TI LSVAR TIL ARBEIDSRETTEN

Transkript

1 Advokat Advokat Advokat Advokat Advokat Adv.fIm. Magnus Butlod MNA Tore Dahistrøm MNA Yvonne Frøen MNA Marit Gjerdalen MNA Oskar Nilssen MNA Ingrid T. Enoksen MNA Oslo, 14. oktober 2013 TI LSVAR TIL ARBEIDSRETTEN Sak: 28/2013 Saksoker: med Arbeidsgiverforeningen Spekter Pb 7052 Majorstuen 0306 Oslo Akershus universitetssykehus HF og Vestre Viken HF Prosesstullmektig: Advokat Tarjei Thorkildsen Advokatfirmaet BA-HR DA Pb 1524 Vika 0117 Oslo Saksøkt 1: Unio Stortingsgata Oslo Prosessfullmektig: Advokat Einar Engh Postboks 471 Sentrum 0105 OSLO Saksokt 2: Norsk Sykepleierforbund Postboks 456 Sentrum 0104 Oslo Prosesstullmektig: Advokat Oskar Nilssen Advokat Magnus Buflod Postboks 456 Sentrum 0104 Oslo Saken gjelder: Spørsmål om tariffstridig og ulovlig arbeidskamp NORSK SYKEPLEJERFORBUND I Tollbugt22 I Postboks Oslo Telefon: Telefaks: E post: post@isykepleierforbundet.no Bankgiro: Orgnr:NO MVA Faktura adresse: sykepleierforbundet@invoicedrop.com

2 2 I INNLEDNING Saksøkerne har nedlagt påstand om brudd på fredsplikten som følge av ulovlige kamphandlinger fra Norsk Sykepleierforbund, tillitsvalgte og medlemmer. De påståtte kamphandlingene er i hovedsak knyttet til tillitsvalgtes rett til å seile vilkår i avtaler om arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljølovens normalregler. Videre er det anført kamphandlinger knyttet til overtid. Søksmålet anføres å være knyttet til en generell problemstilling eksemplifisert ved forhold på to helseforetak. Etter saksøktes syn bygger søksmålet på sviktende grunnlag. NSF er av den oppfatning at saksøker ikke har dokumentert at NSF, tillitsvalgte eller medlemmer av NSF gjennom aksjoner har brutt fredsplikten. Videre har saksøkte gjennom saksforberedelsen avdekket krenkelser av fredsplikten ved Ahus, noe det vil bli nærmere redegjort for under. Unio/NSF har fremmet krav om tvistemøte i anledning disse forhold. Møte avholdes 16. oktober NSF vil komme tilbake til saken i eget prosesskriv. II OVERENSKOMSTFORHOLD 1. Oppbygning av overenskomsten Saksøkerne har i stevningen fremlagt bla Hovedavtalen inngått mellom Spekter og Unio. I tillegg til Hovedavtalen er det mellom de samme parter inngått Avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde helseforetak, om unntak fra hovedreglene i Hovedavtalen, dokumentert som: Bilag 1: Avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde Helseforetak, av 3. desember 2012 Avtalen ble inngått første gang 6. desember 2007, avtalen av 3. desember 2012 er en prolongering. Etter avtalestrukturen i Spekter, Overenskomstområde 10 Helseforetak, er det for fire av medlemsforbundene i Unio, herunder NSF, avtalt at overenskomsten består av fire deler, A, Al, A2 og B. For de andre forbundene i Unio består overenskomsten av del A, Al og B. Det er det enkelte forbund som er part i overenskomsten. Saksøkerne er derfor ikke helt presise i sin fremstilling når det til bilag 3 til stevningen angis at overenskomsten del A er inngått mellom Spekter og Unio. Det korrekte er at del A er fremforhandlet mellom Spekter og Unio, jf bilag 1.

3 Overenskomsten del A, Al og A2 gir garanterte minsterettigheter/ minimumsbetingelser. Partene lokalt vil derfor normalt ha mulighet til å avtale bedre rettigheter enn det som følger av de sentralt inngåtte deler av overenskomsten. En komplett overenskomst for Ahus og Vestre Viken omfatter også del B, dokumentert som: Bilag 2: Bilag 3: Overenskomst del B - 1. mai 2012 til og med 30. april 2014 for Akershus universitetssykehus HF Overenskomst del B 1. mai 2013 til og med 30. april 2014 for Vestre Viken HF Det foreligger også flere lokale avtaler i det redegjøres nærmere for under. begge helseforetak av betydning for saken, noe 2. øvrige tariffavtaler ved Ahus På Ahus foreligger det lokale tariffavtaler om ulike arbeidstidsordninger, dokumentert som: Bilag 4: Avtale av 15. februar 2008 om arbeid fast på natt Videre foreligger tariffavtaler om hyppigere helgearbeid, dokumentert som: Bilag 5: Avtale av 25. november 2004 mellom Ahus og flere forbund, herunder NSF Det fremgår av ovennevnte avtale at den erstatter avtale av 9. oktober Saksøkerne bes fremlegge denne avtalen, herunder eventuelle tidligere avtaler om arbeid hver 2. helg mellom Ahus og de tillitsvalgte dersom slike finnes som: Provokasjon 1: Avtaler om arbeid hver 2. helg av 9. oktober 2001 mellom Ahus og organisasjonene, herunder eventuelle tidligere avtaler om samme forhold Avtalen bygger på en forutsetning om at arbeidstakere som frivillig påtar seg arbeid hyppigere enn hver 3. helg skal kompenseres særskilt. Arbeidstakere som omfattes av omfangsbestemmelsen og påtar seg slikt arbeid skal sikres en fast godtgjøring på kr ,-.

