STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Formannskapet Formannskapssalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 38/13 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Sak 39/13 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE Sak 40/13 RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Sak 41/13 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I AVREGNING AV ENDELIG SATS Sak 42/13 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Sak 43/13 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET TIL DIKTERPORTALEN Sak 44/13 TV-AKSJONEN 2013 Sak 45/13 IDRETT I SKOLE ORGANISERING AV SAMARBEID (Ettersendes) Sak 46/13 LEGESENTERSAKEN (Legges på bordet hvis den blir ferdig) Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: 216 &01 Arkivsaksnr.: 12/1205 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 38/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2012 Vedlegg: 1. Regnskap for Årsmelding for Revisjonsberetning fra Innlandet Revisjon IKS. 4. Kontrollutvalgets uttalelse (Ettersendes) SAMMENDRAG: Det foreslås at regnskapet for 2012 vedtas og at årsmeldingen for 2012 tas til etterretning. Det er videre foreslått at regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet avsettes til disposisjonsfond. SAKSOPPLYSNINGER: Regnskapet for 2012 ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd i forhold til budsjett) på tett nær 7,4 mill. kr. Regnskapet og årsmeldingen kommenteres ikke særskilt her, det vises til de dokumentene som er vedlagt saken. Det foreslås at mindreforbruket i 2012 avsettes til reservefondet for å styrke kommunens reserver. Kommunestyret får seg forelagt egne saker knyttet til overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2012 til 2013 samt overføring av overskudd/underskudd vedrørende enhetene fra 2012 til Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes regnskap for 2012 vedtas med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,29 kr. 2. Gausdal kommunes årsmelding for 2012 tas til etterretning. 3. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2012 avsettes til reservefondet. Det gjøres følgende budsjettendring: Disp. av tidligere års mindreforbruk drift ,29 K Avsetning til reservefondet ,29 D Side 2 av 18

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 13/478 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 39/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD ENHETENE Vedlegg: Resultat for den enkelte enhet for regnskapsåret Protokoll fra kontrollutvalgets sak 05/12. SAMMENDRAG: Det foreslås å overføre overskudd fra 2012 til egne disposisjonsfond for de enheter som får med seg et overskudd. De enhetene som må dra med seg et underskudd fra 2012 til 2013 må dekke inn dette i driftsbudsjettet for enheten i Det foreslås å legge inn i budsjettet for 2013 midler til forlengelse av fortau fram til lager Gausdal Landhandleri da dette arbeidet ikke ble gjennomført i SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune har vedtatt et prinsipp om at overskudd fra forrige regnskapsår skal kunne avsettes til et eget disposisjonsfond for den enkelte enhet og at enheter med underskudd skal dekke inn dette i driftsbudsjettet. Dette er hjemlet i kommunens delegeringsreglement. Kommunestyret vedtok i 2012 at prinsippet også skal gjelder for kontrollutvalget. Kontrollutvalget har i den forbindelse bedt om å få overføre kr av overskuddet for 2012 til eget disposisjonsfond, jmf KU-sak 05/12. I forbindelse med denne saken må det knyttes noen ytterligere forklaringer til resultatet ved Teknisk drift. Enheten fikk et negativt resultat på hele 4,4 mill. kr i Selv om elementene vedrørende dette er omtalt på planområdene 6 og 7 i årsmeldingen for 2012, gjentas hovedmomentene her; 1,9 mill. kr av avviket knytter seg til selvkostområdene vann og avløp. Hovedforklaringen på avviket vedrørende selvkost er lavere rente enn budsjettert. Lavere renter medfører reduserte renteutgifter (i regnskapet framkommer dette på planområde 13). Dette igjen medfører at det ikke er nødvendig å bruke så mye av fond som budsjettert, noe som medfører bortfall av inntekt i enhetens regnskap. En kan dermed si at den delen av det negative avviket som knytter seg til endrede renteforutsetninger er oppveid av lavere renteutgifter enn budsjettert på planområde 13. Merforbruket på veg/gatelys utgjør ca. 1,4 mill. kr. Det knytter seg til høyere priser etter gjennomførte anbudsrunder senhøsten 2011 (for sent til å få inn i budsjettet for 2012), Side 3 av 18

