Jordmor der du bur i Bømlo. Tilrettelegging. av samhandlingsprosjektet Jordmor der du bur i Bømlo. - skjema og informasjon

Transkript

1 Tilrettelegging av samhandlingsprosjektet Jordmor der du bur i Bømlo - skjema og informasjon 1

2 INNLEIING 4 ORGANISERING OG FORANKRING 5 OVERFØRING OG HEIMEBESØK 6 BROSJYRE TIL UTDELING I SVANGERSKAPET 7 GRATULERER MED DEN NYFØDDE - OG VELKOMMEN HEIM I BARSELTIDA. 8 TILGJENGE OG KONTAKT 9 AMMEINFORMASJON - FYRSTE VEKA ETTER FØDSEL 10 TILBOD OG ETTERSPØRSEL 10 URIN OG AVFØRING 10 FRÅ PÅ 10 DAGAR 11 X-DAG (FØDSELSDAGEN) 11 DAG 1 11 DAG 2 12 DAG 3 12 DAG 4 13 DAG 5 13 DEI NESTE VEKENE 13 STILLING OG SUGETAK 14 BRYSTSPRENG ( MELKESPRENG ) 14 BRYSTBETENNELSE 14 2

3 INFORMASJON TIL TILSETTE VED STORD/HAUGESUND SJUKEHUS 16 KVA INNEHELD OPPFØLGINGA? 16 UTSKRIVING 17 JORDMOR DER DU BUR I BØMLO TILBYR: 18 OVERFØRING AV NYFØDDE OG BARSELKVINNER 19 OVERFØRINGSSKJEMA BØMLO 20 JORDMOR - DOKUMENTERING OG SIKRING AV STATISTIKK 21 HELSESØSTER -OVERFØRING OG SIKRING AV STATISTIKK 22 RAPPORTSKJEMA MOR 23 RAPPORTSKJEMA NYFØDT 24 AMMEPLAN 25 AMMESTATUS 1. LEVEUKE, 6 UKER OG 3 MND 26 TILVISING AV NYFØDDE TIL STORD/HAUGESUND SJUKEHUS/HØRSELSSENTRALEN 27 KVALITETSIKRING AV HEIMEBESØK - NYFØDDE 28 TILVISING AV BARSELKVINNER TIL STORD/HAUGESUND SJUKEHUS 29 TILVISING TIL FASTLEGE VED HEIMEBESØK 30 BILICHEK OG MADSEN ACCUSCREEN 31 3

4 Innleiing Jordmor der du bur i Bømlo starta opp i august Gjennom samhandling med Helse Fonna; Stord og Haugesund Sjukehus, tilbyr me barselomsorg til mor og barn ved heimebesøk. Før oppstart var det viktig med rutinar og informasjonskriv som sikrar kvaliteten på tenesta. Eit utvalg av skjema og informasjon vert presentert seinare i dette dokumentet. Kommentar til rapportskjema: 1. Rapportskjema til mor og barn er tilrettelagt i elektronisk pasientjournal (EPJ). Det er meint å sikra at jordmor utfører det som ligg i barseloppfølginga. I tillegg er det ein effektiv måte å sikre data til statistikk slik at me kan sjå at prosjektet held mål med tanke på tilgjenge, kontakt, vekttap, amming m.m. Det er også viktig å ha kontroll på reinnleggjingar og årsak slik at me kan spisse målgruppa optimalt. 2. Me brukar samme system som helsesøstrene, og opererer i to journalar mor og barn. Helsesøster får overført rapportskjema om den nyfødde, samt tilleggskommentarar direkte i den nyfødde sin journal. Helsesøster får ikkje alle data om mor- kun dei som reknast som viktige for ivaretaking av den nyfødde. På sikt er intensjonen å samanlikne data frå prosjektet i kommunen med data frå sjukehusa, slik at ein kan sjå om kvaliteten er god nok. Me vil også evaluere samhandlinga og gjennomføre ei brukarundersøking. 4

5 Organisering og forankring Verksemdsleiar, Barne- og familietenesta Bømlo kommune: Verkssemdsleiar, Rådgjevar, Sekretær. Helse Fonna: Styringsgruppa tek kontakt ved behov. Styringsgruppe (administrativt) Bømlo kommune: Jordmødrer, Leiande helsesøster, Kommunelege Helse Fonna: Fagansvarleg jormor Prosjektgruppe (fagleg) Organisert i kommunal jordmorteneste Jordmor der du bur - i Bømlo 5

