Orientering. O-Kalenderen 2015

Transkript

1 O-Kalenderen 2015 Orientering Innhold 1 Generell Informasjon Kretskontoret Facebook O-utvalget i Drammen Generelt Treningsløp Adresseliste lagene Terminliste poengløp Terminliste mandagsløp Regler for bedriftsorientering Deltakere O-utvalget Arrangørene Individuelle konkurranser Stafetter Kretsmesterskap Veiledning for arrangører Lagleder/Oppmann Løpsrapport Løypekontroll Påmelding Startkontingent Antrekk Utstyr Poser til Kartene Tidtakerutstyr EMIT Start på en annen løpers brikke Feilfungerende brikke Protester Veiledning for løypeleggere Generelt Nybegynnerløype/ Kort trim Konkurranseløypene Terrenget Strekkene Postene Postmerking Kart-Postangivelse Postbeskrivelse Huskeliste for arrangører Generelt Løpsdagen Vedlegg Utdrag av konkurransereglene Løpsrapport Side 1 av 27

2 1 Generell Informasjon 1.1 Kretskontoret Kontoradresse Idrettens Hus, Scwartzgt 6, 3043 Drammen Telefon /.. / e-post Hjemmeside buskerud@bedriftsidretten.no Bankgiro Kontortid (15. sep-14.mai) (15.mai-14.sep) Daglig leder Erik Fransson Tlf e-post Erik.fransson@bedriftsidretten.no Aktivitetskonsulent Stian Olbergsveen Tlf e-post stian.olbergsveen@bedriftsidretten.no 1.2 Facebook Det finnes en uoffisiell Facebook-side, som brukes for uformell kommunikasjon mellom bedrifts-orienterere i Buskerud: Side 2 av 27

3 1.3 O-utvalget i Drammen 2015 Leder Nestleder Sekretær Materialforvalter Håkon Hafnor Gjetergata 42 Mobil Drammen e-post: haakon.hafnor@eltek.com Mads Dahl Havreveien 28 Mobil Drammen e-post: mads.dahl@eltek.com Grethe Lill Ryeng Øvre Eikervei 88A Mobil Drammen e-post: ryenggl@hotmail.com Petter Faugstad Johannessen Store Landfall Øvre 110 Mobil Drammen e-post: petter.faugstad.johannessen@km.kongsberg.com Premieansvarlig Øystein Andersen Askeladden 8 Mobil Drammen e-post: oystein.andersen@hioa.no Verv utenfor O-utvalget: Statistikkfører: Glenn Sundling Neptunsvingen 34 Mobil Drammen e-post: glenn.sundling@drmk.no Koordinator for mandagsløpene: Øystein Andersen Askeladden 8 Mobil Drammen e-post: oystein.andersen@hioa.no Side 3 av 27

4 1.4 Generelt Når det gjelder lover og konkurranseregler generelt, henvises det til Håndbok for Norges Bedriftsidrettsforbund. Denne er tilgjengelig på Bedriftsidretten.no 1.5 Treningsløp Det arrangeres treningsløp med en lengde på ca. 3 km - hver mandag. Se annonse i avisen (Under «Det skjer»), eller egen terminliste. Flere av o-lagene i distriktet arrangerer også treningsløp i løpet av uken. Se avisene under «Det skjer» I tillegg legges det ut poster i terrenget som henger oppe hele sommeren. (Turorientering) Kartpakker fås kjøpt i sportsforretninger i nærheten av de områdene der løypene er lagt ut. I turorientering legger du opp din egen treningsløype og tar så mange poster du vil, hver gang. Side 4 av 27

5 1.6 Adresseliste lagene 2015 Lagnavn Oppmann Adresse E-post Tlf Arb. Tlf Priv. Mobil Asplan Viak b.i.l. Rolf Lunde Engene DRAMMEN Drammen Kommune B.I.L. Glenn Sundling Engene DRAMMEN glenn.sundling@drmk.no; EB Svein Ackenhausen Postboks DRAMMEN sveack@eb.no; Eltek B.I.L. Jostein Haugholt Gråterudveien DRAMMEN jostein.haugholt@eltek.com; Flis+Interiør B.I.L. Einar Larsen Fossilvn DRAMMEN ein-lar@online.no; freefun Eli Tufte Hansen Orrhanemyra 1b 3320 Vestfossen elitufte@gmail.com; Idrettens Hus b.i.l. Rolf Justad Schwartz gate DRAMMEN rmjustad@gmail.com; Jernbanens b.i.l. Drammen Rune Johansen Underlia DRAMMEN rune.johansen@mantena.no; Kongsberg Maritime Petter Faugstad Johannessen Store Landfall Øvre DRAMMEN Kverneland B.I.L. Asle Wang Postboks Strømsø 3003 DRAMMEN asle.wang@wangautomobil.no; Lærerne B.I.L. Henning Gaarder Korpsveien DRAMMEN redraag@online.no; Rambøll B.I:L: Anita Lindtveit Postboks 113 Bragernes 3001 DRAMMEN anita.lindtveit@ramboll.no; Røyskattlia Alliansen B.I.L. Per Røgeberg Enga KROKSTADELVA per-roegebe@online.no; Vestre Viken HF, Drammen Sykehus Vigdis Andersen Askeladden DRAMMEN vigdis_andersen@hotmail.com; XL-Bygg Kulkompaniet b.i.l. Øivind Olafsen Postboks 683, Tollbugt DRAMMEN olafsen@kulkompaniet.no; Toyota BIL Per Arne Skramstad Jutulveien 24 D 3042 DRAMMEN pa-skram@online.no; Golder B.I.L. Rolf E Andersen Tomtegata DRAMMEN rolf.andersen@golder.no; Delta Reidar Olav Kinnerud Kr. Brenners vei 56 B 3026 DRAMMEN Side 5 av 27

