Kull Studieplan Master i helsefag Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi

Transkript

1 Studieplan Master i helsefag Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi Kull 2016 Programme description Master`s degree programme of health sciences Field of study Clinical neurological physiotherapy 120 studiepoeng Vedtatt i programstyret for Master i helsefag Revidert e-phorte 13/4648 Revidert , e-phorte 16/1036 Det Helsevitenskapelige fakultet Institutt for helse- og omsorgsfag

2 2

3 Innhold 1. MASTERGRAD I HELSEFAG STUDIERETNING KLINISK NEVROLOGISK FYSIOTERAPI, FORDYPNING BARN OG VOKSNE INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPNÅDD GRAD VED FULLFØRT STUDIUM OMFANG YRKESMULIGHETER KOMPETANSE OPPTAKSKRAV UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK EVALUERING AV STUDIUM OG MASTERPROGRAM STUDIEOPPHOLD I UTLANDET LÆRINGSMÅL ORGANISERING OG STRUKTUR EMNEOVERSIKT FOR MASTERSTUDIUM I KLINISK NEVROLOGISK FYSIOTERAPI OVERSIKT OVER SEMESTER, SAMLINGER OG PRAKSISSTUDIER INNHOLD I STUDIET STUDIETS INNHOLD OG FRAMDRIFT PENSUM UNDERVISNINGS- LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER ARBEIDSMÅTER I FELLESSAMLINGER: PRAKSISSTUDIENE: EVALUERING AV STUDIET EKSAMEN OG VURDERING MÅL FOR VURDERING KRAV TIL STUDIEDELTAKELSE ARBEIDSKRAV ADGANG TIL EKSAMEN VURDERINGSUTTRYKK OG -KRITERIER KONTINUASJONSADGANG OVERSIKT OVER ARBEIDSKRAV OG EKSAMENER EMNEBESKRIVELSER FELLESEMNER HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) HEL 3120 Metodologi, metode og forskningsetikk (10 sp) EMNEBESKRIVELSER AV FAGSPESIFIKKE EMNER HEL 3220 Nevrologisk fysioterapi undersøkelse og funksjonsvurdering (15 sp) HEL 3230 Bevegelsesutvikling, -kontroll og læring (10 sp) HEL 3260 Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi (10 sp) HEL 3280 Nevrologisk fysioterapi - Funksjonsvurdering og behandling (15 sp) HEL 3990 Mastergradsoppgaven (40 sp)

4 1. MASTERGRAD I HELSEFAG STUDIERETNING KLINISK NEVROLOGISK FYSIOTERAPI, FORDYPNING BARN OG VOKSNE 1.1 Innledning Mastergradsprogram i helsefag, studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi tilbys ved Institutt for helse- og omsorgsfag og retter seg mot fysioterapeuter. Denne studieretningen består av to fordypningsområder: Fysioterapi i forhold til barn med nevrologisk betingete funksjonsproblemer. Fysioterapi i forhold til voksne med nevrologisk betingete funksjonsproblemer. Utdanningen gir en fordypning og videre kvalifisering i deler av fysioterapifaget både når det gjelder klinisk og akademisk kompetanse. Studentene skal utvikle avansert kompetanse til å arbeide med mennesker som har ulike former for nevrologiske lidelser og med ulik alvorlighetsgrad. Utdanningen retter seg i hovedsak mot fysioterapi til personer med ervervet eller medfødt skade eller sykdom i sentralnervesystemet (CNS), men inkluderer i noen grad også funksjonsproblemer relatert til patologi i det perifere nervesystemet og muskelsykdommer. Studieretningen har en sterk samfunnsmessig relevans da den både retter seg mot å bedre kvaliteten i fysioterapitilbudet til personer med nevrologiske tilstander og styrke kunnskapsutviklingen innen dette fagområdet. Utvikling av avansert handlingskompetanse står sentralt. Dette innebærer vektlegging av spesialiserte tilnærmingsmåter med hensyn til undersøkelse, vurdering og gjennomføring av behandling av barn og voksne med nevrologisk betingete funksjonsproblemer. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike teoretiske perspektiver som grunnlag for å forstå, begrunne og utvikle sin kliniske praksis. De skal også utvikle evne til å analysere og forholde seg kritisk til fagkunnskap formidlet via ulike informasjonskilder og utvikle kompetanse til å identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger. Det innebærer at studentene skal kvalifiseres ikke bare til å videreføre etablert fagkunnskap, men til nytenkning og innovasjon i fagfeltet. Studentene skal kvalifiseres til selvstendig arbeid med praktisk og teoretisk problemløsning basert på analyser, bruk av relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid og å gjennomføre avgrensede forsknings- og utviklingsprosjekter. Studiet vil gjennomgående fremholde og undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling - muntlig og skriftlig. Klargjøring av teoretisk forankring med hensyn til kroppssyn tillegges spesiell betydning. Et sentralt element er å utvikle forståelse for kroppen som sammensatt fenomen; som sentrum for opplevelse og erfaring, som uttrykksfelt og som biologisk og biomekanisk fenomen. Kroppsfenomenologiske perspektiver danner overordnet ramme som komplementeres av naturvitenskapelige og sosiokulturelle perspektiver. Det vil bli lagt vekt på å skape forståelse for fysioterapi som relasjonell virksomhet hvor etiske, kommunikative og faglige aspekter er integrert. Fagspesifikke forhold vektlegges, - i mindre grad fokuseres det på tverrfaglige og organisatoriske forhold knyttet til habilitering og rehabilitering. Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi er en av seks studieretninger ved Mastergradsprogram i helsefag. 1 Flerfaglig studieretning <studieplan> 2 Studieretning aldring og eldreomsorg <studieplan> 3 Studieretning helsesøsterfag <studieplan> 4 Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi> 5 Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi> 6 Studieretning psykisk helse <studieplan> 4