6 Overføring og heimebesøk Stord/Haugesund sjukehus Overføring frå sjukehus Jordmor der du bur - i Bømlo Heimebesøk Barselomsorg Barselkvinna: ammeplan, tilknyting, fødselssamtale, obsevasjonar av sting, livmor og renselse Stord/Haugesund sjukehus - Høyresentralen: Bilirubinblodprøve, tilvising, reinnlegging Nyfødt: Føllingsprøve, høyretest, bilichesk,. Hud, navle, vekt og ernæring Overføring til Helsesøster Datainnsamling: til statistikkbank via rapportskjema i EPJ EPJ, Ammeplan Personleg overføring - sårbare familiar Datainnsamling - amming 6 veker og 2 månader 6

7 BROSJYRE til utdeling i svangerskapet 7

8 Gratulerer med den nyfødde Jordmor der du bur i Bømlo - og velkommen heim i barseltida. Jordmor der du bur i Bømlo, i samarbeid med Helse Fonna; Stord og Haugesund sjukehus - tilbyr deg og din familie oppfølging i barseltida. Jordmor der du bur i Bømlo er eit nytt samhandlingsprosjekt mellom kommune og helseføretak. Mor og barn som reiser tidleg heim etter fødselen får barselomsorg av lokale jordmødrer. Målet er ein roleg og trygg start for den nye familien, kontinuitet i svangerskaps- og barselomsorga og overføring til helsesøster. Jordmor der du bur har tett samarbeid med helsesøstre i Bømlo, som vil overta oppfølginga av mor og barn. Innhald i oppfølginga Ved tidleg utreise frå fødeavdelinga, dvs. før 48 timar, ringer jordmor til deg 1. virkedag etter heimkomst og avtaler heimebesøk innan 1 2 dagar. Du kan sjølv ringe ved behov. Jordmor tar nødvendige prøvar av babyen, som Føllingsprøve og hørselsprøve. Foreldre får rettleiing om ernæring og stell av den nyfødde. Mor vil få ammerettleiing, barselkontroll og samtale om fødselen. Vanskelege kjensler etter graviditet og fødsel er ikkje uvanleg. Jordmor og helsesøster er støttespelarar som kan tilby deg ekstra oppfølging i barseltida. Tilbodet om Jordmor der du bur i Bømlo er meint til dei som reiser heim før 48 t. etter fødsel. Unntaka er for tidleg fødde barn, låg fødselsvekt hos babyen eller forhold som gjer at du eller babyen treng eit lengre opphald på sjukehuset. 8

9 Tilgjenge og kontakt På barselsavdelinga får du utlevert Føllingspakke om du reiser før 2 dager etter fødselen. Oppstår det problem som ikkje kan vente til neste virkedag, kan du ringe sjukehuset (kveld, helg og høgtid). Nyttige telefonnummer i Bømlo og til sjukehusa Jordmor Sofie Nesse mobil (unntatt tirsdag) Jordmor Helga F. Bondevik mobil (unntatt fredag) Bremnes Helsestasjon / Moster Helsestasjon Bømlo Helsestasjon Bømlo legevakt etter kl Stord sjukehus Haugesund sjukehus Helsestasjonen Sjukehuset sender ei melding om fødsel til helsestasjonen i ditt distrikt. Du får med deg ein kopi av denne meldinga som jordmor i Bømlo får når ho kjem heim til deg. Jordmor i Bømlo overfører nødvendige data om deg og barnet ditt til helsesøster. Om alt går fint, vil neste kontakt bli ved 6 vekers kontroll hos helsesøster og lege på Helsestasjonen. Helsesøster følgjer barnet i fleire år og gir råd og rettleiing om blant anna ernæring og utvikling. Helsesøster ordnar med dei vanlegaste vaksinasjonane og har regelmessige kontrollar på helsestasjonen. 9

