Rapport om nasjonal prøve Engelsk 5. og 8. trinn. UiB

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport om nasjonal prøve 2010. Engelsk 5. og 8. trinn. UiB"

Transkript

1 Rapport om nasjonal prøve 21 Engelsk 5. og 8. trinn UiB 1

2 Nasjonale prøvar i engelsk 21 rapport og analyse v/eli Moe, UiB, februar 211 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk 21, både for prøvane som eit heile, men også for einskilditem. Analysane er basert på data frå alle elevane som tok prøvane hausten 21. Oppgåveformat Alle item i engelskprøvane kan skårast automatisk. Nokre av itemformata kan likevel tolkast som opne i og med svaralternativ ikkje er oppgitt. Åpne format er: Click item (eleven klikkar på ein ting i eit bilde) kun 5. trinn Colour (eleven fargelegg ein ting i eit bilde) kun 5. trinn Click & drag (eleven plasserer ein ting i eit bilde) Who could say (eleven klikkar på eit namn i teksten) Click on a word (eleven klikkar på eit ord i teksten) - kun 8. trinn Grammar (eleven fullfører ein setning ved å skrive inn eitt eller fleire ord) kun 8. trinn Lukka format er item der eleven vel mellom ulike svaralternativ. Lukka format er: Click picture (eleven klikkar på eitt av fleire bilde) Click text (eleven klikkar på ein av fleire tekstar) Gap filling (eleven klikkar på eitt av fire svaralternativ i løpande tekst - lukeprøve) MC multiple choice - fleirval (eleven klikkar på eitt av fleire oppgitte svaralternativ) Move paragraph (eleven svarar ved å flytte avsnitta i ein tekst slik at rekkefølgja blir korrekt kun 8. trinn Tabell 1 viser kor mange item av kvart format som finst i prøvane på 5. trinn. Tabell 1: 5. trinn - fordeling av oppgåvetypar/itemformat i dei ulike prøveversjonane format Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Click item Colour Click& drag Click picture Click text Gap filling Multiple choice Who could say Tabell 2 viser kor mange item av kvart format som finst i prøvane på 8. trinn. 2

3 Tabell 2: 8. trinn - fordeling av oppgåvetypar/itemformat i dei ulike prøveversjonane format Prøve 1 Prøve 2 Prøve 3 Click picture Click text Click& drag Gap filling Multiple choice Who could say Click word Grammar Move paragraph Oppsummerande statistikk Det blir utvikla 3 parallelle nasjonale prøvar i engelsk. Prøvane kan samanliknast med omsyn til innhald (t.d. antall item, antall item per format, tema osb), vanskegrad og diskriminering. Tabell 3: Oppsummerande statistikk Nasjonale prøvar i engelsk 29 Prøve Ant. item Andel fleirval Gj.sn p-verdi Gj.sn poeng Stdavvik Reliabilitet Diskriminering Tal på elevar Eng / Eng / Eng / , Eng / Eng / Eng / Alle prøvar for begge trinn har tilfredstillande reliabilitetsmål, frå,85 til,93. Reliabiliteten for 5. trinnsprøvane er litt lågare enn for prøvane på 8. trinn. Denne tendensen har vi også sett tidlegare år. Prøvane sett under eitt, og dei aller fleste einskilditem, diskriminerer mellom sterke og svake elevar på ein fornuftig måte. Det er nokre få item som ikkje fungerer som forventa, dvs. dei fungerer annleis enn då dei vart pilotert. Engelskprøvane i 21 har gjennomsnittlege p-verdiar mellom.6 og.62. Det betyr at prøvane er litt lettare enn det vi siktar mot. Ideelt sett bør desse prøvane ha ein vanskegrad mellom.5 og.6. 3

4 Fordeling av resultat på poengskala 5. trinn Figur 1 3 viser korleis elevresultata i i dei tre 5. trinnsprøvane fordeler seg på poengskalaen. Figur 1: Totalpoengsum og elevar Prøve 5-1 Figur 2: Totalpoengsum og elevar Prøve 5-2 Prøve 5-1 Prøve Bars s Tal på elevar Tal på elevar Poeng totalt Poeng totalt Figur 3: Totalpoengsum og elevar Prøve 5-3 Prøve 5-3 Bars show counts 1 75 Tal på elevar Poeng totalt Dei tre prøvane oppfører seg svært likt i elevgruppene, og resultata er tilnærma normalfordelt. 4

5 Figur 4 6 viser korleis elevane i i dei tre 8. trinns prøvane fordeler seg på poengskalaen. Figur 4: Totalpoengsum og elevar prøve 8-1 Figur 5: Totalpoengsum og elevar prøve 8-2 Prøve 8-1 Prøve Bars s 75 5 Tal på elevar Tal på elevar Poeng totalt Poeng totalt Figur 6: Totalpoengsum og elevar prøve 8-3 Prøve Bars show counts 5 Tal på elevar Poengsum totalt Prøve 8-2 er tilnærma normalfordelt. Prøve 8-1 og 8-3 har ei overvekt av skårar i den høgare delen av skalaen. 5

6 Vanskegrad på item 5. trinn Figur 7-12 viser vanskegraden på itema i prøvane på 5. trinn, først fordelt etter rekkefølgja itema opptrer i prøven (figur 7, 9, 11) og deretter sortert frå det vanskelegaste til det lettaste (figur 8, 1, 12). Vanskegrad på item rekkefølge som i prøven sortert etter vanskegrad Figur 7 Versjon 5-1 Figur 8 Versjon 5-1 Vanskegrad item Versjon 5-1 sortert etter vanskegrad Versjon ,9,9,8,8,7,7 Vanskegruad,6,5,4 Serie1 Vanskegrad,6,5,4 Serie1,3,3,2,2,1, Antall item Figur 9 Versjon 5-2 Figur 1 Versjon 5-2 Vanskegrad item Versjon 5-2 sortert etter vanskegrad 1 1,9,9 Vanskegrad,8,7,6,5,4,3,2, Serie1 Vanskegrad,8,7,6,5,4,3,2, Serie1 Figur 11 Versjon 5-3 Figur 12 Versjon 5-3 vanskegrad Versjon 5-3 sortert etter vanskegrad Versjon ,9,9,8,8,7,7 Vanskegrad,6,5,4 Serie1 Vanskegrad,6,5,4 Serie1,3,3,2,2,1, I prøvane er det ei blanding av lette og vanskelege oppgåver. Figur 7, 9 og 11 viser også at i første del av prøven er det ei god veksling mellom lette og vanskelege oppgåver. Når eleven til dømes har svart på ei vanskeleg oppgåve, er det ei lettare oppgåve i kjømda og omvendt. Desse figurane viser også at i prøvane på 5. trinn er det ei rekkje utfordrande oppgåver til slutt 6