6 1.7 Terminliste poengløp 2015 Løp nr: Dato Arrangør Arr.sted Saml.plass Løpstype 1 Onsdag Rambøll Konnerud, Hyllåsen Djupdalen/Gråstein Sprint Fri start 2 Onsdag Lærerne Drammen, Aronsløkka Aronsløkka Sprint Fri start Onsdag Onsdag Drammen Kommune Drammen, Landfalltjern Landfalltjern? Norm Fri start 4 Onsdag Røyskattlia Hokksund, Bermingrudmoen Bermingrudmoen Norm Fri start 5 Onsdag Eltek Asker, Kjekstadmarka Stinaløkka Norm Fri start 6 Onsdag Freefun Drammen, Landfalltjern Landfalltjern KM stafett 7 Onsdag EB Drammen, Konnerud Nord for Vestbygda skole Norm Fri start 8 Onsdag XL- bygg Kulkompaniet Drammen, Strømsåsen TBD MIX-stafett Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Onsdag Sommerferie 9 Onsdag Jernbanen Eiker, Hagatjern Badeplassen Norm Fri start 10 Onsdag Vestre Viken HF Røyken, Gyriåsen Skihytta/Lysløypa Sprint Fri start 11 Onsdag Lærerne Drammen, Konnerud Norm Fri start 12 Onsdag Røyskattlia Hokksund, Øvrevollen Øvrevollen Norm Fri start 13 Onsdag Rambøll Lier, Årkvisla, Sauesetra Hvalsdammen Norm Fri start KM 14 Onsdag EB Hokksund, Hoensvannet Grøslandsetra (NØ for Hoensvannet) Sprint Fri start Onsdag Høstferie 15 Onsdag Eltek Lier, Årkvisla Hvalsdammen Nattløp 16 Lørdag Drammen Kommune Drammen, Spiralen Spiralen Høstmila Side 6 av 27 Husk: KM stafett 10. Juni. KM individuelt 16. september.

7 1.8 Terminliste mandagsløp 2015 Side 7 av 27

8 2 Regler for bedriftsorientering Utarbeidet av O-utvalget, Buskerud Bedriftsidrettskrets 2.1 Deltakere Enhver som fyller krav i "Håndbok med konkurranseregler og retningslinjer for bedriftsidrett" kan delta i bedrifts o-løp. 2.2 O-utvalget a. O-utvalget består av 5 personer som blir valgt på årsmøtet. Gruppa herrer over/under 50 år samt damer skal være representert med min. 1 deltaker hver. b. Medlemmer i o-utvalget velges for 2 år av gangen, Direkte til følgende verv: Leder, Nestleder, Sekretær, Premieansvarlig og Materialforvalter. 2.3 Arrangørene a. Før løpet skal innbydelsen sendes kretskontoret og lagenes kontaktpersoner. b. Foruten å arrangere løp skal arrangørene etter løpet sende løpsrapport, resultatliste og startkontingent til kretskontoret og statistikkfører. c. Arrangørene oppnevner egen, kompetent kontrollør. d. Tidsfrist for etteranmeldelse skal stå i innbydelsen. e. Alle deltagere i orienteringsløp skal ha et løpsantrekk som dekker hele kroppen unntatt hode, hals og armer. Løpere som ikke er kledd slik skal arrangøren nekte å starte. 2.4 Individuelle konkurranser a. Løpere skal stille i den klasse de etter alderen hører hjemme i, eller i en yngre klasse. Som alder gjelder løperens alder pr i løpsåret. Informasjon til statistikkfører om hvilken klasse du skal løpe i må skje før sesongstart Det utnevnes kretsmester i de vanlige poeng-klassene. b. For at løpere ikke skal tape poeng ved å arrangere/kontrollere løp, vil arrangører bli tillagt et gjennomsnitt av sine 5 beste løp i året. Side 8 av 27

9 c. I stedet for premiering i hvert løp, samler løperen poeng som ved sesongens slutt blir summert. Klassens vinner får 1000 poeng. Løpere deretter får poeng etter følgende formel: Vinnertid i klassen x 1000, delt på løperens anvendte tid. Alle som starter, men som bryter eller diskes får 10 poeng. Uavhengig av antall poengløp, er det anledning til å trekke fra 3 løp. Klassevis plassering blir satt opp og bestemann i hver klasse får en sportsrelatert premie. Ved poenglikhet i klassene kommer den først som har flest seire. Trimog nybegynnerklasser sees som én klasse, og den løper med flest starter premieres med samme premie som vinnere av poeng-klassene. d. Utover avgift til o-utvalget står det arrangøren fritt å ha egne premier. e. Det konkurreres i følgende klasser og med følgende løypelengder: D år maks 4.0 H år maks 4.5 km km. D år " 3.0 km. H år " 4.0 km D år " 3.0 km. H år " 4.0 km D år " 3.0 km. H år " 3.5 km D år " 3.0 km. H år " 3.5 km D år " 3.0 km. H år " 3.0 km D år 3,0 km. H år " 3.0 km D80 over 80 år 3,0km H80 Over 80 år " 3.0 km Klasse A " 6.0 km Når det arrangeres kortdistanse (sprint) skal løypelengden være maksimum halve lengden av normaldistansen. Kort trim skal være egen lett C-løype på ca. 3 km. Dessuten legges inn trimløyper: Supertrim maks. 6.0 km, langtrim maks. 4.5 km, mellomtrim maks. 3.5 km, samt en løype for nybegynnere på maks. 2.0 km. f. Dersom en aktiv utøver under 30 år ønsker å starte i bedrifts-o-løp, stiller han automatisk i A-klassen. Når han deltar for den bedriften han er ansatt i, er han å regne som bedriftsutøver. For øvrig er A-klassen åpen for alle lovlige bedriftsutøvere. Løperne må starte i samme klasse hele sesongen. Se pkt A. g. Bedrifts-o-løpere kan delta i treningsløp eller nær-o-løp arrangert av aktive lag. h. For å bli kretsmester individuelt må løperens lag være medlem av bedriftsidrettskretsen. i. Aktive løpere over 30 år kan gå direkte over til bedrifts-o-løp. j. Aktive løpere som deltar i aktive løp må ha fullført minst 3 poengløp (i aldersbestemte klasser eller trim) tidligere i året, for deltagelse i høstmila. Løpere som ikke fyller betingelsene kan stille i egen klasse. k. Premieringen av Nattløp og Høstmila er frivillig, og besørges eventuelt av arrangør. (Sponsede premier?) l. Poengløp skal ha start mellom 17:30 og 18:30. Det er ikke anledning til å la løpere starte før 17:30. Side 9 av 27

