Kristine Nergaard. Hvem har ikke AFP? En analyse med basis i registerbaserte data

Transkript

1 Kristine Nergaard Hvem har ikke AFP? En analyse med basis i registerbaserte data

2

3 Kristine Nergaard Hvem har ikke AFP? En analyse med basis i registerbaserte data Fafo-notat 2009:20

4 Fafo 2009 ISSN Trykk: Allkopi AS

5 Innhold Forord 5 Sammendrag 6 1 Problemstillinger 8 2 Data, avgrensninger og forutsetninger 9 3 AFP i tradisjonell privat sektor utbredelse 11 Bransje og bedriftsstørrelse 11 Alder og kjønn 14 Utdanningsnivå 15 4 Fagorganisering og AFP 19 5 AFP i øvrige bransjer 24 Referanser og datakilder 26 Vedlegg 1 Data, avgrensninger og forutsetninger 27 Vedlegg 2 Næringskoder (NACE) basert på Standard for næringsgruppering (SN2002) 32 Vedlegg 3 Institusjonelle sektorer 36 3

6 4

7 Forord Dette notatet drøfter hvilke typer arbeidstakere som ikke dekkes av avtalefestet pensjon (AFP), med særlig vekt på i hvilken grad det er organiserte arbeidstakere som ikke har AFP og hvor i arbeidslivet disse befinner seg. Datagrunnlaget er registerbaserte data fra Arbeidstakerregisteret, Lønns- og trekkoppgaveregisteret og opplysninger om medlemsbedrifter i Fellesordningen for AFP (LO-NHO-ordningen). Notatet er utarbeidet på oppdrag for hovedorganisasjonen Akademikerne. Takk til Felleskontoret for LO-NHO-ordningene for tilgang til data over hvilke bedrifter som er tilknyttet Fellesordningen for AFP, og til SSB ved Inge Aukrust for tilrettelegging av data. Pål Skarsbak, Akademikerne, Torgeir Aarvaag Stokke og Tove Midtsundstad, Fafo, har lest og kommentert et tidligere utkast til notatet, og takkes for gode innspill. Vi har også fått informasjon om de ulike AFP-ordningene i norsk arbeidsliv fra de relevante organisasjonene, og takker for velvillig assistanse. Fafo, september 2009 Kristine Nergaard 5

8 Sammendrag Tema for dette notatet er hvilke typer arbeidstakere som ikke dekkes av avtalefestet pensjon (AFP). AFP er hjemlet i de fleste landsdekkende tariffavtaler, og vil gjelde alle ansatte på en bedrift som er tilmeldt en AFP-ordning. Analysen er begrenset til de delene av privat sektor som omfattes av Fellesordningen for AFP, i notatet betegnet som «tradisjonell privat sektor». Dette betyr at vi ser bort fra finansnæringen, virksomheter med statlig eller kommunalt eierskap og enkelte delbransjer med alternative ordninger for tidligpensjon. Vi har også sett bort fra private bedrifter innen undervisning, helse, sosial tjenesteyting m.v. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra hovedorganisasjonen Akademikerne. Blant de problemstillingene vi undersøker, er i hvilke bransjer det er mange arbeidstakere i bedrifter uten AFP, om dette er et fenomen som særlig kan knyttes til det å arbeide i små bedrifter, og om andelen arbeidstakere uten AFP varierer ut fra kjønn, alder og utdanning. Vi ser videre på hvor mange fagorganiserte arbeidstakere det er som ikke har AFP, og hvor i arbeidslivet disse befinner seg. Vi er særlig opptatt av om arbeidstakere med lang utdanning omfattes av AFP. Datagrunnlaget for analysen er informasjon om arbeidstakerforhold registrert i Arbeidstakerregisteret, data fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret og opplysninger om medlemsbedrifter i Fellesordningen for AFP (LO-NHO-ordningen) per Data og de forutsetningene som ligger til grunn for avgrensningen av tradisjonell privat sektor, diskuteres i vedlegg 1. Vår hovedanalyse omfatter i overkant av 50 prosent av alle lønnstakerforhold i Arbeidstakerregisteret, og 83 prosent av privat sektor snevert definert, det vil si unntatt offentlig eide selskaper. Vi ser kun på om arbeidstakeren er i en bedrift med AFP, ikke om det enkelte arbeidstakerforhold kvalifiserer til AFP. Hovedfunn I alt 42 prosent av arbeidstakerne i private selskaper innen tradisjonell privat sektor omfattes av AFP, det vil si arbeider i en bedrift som er tilmeldt Fellesordningen for AFP. Hvis vi kun ser på hovedstillinger, er andelen med AFP 43 prosent. Det er betydelige forskjeller mellom bransjer. Innen industrien arbeider 76 prosent av arbeidstakerne i bedrifter med AFP, mens det samme kun gjelder 41 prosent av arbeidstakerne innen privat bygg- og anleggsvirksomhet. Andelen med AFP er lav i privat tjenesteyting, med et unntak av transportnæringen. Innen varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet arbeider en av tre arbeidstakere i bedrifter med AFP. Arbeidstakere innen forretningsmessig tjenesteyting skiller seg ut med svært lav AFP-dekning. Dette omfatter blant annet databehandling og konsulent- og rådgivningsvirksomhet. 6

