Kjære bruker. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen. Redaksjonen

Transkript

1 Kjære bruker Denne pdf-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskap Histories hjemmeside ( og må ikke overgis eller videresendes til en tredje person. Av rettighetshensyn er noen av bildene fjernet. Med vennlig hilsen Redaksjonen

2 TEKNIKK I august 1917 lander den britiske piloten E.H. Dunning på verdens første hangarskip den ombygde krysseren HMS Furious. FLICKR & POLFOTO/TOPFOTO OR KNØYENE SKOT KOTTLA LAND ORKNØYENE/1917 Helt siden brødrene Wright fløy for første gang, har ingeniørene drømt om å bruke skip som flytende flybaser. 1. verdenskrig får fart på utviklingen, og i 1917 presenterer britene det første funksjonelle hangarskipet. På begynnelsen av 1900-tallet fikk oppfinnsomme militærfolk en idé: Hvis man kunne gjøre skip om til seilende flybaser, ville det gjøre rekognoseringsfly svært mobile. Våghalser satte alt inn i jakten på drømmen, og i 1917 landet den første piloten på et skip i fart. AV JAN FRIMODT Den 2. august 1917 feier en stiv kuling over Scapa Flow, den store britiske flåtehavnen på Orknøyene nord for Skottland. Vindstyrken er 25 knop inne i den enorme, naturlige havnen der småøyer på alle sider beskytter Royal Navys viktigste base. Opp mot vinden skyter HMS Furious en fart på cirka 20 knop. Skipet er opprinnelig bygd som en lett krysser av Courageous-klassen, men nå er krigsskipet utstyrt med en knapt 70 meter lang flat plattform fremst på dekket. Skipets og vindens hastighet gir til sammen cirka 45 knop 80 km/t noe som svarer omtrent til landingshastigheten for Sopwith Scout-maskinen som langsomt nærmer seg Furious bakfra. I den åpne cockpiten i todekkerflyet sitter skvadronsjef Edwin Harris Dunning. Flyet hans er lett og manøvreringsdyktig, og Dunning styrer med stor sikkerhet nærmere Furious. Store deler av skipets overbygg bro, kanoner osv. er bevart, og plattformen som Dunning går inn for landing på, dekker ikke engang skipets fremre tredjedel. Forsik- 54 Historie

3 Ombygd krigsskip ble Havets første flyplass Hangarskip ble marinens spydspiss Furious var bare en krysser utstyrt med et dekk av tre. Likevel ble skipet verdens første hangarskip. Moderne hangarskip som er kjernen i verdens mektigste marineflåter, bygger videre på det gamle konseptet. HMS FURIOUS USS GEORGE H. W. BUSH LENGDE/BREDDE I VANNLINJEN 239,7/27,0 m 332,8/40,8 m OPERATIV I OPERATIV I DEPLASEMENT t t 1917 OPERATIV I 2009 BESETNING 1218 mann 5680 mann FLY OM BORD/TYPE 40 stk./sopwith Scout og Camel 90 stk./fly og helikoptere FREMDRIFT Kull, 18 kjeler, 4 turbiner 2 atomreaktorer, 4 turbiner YTELSE hk hk Historie

