K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t

Transkript

1 Årsrapport 2008 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Metanmolekylet symboliserer biogass produsert av FREVAR KF vårt mest klimavennlige drivstoff.

2 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering 11 Vannverket 13 Renseanleggene 15 Forretningsområder 17 Beretning 18 Noter til regnskapet 22

3 3 Direktøren FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et foretak med fokus på drift, utvikling og vekst basert på våre kjernevirksomheter, vår kompetanse og våre anlegg. FREVAR har siden omorganiseringen til kommunalt foretak i 2002 gått fra en samlet omsetning på 140 til en omsetning i 2008 på ca 200 millioner. Økningen er hovedsakelig knyttet til økt aktivitet innenfor forretningsområdet. FREVAR har samlet i perioden fra etableringen av kommunalt foretak i 2002 tilført kommunen drøye 63 millioner kroner som frie midler eller sparte kostnader. Årets resultat er da ikke inkludert. I 2008 var omsetningen fordelt med 66 % på det konkurranseutsatte området, og 34 % innenfor det avgiftsfinansierte området hvor selvkostprinsippet gjelder. FREVAR KF har i 2008 vært gjennom et meget aktivt år. Oppstarten av Bio-El anlegget har engasjert store deler av bedriftens organisasjon. Nyansettelser og opplæring av personalet til anlegget har vært spesielt utfordrende da man samtidig har driftet det eksisterende energigjenvinningsanlegget. I løpet av året har ledelsen, styret og de tillitsvalgte jobbet sammen og utarbeidet et nytt strategidokument. Vår nye visjon er Kvalitet Kunnskap - Tillit. Alle aktiviteter FREVAR utfører kjennetegnes av krav til kvalitet og kunnskap, når vi oppfyller dette kan vi oppnå nødvendig tillit hos kunder og innbyggere. FREVARs eierskap har siden høsten vært oppe til politisk debatt flere ganger. Slik FREVAR drives i dag - etter prinsippet om samfunnsansvarlig foretningsdrift - er det selve tjenesten og ikke fortjenesten som er i fokus. At vi med dette prinsippet, og med hele FREVAR miljøsertifisert, også kan produsere et godt overskudd mener jeg er en riktig driftslinje for en moderne miljøbedrift sett i perspektivet av innbyggerne i Fredrikstad. FREVAR mener for eksempel at det er riktig å bruke midler og ressurser slik at vi kan motta skoleelever og studenter fra hele Fredrikstad på omvisning. Den virksomheten gir ikke noe overskudd på bunnliljen, men er en uvurderlig investering i kommende generasjoner. Prinsippet om åpenhet er viktig for FREVAR, og den tillit som er opparbeidet hos innbyggere og myndigheter kommer blant annet av at vi er åpne med hva våre aktiviteter medfører av positive, og noen ganger negative aspekter. Det kan for eksempel innimellom oppstå lukt når man jobber med avfall og avløp. I slike situasjoner er informasjon til kunder og innbyggere viktig, samt at vi viser handlekraft ved å fokusere på rask korrigering av avviket. Tillit bygges i millimeter og rives i meter. Vi lever i en verden med stadig mer usikre rammebetingelser. Det gjelder blant annet raske konjunkturforandringer som påvirker kontraktsmulighetene for energigjenvinning av avfall og salg av energi. Raske metereologiske endringer som fører til endringer på råvannet til vannverket er også et relativt nytt fenomen som må håndteres. FREVAR og Fredrikstadsamfunnet fungerer best med forutsigbarhet. Som tiltak for å møte de nye utfordringene bruker FREVAR ressurser på tettere dialog med kunder og leverandører, samt har møtt utfordringene vedrørende råvannskvaliteten på vannverket ved å installere et UV-anlegg som nytt behandlingstrinn. I 2009 gjennomføres også et prosjekt med etablering av mikrosiler, som blant annet utjevner kvalitetsvariasjoner ved vannet. På avfallshåndteringen møter vi fremtiden ved at det er bygget et nytt overvannsnett. Vi forsøker å redusere andelen sigevann, som forventes kunne bli et økende problem med tanke på et våtere og villere klima. Byggingen av overvannsnettet har vært et vellykket fellesprosjekt med Borg Havn og eiendomsavdelingen i Fredrikstad kommune. Tidlig 2009 vet vi hvilke nye myndighetskrav som avløpsrenseanlegget vil få. Det vil bli økte krav til rensing av fosfor, og utsatte krav til høyere rensegrad av organisk materiale. Her mener FREVAR at myndighetene har gjort en helt riktig prioritering ved at man lar oppgradering av avløpsnettet, og etablering av overvannssystemer gå foran økte krav til rensing ved behandlingsanlegget. Jeg avslutter med å takke alle ansatte, styret, eiere, kunder, og alle andre samarbeidspartnere som gjør det mulig for FREVAR å fortsette å levere gode resultater innenfor områdene miljø, samfunn og økonomi. Fredrikstad,

