VINSTRA Rapport frå 1. verkstadsamling. 21. september 2016, Vinstra vidaregåande skule

Transkript

1 VINSTRA 2046 Rapport frå 1. verkstadsamling 21. september 2016, Vinstra vidaregåande skule

2 Forord - Vinstra 2046 «Vinstra 2046» er eit samarbeidsprosjekt om byutvikling. Målet er å gjere Vinstra by attraktiv for fastbuande, innflyttarar og besøkande gjennom utvikling av eit klimanøytralt, kompakt og levande sentrum med handel, kultur, tenester og bustader. Viktige element i prosjektet er å avdekke behov og utfordringar, framskaffe kunnskap, arbeide med mål og framtidsbilete og bli samde om prinsipp for framtidig utvikling. Prosjektet skal munne ut i eit strategidokument med visjonsteikningar av framtidas Vinstra og ein tiltaksdel for å nå måla. Prosjektet vart starta våren 2016 og skal avsluttast i Nord-Fron kommune er prosjekteigar. I styrings-gruppa for prosjektet sit representantar frå Nord-Fron kommune, Midt-Gudbrandsdal næringsforening, Opland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland og Statens vegvesen. Medverknad i prosessen er sentralt, og 21. september 2016 vart det derfor arrangert verkstadsamling i aulaen på Vinstra vidaregåande skule. 63 personar deltok på samlinga. Desse kom m.a. frå næringsliv, politikk og offentlege etatar. Møteleiar var Rune Støstad, ordførar i Nord-Fron kommune, medan Ingrid Øvsteng frå Statens vegvesen var prosessleiar for verkstaden. Denne rapporten inneheld oppsummering av innlegg og gruppeoppgåver på samlinga, og er ført i pennen av Kjersti Moltubakk, Statens vegvesen. Innhaldet er gjennomgått av prosjektgruppa. Alle foto i rapporten er tatt av Erik Tøftestuen, Nord-Fron kommune. Presentasjonane som vart viste på samlinga, er tilgjengelege på kommunen si heimeside: nord-fron.kommune.no/om-oss/vinstra-2046 Vinstra/Lillehammer

3 Velkomen v/ ordfører Rune Støstad Ordføraren ønskte velkomen til samlinga og påpeikte at det var eit godt utgangspunkt at så mange ville bidra til å skape eit levande og attraktivt Vinstra. Dette er ei viktig oppgåve der ein må sjå langt fram i tid: Korleis vil vi at ungane våre skal ha det når dei veks opp, og korleis vil vi at Vinstra skal sjå ut for våre etterkomarar? Utvikling av Vinstra handlar mellom anna om at vi kan jobbe, bo og trivst i nærmiljøa, at vi har eit rikt handels- og næringstilbod, at vi har møteplassar der folk møter folk. Han viste til at arbeidet med Vinstra 2046 må vere ein viktig del av kommuneplanen som no skal rullerast. Både dei strategiske føringane som skal leggast i samfunnsdelen og arealbruken som skal fastsetjast i arealdelen. Kor skal det vere bustader i framtida, og kor skal næringsareal ligge? Ordføraren minte om at det er no toget går at viktige føringar for framtidas Vinstra vil bli lagt det komande året og at det er no det er mogleg å påverke. Han viste også til byplanleggar Michael Fuller Gee som på «kick-off»-samlinga under byfesten sa at Vinstra har eit stort potensial. Her handlar det om å ha høge ambisjonar og ta modige val. Oppvarming For å bli litt kjent med kvarandre vart det arrangert 5 minutts «speed-dating» der deltakarane vart oppmoda om å helse på folk dei ikkje kjente frå før av. Alle skulle fortelje kven dei var og kvifor dei var med på samlinga. Det vart god stemning og livleg handhelsing rundt omkring i salen.