5 Alle studieretningene gir akademisk kompetanse på masternivå i henhold til 3 i Forskrift for mastergrad. Mastergradsprogram i helsefag har et omfang på 120 studiepoeng. Av disse utgjør 30 studiepoeng fellesemner for alle studieretningene, mens 90 studiepoeng utgjøres av emner som er fagspesifikke for den enkelte studieretning. Fellesemnene inneholder grunnlagstenkning, vitenskapsteori, etikk, metodologi, metoder og forskningsetikk emner som både er grunnlag for og relatert til faglig fordypning og mastergradsoppgaven. For studieretning nevrologisk fysioterapi integreres klinisk og praktisk undervisning i første fellesemne og relateres til etikk og kroppsforståelse. Kritisk refleksjon over sammenhenger mellom teoretiske perspektiv og fagutøvelse vektlegges sammen med å skape forståelse for forskjellige vitenskapelige metoders styrker og svakheter i forhold til både særtrekk ved helsefag og ulike forskningsprosjekter. De fagspesifikke emnene bygger videre på fellesemnene slik at studentene utvikler spesialisert kompetanse innen nevrologisk fysioterapi. 1.2 Målgruppe Målgruppen for studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi er offentlig godkjente fysioterapeuter på alle helsetjenestenivå med interesse for nevrologisk fysioterapi. Studiet er utformet for fysioterapeuter som er opptatt av praktisk fagutøvelse, fagutvikling, utdanning og forskning relatert til klinisk praksis i nevrologisk fysioterapi. Videre gir utdanningen nyttig kompetanse for fysioterapeuter som arbeider med barn og voksne på generelt grunnlag. 1.3 Oppnådd grad ved fullført studium Mastergrad i helsefag/ Master of health sciences 1.4 Omfang Studiene i mastergradsprogrammet har et omfang på 120 studiepoeng. Av disse utgjør 30 studiepoeng fellesemner, mens 90 studiepoeng utgjøres av emner som er fagspesifikke for de ulike studieretningene. Utdanningen går over to år. Undervisningen er samlingsbasert og studentene er i praksis mellom samlingene fra og med studiets andre semester. 1.5 Yrkesmuligheter kompetanse Fysioterapeuter arbeider med barn, voksne og eldre med nevrologisk betingete funksjonsproblemer innenfor en bred skala av arbeidsplasser både i kommune og i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet består av både undersøkelse, funksjonsvurdering, behandling, veiledning og forebygging som et ledd i diagnostikk og utredning, rehabilitering og habilitering. Mastergradsstudiet i nevrologisk fysioterapi kvalifiserer kandidatene til: Spesialisert klinisk arbeid på ulike nivåer og deler av helsetjenesten, i institusjoner og enheter innenfor nevrologisk fysioterapi til barn eller voksne; selvstendig og i samarbeid med andre faggrupper Fagutviklingsarbeid i nevrologisk fysioterapi og faget generelt Lederstillinger og fysioterapifaglig ansvar i helsesektoren/helseforetakene Utdanningsstillinger ved høgskoler og universitet Ph.d.-studier 5

6 Fullført masterstudium inngår som kvalifiseringskrav for å bli spesialist i fysioterapi Jf. Norsk Fysioterapeut Forbund. 1.6 Opptakskrav Følgende opptakskrav gjelder: Søkere må ha autorisasjon som fysioterapeut Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad i fysioterapi, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp i fysioterapi av minimum 3 års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av minimum 3 års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 180 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for mindre enn 180 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videreutdanning. Det stilles krav om minimum 10 studiepoeng i vitenskapsteori, etikk og metode. For søkere med bachelorgrad i fysioterapi anses kravet som oppfylt. Studentene velger fordypningsområde ved søknad om opptak til studiet. Opptaket gjøres med mest mulig jevn fordeling av studenter mellom fordypningsområdene barn og voksne. Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. En gjør oppmerksom på at søkere selv må sørge for tilgang til praksisfeltet innen studieretningens fagområde i studietiden. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til UiT Norges arktiske universitet, 13: Undervisnings- og eksamensspråk Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli undervist på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på et av de øvrige skandinaviske språkene eller engelsk etter nærmere avtale. 1.8 Evaluering av studium og masterprogram Evalueringen tar utgangspunkt i punkt 3 i Evaluering og tilbakemelding i Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT Norges arktiske universitet, gjeldende fra Studieevalueringer består av student- og faglæreres evaluering, se punkt 5.3 for nærmere beskrivelse. Student- og lærerevalueringer behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag, og legges deretter inn i universitetets nettbaserte læringsadministrasjonssystem (Fronter). Masterprogrammet evalueres hvert 3. år. 6

7 1.9 Studieopphold i utlandet Studenter kan søke om å ta deler av studiet i utlandet. Utenlandsopphold skal fortrinnsvis være ved universitet som UiT har samarbeidsavtaler med. Endelig sammensetning av studieforløp skal godkjennes før studenten kan avlegge mastergradseksamen. Studieretningen har inngått avtaler om internasjonalt samarbeid med et utvalg institusjoner i USA, Storbritannia, Danmark og Sverige. Samarbeidet er knyttet til emne HEL-3280 Nevrologisk fysioterapi funksjonsvurdering og behandling, og innebærer mulighet for hospitering i en uke ved en de respektive institusjonene. 2 LÆRINGSMÅL Studiets formål er å utdanne kandidater med høyt akademisk kunnskapsnivå og avansert kliniske kompetanse innen nevrologisk fysioterapi samt høy yrkesetisk standard. Slike kunnskaper er en forutsetning for planlegging og gjennomføring av faglig utviklingsarbeid og for håndtering av utfordringer og dilemmaer i praktisk fagutøvelse. Etter avsluttet studium skal studenten kunne: utføre spesialiserte kliniske undersøkelser, vurderinger og behandlinger og kommunisere med av barn eller voksne med nevrologisk betingede funksjonsproblemer, pårørende og annet helsepersonell redegjøre for etiske implikasjoner av fagutøvelse og egen rolle og funksjon i samhandling med pasienter og pårørende kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde med andre spesialister og til allmennheten i relevante kommunikative sjangere. redegjøre for ulike teoretiske perspektiv på kropp og sykdom og betydninger av disse for forståelse av helseproblemer, behandling og forebyggende tiltak med spesiell vekt på kroppsfenomenologi, nevrobiologi, motorisk utvikling, -kontroll og -læring og bevegelsesanalyse. redegjøre for fagets og utdanningens plass i og relevans for samfunnet redegjøre for flerdimensjonal kunnskapsforståelse og kunne forholde seg kritisk til ulike kunnskapskilder. undersøke kritisk sammenhenger mellom tenkning, fagutøvelse, fagspråk og fagformidling, faglig utviklingsarbeid og forskning identifisere, strukturere og formulere faglige problemstillinger for å bidra til nytenkning og innovasjon i fagområdet gjennomføre et avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med vitenskapelige metoder gjeldende forskningsetiske normer 7

