VEDLEGG 7 SELSKAPSAVTALE

Transkript

1 VEDLEGG 7 SELSKAPSAVTALE Selskapsavtale for Sotra Brannvern IKS

2 Side 2:10 INNHALD 1 Firma. Side 3 2 Eigarkommunar Rettsleg status Hovudkontor. 3 5 Føremål og ansvarsområde Delegert mynde. 4 7 Innskotsplikt og eigardel Ansvarsdeling Interkommunale organ Val av representantskap 4 11 Representantskapet sine oppgåver 5 12 Val av brannstyre Brannstyret 6 14 Tingingsutval 7 15 Tilsettingsutval Leiing av Sotra Brannvern IKS Representasjon Inhabilitet Årsbudsjett 7 20 Rekneskap 7 21 Økonomiplan 8 22 Over/underskot i rekneskapen Driftsfond Investeringsfond 8 25 Låneopptak 8 26 Revisjon 8 27 Endring av selskapsform Arbeidsgjevarorganisasjon 8 29 Pensjon Utmelding av Sotra Brannvern IKS Oppløysing av Sotra Brannvern IKS 9 32 Utviding 9 33 Endring av selskapsavtalen Klage Tvist Ymse Vedtak... 10

3 Side 3:10 1 FIRMA Selskapet sitt namn er Sotra Brannvern IKS, forkorta til SBv i dette dokumentet. Jf. Lov av 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven). 2 EIGARKOMMUNAR Eigarkommunane er Fjell og Sund kommune på Sotra. Desse kommunane har gjennom vedtak i Fjell kommunestyre og i Sund kommunestyre skipa det interkommunale selskapet Sotra Brannvern IKS. Selskapsavtalen etablert i medhald av lov av nr. 6 om interkommunale selskap. Eigarkommunane pliktar til ei kvar tid å ha ein oppdatert branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. 3 RETTSLEG STATUS SBv er eige rettssubjekt. 4 HOVUDKONTOR SBv har hovudkontor i Fjell kommune. 5 FØREMÅL OG ANSVARSOMRÅDE SBv sitt primære føremål er å ta i vare eigarane sine behov, plikter og oppgåver slik dei er nedfelt i lov og forskrift vedk. brann og redningsberedskap, brannførebyggjande arbeid, samt feiing og tilsyn. Sekundært kan SBv yta desse og liknande tenester mot vederlag til andre kommunar og verksemder. SBv sine plikter og arbeidsoppgåver: gjennomføra informasjons og motivasjonstiltak i kommunane om brann og andre akutte ulukker gjennomføra brannførebyggjande tilsyn vere kommunane sin innsatsstyrke ved brann gjennomføra ulukkesførebyggjande oppgåver vere kommunane sin innsatsstyrke ved andre akutte ulukker t.d. trafikkulukker gjennomføra feiing og tilsyn med fyringsanlegg vere kommunane sin første innsatsstyrke ved akutt forureining og inngå i aksjonsleiinga gjennomføra nærare definerte oppgåver i krise og krigssituasjonar ta del i utforminga av eigarkommunane sine planar og arbeid med krise og beredskap. Kommunane kan også leggja andre arbeidsoppgåver til SBv så sant desse ikkje svekkjer gjennomføringa av oppgåvene lista opp framom.

