Nye dommer i entrepriseog anbudsretten

Transkript

1 Nye dommer i entrepriseog anbudsretten ved advokat Are Hunskaar Entreprisejuridisk seminar Holmsbu, 01. og 02. september 2011

2 ENTREPRISERETT

3 Rt s Avbestillingsgebyr Sakens bakgrunn: En utbygger la ut prosjekterte leiligheter for salg Sommeren 2007 ble det ble inngått avtale med en næringsdrivende om kjøp av åtte leiligheter Avtalt at bustadoppføringslova skulle gjelde og at avbestillingsgebyr etter bustadoppføringslova 54 skulle svare til første termin av kjøpesummen Kjøper avbestilte samtlige åtte leiligheter i desember 2008 Høsten 2008 var det et dramatisk prisfall i boligmarkedet avbestillingen påførte dermed utbygger et tap som utgjorde mange ganger avbestillingsgebyret Utbygger mente at bustadoppføringslova 54, som bestemmer at avbestillingsgebyret lyt verke rimeleg i lys av føresegnene i 52 og 53, måtte føre til at avbestillingsgebyret måtte settes til side og erstatning utmåles etter bustadoppføringslova 53 (full erstatning) Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

4 Rt s forts. Spørsmålet for Høyesterett var om et avtalt avbestillingsgebyr kan settes til side til forbrukers ugunst, jf. bustadoppføringslova 54 annet punktum Høyesterett uttalte at lovens ordlyd var uklar, og isolert sett kunne åpne for justering av avbestillingsgebyr begge veier Likevel tilsa lovens system sammenholdt med uttalelser i forarbeidene at justering bare kunne skje i forbrukers favør Det ble også lagt vekt lovens preseptoriske karakter og uttalte formål om å beskytte forbrukeren Retten konkluderte med at bustadoppføringslova 54 annet punktum ikke kan påberopes til fordel for entreprenøren Rt s. 1112, som var oppe samtidig, gjaldt samme spørsmål. Kjøper var forbruker og saken ble avgjort ved en kort henvisning til Rt s Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

5 Rt s Vegsaltdommen Saksforholdet Etter anbudskonkurranse ble Oslo Vei valgt som entreprenør til å utføre drift- og vedlikehold av veinettet i Romerike Avtalen mellom partene baserte seg på NS 3430, og det ble avtalt fast pris Staten hadde i forbindelse med anbudsinnbydelsen lagt frem historiske vinterdriftsdata. Tallene var basert på rapportskjemaer fra entreprenørene som tidligere hadde utført salting av veiene Oslo Vei fremmet krav om tilleggsvederlag overfor Staten da det viste seg at gjennomsnittlig saltforbruk ble om lag tre ganger større enn hva som var oppgitt som tidligere rapportert saltforbruk Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

6 Rt s. 1345, forts. Spørsmålet for Høyesterett var hvem av partene som hadde risikoen for at gjennomsnittlig saltforbruk ble langt større enn hva som ble oppgitt som tidligere rapportert saltforbruk Årsaken til at saltforbruket var blitt vesentlig høyere enn de historiske tallene (avsnitt 42 52) Høyesterett kom til at årsaken til dette primært skyldtes to forhold: Oslo Veis driftsopplegg økningen som skyldtes dette var Oslo Veis risiko De historiske tallene var uriktige økningen som skyldtes dette var Statens risiko Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

7 Rt s. 1345, forts. Krav på tilleggsvederlag etter NS 3430 (avsnitt 52 60) Oslo Vei fikk ikke medhold i at utleggingen av den økte saltmengden var å betrakte som endringsarbeider, jf. NS 3430 pkt. 28 Høyesterett henviste til standardens pkt entreprenøren skal få dekket merutgifter som følge av feil som skyldes byggherren Dissens 3-2 i forhold til hvordan merutgifter jf pkt skal utmåles Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

8 Rt s. 1345, forts. Flertallet på tre dommere - erstatningssynspunkt For kontrakter mellom profesjonelle parter må det foreligge sterke grunner for å fravike det tolkingsalternativ som følger av en naturlig forståelse av ordlyden, jf. Rt side 806, 2002 side 1155 og 2003 side Dette gjelder i særlig grad for spørsmål som er regulert av standardkontrakter som er blitt til ved forhandlinger mellom interesseorganisasjoner. Når NS 3430 punkt 7.5, jf. punkt 21.1 gir entreprenøren krav på å få erstattet "merutgifter", må dette etter en normal språklig forståelse begrenses til faktisk påløpte kostnader. (59) Rettskildebruk sammenlignet med Rt s. 961 Særlig om reelle hensyn Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

