjøpe ressursene. Representantene fra RHFene er konkret bedt om 10% tidsbruk til NUFA arbeid, og øvrige aktører hvor det er mere sårbart å ta ut tid er bedt om en forhøyet innsats sammenlignet med i dag. Det ble kommentert at det var litt uklart om kommunene skulle representere sin egen kommune eller kommunene som helhet. Direktoratet for e-helse ønsker at det skal være representasjon for alle kommuner, men innser at dette kan være utfordrende. Det ble gitt innspill på at man bør bruke NUFA-møtene og tiden mellom på en effektiv måte, og at ideen med hensyn til faggrupper er positiv, men at det er en utfordring med kapasitet for de fleste medlemmer. side 3

4 Eventuelt kan man vurdere at det åpnes for representanter utenfor NUFA i faggruppene. Når revidert representasjon og innsatsområdene fra strategi og handlingsplan er på plass vil det komme mer informasjon, og målet er at faggrupper skal være på plass til septembermøtet. Ønsket anbefaling: NUFA er orientert om reviderte mandater for NUIT og NUFA og om igangsatt prosess for revidering av representasjon som følge av mandatene. Oppfølgingssaker 27/16 Helsekort for gravide Kari Jørgensen, Direktoratet for e-helse innledet. 0.7 versjonen av rapporten er tilsendt som saksunderlag, og formålet er å drøfte teknisk løsningskonsept og funksjonelt løsningsforslag til løsning for helsekort for gravide. Forslag til gjennomføringsplan ble også presentert. Vedlegg 3a: Toppnotat Vedlegg 3b: Prosjektforslag v0.7 Prosjektgruppen har sett på løsningsalternativer som er blitt vurdert tidligere. Analysen tilsier at en felles løsning med tilgang for alle aktører er å foretrekke. Tett integrasjon med EPJ løsninger og «single sign on» er å fortrekke fremfor portalløsning. Veikart basert på bruker. Det er 4 overordnede tekniske måter å løse konseptet på. K2 anbefales. Juridisk betyr dette en opprettelse av et nasjonalt register etter pasientjournalloven 10. Prosess for ny forskrift er 1-1,5 år, utvikling kan foregå parallelt med forskriftsarbeid. Starter utviklingen i 2016 og settes i produksjon i slutten av 2017 under forutsetning av ny forskrift. Innspill fra utvalget: Det ble stilt spørsmål til hvorfor ikke 9 eller 19 kan anvendes. 10 er valgt fordi det er en delmengde av journal. Det ble kommentert at tilgangen må være sømløs og ikke baseres på flere pålogginger. Det samarbeides med FIA programmet omkring sikkerhet. Legges inn som del av teknisk løsning inn mot helsepersonell plattform. Med hensyn til dokumentasjonsplikten, og hvordan det sikres informasjonsflyt mellom nivåene når det skal informeres om at en kvinne er gravid, så vil alt helsepersonell kunne få tilgang til dette gjennom API er og egne PAS/EPJ/Fagsystemer. Med hensyn til beslutningsstøtte og monitorering legges ambisjonsnivået lavt. Det blir kun utviklet varsel på avvik fra retningslinjer. Fokuserer på retningslinjer fra Det lages en plattform som kan ta inn nye retningslinjer fortløpende. FHI vil vurdere å utarbeide et notat der de vurderer det overordnede juridiske og tekniske mulighetene for å hente ut informasjon (innholdselementer) fra EHK. Det er ikke gått i detalj ennå med hensyn til samsnakking med PAS/EPJog/eller leverandørene av fagsystemene men dette tas med i side 4

5 planleggingsfasen. Henvisninger er ofte tidlig varsel, og bør vurderes å tas inn i løsning. Henvisninger kan bli synlige i løsningen, men det arbeides ikke med utvikling av henvisninger spesifikt i prosjektet. Det ble kommentert at styringsgruppen ser intern ut, og stilles spørsmål til hvordan prosjektet vil sikre forankring i sektoren. Sektoren skal inn i neste fase; planleggingsfasen. I konseptfasen har mye av arbeidet vært internt pga. tidsperspektivet. Viktig fremover mht. forankring. Det ble kommentert at tidsplanen virker optimistisk. Tidsplanen er utarbeidet ut fra forutsetning av å få estimerte midler og ressurser, og at det blir prioritert. Oppfølging av mor er viktig, men helsekortet bør også inkludere barnet, ref. rapporten. FHI er bekymret for om det er tatt høyde for integreringen mot edår. Det kommenteres fra Helsedirektoratet at Helsekort for gravide bør utvikles til å være noe annet enn papirløsningen som er i dag med helsepersonell i fokus. Den gravide bør være fokuset, og den gravides perspektiv bør løftes opp. Den gravide må eie helsekortet, og ønsker at dette skal være mere synlig. Helsedirektoratet ønsker å være med i Styringsgruppen i neste fase. Det kommenteres fra kommunehelsetjenesten at rammene for utviklingen av løsningen ikke må være så stram, at det ikke vil være mulig å integrere med andre systemer på et senere tidspunkt. Ønsket anbefaling: 1. NUFA anbefaler det funksjonelle løsningskonseptet slik det foreligger i prosjektforslaget, med tilhørende veikart, ambisjonsnivå og gjennomføringsplan. 