PRESENTASJON AV VEILEDNING NS 8360 BIM-OBJEKTER

Transkript

1 PRESENTASJON AV VEILEDNING NS 8360 BIM-OBJEKTER KAI HENNING SIMENSEN STEEN SUNESEN

2 NS 8360 BIM OBJEKTER Standarden NS 8360 BIM-objekter ble fastsatt juni 2015 De sentrale tema i standarden Generell god modelleringspraksis Navngivning Typekoding TFM-koding

3 NS 8360 BIM OBJEKTER Standardens verdiskaping når den er implementert i programvare Øke automatiseringsgrad av typekoding og lesing av typekoder og TFM. Sikrer entydig og konsistent typekoding og TFM-koding. Status implementering Installert i løsning hos en leverandør (NTI CADcenter). Bruk av standarden er ikke krav i BIM-prosjekter.

4 NS 8360 BIM OBJEKTER Suksesskriterier for bruk i prosjekt Brukervennlig implementering i programvare. God forståelse blant brukere for hvordan standarden skal brukes. Hva er gjort for å redusere hindringer Standard online tillater nå gratis implementering i programvare. Utviklere trenger bare å få avtale med dem for å sikre korrekt bruk av standarden. Komiteen har utviklet en veileder som forklarer praktisk bruk av standarden.

5 HØYDEPUNKTER FRA VEILEDNINGEN

6 BRUKERFOKUS Veilederen omhandler kun de punktene av NS 8360:2015 som programvare-brukere skal levere i henhold til (L i tabell v.1), og det gir eksempler til støtte for programvareleverandører. Punkt i NS 8360 Programvareleverandører Programvarebrukere 1 Omfang O O 2 Normative referanser O O 3 Termer, definisjoner og forkortelser O O 4 4 Samsvarsnivåer O O 5.1 God modelleringspraksis O L 5.2 Egenskapsdefinisjoner fra IFC4 L L 5.3 Beskrivelse av krav til ytelse og oppfylt ytelse L L 5.4 Eierskap til objektforekomster L L 5.5 Generelt om koding og navngivning av objekttyper og O L objektforekomster 5.6 Navngivning, typekoding og klassifikasjon av objekttyper og L L objektforekomster 5.7 Bruk av klassifikasjon generelt L O 5.8 Håndtering av mengder L L 6 Spesielt for IFC2x3 L O Tillegg A Typekoding klassifikasjon av objekttyper samsvarsnivå 1 L O Tillegg B Bruk av tverrfaglig merkesystem (TFM) i egenskapssett O O Tillegg C Kobling av objekttyper for bygningsmessige fag til O O NS 3420:2014 Tillegg D NS 3420:2014 på tresifret nivå O O Tillegg E Objekttypenavn og objekttypekode i prosjektets livsløp O O Tegnforklaring O: Orientering, gruppen skal være orientert om kravet for å forstå prinsippene i NS 8360:2015. L: Leveransekrav, gruppen skal levere i henhold til kravet i NS 8360:2015.

7 NS 8360 BIM OBJEKTER God modelleringspraksis Det som i NS 8360:2015 er angitt som god modelleringspraksis, gjelder leveransen i IFC, og ikke hvordan man modellerer og angir lokasjon i den proprietære programvaren. Det brukes felles lokalt felles nullpunkt (origo) for alle fagmodeller. For all programvare som håndterer etasjedeling skal ulike fagmodeller bruke samme etasjedeling og høyder. BIM objektforekomster skal ha riktige dimensjoner i forhold til de faktiske byggeobjektene de representerer. Fagmodellene skal modelleres mot «sann nord», det vil si at at bygget/byggene ligger riktig i forhold til nord/sør retning. Høydene i modellen skal være virkelige høyder i henhold til det gjeldende kommunale høydegrunnlaget.

8 NS 8360 BIM OBJEKTER Georeferering av byggeprosjekt Georeferering er prosessen med å utarbeide relasjonen mellom hvordan posisjon representeres i prosjektert materiale med reell posisjon i det faktiske terrenget. Ved oppstart av prosjektering bør koordinatsystemet og høydereferansen som skal brukes i prosjektering, velges, og kartunderlag for prosjektering bør tilsvarende bestilles. For å få håndterbare og kommuniserbare koordinatverdier bør det velges et lokalt nullpunkt (X (Øst), Y (Nord)). Det betyr at i prosjektert materiale, her fagmodeller (IFC), vil koordinatverdier være relative til det valgte nullpunktet. Fagmodeller skal generes med "sann nord", det vil si at retning "opp" i kartplanet skal være nord. Ved håndtering av kart-, høyde- og koordinatinformasjon må det eksplisitt opplyses om gjeldende koordinatsystem og høydereferanse. Typiske koordinatsystemer i Norge er EUREF89 UTM og EUREF89 NTM. Høydereferanse er nullreferansen for høyder og kalles ofte "havnivå" i daglig tale. Typiske høydereferanser i Norge er NN1954 og NN2000, der sistnevnte er under innfasing.