9 Bedriftsstørrelse er viktig for om en bedrift dekkes av AFP. Arbeidstakere i små bedrifter (under 10 ansatte) har sjelden AFP, mens AFP-dekningen er høy blant dem som arbeider i bedrifter med mer enn 100 ansatte. Menn (44 prosent) arbeider noe oftere enn kvinner (37 prosent) i bedrifter med AFP. AFP-andelen er lav i bedrifter som har en ung arbeidsstokk, mens ansatte i bedrifter med en godt voksen arbeidsstokk langt oftere er dekket av AFP. Dette innebærer også at eldre arbeidstakere oftere enn yngre har AFP. Arbeidstakere med universitets- og høgskoleutdanning arbeider oftere i en bedrift uten AFP enn arbeidstakere med grunnskole eller videregående opplæring som høyeste utdanning. En viktig forklaring er at andelen arbeidstakere med høyere utdanning er høy innen deler av forretningsmessig tjenesteyting. Dette er bransjer hvor vi i liten grad finner tradisjonelle tariffavtaler (som har bestemmelser om AFP) for operatører/arbeidere. Ikke alle fagorganiserte er i en bedrift med AFP. En knapp firedel av de fagorganiserte i tradisjonell privat sektor arbeider i en bedrift som ikke dekkes av AFP. Dette er vanligst blant arbeidstakere med høyere utdanning, og særlig blant arbeidstakere med utdanning på høyere grads nivå. I sistnevnte gruppe er flertallet av de organiserte uten AFP (62 prosent). For arbeidstakere med høyere utdanning (og særlig for arbeidstakere med utdanning på høyere grads nivå), er det å være organisert uten å ha AFP i sterk grad knyttet til å være ansatt i ulike typer konsulent- og rådgivningsvirksomhet bredt definert. Dette gjelder rådgivningsvirksomhet og utvikling av programvare innen databransjen, arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting, økonomi og revisjon og teknisk prøving og analyse. Disse bransjene har sjelden tariffavtaler med AFP, og dette får stor betydning for arbeidstakere med høyere utdanning, siden disse bransjene sysselsetter mange arbeidstakere med høy utdanning. I notatets avslutningsdel gjør vi noen beregninger for AFP-andelen i arbeidslivet samlet. Disse anslagene er basert på forutsetninger om AFP-dekning, siden vi ikke har opplysninger om tilmelding til de andre fire store AFP-ordningene i arbeidslivet. Våre anslag tyder på at i underkant av 70 prosent av lønnstakerne er i en virksomhet med AFP eller annen type tidligpensjon, og at dette gjelder drøye 50 prosent av dem som arbeider i privat sektor, inkludert finansnæringen og offentlig eide virksomheter. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til disse tallene, blant annet når det gjelder AFP-anslaget for private bedrifter innen undervisning, helse og sosial tjenesteyting m.v. Anslagene omfatter heller ikke arbeidstakerforhold som ikke er tilmeldt Arbeidstakerregisteret. 7