2. NUFA anbefaler å gå for konsept 2 (K2) for tekniske løsningsvalg. 28/16 Felles mottaksprosjekt for modernisering av folkeregisteret Inger Marie Finborud, Direktoratet for e-helse, orienterte om mottaksprosjektet for modernisering av folkeregisteret. Formålet var å orientere om at prosjektet er startet og hvilke problemstillinger som ønskes å fokusere på. Kommer tilbake i NUFA til høsten med lengre sesjon vedrørende drøfting av konsept. Vedlegg 4: Toppnotat Prosjektet er nå i konseptfasen. En jobb å gjøre med å samordne prosjektplan med SKATT. Utarbeider informasjonsmodell. Innspill fra utvalget: Det ble spurt om status med hensyn til D-nr ved ankomst asylsøkere.. Helsedirektoratet arbeider med en kortsiktig løsning. Prosjektet skal ivareta de langsiktige behovene inn mot modernisert Folkeregister. Prosjektet er også meldt inn til NUIT. side 5

6 Ønsket anbefaling: NUFA er orientert om at Felles mottaksprosjekt for modernisering av Folkeregisteret er startet, og vil at det kommer tilbake til høsten. 29/16 Konklusjoner og anbefaling vedr. SNOMED CT Marianne B. van Os, Direktoratet for e-helse, orienterte om konklusjoner av vurderingen av SNOMED CT for den norske helsetjenesten, samt anbefaling i forhold til nasjonalt medlemskap av IHTSDO, som er samarbeidsorganisasjonen bak SNOMED CT. Vedlegg 5: Toppnotat Rapporten anbefaler innmelding i IHTSDO med en 3 årig utforskningsperiode som vil fokusere på å løfte kompetansenivået vedrørende SNOMED CT i Norge, og sette SNOMED CT i et helhetlig terminologisk målbilde for strukturert journal og prosess- og beslutningsstøtte. Samtidig gjøres SNOMED CT tilgjengelig for aktører med umiddelbare behov for terminologien, som tannhelse og ved utvikling av arketyper. Tannhelse vil være pilotimplementering. Innspill fra utvalget: Det ble kommentert at det er bra at man har kommet så langt i vurderingen av SNOMED CT. Det er viktig lærdom, og en veldig bra rapport. FHI ønsker å vite hvilke aktører i sektoren som vil involveres i neste fase. Planlegging er i gang, og det gode samarbeid med sektoren ved utarbeidelse av beslutningsgrunnlaget vil fortsette i neste fase. Akkurat hvilke aktører som involveres når er ikke endelig planlagt. Nasjonal lisens for SNOMED CT koster ca. 1,4 mnok per år, og da kan alle nasjonale aktører bruke terminologien uten ekstra kostnader. Ønsket anbefaling: NUFA er orientert om konklusjoner og anbefaling i forbindelse med vurderingen av SNOMED CT for den norske helsetjenesten. 30/16 Internasjonale standarder Bjarte Aksnes, Direktoratet for e-helse, orienterte om status på Vedlegg 6: prosjektet: koordinering av internasjonale standarder. Saksunderlag Prosjektet ser på de internasjonale standarder og spesifikasjoner, spesielt med henblikk på interoperabilitet. Følgende standarder og spesifikasjoner blir vurdert kvalitativt og kvantitativt: HL7 FHIR, HL7 v3 Messaging, IHE XDS, openehr spesifikasjon, HL7 CDA og åpne lenkede data. Prosjektet fase 1 planlegges sluttført innen sommeren Prosjektets fase 2 er under planlegging. Innspill fra utvalget: Det ble kommentert at informasjonen fra dette prosjektet er nyttig, og det ble stilt spørsmål om prosjektet også ser på standarder inn mot medisinsk-teknisk utstyr. Per i dag blir standarder mot MTU ivaretatt av Helsedirektoratet. Velferdsteknologiprogrammet berører det også, for side 6

7 eksempel i forhold til Continua. Det er viktig å være tydelig på hva som er omfattet og ikke. Krav til utstyr eller kommunikasjon mellom utstyr og system. Vil være positivt å arbeide tettere med Helsedirektoratet. Ønsket anbefaling: NUFA tar orienteringen til etterretning, og setter saken på agenda for NUFA-møte i september 2016 for en grundigere gjennomgang. 