9 NS 8360 BIM OBJEKTER Modelleringspraksis Objektforekomster skal være delt på etasje og ha riktig etasje utfylt i egenskaper. Objekter som går over flere etasjer knyttes til etasjen som den nederste delen står på.

10 NS 8360 BIM OBJEKTER Modelleringspraksis Objektforekomster som har ulike egenskaper som f.eks. utendørs/innendørs eller bærende/ikke-bærende skal være delt opp i ulike forekomster. Vegg som går fra innendørs til utendørs skal deles i klimaskillet. Inndekning av dekke- og søyleforkant skal modelleres og eksporteres som veggobjekt.

11 PSET_ OG REQ_ Reglen gjør det mulig å angi egenskaper for både prosjekterte krav og ytelse på modellert objekt. Reglen sikrer at mottaker forstår hvilken verdi som angir de ulike egenskaper. Krav og oppfylt egenskaper i samme modell Pset_ = Oppfylt av objekt Req_ = Krav til produkt + Req suffiks på egenskap Qto_ = Mengdesett Eksempel Pset_WallCommon.Firerating = Oppfylt brannklasse på BIM-objekt Req_WallCommon.FireratingReq = Krav til brannklasse på produkt

12 OBJEKTTYPENAVN OG OBJEKTTYPEKODE Viktig å forstå forskjellen mellom Navngivning Objekttypenavn er navnet på objekter. Formål: Prosjektspesifikk identifikasjon av objekttyper. Kan bestå av deler av objekttypekode, TFM eller egendefinert system. Typekoding Objekttypekoden er NS8360-klassifikasjonen av objektet. Formål: Maskingenererbar og maskinlesbar, forklarende utover prosjektet.

13 NAVNGIVNING Navn på objekttyper og objektforekomster skal ivareta flere formål. De skal være egnet til å kunne skrives ut på tegning, de skal være logiske, slik at de kan forstås av mennesker, og de skal være entydige, slik at det er mulig å skille ulike objekttyper fra hverandre. NS 8360:2015 angir to ulike navnetyper, Objekttypenavn og Beskrivende navn, for å ivareta disse formålene: Egenskap IfcRoot.Name IfcRoot.Description Beskrivelse Objekttypenavn i f.eks. objektbibliotek. Det står fritt hvilket system man bruker til navngivning av objekt, f.eks. TFM-komponentkode eller deler av typekode. Objekttypenavnet kan være kortnavn, f.eks. IV-01 om en innervegg med løpenummer 01. Beskrivende navn som skal kunne forstås av mennesker. Navnet skal være beskrivende på en slik måte at det fremkommer hva slags objekttype det navngir, uten at det behøver å være unikt.

14 TYPEKODING Typekoding bidrar til en effektiv digital arbeidsflyt. Standardisert typekoding støtter digital gjenkjenning mellom programvare. Første ledd av NS8360-typekoden er obligatorisk og består av en NS 8351-kode. Neste ledd av typekoden er frivillig og består av NS 8360-koder for bygningsmessige objekter i tillegg A.1 og NS 3420-koder for tekniske objekter. Sjiktbaserte bygningsmessige objekter kan kodes med tre sjikt: kjerne, utside og innside i henhold til NS Hvert av sjiktene kan deles opp i flere ledd med hver sin kode. Andre bygningsmessige objekter kodes med én nærmere spesifikasjon av typen i henhold til NS 8360, tillegg A.1. Objekter for tekniske fag kan kodes med én nærmere spesifikasjon av typen i henhold til NS 3420.

15 NS 8360 BIM OBJEKTER Typekoding syntaks Alle koder starter med NS8351-koden, fire siffer. Hvor man ikke har siffer fylles inn bindestrek. Etterfølgende frivillig kode for kompositter iht. kodelister i tillegg A, samt frivillig dimensjon. NS 8351 Bærende yttervegg, tre Utvendig kl. kode, tabell A.2 Dimensjonering, 60mm Kjerne kode, tabell A.1 Dimensjonering, 198 mm Eksempel: Bærende yttervegg, tre 2316_ _ _ Dimensjonering, 61mm Innvendig kl. kode, tabell A.3