4 4 Styret FREVAR er et 100 % kommunalt eid foretak, og vårt styre rapporterer til bystyret i Fredrikstad kommune. Sammensetning Styret har lang erfaring og bred kompetanse på FREVARs virkeområde, kommunen og samfunnet. Alle styremedlemmer, 5 valgt av bystyret og 2 ansattvalgte representanter, har likeverdige rettigheter. Direktør er direkte underlagt styret. Leder Jan Paus Krf Nestleder Tove Dalseg Nordberg AP (til ) Nestleder Vigdis Giltun FrP (fra ) Medlemmer Arild Skau SV (til ) Tor Prøitz H (til ) Vidar Saxegaard H (fra ) Victor Kristiansen AP (fra ) Tove Dalseg Nordberg AP (fra ) Vigdis Giltun FrP (til ) Tom Segerblad Ans.rep. André Kazinci Ans.rep. De prinsipper som ligger til grunn for organisering i et kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet uten å svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunale foretak en del av kommunen. tillitsvalgte. Dokumentet har blant annet nye hovedmål og ny visjon: Kvalitet Kunnskap Tillit Etablering av UV som nytt behandlingstrinn på vannverket. Oppstart av prosjekt mikrosiler på vannverket. Omorganisering og etablering av miljøfunksjon ved FREVAR. Justering av driftstrykket på damplinjen fra FREVAR til industrikundene. Meget vellykket samarbeid med kundene har muliggjort økt salg og mottak av damp. Utvidelse av dagens gjenvinningsstasjon. Et prosjekt for å bedre servicen til innbyggerne. Styrets fagbefaring gikk til Stavanger med besøk på IVARs anlegg. De driver tilsvarende virksomhet som FREVAR, og styret fikk meget bra og interessante orienteringer og befaringer i regi av IVARs direktør. Etablering av ny kyststi for lettere adgang til naturvernområdet og fuglekikkertårnet. Foretakets formål Foretakets formål er å drifte og vedlikeholde vann og avløpsanlegg med tilhørende anlegg, deponi, forbrenningsanlegg og sorteringsanlegg for avfall innenfor fastlagt kvalitet. Tjenestene skal ytes til Fredrikstad kommune og kan i tillegg tilbys andre. I tillegg kan foretaket engasjere seg i virksomhet, både innenfor og utenfor Fredrikstad kommune, som naturlig hører sammen med formålet når dette på forhånd er godkjent i bystyret. Slikt engasjement skal normalt skje gjennom eierskap hvor kommunens økonomiske risiko er begrenset til innskutt kapital. Dir. Fredrik Hellström, Tom Segerblad, Victor Kristiansen, Tove Dalseg Nordberg, styreleder Jan Paus, nestleder Vigdis Giltun, André Kazinci, Vidar Saxegaard, sekretær Ann-Kristin Stedjeberg Virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper og levere tjenester på konkurransedyktige vilkår sammenlignet med tilsvarende foretak og bedrifter. Alle avgiftsfinansierte tjenester skal leveres til selvkost. Miljøaspektet skal vektlegges. Viktige moment og oppgaver gjennom 2008: Oppstart av Bio-El anlegget. Har engasjert store deler av FREVARs personale. Videreutvikling av samarbeidet med Lindum for mottak av masser til behandling. Etablering av oppdatert strategidokument i samarbeid mellom styret, ledergruppen og