31/16 Opprettelse av en nasjonal laboratoriedatabase (del av nasjonal EPJ) som et første trinn mot et nytt nasjonalt infeksjonsregistersystem Geir Bukholm og Peter Holmes fra FHI orienterte om behovet for Nasjonal laboratoriedatabase som nødvendig forutsetning for å få på plass et fungerende system for infeksjonsforebygging og kontroll. Det er nå presserende å få på plass et slikt system gitt dagens utfordringer med migrasjon av folk over landegrenser og utvikling av antibiotikaresistens. I første omgang gjelder dette tuberkulose: For å få oversikt over folks tuberkulosestatus, trengs både screeningdata (negative og positive), og data om resistensforhold Vedlegg 7: Saksunderlag En nasjonal laboratoriedatabase vil kunne gi grunnlag for tilgang til korrekte og oppdaterte opplysninger om folks tuberkulosestatus for hele helsetjenesten og for smittevernregistrene, og vil således bidra til å oppfylle regjeringens strategi og handlingsplan mot antibiotikaresistens. En nasjonal laboratoriedatabase kan etableres trinnvis og vil kunne representere en tidlig leveranse i arbeidet med «en innbygger en journal» fordi - Laboratoriedata i utgangspunktet ofte er strukturert - Laboratoriedata i utgangspunktet stammer både fra primær- og spesialisthelsetjenesten Innspill fra utvalget: Medlemmene i NUFA ga uttrykk for at etablering av en laboratoriedatabase er en fornuftig og god ide. Løsningen vil unngå at man etablerer små spesialløsninger. Tekniske og juridiske spørsmål må avklares. Det ble også reist spørsmål om laboratoriedatabasen kan stå som et frittstående tiltak, uten alle koblingene til registre. En nasjonal laboratoriedatabase vil kunne danne en infrastruktur for både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og tiltaket vil være i tråd med intensjonen i Én innbygger, én journal. Regulering av tilgangsstyring må avklares juridisk. Det ble kommentert at leveranser som er nødvendige på kort sikt ikke nødvendigvis må tilfredsstille Én innbygger, én journal -konseptet. Fastlegenes systemer har ikke så mye å bidra med i denne sammenhengen. Data til den nasjonale laboratoriedatabasen må hentes fra de laboratorieadministrative systemene. Det ble understreket at ved å sørge for at fastlegene får tilgang, vil det sikre kvalitet og sikkerhet i tjenestene på infeksjonsfeltet. NUFA støtter at det er behov for en nasjonal laboratoriedatabase, og NUFA ønsker at det jobbes videre med forankring og scope. side 7

8 Avhengigheter må klarlegges og diskuteres ordentlig i portefølje. Viktig å finne eierskap for laboratoriedatabasen. Prinsipielt er dette ikke et helseregister, men en del av EPJ og det er derfor ikke naturlig at FHI eier databasen og den videre prosessen. Samtidig er den nasjonale laboratoriedatabasen et helt nødvendig element for opprettelsen av et nasjonalt smittevernregister. Det er rimelig at FHI forvalter selve smittevernregisteret (som vil hente data fra laboratoriedatabasen). NUFA mener derfor at Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet arbeider videre med en helhetlig løsning der man blant annet avklarer eierskapet til laboratoriedatabasen. Ønsket anbefaling: NUFA støtter Folkehelseinstituttets videre arbeid med konseptet for konsolidering av smittevernsregistrene mot et infeksjonsregister, inklusiv en nasjonal laboratoriedatabase. NUFA støtter Folkehelseinstituttets forslag om at videre arbeid med en nasjonal lab database blir koblet til et eksisterende (eller kommende) tiltak i det nasjonale handlingsplan for Det er da viktig å fastsette eierskap for tiltaket nasjonal laboratoriedatabase. NUFA ber Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Direktorat for e-helse ta med seg innspillene i det videre arbeidet. LUNSJ Sesjon akuttmedisinske tjenester 32/16 Innledning Mona Holsve Ofigsbø, E-helse, innledet sesjonen med at det var behov for oppfølging av de pågående aktiviteter som er prioritert i den nasjonale e-helseporteføljen. I tillegg til å se nærmere på fremtidige behov og aktiviteter som bør med i kommende e-helse handlingsplan for Oppsummering av sakene; 33/16 44/16 Akuttmedisinske nettverket er et krevende område med mange aktører og pågående IKT-prosjekter. Det er behov for koordinering av parallelle IKT-prosjekter. AMK anskaffelsen bør ta hensyn til, og inkludere kommunene, da AMK og LV har godt sammenfallende funksjonelle behov. Ønsket anbefaling (felles vedtak for hele sesjonen): NUFA ber Direktoratet for e-helse ta med seg innspill fra alle innleggene i sesjonen (33/16-44/16) og vurdere hva som bør med i handlingsplanen for e-helse, Helsefaglige behov 33/16 NOU 2015:17, Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus Håkon Gammelsæter, presenterte akuttutvalget sitt arbeid innen akuttmedisinske nettverk. Generelt er det god kvalitet i akuttmedisinske beredskap i Norge, men det er store ulikheter i tilbudet. De viktigste IKT-relatert forslagene fra utredningen er: - etablering av en felles PPJ (store deler av dokumentasjonen er borte viser T. Staff forskning, 50 % av dokumentasjon er tapt) side 8

