Notat til R 5/16. Tilråding: Tas til orientering. Faglig utvalg for litteratur 16/ Fra: Vår referanse: Dato:

Transkript

1 Notat til R 5/16 Fra: Vår referanse: Dato: Faglig utvalg for litteratur 16/ Vedrørende Nasjonalbibliotekets anbefalte e-bokmodell for innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek og eventuelle konsekvenser for Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur lanserte Nasjonalbiblioteket sin anbefaling til modell for innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek. Modellen er utarbeidet i dialog med Den norske Forleggerforening, men er også basert på samtaler med andre aktører i litteraturfeltet. Oppdraget om å utarbeide en anbefaling ble gitt Nasjonalbiblioteket av Kulturdepartementet i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal bibliotekstrategi Vedlagte notat er utarbeidet av rådsmedlem Anne Oterholm og administrasjonen etter diskusjon i Faglig utvalg for litteratur I notatet gjennomgås Nasjonalbibliotekets forslag til modell og eventuelle konsekvenser den ville kunne for innkjøpsordningene for litteratur. Anbefalingen er at Kulturrådet ikke gjør noen endringer i innkjøpsordningenes retningslinjer. Tilråding: Tas til orientering. NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, N-0031 Oslo Tel: post@kulturradet.no Org.nr

2 Vedrørende Nasjonalbibliotekets anbefalte e-bokmodell for innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek og eventuelle konsekvenser for Kulturrådets innkjøpsordninger for litteratur lanserte Nasjonalbiblioteket sin anbefaling til modell for innkjøp og utlån av e-bøker i norske folkebibliotek (vedlegg 1). Modellen er utarbeidet i dialog med Den norske Forleggerforening, men er også basert på samtaler med andre aktører i litteraturfeltet. Oppdraget om å utarbeide en anbefaling ble gitt Nasjonalbiblioteket av Kulturdepartementet i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonal bibliotekstrategi , og er gjengitt i innledningen til den anbefalte modellen. Nasjonalbiblioteket har hatt som ambisjon å utvikle og anbefale en helhetlig modell for innkjøp og utlån av e-bøker i folkebibliotekene som ivaretar både opphavere, utgivere og låneres behov. Også e-bøker som kjøpes inn av Kulturrådet og gis videre til folkebibliotekene er omfattet av anbefalingen. Det må understrekes at Kulturrådet likevel står helt fritt når det gjelder hvordan det vil forholde seg til anbefalingen. Dersom man skal ta hele eller deler av anbefalingen til følge, vil det kreve endringer i dagens retningslinjer for de ulike innkjøpsordningene for litteratur. Nasjonalbiblioteket har ikke igangsatt noen formell prosess med tanke på å innhente tilbakemeldinger, men det er naturlig at Kulturrådet kommenterer modellen noe mer enn bare ved å vise til hvordan retningslinjene for innkjøpsordningene for litteratur eventuelt vil påvirkes av den. Særlig er det viktig for Kulturrådet å diskutere hvorvidt modellen har betydning for innkjøpsordningenes formål. Først i notatet følger en kort beskrivelse av status for e-bøker under innkjøpsordningene for litteratur, etterfulgt av en gjennomgang av den foreslåtte modellen. Deretter kommer en gjennomgang av innspill på modellen som har kommet fra ulike aktører i litteraturfeltet og en anbefaling fra Faglig utvalg for litteratur. Notatet er utarbeidet av rådsmedlem Anne Oterholm og administrasjonen etter diskusjon i Faglig utvalg for litteratur E-bøker under innkjøpsordningene Formålet med innkjøpsordningene for litteratur er at det blir skrevet, utgitt, spredt og lest ny norsk og oversatt litteratur i alle sjangre. Gjennom ett og samme innkjøp ønsker man i disse ordningene å bidra til en betydelig bedring av forfatternes økonomi, styrking av redaksjonelle miljøer og bred tilgang til litteratur gjennom norske folkebibliotek. Innkjøpsordningene skal bidra til at det satses på utgivelsesbredde og langsiktig utvikling av forfatterskap. Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne ble innført i Siden har også andre sjangre blitt inkludert: skjønnlitteratur for barn og unge, sakprosa, oversatt litteratur og tegneserier. Norske forlag melder på nye titler til én av de fem innkjøpsordningene (skjønnlitteratur, sakprosa voksne, sakprosa barn og unge, oversatt, tegneserier), og gjennom en egen avtale med Biblioteksentralen, sørger Kulturrådet for at de innkjøpte bøkene blir spredt til norske folkebibliotek. 2

3 I ulikt omfang har det siden oppstarten blitt kjøpt inn papirbøker som har blitt distribuert til bibliotekene. I perioden gjennomførte Kulturrådet et prøveprosjekt med innkjøp av e- bøker i tillegg til papirbøkene under innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. I etterkant av gjennomgangen av Kulturrådets støtteordninger for litteratur i perioden , kjøpes nå både papirbøker og e-bøker inn på alle innkjøpsordninger, med unntak av tegneserieordningen. Kulturrådet har ønsket at det norsklesende publikum skal gis tilgang til kvalitetslitteratur på den måten de selv foretrekker, og ser at e-bøker kan bidra til nye lesere og former for litteraturformidling, selv om det foreløpig ikke ser ut til at det er mange som foretrekker e-bøker framfor papirbøker. Inkluderingen av e-bøker har uansett vært viktig for den delen av innkjøpsordningenes formål som fokuserer på spredning og lesning av litteratur på norsk, og tilgang på e-bøker har vært sterkt ønsket fra bibliotekshold. Oversatt litteratur kjøpes nå inn som 502 papirbøker og 40 e-bøker (lisenser), mens for skjønnlitteratur og sakprosa for voksne er forholdstallet 703 papirbøker og 70 e-bøker (lisenser). Skjønnlitteratur og sakprosa for barn og unge kjøpes inn i 1480 papirbøker og 70 e-bøker (lisenser). Fordelingen av sett baseres på kommunestørrelse når det gjelder papirbøkene og fylkesstørrelse når det gjelder e-bøkene. De aller fleste folkebibliotek inngår i konsortier på fylkesnivå når det gjelder e-utlån. Bibliotekene velger selv hvilket e-utlånssystem de vil benytte, men Kulturrådet har inngått en avtale på inntil fire år (ut 2019) med Biblioteksentralen om å ta imot og videredistribuere både e- bøker og papirbøker som kjøpes inn. Alle titler som kjøpes inn under innkjøpsordningene skal finnes i papirformat, men dersom de gis ut i e-bokformat i løpet av samme kalenderår, skal de kjøpes inn også som e-bøker. Dette gir ulike utslag i ulike sjangre, men foreløpige tall viser for eksempel at ca 90 % av skjønnlitteraturen for voksne ble kjøpt inn i begge formater i 2015, mens samme år var andelen for sakprosa for voksne 76 %. I 2015 kjøpte Kulturrådet totalt inn 353 titler, som utkom i både papir- og e-bokformat. Dette tallet vil øke i 2016, ettersom også oversatt litteratur og sakprosa for barn og unge nå kjøpes inn som e-bøker. Tilskuddet som gis norske forlag og forfattere gjennom innkjøpsordningene er basert på sjangerspesifikke betalingstabeller. Full betaling til forlagene oppnås først når en bok gis ut i begge formater. Unntaket er for bildebøker, som er en sjanger der det fysiske formatet er mer sentralt enn i de andre. I retningslinjene for innkjøpsordningene vektlegges det at titler som kjøpes inn, skal være tilgjengelige i norske folkebibliotek i minst fem år. Femårsregelen er blant annet innført for å motvirke bokbransjens tendens til å se på litteratur som ferskvare, og forplikte bibliotekene til å ha tilgjengelig norsk samtidslitteratur