7 i prøvane. Det kan diskuterast om dette er rette måten å setje saman prøvane på. På den eine sida kan det vere greitt å vite at spesifikke format med vanskelege item kjem til slutt i prøven. Dette kan sjølvsagt også føre til at einskildelevar droppar å svare på desse itema fordi dei veit at herifrå og ut er oppgåvene vanskelege. På den andre sida kan det å flytte dei vanskelegaste oppgåvene lenger fram kanskje føre til at svake elevar avsluttar prøven tidlegare enn dei elles hadde gjort. Det finst ulike tilrådingar på dette punktet. Om ein fokuserer på dei svakaste elevane, vil ein tilrå at dei lettaste oppgåvene kjem først og at ein har ein klar progresjon når det gjeld vanskegrad. Har ein gjennomsnittseleven i tankane, vil mange seie at det er eit poeng å få eleven med så langt som mogeleg i prøven, og at ei veksling mellom lette og vanskelege oppgåver er å føretrekkje. Det vi i alle fall kan seie er at det kan vere uheldig å starte prøven med ei litt vanskeleg oppgåve (vanskegrad.5), slik som tilfellet er i prøve 5-1. Det kan vere lurt at dei aller første oppgåvene i prøven er relativt lette.. Vi vil fortsetje å diskutere dette spørsmålet og søkje råd på dette punktet. Når det gjeld figurane som viser itema i sortert rekkefølgje (figur 8, 1 og 12), ser vi at prøveversjonane oppfører seg nokolunde likt. Dei lettaste itema har ein vanskegrad på over.9. Dei vanskelegaste itema i versjon 1 og 2 har ein p-verdi på mellom.2 og.3. I versjon 3 finst eitt item med p-verdi under.2. Tabell 4 summerer opp minimum-, maksimum- og gjennomsnittlege p-verdiar for alle tre versjonane. Tabell 4: Minimum-, maksimum- og gjennomsnittlege p-verdiar 5. trinn Versjon 5-1 Versjon 5-2 Versjon 5-3 Minimum p-verdi Maksimum p-verdi Gjennomsnittleg p-verdi Ideelt sett ynskjer vi å ha med nokre få item med p-verdi under.2 i kvar prøveversjon (desse bør diskriminere godt mellom dei flinkaste elevane). Men det viser seg altså at ein del einskilditem har høgare p-verdi i samband med reelle prøvar enn dei hadde i piloteringa. Desse itema viser seg altså å vere lettare enn piloteringa kunne tyde på. Meir detaljerte opplysningar om format, kjønnskilnader og vanskegrad på itemnivå finst i tabell til slutt i rapporten 7

8 8. trinn Figur 13 og 18 viser vanskegraden på itema i prøvane på 8. trinn, først fordelt etter rekkefølgja itema opptrer i prøven (figur 13, 15, 17) og deretter sortert frå det vanskelegaste til det lettaste (figur 14, 16, 18). Vanskegrad på item rekkefølge som i prøven sortert etter vanskegrad Figur 13 Versjon 8-1 Figur 14 Versjon 8-1 Vanskegrad item Versjon 8-1 sortert etter vanskegrad Versjon 8-1 1, 1,9,9,8,8,7,7 Vanskegrad,6,5,4 Vanskegrad,6,5,4,3,3,2,2,1,1, Figur 15 Versjon 8-2 Figur 16 Versjon 8-2 Vanskegrad item Versjon 8-1 sortert etter vanskegrad Versjon ,9,9,8,8,7,7 Vanskegrad,6,5,4 Vanskegrad,6,5,4,3,3,2,2,1, Figur 17 Versjon 8-3 Figur 18 Versjon 8-3 Vanskegrad item Versjon 8-3 sortert etter vanskegrad Versjon 8-3 1, 1,9,9,8,8,7,7 Vanskegrad,6,5,4 Vanskegrad,6,5,4,3,3,2,2,1,1, Vi finn mykje av det same på 8. trinn som vi fann på 5. trinn. Figur 13, 15 og 17 viser at i prøven er det ei veksling mellom lette og vanskelege oppgåver. Sjølv om det også på dette trinnet er ein tendens til at dei aller vanskelegaste oppgåvene kjem på slutten av prøven, er ikkje tendensen like klar som på 5. trinn. I figur 14, 16 og 18 er itema sortert etter vanskegrad. 8

9 Vi ser at prøvane oppfører seg nokolunde likt. Dei vanskelegaste oppgåvene har ein p-verdi under.2, medan dei lettaste oppgåvene har ein p-verdi på.9 eller over. Tabell 5 summerer opp minimum-, maksimum- og gjennomsnittlege p-verdiar for alle tre versjonane. Tabell 5: Minimum-, maksimum- og gjennomsnittlege p-verdiar 5. trinn Versjon 8-1 Versjon 8-2 Versjon 8-3 Minimum p-verdi Maksimum p-verdi Gjennomsnittleg p-verdi Meir detaljerte opplysningar om format, kjønnskilnader og vanskegrad på itemnivå finst i tabell til slutt i rapporten Kjønnskilnader Ein t-test vil avsløre om skilnadene mellom gutar og jenter er signifikante. At ein skilnad er signifikant, vil seie at det er svært liten sjanse for at resultatet er tilfeldig. Dette blir uttrykt som ein p-verdi som kan tolkast som kor sannsynleg det er at resultatet kan oppstå ved eit reint tilfelle. Ein liten verdi er difor eit uttrykk for at skilnadene er store (t.d >.1), dette kan også tolkast som ein prosent der ein multipliserer p-verdien med 1. Tradisjonelt brukar ein grenser på 5% (.5) og 1% (.1) som viktige markaringar. Når vi har analysert data frå nasjonale prøvar i engelsk tidlegare år, har det i det store og heile ikkje vore særlege skilnader mellom gutane og jentene sine resultat. Jamnt over har jentene gjort det litt betre enn gutane utan at desse skilnadene har vore signifikante. Dersom ein baserer analysane sine på store datautval (til dømes fleire tusen elevar), er det lett å få signifikante resultat. Sjølv små og trivielle skilnader kan i slike samanhengar bli signifikante. Desse analysane baserer seg på data frå omlag 19 elevar for kvar av dei seks prøvane. Her vil vi meir eller mindre forvente signifikante resultat om vi samanliknar korleis gutar og jenter presterer. 5. trinn Den gjennomsnittlege poengsummen viser at det er små skilnader mellom gutane og jentene. Jentene skårar gjennomsnittleg litt høgre enn gutane. Dette gjeld alle tre prøveversjonar. T- testar viser at kjønnsskilnadene er signifikante. Tabell 6: skilnader mellom jenter og gutar på 5. trinn t-test Prøve Kjønn Gjennomsnittleg poengsum n Standardavvik t p 1 Gutar ** Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter ** skilnaden er signifikant på.1-nivå * skilnaden er signifikant på.5-nivå ** * 9

10 Dersom vi deler jentene og gutane inn ti grupper (skåringsgrupper) på grunnlag av oppnådd poengsum, kan vi samanlikne om dei to gruppene oppfører seg likt. Gruppe 1 viser til gjennomsnittleg poengsum for dei 1% svakaste i gruppa, medan gruppe 1 viser til resultatet for dei 1% av elevane med høgast totalpoengsum. Figur viser gjennomsnittleg poengsum for kvar gruppe på dei tre prøvane på 5. trinn. Den gule lina representerer jentegruppene og den blå gutegruppene. Figur 19: Prøve 5-1 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve 5-1 jenter (gul) og gutar (blå) Poeng Skåringsgrupper 1

11 Figur 2: Prøve 5-2 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve 5-2 jenter (gul) og gutar (blå) Poeng Skåringsgrupper Figur 21: Prøve 5-3 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Prøve 5-3 jenter (gul) og gutar (blå) Poeng Skåringsgrupper Vi ser at resultata for alle tre prøvane viser at i dei lågaste skåringsgruppene skårar gutane litt lågare enn jentene, medan gjennomsnittspoengsum for gutar og jenter er tilnærma lik i dei høgste gruppene. Dette betyr altså at dei svakaste gutane skårar lågare enn dei svakaste jentene. Dei flinkaste jentene og gutane, derimot, skårar tilnærma likt. 11

12 Det er berre små skilnader mellom jentene og gutane sine resultat i alle skåringsgrupper. Dette gjeld alle tre prøvar. Tabell 7 oppsummerer informasjonen frå figurane Tabell 7: 5. trinnsprøvar gjennomsnittleg poengsum i skåringsgrupper Skåringsgrupper Jenter (n=9425) Prøve 5-1 Prøve 5-2 Prøve 5-3 Gutar (n=9679) Jenter (n=9362) Gutar (n=9571) Jenter (n=9472) Gutar (n=9749) Figur viser differansen i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå. Dei blå kolonnene med positive verdiar viser til item der gutane gjer det best. Dei kvite kolonnene med negative verdiar viser til item der jentene gjer det best. Figur 22: Skilnad i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 5-1 Skilnad mellom gutar og jenter på itemnivå Versjon 5-1,25,2,15,1 Skilnad,5 -,5 -,1 -,15 -,

