buildingsmart Norge Læreplan 04 RÅDGIVER Læreplan 05 ENTREPRENØR

Transkript

1 Versjon Info Dato Versjon 1.0 Utgitt førsteversjon Versjon 1.1 Språkvasket Samtext buildingsmart Norge Læreplan 04 RÅDGIVER Læreplan 05 ENTREPRENØR Økt kompetanse er i tillegg til teknologisk utvikling en av de beste måtene å endre fremtidens byggenæring på. Denne læreplanen er en del av utdanningsprogrammet til buildingsmart Norge som skal bidra til relevant åpenbim-kompetanse. buildingsmart Norges utdanningsprogram omfatter en utdanningskoordinator, utdanningsside på foreningens hjemmeside (http// læreplaner og sertifisering av brukere. Læreplanene beskriver minimumsmål for utdanning innen de respektive modulene. Brukersertifisering er basert på samme læringsdelmål som læreplanene består av. Læreplaner og sertifisering LÆREPLAN BYGGHERRE SERTIFISERING BYGGHERRE LÆREPLAN BASIS SERTIFISERING BASIS LÆREPLAN RÅDGIVER LÆREPLAN ENTREPRENØR SERTIFISERING RÅDGIVER SERTIFISERING ENTREPRENØR LÆREPLAN FDV SERTIFISERING FDV LÆREPLAN LEDER SERTIFISERING LEDER Omfattet av buildingsmart Norges utdanningsprogram Ikke omfattet av buildingsmart Norges utdanningsprogram BYGGFAGLIG KOMPETANSE OPPLÆRING I PROGRAMVARE Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

2 Læreplan Bruker (Rådgiver og Entreprenør) buildingsmart Norges læreplan Bruker bygger videre på læringen fra Læreplan Basis. Kurs basert på denne læreplanen forutsetter dermed en grunnleggende forståelse av åpenbim, buildingsmart og temaer knyttet til oppstart av BIM-prosjekter. Kurs basert på denne læreplanen vil gi en forståelse av de viktigste temaene som garanterer effektivt samarbeid mellom fag og faser. Læreplanen gjelder for to overordnede grupper av fag; Rådgiver og Entreprenør. Vi mener at kravene til kompetanse er like for begge grupper. Rådgiverbegrepet omfatter både arkitekt og ingeniør. Alle fagene under disse er egne fagområder. Men når det gjelder prinsippene for samhandling med åpenbim, er kravene til kompetanse meget like. Læreplanene tar ikke for seg opplæring og bruk av konkrete verktøy eller etterutdanning innen faglig kompetanse. Tverrfaglig samhandling buildingsmart Norge vil bidra til et ressurseffektivt bygd miljø. Samspillet både mellom teknologi og prosess og mellom ulike fag og faser er avgjørende for effektiv bruk av BIM/åpenBIM. Læreplan Bruker handler om å forstå hvordan egen rolle fungerer i samspillet og hvordan dette påvirker bruk av åpenbim. Det er sentralt at man forstår at informasjonen som legges ned i BIM en, uansett om det er geometri eller egenskaper, brukes av andre enn ens eget fag eller den nærmeste del av verdikjeden. Det kan være at BIM-krav i prosjektet ikke forekommer relevante, men likevel er viktige for andre fag eller faser. For å lykkes med effektiv samhandling med BIM må alle aktører, især de som modellerer og beriker modeller, gjøre dette korrekt i henhold til etablerte krav i prosjektet. Læringsmål Innhold læringsmoduler Organisatorisk Læringsmodul: Rammebetingelser Læringsmodul: Tverrfaglig koordinering... 6 Modell Læringsmodul: Modell... 7 BIM Formål Læringsmodul: BIM-leveranser... 9 buildingsmart Norge Prosesser leveransekrav Læringsmodul: P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging Læringsmodul: P02 Romprogrammering Læringsmodul: P03 Kostnadskalkyle /Livsløpskostnadskalkyle Læringsmodul: P04 Objekt- og produktmerking (FDV) Læringsmodul: P05 Georeferering Vedlegg Vedlegg 1 ISO :2010 for inndeling av faser Vedlegg 2 Formål Vedlegg 3 Rolledefinisjoner Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