4 Side 4:10 6 DELEGERT MYNDE SBv har på vegner av eigarkommunane ansvar for oppfølging av brannvern og eksplosjonsvernlova med forskrifter vedk. brannberedsskap og førebyggjande arbeid, jf.: lov av 14.juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulukker med farleg stoff og om brannvernet sine redningsoppgåver, sjå brann og eksplosjonslova (brann- og eksplosjonsvernloven) forskrifter heimla i brann- og eksplosjonsvernloven. Kommunestyra i Fjell og Sund delegerer det myndet som etter lova av 14.juni 2002 med forskrifter er lagt til kommunen, til styret i SBv. Styret gjer vedtak om vidare delegasjon til brannsjefen. Delegering av mynde femner ikkje om viktige saker der lova krev vedtak i kommunestyret sjølv. 7 INNSKOTSPLIKT OG EIGARDEL SBv er ansvarleg for vedlikehald, forsikring og nykjøp av utstyr/materiell. Større innkjøpsbehov, t.d. brannbilar, som ikkje kan dekkast over den årlege drifta, vert å fremja for eigarkommunane i samband med budsjettprosessen. Årleg driftstilskot får eigarkommunane skal overførast som følgjer: 1.1, 1.5 og 1.9 Utover dette har eigarkommunane ikkje plikt til å gje andre ytingar enn det som går fram av budsjett og økonomiplanar. 8 ANSVARSDELING For SBv sine samla skyldnader heftar kvar av eigarkommunane med heile sin formue i høve til sin eigardel. SBv sitt årsbudsjett for åra 2006, 2007 og 2008 vert finansiert av eigarkommunane utifrå ei fordeling etter folketalet pr Fjell kommune sin del av utgiftene vert då for 3-årsperioden 78,37% medan Sund kommune sin del vert 21,63%. For seinare år vil eigarkommunane, ved representantskapet, semjast om ei ny fordeling i løpet av I sak 13/2009 til representantskapet blei nye eigardelar sett til 78,48% for Fjell og 21,52 % for Sund for perioden Representantskapet fastsett i løpet av 2012 ny fordeling for perioden INTERKOMMUNALE ORGAN Organ til løysing av felles oppgåver i SBv har tre nivå Representantskapet Brannstyret (styret) Brannsjefen (dagleg leiar) 10 VAL AV REPRESENTANTSKAP SBv sitt øvste organ er representantskapet. Her sit ordførarane i eigarkommunane med ei røystefordeling som avspeglar det økonomiske ansvaret for drifta dvs. 78,37 % for Fjell og 21,63 % for Sund. I praksis gjev dette 3 røyster for Fjell og 1 røyst for Sund. Eigardelar for er endra ihht 8 til 78,48 % for Fjell og 21,52 % for Sund. Kommunestyra nemner opp kvar sin vararepresentant til representantskapet.

5 Side 5:10 11 REPRESENTANTSKAPET SINE OPPGÅVER Ordinære representantskapsmøte handsamar : Val av leiar og nestleiar for 2 år i representantskapet Val av brannstyret sine medlemmer og varamedlemmer unnateke dei tilsette sin representant Val av leiar og nestleiar i brannstyret Budsjett og økonomiplan innan fastsett frist. Årsmelding og rekneskap innan etter rekneskapsåret Val av revisor Tilsetjing og oppseiing av brannsjef Fastsetting av godtgjersle for leiar og medlemmer i brannstyret Fastsetting av godtgjersle til leiar i representantsskapet Ordinær frist for innkalling til møte i representantskapet er fire, 4,veker. Innkallinga skal vere skriftleg med saksliste og saksdokument. Det kan kallast inn med kortare frist når det er påtrengjande nødvendig. Leiaren av brannstyret og brannsjefen har plikt til å vere til stades i representantskapsmøta med mindre det er openbart unødvendig eller det ligg føre gyldig forfall. Ved forfall møter nestleiaren i brannstyret og varabrannsjefen. Medlemmene i brannstyret har høve til å vere til stades og til å uttala seg i representantskapsmøta, men representantskapet har høve til å gjera unntak frå denne hovudregelen i einskildsaker. Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal underskrivast av medlemmene i representantskapet. Medlemmene i brannstyret og brannsjefen har rett til å få protokollert sitt syn på ei sak. Brannsjefen er sekretær for representantskapet. Leiaren har plikt til å kalla inn representantskapet til møte når brannstyret, revisor eller ein av eigarkommunane krev det for handsaming av ei særskilt sak. Utskrift av protokollen for representantskapsmøte vert å senda fylkesmannen, eigarkommunane og medlemmene i representantskapet. Ved utviding av SBv må det fremjast sak for dei to kommunestyra. Representantskapet vil då verta utvida med ordføraren frå vedkommande kommune og røystefordelinga mellom eigarkommunane skal avspegla kvar kommune sine økonomiske utteljingar til SBv.