4 For enkelte arbeidstakergrupper ble godtgjørelsen økt i 2009, dokumentert som: 4 Bilag 6: Avtale av 16. januar 2009 mellom NSF og Ahus Arbeidstakere som omfattes av omfangsbestemmelsen i avtalen av 16. januar og påtar seg slikt arbeid skal sikres en fast godtgjøring på kr ,-. Også andre arbeidstakergrupper har reforhandlet satsene etter 2004, dokumentert som: Bilag 7: Avtale av 29. januar 2010 mellom Den Norske Jordmorforening og Ahus Som påpekt fra saksøkerne, har det etter arbeidstidsforkortelsen pr 1. januar 1987 vært vanlig med arbeid tredje hver helg for sykepleiere. Arbeidstidsforkortelsen behandles særskilt under IV «Tariffstridig opptreden fra Ahus», under. Det fremlegges som eksempel et utvalg turnusavtaler i arbeid ikke oftere enn hver tredje helg, dokumentert som: Helseforetaket som er basert på Bilag 8: Protokoll av 25oktober2012 vedr. turnus ved «Akutt 24» Bilag 9: Drøftingsreferat vedr. turnus ved AHUS, Ungdomspsykiatriskklinikk, datert 3. september 2013 Bilag 10: Avtaleskjema etter forhandlingsmøte vedr. turnus høst 2013 (P0), datert 24. juni2013 Bilag 11: Protokoll av 11. april 2013 vedrørende sommerturnus 2013 Bilag 12: Protokoll av 6. mai2013 vedrørende turnus ved «Psykose 2> Bilag 13: Bilag 14: Droftingsreferatav 15. mai2013 vedr. turnus ved «avdeling for nyfødte» Avtale av 27. mai 2013 vedr. turnus ved «S103» Bilag 15: Avtale av 16. september2013 vedr. turnus ved «5303» Bilag 16: Drøfting av 23. september 2013 vedr. turnus ved «NNO2» Ytterligere avtaler er dokumentert under punktet «Forhandling om ny turnus ved intensivavdelingen». Videre foreligger det en rekke turnusplarier som bygger på at det ikke planlegges med arbeid oftere enn hver tredje helg hvor avtalen om omfanget av helgearbeid, gjennomsnittsberegning og forkortet hvile er regulert. Ahus er således

5 bundet av en rekke tariffavtaler som regulerer omfanget av helgearbeid og som omfattes av fredsplikten. 5 Dersom saksøkerne skulle være av den oppfatning at det ikke foreligger en gjennomgående avtalepraksis om arbeid ikke oftere enn tredje hver helg ved Ahus, bes dette dokumentert ved fremleggelse av turnusavtaler, protokoller, referat og arbeidsplaner for hele helseforetaket. 3. øvrige tariffavtaler ved Vestre Viken Først fremlegges et mandat for en arbeidsgruppe oppnevnt i Sykehuset Asker og Bærum HF, dokumentert som: 2008 ved den gang Bilag 17: Mandat av 11. januar 2008 «Bedre helgedekning av sykepleiere i somatikken», Sykehuset Asker og Bærum HF På s. 2, under pkt. 1 Bakgrunn, er det uttalt følgende: «Med bakgrunn i avtalen om arbeid hver 3. helg for pleiepersonalet» Den avtalen det her vises til provoseres fremlagt som: Provokasjon 2: Avtale om arbeid hver 3. helg for pleiepersonalet som omfattes av referansen i ovennevnte bilag Det fremlegges også her som eksempel et utvalg turnusavtaler i basert på arbeid ikke oftere enn hver tredje helg, dokumentert som: Helseforetaket som er Bilag 18: Turnus Protokoll, Kongsberg sykehus DPS, Seksjon akutt psykiatri poliklinikk og døgn, Seksjon elektiv psykiatri døgn, udatert og usignert Bilag 19: Protokoll til grunnturnus, SPS, Blakstad sykehus, datert 31. mars 2011, usignert Bilag 20: Turnusavtale ønsketurnus, intensiv ved Kongsberg sykehus. Udatert og usignert Bilag 21: Turnusavtale, Drammen sykehus, Medisin 1./QBS-Post, udatert, signert av arbeidsgiver Dersom saksøkerne skulle være av den oppfatning at det ikke foreligger en gjennomgående avtalepraksis om arbeid ikke oftere enn tredje hver helg bes dette dokumentert ved fremleggelse av turnusavtaler, protokoller, referat og arbeidsplaner for hele helsetoretaket.