10 AMMEINFORMASJON - fyrste veka etter fødsel Viktigaste grunnlag for langvarig og problemfri amming er god ammestart. Stikkord er: - tidleg tillegging - frekvens - lengde på kvar einskild amming - riktig sugetak Under vil du finne informasjon om kva som normalt skjer dei fyrste vekene etter fødsel med tanke på amming. Tilbod og etterspørsel Amming er tilbod og etterspørsel-prinsippet. Dess meir babyen etterspør dess meir produserar mor. Dette prinsippet ligg til grunn for at babyen skal få die så ofte han vil i starten, då han er den som bestemmer mors mjølkeproduksjon. Urin og avføring Urin og avføring er viktige indikatorar på om barnet får nok mjølk. I starten er der mekonium barnebek som er grønnsvart. Den skiftar gradvis farge fram til 4.dag, då den er gul, laus og kornete. Det vanlegaste er at babyen tissar innan det fyrste døgeret. Mange har urinavgang i samband med fødsel. Barnet bør ha hatt ei tissebleie innan 24 timar. Våte bleier, samt at barnet har avføring, er ein god indikasjon på at babyen får mjølk. Når produksjonen kjem i gong for alvor dagen er det vanleg med fleire våte bleier i døgeret, avhengig av kor mykje mjølk du har, og kor mykje babyen drikk. Kjem produksjonen seint i gong kan det vere konsentrert og lite urin. 10

11 Frå på 10 dagar Babyen får rundt 5 ml fyrste amminga etter fødsel. Etter ca 10 dagar får han +/- 100 ml pr måltid. Dette betyr at det må ein stor innsats til dei fyrste vekene for å få mjølkeproduksjonen opp. I dei fyrste dagane etter fødsel kan ammeråda variere frå dag til dag. Under vil me derfor seie noko om det vanlegaste forløpet i ein ammestart. X-dag (fødselsdagen) 1/2-2 timar etter fødsel er dei fleste born klar til å die. Dei lagar smattelydar og virrar på hovudet samstundes som dei søker etter brystet. Det vanlegaste er å få hjelp til å legge barnet til av jordmor på fødestova. Barnet får det meste av melka i løpet av dei første minutta. Det er unødvendig i starten at barnet ligg over min. ved brystet. Råmjølka barnet får i seg på denne fyrste amminga er svært næringsrik og vil gje barnet det det treng av næring til mjølka kjem i gong mellom 2-4 dag. Mjølka er gulaktig og tjukk. Det er vanleg at barnet er vaken og kvikk dei fyrste timane etter fødsel, men at det sovnar tungt etter det. Mange kan sove lenge og ein plar vekke dei for amming etter ca 6 timar. Om barnet vaknar er det naturleg å legge det til brystet. Mange born er kvalme og kastar opp det fyrste døgeret, og kan difor verke uinteressert i brystet. Ein skal då ikkje tvinge det. Dag 1 Nokre born er fortsatt svært kvalme denne dagen og kastar opp, av di dei har svelgt ein del fostervatn. Dei kan vere urolege, og vil ikkje ta brystet. Med jamne mellomrom skal ein alikevel forsøke å legge barnet til, men om det ikkje er sugevillig fordi det er kvalm, tåler barnet godt å ikkje få i seg så mykje dette døgeret. Andre born er i betre form, og vil gjerne die ofte. Då er det riktig å legge det til så ofte det vil ha, slik at produksjonen kjem fortast mogleg i gong. Avføringa vert kalla barnebek, og er tjuktflytande og grønnsvart. 11

12 Dag 2 No er dei fleste vakne og svoltne. Dette døgeret er ofte det mest intense i ammestarten. Babyen vil die ofte, og er uroleg når det blir tatt bort frå brystet. Dette er babyens måte å få mor til å komme fort i gang med mjølkeproduksjonen. Ofte er borna aktive om kvelden/natta. Nattamming er svært gunstig for å få opp produksjonen, og det er viktig å forsøke å stå i desse fyrste døgra, for å få etablert amminga. Amming og stell, kos og trøyst tar mykje tid, og det kan vere vanskeleg å få ordentlige kvilepausar. Om du treng ein pause og babyen er uroleg og vil til brystet, er det fint om partner kan avlaste deg ved å bysse og trøste babyen, samt ta bleieskift. Om ein gjev tillegg på dette stadiet vert babyen mett og diar mindre. Då kan det vere vanskeleg å få opp produksjonen til det nivået barnet ditt treng. Avføringa er skiftande brunleg eller brunsvart. Dag 3 Også dette døgeret er intenst på ammefronten. Dei fleste vil ynskje å die ofte. Gjerne kvar time i ein periode av døgnet (særskilt ettermiddag og kveld). For dei fleste fyrstegongsfødande kjem mjølka 3-4 dagen. For fleirgangsfødande ofte før. Dag 3 vert babyen vegd, då det som regel er no han har nådd sitt maksimale vekttap. Har han gått ned meir enn 10 % av fødselsvekta si, vil jordmor saman med deg vurdere om det er naudsynt med andre tiltak som t.d die oftare, pumping eller eventuelt bruke erstatningsmjølk. Gulgrønn farge på avføringa betyr at babyen har begynt å fordøye morsmjølk. Mjølka vert gradvis tynnare og meir blåaktig. 12

