PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Anbefalte bestemmelser i forbindelse med overvannshåndtering, Bergsakerheia

Transkript

1 KUNDE / PROSJEKT Lyngdal kommune Overvannshåndtering Bergsakerheia, Lyngdal kommune PROSJEKTLEDER Anne Bjørkenes Christiansen DATO PROSJEKTNUMMER DISTRIBUSJON: FIRMA NAVN OPPRETTET AV Anne Bjørkenes Christiansen Cecilie Moland Kristiansen Gunnar Sandvik TIL: Lyngdal Kommune Torhild Hessevik Eikeland KOPI TIL: REV. DATO Anbefalte bestemmelser i forbindelse med overvannshåndtering, Bergsakerheia Området Bergsakerheia kan deles i 3. Boligfelt Sør, mellomområde/industri og boligfelt Nord. Det er flere aspekter i forhold til vann og vannmengde som bør tas hensyn til i planlegging av nye boligfelt. 1. Vannføring vil øke pga klimaendringer 2. Vannføringen/mengden vil øker pga endringer i avrenningsforholdene 3. Vannhastigheten kan øke pga nye avrenningsforhold i urbane områder, samt tette flater Med bakgrunn i dette anbefales det å sette visse bestemmelse i forhold til utbygging av områdene. Det er utarbeidet kart med inntegnede soner for fordrøyning. Dette kan være naturlige myrer eller nye områder som egner seg til fordrøyning. Det er markert korridorer der det anbefales å holde ting slik det er. Hovedprinsippene er at bekker og myrer skal beholdes slik de er i dag og ikke lukkes. Prioriterte naturområder ønskes ivaretatt med hensyn på biologisk mangfold. Figur 1 Bergsakerheia, Lyngdal Sweco Norge AS 1 (6)

2 Figur 2 Situasjonsplan Anbefalt fordrøyning og dreneringsveier Både boligfelt sør og nord drenerer mot Lygna. For felt nord drenerer via Litleåna før vannet når Lygna. Feltene består i dag av skogsområder med bekker og myrer samt noen skogsbilveier/grusveier. Kartet over er også gitt som vedlegg, og viser med gul skravur boligområdene. Det er videre lagt inn soner for prioriterte myrer og bekker samt foreslåtte arealer for fordrøyningsvolum. I tillegg er det lagt inn prioriterte naturområder som er foreslått ut fra hensyn til biologisk mangfold. 2 (6)

3 Anbefalte bestemmelser, overvannshåndtering Nedenfor følger anbefalte bestemmelser for boligområdet Sør og Nord i Bergsakerheia, Lyngdal. Bestemmelsene er å betrakte som anbefalinger for kommunen. Minimumsverdi for blågrønn faktor, BGF, bør ikke være lavere enn 0.8. Bekker skal forbli åpne, og det skal bevares en naturlig sone rundt bekkene. Anbefalt størrelse på sonen er 8 meter til hver side. Sonen er satt for å bevare det biologiske mangfoldet. Prioriterte myrer skal bevares for å opprettholde det biologiske mangfoldet. Det kan vurderes om myrene skal kombineres med teknisk fordrøyningsvolum for å øke kapasiteten. Fordrøyningssonene er områder som utpeker seg til ytterligere fordrøyning. Disse områdene er i tilknytning til bekker og anbefales benyttet til fordrøyning. Fordrøyningsbasseng bør fortrinnsvis være åpne. Fordrøyningssoner, åpne bekker samt myrer skal sammen fungere som blågrønne korridorer i feltet. Disse korridorene skal planlegges som bruks- og opplevelseselementer i området samtidig som de vil øke BGF. Det anbefales en blågrønn infrastruktur der større og mindre dyr kan bevege seg mellom ulike økologisk viktige områder som vann, myrer og evt våtmarker. Store gamle eiker i liene nedover mot dagens bebyggelse må i størst mulig grad beskyttes mot utbygging. Noen av dem kan være forskriftseiker som automatisk er fredet etter egen forskrift. Store eiker og andre store gamle trær skal beholdes i størst mulig utstrekning. Fordrøyningssonene og prioriterte bekker som fungerer som fordrøyningsbasseng skal ikke slippe ut mer vann enn det som er tilfelle ved dagens avrenningsmønster for samme sted. Ved kryssing av de blågrønne korridorene skal dette gjøres slik at det biologiske mangfoldet opprettholdes samt at vannføringskapasiteten på korridoren ikke minskes. Veier i området skal dimensjoneres mot flomskade. Statens Vegvesen anbefaler å dimensjonere veier med omkjøringsmuligheter for flommer med gjentaksintervall på 100 år. Veier som ikke har omkjøringsmulighet skal dimensjoneres for flomstørrelser med gjentaksintervall på 200 år. Det skal også legges til klimapåslag på disse flommene. Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og risikoen for overvannsflom reduseres. Ved regulering og søknad om tiltak skal det, i tillegg til leke- og oppholdsarealer, sikres tilstrekkelig areal for lokal overvannsdisponering og infiltrasjon i grunnen. Overvann skal så langt det er mulig håndteres på hver enkelt tomt eller samles til felles fordrøyningsarealer som er konstruert slik at avrenningen fra tomten(e) ikke overstiger avrenning før utbyggingen. Dette skal dokumenteres ifbm byggesak. Avrenning fra boligområdene bør ikke økes i forhold til dagens situasjon, og påslipp av overvann til kommunens avløsnett skal ikke overstige avløpsnettets kapasitet. Forurensningsbelastning på Lygnavassdraget skal ikke økes Jordmasser innen boligfeltene må kartlegges i forhold til svartlistearter og jordmassene skal håndteres forskriftsmessig. Avrenningshastigheten skal ikke økes i forhold til dagens situasjon. 3 (6)