4 TEKNIKK IMPERIAL WAR MUSEUM detalj hva et hangarskip var, og hva skipet og flyene til marinen måtte være i stand til. Bortsett fra et lite overbygg på den ene siden skulle hele skipets dekk bestå av en lang start- og landingsbane. Flyene skulle fraktes ned under dekk ved hjelp av heiser, og av plasshensyn skulle vingene deres kunne foldes sammen. Når et fly hadde landet, skulle det reises et beskyttende bolverk for å hindre at flyet rullet i vannet. På dette tidspunktet ble fly primært brukt til rekognosering og til å slippe bomber fra, men de spinkle flyene hadde en temmelig begrenset rekkevidde. Med et hangarskip kunne man flytte luftbasen og dermed flyene nærmere fienden. Det ville gjøre fly langt mer anvendelige i krig. Da Dunning skulle forsøke å lande på Furious for andre gang, gikk det galt. Mannskapet på skipet klarte ikke å holde flyet nede. Piloten fortsatte ut over kanten og druknet i sjøen. tig flyr piloten langs siden av skipet, og først da han er forbi overbygget, manøvrerer han som en krabbe flyet sidelengs inn over plattformen. Mannskapet om bord på Furious står klar til å ta imot, og da Dunning setter flyet sitt på plattformen, stormer et titall mann frem og griper fatt i vinger og skrog for å holde flyet nede. Operasjonen er en suksess. For første gang har en pilot prestert å lande et fly på et seilende skip. Få dager senere omkom Dunning under nok en landing, men prestasjonen hans 2. august ble stående som en milepæl i hangarskipets historie, som innbrakte ham ordenen Distinguished Service Cross posthumt. Franskmann bak hangarskipet Bare 14 år etter Wright-brødrenes første flytur hadde drømmen om en flytende marinebase allerede eksistert en stund. I 1890-årene hadde den franske ingeniøren og flypioneren Clément Ader begynt å utvikle ideen om hangarskip, og i 1909 ga han ut boken L'Aviation Militaire Militær luftfart som beskrev i Amerikansk pilot over kanten I tiden opp mot 1. verdenskrig var Storbritannia stormakten fremfor noen, og det vidt forgreinede koloniimperiet hadde behov for en slagkraftig flåte til å beskytte de mange handelsskipsrutene sine. Dessuten ekspanderte den tyske marinen, og med skipsbaserte rekognoseringsfly ville Royal Navy bevare et viktig forsprang i rustningskappløpet. Derfor ville hangarskip være et velkomment tilskudd til den britiske flåten. Allerede sju år før Dunnings heltemodige landing på HMS Furious ble det imidlertid en amerikansk pilot som beviste at det er mulig både å lette fra og lande på et skip. Den amerikanske marineattachéen i Paris var blitt oppmerk- Sjøfly senket flåte Hangarskipets forgjenger brukte en kran i stedet for en plan start- og landingsbane. Den omstendelige prosedyren gjorde skipene trege. A llerede før de første hangarskipene seilte over til skipet og ble løftet om bord ble sjøsatt, rådet marinens krigsskip igjen med kran. over fly, men de verken landet eller lettet Det første skipet av denne typen var fra vuggende, smale skipsdekk. I stedet det britiske skipet HMS Hermes, som i brukte de sjøen, og flyenes landingshjul 1913 ble bygd om til flystasjon. Under var erstattet av avlange pontonger. 1. verdenskrig deltok HMS Ben-My-Chree Skip som var spesialbygd til oppgaven i kampene ved Gallipoli med seks pontongfly om bord, og et av disse ble det såkalte seaplane tenders var utstyrt med store kraner som kunne løfte de første flyet som ved hjelp av en torpedo tunge sjøflyene ut over skipssiden og senket et fiendtlig fartøy. Med tiden utviklet britene forskjellige teknikker slik at sette dem ned i vannet. Når pontongflyene vendte tilbake, landet de på vannet, skipene ikke behøvde å bruke kranen når flyene skulle sendes av gårde. Flyene fikk montert hjul under pontongene, og skipene fikk plattformer som flyene kunne lette fra. På andre fly droppet man pontongene slik at flyet lettet fra skipets plattform og etter endt oppdrag foretok en slags kontrollert nødlanding på vannet. I begge tilfeller skulle kranen løfte flyet om bord, og det forsinket hele flåten at skipene måtte sette ned farten for å løfte flyene om bord igjen. 56 Historie

