FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING

Transkript

1 FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE - OG SOSIALFAG 2004 Revidert juni 2004.

2 1 INNHOLD 1. RAMMEPLAN HISTORISK UTVIKLING VERNEPLEIERENS KOMPETANSE OG ARBEIDSOMRÅDER FORMÅL OG MÅL LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER PENSUM FORDELING AV STUDIEPOENG ORGANISERING AV STUDIET FØRSTE STUDIEÅR ANDRE STUDIEÅR TREDJE STUDIEÅR FORDYPNINGSOPPGAVEN EKSAMEN FERDIGHETSTRENING PRAKSIS... 26

3 2 1. RAMMEPLAN OG KVALITETSREFORM I HØYERE UTDANNING Fagplanen for vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning fastsatt av Kirke-, og utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar Videre en revidering i tråd med Innst.S.nr.337 om St.meld. nr. 27 Gjør din plikt Krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning. Rammeplanen inneholder sentrale retningslinjer som ivaretar vernepleierutdanningenes fellestrekk og klargjør hva den enkelte høgskole har ansvar for. Videre inneholder rammeplanen regler for ekstern praksisopplæring, eksamen og evaluering. Innenfor rammeplanen utvikler den enkelte høgskole sin egen fagprofil og bestemmer selv, blant annet: Progresjon for de ulike utdanningsområdene arbeidsformer evalueringsformer litteratur plassering av praksis i studieforløpet studiebetingelser. Rammeplanen gir retningslinjer og rammer. Den fastsetter utdanningens omfang til 180 studiepoeng, som tilsvarer 3 årsverk. Fagplanen er vedtatt i Høgskolestyret 17. juni 1999 og beskriver utdanningens organisering og innhold. Med utgangspunkt i fagplanen utarbeides det semesterplaner og pensumlister for det enkelte studieår. 2. HISTORISK UTVIKLING Vernepleierutdanningen kom som svar på behov for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utdanningen begynte som kortvarige interne kurs på slutten av tallet. Utover 50- tallet utviklet dette seg først til ettårige utdanninger og siden til toårige utdanninger. Allerede fra 1961 ble det satt i gang treårig utdanning, men først i 1963 fastsatte Sosialdepartementet felles regler for innholdet i utdanningen. I begynnelsen var utdanningene knyttet til sentralinstitusjonene for mennesker med psykisk utviklingshemming. Først i begynnelsen av årene ble det etablert frittstående høgskoler. I 1983 fikk Harstad vernepleierutdanning. Dette la grunnlaget for utviklingen av Høgskolen i Harstad. Siden har høgskolen dekket behovet for denne type utdanning i Nord Norge. For å ivareta denne oppgaven, ble det alt i 1988 etablert desentralisert vernepleierutdanning. Den nære kontakten til omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming har preget kunnskapsutvalget i utdanningen. Kunnskapsgrunnlaget i utdanningen er nå utvidet for å gi studentene en bredere kompetanse. På slutten av tallet skjedde det store endringer i organiseringen av tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. En del av endringene var av ideologisk art, ved f. eks. å fremheve allmenne rettigheter og behov hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Denne gruppen skal ikke overlates til særomsorg, men få helse- og sosialtjenester som vanlige borgere. Avviklingen av institusjonene og overføring til kommunal omsorg, innebar for vernepleierne en endring av yrkesrollen med blant annet større

4 3 vekt på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid og samspill mellom brukere av tjenester og samfunnet omkring. Fagområdet i dag har som mål å fremme brukerens muligheter for medvirkning og deltakelse, slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Tjenesteytingen baseres på respekt for det enkelte menneskes integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Et sentralt mål for vernepleieren er å bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne. Sentrale virkemidler for å nå dette målet er realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltakelse og fokusering på likestilling og individuelle ønsker. De brukerne vernepleieren arbeider sammen med, kan ha begrensete muligheter til å fremme sine interesser. Vernepleieren må derfor ha kunnskaper ferdigheter og holdninger som gjør han/henne sensitiv og lydhør overfor brukerens signaler og i stand til å omsette vedkommendes ønsker og behov til praktisk bistad og tjenesteyting. Brukermedvirkning er her et nøkkelord. Den nye rammeplanen har økt oppmerksomheten av de helsefaglige emnene. 3. VERNEPLEIERENS KOMPETANSE OG ARBEIDSOMRÅDER Vernepleieren yter bistand og samarbeider med funksjonshemmede som har nytte av den habilitering- og rehabiliteringskompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelp til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse. Vernepleiernes kunnskapstilfang er i stor grad utviklet i arbeid med mennesker som har en psykisk utviklingshemming. Den systematikk og bredde som har preget dette arbeidet har vist seg av stor overføringsverdi også til andre grupper funksjonshemmede. Med sin kombinasjon av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning har vernepleieren også gode kvalifikasjoner for å arbeide i forhold til personer med aldersdemens, psykiske lidelser, rusproblemer, sammensatte funksjonshemninger m.m. Tjenesteytingen skjer hovedsakelig gjennom langvarig og direkte kontakt med tjenestemottaker, men enkelte oppgaver må også løses indirekte gjennom saksbehandling, planlegging og endring av rammebetingelser samt samarbeide med andre instanser. Vernepleierne utøver sin virksomhet på forskjellige arbeidssteder. Vernepleiere bistår personer med funksjonsvansker både i skole, arbeid og fritid. Sosial - og helsesektoren i kommunene er den største arbeidsgiveren for vernepleiere, der en stor del av arbeidet skjer i form av hjemmebaserte tjenester. Vi finner også vernepleiere knyttet til fylkeskommunale og statlige institusjoner og veiledningstjenester, samt som saksbehandlere og planleggere i kommunenes helse- og sosialtjeneste.