5 Samfunnsansvar 5 FREVAR driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, der selve tjenesten, ikke fortjenesten er drivkraften. Internkontroll og HMS Det systematiske HMS-arbeidet blir ivaretatt ved hjelp av regelmessige vernerunder, møter i SAU og TVU, samt diverse kurs og opplæring rettet mot HMS. Her kan spesielt nevnes Brann- og sikkerhetskurs på If Sikkerhetssenter for totalt 19 stk av våre ansatte. FREVAR vektlegger at nestenulykker - hendelser/ulykker som ikke fører til personskader, men som kunne ha gjort det - blir meldt. Vi ønsker at fokus rettes mot tiltak som forebygger en personskadeulykke ved neste korsvei. De som melder inn nestenulykke får et Flaxlodd som påskjønnelse. Antallet meldte nestenulykker har minket fra 15 stk i 2007 til 4 stk i De eksterne avvikene (dvs forhold som ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter eller konsesjoner) har dessverre økt kraftig, fra 67 stk til hele 188 stk meldte i Årsaken skyldes hovedsakelig to forhold, CO-avvikene på FA fikk en stor økning, samtidig som RA fortsatt registrerer mange avvik på for lav renseeffekt mht total fosfor. Begge forholdene er meldt inn til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det er gjennomført omfattende tiltak, og begge avvikssituasjonene har nå normal, eller lavere enn normal frekvens. Bilde fra brannauditoriet til If Sikkerhetssenter Industrivernberedskapen er styrket ved at det er opprettet et eget industrivernrom i det gamle SYFAbygget. Rommet er innredet med krakker og reoler, og det er kjøpt inn nytt personlig verne-/beredskapsutstyr til mannskapene i industrivernet. Av større risikoanalyseprosjekt kan nevnes HACCPanalyse på vannverket (Hazardous Analysis of Critical Control Points). Prosjektet startet opp høsten 2008, og sluttrapport vil foreligge våren Skadestatistikken for 2008 ligger på samme nivå som de foregående år med 3 stk registrerte personskader, se graf. Det er ingen store skader, og det er variasjon på type skade og avdeling. Miljøaspekter og samsvar med lovbestemte krav Det er foretatt en vekting av viktigheten av FREVARs forskjellige miljøaspekter med bakgrunn i lovbestemte krav, miljøgjennomgang og miljøkartlegging, samt etablert viten om miljøpåvirkninger (så vel negative som positive). Virksomheten medfører miljøpåvirkning når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. De virkningene som anses vesentlige for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og vann. Dette begrunnes i de lovbestemte kravene, samt: Utslipp til luft fra FA i form av ca Nm 3 /h røkgass. Utslipp til luft fra ca 450 mål deponiareale (diffuse utslipp). Utslipp til vann i form av ca m 3 /døgn renset avløpsvann fra hovedrenseanlegget. I tillegg kommer ca 90 m 3 /døgn fra røykgassrenseanlegget. De største positive miljøpåvirkningene er: Produksjon av drikkevann. Rensing av avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Avfallshåndtering, omfattende forbrenning med energigjenvinning, sortering, gjenvinning og deponering. Leveranse av høytrykksdamp til nærliggende prosessindustri, som tilsvarer ca tonn fyringsolje/år.