9 - Automatisk datafangst til pasientens journal fra hele det prehospital pasientforløpet - Digitalt samarbeid mellom LV- og AMK-sentraler og med de andre nødetatene - Logistikk- og beslutningsstøtteverktøy i nødmeldetjenesten - Prehospital EPJ har gått fra å beskrive funksjon til løsning, og at det er tidlig å konkludere med at det bør være en felles journal, det viktigste er at informasjonen følger pasienten - Prehospital EPJ bør også inkludere kommunal legevakt - Hvordan sikre kompetanse når legene i distriktene bytter ofte jobb 34/16 Sykepleierforbundets sine refleksjoner til NOU 2015: Oddvar Hagen, Sykepleierforbundet, presenterte deres refleksjoner til NOU'en fra et helsefaglig ståsted med fokus på hvordan e-helse bør understøtte de fremtidige behov for samhandling og informasjonsdeling i den akuttmedisinske tjeneste. Deres hovedbudskap på først og fremst er at det er behov for en samlet strategi og handlingsplan for IKT-støtte i de prehospitale tjenestene. For å kunne gjøre en prioritering av tiltak er det behov for en grundig vurdering av hva som er de mest presserende behovene. Sykepleierne er en del av alle ledd i det akuttmedisinske nettverket og det er behov for: 10 min presentasjon 10 min diskusjon - integrasjon mellom EPJ systemer - informasjonsflyt i nåtid, beslutningsstøtte, tilgang til Kjernejournal - felles kommunikasjons- og EPJ løsning - Hvordan er paramedic utdanningen ivaretatt 35/16 Legeforeningen sine refleksjoner til NOU 2015: Eirik Nikolai Arnesen, Legeforeningen, presenterte deres refleksjoner til NOU'en fra et helsefaglig ståsted med fokus på hvordan e-helse bør understøtte de fremtidige behov for samhandling og informasjonsdeling i den akuttmedisinske tjeneste. 10 min presentasjon 10 min diskusjon Det er vanskelig å standardisere et pasientforløp i den akuttmedisinske tjenesten, da realiteten er at det er veldig forskjell i hvordan forløpet utarter seg, og mange involverte aktører. Det er mange utfordringer innen legemiddelområdet og dobbeltføring av legemidler på SØF, da det mangler integrasjoner mellom systemene. Videre er det mange funksjonelle krav for lege i akuttmedisinsk kjede. - Bra at alle perspektiver kom med realiteten - Hva er epidemiologien på forskjellige tider av døgnet. Roller og kompetansedeling må optimeres. - Legevaktsentralen hvordan forbedre? side 9

10 Prosjekter og aktiviteter innen samhandling og informasjonsdeling 36/16 Program for forbedring av nødmeldingstjenesten Jesper Rådberg, Justis- og beredskapsdepartementet orienterte om resultater fra nasjonal nødmeldingsprosjektet og det videre arbeid, herunder behov for tverrsektoriell samhandling mellom brann, politi og helse ved nødmeldetjenesten. En har gått bort fra ett felles nødnummer. Det skal ikke etableres felles sentraler mellom etatene, men i størst mulig grad av samlokalisering. Justis og helse er med på en nasjonal utredning KVU Nasjonalt nødmeldingsprosjekt. Helse utreder optimal organisering av medisinsk nødmeldetjeneste for sin sektor. Innspill til organisering av nødnett Ole-Johan Kvan, Direktoratet for e-helse, orienterte om deres tilbakemeldinger vedrørende organisering av driften av Nødnett opp mot økt gjennomføringsevne. 37/16 Medisinsk nødmeldetjeneste Steinar Olsen, Helsedirektoratet presenterte utviklingen av akuttmedisinske tjenester og behovet for å sikre tilgang til godt koordinerte helsetjenester for befolkningen, herunder behovet for fremtidig teknologi og støttesystemer. Innføringen av felles Nødnett for alle etatene var et resultat av å gå fra tre ulike nødsamband til ett, noe som er viktig for å få til gode koordinerte tjenester og samhandling rundt der pasienten befinner seg. Fremtidens akuttmedisinske tjenester trenger både kommunikasjonsog informasjonsteknologi, medisinsk teknologi og velferdsteknologi for å skape en fremtidsrettet effektiv tjeneste for morgendagens behov i befolkningen. - Presentasjonen ga en god fokus på viktigheten av å se dette fra pasientperspektivet og behov for sammenhengende informasjon og beslutningsstøtte rundt den enkelte hendelse. - Vanskelig å beslutte og skape en koordinert IKT-utvikling i sektoren uten et felles målbilde - Kommunehelsetjenesten blir det svake leddet uten en helhetlig tilnærming. - Hva er de viktige stegene? Har man god nok oversikt over behovene? 38/16 Ny teknologi AMK Torgny Neuman, Helse Vest IKT orienterte om status for anskaffelsen av ny IT-løsninger for landets AMK-sentraler. Det viste seg å være godt sammenfallende funksjonelle behov mellom spesialisthelsetjenesten side 10