5 4 4. FORMÅL OG MÅL I følge rammeplanen er formålet med vernepleierutdanningen å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert til å utføre miljøarbeid og habilitering- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slik tjeneste. Lov om universiteter og høgskoler beskriver institusjonens ansvar for å gi en utdanning som er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap. Høgskolen skal: a) legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som vernepleiere basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap b) tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlig utvikling c) fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn, motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglig utviking d) være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder. Studentene skal etter endt utdanning: a) ha kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser og livssituasjoner til brukergruppene b) ha grunnleggende kunnskaper om kroppens oppbygging og funksjoner, ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser og kjennskap til funksjonshemninger av fysisk, psykisk og sosial art c) ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper og kjennskap til aktuelle lovverk, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter d) kjenne hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter e) ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere til å fremme brukeres interesse f) ha kompetanse til å identifisere personers ressurser og hjelpebehov og i samarbeid med bruker kunne iverksette ulike miljø- eller habiliterings- og rehabiliteringstiltak, og gi veiledning for å bidra til høy livskvalitet og størst mulig grad av mestring, og yte grunnleggende pleie og omsorg til brukere som ikke kan ivareta dette selv g) ha kunnskap om de viktigste sykdommene, herunder psykiske lidelser og plager, kunne registrere de vanligste symptomer i forbindelse med disse og ha kompetanse til å kunne utføre grunnleggende pleieoppgaver til mennesker som ikke kan ivareta dette selv

6 5 h) ha grunnleggende kunnskaper om medikamenter og om deres omsetning og virkninger og kunne utøve forsvarlig medikamenthåndtering i) kunne samarbeide med familie, andre pårørende og nærmiljøet for øvrig med sikte på å gi et best mulig tilbud j) kunne møte brukere med respekt og empati og se likeverd som grunnleggende forutsetning for yrkesutøvelse k) kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser l) kunne arbeide med mennesker med ulike virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster m) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kunne vurdere egen og andres kompetanse og kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper n) kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlige og faglige videreutvikling o) kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid. 5. LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER Arbeidsformene vil være en balanse mellom egenstudier, gruppeoppgaver, arbeidskrav, forelesninger og praktiske studier. Ulike arbeidsmåter vil bli brukt med tanke på å forberede studentene til en yrkessituasjon som krever erfaring med ulike arbeidsformer. Arbeidsformene vil vektlegge aktivitet og forsøke å bidra til at studentene blir utfordret til egenaktivitet og samhandling og utfordre studentene når det gjelder verdier, holdninger, følelser, intellekt og kreativitet. Et viktig mål for de ulike arbeidsformene er å bidra til at studentene settes i stand til å kunne søke/ gjøre bruk av ulike kunnskapskilder i løsning av oppgaver knyttet til det vernepleiefaglige arbeidsfelt. Det vil bli lagt til rette for at studentstyrt arbeids- og undervisningsformer gradvis utvikles underveis i studieforløpet. Eksempler på dette er studentinitierte fordypningstema siste studieår. I løpet av studiet vil studentene oppleve en faglig utvikling gjennom de utfordringer de møter i arbeid i basisgrupper, forelesninger, ferdighetstrening, praksis og prosjektarbeid. Høgskolen er forpliktet til å legge til rette for denne veksten og studentene må ta i mot utfordringene for å bli kompetente vernepleiere. Disse utfordringene er formulert som målsettinger og arbeidskrav gjennom hele studiet. Den teoretiske undervisningen gis som forelesninger som noen ganger kombineres med bearbeiding i grupper og/eller ferdighetstrening. Deler av den teoretiske undervisningen vil bli gitt sammen med studenter fra de øvrige helse- og sosialfagutdanningene på høgskolen.

7 6 Studiet har tre praksisperioder. Praksis er læringsarenaer for å se sammenhenger mellom teori, forskning og praktisk arbeid. Sentrale utfordringer for studentene i praksisperiodene er at de i samhandling med brukere anvender sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Gjennom veiledet praksis skal studentene blant annet prøve ut og erfare ulike observasjonsmetoder, foreta analyser og refleksjoner over situasjoner og gjennomføre praktisk arbeid i samhandling med bruker og andre samarbeidspartnere. Praksis skal gjennomføres på en faglig og etisk god måte. Studentene vil enkeltvis og i grupper få ulike oppgaver gjennom hele studietiden. Krav om besvarelse av disse oppgavene er formalisert som arbeidskrav. En betydelig del av læringen forutsettes oppnådd gjennom selvstudier og kollokviegrupper som studentene har ansvaret for å organisere selv. Den kompetente vernepleier har utviklet en forståelse av mennesket som individ i samspill med sine omgivelser. Denne forståelsen har basis i kunnskap fra ulike fagområder som omsettes til faglig og etisk begrunnende handlinger. Høgskolen i Harstad vil gi en bred kompetanse og innføring i ulike faglige perspektiv. For å utvikle denne fagprofilen må vernepleierutdanningen basere sin undervisning på nyere forskning nasjonalt og internasjonalt, også drive egen forskningsaktivitet. Studentene vil bli utfordret til fagkritisk vurderinger. Vernepleieryrket krever praktiske ferdigheter, der teoretisk kunnskap og etiske vurderinger inngår som begrunnelse for handlingsvalg. For å utvikle gode praktiske ferdigheter vil vernepleierutdanningen legge vekt på ferdighetstrening, der faglig og etisk refleksjon inngår. Dette krever utvikling av egnede rammebetingelser for gjennomføring av denne type undervisning. Høgskolen må derfor til enhver tid, arbeide aktivt for å ha tilgang på ressurser som tilfredsstiller de ulike behovene. Med ressurser tenker vi her på mennesker, lokaler og utstyr. Noen av disse finnes tilgjengelig i dag, andre må bygges opp. Som eksempler på områder og ressurser kan følgende trekkes fram: Høgskolen har et moderne datalaboratorium. Dette kan videreutvikles og omfatte egnede programmer for bl. a opplæring og hjelp til mennesker med ulike typer funksjonshemninger. Internett basert undervisning og bruk av toveis lydbilde kommunikasjon taes i bruk i undervisning og veiledning. Snoezelen senteret, et samarbeidsprosjekt med Harstad kommune brukes i forbindelse med fagområdet, sansestimulering. Demonstrasjonsrom er tilgjengelig til ferdighetstrening knyttet til pleie og omsorg. Trastad samlinger gir et godt utgangspunkt for estetiske fag og institusjonens historie. I tillegg bør skolen ha tilgjengelig materiale som studentene kan prøve ut. Harstad kommune har status som Safe Community. Den kunnskap som finnes tilgjengelig i lokalmiljøet, må gjøres tilgjengelig for studentene slik at forebyggende helsearbeid inngår som en selvfølgelig ferdighet i praktisk tilrettelegging av brukernes miljø. For å tilrettelegge for en god livskvalitet for brukerne, må vernepleiere kjenne til og kunne anvende praktiske, tekniske, elektroniske og andre hjelpemidler. Høgskolen har derfor eget læringssenter Kognitiv læringssenter for dette formål. Kognitiv læringssenter vil kunne komme regionen og lokalmiljøet til gode. Vernepleieryrket som omsorgsyrke, innebærer nære relasjoner til andre mennesker. Vernepleierutdanningen vil derfor vektlegge ferdighetstrening i kommunikasjon og samspill med andre mennesker.