4 Sak 39/13 utføring av etterslep knyttet til grøfterensking og ekstraordinært vegvedlikehold. I tillegg er utgiftene knyttet til ny avtale vedrørende drift av gatelysene høyere enn tidligere. Vedlikeholdsarbeider bygg 1,2 mill. kr i merforbruk Merforbruk byggesak/oppmåling/plansaker, 0,3 mill.kr, blant annet som følge av inntektssvikt Netto økte inntekter eiendomsskatt 0,5 mill. kr kr i pluss som følge av at bevilgning til forlengelse av fortau ved Linflåa mot lageret til Gausdal Landhandleri ble ikke brukt grunnet forhold hos Statens Vegvesen. Dette arbeidet skal utføres i 2013 og beløpet bør legges inn igjen i budsjettet. Grunnleie Linflåa var ikke inne i budsjettet et negativt avvik på kr som følge av dette. Økte utgifter til festeavgifter på kommunens boligfelt, negativt avvik på kr. VURDERING: Som omtalt i årsmeldinga og foreliggende sak har Teknisk enhet betydelige økonomiske avvik i Det er startet et omfattende arbeid og snuoperasjon i enheten.. Det er gjennomført møter med alle ansatte med fokus på styring og forbrukskontroll. Videre er det startet et arbeid med å gjennomgå alle økonomirutiner for å sikre kvalitet og utgiftskontroll. Arbeidet følges tett opp og vi legger opp til å kunne rapportere på framdrift i forbindelse med tertialrapportering. Det synes helt urealistisk og heller ikke riktig at teknisk må dekke hele underdekningen en del av merforbruket er ikke styrbart og kan som sådan ikke lastes enheten. Videre vil en full eller delvis opprettholdelse av underskuddet få dramtiske konsekvenser for de tjenester enheten skal yte; vedlikehold, gatelys etc. Etter en samlet vurdering foreslås å overføre kr ,- av underskuddet til Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det avsettes til fond enhetsresultater for de enhetene som får med seg overskudd fra Beløpet utgjør totalt kr og overføres fra kommunens reservefond til den enkelte enhet sitt disposisjonsfond. 2. De enheter som må trekke med seg et underskudd til 2013 får dette lagt inn som et trekk i driftsbudsjettet for Dette utgjør totalt kr De inntrukne midlene avsettes til kommunens reservefond. 3. Det legges inn kr til forlengelse av fortau ved Linflåa mot lageret til Gausdal Landhandleri. Dette finansieres med bruk av reservefondet. 4. Det gjøres følgende budsjettjusteringer: pr 0 avsetning til fond D enhet.funksjon redusert driftsramme enhetene K pr 0 tilskudd til fortau D pr 0 bruk av reservefond K Side 4 av 18

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 250 Arkivsaksnr.: 13/479 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 40/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb RAPPORTERING I HHT FINANSREGLEMENTET PER Vedlegg: Rapportering per SAMMENDRAG: Det foreslås at rapporteringen i henhold til finansreglementet per tas til etterretning. SAKSOPPLYSNINGER: Det er inntatt i kommunens reglement for finansforvaltningen at det skal rapporteres til kommunestyret ved utgangen av hvert tertial. Dette er ledd i den rapporteringen og det vises til vedlagt rapport. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Rapporteringen i henhold til kommunens reglement for finansforvaltningen per tas til etterretning. Side 5 av 18