i en minimumsperiode. Enkelte bibliotek har uttrykt ønske om noe kortere plikttid for oppbevaring av papirbøkene, både med begrunnelse i plassmangel og i at fjernlånsbestemmelsene gjør det mulig å skaffe eksemplarer raskt på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Hittil har Kulturrådet ment at femårsregelen har vært viktig for langsiktig bygging og utvikling av forfatterskap og litteratur i Norge, både med tanke på tilgjengelighet og formidling. Når det gjelder dette formålet, har ikke Kulturrådet sett at det er naturlig å skille mellom formatene. 3

4 Om Nasjonalbibliotekets anbefalte modell Nasjonalbibliotekets anbefalte modell opererer med to faser ved innkjøp av en e-bok. I den første fasen skal boka være tilgjengelige som en lisens, deretter i en såkalt klikkmodell («stykkpris»). En e-bok som er tilgjengelig som lisens, vil på mange måter bli håndtert likt som en papirbok. Lisensen kan lånes ut til én låner av gangen, og er en bok utlånt, vil låneren måtte stille seg i kø for å få tilgang. Alternativt kan biblioteket gå til innkjøp av flere lisenser av samme tittel. Prinsippet om tilgang gjennom klikk betyr på sin side at alle i utgangspunktet kan låne en e-bok samtidig, men at det betales for hvert enkelt utlån. I denne fasen er det derfor ikke en teknisk sperre (som i lisensmodellen), men bibliotekenes behov for kontroll med kostnadene som kan sette begrensninger i utlånet. I anbefalingen skiller Nasjonalbiblioteket mellom bøker kjøpt inn direkte av folkebibliotekene og bøker kjøpt inn av Kulturrådet. For bøker kjøpt inn direkte av folkebibliotekene, er anbefalingen at lisensperioden enten varer i 2 år eller så lang tid det tar før 10 utlån er brukt opp. Siden det tiende utlånet sjelden eller aldri vil sammenfalle nøyaktig med utløpet av en toårsperiode, er lisensmodellen i praksis basert på en klikkmodell, men med den forskjell at man i lisensperioden forhåndsbetaler for ti klikk som ikke kan benyttes samtidig. Etter at de ti klikkene er brukt opp, går bibliotekene over til å betale for enkeltutlån. For bøker kjøpt inn via innkjøpsordningene, de såkalte kulturfondsbøkene, foreslår Nasjonalbiblioteket at også denne lisensperioden settes til 2 år, men at det her ikke er begrensninger i antall utlån før en klikkmodell slår inn. Hvis biblioteket for eksempel setter lånetiden til én måned, vil en tittel dermed kunne bli utlånt 24 ganger i løpet av de to årene som lisensperioden varer. Dette vil, i motsetning til bøker som ikke er kjøpt inn av Kulturrådet, gjøre at e-bøker og papirbøker håndteres likt. Men etter 2 år mener Nasjonalbiblioteket at også e-bøkene som er innkjøpt av Kulturrådet, skal innlemmes i en klikkmodell. Det fremkommer imidlertid ikke hvem som skal betale for de 3 resterende årene biblioteket i dag i følge retningslinjene er pålagt å ha disse titlene, og hvordan en eventuell klikkmodell skal administreres. Følgende oversikt viser de vesentligste punktene i den foreslåtte modellen: Type innkjøp 0 2 år Etter 2 år E-bøker kjøpt inn av folkebibliotekene E-bøker kjøpt av Norsk kulturråd Lisens. Samme betaling som for papirboka (fastpris) + moms. Hver lisens har maksimalt 10 utlån, og går deretter over i klikk. Bibliotekene kan kjøpe flere lisenser av samme bok. Lisens. Lisensene gjelder innenfor etablerte konsortier, og Kulturrådet betaler basert på vedtatte betalingsmodeller for Klikk. Pris per utlån, som skal være maksimalt 10 % av utsalgsprisen. Etter to år vil alle bøker være ferdig med sin fastprisperiode, og hvordan prisen fastsettes da fremgår ikke. Klikk. Pris per utlån, og skal være maksimalt 5 % av utsalgsprisen Etter to år vil alle bøker være ferdig med sin 4

