SAKSFRAMLEGG. Kommunestyret Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/3620. Utvalg:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/3620 Sign: Dato: Utvalg: Kommunestyret EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 31. OKTOBER 2016

2 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 31. OKTOBER 2016 Kommunestyret behandlet saken den , saksnr. 106/16 Behandling: Vedtak: 1. Marianne Sol Levinsen (MDG) Miljøvennlig eller Miljøskadelige kunstgressbaner? Norge er et av de landene i verden med flest kunstgressbaner per innbygger. De er lette å vedlikeholde, og kan spilles på hele året. De fleste foreldre til fotballglade barn er fornøyd med dette men er og kjent med at noe av banen blir med hjem. I Karmøy har kunstgressbaner blitt lagt i et høyt tempo de siste årene. Idrettsgleden er stor og det er viktig at vi ser behovet for å tilrettelegge slik at flest mulig har en aktivitet de trives med. Folkehelse er noe vi politikere kan være med å påvirke i positiv retning. Når det kommer til kunstgress ønsker jeg å stille spørsmål om kunstgress kan spille negativt inn på miljø og helse. Det finnes kunstgressbaner som inneholder giftige stoffer vi ellers prøver å begrense i samfunnet, stoffer som kan være kreftfremkallende. På bestilling fra blandt annet Norges fotballforbund har Miljøverndirektoratet publisert bekymringsfulle funn. De såkalte granulater av SBR har vist seg å være den største kilden til utslipp av mikroplast i Norge. Mikroplast er et kjent globalt miljøproblem. Mikroplast renner ut i havet og og forårsaker problemer vi tidligere ikke var kjent med. I tillegg er stoffer i SBR forbudt i feks barneleker og andre produkter, men her på karmøy har enda ingen stilt noen kritiske spørsmål rundt bruken av dette i kunstgressbanene. Om det blir en nasjonal gransking om det er en forbindelse mellom kreft og kunstgress håper jeg kommer, i mellomtiden kan vi være ansvarlige politikere og bruke føre-var-prinsippet. Vi kan her benytte oss av forskning som viser at det kan være fornuftig å gå over til miljøvennlige kunstgressbaner, for å ta grep om å ivareta en god folkehelse. Ved å ha utslippsfrie miljøvennlige kunstgressbaner kan vi med god samvittighet se på kommende idrettstjerner som koser seg på banen, og det bør være et krav til at vi imøtekommer dette. Andre steder som Bergen har allerede tatt dette på alvor og satt inn forbud mot å bruke SBR granulater. Så om Karmøy ikke blir først ute, tar vi hvertfall et positivt grep. MDGs spørsmål til ordfører vedrørende kunstgressbaner

3 1. Vil ordfører bidra til at kunstgressbaner på Karmøy ikke skal inneholde giftige stoffer som er skadelig for mennesker, dyr og natur? 2. Vil ordfører sørge for at avrenningen fra fotballbaner blir håndtert på en slik måte at det ikke skader miljøet? Ordfører svarte: Kunstgressbaner i Karmøy er bygget etter de retningslinjer og miljøkrav overordnede myndigheter setter. Det vises her spesielt til Veileder N-0975 kunstgressboka fra kulturdepartementet sist revidert i I spørsmålet fra representant Levinsen vises det spesielt til bruk av såkalt SBR granulat (oppmalte bildekk) som fyllmasse i banene. Dette er et produkt som har gode bruksegenskap og er det rimeligste alternativet i innkjøp. Det er dette alternativet som er mest benyttet i Norge, så også på Karmøy. I 2006/07 gjennomførte Klima- og forurensningsdirektoratet (den gang Statens Forurensningstilsyn), i samarbeid med Norsk Institutt for Vannforskning, Norsk Institutt for Luftforskning, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Radiumhospitalet en vurdering av risikoen ved bruk av oppmalte bildekk som fyllmateriale i kunstgressbaner. Hovedkonklusjonene i denne undersøkelsen er at det ikke er påvist helserisiko ved bruk av gummigranulat av oppmalte bildekk. Dette er en problemstilling som er uavhengig av geografi. Kommunen har basert seg på nasjonale undersøkelser og retningslinjer når vi har godkjent baner. Ordføreren kan derfor på bakgrunn av sentrale anbefalinger ikke se at det er påvist noen helserisiko for miljøet eller brukerne av slike baner. Ordføreren er kjent med at det nå pågår en debatt rundt gummigranulat