13 Figur 23: Skilnad i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 5-2 Skilnad mellom gutar og jenter på itemnivå Versjon 5-2,25,2,15,1 Skilnad,5 -,5 -,1 -,15 -, Figur 24: Skilnad i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 5-3 Skilnad mellom gutar og jenter på itemnivå Versjon 5-3,25,2,15,1 Skilnad,5 -,5 -,1 -,15 -, Vi ser med eitt blikk at ein større del av jentene svarar rett på mange av itema. Eitt itemformat skil seg spesielt ut: Who could say. Who could say - formatet er plassert heilt til slutt i prøvane på 5. trinn. Vi ser desse itema heilt til høgre i figur

14 I Who could say-item blir elevane presentert for ein tekst, som beskriv tre eller fire menneske I tillegg får dei spørsmål av typen: Who could say I have a pet? Jentene gjer det best på alle Who could say-itema i dei tre prøvane. Skilnadene mellom gjenter og gutar er ikkje store, men dei er gjennomførte. For å svare rett på desse må elevane bruke tid og lese teksten ganske nøye. Tabell 8: Skilnader i p-verdi mellom gutar og jenter Who could say Gutar Jenter Gutar Jenter Gutar Jenter trinn Den gjennomsnittlege poengsummen viser at det er små skilnader mellom gutane og jentene. Jentene skårar gjennomsnittleg litt høgre enn gutane. Dette gjeld alle tre prøveversjonar. T- testar viser at kjønnsskilnadene er signifikante. Den gjennomsnittlege poengsummen og standardavviket viser at det er relativt små skilnader mellom gutane og jentene på 8. trinn. Dette gjeld alle prøveversjonar. Sjølv om skilnadene er små, viser altså t-testar at dei er signifikante for alle tre prøvane. Tabell 9: skilnader mellom jenter og gutar på 8. trinn t-test Prøve Kjønn Gjennomsnittleg poengsum n Standardavvik t Sig 8-1 Gutar ** Jenter Gutar ** Jenter Gutar Jenter ** skilnaden er signifikant på.1-nivå 3.89.** Dersom vi deler jentene og gutane i ti grupper på grunnlag av oppnådd poengsum, på samme måte som vi gjorde for prøvane på 5. trinn, ser vi korleis gjennomsnittleg poengsum stig med skåringsgruppe for begge kjønn. Figur viser dette for dei tre prøvane for 8. trinn. 14

15 Figur 25: Prøve 8-1 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Versjon 8-1 jenter (gul) og gutar (blå) Poeng Skåringsgrupper Figur 26: Prøve 8-2 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Versjon 8-2 jenter (gul) og gutar (blå) Poeng Skåringsgrupper 15

16 Figur 27: Prøve 8-3 Gjennomsnittleg poengsum for ti skåringsgrupper Versjon 8-3 jenter (gul) og gutar (blå) Poeng Skåringsgrupper Skilnadene mellom gutar og jenter er små også på 8. trinn (sjå tabell 1). Vi registrerer det samme mønsteret her som på 5. trinn. Dei svakaste jentene skårar høgare enn dei svakaste gutane. Samtidig så skårar dei flinkaste jentene og gutane tilnærma likt. Vi understrekar nok ein gong at skilnadene mellom jenter og gutar er små. Tabell 1: 8. trinnsprøvar gjennomsnittleg poengsum i skåringsgrupper Skåringsgrupper Jenter (n=9613) Prøve 8-1 Prøve 8-2 Prøve 8-3 Gutar (n=1) Jenter (n=962) Gutar (n=9993) Jenter (n=9686) Gutar (n=996) Figur 28 3 viser differansen i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå. Dei blå kolonnene med positive verdiar viser til item der gutane gjer det best. Dei kvite kolonnene med negative verdiar viser til item der jentene gjer det best. 16

17 Figur 28: Skilnad i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 8-1 Skilnad mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 8-1,15,1,5 Skilnad, -, ,1 -,15 Figur 29: Skilnad i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 8-2 Skilnad mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 8-2,15,1,5 Skilnad, -, ,1 -,15 17

18 Figur 3: Skilnad i p-verdi mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 8-3 Skilnad mellom gutar og jenter på itemnivå Prøve 8-3,15,1,5 Skilnad, -, ,1 -,15 Vi ser at også på 8. trinn taklar jentene dei fleste itema best (dei kvite kolonnene med negativ verdi). Dette gjeld i dei fleste itemformat. I tre av formata gjer jentene så å seie reint bord: Who could say, Grammar og Move paragraph. I Who could say-item blir elevane presentert for ein litt lengre tekst, som beskriv ein del menneske I tillegg får dei eit spørsmål av typen: Who could say I like to read books? For å svare rett på desse itema må elevane bruke tid og nærlese teksten ganske nøye. Det er til saman 17 Who could say-item i dei tre prøvane. På 15 av desse gjer jentene det best. I formatet Grammar må elevane følgje instruksjonar ved å skrive inn ord og fullføre ein setning. Til dømes: Complete the second sentence so that the meaning is similar to that of the first sentence. Use 2-4 words in each gap. - My mother would not let me go to the party in my shorts. - My mother stopped to the party in my shorts. (I nokre tilfelle er fleire korrekte svar lagt inn i fasiten. Elevane blir ikkje straffa for feil i teiknsetjing.) For å svare rett på spørsmåla i dette formatet må elevane ha kunnskapar i /god kjensle for engelsk språkbruk. Jentene gjer det best på 15 av 18 grammatikkoppgåver. Elevane må både nærlese og ha oversikt over heile teksten for å svare korrekt på itema i formatet Move paragraph. Oppgåva er å plassere avsnitta i ein tekst i korrekt rekkefølgje ved å klikke på piltastar. Jentene taklar alle itema i dette formatet betre enn gutane, 12 item til saman i dei tre prøvane. Det er ein tendens til at gutane svarar rett på fleire item enn jentene i formatet Click word. Av 15 item i dei tre prøvane, gjer gutane det best på 9 av desse. Jentene taklar 5 av itema best, 18

19 medan eitt item gjer dei det like godt på..p-verdien for eitt av itema er dene samme for jenter og gutar. I formata Who could say og Move paragraph må elevane forhalde seg til litt lengre tekstar. Her gjer altså jentene det best. I formatet Click word derimot er utgangspunktet ein kort tekst, og her gjer gutane ofte det best. 19

20 Opplysningar på itemnivå I tabellane som fylgjer, presenterer vi opplysningar om entkeltitem i dei tre prøvane for 5. og 8. trinn. Tabell 11: Eksempel på resultattabell Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- p- verdi kjønns diff. Rett/galt 1 1 Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper Flagg/ Komm 9 Click&drag ,38.64 G=,67, J=,61 1 Click pict ,34.92 G=.91, J=.92 For å gjera tabellane meir leselege for lesarar som ikkje har særleg erfaring med statistikk, prøver vi å gi ei forklaring til tabellane. Vi håpar at dette gjer dei meir leselege. Døme frå tabell: Felt 1 Eit item er enten eit fleirvalsitem der eleven svarar ved å velja mellom ulike svaralternativ (A,B C osv.) eller eit item som blir skåra rett eller galt (t.d. click & drag, colour, click word osv.). Felt 1 viser korleis elevane i utvalet har svart på itemet. Vi ser at item 9 er eit rett/galt item, og at 681 elevar i utvalet har avgitt galt svar, medan har svart rett. 3 elevar har ikkje svart på itemet. 1 er eit fleirvalsitem, og tabellen viser kor mange elevar som har valt dei ulike svaralternativa elevar har valt alternativ A, 336 har valt alternativ B osv. 34 elevar har ikkje svart på item 1. Felt 2 Dette feltet viser gjennomsnittspoengsum for ulike elevgrupper. Vi vil forvente at gjennomsnittspoengsummen er høgre for elevgruppa som har svart rett på eit item, enn gruppa som har svart feil på samme item. Om vi ser på item 9, så ser vi at elevane som har svart feil på dette itemet, har 2