10 1 Problemstillinger Avtalefestet pensjon (AFP) er en ordning som er hjemlet i tariffavtale. De fleste landsomfattende tariffavtaler inneholder bestemmelser om AFP. Det samme vil gjelde de fleste tariffavtalene som inngås mellom landsdekkende arbeidstakerorganisasjoner og enkeltstående arbeidsgivere. Hvis en bedrift har AFP, vil dette gjelde alle ansatte, også de som ikke omfattes av tariffavtale eller som omfattes av tariffavtaler uten AFP. Det vil dermed være flere arbeidstakere som dekkes av AFP enn som dekkes av tariffavtale. Det finnes flere utredninger om utbredelsen av AFP i norsk arbeidsliv. Midtsundstad (2004) ser for eksempel på hvor mange arbeidstakere som har rett på AFP etter alder. 1 Det partsammensatte utvalget som har sett på tjenestepensjon i offentlig sektor i forkant av lønnsoppgjøret 2009, gir en oversikt over arbeidstakerne i AFP-ordningene i stat og kommune. 2 Hovedtema for dette notatet er hva som kjennetegner arbeidstakere som ikke omfattes av AFP. Drøftingen er i hovedsak begrenset til privat sektor. Følgende problemstillinger vil bli drøftet i notatet: I hvilke bransjer og typer bedrifter finner vi arbeidstakere uten AFP? Kan vi knytte dette til spesielle bransjer i privat sektor, er dette et fenomen som først og fremst kjennetegner små bedrifter, bedrifter med ung arbeidsstyrke m.v.? Hva kjennertegner arbeidstakere uten AFP? Her ser vi blant annet på fordeling etter kjønn, alder, yrke og utdanning. Er det mange fagorganiserte arbeidstakere som ikke dekkes av AFP? Hvor mange av disse medlemmene har utdanninger eller yrker som gjør at de sannsynligvis tilhører forbund i Akademikerne? Innledningsvis gir vi kort gjennomgang av hvilke AFP-ordninger som finnes i norsk arbeidsliv per Tove Midtsundstad (2004), Hvor mange har rett til AFP? Fafo-notat 2004:04. 2 Se vedlegg 7 til utvalgets rapport. utvalget_ _vedlegg7_beskrivelse_of TP_AFP.pdf 8