5 innkjøpsordningene. Gratis for folkebibliotekene, og ingen begrensninger på antall lån i perioden. fastprisperiode, og hvordan prisen fastsettes da fremgår ikke. Oppsummert er det fire forhold i den anbefalte modellen som peker direkte på kulturfondsbøkene. De to første punktene er relatert til modellen over, de to siste griper inn i hvordan den såkalte backlist av e-bøker skal håndteres: 1) Lisensperioden for innkjøpte kulturfondsbøker reduseres fra fem til to år. Lisensene skal i denne toårsperioden, som i dagens retningslinjer, ikke være begrenset med et visst antall utlån (klikk). 2) Folkebibliotekene skal etter to år potensielt få evig tilgang til kulturfondsbøker gjennom klikkmodellen, men dette krever ytterligere betaling. I motsetning til i dag gis altså bibliotekene også tilgang til e-bøker utover 5-årsperioden. Prisen per klikk skal være lavere enn for titler som ikke er innkjøpt gjennom Kulturrådet. Det er ikke kommentert hvordan en slik ordning skal administreres. 3) Det innføres en overgangsordning for bøker kjøpt inn før , der innkjøpte bøker i perioden (inkludert gjennom prøveprosjektet) legges direkte i klikkmodell fra For bøker kjøpt inn gjennom prøveprosjektet i vil dette innebære en avklaring, da det foreløpig kun er avtalt at bibliotekene skal ha tilgang til disse ut Men for e-bøkene kjøpt inn i 2015, vil en slik ordning bety at man endrer på vilkårene som gjaldt da de ble kjøpt inn (disse skal egentlig være tilgjengelig i bibliotekene til 2019). 4) Alle utgivelser som er kjøpt inn gjennom innkjøpsordningene siden 1965 (i papirformat), og som finnes som e-bøker, skal gjøres tilgjengelige for folkebibliotekene gjennom klikkmodellen. Reaksjoner fra ulike aktører Nasjonalbiblioteket har ikke igangsatt noen formell prosess med tanke på tilbakemeldinger på modellen, men flere aktører har kommet med offentlige uttalelser. Gjentatte ganger har det vært uttrykt en avventende holdning i påvente av hva Kulturrådet mener, og eventuelt hvilke endringer rådet vil gå inn for. For Faglig utvalg for litteratur har det vært viktig å lese hva som er skrevet og lytte til synspunktene til de ulike aktørene på litteraturfeltet. Men når avgjørelser omkring retningslinjene fattes, må kontakten med feltet samtidig avstemmes mot det overordnede formålet for innkjøpsordningene. I tillegg til å være til stede på Nasjonalbibliotekets lansering av modellen, har Kulturrådet deltatt på et møte Nasjonalbiblioteket hadde med ulike systemleverandører av biblioteksystemer Her ble det uttrykt fra flere hold at leverandørene må forholde seg til den modellen som partene etter hvert velger, men at den anbefalte modellen er kompleks og vil ta tid å implementere. Det var 5

6 også spørsmål om hvor store utviklingskostnader dette vil innebære, hvem som skal betale for disse og hvordan systemet etter hvert vil fungere administrativt. Modellen var også på agendaen i møte i Kontaktutvalget for innkjøpsordningene , men få konkrete innspill kom på daværende tidspunkt. I løpet av august har administrasjonen og rådsmedlem Oterholm hatt separate møter med Den norske Forleggerforening, Norsk Bibliotekforening og forfatterforeningene samlet (Den norske Forfatterforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU)). Den norske Forleggerforening er den foreningen som uttrykker tydeligst at de stiller seg bak den modellen som foreslås. De understreker at ingen i dag vet hvordan e-utlånet vil organiseres i fremtiden, men at det er viktig å komme i gang med forsøk. De ser for seg at klikkmodellen utvikles og administreres av ulike markedsaktører, og at investeringskostnader (i den grad det er mulig) dekkes inn av brukerne. Forfatterforeningene uttrykker