11 (AMK sentralene) og primærhelsetjenesten (legevaktsentralene). Det er derfor undersøkt muligheten for at anskaffelsen også kan gjelde for primærhelsetjenesten, men de juridiske vurderinger man har innhentet har så langt konkludert med at dette ikke er mulig da det er vurdert som svært tidkrevende. Dette vil bli behandlet i Styringsgruppemøte 3. mai. - Det ble stilt spørsmål om anskaffelsen bør ta hensyn til og inkludere kommunene - Bør det etableres en metode for å sikre at kommunene blir ivaretatt i denne og fremtidige anskaffelser. 39/16 Pågående aktiviteter i kommunene Kirsti Pedersen, KS, presenterte en overordnet oversikt over kartlagte Vedlegg 9: aktiviteter innen legevakt/kad i kommunene med relevans for de Saksunderlag akuttmedisinske tjenestene. Det var totalt 75 kommuner som har deltatt og svart på undersøkelsen ble sendt gjennom KommUT nettverket i NHN. Kort oppsummert fra undersøkelsen var at: 10 min presentasjon 5 min diskusjon - Mange har interkommunale samarbeid - Mange er i gang for å anskaffe kommunal EPJ for legevakt og KAD - Stor forskjell på små og store kommuner, også geografi, vanskelig å tenke likt på alle steder - Behov for bedre samhandling ved overføring av innbygger fra et nivå til et annet, er liten grad samarbeid mellom primær og spesialist 40/16 Velferdsteknologi Jon-Helge Andersen, Direktoratet for e-helse, presenterte velferdsteknologi og hvordan akuttmedisinske kjede kan nyttiggjøre seg det mulighetsrommet som velferdsteknologiske løsningen kan gi den akuttmedisinske kjeden. Det er mer konvergens mot medisinsk teknologi i spesialisthelsetjenesten som flyttes ut til pasientene. Det blir viktig med god ivaretagelse av personvern og informasjonssikkerhet. Det vil kreve et regelverksarbeid, og utarbeide lage et veikart for dette. - Hvis man lener seg enda lenger fram, så vil en også se at spesialisthelsetjenesten flyttes mer ut i hjemmene. Bør vurdere felles strategi rundt dette - Det ligger mye økonomi i velferdsteknologi, det blir viktig å fokusere på hva som er viktigst for pasienten. Samtidig som det må fokusere på om pasienten ønsker dette - Det er viktig med en bevisstgjøring ved bruk av teknologien ovenfor ulike gruppe mennesker, flere eldre er gjerne føyelige og sier ja til alt. - Det anbefales å ha hovedfokus på å øke pasientens egen side 11

12 mestring og håndtering av egen sykdom eller egen omsorg, mer enn å fokusere på oppfølging av kroniske pasienter. - Det kan bli utfordringer med mye informasjon fra pasientene - Det er mange barrierer, det er en positiv erkjennelse om at man flytter vurderinger «ut» til responssentrene. Dette vil krever kulturelle og prosess endringer - Mulighetene for å ta ut økonomiske gevinster er store, men pasienten må settes i sentrum. - Viktig å ivareta helheten rundt pasienten og ikke bare f.eks. tilrettelegge for velferdsteknologi. Dette kan føre til en fragmentering av helsetjenesten i stedet for helhet. - Viktig med følgeforskning. 41/16 Prehospital EPJ Ørjan Bye, NIKT, presenterte prosjektet prehospital EPJ. Det er i en konseptfase hvor fokus er en prehospital EPJ til bruk i ambulansetjenesten. Det er usikkert om dette bør være en nasjonal eller regional løsning - Dette bør sees i sammenheng med journal og klinisk dokumentasjon for øvrig i sykehus og primærhelsetjeneste - Anbefaler å sende rapporten ut på høring utover spesialisthelsetjenesten før det tas en endelig beslutning på valg av konseptløsning. - Hvilke pasientjournal vil dette bli en del av - Anbefaler å ikke bruke for mye tid på om dette bør være en nasjonal eller regional løsning 42/16 Erfaringer med bruk av kjernejournal Masterstudent Vitalii Ikoev fra Institutt for helse og samfunn, UiO, presentere foreløpig resultater fra en undersøkelse blant norske leger for deres erfaringer ved bruk av kjernejournal. Foreløpige funn er at det er betydelig lavere bredding av kjernejournal i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark. Videre er det ulik opplevelse av nytteverdien. Eksempel er at Med. Overleger, mente det var nyttig, men ikke spesialistene i klinisk praksis, da det mangler mye info i KJ og de må uansett slå opp i EPJ eller spørre pasientens. Likevel er det tydelige gode tilbakemeldinger på nytteverdi fra brukere i sektoren. - Det er viktig å skille på Kjernejournal og patient summery mhp funksjonalitet. - I Scotland viste det seg at det er mest sykepleiere som bruker kjernejournal og printer ut til leger. Dette kan være en forklaring på hvor mye kjernejournal blir brukt. - Det er ønske om å få masteroppgaven når den er ferdigstilt side 12