4 Blågrønn faktor Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som sikrer forutsigbarhet for utbygger mht. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet i byggesaksprosjekte (Blågrønn faktor Veileder byggesak. Hoveddelen, 2014). Det er videre i veilederen gitt eksempler på hva blågrønn faktor kan bidra til: Dempe skader fra kraftigere og mer nedbør Bærekraftig overvannshåndteing Fremme økologiske og estetiske kvaliteter Utvikle jordsmonnet Forbedre mikroklima, vann og luftkvalitet Legge til rette for bedre uterom Dette betyr at ved å benytte elementer i blågrønn faktor kan man klare å dempe/redusere avrenningen fra utbyggingsområdene. Dette kan beregnes ved at avrenningskoeffisienten blir beregnet ut fra hvordan nytt boligområde er sammensatt av bebyggelse, veier, grøntområder samt alle blågrønne faktorer man klarer å implementere. Avrenningskoeffisienten blir da redusert i forhold til et rent urbant felt og vil resultere i lengre konsentrasjonstid og dermed lavere nedbørintensitet som igjen gir lavere flomtopp. Klimaendringene i seg selv kan vi ikke redusere. Endringene vil komme uavhengig av hvordan terreng ser ut. Det vi derimot kan planlegge for er at avrenningen kan gå saktere enn ved et rent urbant område. Fra veilederen så står det at blågrønn faktor skal benyttes på byggesaksnivå, mens det kan settes krav til en minimumsverdi for blågrønn faktor på kommuneplan- og reguleringsplannivå. Blågrønn faktor, BGF = Økologisk effektiv overflate Totalt tomteareal Økologisk effektiv overflate består av blågrønne flater og av flater med tilleggskvaliteter. Blågrønne flater er alle permeable områder. Eneste flater som ikke beregnes med her er flater som er impermeable og som har avrenning til offentlig avløpsnett. De ulike elementene får ulike poeng ut fra grad av overvannshåndtering og biodiversitet. Tilleggskvaliteter de tingene som går ut over selve flatens kvaliteter, slik som trær, busker og grønne vegger. Figuren under gir eksempel på en liste over de blågrønne faktorene. De ulike elementene gis verdier ut fra arealet. Det gis også ekstrapoeng dersom blågrønn struktur kobles til eksisterende blågrønne strukturer utenfor den aktuelle tomten. 4 (6)

5 5 (6)

6 Veilederen gir anbefalte minimumsverdier for blågrønn faktor. Oppnås en høy verdi på blågrønn faktor betyr dette igjen at avrenningskoeffisienten minker. En lav avrenningskoeffisient betyr at avrenningen er dempet og at avrenningsforholdene i feltet nærmer seg det naturlige. Økt BGF gir redusert avrenningskoeffisient som gir lengre konsentrasjonstid som igjen gir lavere nedbørsintensitet 6 (6)