8 7 6. PENSUM Pensum utgjør cirka 8500 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca sider, mens 1800 sider er valgfritt pensum: År Obligatorisk pensum Valgfritt pensum Sum 1 år 2500 sider 400* 2900 sider 2. år 2500 sider 400 sider * 2900 sider 3 år 1700 sider 1000 sider ** 2700 sider SUM 6700 sider 1800 sider 8500 sider * Valgfritt pensum fordeles med ca. 400 sider på hver praksisperiode **Valgfritt pensum fordeles med ca. 400 sider på praksis og 600 sider på fordypningsoppgaven. Det utarbeides egne pensumlister for hvert studieår. 7. FORDELING AV STUDIEPOENG Rammeplanen fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 28.januar 1999 angir studiets omfang til 60 vekttall der 20 vekttall angir et år normert studietid. Endret Lov om universiteter og høgskoler fastsetter at et år normert studietid skal betegnes som 60 studiepoeng, dvs. at 1 vekttall i Rammeplanen tilsvarer 3 studiepoeng. I det følgende angis omfanget av studiets deler i studiepoeng.

9 8 OVERSIKT OVER HOVEDEMNER OG DELEMNER I VERNEPLEIERUTDANNINGEN 180 STUDIEPOENG (sp) 1 Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 42 studiepoeng 1A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk * hvorav * 3vt er beskrevet i generell del 1B sosiologi og sosialantropologi** 1C Jus herunder ** 3 vt Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 1D Vitenskapsteori og forskningsmetode * 12 sp 12 sp 12 sp 6 sp 2 Psykologiske og pedagogiske emner 24 studiepoeng 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 12 sp 12 sp 3 Helsefaglige emner 45 studiepoeng 3A Medisinske og naturvitenskapelige emner 3B Pleie og omsorg 3C Psykisk helsearbeid 21 sp 15 sp 9 sp 4 Miljøarbeid og habilitering- og rehabiliteringsarbeid 69 studiepoeng 4A Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle hvorav Etikk * 3 vt er beskrevet i generell del 4B Ferdighets- og atferdslæring 4C Velferdsarbeid 4D Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning hvorav * 2 vt er beskrevet i generell del 15 sp 18 sp 12 sp 9 sp 15 sp Delemner fra kapittel 5 i den generelle delen ** Delemner felles for barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen

10 9 FAGPLANENS FORDELING AV STUDIEPOENG PÅ DE ULIKE DELEMNENE Tabellen er i samsvar med føringer i rammeplanen om fordeling av 60 vekttall på ulike hoved- og delemner.( se side 7) Praksisstudier, ferdighetstrening og fordypningsoppgaven knyttes til alle hovedemner. Dette fremkommer i tabellen som en vektting mellom praksis og teori. Til slutt viser tabellen fordeling av delemner over alle tre studieår, hvor hvert år har et omfang på 60 studiepoeng. Omregnet til studiepoeng: 1 vekttall er 3 studiepoeng. DEL- RAMME PRAKSIS TEORI 1. STUDIE- ÅR 2. STUDIE- ÅR EMNE Studie- Studie- Studie- Poeng Poeng poeng 1A* B** C** D* A B A B C A* B C D** E* Sum *** Ferdighet Praksis Fordypning Totalsum Valgtema siste året på 3 studiepoeng er hentet fra 0,5 ferdighet og o,5 samfunnsvit./jus * Delemne 1A, 4A og 4 E er delvis felles med sykepleie og barnevernspedagog ** Disse delemner er felles med barnevernspedagogutdanningen ***Disse studiepoeng inkluderer studiepoeng fra ferdighetstrening, praksis og fordypningsoppgaven Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre min. 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i samarbeid med brukere. 3. STUDIE- ÅR

11 10 8. ORGANISERING AV STUDIET Studiet er organisert i 11 tema inkludert en avsluttende fordypningsoppgave. Første studieår består av 4 tema som gir grunnleggende teoretiske kunnskaper innen alle hovedemnene, hvorav et tema/ en faglig enhet er knyttet til praksis. Tema 1 (6 studiepoeng ): Introduksjon til studiet og vernepleiefaglig arbeid. * Tema 2 (9 studiepoeng ): Grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelig og juridiske emner. Tema 3 ( 24 studiepoeng): Grunnleggende kunnskaper i psykologi, pedagogikk, miljøarbeid (ferdighets- og atferdslæring) og medisin. Tema 4 ( 21 studiepoeng ): Yrkesutøvelse med vekt på (re)habilitering og miljøarbeid, inkludert praksis 1, 18 studiepoeng. * Juridiske emner vil bli forelest i vårsemesteret 1.studieår. Andre studieår består av 3 tema hvorav et tema er knyttet til praksis. Tema 5 ( 19.5 studiepoeng ): Tilrettelegging for utviking og trivsel hos funksjonshemmede, miljøarbeid (ferdighets-og atferdslæring). Tema 6 ( 22,5 studiepoeng): Grunnleggende kunnskaper i helsefag. Tema 7 ( 18 studiepoeng) : Yrkesutøvelse med vekt på helsearbeid, inkludert praksis 2, 15 studiepoeng. Tredje studieår består av 4 tema, hvorav et tema er knyttet til valgfri fordypningspraksis. I tillegg avsluttes studiet med en fordypningsoppgave. Tema 8 (7.5 studiepoeng ) : Velferds- og omsorgsarbeid Tema 9 (16.5 studiepoeng ): Yrkesutøvelse med vekt på fordypning i miljøarbeid, inkludert praksis 3,15 studiepoeng. Tema 10 (21 studiepoeng) : Miljøarbeid med fokus på organisasjon og samfunn. Tema 11 (15 studiepoeng): Vernepleie faglig fordypning. Hvert studieår er på 40 uker inkludert eksamen..