4 Vinstra: historie, status og utvikling v/ Arne Skuterud og Håkon Hermansson, Nord-Fron kommune Arne Skuterud, tidlegare arealplanleggar i kommunen, ga eit historisk tilbakeblikk. Han trakk fram at jernbanestasjonen i 1896 vart lagt til eit område som var ueigna til å utvikle ein kompakt tettstad med gatenett, og at dette har prega Vinstra. Tettstaden har vorte langstrakt og med store avstandar, og det har vorte mange diskusjonar om kva for areal tettstaden skal utviklast på vidare. Etter at stasjonen var opna, voks det fram eit sentrum med private næringstiltak langs Nedregata. Det vart også etablert fleire føretak på andre sida av Lågen. Opp gjennom åra har kommunen lagt til rette for næringsverksemd og bustadbygging både på aust- og vestsida. Plan for ny E6-trase gjennom Lomoen gjorde det vanskeleg å utvikle eit sentrum på austsida, samtidig som sterke krefter trekte mot vestsida. Nedregata har vorte utarma, medan det er omfattande utbygging på gang i Lomoen. Eit hovudpoeng i innlegget var at utviklinga av Vinstra gjennom 120 år har skjedd på begge sider av Lågen. Dette har skapt store fysiske avstandar, men det ligg også mentale avstandar mellom Lomoen/Ruste på vestsida og Sødorp på austsida. Skal ein lykkast med å skape ei god utvikling for eit samla Vinstra, vil det vere viktig å kome over desse sperrene. Effektmål - Styringsdokument for Vinstra Vinstra sentrum skal defineres med hensyn til sentrumsutstrekning, senteromland og funksjoner. 2. Lågen skal framheves som et attraktivt naturelement i sentrum med gode tverrforbindelser mellom øst- og vestsiden. 3. Boligbygging skal i framtida i størst mulig grad foregå innenfor 10 minutters gange fra sentrale funksjoner. 4. Transporten i og til sentrum, barnehagene og skolene skal i større grad foregå til fots, med sykkel og kollektivtrafikk. 5. Det skal vurderes hvilke type næringer det skal avsettes areal for i Vinstra by, og hvilke næringer som kan legges til andre områder i kommunen eller i regionen. 6. Vinstra by skal legge til rette for trivelige og attraktive møteplasser for alle. Håkon Hermansson, prosjektleiar for Vinstra 2046, presenterte mål for prosjektet. Definering av Vinstra sentrum er ei viktig oppgåve for prosjektet, og inneber eit fundamentalt vegval. Dei tre alternativa er: Alt. 1: Nedregata Alt. 2: Lomoen Alt. 3: Lomoen og deler av Nedregata Kartet viser førebels ytre avgrensing av sentrumsområde på Vinstra, Sødorp og Vinstra vest, og lokalisering av verksemder. Engros (gule prikkar) Handel (blågrøne prikkar) Servering (brune prikkar)

5 Hermansson påpeikte at byutvikling på Vinstra har heilt andre føresetnader enn byutvikling i Oslo og byar med befolkningsvekst. Ut frå befolkningsstatistikk må Vinstra basere seg på ei framtid med synkande folketal. Statistikken viser nedgang i yngre aldersgrupper, medan det blir stadig fleire eldre. Han trakk også fram strukturelle endringar som påverkar korleis folk buset seg og brukar sentrumsområda. Til dømes kan tilbod av organiserte fritidsaktiviteter gjere at ungdom i mindre grad «heng» i sentrum. Vil vi ha liv i sentrum må det tilretteleggast for gode møteplasser. Kart over bustadbygging frå 1960 til 2016 viser at Vinstra har vakse utover, der utbyggingane etter 1980 er lengst unna sentrum. Det er få registrerte bustader langs Nedregata og i Lomoen. 80 prosent av bustadene er einebustader. Campus Vinstra kva skjer v/ Sverre Sætre, Nord-Fron kommune Kommunalsjef Sverre Sætre orienterte om prosjektet Campus Vinstra. Bakgrunn for prosjektet er Vinstra vidaregåande skule sitt behov for dansesal og kommunen sitt behov for areal til kommunalt tenestetilbod m.a. helsestasjon. Det er teikna eit skisseprosjekt for ombygging av TIP-bygget, og det blir lagt fram sak for kommunestyret i oktober som vil avklare om ein skal gå vidare med prosjektet. Det er også sett på løysing for busstransport til VVS og Vinstrahallen. Det er mykje areal mellom skulen og fv. 255, m.a. den gamle grusbana. Kva desse areala skal brukast til og lokalisering av eit framtidig kollektivknutepunkt, må sjåast i samanheng med Vinstra 2046.