som kilde til forurensing. Bakgrunnen for dette er at Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet oppdrag om å vurdere virkemidler og tiltak mot mikroplast. Foreløpige funn kan tyde på at kunstgressbaner kan være en mulig stor kilde for mikroplast. Selv om det ikke er foretatt noen konklusjon kan det føre til nye nasjonale anbefalinger. I følge Miljøverndirektoratet skal dette arbeidet være ferdig i Jeg kan garantere at kommunen vil følge nøye med hvilke anbefalinger som vil bli gitt fremover og rette seg etter disse. Kommunen bygger ikke kunstgressbaner. Modellen i vår kommune er at det skjer i regi av idrettslagene. Det er derfor ikke hensiktsmessig å pålegge oss selv, som utbygger, et forbud mot bruk av SDR granulat. Når det gjelder idrettslagene er en ikke er kjent med konkret planer om nye kunstgressbaner eller rehabiliteringen av eksisterende i umiddelbar nær fremtid. Holdes tidsplanen til miljødirektoratet vil ny retningslinjer være på plass i god tid før neste rehabilitering eller nybygging av kunstgressbane skjer i vår kommune. 1. Vil ordfører sørge for at avrenning fra fotballbaner blir håndtert på en slik måte at det ikke skader miljøet? I tråd med ovennevnte er ikke avrenning fra kunstgressbaner ansett som et helsemessig problem. Det er derfor ikke krav om egen rensing av overvann fra kunstgressbaner.

4 Utfordringen med avrenning av granulat oppstår ved snøbrøyting. Dette er på våre kanter et mindre problem. Dersom baner brøytes samler det seg granulat på asfaltkantene rundt banen. Overflødig granulat kan samles opp og leveres til deponering i Borgardalen. Som tidligere nevnt - kunstgressbanene i Karmøy er ikke i eie av kommunen. Det er idrettslagene som må foreta oppsamling og levere til deponering. Spørsmålet om avrenning fra kunstgressbaner også et spørsmål som er uavhengig av geografi. På bakgrunn av det arbeidet som pågår i miljødirektoratet vil kommunen følge nøye med hvilke anbefalinger som vil bli gitt fremover. Jeg kan forsikre at Karmøy kommune vil rette seg etter disse. 2. Margaret Hystad (H) I etterkant av den nasjonale presentasjon av barneverntragedien «Glassjenta», norgeshistoriens største granskning! Der Karmøy nok en gang får krass kritikk for sin håndtering av sitt barnevernsarbeid, ber jeg om svar på følgende spørsmål: 1. Hvilke konkrete grep/tiltak er nå iverksatt? 2. Hvilken forsikring kan du gi om at det ikke er eller blir flere «Glassjente»-case i vårt system? 3. Hvordan stiller ordføreren seg til å opprette et uavhengig kontrollorgan lovpålagt ihht til Barnevernlovens 2-1 for å ivareta internkontroll og klientsaker? Ordfører svarte: 1. Karmøy kommune ved barnevernet sendte i dag svar på rapporter ihht fristen på både Ida saken og rapporten etter forvaltningsrevisjonen ved Deloitte. Rapportene er sendt til Fylkesmannen, Kontroll- og kvalitetsutvalget og til aktuelle i kommunens administrasjon. I tillegg skal det bli gitt en utfyllende orientering om rapportene i Hovedutvalg for helse og omsorg som planlagt den 23. november i år. Her skal det redegjøres for de tiltak som er iverksatt og som planlegges iverksatt. Kommunen arbeider systematisk og målrettet på området. Kommunens rapporter vedrørende Ida-saken og forvaltningsrevisjonen er vedlagt. 2. Vil det komme flere «glassjenter»? Konsekvensen av det pågående arbeidet og de tiltakene vi gjør, har gjort og vil gjøre reduserer risikoen for at det kommer flere «glassjenter». Jeg kan ikke garantere at det ikke kommer flere omfattende og vanskelige barnevernssaker i Karmøy. Men, jeg kan forsikre at kommunen både administrativt og politisk jobber hver eneste dag for at vi skal ha nødvendig kapasitet, kompetanse og gode rutiner til å kunne løse alle saker til barnets beste. 3. Opprettelse av uavhengig kontrollorgan for å ivareta internkontroll og klientsaker er utredet av kommuneadvokaten og framlagt Hovedutvalg for helse og omsorg den 11. mai i år. Muligheten for å opprette uavhengig kontrollorgan/barnevernnemd er der redegjort for. Kontrollorgan/barnevernnemd er ikke i bruk i noen kommuner i dag. Det er ikke intensjon med lovgivningen og det er heller ikke ønskelig å etablere dette i Karmøy.