12 11 Fremstilt i en tidsakse får vi følgende oversikt. Høst Vår 1. år Tema Tema 3, Tema 4 - Praksis 1 Eksamen 1 2. år Tema 5-6 Tema Praksis 2 Eksamen 2 3. år Tema 8 9 Praksis 3 Tema Eksamen 3 9. FØRSTE STUDIEÅR GRUNNLEGGENDE KUNNSKAPER FOR VERNEPLEIE FAGLIG ARBEID Dette året er viet grunnleggende kunnskaper fra alle hovedemnene i rammeplanen. Utøvelsen av vernepleie yrket krever innsikt i ulike teoretiske kunnskapsområder, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap og relasjonskompetanse. Et overordnet mål for vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere i miljøarbeid. Kunnskap fra ulike fagområder bidrar til å gi ulike perspektiv på vernepleiefaglige problemstillinger. Det blir derfor en oppgave for skolen og studenten at basiskunnskapene danner grunnlaget i vernepleierens kompetanse, og knyttes til disse perspektivene. Undervisningen må få frem brukerperspektivet og etisk refleksjon gjennom kasusbeskrivelser, situasjonsbeskrivelser, og prosjektoppgaver, som danner grunnlag for faglige og etiske refleksjoner. Arbeidsform: Det etableres basisgrupper med veileder etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring); forelesninger, basisgruppearbeid, seminarer, individuelt arbeid, ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksis. Arbeidskrav : * Obligatorisk fremmøte i basisgrupper og ferdighetstrening ( 80% ), med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Ett individuelt skriftlig arbeide, innlevering som gis eksamensstatus. * Praksis 1, inkludert arbeidskrav etter retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/hih - vurdert til godkjent / ikke godkjent. * Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 1 innlevering som gis eksamensstaus. * Innlevering av forslag til valgfritt pensum. * Felles undervisning med barnevernpedagog- og sykepleierutdanningen er obligatorisk.

13 12 Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å fremstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4. forsøk. Pensum : Obligatorisk pensum første studieår er på 2500 sider. Valgfritt pensum knyttet til praksis er på 400 sider. Totalt er pensum 1.studieår 2900 sider. Evaluering : Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert som godkjent og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 1, første studieår. Organisering : Studieåret er inndelt i fire temaer med vekt på hver sine hovedområder i rammeplanen, hvor tema 4 er Praksis 1 Miljøarbeid og habilitering- og rehabiliteringsarbeid. Et studieår er normalt på 40 uker inkludert eksamen. * Delemner merket med en stjerne er felles med sykepleier- og barnevernspedagogutdanningene. ** Delemner merket med to stjerner er felles med barnevernspedagogutdanningen. TEMA 1 Introduksjon til studiet og vernepleie faglig arbeid Varighet : 6 studiepoeng 4 uker Mål : Studentene skal bli kjent med organiseringen av vernepleierstudiet, og kunne ta i bruk ulike former for ferdigheter som fremmer læring. Studentene skal ha kjennskap til vernepleiefaget, yrket, rollen(e) og aktuelle brukergrupper. Videre skal de ha kunnskap om noen sentrale vernepleie faglige og etiske problemstillinger og ha forståelse for yrkets kompleksitet. Studentene kjenner til forutsetninger for god kommunikasjon og samhandling.

14 13 Innhold : Delemne: * Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle. Vernepleierens funksjon og kompetanse. Fagområdets utvikling. Sentrale ideologier og menneskesyn. Yrkesetikk. Delemne: * Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Kommunikasjonsteori Delemne: ** Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk. Ulike former for grupper og samhandling i grupper. TEMA 2 Grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner Varighet : 10.5 studiepoeng, 7 uker. Mål : Temaet gir en bakgrunn for å forstå og sette det mer individuelt faglige arbeidet inn i en større sammenheng. Studentene må kjenne til lovgivningen som er sentral i arbeidet med målgruppen. Vitenskapsteori og forskningsmetode skal hjelpe til forståelsen av brukeren og dennes situasjon. Studentene skal oppøve evnen til å beskrive og analysere/tolke situasjoner og se seg selv som deltaker i denne prosessen, derfor blir observasjon og kartlegging viktig. Innhold : Delemne: * Stats og kommunalkunnskap. Forvaltningskunnskap, organisasjonskunnskap. Delemne: **Sosiologi og sosialantropologi. Sosiologiske grunnbegreper. Sosiologiske og sosialantropologiske perspektiver. Sosial ulikhet. Familiesosiologi Delemne: **Jus. Alminnelig forvaltningsrett og juridisk metode. Menneskerettighetene. Rettssystemet. Rettssikkerhet og etikk. Delemne: * Vitenskapsteori og forskningsmetode. Innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger. TEMA 3 Grunnleggende kunnskaper i psykologi, pedagogikk, miljøarbeid ( ferdighets- og atferdslæring) og medisin Varighet : 24 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i observasjon og kartlegging og 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i aktivitetslære, 16 uker. Mål : Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om kroppens oppbygging og funksjon og om hvordan mennesket utvikler seg i samspill med omgivelsene. Studentene skal også kjenne til hvordan ulike funksjonshemninger påvirker menneskets utvikling. Studentene har innsikt i hvordan mennesket lærer og hvordan man best tilrettelegger et positivt læringsmiljø, slik at brukeren får utvikle sine ressurser og identitet.