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 223 A10 Arkivsaksnr.: 11/1580 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER I AVREGNING AV ENDELIG SATS Vedlegg: Beregningsgrunnlag for kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager i Gausdal kommune for 2012 ut fra avlagt regnskap for Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Ksak 1/12 vedr tilskuddssatser Kommunens retningslinjer for 2012 (Ksak 1/12). - Detaljerte regnskapstall. - Detaljerte oppholdstall for den enkelte barnehage. SAMMENDRAG: Det foreslås at kommunestyret vedtar de endelige satsene for driftstilskudd til ikkekommunale barnehager på bakgrunn av faktiske regnskapstall for Det foretas en avregning av tilskuddene til de ikke-kommunale barnehagene som følge av dette. SAKSOPPLYSNINGER: I tråd med forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikkekommunale barnehager skal de faktiske satsene for 2012 vedtas av kommunestyret. I forskriftens 5 står det følgende: Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsene etter 4 og 5, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Etterjustering av tilskudd det er fattet vedtak om i samsvar med andre ledd skal hensyntas. I kommunens retningslinjer for 2012 står det følgende i punkt 5; Kommunalt tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene skal ved årets utgang avregnes i forhold til de faktiske utgiftene som kommunen har hatt i sine barnehager. For mye eller for lite utbetalt tilskudd reguleres ved neste års utbetaling for 2. kvartal. Som følge av dette er det foretatt en avregning av tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2012 ut fra hva kommunens faktiske utgifter for kommunens barnehager ble for Dokumentasjon som viser hvordan dette er beregnet følger som vedlegg til saken. Avregningssaken kan ikke fremmes før kommunestyret har vedtatt årsregnskapet for 2012, og det vil derfor først være i forbindelse med utbetalingen av tilskudd for 3. kvartal at avregningen kan hensyntas. Side 6 av 18

7 Sak 41/13 Ved selve avregningen vil følgende forhold bli hensyntatt: - Antall barn på telletidspunktene (små og store), det vil si per 01.01, og (per 01.08). - Endringer i regnskapstall i forhold til det som var budsjettert. 1) Antall barn og sammensetning av plasser til små og store barn. Antall barn i kommunens barnehager på de ulike telletidspunktene er vektet og summert for å få vektet antall hele plasser for små og store barn for Det framgår av tabellen nedenfor de faktiske tall sett i forhold til det som var anslått i forbindelse med fastsettingen av sater for 2012, jmf Ksak 1/12. Heltidsplasser Faktisk nivå Budsjettert nivå Endring Små barn 60,0 60,7-0,7 Store barn 105,1 106,7-1,6 Sum 165,1 167,4-2,3 Det faktiske antall barn i kommunens barnehager viser at det ble 0,7 færre småbarnsplasser og 1,6 plasser for store barn færre enn det som var lagt inn i budsjettet. For å imøtekomme tilbud om deltidsplass og ønsket startdato vil det være vanskelig til en hver tid å fylle opp alle plassene fullt ut. Dette innebærer at det på enkeltdager vil kunne være ledig f.eks. plass for ett barn i en avdeling. Ettersom det er svært få eller ingen som ønsker seg en 20 % plass vil dette bety at plassen står ledig samtidig som bemanningen må holdes uendret. 2) Økonomi. Budsjetterte utgifter for drift av kommunens barnehager for 2012 ved fastsettelsen av satsene var 24,1 mill. kr. Regnskapet viser utgifter tilsvarende 24,6 mill. kr. Årsakene til utgiftsveksten er i hovedsak knyttet til lønnsoppgjøret og pensjon samt vedlikehold av barnehagene. Dette i sammenheng med antall færre plasser enn budsjettert innebærer at den enkelte heldagsplass blir dyrere enn budsjettert. Dette igjen innebærer at tilskuddssatsen til de ikke-kommunale barnehagene øker. Tilskudd for 2012 etter avregning Tilskudd for 2012 jmf. Ksak 1/12 Driftstilskudd per heltidsplass små barn kr Driftstilskudd per heltidsplass store barn kr Tilskuddet til de ikke-kommunale barnehagene for 2012 vil bli avregnet i henhold til dette. Side 7 av 18

8 Sak 41/13 VURDERING: Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Som følge av kommunens regnskap for 2012 er det foretatt følgende beregning av kommunens faktiske satser for 2012 for tilskudd til ikke-kommunale barnehager: Driftstilskudd store barn per heltidsplass kr Driftstilskudd små barn per heltidsplass kr De faktiske satsene danner grunnlag for avregning av endelig tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene for Side 8 av 18