5 3. Tor Kristian Gaard (H) Viser til vedtatt kuttpakke i HO. Vi ønsker orientering om effekt av tiltak. Ordfører svarte: Ordfører viste til vedtak i hovedutvalg helse og omsorg , sak 17/16. Ansettelsesstopp og samhandling arbeidstaker og arbeidsgiversiden Alle stillinger blir vurdert før utlysning, antatt innsparing i 2016 var satt til 2,5 millioner basert på forventet turnover i stillinger innen helse og omsorg. Velferdsmidler for 2016, avsatt til helse og omsorg er ikke planlagt brukt. Innsparing som vedtatt i saken. Arbeidsavtale, gjennomsnittsberegning. Arbeidsgiver kom ikke til enighet med arbeidstaker siden i forhandlinger om gjennomsnittsberegning. Dermed ingen effekt av dette tiltaket. I forbindelse med godtgjørelse for arbeidstøy kom ikke arbeidsgiver til kommet til enighet med arbeidstaker organisasjonene, gammel avtale er derfor gjeldende og det kan ikke forventes effekt av dette tiltaket. Sykefravær Sykefraværet har i helse og omsorg en fortsatt positiv utvikling gjennom Redusert sykefravær har selvsagt store positive konsekvenser både for arbeidstaker og arbeidsgiver, det er imidlertid ikke mulig å si nøyaktig den økonomiske konsekvensen dette har for kommunen men den samlede effekten er helt klart positiv. Fraværet i helse og omsorg var i september 7,3%, en prosent lavere enn september i ,3%. Utvikling tidligere fremgår av tabell under. 1.kv 2.kv 3.kv 4.kv 1.kv 14 2.kv 14 3.kv 14 4.kv14 1.kv15 2.kv15 3.kv 15 4.kv 15 1.kv16 2.kv16 Institusjon (25320) Hjemmetj (25410) Boliger med heldøgnsopphold (25415) 12,4 9,9 8,5 10, ,2 8,5 7,9 9 9,9 7,9,2 9 7,2 9,2 9 7,3 7 8,2 9,5 8,1 5,6 7,9 7,4 7,1 10, ,4 10 9,1 8,7 9 11,3 9,1 9,1 11,1 9,6 9,4 HO totalt 11,2 9,5 8,4 9,6 10 9,5 8,5 9 10,2 7,9 7,1 8,6 9,3 8,1 Mobil omsorg

6 Mobil omsorg er nå rullet ut i hjemmetjenesten og systemet er stabilt. Dette gir innsparinger på rapporttid og øker dermed kapasiteten til hjemmetjenesten. Hittil i år (pr oktober) er faktisk forbruk i hjemmetjenesten 6,8 millioner lavere enn på samme tid i fjor. Hva som er den viktigste årsaken til reduksjonen, mobil omsorg, sykefravær eller organisering kan være vanskelig å kvantifisere, men det er en betydelig reduksjon fra fjoråret. Samlokalisering Avaldsnes Samlokaliseringen på Avaldsnes ble driftsklar i midten av september, beregnet innsparing for siste kvartal i inneværende er beregnet til kroner i sparte vikar og ekstrahjelpskostnader knyttet til samlokalisering. Dobbeltrom på Norheim Bruk av dobbeltrom på Norheim har fått kontroll på kostnadene ved Norheim BBH og på 3 måneder har effekten vært i overkant av en halv million mot budsjett for perioden dette har hatt regnskapsmessig effekt. Gjennomsnittlig forbruk målt mot periodisert budsjett er endret fra 111% i første halvår til 103% av budsjett i andre halvår (hittil i år). Denne kostnadsendringen skyldes omlegging av turnus tilpasset endret drift. Dagtilbud Omlegging av dagtilbud slik at det er spesielt tilrettelagt for demente utløser tilskudd på 2,1 millioner. (Viser til tidligere orientering