13 Dag 4 Mange har no fått i gang mjølkeproduksjonen, og babyen vil då roe seg etter amming. Det er framleis normalt med ammingar i døgeret. Frekvensen er høg av di babyen etterspør større mjølkeproduksjon hjå mor. Det er normalt med ml ved kvar amming. Om du t.d produserar 20 ml, vil babyen ynskje å drikke oftere for å få dekt matmengda pr døgn. Ofte amming gir auka melkemengd pr. døgn. Rundt 4.dagen bør avføringa byrje å bli gul, laus og kornete. Det er vanleg med hyppige bæsjebleier i starten. Våte bleier fleire gonger i døgeret. Dag 5 Dei aller fleste har no fått mjølka i gong, men sidan barnet vil ha meir mjølk for kvar dag er frekvensen framleis høg. Barnet roar seg / sovnar etter amming. Når mjølka no er komen kan det vere nok å die 8-12 gonger i døgeret, avhengig av kor svolten barnet er og kor effektivt det diar. Sovnar det ved brystet kan det vere lurt å kople barnet av slik at du får pause mellom ammingane. Stimulering for å få barnet til å suge effektivt kan også korte ned ammetida, t.d stryke på kinnet, kile i håndflata på barnet og byte bleie. Viktig at barnet har rett tak på puppen under hele ammingen, får å unngå såre brystvorter. Dei neste vekene Framover dei neste dagane vil amminga gå litt i rykk og napp. Ein dag vil han ha begge brysta til kvart måltid, den neste berre det eine. Det har samanheng med at mjølkemengda aukar kvar dag fram mot full produksjon så lenge du lar han få die så ofte han vil. Fram mot tre månadars alder vil babyen ha aukedøger jevnleg. Då vil han vere uroleg og krevje meir mat. Aukedøger kan vare frå timar, nokre gonger lenger. Etterpå er produksjonen oppe og babyen er nøgd. Nokre har stor mjølkeproduksjon, og opplever ikkje aukedøger. 13

14 Stilling og sugetak Rett ammestilling og rett sugetak er viktig for å lykkast med amminga. Det er vanleg å verte sår i byrjinga. Om ikkje det går over eller er svært smertefullt, er det ofte stilling og sugetak som treng korreksjon. Barnet skal ligge med kroppen sin tett inntil deg, det gjeld både liggande og sittande. Nasen skal peike midt på brystvorta. Han luktar mjølka då han ligg slik og vil ofte av seg sjølv gape stort for å kople seg på brystet. Det er viktig at han får mest mogleg av brystet inn i munnen. Brystvorta skal vere rund etter amming. Er han flat eller endra fasong frå vanleg, er det som regel feil sugetak. Du vil då etterkvart få såre brystvorter. Du vil få hjelp til å legge babyen til på barselavdelinga, og seinare av jordmor på heimebesøket. Det er viktig at du søker hjelp og rettleiing, slik at de kan få ein god ammestart. Brystspreng ( melkespreng ) Brystspreng kan oppstå etter at mjølka har komen i gong. Rundt 3. dag vil melkekjertlene hovne opp i brystene, noko som skyldast auka blodtilgang for å starte produksjonen. Dette er ikkje brystbetennelse eller tette mjølkegangar. Brystbetennelse Brystbetennelse kan ein merke ved at brystet vert hovent, får harde kular i brystet, og det kan vere raudt i huda der kulane er. Behandliga er varme omslag med ull/ullvatt, varm dusj og stryking / varsam massering med flat hand på kulane samstundes som barnet syg eller du håndmelkar. Då vil kulane løysne og mjølka flyte fritt. Det er vanleg at dette står på timar, og at ein må massere og mjølke ut annankvar time. Får du feber eller frostanfall som ikkje går over kan det vere naudsynt med medikamentell behandling. Kontakt då fastlegen eller legevakta. I barseltida er det svært viktig å vere varm på hender, føter og brystene, jamvel om sommaren. Ein tur i frysaren kan utløyse brystbetennelse. Ein god investering kan vere ullinnlegg som held brysta varme og beskyttar mot trekk. 14

