Trosopplæring som fornyelse av kirken som fellesskap

Transkript

1 Trosopplæring som fornyelse av kirken som fellesskap Seminar om menighetsutvikling MF 17. mars 2015 Heid Leganger-Krogstad Professor i religionspedagogikk, MF

2 Målsetting: Ta tak i to utfordringer som begge har med forståelse av hvem kirken er: 1. Trosfellesskap folkekirke = ofte oppfattet som en konfliktlinje, men er en mulighet 2. Overbevisningsfellesskap religions- og kulturfellesskap = behovet for å presentere kirke/kristendom inn i en flerreligiøs virkelighet Heid Leganger-Krogstad

3 Kirke - teologisk forstått - ideal Er et fellesskap skapt gjennom dåpen Allmenne prestedømme Alle medlemmene nødvendige for kroppen: 1 Kor 12 Likeverdige medlemmer uavhengig av funksjonsevne uavhengig av grad av tro - åndelig temperatur uavhengig av religiøs praksis og moralsk standard Geografisk forankret, - ikke interesse-bestemt Menigheten i Korint, Efesos, Galatia osv.. Aldersblandet, klasseblandet, etnisk blandet osv. Norsk språk/samisk felles kode Heid Leganger-Krogstad

4 Virkeligheten om fellesskapet? Alderssegregert Kom som du er bli som oss!! Voksne, åndelig modne har makten, barn tar seg til rette Søndagskristendom og særkristne praksiser har rang over hverdagskristendom og verdslig kall til å gjøre viktige oppgaver i samfunnet «Enda en trosopplæringsgudstjeneste - Ingen åndelig mat for utvikling av oss!» Jfr Elisabet Tveito Johnsen (2008): «Barn og unges deltakelse i gudstjenesten som ekklesiologisk utfordring ( )». Evalueringen av trosopplæringsreformen: Uenighet om målgruppe og hvem en satser på: bygge gode fellesskap eller nå bredden? (Hauglin 2008) Trosfellesskapet eller folkekirken La oss ta et lite historisk tilbakeblikk: Heid Leganger-Krogstad

5 Aktualiserer en kjent konflikt Oskar Skarsaune (1992): Fra sekt til kirke fra synagoge til tempel Jødisk tid Tempelreligion Folkekirkemenigheten 5 Synagogemenigheten Trosfellesskapet

6 6 De første kristne Jødisk/Romersk tid Tempelfunksjonene utenom synagogen Synagogegudstjenesten var forbilde Ideal: bekjennende kristne

7 Konstantins tid Kirken overtok flere tempelfunksjoner 7

8 Middelalderen Tempelreligion dominerende Messeofferet i kirkene individuelle besøk 8

9 9 Luther Avviste messeofferet Kirken fikk begge funksjoner samtidig, tempel og synagoge, dvs. trosfellesskap med folkekirkefunksjon

10 10 Nåtid: tempelet etterspørres Individuell bruk: Større krav og ønske om åpne kirker i kriser Pilegrimstradisjonen og åpne veikirker Kirkens lokalsamfunnsfunksjon identitetsmarkør, kulturell interesse, slektsgranskning Familiære begivenheter overgangsriter med klare ønsker om selvstendig utforming Nasjonal funksjon: 22. juli åpne kirker domkirkene Rom for kulturarrangementer 2009: deltakere på konserter (like stort som Riksteateret)

11 11 Mulig å forene de to sosiale formene? Skarsaune advarer mot å bruke politisk makt til å forene de to ble prøvd i statspietismens tid Vanskelig for tempelbesøkerne (folkekirkemedlemmene) å bli del av synagogemenigheten (trosfellesskapet) Må leve med at det er to syn, to målgrupper Nyttig spenning gjensidig avhengighet