6 III BAKGRUNN FOR TVISTEN Saksøker har utelatt sentrale deler av avtaleverket i sin presentasjon av avtaleverket. I så måte blir saksøkers presentasjonen av sakens bakgrunn nødvendigvis noe aparte. Utgangspunktet må tas i den samlede overenskomsten som bygger på en forutsetning om at det kan inngås avtaler med de tillitsvalgte om arbeidstidsordninger som avviker fra lovens normalordning. Tariffavtalen lar således arbeidstidens lengde og plassering stå åpen for lokal avtale. Avtaler om awikende arbeidstidsordninger må etableres innenfor eksisterende lov og avtaleverk. Arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler er i denne sammenheng utelukkende skranke for hva tariffpartene gyldig kan avtale. Det er således uten betydning om arbeidsmiljøloven åpner for hyppigere helgearbeid enn den avtalepraksis som foreligger i helseforetakene. Det følger av gjennomgangen over, at begge helseforetak er bundet av tariffavtaler om at sykepleiere ikke skal arbeide oftere enn tredje hver helg. Avtalene er underlagt fredsplikt i likhet med øvrige deler av overenskomsten. Det foreligger da ikke noe styringsrettslig handlingsrom tilbake for arbeidsgiver. I begge helseforetak har arbeidsgiver foretatt handlinger ved å øve press på NSFs tillitsvalgte for å oppnå endringer i de bestående arbeidstidsordningene mens fredsphkt råder mellom avtalepartene. Som nevnt innledningsvis er det på bakgrunn av funnene fremmet krav om tvistemøte vedrørende Ahus. Forholdene belyses i tilsvaret, og NSF forbeholder seg retten til å nedlegge særskilt påstand! reise eget søksmål knyttet til disse forhold når tvistebehandling er gjennomført. Omfanget av helgearbeid er viktig for alle som arbeider i turnus. Det påvirker hvor mye tid man får tilbringe sammen med venner, familie og barn. Derfor er sykepleiere opptatt av at omfanget av helgearbeid skal begrenses mest mulig. Etter arbeidstidsforkortelsen i 1987 har det vært vanlig å arbeide ikke oftere enn hver tredje helg, et prinsipp NSFs Landsmøte har fastslått at skal tariffestes sentralt, dokumentert som: Bilag 22: Sak til Landsmøte, nr. 3a), datert 8. juli2011 s. i og 12 De reaksjoner som er dokumentert i stevningen har imidlertid ingen sammenheng med en kamp for tariffesting av dette prinsippet. Ifølge tall fra Spekter har 98 prosent av sykepleierne som arbeider turnus allerede en arbeidstidsordning med arbeid ikke oftere

7 7 enn hver tredje helg. Både på Ahus og Vestre Viken har NSFs tillitsvalgte nyttet avtalekompetansen på samme måte som man har gjort i hvert fall tilbake til Sykepleierne lever således godt med dagens praksis. Når sykepleierne har reagert, skyldes dette arbeidsgivers egne handlinger, noe det redegjøres nærmere for under. Selv om NSF er av den oppfatning at det er saksøkerne som har brutt fredsplikten retiferdiggjør dette selvsagt ikke gjengjeldelse i form av fredspliktsbrudd fra NSF. Den dokumentasjon som er fremlagt i saken underbygger imidlertid ikke at det har pågått, enn mindre pågår, gjengjeldelsesaksjoner. Det som er dokumentert i saken er naturlige og spontane reaksjoner fra frustrerte ansatte og tillitsvalgte utløst av arbeidsgivers handlinger. At tematikken som kommer til uttrykk i frustrasjonen objektivt sett kan rubriseres som «annen arbeidskamp» er ikke tilstrekkelig for å konstatere at det har foregått eller foregår slike kamphandlinger. Ytringene må leses i sin sammenheng. Det er ikke tilstrekkelig at man har vurdert å gjennomføre handlinger som faller inn under «annen arbeidskamp» for å konstatere at slike kamphandlinger foreligger. Kamphandlingene som er anført gjennomført vil etter sin natur gi driftsforstyrrelser. Slike driftsforstyrrelser er imidlertid ikke dokumentert i forbindelse med tvistebehandlingen eller i stevningen. Saksøkerne har heller ikke tatt opp påstand om brudd på fredsplikten lokalt, noe som eller saksøktes syn ytterligere underbygger at det ikke er grunnlag for saksøkernes anførsler. IV TARIFFSTRIDIG OPPTREDEN FRA AHUS 1. Innledning Som anført anser NSF at Ahus har opptrådt tariffstridig i tilknytning til flere forhold som er avdekket gjennom saksforberedelsen. 2. Arbeidstidsforkortelsen pr. 1. januar 1987 Partene i LO-NHO oppgjøret avtalte i hovedtariffoppgjøret pr 1. mai 1986 forkortelse av den alminnelige arbeidstiden for dagarbeidstakere, turnusarbeidstakere og skiftarbeidstakere fra 1. januar Av møteboken fremgår det at partene la opp til at partene på bedriften skulle avtale hvordan arbeidstidsforkortelsen skulle uttas. Prinsippene for arbeidstidsforkortelsen ble lagt til grunn i det etterfølgende tariffoppgjøret mellom NSF og Norske Kommuners Sentralforbund, dokumentert som:

8 8 Bilag 23: A-rundskriv av 6. juni 1986 nr. 8/86 fra KS Som det fremgår av rundskrivet ble det ikke oppnådd enighet mellom NSF mf. og KS, og streik ble iverksatt etter meklingsfristens utløp. Streiken ble senere avsluttet ved lønnsnemnd og saken henvist til Rikslønnsnemnda. Før saken kom til behandling i Rikslønnsnemnda kom imidlertid partene til enighet om ny avtale, dokumentert som: Bilag 24: A-rundskriv av 6. juni 1986 nr. 9/86 fra KS Avtalen ble endret på enkelte punkter i forhold til meklingsforslaget slik det fremgår i Rundskriv A-8/86, uten at disse endringene har betydning for tvistetemaet i nærværende sak. For ordens skyld minnes det om at NKS på dette tidspunkt var en forhandlingssammenslutning slik at tariffavtaleforholdet formelt bestod mellom NSF og den enkelte kommune/fylkeskommune. Sentralsykehuset i Akershus var frem til 31. desember 2001 underlagt Akershus Fylkeskommune. NKS fikk stilling som arbeidsgiverforening fra 1. januar 1988 og trådte med virkning fra samme dato inn som overordnet part i tariffavtaleforholdene. 1juni1988 endret NKS navn til Kommunenes Sentralforbund (KS), som herefter benyttes som forkortelse for enkelhets skyld. I forbindelse med gjennomføringen av arbeidstidsforkortelsen ble det avtalt nedsatt et partssammensatt utvalg. KS ga i forbindelse med arbeidet i gruppen en første orientering til kommunene/ fylkeskommunen, dokumentert som: Bilag 25: B-rundskriv av 24. september 1986 nr. 29 fra KS Utvalget behandlet flere tema. Efter særmøter og fellesmøter oppnådde man enighet om del 1 av arbeidstidsforkortelsen, dokumentert som: Bilag 26: B-rundskriv av 20. oktober 1986 nr. 37 fra KS I rundskrivet beskrives hvordan arbeidet med gjennomføring av arbeidstidsforkortelsen lokalt bør gjennomføres. Utvalget behandlet derefter del 2, dokumentert som: Bilag 27: B-rundskriv av 4. november 1986 nr. 40 fra KS Av punkt 10.2 fremkommer det at:

9 9 «Partene vil understreke at det er lokalt man skal komme frem til enighet om hvordan arbeidstidsreduksjonen skal tas ut.» Videre fremgår det av rundskrivets pkt Gjennomføringsmodeller for turnus at aktuelle modeller kan være arbeid 3. hver helg. KS sendte videre ut B-rundskriv 2/87, 3/87 og 13/87 henholdsvis om forholdet til om spisepauser inngår i arbeidstiden, regulering av satser og forholdet til spisepauser. Ingen av rundskrivene er av betydning for saken. Slik NSF forstår det ble arbeidstidsforkortelsen tall ut ved innføring av arbeid hver 3. helg. At arbeidstidsforkortelsen ble tatt ut gjennom innføring av arbeid hver tredje helg fremkommer også av stillingsutlysninger i perioden, dokumentert som: Bilag 28: Stillingsannonse i nr. 13/88 av «Sykepleien» etter sykepleiere til Sentralsykehuset i Akershus Bilag 29: Stillingsannonse i nr. 13/88 av «Sykepleien» etter Jordmødre til Sentralsykehuset i Akershus Bilag 30: Stillingsannonse i nr. 23/88 av «Sykepleien» etter sykepleiere til Sentralsykehuset i Akershus Dette underbygges også av sentral avtale på sykehuset om turnusplan, dokumentert som: Bilag 31: Avtale av 11. mai 1992 om turnusplan for pleiepersonell ved SiA Det følger av overenskomsten mellom Spekter og NSF, sosiale bestemmelser, pkt. 11 at: «Arbeidstidsforkortelsen pr viderefores.» Bestemmelsen har vært inntatt i overenskomsten siden Spekter og NSF etablerte overenskomst for helseforetakene første gang 1. mai Aktuell del av overenskomsten er inntatt som bilag 4 til stevningen. Gjennomføringen av arbeidstidsforkortelsen pr. 1. januar 1987 gjør at det ved Ahus er etablert en tariffrettslig forpliktelse som slår fast at sykepleiere ikke skal arbeide oftere enn 3. hver helg. Det er således en feilslutning når det i stevningen anførers at omfanget av helgearbeid ikke er regulert i overenskomstforholdet.

10 10 3. Inngrep i bestående turnusavtaler Som dokumentert under «Il Overenskomstforhold» og gjennomgang av arbeidstidsforkortelsen, forelå det på tidspunktet for vedtaket om innføring av inntil tre ekstra arbeidshelger den 11.juni 2013, en rekke turnusavtaler om arbeid ikke oftere enn hver tredje helg. Det anføres at måten vedtaket er kommunisert på utgjør et press mot NSFs tillitsvalgte mens fredsplikten består, for å inngå avtaler med hyppigere helgearbeid enn tidligere. Det vises i denne sammenheng til hvordan vedtaket er formidlet i organisasjonen, dokumentert som: Bilag 32: Oppslag fra administrerende direktør etter vedtaket av 11. juni 2013 på Ahus sitt intranett Som det fremgår av oppslaget er administrerende direktørs vedtak et «skal» vedtak som ikke er gjenstand for forhandling. 4. Forhandling om ny turnus på intensivavdelingen Saksøkerne har i stevningen vist til intensivavdelingen som eksempel på at NSF bedriver arbeidskamp. De ansatte på intensivavdelingen arbeider i en arbeidstidsordning som forutsetter avtale med tillitsvalgte, jf aml. ~ 10-5 og Avtalene har i en årrekke være utformet på samme måte, dokumentert som: Bilag 33: Bilag 34: Bilag 35: Protokoll av 14. september 2012 fra forhandlinger om turnusavtale Protokoll av 14. desember 2012 fra forhandlinger om turnusavtale Protokoll av 7. mai 2013 fra forhandlinger om turnusavtale I forbindelse med at gjeldende turnus på intensivseksjonen nærmet seg utløp, innkalte arbeidsgiver til møte 16. september I møtet presenterte arbeidsgiver utkast til ny avtale, dokumentert som: Bilag 36: Utkast av 16. september 2013 til avtale om gjennomsnittsberegning fra arbeidsgiver Videre fremmet arbeidsgiver utkast til ny protokoll, dokumentert som: Bilag 37: Utkast av 16. september 2013 til drøftingsprotokoll fra arbeidsgiver Avtalestrukturen som ble presentert innebar et brudd med en årelang praksis for utforming av turnusavtaler ved Ahus. I utkastet er avtaleforutsetningene gjort til

