Innspill til melding om humanistisk forskning og utdanning fra Nasjonalbiblioteket

Transkript

1 Innspill til melding om humanistisk forskning og utdanning fra Nasjonalbiblioteket Nasjonalbiblioteket er en viktig infrastruktur for norsk forskning. Gjennom sin samlingsoppbygging, digitaliseringsaktivitet og fagkompetanse tilrettelegger institusjonen for nåværende og fremtidig humaniora-forskning. Institusjonen er også godkjent av Norges forskningsråd som selvstendig forskningsinstitusjon utenfor UH-sektoren. I dette innspillet vil vi særlig peke på behovet for sektorovergripende samarbeid og koordinering av humanistisk forskning og en satsing på digitalisering av kilder og utvikling av nye digitale humanistiske forskningsmetoder. Nasjonalbibliotekets innspill konsentrerer seg om de to kategoriene fagintern relevans og samfunnsrelevans. 1. Fagintern relevans 1.1 Kilder til humanistisk forskning Nasjonalbibliotekets virksomhet er forankret i Lov av 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument og omfatter innsamling, bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av publisert innhold innenfor alle medietyper (bøker, film, musikk, foto osv.), slik at vitnesbyrd om norsk kultur, språk og samfunnsliv blir bevart og gjort tilgjengelig som kildemateriale for forskning og dokumentasjon. Nasjonalbibliotekets samling, både den fysiske og digitale, er en viktig kilde til humanistisk forskning. Kvaliteten på samlingsarbeidet har betydning for å sikre maksimal forskningsutnyttelse av samlingen på kort og lang sikt. For det første er det avgjørende at samlingen bygges opp ved å ta hensyn til nåværende og framtidige forskningsbehov. For det andre skal ordning og registrering av samlingen gjøres på en måte som legger til rette for forskning ved å bygge opp tjenlige metadata som øker forskningsverdien av samlingene og som er forenlige med forskningsmetodikk generelt. For det tredje skal digitaliseringen av samlingene være innrettet på forskningsbehov, det vil blant annet si at forskningsmetodiske krav er innarbeidet som et kriterium i digitaliseringspolitikken. Formidlingen av samlingen skal ha forskersamfunnet som én av flere målgrupper. Nasjonalbiblioteket skal formidle samlingen med fokus på dens forskningspotensial og med forskerne som målgruppe. I forlengelse av sine mandat utfører ABM-institusjoner i Norge et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid der siktemålet er å vinne ny kunnskap for å utvikle det faglige arbeidet med samlingene og overfor publikum. Faglig, forskningsbasert kunnskap om samlinger, mediehistorie og kunnskapsteknologi er en forutsetning for at ABM-sektoren kan fungere som infrastruktur for humanistisk forskning. I de større institusjonene drives også vitenskapelig metodeutvikling, dokumentasjon og formidling knyttet til Postadresse Besøksadresser Telefon E-post Organisasjonsnummer Postboks 2674 Solli Henrik Ibsens gate 110, 0255 Oslo nb@nb.no OSLO Finsetveien 2, 8624 Mo i Rana