10 l. Både Nattløpet og Høstmila teller med i sesongens poengberegning. Deltakelse i Nattløpet gir 100 poeng til de som fullfører og 10 poeng til de som deltar, men ikke fullfører. Deltakelse i Høstmila gir 200 poeng til de som fullfører ½ mil eller 1/1 mill. Deltakere som ikke fullfører får 10 poeng. Arrangører av Nattløp får 100 poeng og Høstmil får 200 poeng. Disse poengene kommer i tillegg til poengene fra tellende poeng-løp 2.5 Stafetter a. Klasser i stafetter er: Klasse herrer H 16: 3 etapper samlet løypelengde bør ikke overstige 8 km. Klasse herrer H 50: 3 etapper samlet løypelengde bør ikke overstige 5 km. Klasse damer D 16 og D 50: 2 etapper samlet løypelengde bør ikke overstige 4 km. b. For å bli kretsmester i stafett må laget bestå av løpere fra samme lag. I herreklassene kan både damer og herrer løpe. Laget må også være medlem av bedriftsidrettskretsen. c. I MIX stafetter bestemmer arrangøren selv reglene for sammensetningen av lagene og lengden av løypene. d. Arrangører av KM stafett og MIX stafett tildeles 100 p som tillegges poengsummen. 2.6 Kretsmesterskap a. Individuelle kretsmesterskap legges inn i poengløp. b. Kretsmesterskap i stafett arrangeres årlig. c. Medaljeutdeling fra kretsmesterskap, individuelt og stafett skjer på årsmøtet. Det utdeles kun gullmedalje til vinner av hver klasse. Side 10 av 27

11 3 Veiledning for arrangører 3.1 Lagleder/Oppmann Lagleder/oppmann er ansvarlig for at løperne i laget starter (og er påmeldt) i riktig klasse. Leder er ellers sitt lags kontaktperson overfor kretsen og den enkelte arrangør. Leder skal sørge for at løperne er kjent med konkurransereglene. I løp med forhåndspåmelding skal lagleder/oppmann, eller den som utpekes, ikke forlate området før sistemann fra klubben er kommet i mål. Som alminnelig regel gjelder også at lagleder/oppmann skal vente på de løperne som er ukjente/uerfarne. 3.2 Innbydelse Innbydelsen bør inneholde følgende informasjon: Dato og tidspunkt Parkering og veibeskrivelse. Bompenger. Samlingsplass og avstand fra parkering. Avstand til start. Klasser og løypelengder. Kartnavn og kart-data. Informasjon om det vil finnes løse postbeskrivelser. Informasjon om påmelding. Startkontingent med frist og gebyr for etteranmelding. Arrangørinfo. (Løypelegger, Kontrollør og Løpsleder) Husk å sende innbydelsen til de som ikke har også. (Se adresseliste lagene) 3.3 Løpsrapport Skjema for løpsrapport ligger som vedlegg til O-kalenderen, og i elektronisk format. Løpsrapport sendes kretskontoret senest 1 uke etter alle løp, også treningsløp. Rapporten skal kort gi opplysning om sted og tid for løpet, antall påmeldte og antall startende. Fullstendig resultatliste med navn på alle startende, også de som har brutt eller blitt disket, vedlegges rapporten. Fullstendig resultatliste sendes også Statistikkfører. (Se kontaktinfo) 3.4 Løypekontroll Arrangøren skaffer sin egen kontrollør. På innbydelsen skal navnet på kontrolløren føres opp. 3.5 Påmelding Påmelding til poengløp skal foregå skriftlig. (e-post er ok) Oppgi klasse og brikkenummer. Skriv navn og klubbnavn TYDELIG (blokkbokstaver). Forkortelse for klubbnavn må bare brukes når det er allment kjent. Eventuelle etteranmeldte skal starte sist dersom det ikke er fri start. Side 11 av 27

12 3.6 Startkontingent Aktive Trimklasser/nybegynnere KM stafett, Mix-stafett, Nattløp og høstmil: Etteranm.gebyr. Kr. 70,-(hvorav kr.20.- går til O-utvalget) Kr. 70,- (hvorav kr. 20,- går til O-utvalget) Kr. 100/løper (Hvorav kr. 30,- går til O-utvalget.) Kr. 30,- (tilfaller arrangøren) Startkontingenten bes innbetalt sammen med påmelding og ikke ved fremmøte. Påmelding er ikke gyldig før startkontingenten er betalt. Vi henstiller til alle lagene å betale løpsavgifter med enten bank- eller postgiro før løpene slik at man i størst mulig grad slipper betaling på løpsdagen. Det er derfor viktig at arrangørene oppgir sine kontonummer på innbydelsen. Arrangøren har hjemmel til å kreve etteranmeldingsgebyr fra de som ikke har betalt innen start. (Unntatt er bedrifter som har dokumentert krav til fakturering og prosess som ikke gjør dette mulig) 3.7 Antrekk Alle løpere skal være kledd slik at hele kroppen, bortsett fra hode, hals og armer er dekket. Løpere uten slik "heldekking" skal nektes å starte. 3.8 Utstyr O-utvalget har 1 bag som inneholder start, - og målseil, postskjermer, postenheter, startklokke, tidtagerutstyr og førstehjelpspose. I tillegg har O-utvalget telt, strømaggregat, PC, skriver og posesveiser for bruk før og under løp. Arrangøren er økonomisk ansvarlig for innholdet, og må erstatte bortkommet/ødelagt materiell. I baggen ligger en liste som viser hvilke lag som skal benytte baggen. Hver arrangør må sørge for at baggen og annet utstyr blir levert videre til neste arrangør 3.9 Poser til Kartene Dette er poser av god kvalitet og bør brukes av alle arrangørene. Bruk av "brødposer", og andre patenter som ikke tåler vann, godtas ikke. Poser rekvireres fra materialforvalter Tidtakerutstyr EMIT O-utvalget har ett sett tidtagerutstyr som består av: 29 postenheter m/kode startenheter 2 MTR 4 enheter 3 skrivere 7 leiebrikker Dette utstyret må overleveres neste løpsarrangør snarest mulig, i henhold til sirkulasjonsliste. Skrivere skal lades opp etter bruk! 3.11 Start på en annen løpers brikke I følge NOFs lover er det helt FORBUDT å starte på en ikke fremmøtt løpers påmelding eller brikke. Vi ber oppmennene gjøre dette kjent for sine løpere. LØPERNE må selv sørge for at påmelding skjer i rett tid. Side 12 av 27