15 14 Temaet skal også forberede studentene på metodisk arbeid og yrkesutøvelse bygget på empati. Innhold : Delemne: **Sosiologi. Avvikssosiologi. Institusjonssosiologi Delemne: Generell -, utviklings- og sosialpsykologi. Utviklingsteorier livsløpet. Motorisk og språklig normalutvikling. Samspill og samspillvansker, herunder familieterapi. Emosjoner, behov og motivasjon. Persepsjon og læring. Differensial og personlighetspsykologi. Biologisk psykologi. Sosial utvikling Delemne: Medisinsk og naturvitenskap. Anatomi og fysiolog. Funksjonshemning. Delemne: Generell pedagogikk og sosialpedagogikk. Pedagogiske retninger og didaktikk Delemne: Ferdighets- og atferdslæring. Kartlegging, observasjon og analyse av person og omgivelsene. Habiliteringsplaner. Tvangsbehandlingsproblematikk. Veiledning og informasjon til brukerne. Delemne: Velferdsarbeid. Innføring i aktivitetsfag. Delemne: **Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk. Nettverksarbeid. Delemne: * Kommunikasjon. Ikke verbale kommunikasjonsformer Prosjekt om brukerperspektiv og brukermedvirkning. TEMA 4 Yrkesutøvelse med vekt på (re)habilitering og miljøarbeid. Praksis 1 Varighet: 21 studiepoeng, hvorav praksis er 18 studiepoeng 1 uke teori, 12 uker praksis. Mål: På bakgrunn av kunnskaper om grunnleggende rettigheter, miljøarbeid og habilitering skal studenten utøve yrkesrelevant arbeid med mennesker med bistandsbehov. Dette innebærer at brukeren har det bra og trives. Studenten skal få praktisk erfaring og trening i: Kommunikasjon og samhandling med den funksjonshemmede og tilrettelegging for brukermedvirkning. Videre veiledning, rådgiving og drøfting av individuelle målsettinger. Øvelse i ulike observasjonsmetoder og bruk av aktuelle metoder for gjennomføring og evaluering av tiltak. Refleksjon over konkrete handlingsvalg og bevisstgjøring av hvilke holdninger og verdier de representerer. Innhold: Delemne: Sosiologi. Avvikssosiologi og institusjonssosiologi. Delemne: Jus. Velferdsrett Delemne: Psykologi. Lærevansker, samspill og samspillvansker. Delemne: Pedagogikk. Spesial og sosialpedagogikk Delemne: Medisin. Ulike funksjonshemninger Delemne: Etikk. Yrkesetikk

16 15 Delemne; Ferdighets- og atferdslæring. Ulike kartleggingsmetoder, kvalitetssikring, metoder for å fremme selvstendighet i selvhjelpsferdigheter, arbeidssituasjon og fritid, atferdsendrende tiltak. Opplæring og trening for å fremme mestring i daglige gjøremål. Delemne: Velferdsarbeid. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer og opplevelser. Delemne: Kommunikasjon. Egne følelser og reaksjoner i den profesjonelle hjelperollen Kommunikasjonsteori, systemteori.

17 ANDRE STUDIEÅR HELSE OG MILJØARBEID I TEORI OG PRAKSIS Studieåret har fokus på vernepleierens kompetanse til å yte tjenester som habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlete sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir. Vernepleieren skal forholde seg til sentrale målgrupper som utviklingshemmede, fysisk og psykisk funksjonshemmede, eldre og aldersdemens. Dette omfatter mennesker med ulike bistandsbehov. Det vernepleie faglige arbeidet må få frem helhetstenkningen og sammensatte problemstillinger. De må bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne. Det kreves også at studentene kan utføre livreddende førstehjelp i akutte situasjoner. Arbeidsform: Det etableres basisgrupper med veileder med innlagte oppgaver etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring) ; forelesninger, selvstudier, ferdighetstrening, seminarer og praksis. Arbeidskrav: * Obligatorisk fremmøte i basisgrupper og ferdighetstrening (80%) med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Førstehjelpskurs som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Prøve i medikamentlære vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Sprøytesetting ferdigheter som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Ett basisgruppearbeid innlevering som gis eksamenssatus, jfr. vurderingsordninger. * Praksis 2 inkludert faglige arbeidskrav, jfr Retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/ HIH - vurdert til godkjent/ikke godkjent. * Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 2 innlevering som gis eksamensstatus. * Innlevering av forslag til valgfritt pensum. Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å framstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4. forsøk. Pensum : Obligatorisk pensum er på 2500 sider. Valgfritt pensum tilknyttet praksiser på 400 sider. Totalt er pensum 2.studieår på 2900 sider.

18 17 Evaluering: Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert som godkjente og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 2, andre studieår. Organisering: Studieåret er inndelt i tre tema, hvor tema 7 er praksis 2, Pleie- og omsorgspraksis. Studieåret er på normalt 40 uker inkludert eksamen. TEMA 5 Tilrettelegging for utvikling og trivsel hos funksjonshemmede Varighet: 19,5 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i aktivitetsfag 11 uker. Mål: Studentene skal få kjennskap til økologisk tenking og bruk av ulike arbeidsmodeller med tanke på å fremme utvikling og trivsel og hvor optimal livskvalitet for bruker er sentralt. Studentene skal lære seg å yte bistand til brukere på områder som kommunikasjon, selvhjelp, fritid, personlig utvikling og identitet, forhold til nærmiljøet, utdannelse, yrke/arbeid eller annen sysselsetting, mobilitet og bruk av lokalsamfunnet. Innhold: Delemne: **Sosiologi. Sosialantropologi. Flerkulturell forståelse Delemne: **Jus. Velferdsrett Delemne: Psykologi. Læring og lærevansker. Helse- og sosialpsykologi Delemne: Pedagogikk. Spesialpedagogikk og sosialpedagogikk Delemne: Medisin. Ulike funksjonshemninger. Delemne: Delemne: Delemne: Delemne: Etikk. Yrkesetikk Ferdighets- og atferdslæring. Ulike kartleggingsmetoder, kvalitetssikring, metoder for å fremme selvstendighet i selvhjelpsferdigheter, arbeidssituasjon og fritid, atferdsendrende tiltak. Individuelle habiliteringsplaner. Bruk av tvang og alternativ til tvang. Velferdsarbeid. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer og opplevelser. Kommunikasjon. Egne følelser og reaksjoner i den profesjonelle hjelperollen. Kommunikasjonshjelpemidler. TEMA 6 Grunnleggende kunnskaper i helsefag Varighet : 22,5 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng er ferdighetstrening i medisinske emner 15 uker. Mål : Studentene skal kunne gjøre rede for årsaker og gjenkjenne symptomer på de viktigste sykdommer i kroppens ulike organsystemer.