3 Vedlegg 4 Navngivning av typer og objekter Begreper Læreplanen bruker følgende forkortelser og begreper: Forkortelse Beskrivende tekst BIM Bygningsinformasjonsmodell. Digital objektbasert modell av et byggverk. Byggverk skal i denne sammenheng forstås som alt som bygges og anlegges onshore. I buildingsmart-sammenheng menes det alltid åpenbim, også når det bare skrives BIM. åpenbim BIM utvekslet på åpne formater. Er ikke annet nevnt, vil det si på IFCformatet. Andre åpenbim-formater er ifxxml, Simple ifcxml, BIM Collaboration Format (BDF) og assosierte dataskjemaer som LandXML og CityGML. IFC Industry Foundation Classes. IFC-begrepet benyttes om IFC-filene som brukes til å utveksle informasjon i henhold til buildingsmart Datamodell. bsdm buildingsmart Datamodell, tidligere også kalt IFC-modellen. bsdd buildingsmart Dataordbok, standardisert dataterminologi. bsp buildingsmart Prosess, tidligere kalt IDM. Basert på ISO bsnp buildingsmart Norge Prosess, bsp utviklet av buildingsmart Norge, Tidligere kalt IDM. Basert på ISO Læreplanens oppbygging Læringskilder I tillegg til denne læreplanen er følgende dokumenter relevante å sette seg inn i: buildingsmart Norge Prosesser (bsnp) http// buildingsmart Norge Guiden http// Pedagogisk info Hovedlæringsmål/læringsmoduler Læreplanen er inndelt i en rekke læringsmoduler. Hver enkelt modul har et hovedlæringsmål. Læringsdelmål Konkrete mål for læring. Summen av læringsdelmål innen en modul skal utfylle hovedlæringsmålet for modulen. Betegnelser for læringsmål/læringsdelmål Med referanse til Blooms taksonomi for læringsmål, omtalt i dokumentet «Pedagogisk info», benyttes følgende betegnelser for læringsmål/læringsdelmål: «Kjenne til...» (nivå 1 i Bloom) «Forstå.» (nivå 2 i Bloom) «Anvende» (nivå 3 i Bloom) Disse verbene brukes for å beskrive læringsmålene. Nummereringssystemet for læreplanen Læringsdelmålene i læreplanene nummereres etter et tre-leddet system. Første ledd angir hvilken læreplan læringsdelmålet kommer fra. Andre ledd angir hvilken modul i læringsplanen læringsdelmålet kommer fra Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

4 Tredje ledd angir løpenummeret for læringsdelmålet. Syntaks Hvert ledd er tosifret og gir mulighet for opptil 99 alternativer. Det startes på 01 uansett ledd. Hvert ledd skilles med en kort bindestrek. Første ledd: Læreplanene har følgende numre: Læreplanene fra buildingsmart Norge består av Basis = 01 Leder = 02 Byggherre = 03 Rådgiver = 04 Entreprenør = 05 Forvalter = 06 Der hvor læringsdelmål er identisk med læringsdelmål fra en annen læreplan, kan første ledd ha et annet nummer enn læreplanen. Læreplan for Rådgiver og Entreprenør er inntil videre slått sammen. Første ledd bruker da 04 (Rådgiver) i første ledd. Andre ledd: Læringsmodul Det tosifrede nummeret i andre ledd er et løpenummer for hvert hovedlæringsmål / hver læringsmodul. Tredje ledd: Læringsdelmål Det tosifrede nummeret i tredje ledd er et løpenummer for hvert læringsdelmål. Eksempel Nummereringssystemet refererer entydig til de enkelte læringsdelmålene i læreplanen. F.eks. beskriver nummeret at det gjelder læreplan Basis, andre hovedlæringsmål/læringsmodul og tredje læringsdelmål. Bruk av læreplanen Målgruppe Alle arkitekter, ingeniører og utførende som direkte eller indirekte bruker åpenbim. Forkunnskaper Læreplanen forutsetter ingen spesielle forkunnskaper innen åpenbim-samhandling. Det forutsettes faglig kunnskap og forståelse av egen rolle i prosjekt og næring. Kjennskap til BIM-programvare med relevans til egen rolle er en fordel. Bruk av PC under opplæringen Læreplanen legger ikke opp til bruk av PC/Mac. Varighet Denne læreplanen gir mulighet for bruk av ulike læringsmetoder og -former. Det settes derfor ikke krav om minste antall timer på opplæringen, men det skal være tilstrekkelig for å oppnå læringsmoduler. Basert på et «tradisjonelt» forelesningsbasert kurs anslår vi at varigheten bør være 2 dager (omtrent timer inkl. pauser). Dette kan gjennomføres fleksibelt, f.eks. som fire halvdags-moduler, eller som forelesning i kombinasjon med andre opplæringsformer. Læringsmodulene kan etter vår vurdering utvides til 3-dagerskurs ved f.eks. å inkludere flere prosjekteksempler og/eller oppgaver Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