11 2 Data, avgrensninger og forutsetninger Spørsmålene om hva som kjennetegner arbeidstakere med AFP sammenlignet med dem som ikke dekkes, gjøres med utgangspunkt i data fra Arbeidstakerregisteret per fjerde kvartal Dette registeret omfatter alle meldepliktige arbeidstakerforhold per november SSBs uttak per fjerde kvartal kontrolleres rutinemessig mot andre registre, og arbeidstakerforhold som ikke er aktive, fjernes. Dataene omfatter 2,1 millioner lønnstakere. I overkant av lønnstakerforhold som rapporteres i annen arbeidstakerstatistikk omfattes ikke av våre data, hovedsakelig fordi de ikke er registreringspliktige til Arbeidstakerregisteret. Dette dreier seg blant annet om små arbeidstakerforhold eller lønnstakere som ikke står i et tradisjonelt arbeidstakerforhold (politikere, styremedlemmer, frilansere m.v.). Registeret omfatter kun bosatte arbeidstakere, og selvstendige næringsdrivende er ikke med i registeret. Vi har fått koblet informasjon om bedriften omfattes av AFP-ordningen til LO/NHO (Fellesordningen for AFP) per 2007 til opplysningene fra Arbeidstakerregisteret. Fellesordningen for AFP omfatter de fleste bransjer/tariffområder i privat sektor med unntak av finanssektoren og Spekterområdet. Offentlig sektor har egne AFP-ordninger (se tabell 1). Vi viser til vedlegg 1 for en mer detaljert drøfting av data, avgrensninger og forutsetninger som er lagt til grunn for våre analyser og inndelinger. Tabell 1 AFP-ordninger i norsk arbeidsliv Fellesordningen for AFP (LO- NHO-ordningen) Finans Spekter Staten Kommunene Annet Bedrifter som dekkes av tariff avtaler hvor LO eller NHO er part. Andre kan slutte seg til etter søknad, for eksempel avtaler hvor HSH eller YS er part. Bedrifter som er medlem av Finanssektorens arbeidsgiverorganisasjon. Medlemsbedrifter med tilsvarende/bedre pensjonsordinger er ikke medlem av AFP-ordningen. Medlemsbedrifter i Spekter (som ikke har sin AFP/pensjon i offentlige ordninger) Statens pensjonskasse (SPK). Staten og skoleverket (undervisningspersonalet) samt enkelte andre bedrifter som er medlem i SPK etter søknad. Flere pensjonskasser (KLP, selvstendige kommunale pensjons kasser, tilsvar ende ordninger i private forsikrings selskaper). Bedrifter utenom kommunal sektor kan også være tilknyttet en av de kommunale ordningene. Det finnes bransjer og yrker som faller utenfor disse ordningene. Eksempler er apotekene (som har egen ordning) og sjøfolk som omfattes av ordningen med sjømannspensjon. Enkelte bedrifter har også egne tidligpensjonsordninger, og er derfor ikke tilmeldt AFP (for eksempel et større foretak innen forsikring). Vi begrenser analysen i dette notatet til de bransjer og sektorer som omfattes av Felles ordningen for AFP. Dette betyr at vi ser bort fra de delene av arbeidslivet som helt eller delvis omfattes av andre AFP-ordninger, eller har andre typer tidligpensjon som gjør at AFP ikke er aktuelt. 9

12 Årsaken er at vi ikke har data over hvilke bedrifter og arbeidstakere som omfattes av disse ordningene. Avgrensningen av området for Fellesordningen for AFP gjøres skjønnsmessig ut fra en kombinasjon av næring/bransje og sektor. Kort sagt kan vi si at analysen omfatter bedrifter med privat eier innen primærnæringene, industri, oljeutvinning, bygg og anlegg, varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Enkeltbransjer der andre ordninger spiller en betydelig rolle (bransjer med sjømannspensjon, apoteker), er tatt ut av analysen. Det samme er ansatte i private bedrifter innen forskning, undervisning, helse og sosial tjenesteyting, interesseorganisasjoner og idrett og kultur (se tabell 2). Analysen omfatter drøyt halvparten av arbeidstakerforholdene i Arbeidstakerregisteret, og 83 prosent av privat sektor unntatt offentlig eide foretak. Vi bruker betegnelsen tradisjonell privat sektor for de delene av privat sektor som ligger til grunn for hovedanalysen. En nærmere diskusjon av hvordan avgrensningen er foretatt, finnes i vedlegg 1. Tabell 2 Tradisjonell privat sektor. Avgrensning av analysen. Næringskode og sektorkode* Primærnæringene, olje og bergverk, industri, bygg og anlegg, varehandel, hotell og restaurant, transport, forretningsmessig tjenesteyting og annen personlig tjenesteyting. NACE 1 64, 70-72, 74 og 93 Sektorkode Private foretak med begrenset ansvar (aksjeselskaper mv.) Private produsentorienterte organisasjoner uten profittformål Private konsumentorienterte organisasjoner uten profittformål (ideelle organisasjoner) Personlig næringsdrivende ( ) Unntak innen disse sektorene Produksjon og distribusjon av elektrisitet (NACE 401) Sjøfart og kysttrafikk (NACE 611) Forskning (NACE 731 og 732) Apotek (NACE 523) Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning (NACE 112) * Se vedlegg 2 og 3 for næringskoder og institusjonell sektorkode. Avgrensningen av analysen til tradisjonell privat sektor gjør at en del bedrifter som er tilknyttet Fellesordningen for AFP utelukkes fra analysen, for eksempel en del bedrifter med offentlig eierskap eller bedrifter med privat eier innen helse- og sosialsektoren. Det er dermed flere bedrifter/arbeidstakere som omfattes av Fellesordningen for AFP enn de som er del av vår analyse i kapittel 3 og 4. I hovedsak er AFP-dekningen høy innen de bransjer og sektorer vi har utelukket fra vår analyse av tradisjonell privat sektor. Avgrensningen innebærer dermed at våre tall for AFP-dekning for tradisjonell privat sektor, ikke kan brukes som anslag for AFP-dekningen i norsk arbeidsliv totalt eller for privat sektor som sådan. Datamaterialet vil imidlertid gi et godt grunnlag for å drøfte hvilke typer arbeidstakere og bedrifter i privat sektor som ikke omfattes av AFP. En kort drøfting av AFP-dekningen i de bransjene som ikke omfattes av våre data gjøres i kapittel 5 i dette notatet. 10