13 Prosjekter og aktiviteter innen kodeverk og IKT-infrastrukturer 43/16 Kodeverk for ambulanse (prehospital satsing) Steinar Olsen, Helsedirektoratet, orienterte om status og planer for prosjektet kodeverk for ambulanse. Mål for prosjektet er: - Utvikle nasjonal styringsinformasjon og felles begrepsbruk for ambulansetjenesten - Data skal kunne brukes til forskningsformål og gi pasienter, brukere og befolkningen informasjon om kvaliteten på tjenesten - Gi grunnlag for registrering og rapportering av tilstand, aktiviteter, prosedyrer og administrativ informasjon - Gi tjenesten på alle nivå informasjon til kvalitetsforbedring, benchmarking og styring - Et av flere grunnlag for nasjonal elektronisk ambulansejournal 44/16 Robust mobilt helsenett Jakob Grimstveit, NIKT, orienterte om status og planer for behovet for robust mobilt helsenett for ambulanse (båt, bil og luft), herunder konsepter og løsningsalternativer. Robust mobilt helsenett anbefaler å gjenbruke eksisterende infrastrukturer og kan brukes både for både ambulanse og noen velferdstjenester. - Dette bør også kunne benyttes for hjemmetjenestene - Det å jobbe med avtalebiten og priser er viktig slik at alle kan benytte seg av en slik infrastruktur. DAG 2 Sak Saksunderlag 45/16 Sesjon Nasjonal strategi og handlingsplan e-helse (Agenda er foreløpig og kan bli justert frem mot møtet) Overordnet innledning Vedlegg 10: Innledning Saksunderlag Are Muri, Direktoratet for e-helse, presenterte innretning, organisering og plan for arbeidet med nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan Finansielle rammer for nasjonal utvikling ble kort drøftet. Det kom spørsmål om man antar at de finansielle rammene er som i dag, og det ble kommentert at man bør anta at rammene til nasjonal utvikling skal øke i perioden, for eksempel ved mer samfinansiering fra de regionale helseforetakene og muligens tilskuddsmidler til e-helse i kommunene. Det ble kommentert at det blir viktig å sikre finansiering til nasjonal infrastruktur. Strategi og handlingsplan skal utarbeide forslag til finansieringsmodeller. Det ble kommentert at nåværende handlingsplan ( ) er bra og at man bør oppsummere denne i videre arbeid. Det ble også kommentert at perioden for handlingsplanen er kort og at man må prioritere, og at det i den forbindelse blir viktig å synliggjøre effektene av tiltakene. Det er også viktig med objektive prioriteringskriterier. Det virker tydelig at infrastruktur bør løses nasjonalt, men det er ulike syn på hvor mye den nasjonale infrastrukturen skal dekke, og hvor mye som skal løses side 13

14 lokalt/regionalt. Strategi og handlingsplan skal være en strategi for sektoren. Den skal inneholde mål for sektoren og vurdere virkemidler (som for eksempel styring, organisering og finansiering) for å oppnå målene. Effektområder og utkast til langsiktige mål Espen Møller, Direktoratet for e-helse, presenterte forslag til effektområder og utkast til langsiktige mål for disse. Han viste til stortingsmeldinger som er kartlagt, og det kom spørsmål om dokumenter utenfor helse- og omsorgssektoren er vurdert, som for eksempel Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Det ble svart at denne skal inkluderes. Effektområde 1: Innbyggers mestring, involvering og selvbestemmelse Det ble kommentert at flere pasientgruppen ønsker å ha direkte kontakt med helsepersonell og at innbyggertjenester ikke passer for alle. Det kom kommentar knyttet til ordbruk som kan vurderes, som for eksempel at pasienten tar valg sammen med helsepersonell («samvalg»). Det ble kommentert at det kan være vanskelig å skille de tre begrepene (mestring, involvering og selvbestemmelse) ettersom de overlapper. Effektområde 2: Helsepersonells oppgaveløsning Det ble kommentert at det bør tydeliggjøres hva som inkluderes i helsepersonell, og det kom