et klart ønske om å tilrettelegge for utlån av e-bøker i bibliotek på en måte som tar hensyn til leser, bibliotek og rettighetshavere. Foreningene peker på at ulike sjangre kan ha forskjellige utlånsmønstre, noe som kan få konsekvenser for hvordan e-utlånet påvirker salget imarkedet for øvrig. De er likevel mest opptatt av bredden i bibliotekenes e-boktilbud, og mener at nåværende varighet på fem år er naturlig med tanke på antall lisenser som kjøpes inn under de ulike ordningene, og særlig fordi trykte bøker og e-bøker bør behandles likt. I denne sammenheng peker de på utfordringene i at e-bøker foreløpig ikke medregnes i bibliotekvederlaget. Flere instanser i biblioteksektoren har kommet med offentlige uttalelser om modellen, som for eksempel sammenslutningen «Storbybibliotekene», Fylkesbiblioteksjefkollegiet, Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet. Synet på klikkmodell er noe varierende i biblioteksektoren, men flere peker på at den vil kunne være utfordrende med tanke på økonomistyring. For Kulturrådets del er det imidlertid viktigst å registrere at biblioteksektoren fremstår samlet i synet på at e-bøker kjøpt inn under innkjøpsordningene fremdeles bør ha en varighet på fem år. Anbefaling fra Faglig utvalg for litteratur Faglig utvalg for litteratur har diskutert Nasjonalbibliotekets modell med utgangspunkt i om de endringene den forutsetter i innkjøpsordningenes retningslinjer, på en lignende eller bedre måte enn i dag vil ivareta målsetningen for ordningene. I denne målsetningen ligger innbakt behovet for å finne en balanse mellom inntektsgrunnlaget for rettighetshaverne og hvilken tilgang som skal gis gjennom bibliotekene, siden innkjøpsordningene naturligvis må inngå i et større kretsløp som samlet bidrar til det beste for norsk litteratur. En utfordring for fagutvalget har vært å forholde seg til en modell uten å ha innsikt i kunnskapsgrunnlaget og analysene som er brukt i utarbeidelsen av den. Det kunne for eksempel være interessant å se om Nasjonalbiblioteket har jobbet med andre alternativer enn det som fremkommer i modellen Spørsmål som har vært diskutert i Faglig utvalg for litteratur har blant annet vært: Vil reduksjonen av lisensperioden fra 5 til 2 år reelt kunne bidra til økte inntekter for forfattere og forlag, slik at de som skriver og utgir litteraturen altså ville kunne få en bedre økonomi? Hvilke konsekvenser vil en 6

7 avkortning av lisensperioden ha for litteraturformidlingen og tilgangen på e-bøker i norske folkebibliotek? Burde Kulturrådet gjennom sin betaling i innkjøpsordningene også kompensere for manglende bibliotekvederlag når det gjelder e-bøker? Eller bør e-bøker inkluderes i bibliotekvederlaget? Bør Kulturrådet jobbe for at tilgangen på e-bøker gjennom innkjøpsordningene gis for alltid? En enkel analyse tilsier at et forlag som har mange titler innkjøpt, vil få noe mer ut av klikkmodellen enn forlag med færre titler eller hver enkelt forfatter, men man må opp i en relativt stor portefølje av bøker før det gir særlige utslag. En bestselgende og mye utlånt forfatter vil på sin side kunne få mer ut av endringen enn en forfatter hvis bøker er lite utlånt og solgt, men også her skal det en god del utlån til før man ser utslag. De fleste forfattere vil trolig ikke merke inntektsøkningen. Selv om fagutvalget ser at en reduksjon av lisensperioden kan bidra til noe mer inntekter for forfattere og forlag, ville de praktiske og administrative konsekvensene av en innføring av klikkmodell etter to år høyst sannsynlig også være relativt store. Spørsmålet fagutvalget stiller seg er, om ikke det finnes andre og bedre måter å styrke forlags- og forfatterinntektene på, dersom en