11 11 drøftingsgjenstand, og knyttingen mellom avtalen om gjennomsnittsberegningen og bemanningen ved seksjonen er fjernet. Begge deler avtaleforutsetninger som tidligere hadde ligget i avtalen. NSFs tillitsvalgte så ikke grunn til å endre den praksis man har fulgt så langt og fremmet derfor forslag til avtale basert på gjeldende avtale, dokumentert som: Bilag 38: Utkast av 19. september 2013 til protokoll fra NSF Arbeidsgiver ba deretter om å få oversendt NSFs tillitsvalgte sitt utkast for å kunne gi innspill direkte i protokollteksten. Nytt utkast ble deretter oversendt, dokumentert som: Bilag 39: Utkast av 20. september 2013 til drøftingsprotokoll fra arbeidsgiver Arbeidsgivers utkast innebærer en generell avtale om gjennomsnittsberegning og forkortet hvile uten reell innflytelse over utforming av arbeidsplanen. Denne nyvinningen kunne de tillitsvalgte ikke akseptere. Partene gjennomførte nytt forhandlingsmøte hvor NSFs tillitsvalgte presenterte arbeidsgiver for, dokumentert som: Bilag 40: Utkast av 20. september 2013 til protokoll fra NSF Protokollen ble undertegnet av NSFs tillitsvalgte. Arbeidsgiver valgte ikke å akseptere avtalen, og la ut informasjon om saken på sitt intrariett, dokumentert som: Bilag 41: Oppslag av 20. september 2013 på arbeidsgivers intranett «NSF vil ikke videreføre dagens I ntensivturnus» NSF kjente seg ikke igjen i arbeidsgivers fremstilling av saken og presenterte sitt syn på NSF Akershus universitetssykehus sin hjemmeside, dokumentert som: Bilag 42: Oppslag av 24. september 2013 på NSF Akershus universitetssykehus HF sin hjemmeside «NSF ønsket en gjennomsnittsberegnet turnus på intensiv» Arbeidsgiver, vernetjenesten og organisasjonene avhold dialogmøte hvor informasjonen fra arbeidsgiver var tema, dokumentert som: Bilag 43: Referat av 23. september 2013 fra dialogmøte mellom administrerende direktør, HTV og HVO 16. september

12 12 Det fremkommer av referat fra møtet at flere av organisasjonene reagerte på arbeidsgivers håndtering av informasjon rundt forhandlingene om ny turnus. Påfølgende dag sender arbeidsgiver ut revidert utgave av «Hva betyr «God ressursstyring» nye arbeidsplaner for deg», dokumentert som: Bilag 44: Vedlegg av 24. september 2013 til e-post fra Bjarte Reve til alle ansatte «Fra Hulda Gunnlaugsdottir: Hva betyr god ressursstyring for deg?» Arbeidsgiver gjentar i dokumentet at årsaken til manglende inngåelse av turnus på intensivavdelingen skyldes NSFs tillitsvalgte. Foretaksstillitsvalgt for NSF, Kai øyvind Brenden tilskriver etter dette arbeidsgiver, dokumentert som: Bilag 45: E-post av 26. september 2013 fra Kai øyvind Brenden til Hulda Gunnlaugsdottir Brenden påpeker i sin e-post at informasjonen fra arbeidsgiver igjen er misvisende. Gunnlaugsdottir besvarer e-posten samme dag, dokumentert i samme bilag. Av svaret fremkommer det klart at det er arbeidsgiver som ønsker en endring i avtalepraksis, jf bilaget ovenfor. Det må etter dette være klart at arbeidsgiver øver press mens fredsplikt består for å fremtvinge en endring av den etablerte avtalepraksis. Dette utgjør etter saksøktes syn et brudd på fredsplikten. Arbeidsgiver utarbeidet derefter en turnus som i utgangspunktet ikke nødvendiggjorde avtale med de tillitsvalgte. Turnusen inneholdt både arbeidstid ut over tariffavtalens grenser for enkelte medarbeidere, og var også i strid med flere av arbeidsmiljølovens verneregler. Etter nye forhandling valgte partene å inngå avtale etter samme mai som den som tidligere er benyttet i avdelingen, dokumentert som: Bilag 46: Protokoll av 1. oktober 2013 om turnusavtale for intensivseksjonen 5. Forhandling om arbeid 2. hver helg Partene startet 6. juni 2013 reforhandling av avtalen om arbeid hver 2. helg, dokumentert som bilag 5 og 6, over. Avtalene er ikke oppsagt i forbindelse med forhandlingene. I møtet drøftet man en to delt løsning hvor den ene delen lik den vi har i dag med høyere kompensasjon og en del hvor avtalen kunne splittes opp i enkelthelger, slik at ansatte som ønsket å arbeid 1 7 ekstra helger per år fikk årssummen delt på åtte hver