6 Korleis reiser vi på Vinstra? v/ Kasia S. Skadell, Statens vegvesen (SVV) Nasjonal transportplan (NTP) har som mål at trafikkveksten i dei større byane skal skje til fots, med sykkel og kollektivtransport. Dette er også relevant for mindre byar. Det er ikkje gjort reisevaneundersøkingar på Vinstra som viser fordeling mellom ulike transportmiddel, men ut frå data frå andre byar kan ein anta at minst prosent av alle reiser skjer med bil. Nasjonal reisevandeundersøking viser at 30 prosent av alle bilturar er under 3 km. SVV vil i samarbeid med kommunen gjere trafikkundersøkingar i haust, med teljing av syklistar og fotgjengarar i september og teljing av bilar i oktober. Parkering blir også undersøkt. Oversikt frå kommunen viser over 2400 offentleg tilgjengelege p-plassar på Vinstra, dvs. 1 plass pr. innbyggar. Vinstra 2046 har som mål at transport i større grad skal skje til fots, på sykkel og med kollektivtrafikk, og at bustadbygging i størst mogleg grad skal skje innanfor 10 minuttars gangavstand frå sentrale funksjonar. Skadell presenterte kart som viser rekkevidde for 10 og 20 minuttar til fots eller på sykkel frå Vinstra stasjon, Vinstra vidaregåande skule og Vinstra ungdomsskule. Gåavstand frå Vinstra vidaregåande Sykkelavstand frå Vinstra stasjon Kilde: sykledit.no

7 E6 vert lagt utanom: korleis blir dagens veg? v/ Kjersti Sollerud Meland, SVV Ny E6 skal opnast i desember 2016, og det er laga planar for korleis dagens E6 gjennom Vinstra, Kvam, Hundorp og Harpefoss kan endrast frå veg til gate. Utgangspunkt for tiltak er å redusere farta gjennom tettstadene, gjere tettstadene trivelegare og betre forholda for gåande og syklande. På Vinstra vil dei største tiltaka skje i Sødorp. I tillegg vil det bli fleire opphøgde gangfelt i Øvregate. Reguleringsplan er for tida på høyring. Det er forventa politisk vedtak i november og bygging i Utfordringar og behov sett frå eit næringsperspektiv v/ Frank Asle Mathisen, Midt-Gudbrandsdal næringsforening (MGNF) Mathisen viste til at Gudbrandsdalen er eit merkevarenamn i særklasse, og at ingen andre stader i Norge har så mange sterke merkevarenamn. Gudbrandsdalsvegen er eit viktig prosjekt for heile regionen som opplevingsveg, medan ny E6 tar volumtrafikken med stoppunkt undervegs. Vinstra har ei sentral plassering som kan ta trafikk både frå G-vegen og E6, og er i tillegg omgitt av sterke fjelldestinasjonar, store arrangement, kompetanse, natur og fritidsmoglegheiter. Dette betyr at Vinstra kan lukkast både som turiststopp, handelsstad for fritidsbustadeigarar og bukommune. Ved å ta utgangspunkt i kva som er viktige stoppunkt for turisten og gjennomreisande, og kva som er viktig for at hytteeigarar i større grad skal bruke Vinstra, kan ein bygge ut tenester og tilbod som gir inntekt for lokalt næringsliv. Mathisen var opptatt av å sjå på hytteeigarar som ein ressurs, og at kommunen og næringslivet må spele på lag for å lykkast. MGNF ønsker å lage ei teneste retta mot fritidsbustadsmarknaden og innbyggarar i søk etter varer og tenester som kan bygge opp om Vinstra som handelsstad. For å lykkast vidare med byen Vinstra, meiner MGNF at ein bør tenke ja takk begge deler (Lomoen og Nedregata, ref. bykjerna og gamlebyen), tenke bulyst og næringsutvikling, involvere alle aktørar, satse på arrangement (ala byfesten), tenke stort men også lite, trekke fjellet ned til byen, og hugse at økonomisk vekst er avhengig av at lokalt næringsliv går godt og at alt heng sama med alt!