spørsmål om hvordan helsepersonells oppgaveløsning fører til kontinuerlig forbedring er inkludert. Effektområde 3: Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Det ble kommentert at dette området er tett knyttet til både effektområde 1 og 2, men at et mulig skille er å tydeliggjøre områdene 1 og 2 som prosess-støtte og område 3 som beslutningsstøtte. Det ble kommentert at evaluering av metode bør inkluderes. Det ble kommentert at man bør vurdere å synliggjøre hva som er nasjonalt og hva som kan være lokale strategier «på toppen» av dette. Effektområde 4: Faktabasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Det ble kommentert at forebygging kan være et viktig element her. Registrene kan bli operasjonalisert til å oppdage pasienter som er på vei til å bli dårligere. Det ble kommentert at skillet mellom fakta og kunnskap er noe uklart, og at effektområde 4 kan inkluderes i effektområde 3. Det ble kommentert at hensikten med å skille områdene er å rendyrke mål og effekter for hvert område. Effektområde 5: Fornying, forenkling og forbedring Utvalget hadde ingen innspill til denne, men det ble presisert at i dette området inkluderes bedre ressursutnyttelse innen IKT som ble trukket frem tidlig i møtet. Utkast til langsiktige mål (2030): Det ble kort drøftet hvorvidt de langsiktige målene er for defensive. Det ble poengtert at innføring er krevende og tar lang tid. Det er en side 14

15 forventning om at Direktoratet for e-helse skal ta en større rolle her, og at strategien skal synliggjøre behovet for implementeringskompetanse fremover. Det ble videre kommentert at sektoren er ikke klar for den implementeringstakten som det legges opp til. Det finnes flere eksempler på at prosjekter må justere mål fordi innføring tar lenger tid enn planlagt. Det ble kort drøftet hvorvidt det er en utfordring å løfte de ulike aktørene til en felles plattform gitt at aktørene har ulike utgangspunkt. Det ble kommentert at det kan være en fordel ettersom noen kan ta større løft tidlig. Status nasjonale løsninger: Marianne Bårtvedt van Os, Direktoratet for e-helse, ga en oversikt over hva man skal kartlegge i spor B i strategiarbeidet, og Rune Røren, Direktoratet for e-helse, gikk gjennom foreløpige funn fra kartleggingen. Det ble kommentert at det er viktig å ferdigstille innføring av tiltak fordi man oppnår størst gevinster når alle aktører har implementert en løsning, som for eksempel e-resept. Man må vurdere ulike virkemidler for å få innført digitale løsninger hos de gjenstående aktørene. Gruppearbeid: Espen Møller og Lene Skjervheim, Direktoratet for e-helse, gikk gjennom oppgaver og metode for gruppearbeidet. Gruppe 1 og 2 tok utgangspunkt i brukergruppene 1, 2 og 3 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene er de med stort behov for samordning av individets helse og omsorg, men med lave forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 3 og 4 tok utgangspunkt i brukergruppene 4 og 5 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene har både lavt og høyt behov for samordning av individets helse og omsorg, og har i stor grad gode forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 1 og 2: Gruppe 1 og 2 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 1, 2 og 3. Følgende kapabiliteter ble trukket frem: Kapabiliteter som styrker helsepersonells samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå ble trukket frem som svært viktige (Informasjonsgrunnlag for å understøtte forløp og tilstand på tvers, Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon, Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte). Det bør arbeides med kapabiliteter som kan løses på kort- og mellomlang sikt, men større løft for å sikre full integrasjon bør gjøres i én journal. Infrastruktur er viktig og utvalgte kapabiliteter bør løses nasjonalt og bør arbeides med i handlingsplanens periode. Dette er for eksempel felles legemiddelliste, nasjonal lab database og nasjonal løsning for deling av bilder. Tilgangskontroll er viktig på å få på plass på kort sikt. Innbyggertjenester er mindre viktig (enn å styrke helsepersonells oppgaveløsning), men omsorgspersonell og pårørende må ha tilgang til de innbyggertjenester som finnes. side 15