12 12

13 13 Samspill dåp i året setter trosfellesskapet på prøve I all hovedsak i hovedgudstjenesten viser barneteologi og folkekirketeologi Familie- og menighetstilhørighet knyttes sammen Vs. Hjemmedåp - Finland Vs. Særskilte dåpsseremonier Sverige Barn/konfirmanter/trosopplæring nærkontakt med foreldre, faddere, besteforeldre Bekrefter luthersk forståelse av foreldreoppgaven, Omsorg og oppdragelse

14 Trosopplæring er menighetsutvikling Heid Leganger-Krogstad

15 15 Trosopplæring er menighetsutvikling Trosopplæring preger alle norske menigheter allerede før tildeling av trosopplæringsmidler Babysang 6-årstilbud Nye landsomfattende tiltak: Tårnagenter, Lys Våken, Kode B omfatter etter ganske kort tid 30 % av alle barn Kravet om å nå bredden av alle døpte uavhengig av funksjonsdyktighet = utvikling Trosopplæring er et sted å holde reformene sammen: Gudstjenestereformen nattverdpraksis ny salmebok Demokratireformen Diakonireformen Heid Leganger-Krogstad

16 Selvpresentasjon i en flerreligiøs virkelighet Islam = religionen Moskeen = huset Ummah = fellesskapet Muhammed = religionsstifter Imam = åndelig leder Koranen = kildeskriftet Trosbekjennelsen i øret = innvielsesritualet = RLE-språket?? Kirke = huset, fellesskapet, organisasjonen Jesus =? Prest =? Bibelen =? Dåpen = frelse? = Manglende utenfraspråk? Heid Leganger-Krogstad

17 Kirken i en flerreligiøs virkelighet 17 Kristendom som religionsog kulturfellesskap Folkekirken Trosfellesskapet Heid Leganger-Krogstad

18 Kirke / kristendom Barn og unge kommer til konfirmasjon for å lære om..?? Unge kaller seg kulturkristne hvilket svar får de på sitt ønske om å forstå kristendommens betydning for individer, fellesskap og samfunn? De ønsker bekreftelse på sin tilhørighet og hjemmets forvaltning av kristne etiske verdier De ønsker å tilhøre et fellesskap De ønsker å lære hva kristendommen står for De ønsker å lære å praktisere kristendom De søker «vurderingsfrie» fellesskap, dvs, et sted der det ikke stilles krav hele tiden, men der de kan få bidra med den de er. Heid Leganger-Krogstad

19 Læringsbaner Barn og voksne trenger å se sammenhenger i det de lærer, møte det samme i ulike sammenhenger ellers er det ikke gjenkjennbart Hjem, besteforeldre, faddere, barnehage, skole, fritid og media må presentere noe av det samme Hvor er kristendom synlig i samfunnet? Hvor er kristen virkningshistorie, spor av kristendom i samfunnet: bygg, institusjoner, kalender, ukerytme, høytider, markeringer, navnetradisjoner, språk, litteratur, sang og musikk, teater, film, media, verdier, holdninger, tradisjoner, skikk og bruk, symboler, kulturlandskapet, hjemmet, lover, bud og regler, konvensjoner, symboler, gjenstander, religiøse praksiser, samværsformer, menneskesyn, syn på arbeid, syn på svake og utsatte, syn på barn, syn på gamle, syn på fødsel og død, fellesskap osv. Heid Leganger-Krogstad

20 Læringen er situert innebærer at læringen/forståelsen er knyttet så nær opp til praksisfellesskapet at den er vanskelig å anvende i andre sammenhenger. barnehage, skole- og arbeidsplassens grunnleggende sekulære og tolerante tenkning dominerer menneskers så mye at kirkens språk blir vanskelig å forstå Hvorfor skal jeg velge kristendommen når det er så mange ulike religioner? Tanken om at noe er sant er relativt ukjent. Kristendom er bare ett av mange alternativ og å plukke element fra flere religioner er vanlig (Hybridisering) Innbydelse via praksis, deltakelse og bekreftelse, dvs.: erfaring fellesskap og inkludering. Erfaringens og ikke logikkens vei inn i religion. Smake og kjenne Ikke grader av overbevisning, men grader av praktisering Mange ønsker mer kunnskap om kristendom som religion i samfunnet og kulturen Heid Leganger-Krogstad