13 helg. Efter det innledende møte oversendte arbeidsgiver e-post vedlagt forslag til ny avtale, dokumentert som: 13 Bilag 47: E-postav 13. juni 2013 fra Ida Kinn Nilsen til Kai øyvind Brenden mf Bilag 48: Særavtaleutkast 1 Avtaleutkastet tar utgangspunkt i en trinnvis kompensasjon for arbeid ut over 3. hver helg (17 helger). Partene møttes til nytt forhandlingsmøte 17. juni. Organisasjonene ga tilbakemelding til arbeidsgiver om at man ønsket å beholde gjeldende innretning på avtalen. Arbeidsgiver oversendte eller møtet nytt utkast til avtale, dokumentert som: Bilag 49: E-post av 25. juni 2013 fra Ida Kinn Nilsen til Kai øyvind Brenden mf Bilag 50: Særavtaleutkast 2 Partene møttes til nye forhandlinger torsdag 27. juni og hadde også et oppsummeringsmøte 2. juli. Arbeidsgiver oversender derefter innkalling til nytt møte vedlagt nye avtaleutkast, dokumentert som: Bilag 51: E-post av 5. juli2013 fra Ida Kinn Nilsen til Kai øyvind Brenden mf Bilag 52: Særavtaleutkast 3 Partene avholdt nytt forhandlingsmøte 12. august. I møtet redegjorde arbeidsgiver for konsekvensene av administrerende direktørs beslutning om innføring av ny arbeidstidsordning i foretaket. Det ble etter møtet oversendt et konkret et konkret tilbud om økonomisk godtgjørelse knyttet til de pågående forhandlingene, dokumentert som: Bilag 53: E-post av 16. august 2013 fra Ida Kinn Nilsen til Kai øyvind Brenden mf Bilag 54: Brev av 16. august 2013 I brevet og på møtet med de tillitsvalgte ble reduksjonen i godtgjø ring knyttet til vedtaket av 11. juni Arbeidsgiver oversender deretter nytt utkast til konkret avtaletekst, dokumentert som: Bilag 55: E-post av 16. august 2013 fra Ida Kinn Nilsen til Kai øyvind Brenden mf Bilag 56: Særavtaleutkast 4 NSF fant eller dette ikke grunnlag for fortsatte forhandlinger.

14 Saksøkerne har eller NSF sitt syn utøvet press mens fredsplikt består, noe som utgjør et brudd på fredsplikten. V 1. Innledning PÅSTAND OM TARIFFBRUDD FRA NSF PÅ AHUS Saksøkerne har på s. 1 i stevningen opplyst at sakens bakgrunn særlig knytter seg til to problemstillinger, nemlig ønsket fra NSF om at sykepleierne ikke skal arbeide oftere enn hver tredje helg og til utarbeidelse av arbeidsplaner der alle vaktene på utarbeidelsestidspunktet ikke er identifisert med navn på eksisterende bemanning (men er forutsatt dekket av vikar eller andre, eksempelvis angitt som vikar 1, vikar 2 osv.). Som vist under redegjørelse av overenskomstforholdene og ved gjennomgang av gjennomføring av arbeidstidsforkortelsen pr. 1. januar 1987 foreligger det avtaler om arbeid ikke oftere enn hver tredje helg. NSF anser som redegjort for over at det er saksøkerne som søker å drive igjennom en endring av etablerte arbeidsvilkår, og at det ikke er grunnlag for saksøkernes anførsel om tariffbrudd fra NSF knyttet til dette temaet. Det konstateres at det ikke nedlegges noen påstand fra saksøkerne om at NSF og de tillitsvalgte driver ulovlig arbeidskamp ved ikke å godkjenne turnuser med vakante vakter (hull i turnus). Før saksøkers anførsel om fredspliktsbrudd knyttet til overtid kommenteres mer i detalj, finner vi grunn til å redegjøre kort for NSFs arbeidstidspolitikk, bemanningssituasjonen på Ahus og prosjektarbeidet før vedtaket fra administrerende direktør om innføring av inntil tre ekstra arbeidshelger pr år. Dette gir eller saksøktes syn viktig bakgrunnsinformasjon som forklaring på de reaksjoner som er dokumentert i stevningen. 2. NSFs arbeidstidspolitikk Arbeidstid er en sentral del av sykepleieres arbeidsvilkår. Arbeidstiden reguleres gjennom avtaler på den enkelte avdeling/post i mange tilfeller basert på overordnede enigheter i det enkelte foretak eller kommune om hvordan arbeidstiden skal fastsettes. Ved siden av grunnopplæring for tillitsvalgte gjennomfører alle tillitsvalgte kort tid eller at de er valgt, NSFs arbeidstidskurs som gir grunnleggende ferdigheter i turnusplanlegging, NSFs arbeidstidspolitikk og inngåelse av avtale med arbeidsgiver om fordeling og plassering av arbeidstiden for medlemmene.

15 Sammen med kurset mottar den tillitsvalgte NSFs arbeidstidsbok, dokumentert som: 15 Bilag 57: «Alt du trenger å vite om arbeidstid en håndbok for deg som er tillitsvalgt» (side 1-139) Boken ble første gang utgitt i november Den er senere trykket opp flere ganger, uten at annet enn forordet er endret. Sykepleiere er underlagt krav om forsvarlig yrkesutøvelse, jf Helsepersonelloven 4, noe som gir arbeidstidsplanleggingen en ekstra dimensjon sammenlignet med andre sektorer. Kravet innebærer at turnusen ikke bare må ta hensyn til arbeidstakerens helse, men også organiseres slik at pasienten ikke utsettes for fare, for eksempel som følge av manglende årvåkenhet. Tilsvarende vil både antall ansatte og kompetansesammensetningen ha betydning for om kravet til en faglig forsvarlig tjeneste er oppfylt. Kravet til faglig forsvarlighet er også et ansvar som påhviler arbeidsgiver, jf Helsepersonelloven 16. Den tillitsvalgte godkjenner ikke turnus for andre enn de medlemmer han eller hun representerer. Samtidig vil annen bemanning og kompetansesammensetning ha betydning for om turnusen legger til rette for at sykepleierne kan utføre sitt eget arbeid på en faglig forsvarlig måte. Sammenhengen mellom bemanning og turnusplanlegging er beskrevet på side 63 i boken. Arbeid i helsesektoren er gjennomgående organisert utenfor lovens normalordning for arbeidstidens lengde og plassering. Det inngås derfor regelmessig avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden efter aml (2) og forkortet hvile mellom arbeidsperiodene etter 10-8 (3). Av særlig interesse for saken er derfor kapittel 2 som omhandler Turnusavtalen. I kapittelet beskrives prosessen for inngåelse av turnusavtale på side 89. Prosessen leder frem mot en avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt slik det er dokumentert under «Il Overenskomstforhold». Sentrale elementer i en turnusavtale beskrives på side 98 hvor det bl.a. fremkommer: «NSF skal bidra til at turnuser organiseres ut fra hele stillinger. NSF skal fastholde prinsippet om arbeid maksimum tredje hver helg. NSF skal bidra til at bemanningsplanlegging, herunder vurdering av kompetansebehov, brukes i arbeidet med turnusplanlegging som virkemiddel for å sikre god praksis, faglig forsvarlighet og helsefremmende arbeidsmiljo i helsetjenesten.