8 3 ORGANISERING OG STRUKTUR 3.1 Emneoversikt for masterstudium i klinisk nevrologisk fysioterapi Utdanningen består av sju emner med et omfang på 10 til 40 studiepoeng. Klinisk og teoretisk undervisning foregår parallelt gjennom hele studiet. To emner med til sammen 30 studiepoeng er felles for alle studieretninger innen mastergradsprogram i helsefag. De resterende emnene (90 studiepoeng) er fagspesifikke for studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi. Tabell 3.1. Emneoversikt studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi Semester Emnetittel 1 HEL-3100 Grunnlagstenkning i helsefagene ' 1 HEL-3120 Metode, metodologi, forskningsetikk 1-2 HEL-3220 Nevrologisk fysioterapi undersøkelse og funksjonsvurdering 2 HEL-3260 Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi 2-3 HEL-3230 Bevegelsesutvikling, - kontroll, -læring 3-4 HEL-3280 Nevrologisk fysioterapi funksjonsvurdering og behandling 3-4 HEL-3990 Mastergradsoppgave i helsefag, studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi Studiepoeng Merknad 20 Fellesemne: utdypes og relateres til nevrologisk fysioterapi teori og praksis 10 Fellesemne: utdypes og relateres til nevrologisk fysioterapi 15 Studentene velger konsekvent enten fordyping barn eller voksne Studentene velger konsekvent enten fordyping barn eller voksne 40 Studentene velger konsekvent enten fordyping barn eller voksne 3.2. Oversikt over semester, samlinger og praksisstudier Utdanningen går over fire semester. Undervisningen legges til ni undervisningssamlinger med en varighet på en til to uker, og omfatter totalt ca. 16 uker i løpet av to år. Videre inngår selvstudium og praksisstudier innen fordypningsområdet studenten har valgt (barn eller voksen). Praksisstudiene er tilknyttet egen arbeidsplass og foregår mellom samlingene gjennom hele studiet. Faglærere følger opp læringsprosessen i praksisstudiene gjennom å gi ulike oppgaver, integrere elementer fra praksisstudiene i undervisningssamlingene og evalueringer. 8

9 Praksisstudiene ved egen arbeidsplass utfylles av minimum en uke hospitering på annet helsetjenestenivå. Hospiteringsuken kan tas i Norge eller i utlandet. Tabell 3.2. Oversikt over semester, samlinger og praksisstudier Semester Antall, varighet på samlingene Praksisstudier 1 Høst 3 samlinger à 2 uker 1 Vår 3 samlinger à 2 uker Gjennomgående praksisstudier (HEL- 3220/80) knyttet til eget 2 Høst 1 samling à 2 uker, arbeidssted mellom samlingene. 1 samling à 1 uke Hospitering på annet 2 Vår 1 samling à 1uke helsetjenestenivå i minimum 1uke* Totalt 4 Ca. 16 uker samling semester *Hospiteringen kan foregå i Norge eller i utlandet og UiT /studieretningen har avtale med flere utenlandske universitetssykehus og klinikker for hospitering 4 INNHOLD I STUDIET 4.1 Studiets innhold og framdrift Studiet starter med en teoretisk innføring i vitenskapsteori og etikk og ulike måter å forstå kropp, sykdom og funksjon med emnet Grunnlagstenkning i helsefagene. Parallelt introduseres emnet «Nevrologisk fysioterapi undersøkelse og funksjonsvurdering» med praksisstudier, og dette undervises de to første semestrene. Vitenskapsteoretiske tema relateres til helsefagene generelt og til nevrologisk fysioterapi spesielt ved at naturvitenskapelig teori, bevegelsesanalyse og klinisk praksis i det klinisk/teoretiske emnet undervises parallelt gjennom de to første samlingene. Grunnlagstenkning i helsefagene danner basis for emnet «Metode, metodologi og forskningsetikk» som undervises på tredje samling. I emnet gis en innføring i kvalitative og kvantitative metoder samt kritisk vurdering av litteratur. Emnene første semester danner basis for og utdypes videre i de påfølgende emnene i studiet. I andre semester fortsetter emnet Nevrologisk fysioterapi - undersøkelse og funksjonsvurdering og avsluttes etter sjette samling. Klinisk undersøkelse og funksjonsvurdering anses som forutsetning for å kunne velge og tilpasse terapeutiske tilnærmingsmåter. Det gjelder både når fysioterapi er pasienters eneste tilbud, og når fysioterapi inngår i flerfaglige behandlings-, habiliterings- og rehabiliteringsopplegg. Det legges vekt på å utvikle studentenes kliniske ferdigheter, resonneringsevne og evne til dokumentasjon samt anvendelse av teori. Parallelt med det kliniske emnet undervises emnet Bevegelsesutvikling, -kontroll og -læring hvor kroppsfenomenologisk perspektiv integreres med teorier om motorisk utvikling, kontroll og læring, samt nevro- og muskel biologi. Dette emnet fortsetter i tredje semester. Emnet Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi undervises på fjerde og femte samling. Kunnskapsbegrep, evidensbasert praksis, flerdimensjonal kunnskap tematiseres og gjøres til gjenstand for drøfting og kritisk refleksjon i relasjon til nevrologisk fysioterapi. Kjennetegn ved praktisk klinisk kompetanse og spesielle utfordringer ved dokumentasjon innenfor praktiske fag tematiseres, og utvikling av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven vektlegges. Emnet viderefører elementer fra metodekurset og vitenskapsteori, og avsluttes etter femte samling med eksamen i 9