mener at det i dag betales for lite for e-bøker gjennom innkjøpsordningene. Litteraturutvalget mener også at spørsmålet om merinntekt bør kunne ses i sammenheng med ønsket om at innkjøpsordningsbøkene i en eller annen form skal være tilgjengelige også etter at den femårige lisensen utløper. Trolig finnes det en mindre kostnadskrevende måte å administrere en slik betalingsmodell på.. Faglig utvalg for litteratur ser det problematiske i at forfatterne i dag får utbetalt bibliotekvederlag fra myndighetene som kompensasjon for utlånet av bøkene i biblioteket kun når det gjelder utlån av papirbøker. (både de som er innkjøpt av Kulturrådet og øvrige bøker i samlingen) Dette er ikke tatt opp i Nasjonalbibliotekets modell, men for Kulturrådet har det vært et viktig prinsipp at man likebehandler formater så langt det lar seg gjøre. Ved å se utlån og innkjøp av e-bøker i bibliotek i sammenheng med allerede eksisterende ordninger og praksiser, ville man på en effektiv og ubyråkratisk måte kunne bidra til ytterligere forenkling og samordning i et allerede komplekst system. For å bedre balansen mellom lånerens tilgang på litteratur og inntektsgrunnlaget til rettighetshaverne, burde derfor e-bøker innlemmes i selve bibliotekvederlaget. En e-boklisens har i dag svært mye til felles med en papirbok, slik at dette ikke burde være vanskelig å administrere. Nasjonalbiblioteket legger opp til økt tilgang på e-bøker kjøpt inn av Kulturrådet utover den femårsperioden som gjelder i dagens retningslinjer, ved at disse titlene skal være evig tilgjengelige i en klikkmodell. For trykte bøker vil det i dag i praksis være slik at de fleste bibliotek fremdeles vil ha tilgang på bøkene til evig tid, enten ved at de beholder dem på hylla eller i magasinet etter at dagens femårsperiode er utløpt, eller at de får dem via fjernlån fra andre bibliotek eller fra Nasjonalbibliotekets depot. Tilgang på e-bøker etter lisensperiodens utløp (det være seg to eller fem år) vil altså i større grad bidra til likebehandling mellom formater enn dagens retningslinjer legger opp til. Faglig utvalg for litteratur er positive til at e-bøker gjennom innkjøpsordningene skal være evig tilgjengelig. De samme problemstillingene til klikkmodell som gjengitt over er imidlertid relevante også her. Et alternativ til klikkmodell kunne være å diskutere en forlengelse av lisensmodellen etter 7

8 den første perioden som settes i retningslinjene, men der antall lisenser bibliotekene gis tilgang til, reduseres. Man kunne for eksempel se for seg i første omgang at tilgangen på titlene som ble kjøpt inn gjennom prøveprosjektet fra reduseres fra 70 til 20 lisenser, og at en slik forlengelse ble lagt inn som del av retningslinjene for innkjøpsordningene. En slik løsning ville kreve høyere betaling enn beløpene i dagens betalingsmodell. En eventuell økning i utbetaling er avhengig av økte bevilgninger fra Stortinget, men ville kunne komme både rettighetshavere og bibliotekene til gode på en enkel og ubyråkratisk måte. Faglig utvalg for litteratur er bekymret for at en reduksjon av innkjøpsordningens lisensperiode fra 5 til 2 år skal gå utover litterær bredde. Utvalget mener at femårsregelen er med på å motvirke bokbransjens tendens til å se på litteratur som ferskvare, og forplikte bibliotekene til å ha tilgjengelig norsk samtidslitteratur i en minimumsperiode, og mener at nettopp innkjøpsordningene fremdeles er et virkemiddel som demmer opp for en slik mulig utvikling. Som det fremgår i diskusjonen over, mener Faglig utvalg for litteratur at det ikke er grunnlag for å endre retningslinjene for innkjøpsordningene for litteratur basert på forslaget som kommer fra Nasjonalbiblioteket. 8