16 16 NSF skal ikke akseptere turnusavtaler som baserer seg på bruk av kortvakter eller delt dagsverk. NSF skal bidra til at tillitsvalgte og ledere blir samarbeidspartnere i arbeidet med turnusplanlegging. NSF skal sikre at alle turnusavtaler fremmer likestilling, helse, velferd og faglig forsvarlighet. Likeledes at de ikke er i strid med lov- og avtaleverk, og at de ikke reduserer arbeidstakernes velferdsmessige og økonomiske rettigheter.» Videre er det gitt eksempel på en turnusavtale på side 115 i boken. De avtaler som er inngått på Ahus og i Vestre Viken i perioden hvor det anføres å ha foregått arbeidskamp er i samsvar med fremgangsmåten som foreskrives i boken, og med langvarig praksis i respektive helseforetak. Verken Spekter eller respektive Helseforetak har tidligere anført at denne praksis som er beskrevet i boken og som legges til grunn for alle slike avtaler utgjør et brudd på fredsplikten. 3. Bemanningssituasjonen Bemanningssituasjonen har vært et gjennomgangstema ved Ahus i Fylkesrådmannens innstilling i mange år tjener som illustrasjon, dokumentert som: Bilag 58: Innstilling av 5. desember 1997 fra Fylkesrådmann i Akershus fylkeskommune. Av innstillingen fremkommer det på side 1 at: «Hovedproblemområdene som er tall opp er: - rekrutteringsproblemerlubesatte stillinger - manglende sengekapasitet - manglende kapasitet intensiv og oppvåkningsplasser» Manglende bemanning og høy turnover er således ingen ny situasjon på Ahus, noe som har ledet til betydelig slitasje på de ansatte. Arbeidstilsynet gjennomførte i 2008 tilsyn med sykehusene under tittelen God vakt!. Tilsynet resulterte i pålegg om å gjenopprette balanse mellom oppgaver og ressurser, dokumentert som: Bilag 59: Vedtak av 12. oktober 2009 om pålegg - Sykehuskampanjen God Vakt! awik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og bemanning

17 Arbeidstilsynet fulgte opp saken med nytt brev hvor de opprettholdt pålegget, dokumentert som: 17 Bilag 60: Brev av 5. februar 2010 om opprettholdelse av pålegg fra Arbeidstilsynet til Ahus I brevet viser Arbeidstilsynet til stort sprik mellom vernetjenesten og arbeidsgivers vurderinger av utfordringer og tiltak. Pålegget opprettholdes derfor overfor Ahus. Også i som: 2011 varslet Arbeidstilsynet om pålegg i forhold til samme tematikk, dokumentert Bilag 61: Brev av 24. mars 2011 med varsel om pålegg fra Arbeidstilsynet til Ahus Oppgaver tillagt sykepleierne økte i perioden. Samtidig ble det innført ny teknologi uten at denne implementeringen ga synlig effektiviseringsgevinst. Samtidig var effektiviseringsgevinsten tatt ut gjennom redusert bemanning. De tillitsvalgte erfarte at det var tilfeldig hvordan bemanningen på de ulike enhetene ble planlagt. Noen avdelinger la historiske bemanningstall til grunn, mens andre hadde helt tilfeldige bemanningsplaner. De tok derfor initiativ til møte med ledelsen for å presenterte et konkret forslag til hvordan man kunne gripe situasjonen an, dokumentert som: Bilag 62: Referat av 14. juni 2011 fra ledermøte ved Ahus Under temasaker fremkommer at ledermøtet har fått presentert «en ideforedling fra ansatte», dokumentert som: Bilag 63: Powerpointpresentasjon av 14. juni2011 Presentasjonen viser de ansattes forslag til strategi for hvordan man kunne bedre driften av Ahus. Forslaget ble godt mottatt. Samtidig skjedde lite høsten Både leger og sykepleiere sendte til slutt bekymringsmelding til administrerende direktør, dokumentert som: Bilag 64: Åpent brev av 23. september 2011 til administrerende direktør Fylkeslegen grep fatt i saken etter at han ble gjort kjent med bekymringsmeldingen og gjennomførte tilsyn for perioden januar til oktober Tilsynet avdekket ubalanse mellom oppgaver og ressurser, dokumentert som:

18 Bilag 65: Brev av 20. september 2012 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkeslegen aksepterte samtidig den plan Ahus la frem for hvordan den manglende balansen mellom oppgaver og ressurser skulle gjenopprettes hvorav ett av tiltakene er økt grunnbemanning. I forbindelse med budsjettprosessen 2013 behandlet AMU flere spørsmål knyttet til ressurssituasjonen, dokumentert som: Bilag 66: Protokoll av 7. desember 2012 fra møte i AMU 26. november 2012 Her fremkommer det at det fortsatt er ubalanse mellom oppgaver og ressurser på sykehuset. Tilsvarende kommer til uttrykk i dokumentert som: dialogmøte mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte, Bilag 67: Referat av 14. januar 2013 fra dialogmøte I referatet fremkommer det fra administrerende direktør at man ikke har finansiering til økt bemanning. Arbeidsgiver tilskriver Arbeidstilsynet i lukking av saken, dokumentert som: anledning de pålegg Ahus er gitt med sikte på Bilag 68: Brev av 22. mars 2013 fra Ahus til Arbeidstilsynet om pålegg angående risiko for helsefare knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser Det er særlig grunn til å merke se hovedverneombudets avsluttende kommentar på dokumentets siste side. Arbeidstilsynet besvarer brevet, dokumentert som: Bilag 69: Brev av 30. april 2013 fra Arbeidstilsynet til Ahus om gjennomføring/oppfyllelse av pålegg Arbeidstilsynet konstaterer også i dette brevet at det fortsatt foreligger helseskadelig ubalanse mellom oppgaver og ressurser på flere avdelinger. HR avdelingens rapportering for bemanningssituasjonen sommeren 2013 underbygger også dette, dokumentert som: Bilag 70: Sommerrapportering pr2l.juni 2013

19 Av rapporten fremgår det bl.a at driften planlegges gjennomført ved bruk av overtid. Fagansvarlig overlege ved intensivavdelingen valgte derfor å varsle fylkeslegen om forholdene ved intensivavdelingen, dokumentert som: Bilag 71: Varsling av 13. september 2013 fra Hans Jacob Michaelsen til Fylkeslegen i Oslo og Akershus Det har således vært en langvarig og bestående ubalanse mellom ressurser og oppgaver på Ahus. Dette fremgår blant annet av sammenstilling av beleggsituasjonen ved intensiv, dokumentert som: Bilag 72: Tabell som viser faktisk belegg ved intensiv fra januar til juli 2013 Oversikten viser et gjennomsnittlig belegg langt over det seksjonen er bemannet til. Situasjonen har ført til betydelig slitasje på de ansatte. Sykehuset har høyt sykefravær, og problemer med å tiltrekke seg arbeidskraft. Dette problemet strekker seg langt tilbake i tid. Det mangler bemanning på alle ukens syv dager. Når man mangler arbeidskraft alle ukens syv dager vil en innføring av hyppigere helgearbeid ikke kunne løse problemet, men utelukkende forskyve det fra en dag til en annen. Ahus har søkt å løse sitt bemanningsproblem ved å forringe de ansattes arbeidsvilkår. Dette er en uvanlig tilnærming når man angivelig søker å tiltrekke seg arbeidskraft. De ansatte og tillitsvalgtes reaksjoner på administrerende direktørs vedtak må leses i lys av den faktiske situasjonen på sykehuset. 4. «Rammebetingelser for god ressursstyring» Styret ved Ahus behandlet sak 113/121 styremøte 28. november 2012, dokumentert som: Bilag 73: Protokoll av 28. november 2012 fra styremøte ved Ahus Vedtaket i saken forutsetter at det skal gjennomføres en gjennomgang av foretaket for å sikre god ressursstyring. Det ble i forbindelse med arbeidet nedsatt en partssammensatt gruppe med et nærmere fastsatt mandat, dokumentert som: Bilag 74: Mandat av 9. januar 2013 for arbeidsgruppe «Rammebetingelser for ressursstyring på Ahus»

20 20 Arbeidsgruppen avholdt første møte i slutten av januar, dokumentert som: Bilag 75: Referatav3l.januar2ol3fra møte i arbeidsgruppen Arbeidsgruppen avholdt etter dette en rekke møter frem til april I møtene ble det fra de tillitsvalgte påpekt at innføring av hyppigere helgearbeid ville få arbeidsmiljømessige konsekvenser og resultere i turnover. Dette ble også avdekket gjennom arbeidsgivers egen risikoanalyse av tiltakene. Det ble også fremhevet fra de tillitsvalgte at arbeidsgiver syntes å ville bestemme hvilke tiltak som skulle iverksettes uavhengig av hvilke konkrete utfordringer som forelå på ulike avdelinger i sykehuset. En slik tilnærming fant de tillitsvalgte vanskelig å gi sin tilslutning til. Arbeidsgruppen avsluttet sitt arbeid, og saken ble fremlagt for drøfting med organisasjonene og behandling i AMU, dokumentert som: Bilag 76: Sak 46/13 «Rammebetingelser for ressursstyring på Ahus AMU fattet vedtak i saken, dokumentert som: Bilag 77: Referat av fra AMU 22. april 2013 Av vedtaket fremgår det at AMU fraråder innføring av ekstra helgebelastning. 6. Arbeidsgivers vedtak På tross av risikoen arbeidsgruppen hadde avdekket, og AMU sine innvendinger besluttet administrerende direktør å innføre økt helgebelastning som dokumentert over. For ordens skyld nevnes at styret 8. oktober vedtok at tiltaket likevel ikke skal innføres. 7. Reaksjonene fra ansatte og tillitsvalgte Saksøkerne har dokumentert omfattende materiale som viser arbeidstakernes og tillitsvalgtes reaksjoner på arbeidsgivers vedtak. Slik vedtaket er presentert fremstår det som arbeidsgiver er berettiget til ensidig å omlegge turnusen med arbeid oftere enn hver tredje helg. Tatt i betraktning bemanningssituasjonen som det er redegjort for og den risiko arbeidsgiver selv har definert at foreligger, er det høyst påregnelig at det vil komme reaksjoner. Saksøker har fremlagt en rekke uttalelser fra facebook som grunnlag for sin anførsel om brudd på fredsplikten. Uttalelser på facebook er etter saksøktes syn lite egnet til å