15 NB! Brystbetennelse kan du få gjennom heile ammeperioden, men hyppigast i startfasen pga stor melkeproduksjon. Utfyllande informasjon For meir utfyllande informasjon viser me til eigne nettsider om amming. Særleg vil me anbefale som er konkret og vil gje deg rettleiing og råd på dei fleste spørsmål. Hvordan du ammer ditt barn frå Sosial- og helsedirektoratet, som de fleste har fått i graviditeten, er eit godt hefte som inneheld generell informasjon om amming. Lykke til med amminga og nøl ikkje med å kontakte Jordmor der du bur i Bømlo for rettleiing. 15

16 Informasjon til tilsette ved Stord/Haugesund Sjukehus Jordmor der du bur i Bømlo er eit nytt samhandlingsprosjekt mellom kommune og helseføretak. Mor og barn som reiser tidleg heim etter fødselen får barselomsorg av lokale jordmødrer. Målet er ein roleg og trygg start for den nye familien, kontinuitet i svangerskapsog barselomsorga og trygg overføring til helsesøster. Kva inneheld oppfølginga? - Vektkontroll / Føllingsprøve / Hørselscreening - Bilichek v/ behov - Kontroll av mor: uterus / suturar / renselse - Tilbod om fødsel-samtale - Ammerettleiing og stell av nyfødde - Tilvising til sjukehus ved trong for bilirubin (blodprøve) eller re-innleggjing (stort vekttap) Inklusjonskriterie - Friske nyfødde mellom 2800 og 5000 g. - Den nyfødde skal ha vore hjå barnelege og godkjent for utskriving. - Kvinna skal ha bustadadresse i Bømlo kommune. Ekslusjonskriterie - Premature og dysmature nyfødde - Barselkvinner med langt barselopphald pga sjukdom, +- 5 dagar. 16

17 Utskriving Jordmor der du bur i Bømlo Ved utskriving til Jordmor der du bur - Bømlo 1. Ring til jordmor i Bømlo 2. Skjemaet Melding til helsestasjonen Skriv om barnet har tatt Føllingsprøve og/eller hørselstest, samt barselinformasjon til jordmor. Kvinna får med kopi til jordmor i Bømlo.. 3. Føllingpakke - må følgje kvinna om jordmor i Bømlo skal ta Føllingsprøva. 4. Medisinsk oppfølging utover vanleg barselomsorg avklarast mellom sjukehuset og kvinna før utreise. Tlf. nr. til Jordmor der du bur- i Bømlo Jordmor Sofie Nesse: mobil ( ikkje tysdag) Jordmor Helga F. Bondevik mobil (ikkje fredag) Moster helsestasjon (ma,ti,on) Bremnes Helsestasjon: Barne- og familietenesta Ved spørsmål eller informasjon ring oss! 17

18 Jordmor der du bur i Bømlo tilbyr: - Barselkontroll av mor; uterus, suturer, blødning - Barselkontroll av nyfødt; hud, auge, navle. Vektkontroll, Føllingsprøve, hørselstest samt Bilichek. - Ammerettleiing - Samtale om fødsel og utreisesamtale. - Tilvising til Stord/ Haugesund sjukehus ved gule born (lysbehandling, bilirubin) og stort vekttap, samt barselrelatert sjukdom hos mor. - Overføring til helsesøster. 18

19 Overføring av nyfødde og barselkvinner 1. Overføring frå Stord/Haugesund sjukehus - Jordmor på sjukehuset som skriv ut barselkvinna overfører utskrivingsdata til jordmor i Bømlo. 2. Overføring til helsesøster - Skjer elektronisk i HsPro av jordmor etter avslutta kontakt med familien. - Opprett barnets journal i HsPro med alle personalia. 19

20 Overføringsskjema Bømlo Jordmor der du bur i Bømlo Jordmor på fødeavd. Stord / Haugesund, ringer den jordmora som har hatt oppfølging av henne i svangerskapet, før ho reiser heim! Jordmor Sofie Nesse mobil (ikkje tirsdag) Jordmor Helga F. Bondevik mobil (ikkje fredag) Stord sjukehus Haugesund sjukehus dato Navn, adresse og Telefonnr Nødnummer, Utreise: Jordmor Helsesøster fødselsdato kl.slett,kjønn Dato/kl 20