5 Varigheten vil også avhenge av deltakernes forkunnskaper. Hvis de allerede har god erfaring med bruk av åpenbim, kan kursholder vurdere tidsbruken på de enkelte læringsmodulene. Læringsportalen buildingsmart Norge har opprettet en «utdanningsside» på http// hvor relevante læringsressurser er samlet. Organisatorisk 01. Læringsmodul: Rammebetingelser Ingen prosjekter er like. Det som virker bra i ett prosjekt, er ikke automatisk hensiktsmessig i et annet. BIM er en investering i et prosjekt, og som alle andre investeringer skal det betale seg. Man skal få mer igjen. I hvert prosjekt bør man derfor vurdere hva man skal bruke BIM en til ut ifra prosjektet og prosjektorganisasjonen. Det er også viktig at man på forhånd i prosjektet tydelig avtaler formater, ansvar og rettigheter på BIM-leveransene. Det er viktig å forstå at de rette rammebetingelsene for BIM-leveranser kan være avgjørende for hva man får igjen for bruken av BIM. Kvaliteten på BIM-leveranser er som alle andre typer tjenester avhengig av hvilke avtaler de er omfattet av, prosessene de utføres i, og aktørene som deltar Forstå hvordan bruk av BIM støtter opp under beslutninger. BIM er et verktøy som kan kvalitetssikre og fremskaffe beslutningsgrunnlag. Målrettet og disiplinert bruk av BIM kan med en begrenset innsats gi store effekter Forstå at implementering av BIM i en organisasjon i de fleste tilfeller vil medføre en investering i programvare, datautstyr og opplæring Forstå hvordan man med fordel kan modellere med enkle BIM-objekter og lite informasjonsinnhold i en tidlig fase av prosjektet. Modellens kompleksitet og informasjonsnivå utvikles i takt med at prosjektet modnes Forstå at prosjektets størrelse og kompleksitet kan være avgjørende for hva man skal bruke BIM en til. Er det et stort og komplekst prosjekt, kan det f.eks. betale seg å bruke BIM en til å lage komplekse analyser av rømning, akustikk, spenningsfallberegning og å simulere byggelogistikken. Er prosjektet et lite og enkelt bygg, vil tverrfaglig koordinering (blant annet kollisjonskontroll) og kalkyle være de formål med BIM en som skaper gevinst Forstå at all informasjon som legges i modellen, har en kostnad til etablering og verifisering. Informasjon skal nyttiggjøres på et tidspunkt i prosjektets livsløp for at det skal svare seg å etablere den. Skal man f.eks. bruke modellen til tverrfaglig koordinering, er det viktig at alle relevante fag leverer modeller på rett nivå samtidig, og at det er dedikerte ressurser til å foreta kollisjonskontroller og tilstrekkelige faglige vurderinger. Det skal etableres prosedyre for behandling og oppfølging av avvik som en integrert del av prosjekteringen Forstå hvordan man kontraktsmessig avtaler format og forrang på leveranser. - Hvilke formater skal milepel-leveranser omfatte? IFC og proprietære formater. Skal det også leveres proprietære formater, må det ofte gjøres en ryddejobb for å sikre samsvar med IFC. - Hvilke formater skal ukentlige leveranser omfatte? Hvilken leveransetype gjelder foran andre? I mange prosjekter som velges, gjelder Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