13 3.12 Feilfungerende brikke Det er den enkelte løpers ansvar å ha brikke som fungerer Protester Ved eventuell protest i et løp skal protestreglementet følges slik det går fram i "Håndbok for Bedriftsidretten". Utdrag fra håndboka og tilpasninger til O-idretten: 1. Protester skal forhåndsvarsles under arrangementet. 2. Protester kan kun sendes og underskrives av lagleder/oppmann i bedriftens Orienteringsgruppe. 3. Protester må være skriftlige, og det skal betales inn et protestgebyr på kr 250,- sammen med innlevering av protesten. Hvis protesten blir tatt til følge medfører dette tilbakebetaling av gebyr. 4. Protesten leveres til O-utvalget innen 3 dager etter løpet. O-utvalget behandler da protesten. 5. Appell-instans er bedriftsidrettskretsens administrasjon. Side 13 av 27

14 4 Veiledning for løypeleggere 4.1 Generelt I det følgende har vi forsøkt å sammenfatte noen av de krav som en bør kunne stille til en o-løper om resultat skal bli rettferdig, og gi råd om en del uheldige detaljer som bør unngås. En løype som oppfyller alle disse kravene hele veien rundt vil det nesten være umulig å legge, og i praksis må en derfor fire noe på enkelte av kravene. Et annet forhold som løypeleggeren skal ta i betraktning er at o-løypene skal være for bedrifts-o-løpere, som omfatter alle kategorier fra tidligere aktive som nylig har trappet ned, til uerfarne mosjonister. Det bør derfor ikke være noe mål å oppsøke de mest krevende deler av terrenget og plassere finurlige poster og strekk der for å gjøre løypa så vanskelig som mulig. En bedre løsning vil oftest være å la relativt enkle strekk veksle med orienteringsmessig mer krevende. Et eksempel på slike enkle strekk, er strekk som tillater stiløping nesten fram til posten, men hvor stimengden krever omhyggelig veivalg og kontroll underveis, et annet er strekk hvor posten ligger forholdsvis nær og foran en større oppfangende terrengdetalj. Begge typer strekk vil skille mellom de som behersker orientering godt og de som ikke gjør det, men samtidig gi de mer uerfarne muligheter til å finne rundt hele løypa og på rimelig tid. Det har heller ikke noen hensikt å lage rene utholdenhetsprøver med strekk som krysser et maksimalt antall koter. Det er klart at løypa, såvidt mulig, bør legges i lite brukt terreng. Løypeleggeren bør likevel forsøke å velge ut et løpsområde med samlingsplass og startsted nær parkeringsplass slik at det å komme til løpsstedet ikke tar like lang tid som selve o-løpet. Vi håper at o-sporten fortsatt skal vokse i bredden og gi et godt mosjonstilbud og en utfordring til så mange som mulig. Mye av ansvaret for dette ligger på løypeleggeren og hans evne til å legge utfordrende, men ikke overdrevent vanskelige og tunge løyper. Noen smarte tips fra løypeleggerkurs mars 2015: Bruk nye kart, ta kontakt med klubbene for å finne gode og nye kart. Gå ut i terrenget for å sjekke postedetaljer før du bestemmer løypa. Lag minst et langt strekk som har gode veivalgsmuligheter, bygg løypa rundt dette. Varier med strekkelengdene og vanskelighetsgrad for å få variasjon. Få med retningsendringer med vinkler over 90grader. Unngå bingoposter. Varier postdetaljene. Kort første strekk som går gjennom variert terreng slik at løperen blir kjent med kart og terreng. Legg trygge løyper, unngå stup og ur. Kartteknisk: Bryt opp linjer for poster der de skjuler detaljer. Se at utskrift gir korrekte farger, kan godt justeres i OCAD. Lag kartet på litt tykt papir, vanlig 80g kan bli litt tynt. HUSK: Posten skal ligge synlig! Minst 1m over bakken. Rydd plass! Side 14 av 27

15 4.2 Nybegynnerløype/ Kort trim Skal tilpasses løpere som har liten eller ingen erfaring med kart og kompass. Strekkene skal følge tydelige ledelinjer (stier, veier, bekker etc.). Skulle det fra en post til en annen ikke være mulig å følge en slik ledelinje, må posten legges på eller ved en tydelig ledelinje (stor sti, vei, kraftlinje, jordekant e.l.), som løperne blir fanget opp av. Postene skal være godt synlige på rimelig avstand. Løypa kan ikke være for lett. Alle skal kunne finne postene. 3 km. i klasse kort trim skal være en lett c-løype. Les Norges Orienteringsforbunds "Løypelegging for nybegynnere" Begynnerløypa bør om mulig starte fra samlingsplass. Det er ofte lettere å legge ei lett løype herfra - flere stier, ledelinjer, og det blir lettere for de som "bare er med" å kunne ta seg en tur ut, evt. med barn. (O-utvalget er klar over at 2 startsteder krever flere funksjonærer, og at ikke alle lag har dette. Ordningen er derfor ikke noe krav, men bare en henstilling.) Side 15 av 27