16 NS 8360 BIM OBJEKTER Typenavn syntaks Alle koder starter med NS8351-koden, fire siffer. Hvor man ikke har siffer fylles inn bindestrek. Man kan frivillig tilføye NS 3420-kode på tre-siffernivå adskilt med underscore. NS 3420-koder på tre-siffernivå følger med i standarden som tillegg. 4421_WT1 NS 8351 Elektrisk belysningsutstyr NS 3420 Armaturer for belysning Eksempel: Elektrisk belysningsutstyr, Lysarmatur

17 TYPEKODING - METODE 1 OG 2 Metode 1: Krever 1:1-forhold mellom typekode og egenskaper. Metode 2: tillater ulike egenskaper innen samme typekode. Man kan velge hvilken metode man vil bruke i prosjekt eller evt. ha ulike praksis for ulike faser og/eller fag. Viktig å kommunisere praksis så de som mottar BIM forstår hvordan de skal tolke objekter basert på type. Eksempel: Metode 2 i skisse- og forprosjekt, men så endre til metode 1 i detaljprosjekt hvor man skal levere mot entreprenør og byggherre.

18 ÅPEN OG LUKKET VERDIKJEDE Åpen verdikjede Objekter er generiske fra objektbibliotek. De berikes med egenskaper i løpet av prosjektering. Først i innkjøpsfasen blir det valgt konkrete produkter. Lukket verdikjede Produkt er kjent fra start. Objekttype er lik et bestemt produkt. Her trenges bare objekttypekode fra byggevareleverandør for å kommunisere produkt.

19 OBJEKTETS VEI FRA OBJEKTBIBLIOTEK TIL PRODUKTARKIV Viktig å forstå Standarden etablerer et begrepsapparat for å forklare det som skjer i alle prosjekter. At man bevisst velger metode som fungerer i prosjekt og kommunisere med de som skal bruke informasjonen om hvordan de skal tolke den. At man kan velge ulike metoder og valg av verdikjede i ulike faser. Det er prosjektet som skal være styrende ikke kodingen.

20 EKSEMPEL: LUKKET VERDIKJEDE, METODE 1 Objekt i generisk objektbibliotek Objekt i Prosj.spesifikt objektbibliotek Objekt i prosjekteringsfase Objekt i byggefase Objekttype Swedoor, Function Swedoor, Function Swedoor, Function Swedoor, Function Advance-line Bering Advance-line Bering Advance-line Bering Advance-line Bering Objekttypenavn YD-01 YD-01 YD-01 YD-01 Typekode 234-_ _ _ _2001

21 ASSOSIASJON: LUKKET VERDIKJEDE, METODE 1 Objekt i generisk objektbibliotek Objekt i Prosj.spesifikt objektbibliotek Objekt i prosjekteringsfase Objekt i byggefase Objekttype Norsk gutt 11 år Norsk gutt 11 år Norsk gutt 11 år Norsk gutt 11 år Objekttypenavn Jens Jensen Jens Jensen Jens Jensen Jens Jensen Typekode

22 EKSEMPEL: ÅPEN VERDIKJEDE, METODE 2 Objekt i generisk objektbibliotek Objekt i Prosj.spesifikt objektbibliotek Objekt i prosjekteringsfase Objekt i byggefase Objekttype Ytterdør Ytterdør Ytterdør, tre, enfløyet Swedoor, Function Advance-line Bering * Objekttypenavn YD-01 YD-01 YD-01 YD-01 Typekode _ _2001

23 ASSOSIASJON: ÅPEN VERDIKJEDE, METODE 2 Objekt i generisk objektbibliotek Objekt i Prosj.spesifikt objektbibliotek Objekt i prosjekteringsfase Objekt i byggefase Objekttype Menneske Menneske Menneske gutt, norsk, 11 år Menneske gutt, norsk, 11 år, Jens Jensen Objekttypenavn NN Jensen Jensen Jensen Typekode XXXXXX-XXXXX XXXXXX-XXXXX XX7XX

24 HVORDAN TA STANDARDEN I BRUK Standarden er implementert i minst en løsning fra NTI CADcenter Implementering av standarden trenger ikke være så omfattende. Om vi bare får NS8351-koder (eneste ledd som er obligatorisk i standarden) på objekter er mye gjort. Standarden krever ikke mye innsats fra brukerne hvis støttet av programvare, men gir mye mer konsistente modeller og håndtering av typer.

25 VEIEN VIDERE Komitémøte senere i dag. Definere og søke om fornyet mandat. Mulig fokus: Fokusere på praktisk anvendelse. Basert på erfaringer fra bruk i prosjekt. Implementering i programvare. Harmonisering med arbeider i SN, CEN og ISO.

26 SPØRSMÅL? Kai Henning Simensen Steen Sunesen