10 form av prosjektbeskrivelse. Etter sensur gjennomføres eventuelle søknadsprosesser knyttet til masteroppgaven. I tredje semester videreføres klinisk kompetansebygging gjennom emnet Nevrologisk fysioterapi funksjonsvurdering og behandling med praksisstudier, hvor tilpasset målsetting, intervensjon og evaluering vektlegges. De håndverksmessige sidene av fysioterapifaget vektlegges sammen med utvikling av observasjonsevne, dømmekraft og klinisk vurderingsevne. Ulike behandlingstradisjoner belyses og analyseres. En søker å fremme refleksjon i forhold til fysioterapeuters teoretiske begrunnelse for valg av handlinger, virkemidler og tiltak ved å relatere det kliniske emnet til ulik type teori. Studiet fokuserer på det fysioterapifagspesifikke i habilitering og rehabilitering, i mindre grad belyses tverrfaglige perspektiv innenfor disse virksomheter. Hospitering knyttet til emnet er mulig å gjennomføre hos utenlandske samarbeidspartnere. Emnet Bevegelsesutvikling, -læring og -kontroll avsluttes i midten av tredje semester. Deretter begynner arbeidet med mastergradsoppgaven som er et selvstendig arbeid basert på vitenskapelige prinsipper og skal utdype et tema relevant for nevrologisk fysioterapi. I fjerde semester fortsetter arbeidet med masteroppgaven og videreutvikling av klinisk kompetanse i nevrologisk fysioterapi - funksjonsvurdering og behandling. Etter at masteroppgaven er levert gjennomføres avsluttende klinisk eksamen. Til slutt i fjerde semester arrangeres det en avslutningskonferanse hvor studentene presenterer sine masteroppgaver Pensum Pensum er på om lag 6000 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca sider, og det selvvalgte pensum om lag 1000 sider knyttet til masteroppgaven. 5 UNDERVISNINGS- LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER 5.1 Arbeidsmåter i fellessamlinger: I tråd med utdanningens innhold og profil er teori og praksis integrert gjennom hele studiet, noe som gjenspeiles i valg av studieformer og undervisningsmetoder. I studiet legges det vekt på arbeidsformer som fremmer utvikling av akademisk kompetanse og handlingskompetanse i forhold til et bredt spekter av nevrologiske tilstander. Arbeidsformene på samlingene omfatter forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner, praktisk trening, caseundervisning, workshops og klinisk arbeid med pasienter. Kompetent fagutøvelse er kjennetegnet ved et finkoordinert samarbeid med pasienten, der kroppslige og verbale virkemidler utfyller og glir over i hverandre. Dette krever førstepersonserfaring og praktisk trening (ferdighetstrening). Studentene får derfor anledning til å prøve ut forskjellige undersøkelses- og behandlingsformer i forskjellige sammenhenger med medstudenter og barn eller voksne med nevrologiske lidelser. Videre gis muligheter til refleksjon og diskusjon over erfaringer og problemer, valg og vurderinger. Den tilrettelagte undervisningen skal danne grunnlag for videre arbeid med lærestoffet i selvstudium. Undervisningen i de kliniske emnene HEL-3220 og HEL-3280 er obligatorisk og det tillates maksimum 20 % fravær. 10

11 5.2 Praksisstudiene: Praksisstudiene inngår i de kliniske emnene HEL-3220 og HEL De gjennomføres i hovedsak på egen arbeidsplass 1. Praksisstudiene skal gi studentene erfaring fra arbeid med pasienter med et bredt spekter av nevrologisk betingede funksjonsproblemer, og foregår mellom fellessamlingene gjennom hele studiet. Læringsprosessen i praksisstudiene understøttes av faglærere gjennom konkrete kliniske oppgaver som studentene får å jobbe med mellom hver samling. Studentene får tilbakemeldinger på disse arbeidsoppgavene og elementer fra oppgavene trekkes inn i undervisningen. I løpet av studiet skal studentene ha minimum 400 konsultasjoner (undersøkelser, funksjonsvurderinger, behandlinger individuelt og eventuelt i gruppe, samarbeidsmøter relatert til pasienter) som det føres logg over. Videre inngår ulike arbeidskrav relatert til praksisstudiene og minimum en uke hospitering. I praksisstudiene benyttes følgende arbeidsmåter: Klinisk arbeid med pasienter Klinisk veiledning individuelt og eventuelt i gruppe (på samlingene på UiT) Videoopptak med refleksjon over egen undersøkelse og behandling av pasient Skriftlige oppgaver Selvstudium av ulik teori Gruppearbeid Praksisstudiene tilknyttet egen arbeidsplass innledes med etablering av en avtale om gjennomføring av praksisstudiene mellom faglærer og student. I avtalen fremkommer hvor studenten skal gjennomføre sine praksisstudier, type pasienter, omfang, arbeidskrav og mal for formulering av studentens individuelle læringsbehov for hvert semester samt rutiner for tilbakemeldinger til student fra UiT. Studentene rapporterer gjennom fortløpende arbeidskrav samt logg over konsultasjoner på slutten av hvert semester og får tilbakemelding fra faglærer. Dersom studenten står i fare for å få underkjent sine praksisstudier, skal studenten ha skriftlig melding om vurderingen og hvilke krav studenten må oppfylle for å kunne få godkjent praksisstudiene. En student som ikke har fått melding om faren for ikke å få praksisstudiene godkjent, kan likevel få vurdert disse til ikke godkjent hvis særlige grunner tilsier det. Følgende prosedyre følges da: Utdanningen innkaller til møte hvor studieleder, faglærer, student og veileder deltar Det utarbeides protokoll fra møtet som studenten skal ha kopi av senest innen utgangen av tredje virkedag etter at møtet fant sted. Praksisstudier mellom hver samling er obligatorisk. 5.3 Evaluering av studiet Evaluering av studiet inngår i studentens arbeidsoppgaver. Studentevalueringene bør omfatte læringsmiljø, vurdering av egen innsats og forutsetninger for å ta emnet, undervisnings-, læringsog vurderingsformer, læringsutbytte, gjennomføring og organisering av studieretningen og emnene, arbeidsmengde og pensum. Faglærer(e)s evaluering bør omfatte studentenes faglige forutsetninger for å ta emnet, arbeidsmengde, undervisnings- lærings- og vurderingsformenes 1 Dersom studenten ikke har arbeidsplass med tilgang til aktuelle pasientgrupper, kan studenten etablere privat fysioterapipraksis. Etter vedtak fra Helse- og omsorgsdepartementet av har studenten adgang til å heve refusjon fra HELFO gjennom hele studiet for inntil 1700 konsultasjoner. 11