16 De må også ha tilgang til personverntjenester. Velferdsteknologi er lavere prioritert enn punktene over, men det ble likevel poengtert at man bør fortsette med hjelpemidler man har i dag (for eksempel avstandsoppfølging). Årsaken til noe lavere prioritet totalt sett er at brukerne i brukergruppene 1,2 og 3 kan være usikre på å ta i bruk teknologi og ønsker heller fysisk oppfølging av helsepersonell. I tillegg er man usikre på om gevinstene er høye ved bred innføring. Det ble også kommentert at man setter færre «poeng» på velferdsteknologi fordi man antar at det er billigere enn for eksempel å utvikle nye nasjonale komponenter. Det er ønskelig å gjøre noe knyttet til registerfeltet. Dette kan for eksempel være å benytte informasjon fra ulike registre til å gjøre analyser. Har kan man få til noe på kort og mellomlang sikt, blant annet ved hjelp av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Gruppe 3 og 4: Gruppe 3 og 4 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 4 og 5. Følgende kapabiliteter ble trukket frem: Innbyggertjenester er svært høyt prioritert og det er viktig å få på plass innbyggertjenester både knyttet til spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester. Personverntjenester er høyt prioritert og kan bidra til økt tillit til helsetjenesten blant det som kan anses som ressurssterke grupper. Velferdsteknologi ble prioritert relativt høyt ettersom dette er grupper som har gode forutsetninger for å delta i egen helsehjelp og som også ønsker å løse ting selv. Videreutvikling av kapabiliteter som understøtter helsepersonells oppgaveløsning ble også vurdert som relativt viktig. Personer som kan være delaktige i samordningen av egen helse har også nytte av at helsepersonell har gode verktøy og mulighet til å samordne på tvers. Gruppene drøftet i hvilken grad det er kritisk at helsepersonell har tilgang på samme informasjon som pasienten selv, eller om det er en holdbar situasjon at det er asymmetri i informasjonstilgangen. Den ene gruppen hadde prioritert styrking av helsepersonellets verktøy høyt for å redusere denne asymmetrien. Infrastruktur er viktig også for disse brukergruppene, og spesielt legemiddelliste ble trukket frem. Bedre kunnskapsstøtte til helsepersonell og raskere kvalitetsforbedringssløyfer ble identifisert som viktig. Alle gruppene formulerte mål for perioden frem til 2024, men disse ble i liten grad drøftet i møtet. Prosjektet tar med seg innspillene videre i arbeidet med strategi og handlingsplan. Oppsummerende drøfting: De ulike gruppearbeidene ble sammenlignet og noen momenter var det stor grad av enighet av i NUFA. Infrastruktur må prioriteres og utvalgte områder må det arbeides med på nasjonalt nivå i perioden. Dette side 16

17 omfatter legemidler, lab database og deling av bilder. Det oppfattes som krevende for disse områdene å vente på én journal. I tillegg ble personverntjenester fremhevet som viktig for alle brukergrupper. Videreutvikling av kapabiliteter som styrker helsepersonells samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå er spesielt viktig for brukergruppene 1, 2 og 3. Tilgang til innbyggertjenester for omsorgspersonell og pårørende er også viktig for disse brukergruppene. Innbyggertjenester og velferdsteknologi er viktigere for brukergruppene 4 og 5 enn brukergruppene 1, 2 og 3. Man bør tillate asymmetri i informasjonstilgang til innbygger og helsepersonell for disse gruppene, men det er samtidig viktig å styrke helsepersonells arbeidsverktøy i perioden. Avslutningsvis ble det kort drøftet hvorvidt man bør prioritere brukergruppene 1, 2 og 3 i handlingsplanens periode ( ), eller brukergruppene 4 og 5. Her ble det ikke konkludert men det ble kommentert at ettersom brukergruppene 1, 2 og 3 bruker størst andel av ressursene bør de prioriteres høyest. Nytten vil være størst her. Samtidig ble det kommentert at det er større mulighet til å hente ut effekter blant brukergruppene 4 og 5 ettersom de er de største gruppene, og som har best forutsetning for å delta i samordningen av egen helse. Evaluering av sesjonen: Det ble gjennomført en kort evaluering av sesjonen. NUFA er enig i overordnet innretning på arbeidet og uttrykte støtte til å få drøfte uferdig materiale, men ønsker å få tilsendt underlaget i forkant. NUFA svarte positivt på spørsmål om å sette opp et ekstra møte før sommeren for videre drøfting av strategi og handlingsplan, og dette planlegges til 22.juni Vedtak: NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fra møtet. 46/16 Eventuelt Neste møte september, Thon Arena Hotel, Lillestrøm Frist innmelding av saker: side 17