8 Vinstra for generasjon 70+ v/ Anne Kari Aspeslåen, Nord-Fron eldreråd Aspeslåen påpeikte at eldre ikkje er ei einsarta gruppe. I teorien kan ein vere pensjonist i år, og vil ha ulike levesett og aktivitetsnivå. Ønske for Vintra var mellom anna bustader og transporttilbod lagt til rette for alle uansett alder og funksjonsevne, slik at ein kan kome til lege, tannlege, tog og buss, til ulike aktivitetar, til butikkar osb. eller få tilkøyrt varer med varerute, utkøyringsservice. Tryggheit var eit sentralt stikkord, og at eldre så langt det er mogleg får bestemme over eige liv. Dette gjaldt både tryggheit for å kunne behalde bustad for dei som ønsker å bu heime, tryggheit for å få hjelp heime når det trengs, og kunne få ein annan bustad (trygde-/omsorgsbustad, sjukeheim) ved behov. I tillegg tryggheit for rekruttering innan helse/omsorg med nok hender i hjelpeapparatet, og tryggheit for at alle får ein verdig alderdom og etter kvart ein verdig avslutning på livet. Gode møteplassar i nærmiljøet, både ute og inne, var eit anna viktig tema. Møter og aktivitetar mellom yngre og eldre kan vere givande for båe partar, til dømes besteforeldrefest på Sødorp skule. Møteplassar ute kan vere at gamle og nye råk vert rydda og tilgjengelege for alle på tvers av alder og funksjonsevne, ein park, ein leikeplass eller ein kvileplass. Møteplassar inne kan vere ein kafé, bibliotek, kino, ein stad for gode kulturopplevingar, rom for gode samtalar, eit trimrom/basseng, eit aktivitets-/dagsenter. Og gjerne ein pub med retromøbler på Sundheim eller tilgang til ein sportsbar med storskjerm på ysteriet. Det viktigaste med møteplasser er menneska som møtest der. Korleis kom vi oss til verkstadsamlinga i dag? Som eit avbrekk vart det gjort ei lita, uhøgtidleg undersøking av korleis deltakarane hadde kome seg til samlinga. Resultatet viste, ikkje uventa, at dei aller fleste kom med bil. Med buss og tog: 3 Til fots: 5 På sykkel: 4 Med bil: ca 50