2 katalogiseringspraksiser, konservering, restaurering, datalagring, digitalisering og formidling av samlingene, for å nevne noe. Å sikre at analogt og digitalt kildemateriale samt metadata knyttet til materialet holder høyeste internasjonale standard er avgjørende for kvaliteten på fremtidens humanistiske forskning. Forskningsprosjekter som bidrar til å utvikle, evaluere og måle kultursektoren på dette arbeidet, slik for eksempel Forskningsrådets program KULMEDIA legger opp til, med sin måling av effekten av digitalisering kan bidra til viktig kvalitetssikring av dette arbeidet. Nasjonalbiblioteket har som mål å digitalisere hele samlingen og alle medietypene i den og var tidlig ute med en retrospektiv massedigitalisering av materiale. I 2012 ble Bokhyllaavtalen, en avtalelisens mellom og Nasjonalbiblioteket og Kopinor som gir Nasjonalbiblioteket rett til å formidle rettighetsbelagte trykte bøker utgitt i Norge til og med år 2000, gjort permanent. Innen utgangen av 2017 vil rettighetsbelagte bøker være gratis tilgjengelig på nett for alle med norsk IP-adresse. Det samlede tallet digitaliserte bøker i samlingen er nå Ingen land har digitalisert en så stor andel av sin nasjonallitteratur som Norge og det er rimelig å anta at Nasjonalbibliotekets digitale samling vil få stor betydning for humanistisk forskning i årene kom kommer. Omfanget av det norske bokdigitaliseringsprogrammet og det internasjonale fortrinnet dette gir norske forskere, peker mot et behov for å realisere potensialet som ligger i forskningsmessig bruk av informasjonsteknologi som effektivt og kraftfullt verktøy i forskningen. Nasjonalbiblioteket er statens utviklingsorgan for biblioteksektoren og har et spesielt ansvar for å bidra til å utvikle og styrke bibliotekene i Norge som aktive og aktuelle samfunnsinstitusjoner, og til å utforme og gjennomføre en nasjonal bibliotekpolitikk for folke- og fagbibliotek. Kulturdepartementets bibliotekmelding, Nasjonal bibliotekstrategi , uttrykker at Nasjonalbibliotekets funksjon som kompetanse- og ressurssenter skal tydeliggjøres og styrkes, og at Nasjonalbiblioteket skal være en ressursbank for utvikling og deling av digitale tjenester. For å realisere disse målene er bibliotekfaglig forskning og utvikling, både i UH-sektoren og i ABM-institusjonene nødvendig. 1.2 Nye metoder i humanistisk forskning digital humaniora Nasjonalbibliotekets har med sin digitalisering av bøker, aviser og tidsskrifter etablert et av verdens mest omfattende digitale tekstkorpus. NB-korpuset (bokmål og nynorsk) teller 34 milliarder ord i over bøker og aviser. Til sammenlikning omfatter Deutsches Referenzkorpus (tysk) 28 milliarder ord (bøker, aviser og nettkilder). Digitaliseringen gir Norge et teknologisk forsprang av internasjonal betydning. Det digitale korpuset danner grunnlag for utvikling av nye metoder for digital humaniora, datautvinning og digitale analyseverktøy, blant annet gjennom Nasjonalbibliotekets arbeid med digital humaniora og arbeidet i Språkbanken. 2

3 Språkbanken ble etablert ved Nasjonalbiblioteket med bakgrunn i Mål og meining Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (Stortingsmelding 35, ). Formålet var å bygge opp og kvalitetssikre norske digitale språkressurser, sørge for at de ble tilgjengeliggjort og derigjennom legge til rette for nærings- og teknologiutvikling, forsking og undervisning, og effektivisering av forvaltningen. Språkbankens språkressurser er i all hovudsak fritt tilgjengelige og kan lastes ned fra Språkbankens repositorium. Tjenester som NB Ngram BETA og CorpusBuilder BETA gjør det mulig å studere endringen i språkbruk over tid og å generere språkstatistikk basert på egendefinerte korpus. For å kunne legge til rette for tilsvarende forsknings- og metodeutvikling for andre medietyper er det behov for en økt satsning på infrastruktur for audiovisuelle medier (film, musikk, foto, radio, fjernsyn), i form av digitalisering, metadataproduksjon og utvikling av nye forskningsverktøy. Det er grunn til å tro at et korpus med digitalisert audiovisuelt materiale av samme omfang og kvalitet som det som er etablert for trykte medier vil kunne danne grunnlag for lignende nybrottsarbeid for store deler av det humanistiske forskningsfeltet i årene som kommer. Økt satsing på infrastruktur og forskning i feltet digital humaniora vil øke den humanistiske forskningens faginterne relevans og kvalitet. 1.3 Sektorovergripende samarbeid og koordinering av humanistisk forskning Nasjonalbibliotekets digitaliseringsvirksomhet, forskning og vitenskapelige metodeutvikling er tverrfaglig og tilpasset de ulike medietypene. Virksomheten er også sektorovergripende og deltar i forskningsprosjekter og samarbeid med forskningsinstitusjoner og virksomheter som hører inn under andre departementer enn Kulturdepartementet. Forventningen til forskning ved arkiv, bibliotek og museumsinstitusjoner er blitt skjerpet gjennom flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger de siste tiårene (Jf. St. meld. 7 ( ), Arkivmeldingen og St. meld. 49 ( ) Museumsmeldingen). Den følger de samme kravene til originalitet, dokumentasjon og kvalitet som forskningen i Universitets- og høgskolesektoren. I stortingsmeldingen Lange linjer kunnskap gir muligheter (Kunnskapsdepartementet, St. meld. 18, ) rapporterer Kulturdepartementet at dets største økonomiske bidrag til forskning på kunst- og kulturfeltet blir formidlet gjennom rammetilskudd til underliggende institusjoner og virksomheter, som Norsk kulturråd, Arkivverket, Nasjonalbiblioteket og institusjonene i det nasjonale museumsnettverket. Som en konsekvens av strukturreformen er noen samlinger og oppgaver som tidligere hørte til i UH-sektoren i dag overtatt av ABM-institusjoner. Dette har ytterligere styrket ABMinstitusjonenes forskningsmessige relevans og faglige kompetanse. 3