9 Gausdal kommune 9 Ark.: V00 Arkivsaksnr.: 12/769 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 20/13 Formannskapet /13 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Øystein Jorde FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 1. gangs behandling PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN LANDBRUK FOR LILLEHAMMER- REGIONEN OPPSTART AV PLANARBEIDET Vedlegg: Utkast til planprogram for kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen, datert SAMMENDRAG: Rådmannen følger med dette opp vedtak i formannskapet 12. juni 2012 og legger fram utkast til planprogram for kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen. Det bes om at formannskapet legger utkastet ut til offentlig ettersyn, og samtidig varsler oppstart av planarbeidet. Det tilrås at arbeidet organiseres slik det fremgår av utkastet til planprogram. Formannskapet bes oppnevne to representanter til prosjektgruppa for arbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret i Lillehammer fatta, etter interpellasjon, følgende vedtak : 1. Lillehammer kommune henstiller Øyer og Gausdal kommuner om å bli med på å utarbeide en regional landbruksplan. 2. Ved enighet utformes landbruksplanen eventuelt som en kommunedelplan og behandles i hver kommune, som avgjør hvilken status planen får for arealer, tiltak eller næringsutvikling i den enkelte kommune. Formannskapet i Gausdal kommune og kommunestyret i Øyer kommune sluttet seg til oppfordringen om å utarbeide en regional landbruksplan, og at denne utformes som en kommunedelplan. I Gausdal fattet formannskapet følgende vedtak : Formannskapet i Gausdal slutter seg til henstillingen fra Lillehammer kommune om å utarbeide en felles interkommunal landbruksplan for Lillehammer-regionen. Landbruksplanen bør utformes som en kommunedelplan. Det avgjøres senere hvilken status planen skal få for forvaltningen av arealer, tiltak eller næringsutvikling i Gausdal kommune. Side 9 av 18

10 Sak 42/13 VURDERING: Arbeidet med en regional landbruksplan gjøres i henhold til kravene til en kommunedelplan, og planen utformes som en kommunedelplan. Så kan det på et senere tidspunkt ev. bestemmes at planen ikke skal ha status som kommunedelplan. Det er ikke lagt opp til at planen blir juridisk bindende. Det er utarbeidet utkast til planprogram der omfang, innhold, sentrale utfordringer, organisering, medvirkning, fremdrift og rammer er beskrevet. Planprogrammet skal ligge ut til offentlig ettersyn i 6 uker før det kan vedtas. Rådmannen foreslår at formannskapet legger planprogrammet ut til offentlig ettersyn, og samtidig varsler oppstart av planarbeidet. Som det går fram av planprogrammet, skal det være en prosjektgruppe bestående av politikere fra hver av de tre kommunene, samt representanter fra næringa. Formannskapet bes oppnevne to representanter fra Lillehammer kommune til denne prosjektgruppa. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Formannskapet legger utkast til planprogram for kommunedelplan landbruket for Lillehammer-regionen, datert , ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Det varsles samtidig oppstart av arbeidet med kommunedelplan landbruk. Formannskapet vedtar organiseringen av arbeidet, slik det framgår av utkast til kommunedelpan landbruk for Lillehammer-regionen datert Som representanter i prosjektgruppa oppnevnes: Formannskapet behandlet saken den sak 20/13 Behandling: Jan Erik Kristiansen, Ap og Jon Arild Sagheim satte fram følgende forslag: «Som representanter i prosjektgruppa oppnevnes: 1. Olav Olstad, V 2. Harald Ove Foss, Sp» Votering: Enstemmig vedtatt med forslaget til Jan Erik Kristiansen og Jon Arild Sagheim Side 10 av 18