16 4.3 Konkurranseløypene Orientering Bør legges slik at resultatet i avgjørende grad avhenger av deltagernes sikkerhet til å orientere, og til deres evne til å ta seg fram i skog og mark. Dette innebærer at terreng, strekk og poster så langt som råd er, skal velges slik at løypa krever full konsentrasjon om orienteringen fra start til mål. Eventuell bruk av fellesposter bør derfor skje slik at løpere i ulike løyper ikke får felles strekk. Selv om kondisjon og evne til å ta seg fram i terrenget også skal ha betydning på resultatet, bør strekk hvor dette blir det mest vesentlige, unngås. Eksempler på slike strekk som bør unngås, er klassestrekk, passering av store myrer, sti- og veistrekk. 4.4 Terrenget Terreng hvor kartet inneholder mange detaljer setter særlige krav til orienteringsevnen. Oppfangende holdepunkter som vann, jorder, veier, store myrer o.l. bør så vidt mulig unngås i strekket, særlig i nærheten av og spesielt rett foran postene. Sammenhengende ledelinjer som stier, veier, markerte åsrygger og daler må likeledes unngås. Veivalgmuligheter langs slike ledelinjer må medføre så store omveier at de blir ulønnsomme i forhold til veivalg som krever full konsentrasjon om orienteringen. Terreng som har mange detaljer av samme art, f.eks. stier, kan imidlertid gi orienteringsmessig fullverdige strekk selv om detaljene i seg selv er ledende, idet selve veivalget og gjennomføringen av det da vil være avgjørende. 4.5 Strekkene Strekkene bør generelt gjøres så varierte som mulig ut fra hensynet til fullverdig orientering mellom postene. Det har ingen hensikt å plassere en ekstra post på et strekk som allerede oppfyller kravet til fullverdig orientering, da en slik post bare vil tjene til å samle løperne. Samtidig er variasjon med lange og korte strekk viktig. Strekkene bør også velges slik at det er naturlig å ta postene i samme rekkefølge som de er oppgitt. Videre bør det unngås at samme veivalg kan benyttes på flere strekk eller deler av strekk. Dette gjelder spesielt inn og ut fra postene, hvor det kan være nødvendig å legge inn en avledningspost for å tvinge løperne til å velge ulike veier inn til og ut fra posten. På strekk hvor det er flere tilsynelatende like gode veivalg, men hvor terrengforhold som ikke er tegnet inn på kartet, f.eks. hugstfelt, traktorveier vil kunne få avgjørende betydning for resultatet, bør denne detaljen korrigeres inn på kartbrett og kartoppslag. Ingen strekk bør legges slik at fornuftige veivalg går om mål, samlingsplass, eller passerer veien fra samlingsplass til start. Merket løype fra siste post til mål bør være så kort som mulig (helst under 150 m). Dette gjelder også om det ikke er merket løype til mål, da dette strekket vanligvis har liten orienteringsverdi. Strekkene bør legges slik at det er flere mulige veivalg mellom postene. 4.6 Postene Postenes viktigste oppgave er å tvinge løperne inn i og gjennom deler av terrenget som orienteringsmessig er krevende. Postene skal plasseres ved terrengdetaljer som nøyaktig kan stedfestes ved hjelp av kartet. Postdetaljene bør oftest være små, og heller ikke for nær store og typiske detaljer. En stor postdetalj kan ødelegge hele strekket ved at den virker oppfangende slik at kartlesingen kan neglisjeres. Side 16 av 27

17 Kart og terreng i område omkring posten og spesielt foran denne skal stemme godt overens. Det har ingen hensikt å spekulere i svakheter ved kartet, f.eks. ved å legge en post på en detalj som forekommer flere ganger i terrenget i det aktuelle postområde, når bare en tilfeldig av disse er tegnet inn på kartet. Et strekk langs en dalside, fattig på detaljer er ikke et godt strekk. En post plassert i en slik dalside finnes ofte på slump og er derfor ikke en god post. For å tvinge løperne ut fra en post i en bestemt retning eller for å få en bedre start på neste strekk, kan det ofte være nødvendig med en avledningspost. Strekket fram til en avledningspost blir oftest av liten verdi, og det må gjøres kort. Terrengdetaljer som er korrigert inn på kartbrett eller kartoppslag, skal ikke benyttes som postdetaljer. Dersom det er to like detaljer i rimelig nærhet av hverandre, (f.eks innenfor ringen) så skal det ikke være post på begge detaljene. POSTEN SKAL LIGGE RIKTIG: Hvis løypelegger er i tvil om hvilke terrengdetalj som er postdetaljen, så flytt heller posten til en annen detalj. Kontroller at kart og terreng stemmer overens inn mot posten i de retninger det er naturlig å komme inn til posten. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å bruke startpost. I slike tilfeller skal det være merket fra start til startpost. 4.7 Postmerking Posten skal være merket med postskjermer. Hver post skal være markert med en skjerm som skal være lett synlig fra postdetaljen. Når løperen har nådd posten, skal løperen umiddelbart kunne se postenheten. Postskjermen skal henge nøyaktig der hvor postbeskrivelsen angir og ikke 2 meter vekk. Dens synlighet (høyde over bakken) skal avpasses etter kartets kvalitet og terrengets detaljrikdom og oversiktlighet. Dette betyr at løperne prinsipielt først skal finne postdetaljen og deretter postskjermen. Det har likevel ingen hensikt å gjemme postskjermen, f.eks. ved å la den henge mot bakken inne i en diffus, krattvokst myr. Når skjermen flyttes fra postdetaljens sentrum, må det i postbeskrivelsen angis på hvilken kant, side, del, fot, osv. som skjermen er å finne. I nattløp skal postene i tillegg utstyres med fortrinnsvis prismerefleks som skal henge rett over postskjermen og er reflekterende i alle retninger. 4.8 Kart-Postangivelse På kartet skal posten angis med en sirkel, med en diameter på ca. 5 mm og med posten i sentrum. Posten skal nummereres på kartet og forbindes med hverandre med rette streker. Sirkler og streker skal helst være med Rød/fiolett tusj/trykk. Side 17 av 27