6 beskrivelse foran tegning foran BIM. Det vil si at i tilfelle informasjonen av to typer avviker, gjelder informasjonen som står i beskrivelsen først og deretter i tegningen Forstå hvordan man kontraktsmessig avtaler rettigheter for bruk av modellfiler og objektkataloger (bare aktuelt prosjekt eller fritt bruk). - Det er god mulighet for å gjenbruke godt designede løsninger, f.eks. en sengeavdeling på et hospital. Noen mener at en slik effektiviserende gjenbruk er et sentralt poeng med bruk av BIM. Andre vil si at gjenbruk skaper økt verdi for byggeier og skal honoreres deretter. For å unngå konflikt om rettigheter for gjenbruk anbefales det å avtale dette før arbeidet startes. - BIM-objekter kan omfatte vesentlige mengder informasjon om krav eller egenskaper. F.eks. kan romobjekter inneholde mange krav til rom med gitte formål. Objektbiblioteker utvikles ofte av de prosjekterende over flere prosjekter. Hvis byggherre skal få tilgang og rettighet til videre bruk av objekter i andre prosjekter, anbefales det at dette avtales på forhånd Forstå hvordan man kontraktsmessig definerer/begrenser ansvar for bruk av modellfiler til formål spesifisert av oppdrag. - Ulike formål med bruken av BIM stiller ulike krav til modellen. En BIM som er ment for å lage kollisjonskontroll, har ikke nødvendigvis all informasjon som trengs for å lage kostnadskalkyle fra modellen. Eller en BIM som er ment for kostnadskalkyle, er ofte for detaljert til å lage energiberegning fra modellen. - Hvis modeller ment for ett formål brukes til andre formål enn det som er avtalt i kontrakt, er modelleverandør ikke ansvarlig for resultatet av det ikke avtalte formålet. - Det anbefales derfor på forhånd å avtale hva BIM en skal brukes til og sikre at informasjonen i modellen dekker alle fremtidige bruk av modellen Kjenne til hvilke faser man deler inn BIM-prosjekter i iht. ISO : Building information modelling Information delivery manual Part 1: Methodology and format. Hvis man bruker BIM-manualer utviklet av andre organisasjoner, anbefales det å sikre at faseinndelingen i BIM-manualen er lik eller kan kobles til prosjektets fasedeling. Manglende inndeling kan skape uklarhet i prosjektet om hvilke leveransekrav som gjelder. - Det anbefales å bruke ISO :2010 for inndeling av faser, se vedlegg Forstå at BIM ikke automatisk gir besparelser og økt kvalitet. Etablering og bruk av BIM skal planlegges og følges opp i forhold til mål. - De prosjekterende fagene skal jobbe samtidig. Hvis de teknisk prosjekterende fagene kontraheres sent i prosjektet og bare utfører én enkelt beregning, mister man en stor del av fordelen med BIM som et koordinerende verktøy. - BIM reduserer ikke automatisk kostnader i programmerings-, konsept- og prosjekteringsfasen, men et godt forarbeid kan medføre en samlet besparelse på prosjektkostnaden. - Entreprenører i BIM-prosjekter bruker ofte mer tid til planlegging av bygging og koordinering med underentreprenører. Godt forarbeid reduserer feilraten og dødtid i bygging. 02. Læringsmodul: Tverrfaglig koordinering En vesentlig gevinst med bruk av BIM er at man kan koordinere grensesnittet mellom fagene vesentlig mer effektivt og bedre enn ved manuell, tegningsbasert kvalitetssikring. Kvaliteten avhenger dog av at alle fag leverer på samme nivå og nyttiggjør seg den potensielle gevinsten alle bidrar til. Nr. Læringsdelmål Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

7 Forstå at det er prosjektleders ansvar at det stilles spesifikke overordnede krav til hva BIM en skal brukes til. Eksempler på mål kan være: - Skal BIM en brukes til å få et lavenergibygg, skal man simulere energi og fokusere på byggeteknikk. - - Skal man kutte prosjektkostnader, må det fokuseres på effektivisering av bygging Skal man øke kvaliteten, må man ha gode rutiner for tverrfaglig koordinering og kollisjonskontroll samt at man kan bruke BIM i kommunikasjon med bruker og entreprenør Forstå at prosjekteringsledelsen (primært BIM-koordinator) skal stille konkrete krav til BIM-leveranser. Og at kravene skal forutse behov for geometri og informasjon i etterfølgende prosjektfaser Forstå at byggherren med fordel kan tilrettelegge at rådgiveren bruker BIM til å visualisere prosjektet for byggherren og brukerne Byggherren er ansvarlig for at det er en BIM-koordinator for prosjekteringsfasen, mens hovedentreprenøren har det tilsvarende ansvaret for en BIM-koordinator for byggefasen. Begge BIM-koordinatorene skal gjennomføre periodisk tverrfaglig kollisjonskontroll med rutiner for avviksoppfølging Forstå at hovedentreprenøren skal tilrettelegge at byggefasens BIM-koordinator planlegger bygging med visualisering og fremdriftssimulering fra BIM sammen med underentreprenører. Modell 03. Læringsmodul: Modell Generelle modelleringsregler for tverrfaglig BIM-samhandling Forstå at arkitekt skal spesifisere felles origo som skal brukes av alle som lager fagmodeller Forstå at alle fag, så vidt det er mulig, skal jobbe med samme etasjedeling. Hvis programvaren ikke tillater etasjedeling eller det av gode grunner brukes annen deling i et fag, skal det etableres en omforent rutine for håndtering av dette Forstå at man skal bruke korrekt objekttype når man modellerer Forstå at modellprogramvarens IFC-eksport skal innstilles slik at den eksporterer objekter og egenskaper til korrekte IFC-entiteter (objekttyper), IFC enumeration (undertype), IFC properties (egenskaper) og IFC-attributter Forstå hvordan man navngir objekttyper korrekt. - Kortnavn - IFC: IfcXxx.Name Prosjektspesifikt kort navn som blant annet kan brukes på tegning (f.eks. YV-01 for en yttervegg) - Logisk navn IFC: IfcXXX.Description Beskrivende tekst (f.eks. 2x13 mm gips + 48 mm isolert stender + dampsperre mm isolert stender + 9 mm utv. gips + 36 mm lufting + hor. trekledning) - Typenavn - IFC: Objekttype IfcXxx.ObjectType Entydig norsk standard for typenavngivning (i henhold til norsk standard NS8360 BIM Objekter) Forstå at man skal spesifisere korrekt etasje på objekter og dele systemer/konstruksjoner pr. etasje. - Alle objekter skal tildeles den etasje de er plassert i Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