21 JORDMOR - dokumentering og sikring av statistikk 1 Opprett journal på barnet etter kontakt med fødeavdelinga ved Stord eller Haugesund sjukehus 2 Telefonkontakt 3 Heimebesøk 4 Dokumenter i HsPro 21

22 HELSESØSTER - overføring og sikring av statistikk Sjekk melding på HsPro Les heimebesøkskjema nyfødt Heimebesøk - sjå ammeplan i journalen til barnet ved oppfølging av amming. Kryss av på ammestatus på 6-veker og 3mnd-kontroll 22

23 Rapportskjema MOR Namn:... Fødselsnr:... Para:...(0, 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10) Partus:./.2011, kl spontan tang vakum sectio Heimreise:...timar etter fødsel. (6-12 t, t, t, t, t, over 96 t) Første kontakt frå Jordmor der du bur i Bømlo (tlf):...timar etter heimkomst (0-24 t, t, t, >60 t) Antal heimebesøk:... (1,2,3,4,5) Antal ambulante kontrollar av jordmor på helsestasjonen: (1,2,3,4,5) Overført helsesøster.dag etter fødsel (2-4, 5-7, 8-10, 11-14) Uteruskontraksjon: normal svak sterk Blødning: avtagende normal rikelig Suturer: ok ikkje inspisert infisert suturer gått opp Amming: u.a såre brystvorter ammerettleiing mastitt / brystbetennelse Kontakt med Stord/Haugesund sjukehus ja Mor - årsak: Re-innleggjing: ja Årsak: endometritt andre... Tilvising fastlege: ja Mor - årsak:... Kommentar:

24 Rapportskjema NYFØDT Namn:... Fødselsnr:... Kjønn: jente gut Partus:./.20..., kl spontan tang vakum sectio Fødselsvekt:... gram lengde:...cm hovud:...cm Dag.(1-14) Vekt:... gram Vektnedgang:... % Dag... (1-14) Vekt:... gram Vektnedgang:... % Dag.(1-14) Vekt:... gram Vektnedgang:... % Føllings prøve: utført utført på Stord ikkje utført utført i Haugesund ikkje utført Hørselstest: utført og ok tilvist høyresentralen utført på Stord Haugesund sjukehus Ernæring: fullamming delvis med erstatningsmjølk morsmjølk kopp/flaske med erstatningsmjølk morsmjølk Gulsot: ja tatt bilirubin / bilicheck ikkje tatt bilirubin / bilicheck Kontakt med Stord/Haugesund sjukehus: ja Nyfødt - årsak:... Re-innleggjing: ja Årsak: stor vektnedgang lysbehandling andre:... Tilvising fastlege: ja Nyfødt - årsak:... Kommentar

25 AMMEPLAN Jordmor der du bur i Bømlo - basert på observasjonar / samtale med mor Korleis opplever mor amminga? Dato start: Ammeutfordring(ar) Tiltak: Evaluering av tiltak: Er problemet løyst? Korleis er mor si oppleving av situasjonen? Vidare oppfølging nødvendig? Ja Nei Dato ny avtale: Sign. jm/hs: Ammeoppfølging avslutta: Sign. jm/hs: 25

26 AMMESTATUS 1. leveuke, 6 uker og 3 mnd Mors navn:... Fødselsdato:... Status 1. leveveke: fullamming delamming ikkje amming Status 6 veker: fullamming delamming ikkje amming Status 3 mnd: fullamming delamming ikkje amming Fullamming: Barnet får kun morsmelk frå mors bryst eller utpumpa morsmelk, eventuelt med tillegg av vitminer/mineraler eller medisiner. Ved fullamming gis ingen anna drikke eller næring. Heller ikkje vatn Delamming: Barnet får morsmelk, men også tillegg av vatn, bankmelk, morsmelkerstatning/mme eller anna Ikkje amming: Barnet blir ikkje amma og får heller ikkje melk som mor har pumpa ut. Samtykke forskning Er du/de villig til å bli kontakta for eventuell deltaking i forskningsprosjekt i samband med Jordmor der du bur i Bømlo prosjektet ved eit seinare høve? (Du vil i så fall få henvending via helsestasjonen, og står fritt til å takke ja eller nei til å bli kontakta av forskar.) Ja Nei Etter siste utfylling på 3 mnd kontroll- legg arket i posthylla til Jordmor der du bur på Bømlo. 26