12 relevans i forhold til læringsmål for utdanningen, læringsmiljø, studentenes innsats, faglærer(e)s innsats og forslag til kvalitetsforbedrende tiltak. Evaluering av studiet foregår gjennom studiediskusjoner på slutten av hver samling med skriftlig referat fra student og faglærer skriftlig evaluering av avsluttede emner skriftlig evaluering av avsluttet studium De vitenskapelige ansatte sammenfatter evalueringer, resultater og studentgjennomstrømning. Student- og lærerevalueringene behandles i Programstyret for mastergradsstudiet i helsefag. Evalueringer og eventuelle forslag til endringer blir deretter lagt på universitetets nettbaserte system for læringsadministrasjon (Fronter). 6 EKSAMEN OG VURDERING Eksamen og vurdering er regulert av Forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet, Mål for vurdering Vurdering underveis og til slutt i studiet skal sikre at studentene er i en aktiv læringsprosess i studiet og dokumentere at studenten når de fastsatte målene. Ulike oppgave- og evalueringsformer benyttes for å fremme optimal læring gjennom hele studiet, samt sikre etablering av ulike typer kunnskap. 6.2 Krav til studiedeltakelse Undervisningen i de kliniske emnene HEL-3220 og HEL-3280 er obligatorisk og det kreves minimum 80 % deltakelse. 6.3 Arbeidskrav Studieretningen har fastsatt obligatoriske arbeidskrav for emnene HEL-3220, HEL-3230, HEL- 3260, HEL-3280 og HEL Arbeidskravene er beskrevet under de aktuelle emnene. For oversikt over alle arbeidskrav i studiet henvises til tabell 6.8. Det er utarbeidet retningslinjer for arbeidskrav. 6.4 Adgang til eksamen Alle arbeidskrav i det enkelte emnet må være godkjent før eksamen kan avlegges. Praksis må være godkjent før eksamen i de kliniske emnene HEL-3220 og HEL3280 kan avlegges. Arbeidskrav vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent, unntatt arbeidskrav knyttet til praksisstudiene som vurderes godkjent/ikke godkjent av praksisveileder. Hver student har rett til to forsøk på å få godkjent et arbeidskrav og praksisstudier uten at det får konsekvenser for studieprogresjonen. Eksamen fra foregående emne må være bestått før studenten kan framstille seg til eksamen i neste emne. Masteroppgaven må være levert før klinisk eksamen i HEL-3280 kan avlegges. 6.5 Vurderingsuttrykk og -kriterier Ved vurdering av muntlige og skriftlige eksamener benyttes enten vurderingsuttrykket bestått/ikke bestått eller karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått, 12

13 med A som beste karakter. Vurderingsformen beskrives under hvert emne. I sensorveiledningen for den enkelte eksamen kan beskrivelsen av vurderingskriteriene utdypes/presiseres nærmere. Vurderingskriterier for karakteruttrykket bestått/ikke-bestått: Når karakteren bestått/ikke bestått benyttes, legges til grunn for å få bestått at kandidaten viser tilstrekkelige kunnskaper i forhold til emnets læringsmål. Kandidaten kan gjøre rede for sentrale faglig-etiske fordringer og viser evne til refleksjon og forståelse for fagfeltet og dets ansvarsområde. Tabell 6.5 Vurderingskriterier ved bruk av bokstavkarakterer Symbol Betegnelse A Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 6.6 Kontinuasjonsadgang Studenter som ikke består siste avholdte ordinære eksamen, kan få adgang til kontinuasjonseksamen. Nærmere beskrivelse er gitt under hvert emne. En viser også til forskrift for eksamener Oversikt over arbeidskrav og eksamener Emne Arbeidskrav Eksamens form SP Eksamens termin HEL-3100 Skriftlig Høst (etter oppgave andre samling) HEL-3120 Skriftlig oppgave HEL-3220* Kliniske og Video av egen skriftlige undersøkelse av arbeidskrav på pasient, skriftlig samlinger og i journal, praksisstudier teoretisk underbygning HEL-3260 Seminar fremlegg Prosjektbeskrivelse HEL Seminar fremlegg Skriftlig oppgave Høst (etter A-F tredje samling) Vår A-F Vår (etter andre samling) Høst (etter første samling) Evalueringsutrykk A-F Bestått/ikke bestått A-F 13

14 HEL-3280* HEL-3990* Kliniske og skriftlige arbeidskrav på samlinger og i praksisstudier Seminarfremlegg, være opponent Klinisk eksamen, muntlig høring Mastergradsoppgave Vår A-F Vår A-F *studentene gjennomfører konsekvent enten fordypning barn eller voksen. 7 EMNEBESKRIVELSER 7.1 Fellesemner HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene (20 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Grunnlagstenkning i helsefagene Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Faglig innhold HEL-3100 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng Emnet gjennomføres første semester høst sammen med de øvrige studieretningene. Undervisningen gis med 2 samlinger på ca. 2 uker hver og en påfølgende eksamensperiode Emnet er delt i to tematisk sammenhengende områder: Vitenskapsteori og etikk Emnet fokuserer på kunnskapsdannelsen innen helsefagene. Emnet synliggjør sammenhenger mellom ulike vitenskapsteoretiske posisjoner og betydning for helsefaglig forskning og praksis. Målet er å legge et grunnlag for kritisk og analytisk drøfting der komplekse helsefaglige problemstillinger ses i sammenheng med grunnleggende spørsmål om hva virkeligheten er og hvordan vi kan tilegne oss kunnskap om den. Sentrale retninger i etikk blir belyst og knyttet til fagenes vitenskapsgrunnlag, tradisjon og praksis. Fokus er vurdering av relevante problemstillinger knyttet til helsefagenes praksis og forskning. Ulike perspektiv på kropp, sykdom og funksjon Kropp, sykdom og funksjon er sentrale fenomener i helsefaglig praksis. Emnet skal vise hvordan ulike teoretiske perspektiver på kropp, sykdom og funksjon får betydning for helsefaglig praksis og forskning. Konkrete og praksisnære eksempler anvendes for å vise forbindelser mellom teori, praksis og forskning. 14