8 - Noen objekttyper modelleres ofte over flere etasjer (f.eks. støpte sjakter eller glassvegger). Disse tildeles den nederste etasjen de er representert i. - Det anbefales å dele objekter mest mulig slik at entreprenør kan lage mest mulig detaljert simulering av bygging Forstå at man skal avtale metode for duplikate objekter. Noen objekter legges i mer enn én fagmodell. Ofte er det ARK som også har søyler, dekke, sanitær, lamper, selv om det er andre fag som har ansvar for å modellere og beskrive dem. - Hvis prosjektet tillater at flere fag modellerer samme objekt, anbefales det at det bare er det fag som har kontraktsmessig ansvar for å beskrive objekter som utfyller egenskaper i BIM-objektene. - Prosjektet må bli enig om hvordan man entydig kan gi beskjed til entreprenør og underentreprenør om at duplikate objekter fra det ikke-ansvarlige faget ikke skal tas hensyn til ved bestilling eller bygging. - Prosjektet skal etablere rutine for koordinering av duplikate objekter slik at de er like i fagmodellene Forstå hvordan vegger/inndekning av dekke- og søyleforkant modelleres korrekt - Inndekning av dekke- og søyleforkant skal modelleres som et eget lite veggobjekt. - De fleste modellverktøy tillater at man fører vegger forbi dekkeforkant og tilpasser veggprofilen. Denne metoden gir feil mengde ved kostnadskalkyle fra BIM Forstå at objekter skal ha korrekt angivelse av om de er innvendig eller utvendig (tettbygg) Forstå at trapp modelleres i riktig verktøy. - Trapp modelleres i trappeverktøy hvis det er en sammensatt trappekonstruksjon. - Hvert enkelt trappetrinn modelleres som et dekke hvis det utgjør en uavhengig skive, f.eks. en utvendig trapp på terreng. - Hver enkelt trapp skal eksporteres til korrekt IFC-klasse avhengig om det er trappeelement eller dekker. Dokumentasjon av IFC4 modellen Kjenne til dokumentasjonen for buildingsmart Data Model versjon IFC4 Vis hvordan man under Annex B kan søke i: - objekttyper (Entities) - objektundertyper (Enumeration Types) - egenskaper/egenskapssett (Property Sets) - mengde uttak (Quantity Sets) NS 8360 BIM Objekter Kjenne til norsk standard for BIM NS 8360 BIM Objekter Navngivning og egenskaper for BIM-objekter og objektbiblioteker for byggverk Forstå at typenavn er en nasjonal standard. Typenavn skal sikre at objekter kan gjenkjennes automatisk av programvare. Det er derfor viktig at typenavn angis korrekt. Iht. NS 8360 BIM Objekter typenavngis: - bygg-objekter etter en gitt syntaks som er sammensatt av NS 8351, en standardisert typekode og ev. dimensjon. - tekniske objekter etter en gitt syntaks som er sammensatt av NS 8351 og ev. NS Forstå at iht. «NS 8360 BIM Objekter» skal man alltid bruke IFC4-egenskaper, så langt disse finnes, til å utveksle informasjon om objekter Forstå at iht. «NS 8360 BIM Objekter» kan man opprette nye egenskaper, hvis de ikke finnes i IFC4. Nye egenskaper gis en prefiks med opptil fire alfanumeriske tegn og bindes til Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