21 ein gjennomsnittspoengsum på poeng, mens elevane som svarar rett på itemet har ein gjennomsnittspoengsum på Det er 3 elevar som ikkje har svart på dette itemet, og gjennomsnittleg poengsum i denne gruppa er Når det gjeld item 1, så er gjennomsnittspoengsummen for dei elevane som har svart alternativ A, for gruppa som har svart alternativ B er gjennomsnittet osv. Felt 3 D står for diskriminering, og dette er eit mål på kor godt itema diskriminerer mellom elevane. Vi forventar at fleire sterke enn svake elevar svarar rett på eit item. Normalt vil ein seie at eit item bør ha ein verdi over,25 (maxverdi =1). Di høgare verdien er, di betre diskriminerer itemet mellom svake og sterke elevar. Felt 4 P er eit mål på vanskegrad, og p varierer mellom og 1. Di nærare p-verdien er, di vanskelegare er itemet. Lette item har verdiar som nærmar seg 1. 9 har ein p-verdi på,64. Det betyr at 64% av elevane har svart rett på dette itemet. Og vi ser at 67% av gutane svarte rett på itemet, medan 61% av jentene gjorde det samme.. Det er vanskeleg å angi ideelle p-verdiar fordi prøvar har ulike formål. Dersom målet er å skilja mellom dei fleste og dei svakaste elevane, vil ein velje item med relativt høg p-verdi, det vil seia item dei fleste svarar rett på og dei svakaste ikkje klarar. Dersom målet er å skilja mellom personar i heile populasjonen (slik som dei nasjonale prøvane), både mellom dei flinkaste og dei svakaste, vil ein velja både lette og vanskelege item. Mange vil då ha som mål at gjennomsnitts p-verdi for heile prøven er rundt,5. 21

22 Prøve 5-1 n= gutar = 9588, jenter = 9525 Tabell 12: Informasjon om einskilditem Prøve 5-1 Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Rett/galt 1 1 Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper 1 Click item ,41,49 G=.48, J=.5 2 Click item ,33,89 G=.87, J=.91 3 Click item ,28,9 G=.88, J=.91 4 Click item ,42,82 G=.87, J=.77 5 Colour ,47,78 G=.77, J=.79 6 Colour ,5,64 G=.63, J=.65 7 Colour ,37,81 G=.77, J=.85 8 Click&drag ,26,57 G=.62, J=.52 9 Click&drag ,38,64 G=.67, J=.61 1 Click pict ,34,92 G=.91, J= Click pict ,38,78 G=.8, J= Click pict ,39,81 G=.82, J= Click pict ,35,86 G=.88, J= Click pict ,39,62 G=.6, J= Click pict ,31,75 G=.73, J= Click pict ,33,52 G=.55, J= Click text , ,36,61 G=.59, J= Click text ,34,47 G=.48, J= Click text ,32,67 G=.68, J=.67 2 Click text ,4,8 G=.8, J= Click text ,32,74 G=.73, J= Click text ,35,6 G=.58, J= Click text ,35,64 G=.66, J=.63 24a Gap ,33,67 G=.64, J=.7 Flagg/ Komm 22

23 24b Gap ,34,67 G=.66, J=.69 25a Gap ,48,63 G=.63, J=.63 25b Gap ,31,86 G=.84, J=.88 25c Gap ,3,79 G=.78, J=.8 26 Gap ,47,7 G=.67, J=.74 Kun rett galt 27 Mc ,16,54 G=.53, J=.56 *Diskr. dårleg 28 Mc ,22,49 G=.49. J=.49 *Diskr. dårleg 29 Mc ,3,32 G=.32 J=.32 3 Mc ,43,38 G=.38, J= Mc ,42,45 G=.43 J=.47 X 32 Mc ,46,4 G=.41, J=.4 33 Mc ,37,31 G=.3, J= Who ,47,5 G=.48 J= Who ,53,25 G=.24 J= Who ,33,29 G=.28, J=.3 37 Who ,25,28 G=.26, J= Who ,37,31 G=.3, J= Who ,55,36 G=.33, J=.38 23

24 Prøve 5-2 n = 1993 gutar = 9749, jenter = 9472 Tabell 13: Informasjon om einskilditem Prøve 5-2 Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt 1 1 Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper 1 Click item ,28,94 G=.94, J=.95 2 Click item ,44,64 G=.65, J=.64 3 Click item ,37,78 G=.79, J=.76 4 Click item ,25,94 G=.93, J=.95 5 Colour ,31,82 G=.84, J=.8 6 Colour ,5,78 G=.79, J=.77 7 Colour ,52,67 G=.65, J=.69 8 Click&drag ,39,39 G=.45, J=.32 9 Click&drag ,33,74 G=.75, J=.73 1 Click&drag ,38,44 G=.44, J= Click pict ,52,61 G=.65, J= Click pict ,23,93 G=.92, J=.95 Diskr. dårleg 13 Click pict ,45,8 G=.8, J=.8 14 Click pict ,34,77 G=.69, J= Click pict ,22,56 G=.52, J= Click pict ,25,9 G=.89, J= Click pict ,4,78 G=.79, J= Click text ,3,91 G=.92, J=.9 19 Click text ,27,56 G=.53, J=.58 2 Click text ,36,74 G=.74, J= Click text ,45,61 G=.61, J=.6 22 Click text ,48,76 G=.76, J=.77 23a Gap ,28,5 G=.5, J=.51 23b Gap ,44,81 G=.8, J=.83 23c Gap ,36,72 G=.7, J=.74 24

25 23d Gap ,28,7 G=.69, J=.7 23e Gap ,37,81 G=.79, J=.84 23f Gap ,29,77 G=.75, J= Mc ,39,29 G=.32, J= Mc ,23,6 G=.57, J=.65 Diskr. dårleg 26 Mc ,13,76 G=.72, J=.82 Diskr. dårleg 27 Mc ,33,38 G=.39, J= Mc ,46,29 G=.27, J= Mc ,35,55 G=.55, J=.54 3 Mc ,32,3 G=.3, J=.3 31 Mc ,32,42 G=.4, J= Who ,42,27 G=.25, J=.3 33 Who ,38,35 G=.34, J= Who ,43,29 G=.28, J= Who ,33,41 G=.4, J= Who ,4,36 G=.35, J= Who ,34,28 G=.27, J=.29 25

26 Prøve 5-3 n = gutar: 9749, jenter = 9477 Tabell 14: Informasjon om einskilditem Prøve 5-3 Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt 1 1 Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper 1 Click item ,28,93 G=.91, J=.94 2 Click item ,44,77 G=.76, J=.78 3 Click item ,37,95 G=.94, J=.95 4 Click item ,25,72 G=.71, J=.72 5 Colour ,31,51 G=.54, J=.48 6 Colour ,5,78 G=.79, J=.78 7 Colour ,52,88 G=.86, J=.89 8 Click&drag ,39,85 G=.88, J=.83 9 Click&drag ,33,39 G=.38, J=.4 1 Click&drag ,38,43 G=.45, J= Click pict ,63 19,68 26, ,52,86 G=.86, J= Click pict ,23,92 G=.91, J=.94 Diskr. dårleg 13 Click pict ,45,84 G=.83, J= Click pict ,34,95 G=.94, J= Click pict ,22,74 G=.73, J=.74 Diskr. dårleg 16 Click pict ,25,55 G=.58, J= Click text ,4,59 G=.59, J=.6 18 Click text ,3,75 G=.72, J= Click text ,27,5 G=.61, J=.38 2 Click text ,36,76 G=.76, J= Click text ,45,57 G=.54, J= Click text ,48,71 G=.7, J= Click text ,18,32 G=.31, J=.34 Diskr. dårleg 24a Gap ,44,88 G=.87, J=.9 24b Gap ,36,72 G=.71, J=.74 26