27 Tilvising av nyfødde til Stord/Haugesund sjukehus/hørselssentralen 1. T.o.m 5. dag etter fødsel Ved stort vekttap og gule born som treng lysbehandling / bilirubinblodprøve, kontaktar jordmor i Bømlo føde-/barselavdelinga ved Stord/Haugesund sjukehus. Dei organiserar naudsynt behandling når familien kjem til sjukehuset. Alle andre problemstillingar av medisinsk karakter går via fastlege / kommunal lege med beredskapsvakt. 2. Frå 6. dag etter fødsel Alle tilvisingar av nyfødde går via fastlege / kommunal lege med beredskapsvakt. Også gule born og dei med stort vekttap. 3. Hørselscreening Ved TEOA-test som ikkje får pass eller born der me ikkje lukkast med å ta testen tilvis direkte til hørselssentralen på Stord/Haugesund sjukehus. Re-innleggjing av nyfødde på Stord/Haugesund sjukehus Stord/Haugesund sjukehus: inntil 5. døgn post partum. Haugesund sjukehus: frå 6. døgn post partum. Jordmor i Bømlo skriv tilvisingsbrev med aktuelle observasjonar (vekt, ernæring, hud-auge-navle, almenntilstand mm) dersom barnet skal re-innleggjast eller ta ambulant blodprøve. Brevet sendast med foreldra. 27

28 Kvalitetsikring av heimebesøk - nyfødde - gulsot og stort vekttap 1. Gulsot Observasjonar: Gul på sclera? ød. Obs veldig røde barn lettare icterisk Kor gammalt er barnet? Obs dei som vert gule innan 2 døgn pp. Vurder vitalitet: slapp og lite sugevillig? Har mor mykje melk? Er barnet trøtt fordi det er mett? Observer urin og avføring farge og mengde Tiltak: Be foreldre legge barnet mest mogleg i dagslys. Ta bilichek etter klinisk vurdering av barnet. Ved bilichekverdi rundt (referanseverdien for evnt.lysbehandling), ta kontakt med Stord/Hgsd sjukehus for tinging av blodprøve. Sjukehuset har ansvar for oppfølging av prøvesvaret dvs lysbehandling, ny blodprøve eller ingen kontroll. Vurder ernæringstiltak. (Sjå tiltak på vektnedgang over 10 %) 2. Vektnedgang over 10 % Observasjonar: Kor gammalt er barnet? Har barnet hatt mykje bek / avføring? Farge på avføring? Våte bleier? Almenntilstand. Våken og kvikk?, slapp og trøtt? Bleik? Ammefrekvens, kvalitet på sugetak, lengde pr amming. Kor mange %? eller over 13? Tiltak: Handmjølking gje på kopp. Evt. erstatningsmjølk ved liten produksjon. Pumpe / handmjølke for å få opp produksjonen. Lag amme- og ernæringsplan. Tilpass mengde etter kor gammal babyen er. Måltidsveging på heimebesøket. Ny veging neste dag. Ved påverka almenntilstand og vektnedgang over 10 %, vurder kontakt med sjukehuset for ev re-innleggjing. 28

29 Tilvising av barselkvinner til Stord/Haugesund Sjukehus Jordmor der du bur i Bømlo kontaktar fødeavdelinga ved Stord/Haugesund Sjukehus ved åpenbar barselsjukdom, og kjem til einighet om kvinna skal inn på sjukehuset eller tilvisast til fastlege / legevakt. Stord fødeavdeling tlf Haugesund fødeavdeling tlf Formuleringa godkjend på prosjektmøte

30 Tilvising til fastlege ved heimebesøk Dato:... Mors namn:... Fødselsdato:... Barnet født:...vekt:...lengde:... Tilvisinga gjeld: Mor Barn Problemstilling/funn: Tiltak: Sign. jordmor: 30

31 Bilicheck Jordmor der du bur i Bømlo - Test som blir tatt av jordmor ved gule og slappe barn. Madsen Accuscreen - Høyrselstest som skal tas av nyfødde som ikkje har fått gjort dette på fødeavdelinga, eller i tilfelle der ein ikkje har lukkast med høyrselstesten. 31