18 4.9 Postbeskrivelse Orientering Det er ønskelig og nødvendig at alle løypeleggere benytter de samme og mest mulig eksakte postbeskrivelser for de enkelte postvarianter. Videre må det være nøye overensstemmelse mellom postbeskrivelse og skjermens plassering. "Høydepunkt" er en eksakt og entydig postbeskrivelse. Løperne oppfatter dette som at skjermen er plassert i høydens høyeste punkt. Enhver annen plassering vil i dette tilfellet være uakseptabel. "Myr" som postbeskrivelse er også godtakbart, men da skal skjermen være opphengt midt på myra. Postbeskrivelsen skal avgi postens karakter og forklare postens nøyaktige plassering. Når det er nødvendig (ikke fremgår av kartet) skal samtidig postdetaljens størrelse oppgis (f.eks. høyde av stein). En korrekt postbeskrivelse skal inneholde 4 grupper av informasjoner: - postens nummer - postens kode - postens egentlige beskrivelse - spesielle opplysninger Eksempler forklaring A B C 1. Detaljen Hovedidentifikasjon Myr Stein Hytte 2. Detaljens karakter Forteller nærmere om detaljen Skog bevokst 3.Hvilken detalj Når flere like detaljer er innenfor postringen - V - 4.Detaljens størrelse 5.Skjermens plassering Vertikal utstr:høyde horisontal utstr: største bredde Sum eksempel A: Myr, skogbevokst, 15 m, Ø kant. " " B: Stein, V, 3 m, Ø side. " " C: Hytte, Ø side. 15 m 3 m - Økant Øside Øside Det er valgfritt for arrangøren om det skal brukes tekst eller IOF-symboler i postbeskrivelsene. Det anbefales å bruke tekstet postbeskrivelse for nybegynner og C- klasse løyper. (Dokument kalt «IOF postbeskrivelser» ligger på Norges orienteringsforbunds nettside) Side 18 av 27

19 EKSEMPEL PÅ POSTBESKRIVELSE FOR EN HEL LØYPE: KLASSE H Lang løype 4,5 km, 8 poster (kart 1:10 000, 5 m ekv.) Post ID Teksbeskrivelse IOF-beskrivelse Start Vei/stikryss Stein, Ø, 1 m, V side Stup, fot Søkk Myr, NV kant Høydepunkt, V fot Kolle, Ø på Søkk, øverst Myr, åpen, S ende Til mål: 200 m umerket Side 19 av 27

20 5 Huskeliste for arrangører 5.1 Generelt 1. Velg ut et egnet område. Kontakt Buskerud Orienteringskrets dersom du er i tvil om hvilke kart som finnes. Legg vekt på å ha ferske kart, som stemmer med terrenget. Undersøk med grunneieren eller grunneierne om eventuelle restriksjoner i område. (Kommunens servicetorg kan som regel hjelpe med grunneierkontakt.) 2. Søk o-utvalget om løp før terminlisten settes opp. 3. Oppnevn løypelegger(e), kontrollør og en ansvarlig løpsleder. Sistnevnte er ansvarlig for den tekniske siden ved arrangementet. 4. Løypene må legges god tid i forveien og kontrolleres av kontrollør. 5. Innbydelse sendes ut i god tid, minst 3 uker før løpsdato til lagene og kretskontoret. 6. Kontakt materialforvalteren(o-utvalget) om utlån av utstyr: Fra materialforvalter: Postskjermer, postenheter Start- og målseil Tidtakingsutstyr (EMIT) Startklokke Telt Aggregat, PC, printer Posesveiser (Tavlestativ kan lånes av Øystein Andersen hvis det mangler trær) Løpsleder sørger også for annet nødvendig utstyr, etter nedenstående liste: Start- og resultatlister Blyanter/merkepenner Papp plater til kartoppslag og andre opplysningsplakater Kvitteringsblokker Merkebånd Limbånd Stiftemaskin(er) Hammer, spiker, øks og spett Bord og stoler Tau, hyssing Saft eller annet drikke til løperne (OBLIGATORISK) Spann, dunk, eller bøtte(r) Drikkebeger, øse Telt/presenninger 7. Gå inn på DT.no/vis/kalender og legg inn arrangementet minst 3 dager før løpsdagen. 8. Gjør ferdig startlister og kvitteringer og kartoppslag med eventuelle korreksjoner. Alle korreksjoner skal være oppgitt ved samlingsplass. Bruk gjerne PM. Gjør plass til noen etteranmeldte på startlistene. 9. Heng ut postene. Gjøres dette en eller flere dager før løpsdagen, må postene kontrolleres på løpsdagen, når postenheten henges ut. Side 20 av 27

21 5.2 Løpsdagen 10. Merk opp til parkeringsplass, samlingsplass, start. Gjør i stand samlingsplassen, slå opp startlister, kartbrett, meldinger til løperne (PM) etc. 11. Kontroller brikkenumre mot startlistene før start. Noter alle startende! 12. Gjør innkomsten klar i god tid (tidtaking, plass for servering av drikke etc.). 13. Sørg for rask oppføring av resultater på listene. 14. Sjekk nøye at alle løperne er kommet i mål. (Kontakt lagleder og send ut letegrupper dersom noen er borte) 15. Rydd samlingsplassen omhyggelig. O-LØPERE ROTER IKKE TIL I SKOGEN!!!!!! 16. Hent inn postskjermer og postenheter og lever disse videre til materialforvalter eller til den han anviser. 17. Send resultatliste til kretskontoret (buskerud@bedriftsidretten.no ). 18. Send resultatliste pluss navn på medlemmer i arrangørteamet samt kontrollør til statistikkfører Glenn Sundling, (glenn.sundling@drmk.no ) Se konkurransereglene. 19. Send løpsrapport til kretskontoret, se konkurransereglene. 20. For andre opplysninger, kontakt O-utvalget: VI STÅR GJERNE TIL TJENESTE. 21. HUSK Å HA DET GØY!!!!!! Side 21 av 27