6 Side 6:10 12 VAL AV BRANNSTYRE Representantskapet vel fem, 5, medlemmer med varamenn til brannstyret, samt leiar og nestleiar for ein periode på to, 2, år. I val av medlemmer skal det leggjast vekt på interesse for fagfeltet og breidde i kompetanse. Tre, 3, av medlemmene skal vere folkevalde der to, 2, kjem frå Fjell og ein, 1, frå Sund. Den folkevalde frå Sund kommune skal vere styreleiar. Dei to, 2, andre styremedlemmene skal veljast utifrå fagleg bakgrunn og ikkje utifrå geografisk tilhøyrsle. Representantskapet vil rådføre seg med kommunestyra før representantskapet vel medlemmer til styret. Dei tilsette har høve til å velje representant og observatør til styret i høve til 10 i lova. Representanten for dei tilsette er fullverdig medlem i styret med det unntaket som er nemnt i 10, ellevte ledd i lova. 13 BRANNSTYRET Leiaren i brannstyret skal sørgje for at brannstyret møtest etter behov. Både medlemmene i brannstyret og brannsjefen kan krevje at styret vert innkalla. Ordinær frist for innkalling er ei veke. Innkallinga skal vere skriftleg med saksliste og saksdokument. Ved fråvær av leiaren, vert møtet leia av nestleiar. Dersom ingen av desse er til stades, vert det vald møteleiar. Brannstyret er vedtaksfør når minst halvparten av medlemmene er til stades. Kvart medlem har ei røyst og vedtak vert gjort med simpelt fleirtal. Ved likt røystetal er møteleiaren si røyst avgjerande. Det er likevel eit krav at dei som røystar for eit forslag må telja meir enn ein tredjedel av alle medlemmene i styret for at vedtaket skal vere gyldig. Leiaren skal syta for at det vert ført protokoll frå møtet. Protokollen skal skrivast under av dei i styret som var til stades i møtet. Ved usemje har eit medlem og/eller brannsjefen høve til å få sitt syn protokollert. Brannsjefen er styret sin sekretær. Rådmennene i eigarkommunane har høve til å vere til stades på styremøta med talerett. Brannstyret sine oppgåver er: å utarbeida årsmelding og rekneskap som vert å leggja fram for representantskapet å gi innstilling i saker der representantskapet er avgjerdsinstans å gi innstilling i saker der kommunestyra er avgjerdsinstans å skjøtta arbeidsgjevaransvaret ved å tilsetja gjennom eige tilsetjingsutval, seie opp og vedta instruksar å fastsette løns og arbeidstilhøve for alt personell å fremje forslag til budsjett innanfor fastsette fristar å føra tilsyn med brannsjefen si leiing av SBv. Leiaren for brannstyret er brannsjefen sin næraste overordna, og styreleiar har det daglege arbeidsgjevaransvaret overfor dagleg leiar. å etablera tingingsutval; jamfør oppgåvene nemnt i 14 i lova å etablera tilsettingsutval som får mynde til å tilsetje i alle stillingar unnateke brannsjefen der representantskapet er tilsetjingsinstans. å etablere arbeidsmiljøutval med lik representasjon frå arbeidsgjevar- og arbeidstakarsida å syte for at det vert utarbeida naudsynt personal- og arbeidsreglement på same nivå som i Fjell og Sund kommunar