19 18 De skal ha innsikt i hvordan disse sykdommene behandles og i hvilke situasjoner annet personell må kontaktes. Fysiske problemer knyttet til funksjonshemninger og høy alder skal være sentralt. Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om farmakokinetikk og farmakodynamikk og om klinisk anvendelse av sentrale legemidler, samt kunne administrere forornede legemidler i henhold til gjeldende retningslinjer. Studentene skal ha kunnskap om å identifisere, vurdere og imøtekomme brukerens behov for pleie og omsorg. Det kreves også at studentene kan utføre livreddende førstehjelp i akutte situasjoner. Innhold: Delemne: Medisinske fag. Førstehjelp. Hygiene. Ernæringslære. Farmakologi, inkl. medikamentadministrasjon. Sosialmedisin. Sykdomslære. Medisinsk habilitering/rehabilitering. Gerontologi og aldersdemens. Delemne: Pleie og omsorg. Forebyggende og helsefremmende arbeid. Delemne: Psykisk helsearbeid. Psykiske risikofaktorer. Psykiske problemer og reaksjoner. TEMA 7 Yrkesutøvelse med vekt på helsearbeid. Praksis 2. Varighet: 18 studiepoeng, hvorav praksis er 15 studiepoeng og ferdighetstrening i pleieprosedyrer 1,5 studiepoeng 11 uker praksis inkludert praksisrelatert arbeid, 1 uke ferdighetstrening. Mål: På bakgrunn av kunnskaper om forvaltning, helsefaglige emner og (re)habilitering skal studenten utøve yrkesrelevant pleie og omsorgsarbeid slik at brukeren i størst mulig grad har det bra og trives. Dette innebærer at studenten får praktisk erfaring og trening blant annet i: Samtale og samarbeid med personer som har behov for pleie og omsorg. Øvelse i ulike observasjonsmetoder, drøfte og utforme individuelle målsettinger ut fra brukermedvirkning, og administrering av medikamenter. Innhold: Delemne: Stats og kommunalkunnskap. Ulike aspekter ved organisasjoner, beslutningsprosesser og brukermedvirkning. Delemne: Psykologi. Holdninger og fordommer Delemne: Medisinske fag. Sykdomslære, ernæring, gerontologi og aldersdemens, farmakologi, inkl. medikamentadministrasjon. hygiene, medisinsk habiliteringsplan. Delemne: Pleie- og omsorg. Pleie av funksjonshemmede eller syke, forebyggende helsearbeid.

20 Delemne: Psykisk helsearbeid. Ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering på psykiske lidelser. Delemne: Ferdighets og atferdslæring. Kartlegge og vurdere en persons livskvalitet, begrensinger og muligheter. Delemne: Kommunikasjon. Kommunikasjonshjelpemidler, veiledning og formidling 19

21 TREDJE STUDIEÅR FORDYPNING I MILJØARBEID Studentene kan velge fordypningspraksis, og kan søke om å få avvikle praksis utenlands etter nærmere retningslinjer. De kan også velge innenfor ulike aktivitetsområder. I siste semester skal studentene lage en fordypningsoppgave. Det siste studieåret må studentene få integrert kunnskap både på individ og systemnivå. De må ha forståelse for hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser påvirker brukernes livssituasjon, og hvordan endringer av disse kan gi dem bedre livskvalitet. Dette studieåret åpner også opp for tverrfaglig prosjektarbeid med barnevernspedagog og sykepleiestudentene. Arbeidsform : Det etableres selvstyrte basisgrupper med innlagte oppgaver etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring); forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, selvstudier, praksis og fordypningsoppgave. Arbeidskrav: * Obligatorisk deltakelse i basisgrupper og ferdighetstrening og i felles undervisning med barnevernpedagog og sykepleierutdanningene, med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Basisgruppeoppgave i velferdsfaget, vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Praksis 3, inkludert faglige arbeidskrav, jfr. Retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/hih vurdert til godkjent. * Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 3 innlevering som gis eksamensstatus. * Innlevering av forslag på valgfritt pensum. * Bachelor oppgave; fordypningsoppgave, studentene arbeider i grupper, innlevering som gis eksamensstatus. Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å fremstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4.forsøk. Pensum : Obligatorisk pensum er på 1700 sider. Valgfritt pensum i praksis 400 sider, og valgfritt pensum til fordypningsoppgaven på 600 sider. Totalt 2700 sider. Evaluering : Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 3, tredje studieår. Organisering :

22 21 Studieåret er inndelt i tre tema samt en fordypningsoppgave tilsvarende 15 studiepoeng ( inkl. 3 studiepoeng med prosjektteori/forberedelse til fordypningsoppgaven. Tema 9 omfatter en praksisperiode. Praksis 3, Fordypning i miljøarbeid. Studieåret er på 40 uker inkludert eksamen. TEMA 8 Velferds- og omsorgsarbeid Varighet: 7.5 studiepoeng 6 uker. Mål: Studentene må utvikle evne til å sette seg inn i og forstå brukeres egne hensikter og ønsker, og kunne samarbeide med brukerne for å oppnå størst mulig grad av trivsel og velferd i hjem, arbeid/utdanning og fritid. Studentene skal oppleve og erfare uttrykksformer som vektlegger fantasi og skapende virksomhet. De må også kunne tilrettelegge for fritidsaktiviteter i samarbeid med brukere. Temaet skal også bevisstgjøre studentene på egne ressurser i aktivitetssammenheng. Innhold: Delemne: Ferdighets- og atferdslæring. Dokumentasjon og kvalitetssikring, veiledning og informasjon til brukere, pårørende, sosiale nettverk og andre yrkesgrupper. Delemne: Velferdsarbeid. Tilrettelegging av trivselsfremmende tiltak. Individuell ressursutvikling. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer. Delemne:* Kommunikasjon. Tverrkulturell kommunikasjon. Konfliktforebygging/konfliktløsning. I temaet tverrfaglig samarbeid, arbeider studentene i grupper på tvers av våre tre grunnutdanninger I temaet aktivisering, får studentene fordype seg i fagområdet ; fritid/friluftsliv. TEMA 9 Yrkesutøvelse med vekt på fordypning i miljøarbeid Praksis 3 Varighet: 16.5 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i miljøarbeid og saksbehandling, praksis 3 er 15 studiepoeng 2 uker teori, 10 uker praksis. Mål: Studentene skal få anledning til å fordype seg i miljøarbeid, hvor utarbeidelse av en (re)habiliteringsplan for en bruker er sentralt. Det vil også være mulig å få praksisplass i utlandet etter nærmere retningslinjer.