22 6 Vedlegg 6.1 Utdrag av konkurransereglene 1-1 Hvem kan delta? a) Generelt For å kunne delta for bedriftsidrettslaget må utøveren være medlem av laget 1. b) Personer under sykmelding, attføring, rehabilitering Medlemmer som er sykmeldt, uføretrygdet eller under attføring kan delta i konkurranser der det medisinsk ikke er noe til hinder for at utøveren kan delta. Pasienter ved rehabiliteringsinstitusjoner kan delta for institusjonens lag så lenge de er under behandling ved institusjonen, og dersom det ikke foreligger medisinske grunner for ikke å utøve fysisk aktivitet. 1-2 Regler som begrenser deltagelse a) Aktive idrettsutøvere Aktive idrettsutøvere som er medlem og har fylt 16 år, men ikke ansatt, kan ikke delta i åpne konkurranser arrangert av NBF organisasjonsledd. De kan heller ikke delta i klasser for NBFs medlemslag i konkurranser arrangert av andre særforbunds organisasjonsledd. En idrettsutøver er aktiv i den gren konkurransen omfatter når vedkommende deltar i åpne konkurranser i samme eller beslektet idrettsgren, eller i obligatoriske kamper i lagidretter arrangert av andre enn NBFs egne ledd. 2 En utøver regnes ikke som aktiv etter fylte 30 år. Bowlere, bueskyttere og skyttere regnes ikke som aktive etter fylte 40 år. 3 b) Beslektede idrettsgrener Beslektede idrettsgrener er: 1. Ishockey, bandy, rinkbandy 2. Skiskyting, skifeltskyting 4 3. Hundekjøring, langrenn, skiskyting og skifeltskyting, skiorientering 4. Svømming, vannpolo 5. Friidrett/orientering: - Aktive løpere, også orienteringsløpere, er aktive i alle slags løp - Aktive hoppere er aktive i alle slags hopp - Aktive kastere er aktive i alle slags kast (øvelser med presisjonskasting er unntatt) 1 Utøveren har ingen karantene når vedkommende er både medlem og ansatt i bedriften. Studenter er å regne som ansatt ved den undervisningsinstitusjon som danner lag. 2 En utøver kan delta i arrangement med egne klasser for bedriftsidrettslag, evt. arrangement av mer propagandamessig art. Se for øvrig regel Aldergrensene for fri overgang fra aktiv idrett er absolutt. Det vil si at aktiv utøver ikke kan gå direkte over til bedriftsidrett før etter fødselsdagen. 4 For skiskyting, skyting og skifeltskyting er å merke at ifølge karantenetiden for skyting, kan en som deltar i et aktivt feltskytterstevne delta i skyting innen NBF, når feltskytingen foregår mot bevegelige mål og på ukjent avstand. En deltager i et aktivt skifeltskytterstevne og feltskytterstevne hvor det skytes mot faste mål, blir derimot alltid å regne som aktiv i skyting i bedriftsidretten. Se for øvrig regel 1-2. Side 22 av 27

23 6. Skyting: - Aktive pistolskyttere er aktive også i skyting med luftpistol c) Skyting Enhver skytter som deltar i åpent stevne for aktive med rifle mot fast mål (normalskiver) på kjente og ukjente avstander er aktiv. Aktive pistolskyttere er aktive i bedriftsskyting med luftpistol. Unntatt fra denne bestemmelse er rene merke-/medaljeskytinger med fastsatte fordringer samt deltagelse på Landsskytterstevnet. Kapittel 2: Dispensasjon - sammenslåing 2-1 Generelt Utøvere som faller utenfor NBFs regler om deltagelse, og ellers vanskelig kan aktiviseres, kan gis dispensasjon i henhold til regel 2-2 og 2-3. For å få lik behandling av slike saker i hele kretsen, fastsettes reglene av kretstinget/kretsstyret. Søknad om dispensasjon sendes kretsen på fastsatt skjema og behandles av kretsstyret, eller den styret gir fullmakt. Forbundsstyret kan i tingperioden dispensere fra konkurransereglene i særskilte tilfeller, og i samarbeid med kretsen. Forbundstinget skal informeres om dispensasjoner i henhold til denne regel. Det er de lokale forhold som må ligge til grunn ved vurdering om dispensasjon kan gis. 2-2 Dispensasjon fra krav til medlemskap a) Lagidretter Utøvere utenfor bedriften kan gis anledning til å delta for bedriftsidrettslaget i lagidretter når forholdene på stedet gjør det rimelig. b) Individuelle idrettsgrener Utøvere som ikke er aktive og ikke tilknyttet bedriftsidrettslag kan delta i individuelle idrettsgrener, men kan ikke bli krets- eller norgesmester. 2-3 Sammenslåing av lag Bedriftsidrettslag som ikke alene kan stille lag i lagidretter, kan gå sammen med andre bedriftsidrettslag i samme situasjon for å kunne delta i lagkonkurranser. Kapittel 3: Overgangsbestemmelser 3-1 Overgang mellom bedriftsidrettslag Ved skifte av arbeidsplass kan en utøver delta i konkurranser for sitt nye bedriftsidrettslag så snart medlemskapet er i orden. Side 23 av 27

24 3-2 Overgang fra aktiv idrett Hvis en aktiv utøver og ikke ansatt i virksomheten, ønsker å delta i klasser for NBFs medlemslag inntrer en karantenetid på 6 måneder. Karantenetiden regnes fra siste gang vedkommende deltok i åpent stevne eller obligatorisk kamp 5. Unntatt fra denne regel er aktive utøvere som er medlem og ansatt i virksomheten 6. Bowlere, bueskyttere og skyttere mellom 30 og 40 år er unntatt fra denne bestemmelse, og kan gå direkte over fra aktiv idrett til klasser for bedriftsidrettslag. Direkte overgang kan kun benyttes en gang pr. sesong. Kapittel 4: Arrangementer 4-1 Arrangørens ansvar Arrangører av konkurranser for bedriftsidrettslag skal ha et kamp- og konkurransereglement som fastsetter de bestemmelser som gjelder under konkurransen. Dette reglementet skal minimum omhandle regler vedrørende deltakelse, overgang og karantene. Reglementet skal være godkjent av bedriftsidrettskretsens styre. 4-2 Åpne konkurranser En konkurranse er åpen når mer enn 2 medlemslag har deltakere. Arrangørene må søke kretsen om godkjenning av slike konkurranser innen den frist kretsen har fastsatt. Arrangører som vil innby deltakere utenfor kretsen, må søke forbundet om godkjenning. Arrangøren søker gjennom kretsen. Utøvere tilknyttet bedriftsidrettslag, og under aldersgrense for fri overgang, kan ikke delta i konkurranser arrangert av andre enn organisasjonsledd i NBF. 7 Godkjente unntak er som følger: - Arrangementer med egne klasser for utøvere fra bedriftsidrettslag. - Arrangementer som er godkjent av organisasjonsledd i NBF. - Arrangementer av propagandamessig art hvor forannevnte klasser ikke brukes. 8 Bruk av klasser for bedriftsidrettslag forutsetter et nært samarbeid mellom arrangør og krets. Forbundsstyret kan i spesielle tilfeller, i samarbeid med kretsen og andre særforbund, godkjenne felles klasse for aktive utøvere og utøvere fra bedriftsidrettslag. 5 Begrepet obligatoriske kamper innbefatter alle kamper som er ledd i serie eller cup, også reservelags-, junior-, oldboys- og oldgirls-kamper. 6 Jfr Etter fylte 30 år (bowling, bueskyting og skyting 40 år) kan utøvere tilknyttet medlemslag i NBF delta i aktiv idrett, uten karantenetid. 8 Begrepet arrangementer av mer propagandamessig art innbefatter arrangementer som er åpne for alle og hvor det enten ikke er klasseinndeling i det hele tatt, eller hvor det bare brukes årsklasser. Resultatene og premier skal være av underordnet betydning. Slike arrangement berøres ikke av NBFs konkurranseregler. Side 24 av 27