9 Rt s. 1345, forts. Oslo Vei krevde også dekket utgifter til utlegging av saltet, til tross for at underentreprenøren som utførte dette hadde frafalt kravet overfor Oslo Vei av kommersielle grunner De merkostnader Oslo Vei ville ha fått til utlegging av økte saltmengder dersom selskapet ikke hadde benyttet underentreprenør, men selv forestått utleggingen, kan innenfor rammen av normal språkbruk ikke med rimelighet karakteriseres som "merutgifter". (60)

10 Rt s. 1345, forts. Mindretallet på to dommere - vederlagssynspunkt Tilstrekkelig klare holdepunkter til å fravike det flertallet mente var en naturlig språklig forståelse av merutgifter Merutgiftene som er bestemmende for utmålingen må objektiviseres, og Oslo Vei må være berettiget til å fremme kravet uavhengig av hvilke kostnader som faktisk har påløpt ved utførelsen av arbeidet (84) Mente derfor at Oslo Vei også skulle få dekket utgifter til utlegging av saltet Hva hvis kravet til underentreprenøren er betinget av at entreprenøren får medhold i sitt krav mot byggherren? ( back to back ) Hålogaland lagmannsrett LH Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

11 Rt s. 1345, forts. Førstvoterende drøfter så revisjon av kontrakten etter læren om bristende forutsetninger Konkluderer med at læren ikke får anvendelse i dette tilfelle, da den aktuelle forutsetningssvikten er avtaleregulert Revisjon etter avtaleloven 36 Vi står her overfor en kontrakt mellom profesjonelle avtaleparter, og kontraktsperioden er begrenset til fem år. På denne bakgrunn finner jeg det klart at det ikke er grunnlag for revisjon etter avtaleloven 36 Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

12 Rt s. 65 ulovfestet lojalitetsplikt Sakens bakgrunn Byggherren, Akershus fylkeskommunen, utlyste en begrenset anbudskonkurranse for prosjektering av om- og utbygging av en videregående skole Prosjekteringsgruppens tilbud ble antatt fastpristilbud Det ble avtalt at NS 8401 skulle gjelde med enkelte suppleringer En supplering var at tilleggsoppdrag ville bli betalt etter forhåndsavtalt tidsbruk Sommeren 2007 bestilte fylkeskommunen prosjektering av et auditorium i et nytt bygg, noe som var et tilleggsoppdrag Det ble ikke enighet om revidert kontraktssum Det siste tilbudet til Prosjekteringsgruppen var et fastprishonorar på NOK1,9 millioner. Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

13 Rt s. 65, forts. Prosjekteringsgruppen opplyste samtidig om at det inntil det forelå enighet ville faktureres for medgått tid Sommeren 2009 tok Prosjekteringsgruppen ut stevning, med påstand blant annet om NOK 1,9 millioner i honorar Prosjekteringsgruppen fikk medhold i tingretten Fylkeskommunen anket til lagmannsretten Under ankeforberedelsen nedla Prosjekteringsgruppen utvidet påstand, der kravet for tilleggsoppdraget baserte seg på medgått tid til prosjekteringen av auditoriet, og utgjorde NOK 3,6 millioner Fylkeskommunen mente Prosjekteringsgruppen ikke forholdt seg til kontraktsfestede krav om varsling og avtalerettslige krav om lojalitet Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

14 Rt s. 65, forts. Spørsmålet for Høyesterett var hvorvidt det økte honorarkravet fremsatt i ankeforberedelsen til lagmannsretten, var varslet for sent Fylkeskommunen anførte at det gjaldt ulovfestede regler om lojalitet ved siden av kontraktsbestemmelsene i NS 8401, og at overtredelsen av disse reglene måtte føre til at det utvidede kravet til Prosjekteringsgruppen var prekludert Høyesteretts flertall (4) var ikke uenige at det gjaldt en ulovfestet lojalitetsplikt også i avtaleforhold som reguleres av Norsk Standard. Gikk imidlertid ikke nærmere inn på dette Flertallet mente at fylkeskommunen hadde tatt en risiko ved å igangsette prosjekteringsarbeidet uten å ha en klar avtale om pris. Videre hadde Prosjekteringsgruppen klart gitt klart uttrykk for at de ville fakturere for medgått tid inntil enighet forelå Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