21 Sosiokulturell læring Kirken som et lærende fellesskap - livslang Læring ved hjelp av redskaper Læring som sosial aktivitet Læring mellom mennesker alle behøver ikke kunne det samme Samarbeid Nyskaping Læring avhengig av sammenheng til levd liv/verden/erfaringen Heid Leganger-Krogstad

22 Heid Leganger-Krogstad

23

24

25 25

26 26 Involvering av barn og unge Anny Holiens masteravhandling 2010 Gudstjenesten - «Et sted å være et sted å lære» & Prismet 3/2011 Tre krav må oppfylles for at barn og unge skal kunne lære gjennom deltakelse: Eie, forstå, bli fortrolig Eie: uttrykke noe ekte, noe eget dvs. få medvirke til innholdet eller uttrykket Forstå: Bli forklart hensikten med delen i helheten Bli fortrolig: tid til øving i rommet der det skal skje

27 Informerte praksiser Lystenning, bønn, bordbønn, bønnesedler, dåp, nattverd, gudstjeneste, tro, tvil, dele mat og penger og gleder, rose, støtte, trøste, be om tilgivelse, takke, dele tanker, gjestfrihet, likebehandle mennesker, feire søndag, feire høytider, advent, påske, leke, gjøre lekser, hjelpe de som er mindre, bidra hjemme, velsigne, respektere voksne, kjempe mot urettferdighet, passe på naturen, være tålmodig, skape fred, være eksempel osv. Hvilke fortellinger/begrunnelser gjør praksisene informerte?

28 28

29 Kirke i en flerreligiøs virkelighet Det individuelle valg Sekulært samfunn grunninnstilling: Jeg er min egen herre Kristendom en blant mange muligheter for religiøs/åndelig ramme Religiøs på min egen måte - synkretisme Den norske kirke representerer kristendom, historisk tradisjon, kulturarv Lokalsamfunn kirke nøye sammenvevet kulturfellesskap Velferdsgode: Kirken tilbyr tjenester som helsevesenet Være der når individet trenger det Individuelle behov individuelle valg Livsriter familiære begivenheter som trenger et større rom høytidspreg Høytidsmarkeringer Nasjonal funksjon Heid Leganger-Krogstad

30 30

31 Formål med planen Heid Leganger-Krogstad

32 Størst av alt - trosopplæringens innhold LIVSTOLKNING OG LIVSMESTRING Trosopplæringen skal fremme opplevelsen av egenverd og legge til rette for at barn og unge kan se seg selv og tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet. KIRKENS TRO OG TRADISJON Gjennom trosopplæringen skal barn og unge lære å kjenne den treenige Gud gjennom Bibelen som Guds ord, trosbekjennelsen, sakramentene og andre sentrale uttrykk for kirkens tro. Barn og unge skal bli kjent med de kristne høytidene og kirken de tilhører. KRISTEN TRO I PRAKSIS Gjennom trosopplæringen skal barn og unge arbeide med hva det vil si å elske Gud, seg selv og sin neste. Barn og unge skal lære å be, lese Bibelen, feire gudstjeneste og vise nestekjærlighet i praktisk solidaritet. Barn og unge skal få uttrykke seg selv, sin tro og sin skaperevne Heid Leganger-Krogstad 32

33 33

34 34

35 35

36 Heid Leganger-Krogstad

37 Trosopplæring handler om valg/vektlegging: Syn på barnet på vent eller Jesusnært, troende subjekt eller objekt for læring Livslang læring ruste foreldre Syn på læring skolsk pedagogikk eller informert deltakelse, kunnskaping Vekt på ord eller gjøringer barn elsker gjentakelsen riten forstår rom og stemning Syn på menigheten bekreftelse av folkekirken eller trosfellesskapet Syn på kristendom søndagskristendom eller hverdagskristendom kristendom som sannhet i et religionsmangfold, religion som ramme for kulturtilhørighet og praksis Heid Leganger-Krogstad