25 4-3 Klasseinndeling: a) Klasseinndeling 9 Klassebetegnelse H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D H/D 80+ Aldersavgrensning år år år år år år år år år år år år år 80 år og oppover b) Sammenslåing eller deling av klasser I individuelle idretter kan den enkelte arrangør med kretsens tillatelse slå 2 eller flere aldersklasser sammen. I lagidretter kan det opprettes flere klasser eller avdelinger med opp- og nedrykk. Klasser kan deles etter deltakernes tidligere oppnådde resultater dersom det er hensiktsmessig av hensyn til utøvernes konkurransedyktighet. c) Særbestemmelser for bordtennis, bowling, bueskyting og skyting Bordtennisspillere, bowlere, bueskyttere og skyttere som på grunn av alder (30 år for bordtennis-spillere og 40 år for de øvrige) ikke lenger regnes som aktive, kan ikke delta i mer enn èn klasse i samme turnering, men kan velge om de vil delta klasse for bedriftsidrettslag eller klasse for aktive. Utøvere i bordtennis, bowling og bueskyting som går over fra aktiv idrett, skal delta i beste ferdighetsklasse i vedkommende idrettsgren i inneværende og påfølgende sesong. Deretter skal de klassifiseres etter de til enhver tid gjeldende regler. Skyttere har eget reglement. 4-4 Premiering Premiering skal holdes på et økonomisk forsvarlig nivå. Pengepremier skal ikke benyttes. 4-5 Startkontingent Startkontingenten fastsettes slik at arrangementet minst går i økonomisk balanse. Arrangøren kan ta høyere startkontingent av utøvere som ikke er medlem av bedriftsidrettslag. 9 Klasseinndelingen følger kalenderåret. Dette medfølger at en utøver må bytte klasse før alderen egentlig er nådd. Det vil si at en utøver som for eksempel fyller 25 år i juni må bytte klasse allerede fra 1. januar samme år. Aldergrensen ved 16 år er absolutt, og en utøver kan derfor ikke delta før fylte 16 år. Det samme gjelder ved overgang til fra aktiv idrett til klasser for NBFs medlemslag iht. alderbestemmelser. Side 25 av 27

26 4-6 Særforbundenes konkurranseregler I både lagkonkurranser og individuelle konkurranser gjelder de respektive særforbunds konkurranseregler med de unntak som er nevnt i NBFs konkurranseregler. 4-7 Flere lag fra samme medlemslag Bedriftsidrettslag kan stille flere lag i samme idrettsgren og i samme divisjon, men ikke i samme avdeling når det er flere avdelinger. Er det bare en avdeling kan medlemslaget delta med flere lag i denne. Disse bør da møte hverandre så tidlig som mulig i serien. Spiller to lag fra samme bedriftsidrettslag i samme divisjon, må en spiller stå over en kamp, uansett hvilket lag vedkommende spiller på, for å kunne delta på det andre laget. 4-8 Deltakelse i internasjonale konkurranser I internasjonale konkurranser arrangert i Norge eller andre land, kan medlemslag eller deres medlemmer bare delta sammen med idrettsutøvere som er godkjent av det enkelte lands bedriftsidrettsorganisasjoner. Deltagere fra norske medlemslag skal følge NBFs regler for deltagelse. 10 Denne bestemmelse gjelder ikke idrettskonkurranser ved vennskapsbesøk hos bedrift, konkurranser mellom etater og lignende. Kapittel 5: Spille- og konkurranseregler for de ulike idretter 5-1 Generelt NBFs konkurranseregler, og de enkelte særforbunds idrettsreglement, gjelder for de idretter som drives i regi av organisasjonsledd i NBF. Kretser kan ha særbestemmelser når disse ikke strider mot NBFs lover eller konkurranseregler. Idretter med spesielle regler som er tilpasset NBFs behov skal ha reglement som er godkjent av forbundsstyret. 10 Dersom man i internasjonale arrangement konkurrerer mot aktive utøvere fra andre land, trer ikke norske karantenebestemmelser i kraft ved retur til Norge. Side 26 av 27

27 Startende Fullførte Løypelengde (km) Vinnertid Startende lag Fullførte Løypelengde (km) Vinnertid Orientering 6.2 Løpsrapport Arrangør: Løpets Art: Løpsleder: Dato: Kontrollør: Løypelegger: Individuelt Stafett Klasse A Klasse Herrer u. 50 år D16-49 Herrer o. 50 år D50 D55 D60 D65 D70 D75 H16-49 H50 H55 H60 H65 H70 Damer u. 50 år Damer o. 50 år Sum, total H75 Ant.startende Avgift Beløp H80 50,00 Sum, poengkl. 20,00 Supertrim Lang trim Mellomtrim Kort trim Nybegynner Sum, total Dato: Startavgift: Det betales den til enhver tid fastsatte beløp inn til O- utvalget. Individuelt: Kr 20,- pr startende i poengklasser. KM Stafett: Kr 50,- pr lag uansett klasse Signatur: (Løpsleder) Side 27 av 27