27 24c Gap ,28,8 G=.77, J=.83 25a Gap ,37,39 G=.4, J=.38 25b Gap ,29,26 G=.27, J=.26 25c Gap ,39,61 G=.61, J=.61 25d Gap ,23,69 G=.67, J=.7 Diskr. dårleg 26 Mc ,23,46 G=.45, J=.47 Diskr. dårleg 27 Mc ,33,51 G=.52, J= Mc ,46,35 G=.36, J= Mc ,35,54 G=.54, J=.53 3 Mc ,32,48 G=.45, J= Mc ,32,4 G=.38, J= Who ,42,35 G=.33, J= Who ,38,43 G=.43, J= Who ,43,32 G=.31, J= Who ,33,36 G=.36, J= Who ,4,16 G=.16, J= Who ,34,38 G=.37, J=.39 27

28 Prøve 8-1 n = gutar: 1, jenter = 9613 Tabell 15: Informasjon om einskilditem Prøve 8-1 Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt 1 1 Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper 1 Click pict ,24,8 G=.81, J=.78 Diskr. dårleg 2 Click pict ,16,99 G=.98, J=.99 Diskr. dårleg 3 Click pict ,42,81 G=.81, J=.8 4 Click pict ,44,87 G=.86, J=.88 5 Click text ,45,85 G=.83, J=.87 6 Click text ,41,55 G=.55, J=.56 7 Click text ,36,51 G=.54, J=.49 8 Click text ,47,87 G=.87, J=.88 9 Click text ,36,81 G=.78, J=.85 1 Click&drag ,29,93 G=.93, J= Click&drag ,48,77 G=.76, J= Click&drag ,49,79 G=.79, J=.79 13a Gap ,28,61 G=.61, J=.61 13b Gap ,49,47 G=.5, J=.44 13c Gap ,4,4 G=.42, J= Mc ,43,45 G=.48, J= Mc ,49,73 G=.7, J= Mc ,4,66 G=.66, J= Mc ,54,69 G=.67, J= Mc ,33,66 G=.63, J= Mc ,63,75 G=.73, J=.77 2 Mc ,53,57 G=.57, J= Mc ,34,46 G=.46, J= Mc ,54,65 G=.64, J= Who ,59,76 G=.73, J=.8 28

29 24 Who ,61,69 G=.66, J= Who ,56,77 G=.75, J=.8 26 Who ,58,83 G=.8, J= Who ,56,69 G=.67, J= Who ,55,56 G=.,57 J= Click word ,44,28 G=.29, J=.28 3 Click word ,6,55 G=.5, J=.6 31 Click word ,63,77 G=.79, J= Click word ,69,7 G=.7, J= Click word ,37,26 G=.26, J= Grammar ,36,12 G=.12, J= Grammar ,42,19 G=.17, J=.2 36 Grammar ,56,53 G=.52, J= Grammar ,43,3 G=.29, J= Grammar ,28,15 G=.1, J=.2 39 Grammar ,4,36 G=.32, J=.4 4a Move par ,56,73 G=.69, J=.78 4b Move par ,58,7 G=.67, J=.74 4c Move par ,54,69 G=.66, J=.72 4d Move par ,58,66 G=.62, J=.7 29

30 Prøve 8-2 n = gutar: 9993, jenter = 962 Tabell 16: Informasjon om einskilditem Prøve 8-2 Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt 1 1 Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper 1 Click pict ,25,64 G=.6, J=.67 2 Click pict ,37,79 G=.83, J=.76 3 Click pict ,38,79 G=.77, J=.81 4 Click pict ,42,85 G=.83, J=.88 5 Click text ,51,82 G=.81, J=.83 6 Click text ,5,84 G=.84, J=.83 7 Click text ,5,53 G=.54, J=.52 8 Click text ,49,77 G=.78, J=.77 9 Click text ,37,74 G=.76, J=.73 1 Click&drag ,26,9 G=.9, J= Click&drag ,47,8 G=.84, J= Click&drag ,54,71 G=.74, J=.68 13a Gap ,8,54 G=.55, J=.53 Diskr. dårleg 13b Gap ,17,44 G=.41, J=.47 Diskr. dårleg 13c Gap ,45,89 G=.87, J=.91 13d Gap ,51,49 G=.45, J=.54 13e Gap ,43,87 G=.85, J=.89 13f Gap ,44,65 G=.61, J=.69 13g Gap ,29,8 G=.79, J=.81 13h Gap ,4,57 G=.54, J=.6 14 Mc ,4,65 G=.65, J= Mc ,33,63 G=.66, J= Mc ,47,69 G=.69, J= Mc ,33,71 G=.7, J= Mc ,55,69 G=.7, J=.67 3

31 19 Mc ,48,57 G=.59, J=.54 2 Mc ,47,54 G=.59, J= Mc ,44,53 G=.52, J= Who ,51,62 G=.58, J= Who ,56,7 G=.67, J= Who ,55,66 G=.64, J= Who ,28,39 G=.39, J= Who ,56,76 G=.73, J= Click word ,5,32 G=.34, J=.3 28 Click word ,56,62 G=.63, J= Click word ,66,74 G=.72, J=.76 3 Click word ,53,73 G=.72, J= Click word ,48,46 G=.44, J= Grammar ,35,11 G=.1, J= Grammar ,43,16 G=.15, J= Grammar ,42,35 G=.34, J= Grammar ,56,49 G=.47, J=.5 36 Grammar ,57,39 G=.38, J=.4 37 Grammar ,43,4 G=.37, J=.44 38a Move par ,51,67 G=.64, J=.7 38b Move par ,47,44 G=.43, J=.46 38c Move par ,48,51 G=.49, J=.52 38d Move par ,4,44 G=.43, J=.45 31

32 Prøve 8-3 n = gutar: 996, jenter = 9686 Tabell 17: Informasjon om einskilditem Prøve 8-3 Felt Fleirval A B C D Blank A B C D Blank D p- verdi p- kjønns diff. Flagg/ Komm Rett/galt 1 1 Tal på elevar Gjennomsnittleg skåre i svargrupper 1 Click pict ,35,92 G=.9, J=.94 2 Click pict ,37,92 G=.91, J=.93 3 Click pict ,22,96 G=.95, J=.98 Diskr. dårleg 4 Click pict ,25,66 G=.62, J=.7 5 Click text ,46,63 G=.69, J=.57 6 Click text ,51,78 G=.77, J=.78 7 Click text ,51,88 G=.88, J=.88 8 Click text ,35,87 G=.84, J=.89 9 Click text ,48,54 G=.57, J=.51 1 Click&drag ,43,86 G=.84, J= Click&drag ,47,79 G=.8, J= Click&drag ,41,79 G=.81, J=.77 13a Gap ,19,56 G=.57, J=.56 Diskr. dårleg 13b Gap ,23,44 G=.43, J=.44 Diskr. dårleg 13c Gap ,43,86 G=.86, J=.85 13d Gap ,26,71 G=.71, J=.71 13e Gap ,38,5 G=.51, J= Mc ,46,65 G=.63, J= Mc ,25,69 G=.68, J=.7 16 Mc ,53,77 G=.75, J=.8 17 Mc ,5,72 G=.72, J= Mc ,49,44 G=.44, J= Mc ,52,62 G=.65, J=.6 2 Mc ,32,57 G=.59, J= Mc ,49,64 G=.63, J=.64 32

33 22 Mc ,48,7 G=.72, J= Who ,33,39 G=.39, J= Who ,42,39 G=.36, J= Who ,5,52 G=.49, J= Who ,5,44 G=.39, J=.5 27 Who ,57,61 G=.57, J= Who ,43,49 G=.47, J= Click word ,6,63 G=.66, J=.61 3 Click word ,65,62 G=.58, J= Click word ,59,8 G=.82, J= Click word ,54,33 G=.33, J= Click word ,49,24 G=.27, J= Grammar ,34,27 G=.26, J= Grammar ,55,42 G=.4, J= Grammar ,43,17 G=.16, J= Grammar ,43,19 G=.17, J=.2 38 Grammar ,43,24 G=.25, J= Grammar ,43,16 G=.13, J=.18 4a Move par ,57,75 G=.73, J=.77 4b Move par ,58,73 G=.73, J=.74 4c Move par ,56,74 G=.74, J=.75 4d Move par ,59,73 G=.72, J=.74 33

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2009 v/eli Moe, UiB, mars 2010 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk 2009, både for prøvane

Detaljer

Nasjonale prøvar i engelsk 2011 rapport og analyse

Nasjonale prøvar i engelsk 2011 rapport og analyse Nasjonale prøvar i engelsk 2011 rapport og analyse v/eli Moe, UiB, februar 2012 I rapporten gir vi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk 2011, både for prøvane som eit heile, men også for einskilditem.