15 Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Studentene skal etter bestått emne kunne: drøfte de viktigste trekkene ved naturvitenskaplig, humanistisk og samfunnsvitenskapelig vitenskapsteori sammenlikne og kritisk drøfte ulike vitenskapsteoretiske posisjoner i forhold til helsefaglig praksis og forskning. bruke perspektiv hentet fra fenomenologi og hermeneutikk for kritisk å diskutere helsefaglige problemstillinger særlig vekt på kommunikasjon, kropp, funksjon, sykdoms- og helseforståelse forklare hovedtrekkene i de sentrale retninger i etikk som pliktetikk, utilitaristisk etikk og relasjonsetikk kritisk bedømme helsefaglig praksis i henhold til anerkjente etiske normer drøfte teoretiske perspektiv fra emnet i forhold til eget praksisfelt, profesjon eller fagområde på en selvstendig måte forholde seg kritisk til forskning og teoriutvikling i eget fag og yrkesutøvelse begrunne ulike vitenskapsteoretiske perspektiv på kropp, helse, sykdom og funksjon og drøfte disse perspektivenes begrensninger og muligheter bruke publiseringsdatabaser og referanseverktøy samt kunne forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder formulere faglige resonnementer både skriftlig og muntlig og diskutere helsefaglig forskning og teori identifisere og vurdere ulike typer yrkes- og forskningsetiske problemstillinger med hensyn til forsvarlighet overføre sine kunnskaper og ferdigheter innen vitenskapsteori og etikk på nye områder i gjennomføring av arbeidsoppgaver og prosjekter Emnet gjennomføres over to sammenhengende undervisningsperioder hver høst med forelesning og seminarvirksomhet. Undervisningen vil dekke ulike deler av pensum og læringsmål. Forelesningene legger vekt på å gi bakgrunn og eksempler til hjelp for å forstå helsefagenes grunnlagsspørsmål og relevans for praksis. Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Seminarene forutsetter studentengasjement og legger vekt på evnen til å forstå og formidle faglige problemstilling. Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen på et selvvalgt tema knyttet til teoretiske perspektiv hentet fra emnet. Det er utarbeidet egne utfyllende retningslinjer for skriving av oppgaver. Oppgaven vurderes ut fra karakterskalaen A-F av en intern og en ekstern sensor, der F er ikke bestått. Kontinuasjonseksamen avlegges i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Det gis anledning til å forbedre tidligere innlevert oppgave. Ved gjentatt stryk er neste mulighet for kontinuasjon ved neste ordinære eksamen. 15

16 Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Inntil 1200 sider. Se egne pensumlister HEL 3120 Metodologi, metode og forskningsetikk (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Metodologi, metode og forskningsetikk Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Plassering og varighet Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte HEL-3120 Emnet er forbeholdt studenter som har studierett ved mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 sp Emnet gjennomføres i første semester sammen med de øvrige studieretningene. Undervisningsperioden er på 2 uker med påfølgende eksamensperiode. Emnet utdyper vitenskapsteoretiske forutsetninger for ulike metodiske tilnærminger i helsefagene og omfatter forskningsmetoder og forskningsdesign av kvalitativ og kvantitativ karakter. Ulike metoders anvendelsesområder belyses, og forholdet mellom teori, empiri og praksis blir tematisert. Emnet gir innføring i forskningsetikk som grunnlag for refleksjon over generelle forskningsetiske problemstillinger og vurdering av aktuelle konkrete prosjekter. Emnet omhandler også saksbehandling knyttet til forhåndsgodkjenning av prosjekt. Emnet gir grunnlag for å søke og kritisk vurdere litteratur og utforme metodisk opplegg for mastergradsoppgaven. Studentene skal etter bestått emne kunne: beskrive og drøfte sammenhenger mellom grunnlagstenkning, forskningsspørsmål og metode og redegjøre for hvilke implikasjoner valgte posisjoner får for forskningsprosessen og forskerrollen anvende grunnleggende begreper innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hva som karakteriserer ulike forskningsdesign innenfor kvalitativ og kvantitativ metode diskutere særegenheter ved ulike analysemetoder innenfor kvalitativ og kvantitativ metode beskrive hvordan forskningsspørsmål henger sammen med metodevalg og mer overordnede metodologiske diskusjoner om det undersøkte fenomenets beskaffenhet gjøre rede for og begrunne hovedprinsippene for etikk innenfor helsefaglig forskning og gjøre etiske forsvarlige vurderinger knyttet til forskningsprosessen 16

17 Læringsformer og aktiviteter Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum gjennomføre systematiske litteratursøk og vurdere kritisk forskningslitteratur som bygger på både kvalitative og kvantitative studier planlegge og gjennomføre et forskningsarbeid under veiledning fortsette egen kompetanseutvikling på en selvstendig måte kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner på eget fagområde med andre faggrupper og til allmennheten Forelesninger, seminarer, gruppeundervisning, praktiske øvelser og arbeid på pc-lab. Emnet avsluttes med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst som er knyttet til metode/metodologi. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for oppgaven. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F i påfølgende semester. Kontinuasjonseksamen avholdes slik at studenten kan følge normal studieprogresjon. Kontinuasjonseksamen arrangeres i henhold til forskrift for eksamener ved UiT Norges arktiske universitet. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Pensum er på ca. 600 sider. Se egne pensumlister. 7.2 Emnebeskrivelser av fagspesifikke emner HEL 3220 Nevrologisk fysioterapi undersøkelse og funksjonsvurdering (15 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Nevrologisk fysioterapi undersøkelse og funksjonsvurdering. Emnekode og emnenivå HEL Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold 15 studiepoeng Som for opptak til mastergradsprogrammet i helsefag. Emnet omhandler undersøkelse og funksjonsvurdering av personer med ulike former for funksjonshemming som forutsetning for spesialisert virksomhet både i utredning, behandling og rehabilitering/habilitering. Undervisningen vektlegger integrering av teori og praksis presentert i dette emnet og tidligere emner. Praksisstudier utfyller den kliniske undervisningen i samlingene. Nevrologisk undersøkelse med vekt på nivå og systemdiagnostikk gjennomgås. Videre vektlegges en systematisert og individuelt tilpasset funksjonsvurdering gjennom problemløsning, hvor evne til å fortolke pasientens ulike 17