9 BIM Formål egenskapsnavnet med en understrek, f.eks. TFM_. 04. Læringsmodul: BIM-leveranser Overordnet forståelse av formålsspesifikk beskrivelse av leveransekrav. For at leveransekrav skal være entydige og kunne brukes i grensesnittet mellom programvarer, roller og faser, må de beskrives både overordnet slik at man forstår konteksten og formålet, og detaljert for at det ikke skal være tvil om leveransens omfang. Leveransekrav fra buildingsmart Norge er en omforent bestepraksis som man kan bruke slik den er, eller justeres i forhold til prosjektets behov. Hvis man foretar en justering, er det viktig å kommunisere til alle relevante berørte parter at leveransekrav er endret. bsn Prosessbeskrivelser og bsn Guidens Formålsveiledninger Kjenne til at buildingsmart Norge har bidratt til / utviklet / adoptert prosessbeskrivelser for noen av de mest vanlige formål med å bruke BIM. Disse omfatter: - visualisering - kollisjonskontroll - 4D byggesimulering - romprogrammering - kalkyle - varehandel (entreprenørs kalkyle for bygg- og elektrofaget) - georeferering av BIM - EBAs krav til BIM fra rådgivere Prosessbeskrivelsene er tilgjengelige fra buildingsmart Norges hjemmeside Kjenne til at buildingsmart Norge Guiden omfatter en rekke formålsveiledninger som har samme funksjon som prosessbeskrivelsene. Innholdet i prosessbeskrivelsene vil bli videreført i buildingsmart Norge Guidens formålsveiledninger Forstå at prosessbeskrivelser og formålsveiledninger ikke beskriver krav til kvalitet i faglige ytelser (f.eks. god arkitektur, beregninger, prosjektledelse etc.), men hvordan man dokumenterer og utveksler beslutninger i BIM. bsn Prosessbeskrivelser / bsn Guidens prosessveiledninger overordnet innledning Forstå at overordnet innledning er viktig å lese for prosjektleder, prosjekteringsleder, BIM-koordinator og BIM-fagansvarlig slik at de bidra til at prosjektgjennomføringen støtter opp om prosessen. Hvis man for eksempel vil bruke modell til tverrfaglig koordinering, er det viktig at krav til fagmodeller har samme nivå, at det leveres i henhold til krav, at det er dedikerte ressurser for å samle fagmodeller og følge opp, samt at det er rutiner for å håndtere avvik. buildingsmart Norge Prosesser leveransekrav De følgende læringsmodulene bruker samme oppdeling som buildingsmart Norge Prosesser. 05. Læringsmodul: P01 Koordineringsmodell og byggeplanlegging Visualisering Forstå at formålet med bruk av BIM til visualisering, er å se helhet eller objekter for å danne seg bedre forståelse Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

10 - Fordelen med bruk av BIM til visualisering er at tredimensjonal grafikk er lettere å forstå enn når man selv skal danne seg en romlig forståelse basert på tegninger. - Visualisering er ikke et eksakt verktøy som kan svare på om en løsning er riktig eller feil. Visualisering øker faglig innsikt og kommunikasjon Forstå at visualisering ikke forutsetter at alle byggeelementer er med i modellen, men at det til ethvert gitt formål og fase defineres et passende geometrisk abstraksjonsnivå. Det er hensiktsmessig bare å ta med i modellen det som faktisk skal visualiseres. Modeller med mye informasjon tynger ned datamaskinens prosesseringskraft Forstå at visualisering kan brukes til mange ulike formål. Noen av de mest vanlige er: - eksteriør se bygg, landskap og infrastruktur i sin helhet - interiør se byggets interiør inkl. inventar i sin helhet - byggeteknikk/logistikk se sammenheng mellom fagmodeller - system/teknisk se utvalgte fag, systemer eller objektgrupper Tverrfaglig koordinering Forstå at formålet med bruk av BIM til kollisjonskontroll er å finne avvik i prosjekteringsgrunnlaget mellom fagene før det bygges, og koordinere den tverrfaglige prosjekteringen. Kollisjonskontrollverktøyet kan samle flere fagbim og finne avvik i geometrisk størrelse og/eller plassering av objekter innen eller på tvers av fag Forstå at fordelen med bruk av BIM til kollisjonskontroll er at verktøyene selv kan finne mange typer avvik og rapportere dem på en måte som støtter oppfølging i prosjekteringsmøter Forstå at fordelen med bruk av BIM til kollisjonskontroll forutsetter at det brukes av prosjekteringsleder, eller at BIM-koordinator har myndighet til å få prosjekterende til å rette opp avvik Forstå at BIM-koordinator skal beskrive regler for hva som er akseptable avvik. Forstå at BIM-koordinator eller prosjekteringsleder skal tilrettelegge metodisk prosess for å rapportere avvik. Forstå at BIM-koordinator eller prosjekteringsleder jevnlig skal tilrettelegge rutiner for prosjekterende for å rette opp avvik Forstå at tverrfaglig koordinering med BIM forutsetter likt nivå på fagmodeller i forhold til prosjektfasen, og at alle objekter som krever og/eller opptar fysisk plass ideelt sett skal være modellert i en komplett modell for kollisjonskontroll. Byggeplanlegging Forstå at formålet med bruk av BIM til fremdriftsstyring er å optimalisere byggelogistikken gjennom visualisering og virtuell simulering Forstå at fordelene ved å bruke BIM til fremdriftsstyring er at man kan koble objektene i BIM en til tidsskjemaer fra flere prosjektstyringsverktøy. Visualisering av bygging kan avsløre flaskehalser og andre logistiske utfordringer. BIM-verktøy for å visualisere fremdrift kan i seg selv ikke rapportere hvorvidt en løsning og logistikk er hensiktsmessig. BIM en støtter den faglige forståelsen og kan dermed bidra til å optimalisere logistikken Forstå at det geometriske modningsnivået og oppdeling av objekter i BIM en skal være representativ for inndelingen av tidslinjer i prosjektet. 06. Læringsmodul: P02 Romprogrammering Tiltakshavers kravspesifikasjon (romprogram) kan gjøres på en database som kan følge prosjektet i hele dets levetid. Fordelen med å bruke en database er at flere kan jobbe på samme system samtidig og få oppdatert informasjon i sanntid Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