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for

Detaljer

Nasjonale prøvar i engelsk 2013 rapport og analyse

Nasjonale prøvar i engelsk 2013 rapport og analyse Nasjonale prøvar i engelsk 2013 rapport og analyse v/eli Moe, UiB, februar 2014 I denne rapporten går vi gjennom resultat for dei nasjonale prøvane i engelsk på 5. og 8. trinn 2013, både overordna resultat

Detaljer

Prøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver.

Prøveutviklere omfatter både de som utvikler og administrerer prøver, og de som tar politiske beslutninger for bestemte prøver. Norsk bokmål og nynorsk ALTEs Praksiskodeks Innledning I 1994 bestemte ALTE-medlemmene at det var nødvendig å innføre en formell Praksiskodeks som både ville definere kvalitetskrav som nåværende og framtidige

Detaljer

Informasjonsgrafikk, Essay 2. Utvikling og design av skjema Håvard Hvoslef Kvalnes, 13hbmeda, 131051

Informasjonsgrafikk, Essay 2. Utvikling og design av skjema Håvard Hvoslef Kvalnes, 13hbmeda, 131051 Utvikling og design av skjemaer dreier seg om noe mer enn grafisk «blankettkonstruksjon» og tekniske løsninger tilpasset vår «digitale tidsalder». Hva menes med dette utsagnet? Grei ut og belys (ved bruk

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom kan få tilbod om hjelp.

Detaljer

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver.

Analysene er gjort i forhold til kvalitetskriterier som er fastsatt i rammeverk for nasjonale prøver. Nasjonale prøver 2013 - fagmiljøenes analyse av prøvene Dette er et sammendrag av analyserapportene etter gjennomføring av nasjonale prøver 2013. Analysene er gjort av fagmiljøene som har laget prøvene,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER SJUK INNHALD 1. Å vere barn som pårørande 2. Kven kan hjelpe? Alle under 18 år som har forelder eller andre pårørande med alvorleg sjukdom eller skade kan få tilbod

Detaljer

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16

NASJONALE PRØVER 2015. En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 NASJONALE PRØVER 2015 En presentasjon av resultatene til 5.trinn ved Jåtten skole, skoleåret 2015-16 Gjennomføring av nasjonale prøver 2015 Nasjonale prøver for 5.trinn ble gjennomført i oktober 2015.

Detaljer

BARNEVERNET. Til beste for barnet

BARNEVERNET. Til beste for barnet BARNEVERNET Til beste for barnet BARNEVERNET I NOREG Barnevernet skal gje barn, unge og familiar hjelp og støtte når det er vanskeleg heime, eller når barnet av andre grunnar har behov for hjelp frå barnevernet

Detaljer

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule

Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Skule og barnehage i det postmoderne samfunnet Nødvendig kompetanse for arbeid i dagens barnehage og skule Peder Haug, Institutt for pedagogikk, Høgskulen i Volda Innlegg ved: Innlandets utdanningskonferanse,

Detaljer

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO

Prosent. Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Prosent Det går likare no! Svein H. Torkildsen, NSMO Enkelt opplegg Gjennomført med ei gruppe svakt presterende elever etter en test som var satt sammen av alle prosentoppgavene i Alle Teller uansett nivå.

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2012

Vurderingsrettleiing 2012 Vurderingsrettleiing 2012 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk ENG0012 Engelsk 10. trinn Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2012 Denne vurderingsrettleiinga

Detaljer

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg?

Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Ny kommunestruktur i indre Hordaland? Ein ny kommune i hjarta av fjord-noreg? Litt om denne økta Intro og litt om tankane bak dette møtet Kva er stoda i dei ulike kommunane Moglege kommunemodellar i vårt

Detaljer

Teknologi og fargar RGB

Teknologi og fargar RGB 1 Teknologi og fargar RGB RGB står for fargane raud, grøn og blå. Det er desse fargane som kan visast på ein fargeskjerm. I dette heftet skal du læra meir om korleis matematikk er eit verktøy i bruk av

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere og utvikle elevens grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Psykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar

Psykologisk Førstehjelp - barneskulen. Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar Psykologisk Førstehjelp - barneskulen Hjelpehanda - hjelp til sjølvhjelp i vanskelege situasjonar 0 Psykologisk Førstehjelp Kan eg gjera noko sjølv for å bli meir trygg, modig og glad? Du kan læra deg

Detaljer

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1

Matematikk 1, 4MX1 1-7E1 Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX1 1-7E1 ORDINÆR EKSAMEN 24.05.2011. Sensur faller innen 16.06.2011. BOKMÅL. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs. 17.06.2011

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 02.11.2011 110/2012/000/&00 Sverre Hollen, 71 25 80 57 02.01.2012 Høyring - Forslag til

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 979-7 var 8 laks med snittvekt på,8 kg og 77 sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

2. Sjå tiltak under punkt 2.1. 3. Ikkje aktuel

2. Sjå tiltak under punkt 2.1. 3. Ikkje aktuel Barnehage og skule tek i bruk den sosiale læreplanen og utviklar felles rutinar for handtering av mobbesaker. Barnehage og skule har trygge og tydelege vaksne og set fokus på vaksenrolla. Barnehage og

Detaljer

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012 Dette er et sammendrag av de tre analyserapportene fra gjennomføringen av nasjonale prøver høsten 2012. Det ble gjennomført nasjonale prøver i

Detaljer

Foreldreundersøking i skule 2006

Foreldreundersøking i skule 2006 Foreldreundersøking i skule 2006 Våren 2006 gjennomførte me ei brukarundersøking for foreldra i skulane i Kvam. Dette var ei digital undersøking som Utdanningsdirektoratet står bak. Foreldra fekk internettadressa

Detaljer

Nokon kjem til å komme (utdrag)

Nokon kjem til å komme (utdrag) Jon Fosse (f. 1959) Nokon kjem til å komme (utdrag) I Nokon kjem til å komme av Jon Fosse møter vi et par som nettopp har kjøpt seg et hus på en bortgjemt plass. De flytter dit for å få tid alene sammen,

Detaljer

VELKOMEN SOM FIBERKUNDE HOS TUSSA FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL.

VELKOMEN SOM FIBERKUNDE HOS TUSSA FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. VELKOMEN SOM FIBERKUNDE HOS TUSSA FÅ VERDA HEIM TIL DEG. NÅR DU VIL. TUSSAFIBER VELKOMEN SOM FIBERKUNDE Dette heftet vil gi deg litt informasjon om det arbeidet som skal gjerast for å få lagt fiber inn

Detaljer

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN

ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN ØKONOMISTYRINGA I FYLKESKOMMUNEN GENERELT Det er med fylkeskommunen som med ei privat hushaldning, at vi kan ikkje bruke meir enn vi har pengar til å betale med. Ei forsvarleg økonomistyring i fylkeskommunen

Detaljer

Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid».

Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid». Hei hå, no er det jul igjen! Jaja, det nærmar seg i alle fall og på Krabben har me førebudd oss så godt me kan på «den søte adventstid». Me har no avslutta prosjektet «Familien min» og vil oppsummera litt.

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 9. trinnet

Terminprøve i matematikk for 9. trinnet Terminprøve i matematikk for 9. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen...

PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... PRONOMEN... 2 Personlege pronomen... 2 Subjektsform... 2 Objektsform... 4 Refleksiv form... 5 Oppsummering av personlege pronomen... 7 Gjensidige pronomen... 7 1 PRONOMEN er ord som står i staden for substantiv.

Detaljer

Ivar S. Ertesvåg august 2002 Institutt for mekanikk, termoog

Ivar S. Ertesvåg august 2002 Institutt for mekanikk, termoog Fuktig luft Ivar S. Ertesvåg august 2002 Institutt for mekanikk, termoog fluiddynamikk, NTNU ivar.s.ertesvag@mtf.ntnu.no 1 Bakgrunn Føremålet med dette notatet er å forklare oppbygging og bruk av Mollier-diagrammet

Detaljer

Gjennomgang Ungdata-statistikken 2014

Gjennomgang Ungdata-statistikken 2014 Gjennomgang Ungdata-statistikken 2014 Innleiing Det vart gjennomført Ungdata-undersøkelse på ungdomsskulen i Skodje før påske i 2014. Svarprosenten for undersøkinga var på 91 %, noko som betyr at resultata

Detaljer

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven:

Nøkkelspørsmål til eller i etterkant av introduksjonsoppgaven: Areal og omkrets Mange elever forklarer areal ved å si at det er det samme som lengde gange bredde. Disse elevene refererer til en lært formel for areal uten at vi vet om de skjønner at areal er et mål

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 99- var 7 (snittvekt,9 kg. I vart det fanga 7 sjøaure (snittvekt,9 kg, det svakaste resultatet sidan 997. Etter at villaksen har

Detaljer

Kva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Kva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) Kva kan vi læra av valdeltakinga ved lokalvalet i haust? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) 1 Politikk for meir demokrati Korleis gjera folkestyret betre? Kva for reformer trengst? Korleis auka den

Detaljer

BRUKARRETTLEIING FOR KSYS

BRUKARRETTLEIING FOR KSYS BRUKARRETTLEIING FOR KSYS Kulturkontakten må logge seg inn på KSYS for å få tilgang til: - Oppdatering av informasjon om skulen - Oppdatering av informasjon om kulturkontakt - Evaluering av tilboda skulen

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer Kjelde: www.clipart.com 1 Funksjoner. Læraren sitt ark Kva seier læreplanen? Funksjonar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Detaljer

2. Stabilitet. Vikahammaren hyttefelt, Boggestranda Nesset Skredfarevurdering

2. Stabilitet. Vikahammaren hyttefelt, Boggestranda Nesset Skredfarevurdering For enklare oversikt er skjeringane nummerert frå 1 til 4, sjølv om det i utgangspunktet er ei kontinuerleg bergblotting. Overflata til bergskjering 1 og 3 går omtrent vinkelrett ut mot hamna og for 2

Detaljer

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018.

Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018. Elevane sitt val av framandspråk på ungdomsskulen 2018-2019 Nasjonalt senter for engelsk og framandspråk i opplæringa - Notat 12/2018 Samanfatning Tala for val av framandspråk blei publiserte av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Terminprøve i matematikk for 8. trinn Terminprøve i matematikk for 8. trinn Våren 2007 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: DELPRØVE 1 Maks. poengsum:

Detaljer

VESLEFRIKK. Ingrid, Elvira, Adam, David, Elena, Sofie, Anita, Mathilda. Emil, Odin, Frida, Oda, Celine, Aurora, Alvin, Pernille, Jonathan

VESLEFRIKK. Ingrid, Elvira, Adam, David, Elena, Sofie, Anita, Mathilda. Emil, Odin, Frida, Oda, Celine, Aurora, Alvin, Pernille, Jonathan Månadsbrev september 2014 VESLEFRIKK Tida fyk fort og allereie er det godt ut i september. Denne fyrste tida har det vore mykje leik både ute og inne. Det har vore lagt opp til at barna skal få skapa gode

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune

Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Rutine for endring og omstilling i Samnanger kommune Vedteken av arbeidsmiljøutvalet 03.11.2014 Innhald 1 INNLEIING OG MÅLSETTINGAR... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Heimel for rutinen... 3 1.3 Målsettingar...

Detaljer

Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane

Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane Rettleiar for gjennomføring av undervisningsevalueringa ved dei vidaregåande skolane Gjennomføring av undervisningsevaluering skoleåret 2015/2016 Om undervisningsevalueringa Fylkesutdanningsutdanningssjefen

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 8. trinnet

Terminprøve i matematikk for 8. trinnet Terminprøve i matematikk for 8. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA

FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, om lag tre gonger så mykje som

Detaljer

Frå dikt til teikneserie

Frå dikt til teikneserie Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.

Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling. Møteinnkalling Utval: Samferdselsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshusa Dato: 12.06.2013 Tid: Kl. 11:15 Forfall skal meldast til utvalssekretær, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt, kg, som er noko betre enn dei tre føregåande åra. Etter at villaksen

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Palestinakomiteens medlemssystem Solidus - dei viktigaste funksjonane

Palestinakomiteens medlemssystem Solidus - dei viktigaste funksjonane Palestinakomiteens medlemssystem Solidus - dei viktigaste funksjonane I dette dokumentet har vi tatt med dei viktigaste funksjonane til medlemssystemet Solidus. Ver likevel obs! på at du i innloggingsbiletet

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet

Detaljer

Eksamen 27.05.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 27.05.2010. REA3026 Matematikk S1. Nynorsk/Bokmål Eksamen 7.05.010 REA306 Matematikk S1 Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på del 1: Hjelpemiddel på del : Vedlegg: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: 5 timar: Del

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn

Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn Rapport basert på resultatene fra utvalgsundersøkelsen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innledning Denne rapporten er basert

Detaljer

Endringslogg. Fleire måtar å importere løparar på, direkte import frå Excel fil. Endring på seedingtrekning.

Endringslogg. Fleire måtar å importere løparar på, direkte import frå Excel fil. Endring på seedingtrekning. GlitreTid Innhald Endringslogg... 2 Meny... 3 Registrering av løparar... 4 Ny løpar... 4 Importer.gtp... 5 Importer.xls(x)... 6 Format på Excel fil... 6 Arkfaner:... 7 Løparnummer... 7 Klassar... 7 Distanse...

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

MAL /VEGVISAR FORRETNINGSPLAN FOR ETABLERARAR Sjå også Bedin Bedriftsinformasjon sitt oppsett og omtale av forretningsplan www.bedin.