5 POLFOTO/CORBIS NAVAL HISTORY & HERITAGE COMMAND Piloten Eugene Ely var ansatt av flyfabrikanten Glenn Curtiss og tok allerede i 1910 av med et fly fra et krigsskip som lå for anker. I 1911 tok Ely det neste store skrittet da han landet et Curtiss Model D-fly på USS Pennsylvania som lå ankret opp i San Franciscos havn. som på ideene i Clément Aders bok, og hjemme i USA satte verket straks fart i utviklingen av skipsbaserte fly. 14. november 1910 lå den lette krysseren USS Birmingham ankret opp i nærheten av den amerikanske flåtebasen i Norfolk, Virginia. Skipet hadde fått påmontert en 17 meter lang provisorisk rampe av tre som strakte seg fra broen frem til skipets stavn og hadde en helning nedover på fem grader. Øverst på rampen satt den bare 24 år gamle mekanikeren, racerkjøreren og testpiloten Eugene Ely, som var ansatt av flyfabrikken Herring-Curtiss Company. Fabrikken var kommet i kontakt med marineoffiseren Washington Irving Med en kraftig kran fikk skipene pontongflyene på vannet og om bord igjen. IMPERIAL WAR MUSEUM Chambers, som hadde fått i oppgave å etterforske muligheten for bruk av fly i marinen, og nå skulle våghalsen Eugene Ely bevise at det faktisk kunne la seg gjøre å lette fra et av flåtens krigsskip. Til tross for en svært kort startbane greide Ely å få flyet i luften akkurat i tide, og fem minutter senere landet det trygt på land et stykke unna. Ely ble hedret for sin imponerende flyging, og prestasjonen fikk så mye mediemomtale i hjemlandet at tusenvis av skuelystne troppet opp ved San Franciscos havn i California 18. januar Denne dagen skulle Eugene Ely bygge videre på sin egen suksess. Våghalsen ville forsøke å lande på et forankret skip. Den bakerste delen av dekket på panserkrysseren USS Pennsylvania var utstyrt med en 35 m lang og 10 m bred enkel landingsbane av treplanker. På tvers av treplattformen var det utspent en serie av tau med noen meters mellomrom, og i begge ender var tauene festet til en tung sandsekk. Landingsstellet på Elys Curtiss-maskin var utstyrt med noen avlange kroker som i hvert fall i teorien skulle gripe fatt i tauene og på den måte la vekten av sandsekkene bremse farten på flyet. Anordningen var konstruert av flypioneren Hugh Robinson, og den virket helt etter hensikten: Flyets kroker grep tauet på skipet, og maskinen landet trygt på den svært korte banen. Noen måneder senere døde den unge piloten i en flyulykke som så mange andre flypionerer på den tiden, men prinsippet bak landingsanordningen har overlevd frem til dagens hangarskip. I dag er tauene erstattet av en vaier, og sandsekkene av hydrauliske sylindre. Verdenskrig fikk fart på utviklingen Samtidig med den amerikanske suksessen arbeidet britene med å utvikle sine egne seilende flybaser. I januar 1912 lettet den første briten, Charles Samson, fra et forankret skip, og 9. mai samme år ble han historiens første til å lette fra et seilende skip. I juli 1914 brøt 1. verdenskrig ut, og det fikk britene til å trappe opp utviklingsarbeidet. Ved flere anledninger gjorde pontongfly fly der understellet er erstattet av to luftfylte pontonger satt på vannet fra britiske krigsskip, stor nytte. Under slaget ved Jylland 31. mai 1916 fikk et britisk pontongfly for eksempel øye på flere tyske kryssere, og den britiske øverstkommanderende under slaget, admiral David Beatty, skrev om episoden at pontongfly under slike omstendigheter er til stor nytte. Beatty skrev en rapport der han forklarte hvorfor fly basert på egentlige hangarskip med start- og landingsdekk i full lengde var å foretrekke fremfor pontongfly. Kort tid etter gjennomfører Edwin Harris Dunning sin historiske landing på HMS Furious. Dermed er kimen til det moderne hangarskipet lagt. LES MER: Bernard Ireland: Aircraft Carriers, Lorenz Books, 2005 Norman Polmar: Aircraft Carriers A History of Carrier Aviation and Its Influence on World Events, Volume 1: , Potomac Books, Historie