11 Forstå at en romprogram-database som kan kobles opp mot en BIM, også vil kunne foreta automatiske sjekk om alle rom er modellert, og om det er avvik blant annet på areal, egenskapskrav og utstyr Forstå at romprogrammering i BIM og mot en database forutsetter systematisk og disiplinert bruk av romnummerering Forstå at selv om et fysisk rom i prinsippet er luft definert av avgrensende vegger dekker og himling, så er et rom i BIM-sammenheng et virtuelt objekt som det kan knyttes en lang rekke funksjonelle krav til. - Et rom i BIM eksporteres som IfcSpace Forstå at man kan legge krav til funksjoner på flere nivåer (prosjekt, bygg, etasje, sone og rom). - Langt de fleste krav legges på rom (IfcSpace). - IFC-modellen omfatter en lang rekke kravegenskaper som kan knyttes til rommet (IfcSpace). - Flere at de kravene som dokumenteres i et rom, tilfredsstilles av objekter som er tilstøtende eller ligger inne i rommet. F.eks. vil krav til el-uttak i et rom motsvares av at det modelleres det påkrevde antall uttak i BIM en. 07. Læringsmodul: P03 Kostnadskalkyle /Livsløpskostnadskalkyle Forstå at formålet med bruk av BIM til kostnadskalkyle er å nyttiggjøre seg BIM ens mengderapportering og mer eller mindre automatiske gjenkjennelse av objekttyper i prising Forstå at fordelene ved å bruke BIM til kostnadskalkyle er at det gir et svært effektivt og presist mengdeuttak samt god oversikt over alternative løsninger. Kostnadskalkyle støttet av BIM er et effektivt verktøy som kan brukes til daglig beslutningstøtte Forstå at en detaljert kalkyle forutsetter at relevante objekter bør ha utfylt rette verdier for: - objekttype - U-verdi (W/(m2K)) - brannmotstand (REIM) - bærende/ikke-bærende - innvendig/utvendig 08. Læringsmodul: P04 Objekt- og produktmerking (FDV) Forstå at FDV på BIM betyr at geometri tilsvarer som-bygget og at BIM ens objekter entydig kan identifiseres med de faktisk leverte produktene. - Ideelt sett skal alle prosjekterte krav, relevant geometri og produktinformasjon være tilgjengelig i eller via BIM en. - Det anbefales at man koder BIMobjekter med entydige standardiserte produktkoder Forstå at formålet med at BIM en i størst mulig grad representerer det virkelige bygget i hele dets levetid, er at det effektiviserer tilgang til informasjon, og at beslutninger blir truffet på riktig grunnlag. I mange prosjekter spilles det store summer på at man ikke har effektiv tilgang til produktinformasjon. Spill er blant annet forårsaket av følgende: - Beslutning om vedlikehold tas ikke, eller tas for sent Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

12 - Garantier på produkter benyttes ikke ved feil. - Arealer forvaltes ikke optimalt. - Energiforbruk styres ikke intelligent Forstå at det anbefales å identifisere BIM-objekter med det tilsvarende produktets produsent- og serienummer. Det anbefales å bruke GS1 sitt system, GTIN (Global Trade Item Number). GTIN og serienummer legges i IFC-modellen på følgende egenskaper: - GTIN-nummer: Pset_ManufacturerTypeInformation. GlobalTradeItemNumber - serienummer: Pset_ManufacturerOccurrence. SerialNumber - SGTIN (GTIN + Serienummer): IfcClassification Trengs ikke serienummer, brukes bare GTIN-nummer Forstå at i flere prosjekter kreves det at objekter merkes med et prosjektspesifikt system utviklet av Statsbygg kalt Tverrfaglig Merkesystem (TFM). Den norske BIM-standarden NS 8360 BIM Objekter beskriver hvordan alle ledd i TFMsystemet skal dokumenteres i BIM en. 09. Læringsmodul: P05 Georeferering Forstå at Georeferering er en standardisert metode for hvordan man entydig angir plassering av en BIM i forhold til virkelighetens koordinater. Formålet med georeferering av BIM i kart er å entydig bestemme tredimensjonalt koordinat for hvor bygget skal bygges Forstå at georeferering forutsetter et omforent prosjektspesifikt nullpunkt (X-, Y- og Z- koordinat). - Det anbefales å plassere prosjektspesifikt nullpunkt slik at hele bygget befinner seg i øverste høyre kvadrant og med positiv Z-verdi for nederste etasje. - Det prosjektspesifikke nullpunkt refereres så i X-,Y-,Z-verdi og vinkel til kart Kjenne til at Georeferering ikke stiller ytterligere krav til selve modellen Forstå hvilket datum/koordinatsystem (EUREF NTM / UTM) som foretrekkes av ulike brukere: - EUREF UTM kreves av norske kommuner det er systemet som kommunene har basert deres system på. - EUREF NTM kreves av entreprenør UTM kan gi for store avvik i forhold til tillatte toleranser. Det finnes programvare som kan transformere koordinater mellom gitte UTM- og NTMkart Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