15 Rt s. 65, forts. Mindretallet (1) mente at kontrakten ikke regulerte situasjonen som hadde oppstått og at kontrakten må utfylles med den generelle lojalitetsplikten som gjelder mellom parter i kontraktsforhold, jf. også punkt 3.1 i NS 8401 Mindretallet mente at siden tilleggsarbeidet ble vesentlig mer omfattende enn forutsatt, måtte dette varsles underveis. Kravet var dermed fremsatt for sent i henholdt til den ulovfestede lojalitetsplikten Rettsvirkningen av dette var imidlertid ikke preklusjon av kravet, men en forholdsmessig og skjønnsmessig reduksjon av Prosjekteringsgruppens krav på tilleggsvederlag Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

16 HR A (Nye major) Sakens bakgrunn Salg av boliger i et nytt boligkompleks I kontrakten som ble benyttet sto det at Selger tar sikte på ferdigstillelse av Boligen 2. halvår 2007 Overlevering av leilighetene skjedde mellom januar og juni 2009 Kjøperne krevde dagmulkt etter bustadoppføringslova 18 på grunn av forsinkelsen Høyesterett kom til at formuleringen innebar at man ikke er sikker på, og følgelig heller ikke lover, at ferdigstillelse vil skje innen dette tidspunkt Kjøper fikk heller ikke medhold i at formuleringen var en prognose på ferdigstillelse som bandt selgeren til ferdigstillelse innen rimelig tid innen utgangen av Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

17 HR A, forts. Det var heller ikke uaktsomt av selger å ta sikte på ferdigstillelse innen utgangen av 2007 da kontraktene ble inngått Det ble ikke tatt stilling til hva rettsvirkningene av eventuell uaktsomhet ville vært Det forelå heller ikke brudd på fremdriftsplikten etter buoppfl. 10 tredje ledd. Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

18 HR A (Kruesgate) Krav om dagmulkt Avtalen: Boligene er planlagt innflytningsklare i løpet av 3. kvartal 2007 Formuleringen bandt ikke selger til tidspunkt for levering Formuleringen var ikke en prognose på ferdigstillelse som bandt selgeren til ferdigstillelse innen rimelig tid etter utgangen av 3. kvartal Det forelå imidlertid mislighold fordi utbygger på tidspunktet for avtaleinngåelsen var klar over at den angitte tidsrammen var urealistisk Utbygger måtte identifiseres med arkitektfirmaet som hadde begått feilen som førte til forsinkelsen. Utbygger hadde engasjert arkitektfirmaet Høyesterett fant etter dette at det var grunnlag for dagmulkt på grunn av brudd på fremdriftsplikten etter bustadoppføringslova 10 tredje ledd

19 LG Krohnegården panorama Gulating lagmannsrett LG Erstatningskrav mot (1) brannteknisk rådgiver og (2) utførende entreprenør fra byggherren Utbygging av fire lavblokker i Bergen Brannteknisk rådgiver hadde utarbeidet et brannkonsept som forutsatte at dokumentasjon knyttet til en fraviksløsning i konseptet skulle oversendes for særskilt godkjenning VVS-prosjekterende fikk i oppdrag å detaljprosjektere og utføre sprinkleranlegget fra brannkonseptet Brannteknisk rådgiver innsendte kontrollerklæring til Bergen kommune, og krysset blant annet av på at [f]agområdet er ferdig prosjektert for igangsettelse På dette tidspunktet var det ikke blitt fremlagt noen dokumentasjon på fraviksløsningene

20 LG , forts. VVS-prosjekterende prosjekterte og monterte brannkonseptet uten at fraviksløsningene ble dokumentert, og uten at noe ble fremlagt for brannteknisk rådgiver Det viste seg at fraviksløsningene ikke var forskriftsmessige og ikke lot seg dokumentere Lavblokkene måtte dermed ombygges slik at brannløsningene ble forskriftsmessige Byggherren krevde erstatning for merutgiftene dette medførte fra både brannteknisk rådgiver og VVS-prosjekterende

21 LG , forts. Brannteknisk rådgiver Ansvarsgrunnlag: Strengt profesjonsansvar Lagmannsretten mente at brannteknisk rådgiver hadde en plikt til å sikre seg at slik dokumentasjon forelå før han gjorde seg ferdig med sine oppgaver som brannprosjekterende, og at det må bebreides ham som uaktsomt at han ikke gjorde dette Årsakssammenheng forelå da sprinkleranlegget aldri ville blitt bygget dersom dokumentasjonen hadde blitt fremlagt VVS-prosjekterende entreprenør Var på det rene med forutsetningen om dokumentasjon og kontroll av fraviksløsningen, men sørget ikke for dette Grovt uaktsomt.