7 Side 7:10 14 TINGINGSUTVALET Tingingsutvalet vert leia av leiaren i brannstyret. Elles er brannsjefen medlem og eitt medlem frå brannstyret som styret sjølv peikar ut. Tingingsutvalet sitt mandat er: å halda seg orientert om lønsutviklinga i kommunal sektor å gjennomføra lokale lønstingingar innanfor dei rammer brannstyret har gjeve, og leggje resultatet fram for styret til orientering. Unnataket er lønsvilkåra til brannsjefen som vert fastsett av leiaren i brannstyret samt den andre styremedlemmen i utvalet. 15 TILSETJINGSUTVALET Tilsetjingsutvalet har mynde til å tilsetje og seie opp alt personell unnateke brannsjefen. Desse er med i utvalet: leiar for brannstyret, brannsjefen og ein tillitsvald for dei tilsette. Mindretalsanke i utvalet vert handsama i brannstyret som gjer endeleg vedtak. 16 LEIING AV SOTRA BRANNVERN IKS Drifta av brannvernet vert leia av brannsjefen. Han/ho står for den daglege leiinga og skal følgja dei retningsliner og pålegg som brannstyret fastset. Brannsjefen har tilvisingsmynde innan ramma av det vedtekne budsjettet. Tilvising frå fond vert gjort av brannsjefen etter vedtak i brannstyret. Brannsjefen skal til ei kvar tid halde brannstyret orientert om alle viktige tilhøve inkludert økonomi og personell. Brannsjefen skal rapportere til brannstyret på ein slik måte og så ofte som situasjonen eller styret krev. Brannstyret skal på si side sørgje for at representantskapet har tilstrekkeleg oversikt for at det i tide kan førebu nødvendige disposisjonar. 17 REPRESENTASJON Leiaren i brannstyret og brannsjefen forpliktar i fellesskap SBv. Brannsjefen forpliktar åleine SBv for daglege gjeremål. 18 INHABILITET Vanlege reglar for inhabilitet gjeld i dei styrande organa sjå 40 i kommunelova, nr ÅRSBUDSJETT SBv nyttar same budsjett og rekneskapsår som eigarkommunane. Kommunelova sine føringar vert lagt til grunn for budsjettet. Det vert gjennomført ein budsjettprosess mellom styrande organ i SBv og eigarkommunane. Denne endar opp med at representantskapet vedtek budsjettet for kommande kalenderår tufta på kommunestyra sine budsjettvedtak om tilskot til SBv. Budsjettet skal gi eit realistisk bilete av drifta og dei sannsynlege inntektene og utgiftene for året. 20 REKNESKAP Kommunelova sine føringar vert lagt til grunn for rekneskapen.

8 Side 8:10 21 ØKONOMIPLAN Representantskapet skal ein gong i året vedta SBv sin økonomiplan. Økonomiplanen skal leggjast til grunn for både budsjettarbeidet og anna planleggingsarbeid. Planen skal femna om dei neste fire, 4, åra og gje eit realistisk oversyn over sannsynlege inntekter og utgifter, samt prioriterte oppgåver inkludert investeringar for perioden. Eigarkommunane må særleg samhandle om investeringar som dei skal finansiera utanom det årlege driftstilskotet. 22 OVER/UNDERSKOT I REKNESKAPEN Ved eventuelt overskot i rekneskapen skal heile eller delar av summen overførast til driftsfondet jf. 23. Den del som eventuelt ikkje blir sett inn på driftsfondet skal overførast til investeringsfondet. 23 DRIFTSFOND. Selskapet skal ha eit ubunde fond som skal kunne nyttast til å dekkje mindre underskot i driftsrekneskapen, til større ad hoc-utgiftar og til generell styrking av driftsbudsjettet. Bruk av driftsfondet krev godkjenning av styret. 24 INVESTERINGSFOND. Ved overskot i drifta kan representantskapet velje å sette delar av overskotet inn på investeringsfondet til framtidige planlagde investeringar. Bruk av investeringsfondet krev godkjenning i styret. 25 LÅNEOPPTAK SBv kan ikkje ta opp lån utan godkjenning frå eigarkommunane. Unnatak er kortsiktig likviditetslån avgrensa til kr som er gjeve frå ein av eigarkommunane. Avgjerd om slikt likviditetslån kan takast av brannsjefen etter samråd med styreleiar. Styret skal haldast orientert. 26 REVISJON Representantskapet har mynde til å velje revisjon. 27 ENDRING AV SELSKAPSFORM Dersom det seinare vert aktuelt å vurdera ei anna selskapsform enn interkommunalt selskap, skal leiaren i brannstyret drøfta saka med representantskapet som eventuelt fastset kva opplegg som skal følgjast i det vidare arbeidet. Det er dei to kommunestyra som tek endeleg avgjerd. 28 ARBEIDSGJEVARORGANISASJON SBv vert tilslutta KS Bedrift (dvs. Kommunenes Sentralforbund sin bedriftsseksjon). 29 PENSJON Dei tilsette sine pensjonsrettar vert å sikra gjennom medlemskap i Fjell kommunale pensjonskasse. 30 UTMELDING AV SOTRA BRANNVERN IKS Før ein eigarkommune kan melda seg ut av selskapet, må det liggja føre utmeldingsvedtak frå eksisterande og påfølgjande kommunestyre. Varslingstida for utmelding er min. 24 månader. Slik varsling skal alltid vere skriftleg. Dersom den/dei attverande kommunane i selskapet vert økonomisk skadelidande av utmeldinga, må den utmelde kommunen vere budd på å yta økonomisk kompensasjon.