9 Gruppeoppgåve 1 Kva kjenneteiknar Vinstra som ein god stad å bu og/eller drive handel/næring på? Gruppene vart bedne om å skrive ned på lappar kva dei synest er bra med Vinstra i dag. Alle reflekterte først aleine. Deretter vart lappane sortert, og gruppa skulle prioritere dei 3 5 viktigaste. Tabellen nedanfor viser ei oppsummering av tema som vart nemnt flest gonger. Tala i parentes viser kor mange av gruppene som hadde temaet blant sine prioriterte. Tema Natur og friluftsliv (10) Trygt miljø (9) Gode tjenester (8) Næring (4) Transport (4) Kultur og fritidstilbud (3) Tilgjengelighet (3) Beliggenhet (2) Bomuligheter (2) Kulturlandskap (1) Utvalde stikkord frå lappane Nærhet til naturen, flotte omgivelser, tett på naturen, nært til skog og fjell, nærhet til hytta, flotte fjellområder, nærturområder, naturkvaliteter, elva, gode vilkår for aktivt liv i og omkring Vinstra, sykkel- og turmuligheter, aktiviteter. Godt sosialt miljø, trygghet, alle kjenner alle, gode oppvekstsvilkår, nærhet, passe stort, trivelige folk, gode naboer, familie og venner, tett, inkluderende, sammensveiset, trygt helsemessig, trygge omgivelser, trygt å vokse opp, nettverk, nærmiljøet - du treffer alltid noen du kjenner. Gode tilbud innen barnehage, skole, eldreomsorg, trygge omsorgstjenester, godt helsevesen, gode tjenester, bra skoletilbud og utdanning, gode fritidstilbud, godt bibliotek, gode kommunale tilbud: bibliotek, kino, skole Godt utgangspunkt for mer utvikling, god plass, lett tilgang på areal, nettverk, samhold i næringslivet, lav arbeidsgiveravgift, stabil arbeidskraft, muligheter, reiseliv skaper handel og arbeidsplasser, tilgang på dyktige medarbeidere, fritidsboligmarkedet God infrastruktur, sentralt med gode transportmuligheter, stasjonsby, gode kommunikasjoner jernbane og veg, nærhet til kollektivtransport, god beliggenhet ved E6 Gode kulturtilbud, kulturarrangementer, aktiviteter i kulturskolen og idrettslag, Peer Gynt-festivalen, tilgang på opplevelser og attraksjoner, mange organisasjoner og fritidstilbud, stor satsing på ungdom/aktiviteter, Passe stort sted, ikke for stort ikke for lite, litt by litt landlig = bra, korte avstander, får tak i det du har bruk for varer og tjenester, alle funksjoner i nærområdet, tilgang til de fleste og mest nødvendige «by-tjenester» Sentralt, midt i Gudbrandsdalen - midt i verda, midt mellom Oslo og Trondheim og Vestlandet Store eiendommer, god plass, bolyst, attraktivt både i sentrum og spredt Vakkert kulturlandskap rundt Vinstra

10 Gruppeoppgåve 2 Kva er utfordringane for Vinstra? Metodikken var den same som i den første gruppeoppgåva, dvs. at alle på gruppa skreiv eigne lappar før gruppa i fellesskap sorterte og prioriterte det dei syntest var viktigast. Tema Næringsliv/ arbeidsplasser (10) Transport (8) Sentrumsutvikling (6) Befolkning/demografi (5) Holdninger (4) Møteplasser (4) Boliger (3) Handel og kultur (2) Utvalde stikkord frå lappane Vanskelig å drive næring, lite entreprenørskap, liten investeringsvilje, næringsfattig, ensartet næringsliv, vanskelig å få kompetent arbeidskraft, lite jobbmarked, få kompetansearbeidsplasser, mangel på kapital og kompetanse, ungdom har ikke jobb å komme til etter høyere utdanning, manglende samarbeid og samhandling i næringslivet, må trekke i samme retning, arbeidsgiveravgift (dyrere enn i nabokommunen), fraktkostnader (bom), få større private arbeidsplasser, bedre tilrettelegging og oppmerksomhet om nyskaping og etablering, opprettholde en balansert næringspolitikk Dårlig kollektivtilbud både lokalt og ut fra Vinstra, vanskelig å pendle med kollektivtransport, trenger lokale busser, for få avganger med buss og tog, ønsker flere avganger med tog/buss tilpasset arbeidspendling og studenter, lange avstander og mye bilkjøring, bilavhengighet, bilbasert fritidstilbud, lite tilrettelagt for gåing og sykling, Midtdalen blir innesperret med bom i begge retninger om vegutbygginga stopper opp, Hvor er Vinstra? Udefinert sentrum, funksjoner som skole, kultur og offentlige tjenester er spredt, lange avstander mellom butikker, spredt plassert næringsliv, lite gå- og sykkelvennlig, dragkamp mellom øst- og vestsida, for mye areal? mangler langsiktige planer og styring, vanskelig å planlegge for næringslivet, knytte øst- og vestsida sammen, bindeledd mellom Gamlebyen og Lomoen Ungdommen forsvinner, lave fødselstall, befolkningsnedgang, færre barn, mangel på fotballspillere, for lite folk, fraflytting, lav/negativ vekst, få folk til å bli boende og flytte tilbake Liten samarbeidsevne, liten endringsevne, fordommer, blir vi oss selv nok? hver på sin tue? for tett på bygdedyret, lite raushet? mangler felles identitet Mangler møteplasser både inne og ute, få uformelle møteplasser, kafe og lekeplass i sentrum, mangler gode utelivstilbud, behov for forskjønning Lite variasjon i markedet, mangler leiligheter, ensartet boligmarked, mangler attraktive leiligheter i sentrum Ønsker bedre vareutvalg og service, mangler spesialforretninger som drar besøkende til Vinstra, mangler attraksjoner og «fyrtårn», mangler spesielle klesbutikker, for lite variert kulturtilbud, mangler profesjonelle kulturtilbud, alle byer bør ha et antikvariat.