38 Uten opplæring skjer nedbygging Trosopplæringsreformen sammenholder reformene Geografisk forankring tilhørighet Senke terskler gi alibi for deltakelse Invitere «den tapte generasjon» med barna Demonstrere eiendomsrett til bygg, praksiser og symboler Aldersblanding ikke valgt fellesskap Forkynnelse som inkluderer sammenhengen mellom hverdagsliv og kristen virkningshistorie/kulturarv Tenke læring i alt vi gjør, bekrefte foreldre, Uten basiskunnskap har forkynnelsen intet festepunkt Skape sammenhengende læringsbaner mellom kirke, hjem, barnehage, skole, fritid og lokalsamfunn Heid Leganger-Krogstad

39 Kilder Afdal, G. (2008). Menigheten som lærende fellesskap? Sosiokulturell læringsteoris muligheter og begrensninger som perspektiv på kirkelig læring. Prismet, 59(4), Afdal, Geir 2013: Religion som bevegelse: læring, kunnskap og mediering. Oslo: Universitetsforlaget. Everist, Norma Cook (2002), The church as learning community : a comprehensive guide to Christian education (Nashville, Tenn.: Abingdon Press) 391 s. Fuglseth, Kåre, Haakedal, Elisabet and Schmidt, Ulla 2012: Lokale trusopplæringsplanar : innhald og prosess. Oslo: Stiftelsen kirkeforskning. Hauglin, Otto, Lorentzen, Håkon, and Mogstad, Sverre Dag (eds.) (2008), Kunnskap, opplevelse og tilhørighet : Evaluering av forsøksfasen i Den norske kirkes trosopplæring (Bergen: Fagbokforlaget). Høeg, I. M., & Trysnes, I. (2012). Menighetenes samvirke med hjemmet : Evalueringsforskning på Trosopplæringsreformen. KIFO Notat nr 1/ Johnsen, Elisabeth Tveito (2008), 'Barneteologi møter trosopplæring til gjensidig kritisk dialog', in Sturla Sagberg (ed.), Barnet i trosopplæringen : Pedagogiske og teologiske refleksjoner over barneteologi, spiritualitet og livssyn (Oslo: IKO-forlaget), Johnsen, E. T. (2008) Barn og unges deltakelse i gudstjenesten som ekklesiologisk utfordring : En diskursanalytisk refleksjon med utgangspunkt i to praksisfortellinger. Prismet, 59(4), Leganger-Krogstad, H. (2007). Babysangen i pedagogisk lys. In E. T. Johnsen (Ed.), Barneteologi og kirkens ritualer. Perspektiver på trosopplæring, barn og konfirmanter (pp ). Oslo: Det praktisk-teologiske seminars skriftserie 14. Leganger-Krogstad, H. (2010) Kristen teologi i et mulitreligiøst perspektiv, in: J.-O. Henriksen & A. O. Søvik (Eds) Livstolkning i skole, kultur og kirke: Festskrift til peder gravem. Trondheim, Tapir Akademisk), Leganger-Krogstad, H. (2012). Trosopplæringen som drivhjul i menighetsutvikling? : Fellesskapslæring i kirken. In E. Birkedal, H. Hegstad & T. S. Lannem (Eds.), Menighetsutvikling i folkekirken : Erfaringer og muligheter (pp ). Oslo: IKO-forlaget. Skarsaune, O. (1992) Fra sekt til kirke - fra synagoge til tempel : Noen synspunkter på kirken som menighet og folkekirke. Religion og livssyn. Tidsskrift for religionslærerforeningen i Norge, 4(4), Heid Leganger-Krogstad