22 LG , forts. Lemping etter NS 8402 punkt 10.3 Ansvaret reduseres forholdsmessig dersom deler av feilen kan henføres til oppdragsgiverens forhold Byggherren hadde som adressat for brannkonseptet ansvar for videre håndtering av dette. Forutsetningen om dokumentasjon av fraviksløsningene ble ikke fulgt opp. Lagmannsretten mente at byggherren var så sterkt å bebreide for den situasjon som oppstod, at det er riktig at [byggherren] selv må dekke halvparten av den relevante delen av tapet på kroner Brannteknisk rådgiver og VVS-prosjekterende måtte dekke en lik andel av resten ( kroner hver)

23 LA Avtale om voldgift Agder lagmannsrett LA Avisning av sak under henvisning til avtale om voldgift Avtalt mellom partene at krav under 100 G skulle avgjøres ved ordinær rettergang, mens krav på 100 G eller over skulle avgjøres ved voldgift Saksøker fremmet krav med påstand oppad begrenset til 99,9 G Lagmannsretten kom til at det avgjørende er verdien av de krav som fremmes i søksmålet, og at det måtte ses bort ifra andre eventuelle krav, som ennå ikke var brakt inn for retten

24 LB Ansvar for grunnforhold Borgarting lagmannsrett LB Totalentreprise Sentralt: Hvem hadde ansvaret for grunnforholdene? NS Funksjonsbeskrivelse og rammebetingelser for totalentreprise gjort til en del av avtalene. Sistnevnte gikk foran standarden, jf. avtalt rangordning Funksjonsbeskrivelsen gikk lengre enn bestemmelsen i NS 3431 når det gjaldt entreprenørens risiko for uforutsette forhold i grunnen Retten påpekte at det var tale om profesjonelle parter Entreprenøren hadde ansvaret for både de meromkostninger som påløp ved at kompensert fundamentering ikke kunne gjennomføres, og de meromkostningene som skyldtes fundamenteringen av naboeiendommene

25 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

26 Saker fra lagmannsretten Erstatningskrav som følge av brudd på regelverket om offentlige anskaffelser LF Tilkjent erstatning for tapt fortjeneste. Klar sannsynlighetsovervekt for at saksøker ville blitt tildelt kontrakten dersom feilene ikke var begått LH Ikke tilkjent erstatning for tapt fortjeneste. Det forelå ikke klar sannsynlighetsovervekt for at anbyder ville fått oppdraget dersom feilene ikke var begått. LE Ikke tilkjent erstatning for tapt fortjeneste. Det forelå ikke klar sannsynlighetsovervekt for at anbyder ville blitt tildelt kontrakten dersom feilene ikke var begått

27 C-314/90 - Strabag Sakens bakgrunn Strabag hevdet at oppdragsgiveren i saken den østerriske byen Stadt Graz hadde tildelt kontrakten på feilaktig grunnlag, og at det var Strabag som skulle fått tildelt kontrakten Etter østerrisk rett kreves det at oppdragsgivers brudd på anskaffelsesregelverket må ha vært uaktsomt for å tilkjenne erstatning EU-domstolen pekte på at håndhevelsesdirektivet bare er minstekrav til klagebehandlingen, og at det er opp til den enkelte stat å innføre et effektivt regelverk som gjør det mulig for en leverandør å få tilkjent erstatning, dersom det er lidt økonomisk tap som følge av brudd på anskaffelsesregelverket Nye dommer i entreprise- og anbudsretten 2. september

28 C-314/09 - Strabag EU-domstolen konkluderer med at direktiv 89/665 skal fortolkes således, at det er til hinder for nationale retsforskrifter, hvorefter krav på skadeserstatning som følge af, at en ordregivende myndighed har overtrådt bestemmelserne om offentlige kontrakter, er betinget af, at overtrædelsen er culpøs Betydning for norsk rett? Ansvarsgrunnlaget nå objektivt ansvar? Forholdet til Rt s (Nucleusdommen) Ikke drøftet i dommene fra lagmannsretten (spørsmålet reises i LH ) Se Halvard Haukeland Fredriksen, Objektivt ansvar for anbudsfeil?, Lov og Rett 2010 s

29 Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett LB