11 Gruppeoppgåve 3 Kva for kvalitetar vil du ikkje miste på Vinstra? Kva ønskjer du å ta vare på? Av dei ca 40 lappane som vart hengt opp på tavla, var kulturtilbod generelt og Peer Gynt spesielt, det som aller flest ville ta vare på. I tillegg var tryggheit og omsorg for kvarandre høgt på lista saman med togtilbodet og stasjonen. Nemnt av fleire personar: Peer Gynt (6) Kulturtilbod og arrangement inkl. Peer Gynt-stemnet, byfesten, countryfestivalen, Rondaståk (6) Tryggheit, omsorg for kvarandre, det sosiale (6) Jernbanestasjonen og togtilbodet (5) Lågen (3) Vinstra vidaregåande skule (2) Naturen (2) Nemnt av ein person: Den forferdelege arkitekturen (1) Gamle historiske bygningar (1) Fritidsaktivitetar (1) Kåja (1) Landbruket kulturlandskapet (1) Legekontoret (1) Polet (1) Samfunn og miljø (1) Tilbod for alle (1) Toyota-forhandlaren (1) Adm.sjefen (1)

12 Ungdommens Vinstra v/ Ivar Spjotum og Tina Marie Kappelslåen Risdal, Nord-Fron ungdomsråd Innlegget vart presentert frå perspektivet til to som går på Vinstra vidaregåande skule (VVS). Dei meinte mange på deira alder ville flytte frå Vinstra, og kome tilbake med familie. Vinstra er trygt og godt, og tilrettelagt for unge og vaksne men ikkje for unge vaksne. Kva funkar? VVS er det viktigaste og største møtepunktet for ungdom men burde det vere det? Vinstra er pent og har mykje men over eit stort område. Kva funkar ikkje? Ingenting heng saman, avstandane oppfordrar til motorisert ferdsel. Nedregata som sentrum funkar ikkje. Vinstra vest burde ha færre bil-/traktorverkstader og fleire møteplassar. Nye rundkjøringar på Vinstra vest gir eit uoversiktleg trafikkbilde. Kvar er ungdommen? I alle fall ikkje i Palmerhagen. Dei er på skulane, Peer Gynt-senteret, skaterampa i Kåja, heime, og dei vil kome til å «henge» på Vinstra vest. Vinstra byen som manglar: Gangbru frå skysstasjonen over Laugen. Bysykkelordning. Mathall som midtpunkt i det nye sentrum. Skatepark i betong i Kåja. Fleire attraktive klesbutikkar. Blikkfang (Hollywood-skilt på Feforkampen?), dyrke Peer Gynt-statuen. Naturlege gang-, skate- og sykkelvegar mellom sentrumsfunksjonar på Vinstra vest. Fleire attraktive arbeidsplassar. Innspel: Tilrettelegging for at det er enkelt å gå mellom dei nye kjøpesentra på Vinstra vest. Sentrum kan umogleg ligge på begge sider.