13 Vedlegg Vedlegg 1 ISO :2010 for inndeling av faser Based on ISO Fase/ Stage name English Stage ID Stage name Norwegian S00 Portfolio requirements Behov S01 Conception of need Konkretisere behov S02 Outline feasibility Mulighetsstudie S03 Substantive feasibility Konkretisere gjennomførbarhet S04 Outline conceptual design Skisseprosjekt S05 Full conceptual design Forprosjekt S06.1 Coordinated design Detaljprosjekt S06.2 Procurement Innkjøp S07 Production Information Arbeidstegning S08.1 Construction Bygging S08.2 Off-site construction Bygging prefab S08.3 FM/Operation documentation FDV-informasjon S08.4 Commissioning Ibruktaking S09 Operation and maintenance Drift og vedlikehold S10 Disposal Avhending Vedlegg 2 Formål buildingsmart Norges formålsdefinisjoner Formål ID Formål navn norsk Purpose name English Omfattet av denne læreplan P01 Koordineringsmodell og Coordination model and X byggeplanlegging construction planning P02 Romprogrammering Building Programming X (PBie) P03 Kostnadskalkyle/Livsløpskostnadskal Cost Estimation/Life Cycle X kyle Cost Estimation P04 Objekt- og produktmerking (FDV) FM Documentation X P05 Georeferering Geo-Referencing X P06 Energianalyse Energy Analysis P07 Overdragelse til entreprenør Handover to contractor P08 Byggeteknisk prosjektering Structural Engineering P09 Brann prosjektering inkl. rømningsveianalyse Fire Engineering + Egress Analysis P10 Akustisk prosjektering Acoustic Engineering P11 Elektroteknisk prosjektering Electro Technical Engineering P12 Universell utforming Accessibility Analysis Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

14 Vedlegg 3 Rolledefinisjoner buildingsmart Norge rolledeling Rolle ID R0 Ledelse R0-01 Prosjektledelse R0-02 Prosjekteringledelse R0-03 Byggeledelse R0-04 BIM-strateg R0-05 BIM-koordinator R0-06 BIM-fagansvarlig R1 Interessent R1-01 Bruker R1-02 Forvalter R1-03 Drifter R2 Konstruksjon og arkitektur R2-01 RIB R2-02 ARK R2-03 RIBrann R2-04 RIAkustikk R2-05 RIB utendørs R2-06 LARK R3 RIV R3-01 RIV - Rør R3-02 RIV - Ventilasjon R3-03 V/A R3-04 Ventilasjon utendørs R4 RIE R4-01 RIE - Elkraft R4-02 RIE - Tele og automation R4-03 RIE - Person- og godstransport R4-04 RIE - Elektro utendørs R5 Myndigheter R5-01 Regulerende myndighet R5-02 Planmyndighet R5-03 Nasjonal myndighet R6 Utførende R6-01 Entreprenør - byggeleder R6-02 Underentreprenør Vedlegg 4 Navngivning av typer og objekter I henhold til NS8360:2015 Tabell 1 Navngivning av objekttyper og objektforekomster Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge

15 IfcRoot.Name IfcRoot.Description Egenskap Beskrivelse Brukes til en enkel funksjonskategori / grov klassifikasjon av objekter. Hvis applikasjonen støtter IfcClassification, brukes den i stedet. Kan være et objekts unike navn eller nummer. I henhold til NS8360:2015 Tabell 2 Klassifikasjon av objekttyper og objektforekomster i henhold til denne standarden Egenskap IfcClassificationReference.Identification IfcClassificationReference.Name IfcClassificationReference.ReferencedSourc e Beskrivelse Koden, f.eks. 2316_ _2001.9_ Frivillig. Tekst som beskriver koden, fortrinnsvis automatisk generert fra tekst i tabell A.1-A.17. I eksemplet ovenfor vil koden da bety: Trestenderverk isolert, 198 mm; Gipsplate utvendig; 9 mm; Gipsplate innvendig ett lag; 13 mm. Kilden, dvs. NS 8360 IfcClassificationReference.Description Frivillig. Kildens tittel: BIM objekter Navngivning, typekoding og egenskaper for BIM objekter og objektbiblioteker for byggverk Læreplan 04 og 05 - Bruker - Rådgiver og Entreprenør buildingsmart Norge