13 3 AFP i tradisjonell privat sektor utbredelse Bransje og bedriftsstørrelse I alt 42 prosent av arbeidstakerne i private selskaper innen tradisjonell privat sektor omfattes av AFP (tilmeldt Fellesordningen for AFP). Noen av arbeidstakerne opptrer med mer enn én jobb i AA-registeret. Hvis vi kun ser på hovedstillinger, er andelen med AFP litt høyere (43 prosent). De fleste som har to eller flere stillinger har sin bistilling innen bransjer som varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, jordbruk, vakt, renhold og bemanningsselskaper. Tabell 3 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med AFP. Tradisjonell privat sektor med unntak av finansnæringen. Arbeidstakerforhold og hovedstillinger i AA-registeret. 4. kvartal 2007 Arbeidstakerforhold Hovedstillinger/personer Antall Prosent Antall Prosent Ja Nei I alt Det er betydelige bransjevise forskjeller i AFP-dekning (tabell 4). Innen industrien arbeider 76 prosent av arbeidstakerne i bedrifter med AFP, og andelen er også høy innen olje, gass og bergverk. 3 Også innen transport og kommunikasjon er andelen arbeidstakere i bedrifter med AFP høyere enn gjennomsnittet for den delen av privat sektor vi ser på, til tross for at vi ikke har tatt med statsforetakene og skipsfart. 4 Innen bygg og anlegg ville AFP-dekningen også vært høyere hvis bedrifter med offentlig eier/bedrifter som er tilknyttet andre AFP-ordninger hadde vært inkludert (for eksempel Mesta). For øvrige bransjer i tabell 4 ville ikke anslaget på AFP-dekning blant arbeidstakerne blitt vesentlig endret. Andelen arbeidstakere med AFP er lav i privat tjenesteyting med et unntak av transportnæringen. Bedrifter innen deler av forretningsmessig tjenesteyting skiller seg ut med svært lav AFP-dekning. Dette dreier seg om kompetansekrevende tjenester innen blant annet bransjer som konsulentvirksomhet tilknyttet system- og programvare, juridisk, administrativ og orga- 3 Vi minner om at NACE 112 (Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning) ikke er med i denne oversikten, siden en del arbeidstakere vil være under andre ordninger for tidligpensjon, og at et stort selskap som Statoil ikke er med i oversikten på grunn av at vi har avgrenset oss til privat eier. Samlet er det arbeidstakere innen bransjen olje og bergverk, og det er rimelig å anslå at nærmere 90 prosent av disse er dekket av AFP eller andre ordninger for tidligpensjon. 4 Hadde vi inkludert offentlig eide foretak innen transport og kommunikasjon (som i stor grad omfattes av andre AFP-ordninger) og sjøfolk (med annen type tidligpensjon), ville andelen med AFP/tidligpensjon innen denne bransjen vært på rundt 70 prosent av drøye arbeidstakerforhold. 11