13 Evaluering Deltakarane vart bedne om å skrive ned synspunkt på samlinga på gule lappar: kva dei syntes var bra, og kva som var mindre bra. Lappane vart hengt opp ved døra på veg ut. Det vart mange smilefjes og positive kommentarar: god samling, dyktig opplegg og gjennomføring, bra med engasjement, konstruktivt gruppearbeid, fin blanding av informasjon og gruppearbeid, strukturert, lærerikt, inspirerande, god plan for møtet, fine lokale, god mat, spenstig frå ungdomsrådet, passe med tid Det kom også nokre kommentarar med ønske og vidare forventningar: enno meir innspel frå ungdommen, spent på fortsettinga og dei konkrete tiltaka/konsekvensane, blir nok ein god plan.. utfordringa blir å få realisert, lenge til 2046: manglar milepelar Vegen vidare Denne verkstadsamlinga var den første i rekka av tre, og hadde som formål å belyse dagens situasjon og utfordringar, og få fram ulike interesser og behov. Den neste verkstadsamlinga vil bli gjennomført i første halvdel av 2017, og skal ha fokus på moglegheiter innanfor areal og transport. Samlingane skal bidra til å etablere eit felles framtidsbilete med tilhøyrande prinsipp for korleis vi kan legge til rette for ein attraktiv by. Vedlegg: Program og deltakarliste

14

15 Vinstra 2046/Verkstedsamling 1/Deltakerliste Navn 1 Anne Kari Aspeslåen 40 Nelli Budsberg 2 Anne Marie Olstad 41 Nina Michalowsko 3 Anne Sletten 42 Oddgeir Ravneberg 4 Arne Haugseth 43 Ola Holen 5 Arne Sandbu 44 Patrik Huse 6 Arne Skuterud 45 Per Erik Fonkalsrud 7 Berit Milsteinhaugen 46 Per Ivar Dahlum 8 Bjørn Bakken 47 Ragnar Jacobsen 9 Bjørn Sletten 48 Rita Støstad 10 Borgny Sletten 49 Rune Hermansen 11 Egil Tofte 50 Rune Støstad 12 Eivind Tagestad 51 Steinar Skurdal 13 Erik Tøftestuen 52 Sverre Sætre 14 Finn Helleberghaugen 53 Tina Lyslo 15 Frank Asle Mathisen 54 Tina Risdal 16 Geir Kåre Kroken 55 Tom Nøvik 17 Geir Skaaden 56 Tom Stamoen 18 Gry Korssletten 57 Tor Larsen 19 Gunnar Granberg 58 Tor Stø 20 Hanne Hvattum 59 Tore Sæthersmoen 21 Hanne Kristine Risdal 60 Tove Myhren 22 Hans Petter Kleiven 61 Trond Skurdal 23 Hans Sandviken 62 Vigdis Holmestad 24 Harald Paulsen 63 Øivind Skurdal 25 Heidi Maurstad 26 Håkon Hermansson 27 Ingrid Vaterland 28 Ingrid Øvsteng 29 Ingunn Bakken 30 Karoline Haugen 31 Kasia Skadell 32 Ivar Spjotum 33 Jan Roger B. Øien 34 Janne Kolås 35 Jens Milsteinhaugen 36 Kjersti Moltubakk 37 Liv Berge 38 Liv Solli Skar 39 May Brit Støve