18 Relevans i studieprogram Læringsutbytte meddelelsesmåter kroppslige og verbale fremheves. Praktisk bevegelsesanalyse, inkludert praktisk evne til å skape endringer i grunnleggende forutsetninger for bevegelse sees som vesentlig i undersøkelse og vurdering av personer med funksjonsavvik som følge av patologi i CNS. Videre fokuseres det i analysen på samspill mellom barn foreldre, barn fysioterapeut med tanke på språklig, sosial, kognitiv utvikling og bevegelsesutvikling. Hos både barn og voksne vektlegges vurdering av kroppslig uttrykk, bevegelseskvantitet, kvalitet, interaksjon med omgivelsene og måloppnåelse. En belyser undersøkelse som en seleksjons og fortolkningsprosess hvor fortløpende klinisk resonnering fremheves. Ved videre å se undersøkelse som samhandling understrekes det gjensidige forholdet mellom fysioterapeut og pasient/barn/pårørende i en undersøkelsessituasjon. Gjennom kritisk refleksjon og diskusjon i forhold til integrering og valg av perspektiv som grunnlag for tilnærming til pasienten gjennomføres. Patologi og patofysiologi knyttet til hoveddiagnosegrupper innen feltet tematiseres. Det legges vekt på dokumentasjon av undersøkelse og funksjonsvurdering hvor spørsmål hva en skal dokumentere og på hvilken måte gjøres til gjenstand for kritisk refleksjon. Relevante og hyppig brukte standardiserte tester introduseres og reflekteres over. Emnet er obligatorisk i studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi og dekker sammen med HEL-3280 studieretningens praktisk-kliniske innhold. Etter gjennomført emne skal studentene kunne: - redegjøre skriftlig og muntlig for avansert teoretisk kunnskap om normalvariasjon i menneskets bevegelsesmåte i ulike aldersgrupper - gjennomføre inngående bevegelsesanalyse av barn eller voksne uten skade i CNS og gjennom kroppslig samhandling bidra til optimalisering av bevegelse både på kroppsfunksjons/ struktur og aktivitetsnivå - redegjøre skriftlig og muntlig for inngående innsikt i sykdomslære knyttet til hoveddiagnosegrupper innen nevrologisk fysioterapi - etablere kontakt og utføre spesialisert undersøkelse og funksjonsvurdering av barn eller voksne personer med skade eller sykdom i CNS (eller mistanke om dette) på en systematisk og individuelt tilpasset måte, hvor både pasient og eventuelle pårørende ivaretas i samhandlingssituasjonen og potensiale for endring i kroppsfunksjoner/strukturer og aktiviteter utforskes - aktivt søke innblikk i andre menneskers opplevelses- og meningsverden, stimulere til deltakelse og få fram deres ressurser 18

19 Læringsformer og aktiviteter Plassering og varighet Passeringskrav Eksamen og vurdering - klinisk vurdere om funksjonsforstyrrelsen er betinget av skade eller sykdom i CNS og lokalisasjon av skade - redegjøre muntlig og skriftlig for undersøkelse og funksjonsvurdering på en klar og konsis måte slik at klinisk resonnering (sammenheng mellom funn) og konklusjon fremkommer - vurdere om fysioterapeutisk behandling er aktuelt eller ikke velge terapeutiske mål - redegjøre muntlig for oversikt over vanlige standardiserte tester til bruk i nevrologisk fysioterapi (barn eller voksne) og velge relevante tester i forhold til den enkelte pasient - redegjøre skriftlig og muntlig for inngående teoretisk underbygning av eget klinisk resonnement knyttet til funksjonsvurdering av egen pasient - redegjøre muntlig for hovedtrekk i arbeid med individuell plan og kunne implementere fysioterapi i slike planer - redegjøre muntlig og skriftlig for faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både til spesialister og til allmennheten Forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, pasientdemonstrasjoner, undersøkelse av pasienter, workshops, case-undervisning, video-analyse, praksisstudier og selvstudium. Deler av undervisningen er delt for de to fordypningsområdene. Praksisstudiene er knyttet til valgt fordypningsområde. Emnet undervises i to undervisningssamlinger i første semester og tre i andre semester. Arbeidskrav som vurderes av faglærer(e): Delta i fremlegg og diskusjon av videoklipp av egen og medstudenters undersøkelse og funksjonsvurdering Skriftlig oppgave relater til klinisk bevegelsesanalyse Studentene skal gruppevis gjennomføre bevegelsesanalyse av et barn eller en voksen uten skade eller sykdom i CNS, og i denne prosessen utforske potensial for endring. Skriftlig dokumentere en undersøkelse og funksjonsvurdering av pasient med nevrologisk betingede funksjonsproblemer Studenten skal føre logg over konsultasjoner jfr utarbeidet mal Det er utarbeidet retningslinjer for gjennomføring og vurdering av arbeidskravene. Godkjenning av praksisstudier: faglærer(e) godkjenner). Individuell tredelt eksamen på slutten av andre semester hvor studenten i egen praksis gjennomfører en undersøkelse og funksjonsvurdering av en pasient innen feltet. Uredigert videoutdrag fra denne undersøkelsen leveres sammen med skriftlig journal og teoretisk underbygning av klinisk resonnement som fremkommer i journalen. Det er utarbeidet retningslinjer for eksamen hvor vektingen av de tre delene fremkommer. 19