11 Sak 42/13 Vedtak: Formannskapet legger utkast til planprogram for kommunedelplan landbruket for Lillehammer-regionen, datert , ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Det varsles samtidig oppstart av arbeidet med kommunedelplan landbruk. Formannskapet vedtar organiseringen av arbeidet, slik det framgår av utkast til kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen datert Som representanter i prosjektgruppa oppnevnes: 1.Olav Olstad, V 2.Harald Ove Foss, Sp 2. gangs behandling Vedlegg: Planprogram for utarbeiding av kommunedelplan landbruk for Lillehammerregionen datert 29. april 2013 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Høringsuttalelse fra: - Fylkesmannen i Oppland av Miljøpartiet de grønne, Lillehammer av Oppland Fylkeskommune av SAMMENDRAG: Planprogrammet for utarbeiding av kommunedelplan landbruk for Lillehammerregionen har ligget ute til offentlig ettersyn. De innkomne høringsuttalelser gir ikke grunnlag for store endringer av planprogrammet. Rådmannen tilrår at planprogrammet vedtas med de endringer som fremkommer. SAKSOPPLYSNINGER: Planprogrammet for utarbeiding av planprogrammet for kommunedelplan landbruk for Lillehammer-regionen ble utsendt på høring 21. februar 2013, med høringsfrist 5. april Offentlig ettersyn av planprogrammet ble samtidig annonsert i GD. Det har innkommet 3 uttalselser til planprogrammet. Rådmannens kommentar finnes under den enkelte uttalelse. Fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen i Oppland kommenterer den politiske forankringen, og mener planarbeidet er godt politisk forankret. Det er ingen merknader til den skisserte planprosessen, og innholdet synes å harmonere med overordna mål i den nasjonale landbruksmeldingen Meld. St. 9 ( ). Fylkesmannen viser til nylig utarbeidet Regionalt Bygdeutviklingssprogram for Oppland I delprogrammet Regionalt Næringsprogram angis satsingsområdene matproduksjon, hogst og foredling i skogbruket, bygdenæringer og Side 11 av 18

12 Sak 42/13 rekruttering/omdømme/fou, og Fylkesmannen ber om at bygdeutviklingsprogrammets føringer legges til grunn for arbeidet med kommunedelplanen. Når det gjelder organisering, mener Fylkesmann det er naturlig at nasjonalparkforvaltningen involveres i arbeidet, siden regionen er sterkt berørt av verneprosesser Rådmannens kommentarer Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland legges inn som en føring for arbeidet med planen, og programmet tas med i det videre arbeidet med planen. Når det gjelder medvirkning, så vil nasjonalparkforvaltningen bli involvert i den grad det er naturlig når verneområder og verneprosesser blir berørt. I planprogrammet er det ingen uttømmende opplisting av alle instanser det er naturlig å søke medvirkning og kompetanse fra. Miljøpartiet De Grønne, Lillehammer Miljøpartiet De Grønne savner representasjon fra miljø- og friluftsinteressene i prosjektgruppa. De peker på at det er viktig at det på et tidlig stadium er dialog mellom landbruket og miljø/friluftsinteressene. De savner også noen punkt under sentrale utfordringer i pkt 2.2 i planprogrammet: Målsetting og vilkår for økologisk dyrking og produksjon i regionen, tiltak for å redusere klimautslippp og andre miljøbelastninger fra næringen, samarbeid og dialog miljø/friluftsinteresser, forbrukerinteresser og næringen og samarbeid med skolene. Rådmannens kommentarer Kommunedelplan landbruk skal fokusere på strategisk utvikling av landbruksnæringa framover. Prosjektgruppa er sammensatt av et flertall politikere, fordi det er en plan som skal vedtas politisk, og som ble initiert politisk. Gruppa består videre av representanter for næringa. Det ble ikke vurdert som nødvendig med deltagelse fra miljø/friluftsinteresser. Rådmannen mener både administrasjon og politikere vil kunne bringe inn miljø- og friluftsinteressene. Det er viktig å holde fast på at det skal være en strategisk næringsplan for landbruket. Når det gjelder økologisk dyrking, mener rådmannen dette er dekket under punktet; utvikle primærproduksjonen i kap. 2,2. Reduksjon av klimautslipp og andre miljøutfordringer er dekket under andre avsnitt i kap De punktene som er listet opp i planprogrammet kap 2.2 er generelle, og detaljer skal kunne dekkes under disse. Punktene fra miljøpartiet De grønne tas med i det videre arbeidet med planen. Oppland fylkeskommune Regionalenheten har ingen merknader til oppstart, forankring og organisering av planprosessen. Regionalenheten har samme merknad som Fylkesmannen i Oppland om at regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland bør gi retninger og prioriteringer for kommunedelplanen. Ellers ser regionalenheten positivt på arbeidet med regional landbruksplan, og henstiller om at det jobbes fram en konkret plan med målsettinger som kan evalueres og etterprøves. Kulturarvenheten minner om at en rekke av kulturminnekvalitetene i regionen kan sees i sammenheng med landbruket, og at landbruket slik sett forvalter et stort ansvar for kulturarven. Kulturarvenheten mener dette ikke fremkommer i planprogrammet, ut over kulturlandskap, og ber kommunene vurdere hvordan en slik plan kan brukes til å sikre et Side 12 av 18