9 Side 9:10 Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for utmeldinga, vert dette avgjort av ei valdgiftsnemnd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen. Kvar av eigarkommunane kan med straks-verknad melda seg ut av selskapet dersom kommunen sin rett er krenka gjennom vesentleg misleghald. Likevel kan utmelding ikkje skje før den utmeldande kommunen har fastsett og utarbeid ny branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. Denne paragrafen gjeld ikkje når det er to, 2, eigarar, berre dersom selskapet vert utvida til tre, 3, eller fleire eigarar: (Merknad: Denne formuleringa er stort sett henta frå IKS med mange kommunar som deltakarar. Punktet kan utgå, sjå neste punkt, men må vere med ved ei utviding av tal eigarar.) 31 OPPLØYSING AV SOTRA BRANNVERN IKS Selskapet kan oppløysast dersom kommunane er samde om dette. Vilkåret er at det ligg føre vedtak om dette i kommunestyra. Iverksettinga må venta til dess kommunane har fått har fastsett og utarbeid ny branndokumentasjon i høve til krav i brann- og eksplosjonsvernloven. Dersom eigarkommunane ikkje sjølve kan semjast om vilkåra for oppløysing, vert dette gjort av ei valdgiftsnemnd på tre, 3, medlemmer oppnemnt av fylkesmannen. 32 UTVIDING Kommunestyra i eigarkommunane må gjera vedtak om utviding. Det må liggja føre full semje mellom eigarane om slik utviding. 33 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN Det er berre dei to kommunestyra som kan endra selskapsavtalen på følgjande punkt, jamfør 4 i lov om interkommunale selskap, og det må liggja føre semje mellom kommunane: 1 Firma 2 Eigarkommunar 4 Hovudkontor 5 Føremål og ansvarsområde 6 Delegert mynde 7 Innskotsplikt og eigardel 8 Ansvarsdeling 10 Val av representantskap 12 Val av brannstyre. Gjeld berre for talet på medlemmer. Sjølv styret blir vald av representantskapet Anna som etter lov skal avgjerast av kommunestyra. Andre endringar i selskapsavtalen kan representantskapet avgjere med eit fleirtal på minst to tredelar av røystene.

10 Side 10:10 34 KLAGE Klage på tilhøve som gjeld driftsoppgåver, ytingar eller tenester som er utført av SBv, skal behandlast i brannstyret. Klage på vedtak i personalsaker, skal behandlast (a) i representantskapet dersom vedtaket er gjort i brannstyret (b) i brannstyret dersom vedtaket er gjort av brannsjefen. 35 TVIST Usemje om tolking av denne selskapsavtalen vert avgjort ved valdgift med bindande verknad for eigarkommunane. Reglane i tvistemålslova vert lagt til grunn. 36 YMSE Elles gjeld den til ei kvar tid gjeldande lov om interkommunale selskap. 37 VEDTAK Denne selskapsavtalen er ei revisjon av førre avtale og gjeld straks den er vedteke av kommunestyra i eigarkommunane. Kommunestyret i Fjell gjorde vedtak i sak nr. 18/2009 Kommunestyret i Sund gjorde vedtak den i sak nr. 48/2009 Representantskapet i SBv gjorde vedtak den i sak nr. 17/ og 10 (eigardelar) er endra av representantskapet i sak 13/ er endra av representantskapet i sak 04/ er endra av representantskapet i sak 06/2011 Eli Årdal Berland Ordførar i Fjell kommune Ove Bernt Trellevik Ordførar i Sund kommune