23 22 Eksempler på fordypningsområder kan være metodikk, avvikende atferd, rusproblematikk, ulike målgrupper, organisasjonsløsninger, ledelse, ulike omsorgsformer, kunst og kreativitet. m.m. Målene blir en videreutvikling av målene i de to andre praksisperiodene. Det er fortsatt viktig at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Studentene lager selv forslag på målsetting for denne praksisperioden, som godkjennes av skolens kontaktlærer. Innhold: Delemne: Jus. Velferdsrett. Rettssikkerhet. Delemne: Psykologi. Lærevansker, samspill og samspillvansker Delemne: Pedagogikk. Didaktikk, spesial og sosialpedagogikk Delemne: Medisin. Ulike funksjonshemninger. Delemne: Etikk. Yrkesetikk Delemne: Ferdighets- og atferdslæring. Ulike metoder i kartlegging, kvalitetssikring, Metoder for å fremme selvstendighet i selvhjelpsferdigheter, arbeidssituasjon og fritid, atferdsendrende tiltak med og uten bruk av tvang. Delemne: Velferdsarbeid. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer og opplevelser. Delemne: Kommunikasjon. Egne følelser og reaksjoner i den profesjonelle hjelperollen TEMA 10 Miljøarbeid med fokus på organisasjon og samfunn. Varighet: 21 studiepoeng - 12 uker. Mål: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser påvirker brukernes livssituasjon og hvordan endringer av disse kan gi dem et bedre liv. Makt og diskrimineringsaspekter, kjønnsperspektiv og flerkulturelt perspektiv skal vektlegges. Videre skal de tilegne seg kunnskap om hvordan sosialarbeidere og vernepleiere i samhandling med både brukere og andre yrkesgrupper, kan bidra til endring på samfunns- og lokalsamfunnsnivå. I dette inngår kunnskap om hvordan befolkningen i et lokalsamfunn kan stimuleres til samhandling og til etablering av brukergrupper og organisasjoner. Innhold: Delemne: * Helse- og sosialpolitikk. Mål, beslutninger, kommunikasjon, ledelse og Samarbeid i organisasjoner. Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren. Finansiering av tjenestene og brukerbetaling. Sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse- og sosialproblemer. Delemne: Psykisk helsearbeid. Ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering. Ulike teorier om kriser og krisebehandling, bruker helse- og sosialarbeider, herunder arbeide i konflikt.

24 23 Delemne. Ferdighets- og atferdslæring. Dokumentasjon og kvalitetssikring, veiledning og informasjon til brukerne. Delemne:**Grupper, organisasjoner og nettverk. Ulike former for samfunnsarbeid/forebyggende arbeid, antirasistisk og antidiskriminerende arbeid, selvhjelpsorganisering, endringsstrategier. Delemne:* Kommunikasjon. Konfliktløsning, veiledning og formidling. Delemne: Jus. Velferdsrett. Delemne: Etikk. Samfunnsutviklingen sett i forhold til utfordringer i helse- og sosialsektoren og utviklingen av verdier og normer. Etiske dilemmaer i helse- og sosialsektoren. Yrkesetikk Delemne: Vitenskapsteori og forskningsmetode: Helse- og sosialfag som praktiske fag, med vekt på teori, empiri og praksis. Innhenting og bearbeiding av data og ulike former for rapportering. 12. FORDYPNINGSOPPGAVEN TEMA 11 Vernepleie faglig fordypning - Bachelor- oppgave Varighet 15 studiepoeng 10 uker ( inkludert 3 studiepoeng til prosjektforberedelse). Gjennom bruk av forskningsmetodisk verktøy skal studenten i sitt arbeid med fordypningsoppgave øves i vitenskapelig tenkning, faglig fordypning og saklig vurdering. Dessuten skal studenten få trening i å bruke kildestoff og oppøve evnen til skriftlig fremstilling og dokumentasjon. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven skal studenten vise evne til å ha et analytisk forhold mellom teori og praksis. De skal også vise en konstruktiv og kritisk fagutøvelse og settes i stand til å kunne dokumentere effekten av egne tiltak. I tillegg skal studenten få større innsikt og bedre forståelse for fagstoff i tilknytting til vernepleierens naturlige arbeidsområde. Studenten velger selv tema og problemstilling for oppgaven. Temaet skal ha vernepleie faglig relevans, og problemstillingen skal godkjennes av høgskolen. Fordypningsoppgaven skal skrives i gruppe på inntil 5 studenter. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studentene gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