13 Sak 42/13 landbruk som tar vare på kulturarven på en bærekraftig måte. Det vises videre til en nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Det ble registrert flere verdifulle landskap, og det ble valgt ut 13 lokaliteter i Oppland. Ett av disse er området Follebu-Rudsbygd, som dekker deler av Gausdal og Lillehammer. Det ble registrert langt flere verdifulle landskap, og kulturarvenheten ber om at disse vurderes sammen med andre lokaliteter. Det anbefales at de viktige landbruksområdene med tanke på jordvern og kulturlandskap synliggjøres i egne temakart. Rådmannens kommentarer Når det gjelder regionalenhetens merknad om Regionalt bygdeutviklingsprogram vises det til kommentaren til Fylkesmannen i Opplands innspill. Regionalenheten oppfordrer til en konkret plan, og det er rådmannens ambisjon om at dette skal være en så konkret plan som mulig. Kulturminneenhetens innspill om fokus på kulturlandskapet og kulturminner tas med inn i arbeidet med planen. Planen skal i første rekke fokusere på utviklingen av landbruksnæringen framover, men det må tas hensyn til kulturlandskap og kulturminner. Det er en ambisjon med planen å kartfeste flere kulturlandskap, men da særlig i næringsutviklingssammenheng, og det er planer om å utarbeide kart med tanke på jordvern og kulturlandskap. Det har ikke kommet uttalelser fra faglaga (bondelaga, bonde- og småbrukerlaga og skogeierlaga) i regionen. Disse er representert i prosjektgruppa for arbeidet med planen, og har kommet med sine innspill der. SAMLA VURDERING: Det har ikke kommet innspill som gjør at planprogrammet bør endres vesentlig. Rådmannen har tilrådd att Regionalt bygdeutviklingsprogram tas inn i planen. Samtidig konkretiseres de statlige føringene noe, ved at det vises til den siste stortingsmeldinga om landbruk; Velkommen til bords, Meld.st. 9 ( ) omtales. Dette er gjort på slutten av første avsnitt i pkt. 2.2, der følgende er satt inn: «Planen utarbeides med basis i de statlige føringene som er gitt for landbruket, med særlig vekt på Meld. St. 9 ( ). Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland , særlig regionalt næringsprogram, skal også hensyntas i arbeidet med planen.» Andre innspill er vurdert dekt i planprogrammet som har ligget ute på høring. Innspillene tas med i det videre arbeidet med kommunedelplanen. Det foreslås at planprogrammet vedtas slik det var lagt ut til offentlig ettersyn med tillegg av teksten over. Side 13 av 18

14 Sak 42/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Kommunestyret vedtar planprogrammet for kommunedelplan landbruk for Lillehammerregionen, datert , slik det har ligget ute til offentlig ettersyn med følgende endring i kap 2.2: Planen utarbeides med basis i de statlige føringene som er gitt for landbruket, med særlig vekt på Meld. St. 9 ( ). Regionalt bygdeutviklingsprogram for Oppland , særlig regionalt næringsprogram, skal også hensyntas i arbeidet med planen.. Side 14 av 18

