Teknisk produksjon Teknisk produksjon vil si de tekniske forutsetningene som skal til, for at arrangementet kan gå av stabelen.

Transkript

1 Teknisk produksjon Teknisk produksjon vil si de tekniske forutsetningene som skal til, for at arrangementet kan gå av stabelen. Det kan være: Valg av lokale forskjellige lokaler, alt etter hva slag arrangement. Hvis det benyttes et lokale som vanligvis ikke benyttes til dette formålet og ikke er godkjent, må dere huske å få tillatelse fra politi/brann og det må jobbes med sikkerhetsrutiner og ansvarsområder dersom noe går galt. Hvor mange publikummere tar lokalet? Skal publikum stå eller sitte? Strømbehov beregn ut strøm behovet og sørg for at det er nok i ønsket lokale. Teknisk utstyr PA, lys, backline, projektor, annet, stageplott. Kompetanse om tekniskutstyr kompetanse personer som kan håndtere det tekniske utstyret. Sikkerhet det skal være sikkert for utøvere og artister og ferdes i lokalet. Ikke begynn å henge ting opp som du ikke har greie på og ikke stable store PA «tårn» uten godkjent sikring. Alt som omhandler den tekniske produksjonen, står som regel beskrevet i teknisk rider fra utøver. I DKS forbindelse ligger denne informasjonen i turneplanleggeren kultursekkeninordland.no Vedlegg 6: Teknisk produksjonsplan Lokale/arena Lokalet er en viktig faktor for en produksjon. Den er ofte tilpasset en type lokale, men kan ofte overføres til et annet tilsvarende lokale. Dette gjelder ikke alle produksjoner. Det kan være vanskelig å ha en stor konsert inne i et lite klasserom, hvis ikke det gjøres om på produksjonen. Det er viktig informasjon om lokaliteter som må etterstrebes. Strøm Mange forestillinger har et strømbehov. Dette er fordi de skal benytte en eller annen form av elektrisk utstyr i forbindelse med produksjonen. Det kan være alt fra en ipod og en «boomblaster» til et stort PA anlegg. Det som er viktig å finne informasjon om hvor mange kurser og hvor mange ampere disse skal være. Utregning. Det står som regel bakpå et PA anlegg eller en gitarforsterker hvor mange Watt(W) den benytter ved full styrke og da kan man regne ut om kursen man har til rådighet holder. o P=U x I P=Effekt og måles i Watt(W) U= Spenning og måles i Volt(V) I=Strøm og måles i Ampere(A) o Eks: Gitarforsterker på 500 W og to lyskaster på 300W. 500W + 300W + 300W= 1100W må vi ha til rådighet. P=U x I = 230V x 10A = 2300 W. 12

2 Lyd Hva er lyd? Du kan forestille deg en stein som blir kastet i et vann. Etter at steinen har truffet vannflaten og begynt å synke, vil det oppstå bølger utfra treffpunktet. Det er litt det samme med lyd. Det er lydbølger det er snakk om. Ofte trenger man å forsterke lyden fra scenen ut til publikum. Man bruker da en PA (Public Address) som betyr henvendelse til publikum. Et PA anlegg er et lydanlegg ment for at mange mennesker skal kunne oppfatte budskapet som formidles på scenen. Et PA anlegg kan være veldig enkelt eller utrolig omfattende. Vi skal se på et forholdsvis enkelt anlegg som består av følgende deler: Miksebordet er hjernen i anlegget. Her tilkobles alle mikrofoner, instrumenter, effekter og høyttalere. Mikseren brukes til å justere lyden fra alle lydkildene og sende det ut til høyttalerne slik man ønsker. PA høyttalerne er med å forsterker lyden slik at publikum kan høre utøveren og få en god konsertopplevelse. Forsterkere gir kraft til høyttalere, slik at signalet forsterkes og høres av publikum. Det brukes ofte mange forsterkere i et stort anlegg. o På mindre PA anlegg er det ofte forsterkere inni høyttalerne. Dette kalles for aktive høyttalere. Mikrofoner brukes for å fange opp lyden fra ulike instrumenter, alt fra sang, trommer, bass gitar etc. Monitor høyttalere brukes for at musikerne skal høre seg selv og de andre i bandet, slik at de kan spille godt sammen. Hvis det er en liten scene, benyttes ikke monitor da musikerne hører dirkete fra PA høyttalerne. Klangmaskin/effekter brukes for å fargelegge lyden slik at lydbildet blir mer spennende eller stemningsfullt. På mindre miksere er klanger og effekter innebygd i mikseren. Det er viktig at lydmannen er plassert slik at han/hun kan høre best mulig det som kommer fra scene og PA høyttalerne. Det vil si, midt fremfor scenen, et stykke i fra scenen. 13