25 EKSAMEN Vernepleierstudiets eksamensformer tar utgangspunkt i Vurderingsordninger ved Høgskolen i Harstad vedtatt i Høgskolestyret , med endringer av Eksamensformen Langsgående vurdering, legges til grunn for studiets eksamensformer. Det vises forøvrig til Avsluttende vurdering/eksamen ved Høgskolen i Harstad fastsatt av Høgskolestyret juni Første studieår: Eksamen 1 Grunnleggende kunnskaper for vernepleie faglig arbeid For å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen 1 må alle arbeidskrav, jfr. Fagplanens punkter under Arbeidskrav 1. studieår, være godkjent og bestått. Eksamen 1 består av 2 skriftlige innleveringer Innlevering 1 og 2 - med utgangspunkt i Fagplanens tema 1-4 og avsluttende muntlig eksamen: * Innlevering 1 som har utgangspunkt i Fagplanens tema 1-3. Interne sensorer og karakterskala A-F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. * Innlevering 2 er fagoppgave i praksis 1 tema 4 og er den skriftlige delen av avsluttende eksamen 1. * Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i Innlevering 2 og studieårets fire tema. Ekstern sensor og karakterskala A - F benyttes. Hver enkel eksamensdel må bestås for å få bestått eksamen. Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av den skriftlige og muntlige eksamen. Andre studieår: Eksamen 2 Helse og miljøarbeid i teori og praksis For å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen 2 må eksamen 1 være bestått og alle arbeidskrav, jfr. Fagplanens punkter under Arbeidskrav 2. studieår være godkjent og bestått. Eksamen 2 består av 3 skiftlige innleveringer Innlevering 1, 2 og 3 - med utgangspunkt i Fagplanens tema 5-7, og avsluttende muntlig eksamen: * Innlevering 1 som har utgangspunkt i Fagplanens tema 5 og 6. Interne sensorer og karakterskala A F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. * Innlevering 2 som er fagoppgave i praksis 2 tema 7. Interne sensorer og karakterskala A F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. * Innlevering 3, med bakgrunn i 2.studieårs tema utarbeider studentene et refleksjonsnotat som skal knytte temaene sammen til en helhet og som er avsluttende eksamen 2 skriftlige del. * Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i refleksjonsnotatet og studieårets tre tema. Ekstern sensor og karakterskala A -F benyttes. Hver enkel eksamensdel må bestås for å få bestått eksamen. Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av den skriftlige og muntlige eksamen. Tredje studieår: Eksamen 3 Fordypning i miljøarbeid For å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen 3 må eksamen 1 og 2 være bestått og alle arbeidskrav, jfr. Fagplanens punkter under Arbeidskrav 3. studieår, være

26 25 godkjent og bestått. Eksamen 3 består av 2 skriftlige innleveringer Innlevering 1 og 2 - med utgangspunkt i studieårets tema 8-11 og avsluttende muntlig eksamen: * Innlevering 1 som er fagoppgave i praksis 3. Interne sensorer og karakterskala A - F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. * Innlevering 2 er fordypningsoppgaven Bachelor - oppgaven - og er den skriftlige delen av avsluttende eksamen 3. * Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i Innlevering 2 og kan omfatte alle temaer fra studieenheten ( tema 8 11). Ekstern sensor og karakterskala A-F benyttes. Hver enkel eksamensdel må bestås for å få bestått eksamen. Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av den skriftlige og muntlige eksamen.

27 FERDIGHETSTRENING Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening er en undervisningsform som har som siktemål å trene opp studentens handlingskompetanse. Denne undervisningen tar utgangspunkt i sentrale ferdigheter for yrkesutøvelse. Ferdighetstrening utgjør 12 studiepoeng og vil blant annet inneholde: 1. studieår: observasjon/kartlegging, aktivitetslære/forming 2. studieår: førstehjelp - pleieprosedyrer medisin /farmakologi/medikamentadministrasjon, aktivitetslære. 3. studieår: miljøarbeid velferdsfaget/fritid-fliluftsliv, saksbehandling. 15. PRAKSIS I praksisstudiene skal studenten omsette sine teoretiske kunnskaper i en yrkesrelevant kontekst. Disse studiene skal bidra til at studenten øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori, forskning og praktisk arbeid. Observasjon, samtaler, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg sin yrkesrolle. I praksisstudiene skal studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. I følge rammeplanen skal studentene i løpet av sin praksis erfare direkte bruker/klientkontakt og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes. En praksisperiode skal være knyttet til mennesker med psykisk utviklingshemming. I en praksisperiode skal studenten ha en vernepleier som veileder. Generelle mål i praksisstudiene er i følge rammeplanen: * få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver * praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning * tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg * tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere * reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse * innhente erfaringer med sosial- og helsetjenestens oppbygging og organisering * samarbeide med ulike yrkesgrupper * samle erfaring som kan drøftes på høgskolen og brukes som grunnlag for videre læring

28 27 Første praksisperiode: Denne inngår i tema 4 og omfatter 18 studiepoeng - 12 uker. Mulige praksissted vil være: hjemmebaserte tjenester, dagtilbud, kultur- og fritidstilbud, barnehage eller skole. Målgruppe er mennesker med psykisk utviklingshemming og sammensatte funksjonsvansker. Andre praksisperiode: Denne inngår i tema 7 og omfatter 15 studiepoeng - 10 uker. Mulige praksissted vil være: Hjemmebaserte tjenester, sykehjem, bofellesskap eller annet praksissted der målsettingen for praksisperioden kan oppnås. Tredje praksisperiode: Denne inngår i tema 9 og omfatter 15 studiepoeng -10 uker. Studentene vil kunne få mulighet for å ha praksis innen sitt hovedinteresseområde. Mulige praksissted kan være tiltak innenfor psykiatri, rusmiddelomsorg, barnevern, kulturtiltak, praksissteder der en benytter spesielle og relevante metoder for vernepleie faglig virksomhet, spesielle prosjekt i utlandet m.m. Arbeidet i praksisperioden skal hovedsakelig omfatte direkte arbeid og kontakt med tjenestemottakere. Høgskolen vil ha etablert en del aktuelle godkjente praksisplasser som studentene kan velge innenfor. I tillegg kan studentene etter søknad få godkjent andre relevante praksisplasser. I samråd med kontaktlærer og praksisplasser settes det opp aktuelle målsettinger for praksis. Målsettingene må være hentet fra alle hovedområdene i fagplan og sees i sammenheng med hva studenten har fått av erfaringer i de forutgående praksisperiodene. Praksisperm: Det vil i tillegg til fagplanen foreligge et praksishefte som ser på andre sider ved praksis som: Veiledning kontakt høgskole/praksisplass lærekontrakt retningslinjer for skriving av fagoppgave evaluering av praktisk dyktighet retningslinjer for godkjent praksis. Praksispermen innholder også retningslinjer for skriving av 3.studieårs fordypningsoppgave.

29 28