4 Institusjoner underliggende Kulturdepartementet har ikke de samme kravene og mulighetene til forskningsdokumentasjon som institusjonene i UH-sektoren (registrering i CRIStin). De er heller ikke avhengig av vitenskapelige publikasjoner i tellende kanaler for sin finansiering jf. tellekantsystemet for UH-institusjonene under Kunnskapsdepartementet. Det såkalte sektorprinsippet gjør at man pr. i dag står uten en felles registrering av forskning ved universiteter, høgskoler, arkiver, museer og bibliotek. Spørsmålet om hvordan man registrerer, teller og vurderer man at den omfattende humanistiske forskningen som utføres ved institusjonene under Kulturdepartementet vil være relevant å besvare i Humaniorameldingen. For bedre å kunne realisere den arkiv- og samlingsbaserte forskningen mener Nasjonalbiblioteket det er behov for å koordinere humaniora-forskningen i institusjonene under Kulturdepartementet med tilsvarende forskning i universitets- og høgskolesektoren under Kunnskapsdepartementet eller i øvrige departementer. 2. Samfunnsrelevans 2.1 Nasjonalbiblioteket et bibliotek for fem millioner mennesker Grunnloven 100, sjette ledd pålegger offentlige myndigheter å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. I Nasjonal bibliotekstrategi minner daværende kulturminister Thorild Widvey om bibliotekenes rolle på dette punktet: «Bibliotekene er avgjørende for et velfungerende demokrati». Nasjonalbiblioteket har ansvar for å gjennomføre de statlige tiltakene i den nasjonale bibliotekstrategien. Strategien vektlegger både utviklingen av bibliotekene som digital kunnskapsressurs og bibliotekene som møteplass. Digitalisering av de ulike medietypene som utgjør kulturarven forenkler tilgangen til informasjon for alle innbyggere i Norge, enten fra innbyggernes lokale folkebibliotek eller hjemmefra på digitale plattformer. Vilkårene for analog og digital bibliotekutvikling, katalogisering og metadatafangst er ikke bare et spørsmål om rammebevilgninger. Realiseringen av Nasjonalbiblioteket som nasjonalt kompetanse- og ressurssenter i bibliotekog kultursektoren er også avhengig av institusjonens humanvitenskapelige forsknings- og utviklingsarbeid. 2.2 Kilder til identitet og integrasjon Nasjonalbiblioteket er viktig infrastruktur for norsk kulturliv, kulturinstitusjoner og kulturnæring. Gjennom for eksempel depot- og arkivfunksjon for en rekke kulturinstitusjoner, utlån av fysiske dokumenter til utstillinger, digitalisering og tilrettelegging i form av metadataproduksjon og permanente lenker for andre aktørers nettformidling, faglig baserte bidrag til en rekke nasjonale og lokale arrangementer og ansvar for forfatterjubileer bidrar 4

5 Nasjonalbiblioteket både til produksjon og forvaltning av regional og lokal identitet, og til verdiskapning basert på kunst og kulturarv i reiseliv og opplevelsesnæring. Nasjonalbibliotekets samlinger er basert både på pliktavlevering og på innsamlet privatarkivmateriale som supplerer den pliktavleverte samlingen. Til sammen utgjør samlingen et av Norges største arkiv om nordmenn, Norge, norske forhold og norsk språk. En slik samling blir en viktig del av nasjonens hukommelse, og det er viktig at den reflekterer både minoritets- og majoritetssamfunnet. Institusjonen legger derfor også vekt på å bygge opp samlingen med øye for hvordan ulike aspekter ved mangfold og migrasjon kan og bør nedfelle seg i samlingen, og ser dokumentene i samlingen som byggesteiner i kunnskapsproduksjon, historieforståelse og identitets- og integrasjonsprosesser. 2.3 Kilder til teknologi- og næringsutvikling I Mål og meining Ein heilskapleg norsk språkpolitikk (Stortingsmelding 35, ) signaliserte regjeringen at den ønsket å etablere en norsk språkbank. I 2009 fikk Nasjonalbiblioteket oppdraget med å realisere Språkbanken. Formålet med Språkbanken er å bygge opp og kvalitetssikre norske digitale språkressurser og sørge for at de blir gjort tilgjengelig for nærings- og teknologiutvikling, forsking og undervisning, og effektivisering av forvaltningen. De innsamlede digitale språkressursene og det digitaliserte materialet i Nasjonalbibliotekets samling gjør det mulig å drive teknologi- og næringsutvikling med utgangspunkt i de ulike mediene som utgjør den norske kulturarven. Forbindelsen mellom tradisjonell humanvitenskapelig forskning og næringsutvikling har aldri vært så tett som den er nå. I dag er det først og fremst næringslivets fantasi og innovasjonsevne som setter grenser for utnyttelsen av den norske kulturarven. 5