15 Gausdal kommune 15 Ark.: 223 Arkivsaksnr.: 13/467 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/13 Formannskapet Saksbehandler: Jon Sylte STØTTE FRA NÆRINGSFONDET TIL DIKTERPORTALEN Vedlegg: Brev den SAMMENDRAG: Det tilrås å bevilge et tillegg på kr fra næringsfondet til Dikterportalen, og at dette videreføres seinere år. Dette tilsvarer økning i gjennomsnittlig lønnsvekst siden ordninga ble oppretta i SAKSOPPLYSNINGER: Serviceenheten i Gausdal kommune viser til at det ble oppretta en 50 % stilling til turistinformasjon til Servicetorget i 2002, der de stipulerte lønnskostnadene ble stipulert til kr som ble dekka fra næringsfondet. Ved opprettelsen av Dikterportalen ble det beslutta at disse midlene skulle overføres dit for å besørge turistinformasjon i sommerhalvåret. Etter 3 års drift ved Dikterportalen viser det seg at de avsatte midlene ikke strekker til, og at Dikterportalen har hatt et merforbruk på ca. kr pr. år. De viser til at gjennomsnittlig lønnsvekst blant kommunalt ansatte har fra 2002 til 2012 vært på 43,7 %. Dete tilsvarer i dette tilfellet til kr De ber også om at beløpet årlig reguleres tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst. VURDERING: Drifta til Dikterportalen har fått et veldig godt omdømme både blant de næringsdrivende i reiselivet og blant turister som søker hjelp. Det er tydelig at de dekker et behov for samordning og videreformidling av informasjon om bedrifter og aktiviteter i området. Enda lengre åpningstid har vært etterlyst, f.eks. i høstferie, vinterferie og påske. Dette har ikke vært mulig pga. økonomien. Vi ser det imidlertid som viktig at dagens åpningstid med bemanning hver dag fra medio mai til til utgangen av september kan opprettholdes. Før behandling av denne søknaden gjenstår det kr til disposisjon fra årets ramme av næringsfondet. Administrasjonen tilrår at søknaden imøtekommes, og at dette videreføres i årlige budsjetter med tillegg for lønnsvekst. Side 15 av 18

16 Sak 43/13 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Det innvilges et tilleggstilskudd på kr for 2012, som finansieres fra næringsfondet. 2. Økt tilskudd videreføres gjennom seinere budsjett, og justeres for årlig lønnsvekst. 1. Det gjøres slik endring i budsjettet for 2013: Tilskudd fra næringsfondet økes med kr Bruk av næringsfondet økes med kr Side 16 av 18

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 223 X03 Arkivsaksnr.: 13/480 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 44/13 Formannskapet Saksbehandler: Wenche Iverstuen TV-AKSJONEN 2013 Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Søndag den 20. oktober 2013 arrangeres årets TV-aksjon. Aksjonen er i år tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsen og demenssaken. TV-aksjonen i Oppland ledes av Fylkesmannen. Han ber kommunen om hjelp til å oppnevne kommunekomite innen 7. juni. SAKSOPPLYSNINGER: I skrivet fra Fylkesmannen står det bl.a.: «Pengene fra NRKs TV-aksjon 2013 går til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. Over mennesker har i dag en demenssykdom, og det er ventet en fordobling de neste tiårene. Rundet mennesker er nærmeste pårørende og hele Norges befolkning er mer eller mindre berørt. Pengene fra aksjonen skal gå til forskning for å løse demensgåten og dermed gi grunnlag for utvikling av medisiner og vaksine. Tilbudet til demenssyke og deres pårørende skal styrkes, så de kan få flere gode dager. TV-aksjonen og pengene fra bøssebæringen skal også være med på å gi informasjon om sykdommen, slik at tabuene mister sin kraft og mytene omkring sykdommen knuses.» Ordførerne står fritt til å forespørre de organisasjoner og personer de ønsker skal delta. Nasjonalforeningen for folkehelsen vil stille med representanter til kommunekomiteene i de områder hvor de har egne helselag eller demensforeninger. Komiteen bør ellers bestå av ressurspersoner fra kommune, skole, foreninger og næringsliv som kan bidra til å engasjere frivillige til årets aksjon. Fylkesmannen ønsker at de som blir forespurt, viser en positiv motivasjon i forhold til oppgaven før de oppnevnes. VURDERING: Rådmannen ber formannskapet oppnevne en kommunekomite til årets TV-aksjon til inntekt for Nasjonalforeningen for folkehelsen og demenssaken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Som medlemmer av komiteen til årets TV-aksjon velges: Side 17 av 18

18 Side 18 av 18 Sak 44/13