14 nisasjonsteknisk tjenesteyting, revisjon, arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet. Det samme gjelder det vi har kalt annen personlig tjenesteyting, som for eksempel omfatter frisering, helsestudioer, begravelsesbyråer m.v. Sistnevnte bransje er imidlertid ikke noen stor bransje målt ved antall lønnstakere/arbeidstakerforhold. Tabell 4 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med og uten AFP, tradisjonell privat sektor med unntak av finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Etter bransje. Prosent Antall arbeidstakerforhold APF Ikke AFP Totalt APF Ikke AFP Totalt Primærnæringene (NACE 1-9) Olje, gass, bergverk (NACE 10-14) Industri (NACE 15-39) Bygg og anlegg (NACE 45) Bensin/motor (NACE 50) Engroshandel (NACE 51) Detaljhandel (NACE 52) Hotell og restaurant (NACE 55) Transport og kommunikasjon (NACE 60-64) Eiendom/utleie (NACE 70-71) Databehandlingsvirksomhet (NACE 72) Annen konsulentbasert tjeneste yting (NACE ) Utleie av arbeidskraft, vakt, rengjøring m.v. (NACE ) Annen personlig tjenesteyting (NACE 93) I alt Se Vedlegg 2 for en oversikt over næringskoder (NACE-koder). Små bedrifter er langt sjeldnere tilknyttet en AFP-ordning enn større bedrifter (tabell 5). Mens kun 4 prosent av ansatte i de minste bedriftene (1 4 ansatte) er dekket av AFP, gjelder dette 90 prosent av de ansatte i bedrifter med mer enn 500 ansatte. Vi ser her på antall ansatte i bedriften, ikke foretaket (som er den juridiske enheten). 12

15 Tabell 5 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med AFP. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Etter bedriftsstørrelse. Prosent Antall arbeidstakerforhold APF Ikke AFP Totalt APF Ikke AFP Totalt 1 4 ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte og mer I alt Vi ser også på hvordan arbeidstakere uten AFP fordeler seg på små og store bedrifter (figur 1). De aller fleste arbeidstakerne uten AFP arbeider i små og mellomstore bedrifter. To tredeler arbeider i bedrifter med under 20 ansatte (66 prosent), og 85 prosent arbeider i bedrifter med mindre enn 50 ansatte. Figur 1 Arbeidstakere uten AFP fordelt etter bedriftsstørrelse. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Prosentuert etter bedriftsstørrelse. 13

16 Alder og kjønn Andelen lønnstakere med AFP øker med alder (tabell 6). Mens kun 35 prosent av arbeidstakerne under 25 år arbeider i en bedrift med AFP, er andelen 50 prosent i aldersgruppen år. Dette henger sammen med at mange unge arbeider i deler av privat tjenesteyting, der tariffavtaledekningen, og dermed også AFP-andelen, er lavere enn i andre bransjer. Dette gjelder blant annet varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet. I disse to bransjene er gjennomsnittsalderen langt under det man finner for eksempel i industrien. For arbeidstakere som har fylt 62 år og mer vil ikke tallene være sammenlignbare, siden en del av de som har tilgang til AFP også har benyttet denne, og dermed forlatt arbeidsmarkedet. Tabell 6 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med AFP etter alder. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Prosent Antall arbeidstakerforhold APF Ikke AFP Totalt APF Ikke AFP Totalt Under 25 år år år år år år år og mer I alt Vi kan også se om AFP-andelen varierer etter hvorvidt bedriftene har en ung eller en eldre arbeidsstokk (tabell 7). Tabellen viser at bedrifter med mange yngre i arbeidstokken sjeldnere har AFP enn bedrifter med en mer «voksen» arbeidsstokk. Ser vi kun på bedrifter med mer enn ti ansatte, finner vi at andelen arbeidstakere som dekkes av AFP er 71 prosent i bedrifter der minst 40 prosent av arbeidsstokken er over 45 år, mot 33 prosent i bedrifter der under 20 prosent av de ansatte har fylt 45 år. Det gir liten mening å regne denne typen andeler for små bedrifter, og tabell 7 omfatter kun bedrifter med mer 10 ansatte og mer. Det er en noe høyere andel menn (44 prosent) enn kvinner (37 prosent) som arbeider i bedrifter som dekkes av AFP (tabell 8). En viktig forklaring er at kvinner oftere enn menn arbeider i de deler av arbeidslivet der det er lav AFP-dekning, det vil si deler av privat tjenesteyting. 14