MAL /VEGVISAR FORRETNINGSPLAN FOR ETABLERARAR Sjå også Bedin Bedriftsinformasjon sitt oppsett og omtale av forretningsplan www.bedin. MAL /VEGVISAR FORRETNINGSPLAN FOR ETABLERARAR Sjå også Bedin Bedriftsinformasjon sitt oppsett og omtale av forretningsplan www.bedin.no PERSON BAK FORRETNINGSPLANEN Namn,adresse, telefonnr og e-postadresse:

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN

8. MOTTAK AV NYTILSETTE OG SLUTTSAMTALE FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 FOR TILSETTE SOM SLUTTAR I KOMMUNEN 8.1 INFORMASJON / INTRODUKSJON AV NYTILSETTE Førsteinntrykket på arbeidsplassen vil prega oss i lang tid framover. Det er difor viktig

Detaljer

STATISTIKK FRA A TIL Å

STATISTIKK FRA A TIL Å STATISTIKK FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til statistikk S - 2 2 Grunnleggende om statistikk S - 3 3 Statistisk analyse S - 3 3.1 Gjennomsnitt S - 4 3.1.1

Detaljer

Alderspensjon frå folketrygda

Alderspensjon frå folketrygda Alderspensjon frå folketrygda // Alderspensjon Kjenner du reglane for alderspensjon? 1. januar 2011 blei det innført nye reglar for alderspensjon frå folketrygda. Kva inneber reglane for deg? Kva moglegheiter

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

SOS3003 Eksamensoppgåver

SOS3003 Eksamensoppgåver SOS33 Eksamensoppgåver Gjennomgang våren 24 Erling Berge Vår 24 Gjennomgang av Oppgåve 2 gitt hausten 2 Vår 24 2 Haust 2 OPPGÅVE 2I tabellvedlegget til oppgåve 2 er det estimert 6 modellar av eiga inntekt

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

St.meld. nr. 21 (2000-2001)

St.meld. nr. 21 (2000-2001) St.meld. nr. 21 (2000-2001) Styrt val i 4. studieåret i allmennlærarutdanninga Tilråding frå Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet av 21. desember 2000,godkjend i statsråd same dagen. Kapittel

Detaljer

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål»)

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Innhald Punkta A, B og C i Altinn (A og B på papir)... 1 Om spm 1, 2, 3 og 4 Kva blir rekna med som

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:.. Veke 38. Eng British English. RLE: Likeverd og likestilling Natur:

Vekeplan 9. klasse. Namn:.. Veke 38. Eng British English. RLE: Likeverd og likestilling Natur: Vekeplan 9. klasse Veke 38 Namn:.. Norsk: Repetere verb. Lære korleis vi kan bruke grammatikkkunnskapane til å finne rett bøyingsform i ordlista, og dermed skrive verba rett i eigne tekstar. Mål: Lære

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014. Høyring om ny rammeplan for kulturskulen

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014. Høyring om ny rammeplan for kulturskulen Meland kommune Norsk kulturskuleråd Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 23.06.2014 Vår: 14/1583-14/9954 randi.hilland@meland.kommune.no Høyring om ny rammeplan for kulturskulen

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Skredproblem i varslingsregion Sunnmøre

Skredproblem i varslingsregion Sunnmøre Skredproblem i varslingsregion Sunnmøre Statistikk frå varsom.no og Regobs.no 2012-2015 Informasjon frå spørjeundersøking hausten 2015 Skredkonferansen 2015 Christer Lundberg Nes Presentasjonen Skredproblem

Detaljer

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008 Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen NSMO/NTNU februar 2009 Den nasjonale prøven i regning 5.trinn 2008 Rapport

Detaljer

linselusa bak er prøveleiaren

linselusa bak er prøveleiaren Rasenprøve nr XVIIII er gjennomført i NVK s 75 år I år tangerte vi faktisk rekorden i tal unghundar til start første dag. 23 unghundar til start og fleire av desse var på sin aller første apportprøve.

Detaljer

Forelesning 9 mandag den 15. september

Forelesning 9 mandag den 15. september Forelesning 9 mandag den 15. september 2.6 Største felles divisor Definisjon 2.6.1. La l og n være heltall. Et naturlig tall d er den største felles divisoren til l og n dersom følgende er sanne. (1) Vi

Detaljer

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar:

I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: I forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova blir det gjort følgjande endringar: 1-12 skal lyde: 1-12 Fritak frå opplæring i kroppsøving Rektor kan etter søknad gi elevar i vidaregåande opplæring

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

Repeterbarhetskrav vs antall Trails Repeterbarhetskrav vs antall Trails v/ Rune Øverland, Trainor Automation AS Artikkelserie Dette er andre artikkel i en serie av fire om tar for seg repeterbarhetskrav og antall trials. Formålet med artikkelserien

Detaljer

Derivasjon. Kapittel 3. 3.1 Fart veg tid. 3.2 Kjerneregelen. Finn farten v(t) til ein bil når tilbakelagt strekning s(t) er

Derivasjon. Kapittel 3. 3.1 Fart veg tid. 3.2 Kjerneregelen. Finn farten v(t) til ein bil når tilbakelagt strekning s(t) er Kapittel 3 Derivasjon 3.1 Fart veg tid Finn farten v(t) til ein bil når tilbakelagt strekning s(t) er a) s(t) = 2t + 3 b) s(t) = 1 2 t + 4 c) s(t) = t2 + 2t Ein bil starter å køyre. Etter t sekund har

Detaljer

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse. 7. 19. mai 2014. Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Arbeidstid Medlemsundersøkelse 7. 19. mai 2014 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 19. mai 2014 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1024 Utvalg:

Detaljer

Lærarane har for lite makt over eiga arbeidstid blir pålagde arbeid som ikkje er undervisningsrelatert, har for mange delegerte oppgåver

Lærarane har for lite makt over eiga arbeidstid blir pålagde arbeid som ikkje er undervisningsrelatert, har for mange delegerte oppgåver Innhald Debatthefte tidsbruk...3 Andre yrkesgrupper inn i skulen....5 Heim skule samarbeidet og samarbeid med elevane....6 Vurdering og dokumentasjon...7 Skuleleiing...8 Lenker:...9 Utarbeidd av Utdanningsforbundet

Detaljer

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028

Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Bø kommune Kommunedelplan for oppvekst 2016-2028 Kommunedelplan for oppvekst 2016 2028, på høyring i perioden 03.03.16 14.04.16 Innhald Innleiing... 3 Frå plan til handling... 3 Visjon for Bø kommune...

Detaljer

Kvalitetsundersøking våren 2014

Kvalitetsundersøking våren 2014 Kvalitetsundersøking våren 2014 Oppvekst og kultur 1 Innhaldsliste: Innleiing s. 3 Administrasjon medarbeidarundersøking s. 4 Medarbeidarundersøking s. 5 Brukarundersøking barnehagar s. 6 Brukarundersøking

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA

FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA FANGST OG SKJELPRØVAR I RØDNEELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden 99-9 var laks med snittvekt på,9 kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Innrapportert fangst av laks har variert mykje i Rødneelva,

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a

Utviklingsplan skuleåret 2015-2016. Vasshus skule a Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Vasshus skule a Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 4 Prioriterte utviklingsområder for skulen s. 5 Mål, milepælar, kompetanse og

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 01.01.2016.

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 01.01.2016. RETNINGSLINER FOR TILDELING AV MIDLAR TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND. GJELD FRÅ 01.01.2016. 1. Kommunar som blir omfatta av ordninga Alle kommunane i Sogn og Fjordane blir omfatta av ordninga med kommunale

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sjukefråværet, styrkje jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sjukefråværet, styrkje jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sjukefråværet, styrkje jobbnærværet og betre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartnar for eit inkluderande arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finst i alle fylke og

Detaljer

Fogn oppvekstsenter levande og lærande

Fogn oppvekstsenter levande og lærande Post: Liane, 4164 Fogn Faktura: Finnøy Kommune, Rådhuset, 4160 Finnøy Referat frå møte i SU (Samarbeidsutvalet) ved Møtedato og stad: Tysdag 22. september kl. 18.00 på personalrommet. Desse møtte: Morten

Detaljer

Transport til slakteri kan vi bli betre?

Transport til slakteri kan vi bli betre? NSG - Norsk Sau og Geit Transport til slakteri kan vi bli betre? Forfatter Inge Midtvei, spesialveterinær, Animalia Sammendrag Noreg har om lag like låg andel transportdøde sau og lam som Storbritannia,

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

657 000 tapte årsverk i 2012

657 000 tapte årsverk i 2012 // 657 000 tapte sverk i 2012 657 000 tapte sverk i 2012 Av Jorunn Furuberg, Xu Cong Qiu og Ola Thune Samandrag I 2012 var det 5 600 færre tapte sverk på grunn av dleg helse eller mangel på ordinært arbeid

Detaljer