3 Koblingsskjema for PA anlegg 14

4 Lys Når man har sceniske oppsettinger, om det er teater, dans eller musikk, benyttes det ofte ekstra. Disse ekstra lysene er rettet mot utøverne på scenen, slik at det i teaterstykket, dansen eller konserten lyssettes for å forsterke budskapet i forestillingen rent visuelt. Det finnes ingen «korrekt lyssetting», men det er noen grunnregler. Husk at: «En god lysdesigner kan sjelden berge en «dårlig forestilling», men en dårlig lysdesigner kan fort ødelegge en «bra forestilling» Et lys anlegg kan også være veldig enkelt eller utrolig omfattende. Vi skal se på et forholdsvis enkelt anlegg som består av følgende deler: Lysmikseren er hjernen i lysanlegget. Det er herfra alle lysene kontrolleres slik at man oppnår ønsket effekt. Fra lysmikseren justeres lysene av eller på, styrken på lysene(dimming), flash etc. Det kan også programmeres en chase(et hendelsesforløp) Dimmere gjør at det er mulig å justere styrken på lysene. Det er nødvendig med flere dimmere(kurser) for å styre flere lys uavhengig av hverandre. Lyskastere er der hvor lyset tilslutt skal projiseres ut, i ønsket grad. Det finnes mange forskjellige typer lyskastere. Noen av de vanligste er: o Parkanner rockelyskaster nr.1. Finnes fra W. Lett, billig og gir mye lys. Hvit lyspære også benyttes fargefilter for andre farger. NB! Blir veldig varm, slik at nedrigg av lyskasterne burde skje med hansker på. o LED lys er det som benyttes mer og mer av i dag. Mange fordeler, som at de ikke avgir noe spesielt med varme, lette og en lampe kan gi mange farger. LED lysene er dessuten veldig holdbare. o Moving heads roterende lys med ulike farger og figurer. Koster masse og er tunge. Fargefilter er filter som man gjerne setter foran på lyskasteren(ikke LED) i ulike farger. Det finnes mye mer lysutstyr en det som er skissert opp her. Fresnel lyskaster, PC lyskaster, profillyskaster, gobos, flomlys, følgespot, skannere, scrollere, røykmaskiner m.m. På samme vi som om at lydmannen må høre det som skjer på scenen og lyden fra PA, må lysmannen sitte i en posisjon, ute i salen(gjerne ved siden av lydmannen), hvor han/hun ser godt hva som skjer på hele scenen. Det kan være snakk om blending av lokalet i forbindelse med lys og lyssetting. Blending av lokalet er at man blender vinduene slik at man får et mørkt lokale. Dette for å få til den visuelle delen av forestillingen. 15

5 Farge Hva er farge? Farge er elektromagnetisk stråling i bestemte bølgelengder, som øyet oppfatter. Lyset kan spaltes i sju ulike farger. Dette er fargene til regnbuen. Synlig lys er fra 380 nm til 750 nm. 380 nm 750 nm ( I forbindelse med lyssetting av sceniske innslag, så brukes det gjerne forskjellige farger. Noen ganger bruker man en farge, men flere kastere som projiserer fargen samtidig. Andre ganger bruker man flere farger samtidig. Det brukes en standard kalt RGB når det snakkes om farger på lys. RGB strå for: Rød, Grønn og Blå. Additiv fargeblanding er når man blander to eller flere farger for å få en ny farge. Under er det illustrert hvordan de ulike tre fargene kan blandes for å oppnå andre nye farger. ( 16

6 Koblingsskjema for lys 17

7 Ulike vinkler for lys På gulvet, foran personen Personen ser skummel ut. Hake, nese og øyenbryn blir forstørret. I salen, rett mot personen Konturløst uttrykk Ørene forsvinner. I taket, rett ned Personen blir «løftet» ut fra bakgrunnen Flatt fra siden Personen vil ha halve ansiktet/kroppen belyst og alt som stikker ut vil skygge for tilsvarende på andre sden. På skrått, forfra, ca grader helling Personen vil få tilnærmet normale trekk, liten skygge bakom seg. Blir lite blendet. Ved veldig bratt vinkel, blir øyne til sorte hull. To lyskastere, forfra, 45 vinkel til hverandre Personens ansikt vil komme veldig naturlig, fin dybde. Hvis personen dreier hode vil det fortsatt være fint lys. To kastere på hver sin side En kaster på hver sin side, lyser mot hverandre med personen i mellom. Veldig god dybde, fremhever kroppsspråk og bevegelse. Ekstra lyskaster Denne henges bak utøver, som motlys. Løfter personen ut fra bakgrunnen og gir fin dybde. Kan brukes som leselys til utøver. 18

8 A/V A/V står for Audio & video. Utstyret som ofte benyttes ved skoleforestillinger eller mindre konserter/forestillinger er: Projektor Lerret Avspillingsenhet o PC/Mac o DVD spiller o Pad eller phone o Lydavspillingsenhet PA, lite stereoanlegg, boomblaster Dette vil være en del av den visuelle forestillingen eller forsterkningen og det er viktig at utstyret blir plassert slik at alle publikummere ser lerretet og ikke minst hører lyden, hvis det er det. Det er viktig å tenke siktlinje for alle i publikum slik at ikke noen blir sittende bak eller rett foran projektoren. Kanskje må man forhøye plasseringen av projektoren ved å sette den opp på et stativ eller et oppheng. Det må tas høyde for at projektor og PC skal kobles sammen med en kabel og at begge disse enhetene skal ha strøm. Her kan det også være snakk om blending av lokalet. Lerret Projektor PC 19