17 Tabell 7 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med AFP etter aldersfordelingen i bedriften. Målt ved andel arbeidstakere i alderen 45 år og mer. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Bedrifter med 10 ansatte og mer. Under 20 prosent i alderen 45 år og mer prosent i alderen 45 år og mer Mer enn 40 prosent av de ansatte i alderen 45 år og mer Prosent Antall arbeidstakerforhold AFP Ikke AFP Total AFP Ikke AFP Total I alt Tabell 8 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med AFP etter kjønn. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Prosent Antall arbeidstakerforhold AFP Ikke AFP Total AFP Ikke AFP Total Mann Kvinne I alt Utdanningsnivå De store tariffavtalene innen tradisjonell privat sektor dekker vanligvis operatører eller andre grupper som i hovedsak ikke har høyere utdanning («arbeideravtaler»). Tariffavtaledekningen blant funksjonærer i privat sektor er lavere enn for arbeidergruppene. Men når bedriften er tilsluttet en AFP-ordning, vil denne omfatte alle på bedriften, også uorganiserte arbeidstakere som dekkes av tariffavtale, stillingsgrupper som ikke er tariffavtaledekket og grupper som dekkes av funksjonæravtaler uten AFP. To motstridende forhold påvirker i hvilken grad arbeidstakere med høyere utdanning omfattes av AFP. Vi vet at arbeidstakere med høyere utdanning oftere enn andre arbeider i større bedrifter, noe som når alt annet er likt, øker sannsynligheten for at de befinner seg i en bedrift som har tariffavtale og AFP. Samtidig er det bransjer i privat sektor som i liten grad dekkes av tradisjonelle operatøravtaler, og som har mange arbeidstakere med høyere utdanning. Her er sannsynligheten høy for at bedriften ikke har AFP. I dette avsnittet ser vi på andelen arbeidstakere som omfattes av AFP etter a) utdanningsnivå og b) andelen arbeidstakere med høyere utdanning i bedriften. Andelen arbeidstakere med AFP er høyest blant dem som har utdanning på grunnskolenivå eller videregående opplæring (tabell 9). Andelen arbeidstakere med AFP er om lag 10 prosentpoeng høyere her enn blant dem som har utdanning på høyere nivå. Det er ikke noen vesentlig forskjell på arbeidstakere som har lavere grad (for eksempel ingeniørutdanning eller er bachelor) og de som har høyere 15