20 Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Eksamenskommisjonen består av to interne sensorer. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Det arrangeres kontinuasjonseksamen i påfølgende semester. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Ca. 850 sider, samt praktisk klinisk undervisning på samlingene HEL 3230 Bevegelsesutvikling, -kontroll og læring (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Bevegelse utvikling, -kontroll og læring Emnekode og emnenivå HEL Omfang 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav Bestått HEL-3100 og HEL Relevans i studieprogram Faglig innhold Emnet gir utfyllende teori til de kliniske emnene HEL-3220 og HEL Emnet omhandler ulik type teori om bevegelse, utvikling, kontroll og læring. Bevegelse ses som en integrert del av menneskelig handling og samhandling som kan ha forskjellige hensikter og ulik sosial og kulturell betydning. Bevegelse kan dreie seg om å løse spesifikke og konkrete oppgaver og problemer og/eller inngå i meningsbærende og regulerende elementer i sosialt liv. På denne bakgrunn tematiseres begrepene oppgave, kontekst og kroppslig uttrykk og konkretiseres i forhold til betydning i ulike kliniske sammenhenger. Utvikling og læring av bevegelse tematiseres og belyses ved å ta utgangspunkt i kroppen som sentrum for erfaring. Dette sees i sammenheng med verdier og normer i den kultur og tidsepoke man lever i. Innenfor denne rammen presenteres og drøftes teorier for utvikling og læring med naturvitenskapelig perspektiv hvor hovedvekten legges på dagens teorier. Momenter som aktiv deltakelse, motivasjon, meningsfullhet og endring tematiseres. Ulike motorisk kontrollteorier belyses og konkretiseres i forhold til fysioterapipraksis. Forståelse av bevegelse og funksjon som et samspill mellom omgivelser, oppgave og individ vektlegges. Disse tre elementene tematiseres og eksemplifiseres fra nevrologisk fysioterapi, hvor de gjøres til gjenstand for diskusjon i lys av naturvitenskapelig, kroppsfenomenologisk og sosiokulturelt perspektiv. Integrering og analytisk bruk av ulike perspektiver relatert til klinisk praksis vektlegges. 20

21 Relevans i studieprogram Læringsutbytte Læringsformer og aktiviteter Plassering og varighet Passeringskrav Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk Undervisningen går i dybden på sentralnervesystemets utvikling, funksjon og samspill hos mennesker og relateres til kliniske tilstander. Det legges spesiell vekt på det nevrofysiologiske grunnlaget for bevegelse, sansing og persepsjon, samt tonus, postural kontroll og balanse, kraft, koordinasjon og sentrale ferdigheter som eksempelvis å reise/sette seg, gå, løpe, gripe, manipulere, kaste og svelge. Nevro- og muskelplastisitet belyses spesielt og knyttes til motivasjon og (re)læring og ulike patologiske tilstander. Videre vil også bli undervist noe om det perifere nervesystem. Emnet er obligatorisk i studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi og komplementerer det teoretiske grunnlaget for de klinisk teoretiske emnene HEL-3220 og HEL-3280 Etter gjennomført emne skal studentene: - redegjøre skriftlig og muntlig for inngående kunnskap i kroppsfenomenologi og relatere det til nevrologisk fysioterapi - redegjøre muntlig og skriftlig for avansert kunnskap i teorier for bevegelsesutvikling, bevegelseskontroll og bevegelseslæring og relatere det til nevrologisk fysioterapi - redegjøre skriftlig og muntlig for avansert kunnskap i CNS` ulike systemer, det perifere systemet, muskelskjelett systemet mht. funksjon og samspill relatert til menneskets bevegelsesmåte samt for sentrale elementer i nevro- og muskelplastisitet og patologisk endret tonus - redegjøre for og drøfte sentrale kroppsfenomenologiske innsikter integrert med naturvitenskapelig og sosiokulturell teori i relasjon til nevrologisk fysioterapi - drøfte muligheter og begrensninger ved bruk av ulike teoretiske perspektiver i nevrologisk fysioterapi - formidle teoretiske analyser av faglige problemstillinger innen fagområdet og bidra med nytenkning om faget i eget praksisfelt Forelesninger, seminarer, gruppearbeid, videoanalyser og selvstudium. Emnet undervises på tre undervisningssamlinger i andre semester og på en samling i tredje semester. Gruppevis seminarfremlegg på bakgrunn av gitt oppgave. Emnet avsluttes etter sjuende samling (midt i tredje semester) med en skriftlig hjemmeeksamen ut fra en gitt oppgavetekst. Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for eksamen. Eksamenskommisjonen består av en intern og en ekstern sensor. Karakterskala fra A-E for bestått og F for ikke bestått. Kontinuasjonseksamen arrangeres påfølgende semester. Det gis anledning til å forbedre tidligere innleverte besvarelse. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er 21

22 Pensum norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Ca. 600 sider HEL 3260 Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi (10 sp) Innholdskrav Utfyllende opplysninger og kommentarer Navn Kunnskapsforståelse og dokumentasjon i fysioterapi. Emnekode og emnenivå HEL-3260 Omfang Forkunnskapskrav Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte 10 studiepoeng. Bestått HEL-3100, HEL-3120 Kunnskapsbegrepet belyses og relateres til helsefagene generelt og fysioterapifaget spesielt. Det legges vekt på refleksjon over forholdet mellom kunnskapssyn og teoretisk forankring av klinisk praksis. Det gjensidige forholdet mellom teori og praksis og betydningen av dynamisk flerdimensjonal kunnskap vektlegges. Kunnskapsbasert versus evidensbasert praksis diskuteres. En vil reflektere over hva slags kunnskap som er tilgjengelig gjennom forskjellige kunnskapskilder eksempelvis faglitteratur, bilder, video, faktisk klinisk praksis, og fremme studentenes kompetanse til å være kritisk overfor kunnskap fra ulike kilder. Hva som er gyldig kunnskap og hvordan en kan utvikle det i fysioterapi drøftes. Systematisering og dokumentasjon av egen praksis belyses og problematiseres. Utfordringer knyttet til meningsfull dokumentasjon av praktisk virksomhet belyses, og sammenhenger mellom dokumentasjon av klinisk fysioterapi og vitenskapelig utvikling av fysioterapifaget diskuteres. Utvikling av prosjektbeskrivelse/protokoll for masteroppgaven gjennomgås og drøftes. Etiske sider knyttet til prosjektbeskrivelse/protokoll tematiseres Emnet er obligatorisk i studieretningene nevrologisk og psykomotorisk fysioterapi og gir nødvendig innsikt i kunnskapsteori og -begrep for å fremme sakssvarende dokumentasjon av praktisk virksomhet, og å videreutvikle kritisk og konstruktiv holdning til praksis, forskningslitteratur og teori. Emnet leder frem til ferdigstillelse av prosjektbeskrivelse/protokoll for masteroppgaven. Etter gjennomgått emne skal studenten kunne redegjøre for inngående innsikt i ulike kunnskapsteoretiske tradisjoner og hvordan disse kan influere på praksisforståelsen og vitenskapeliggjøring av fysioterapi 22