i kommunestyret vedr dette punktet) Oppsummert Enkelte tiltak kan lett kvantifiseres i kroner og øre mens på andre områder må en bruke andre indikatorer for å vurdere om det går i riktig retning, dette gjelder blant annet sykefravær hvor en reduksjon i fraværet nødvendigvis ikke gir en direkte isolert effekt i regnskapet. Det samme gjelder for så vidt de ulike tiltakene i hjemmetjenesten hvor vi ser effekter som faktisk redusert ressursbruk, men det er vanskelig å si hvor mye hvert av enkelt tiltakene i seg selv betyr for reduksjonen i forbruket. Det er allikevel riktig å påpeke at de tiltak som går direkte mot driftsendringer og drifts forbedringer viser en riktig utvikling. 4. Susan Borg (FrP) Karmøy FRP ønsker fortgang i bygging av sykkel og gangsti i kommunen for og øke trafikksikkerheten. Det er i dag flere plasser hvor barn som ferdes på skoleveien ikke har sykkel og gangsti. I Juli 2016 gikk samferdselsdepartementet ut med brev som oppfordrer fylke og kommuner til å bygge sykkel og gangsti med en forenklet standard. Dette for å redusere kostnadene, og for å gjøre det mulig å få realisert slike positive tiltak. Det er ikke nødvendig å bygge sykkel og gangsti på begge sider av en vei. Overganger må man ha i begge tilfelle enten man har ensidig eller tosidig gang- sykkelvei. Bredde på gang- sykkelvei kan reduseres til et minimum slik at 2 rullestoler kan pasere hverandre. Sykkel og gangsti trekkes inn til veibane for å redusere ervervskostnad. Forkorting av byggetid og økt trafikksikkerhet basert på samme budsjeterte midler som i dag kan bli resultatet. Trafikalt skille mellom kjørebane og gang- sykkelveg kan

7 løses med opphøyd kant eller med rekkverk. Det vil således ikke være behov for et fordyrende grøntområde mellom vei og gang- sykkelveg. Bortfall av grønt rabattområde vil bidra til å redusere vedlikeholdskostnadene. Kostnader med erverving av maskinpark for brøyting etc antas å kunne bli lavere enn i dag ettersom det vil falle rimeligere med små maskiner enn store enheter. Kostnadene med reasfaltering vil også bli mindre Og til slutte så vil kommunen gi bedre tjeneste for samme penger til berørte bebyggere med minimal inngripen i private hager og eiendom. FORSLAG TIL VEDTAK Kommunestyre ber rådmannen vurdere følgende: se på følgende og komme tilbake med informasjon på: 1. Hva vil kostnaden med å bygge gang- sykkelsti etter en forenklet standard bli sammenlignet med kostnadene etter dagens etablerte standard 2. Hvor stort innsparingspotensiale ligger i å bygge gang- sykkelveier etter forenklet standard på de prosjektene som er opplistet for Karmøy kommune sin del i dag? 3. Hvor mange prosent mer gang- sykkelvei kan bygges med forenklet standard innenfor vedtatt budsjett sammenlignet med dagens standard? Oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. 5. Gaard (H) fremmet følgende oversendelsesforslag: Administrasjonen skal legge frem sak for hovedutvalg helse og omsorg etter forhandling med ABRsenteret. Oversendt formannskapet uten realitetsbehandling.