18 grad (master, hovedfag eller lignende, eventuelt også doktorgrad, for eksempel sivilingeniører eller jurister). I disse gruppene arbeider to av tre arbeidstakere i bedrifter uten AFP. 5 Tabell 9 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med AFP etter utdanning. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Prosent Antall arbeidstakerforhold AFP Ikke AFP Total AFP Ikke AFP Total Grunnskole (inkl. uoppgitt) Videregående opplæring Universitets- og høgskole, lavere grad Universitets- og høgskole, høyere grad I alt Den viktigste forklaringen på utdanningseffekten på AFP i tabell 9 er at arbeidstakere i bedrifter med høyt utdanningsnivå, det vil si bedrifter som har mange arbeidstakere med utdanning på høyere nivå, sjeldnere enn andre har tariffavtaler på bedriften, og dermed også er uten AFP. I bedrifter der halvparten av de ansatte eller mer har høyere utdanning (kun bedrifter med 10 ansatte eller mer), er andelen som dekkes av AFP 27 prosent (tabell 10). Det er med andre ord utdanningsnivået i bedriften som påvirker sannsynligheten for om en arbeidstaker dekkes av AFP eller ikke. Det er knappe arbeidstakere i bedrifter der mer enn halvparten av de ansatte har høyere utdanning. Her er virksomheter innen ulike typer konsulent- og råd givningsvirksomhet kraftig overrepresentert. Innen industrien dekkes imidlertid også bedrifter med en høyt utdannet arbeidstokk i all hovedsak av AFP. Vi ser videre at også ansatte i bedrifter der ingen ansatte har høyere utdanning, sjeldnere enn andre dekkes av AFP. Dette er ofte mindre bedrifter. I tabell 11 ser vi kun på arbeidstakere med høgskole- og universitetsutdanning på høyere nivå, om lag personer i det vi har kalt tradisjonell privat sektor. Vi finner to store grupper: En betydelig andel arbeider i vareproduserende sektor og dekkes av AFP (21 prosent av de rundt ). I tillegg er det mange som arbeider innen konsulent-/rådgivnings bransjen eller databransjen (hovedsakelig rådgivning) og ikke dekkes av AFP (44 prosent av de rundt ). 5 Forskjellen mellom utdanningsgruppene ville blitt mindre om vi hadde inkludert offentlig eide bedrifter innen for eksempel transport, oljeutvinning og elektrisitetsforsyning. Årsaken er at en del av disse har mange arbeidstakere med utdanning på høyere nivå. 16

19 Tabell 10 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med AFP etter utdanningsnivået i bedriften. Målt ved andel arbeidstakere som har høyere utdanning på lavere eller høyere nivå. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Bedrifter med 10 ansatte og mer. Prosent Antall arbeidstakerforhold AFP Ikke AFP Total AFP Ikke AFP Total Ingen med høyere utdanning prosent med prosent prosent Halvparten og mer I alt Tabell 11 Antall og andel arbeidstakere i bedrifter med og uten AFP etter bransje, Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakere med høgskole- og universitetsutdanning, høyere nivå. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Prosentuert ut fra total for alle. Prosent (av alle) Antall arbeidstakerforhold Bransje AFP Ikke AFP I alt AFP Ikke AFP Industri, bygg, olje og bergverk, primærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, transport, annen personlig tjenesteyting, utleie av arbeidskraft, vakt, renhold m.v. Databehandlingsvirksomhet (NACE 72) Annen konsulentbasert tjenesteyting (NACE ) Utleie av arbeidskraft, vakt, rengjøring m.v. (NACE ) I alt

20 I figur 2 viser vi hvordan de arbeidstakerne med høyere grad som ikke dekkes av AFP, fordeler seg på små og større bedrifter (søylene). Linjen i diagrammet viser samme fordeling blant arbeidstakere uten høyere utdanning. Figuren illustrerer at flertallet av de høyt utdannede uten AFP befinner seg i mindre bedrifter. Men det er også en ikke ubetydelig andel som arbeider i større bedrifter. For denne gruppen er dermed det å stå uten AFP på arbeidsplassen i mindre grad enn for andre arbeidstakere et fenomen som er knyttet til det å arbeide i små bedrifter. Vi ser dermed at det er en del større bedrifter med mange høyt utdannede arbeidstakere som står utenfor AFP-ordningen. Figur 2 Arbeidstakere uten AFP fordelt etter bedriftsstørrelse, arbeidstakere med høgskole- og universitetsutdanning, høyere grads nivå. Tradisjonell privat sektor unntatt finansnæringen. Arbeidstakerforhold i AA-registeret. 4. kvartal Prosentuert etter bedriftsstørrelse. 18