6 6 Metodene som brukes for å vurdere samsvar med de lovbestemte kravene er: Interne revisjoner iht. årsplan. Miljøvurderinger av prosjekter iht. eget skjema. Ledelsens gjennomgåelse en gang i året. Konsesjonsmålinger 2 ggr/år av utslipp til luft fra forbrenningsanleggene. Konsesjonsanalyser: annenhver uke for vannverket, 24 ggr/år for avløpsrenseanlegget, 12 ggr/år for slam, og 3 ggr/år for sigevann. Inspeksjoner og stikkprøvekontroll av mottak av avfall. Rutinemessige analyser av prøver, og kontroll av resultatene, fra alle driftsavdelingene. Samsvar: Driften for hvert enkelt anlegg beskrives i de følgende sider i denne årsrapport. Det redegjøres for produserte og behandlete mengder, drift og vedlike-hold, prosjekter, avvik, kvalitets- og miljøparametere, samt analyser og målinger. Det gjøres en vurdering opp mot lovbestemte krav for relevante kvalitets- og miljøparametere, samt resultatene fra analyser og målinger. I henhold til redegjørelsen for respektive avdeling vurderes driften for 2008 å være i samsvar med lovbestemte krav. Alle avvik i forhold til konsesjonsgrenser avviksmeldes tilsynsmyndigheter. Likestilling Hva gjør virksomheten for å fremme likestilling blant de ansatte? Foretaket sysselsetter pr. i dag 21,9 % kvinner. Da det opereres innenfor mannsdominerte bransjer, oppleves ikke foretakets kvinneandel spesielt lav. Kvinnene er representert på alle nivåer i foretaket. Fordeling kvinner og menn Ved foretaket arbeider 73 personer, 21,9 % kvinner og 78,1 % menn. Av styrets 5 kommunevalgte medlemmer er 2 kvinner, hvilket gir en kvinneandel på 40 %. Av styrets totalt 7 medlemmer, inklusiv de ansattes 2 representanter, er kvinneandelen 28,6 %. Deltidsarbeid 4 personer jobber deltid, 1 mann og 3 kvinner. Kjønnsfordeling i ledelsen Ledergruppen består av 7 personer, hvorav 2 er kvinner, det vil si 28,6 %. Sykefravær Sykefraværet i perioden var forholdsvis høyt. Dette skyldtes hovedsakelig langtidsfravær. Sykefraværet gikk betydelig ned i Innsatsfaktorer Strømforbruk i kwh Vannverket har ved forskjellige ENØK-tiltak klart å redusere strømforbruket betydelig. FREVAR vil se på mulighetene for slike tiltak på de øvrige avdelingene.

7 Mangfoldige FREVAR 7 FREVAR er en aktiv og målrettet miljøbedrift. På grunn av sine forskjellige virkeområder innehar organisasjonen en betydelig tverrfaglig kompetanse. Dette er en viktig og verdifull ressurs for bedriften. Hovedlaboratoriet Hovedlaboratoriet, lokalisert på avløpsrenseanlegget på Øra, er et felles laboratorium for alle FREVARs driftsavdelinger. Laboratoriet er en støttefunksjon som utfører tjenester etter behov fra de ulike driftsavdelingene. Innmeldt behov for tjenester danner grunnlaget for en arbeidsavtale mellom laboratoriet og driftsavdelingen, som revideres hvert år. Renseanlegget, forbrenningsanlegget, vannverket og avfallshåndteringen har alle krav til analyser, prøvetaking, rapportering, kontroll etc, som er gitt av myndighetene, og laboratoriet har ansvaret for at dette gjøres i henhold til kravene. Innkjøp og avtaler 2008 er det første hele året FREVAR har hatt en ansatt som fagansvarlig innkjøp og avtaler. Det har derfor vært stor fokus på dette fagområdet i året som har gått. Her følger noen punkter som har vært viktig for innkjøpsarbeidet i Fagansvarlig innkjøp og avtaler har vært en kvalitetssikrer rundt lov om offentlige anskaffelser. Informasjon om loven har blitt meddelt innkjøpsteamet, og ved direkte kontakt med innkjøpere i organisasjonen. Det har blitt lagt vekt på at konkurranse gjelder, selv om innkjøpet er under den nasjonale terskelverdien. Det vil si at 3 leverandører alltid skal forespørres ved en anskaffelse. Dette har medført bedre konkurranse, og bedre priser og betingelser for foretaket. Vi har inngått 43 avtaler, herav 12 rammeavtaler. Disse avtalene gjør at hverdagen blir enklere for innkjøperne, og sikrer kvalitet i innkjøpsarbeidet. I løpet av 2008 har vi vist at vi er en profesjonell innkjøper i markedet. Dette har vi oppnådd på grunn av et godt samarbeid på alle nivåer i organisasjonen. Tilbakemeldinger fra leverandører bekrefter at vi har lykkes med dette. Leverandørene ser på oss som ryddige og rettferdige i innkjøpsprosessen. Julekortkonkurransen 2008 Tradisjonen tro ble det avholdt konkurranse om julekortdesign også i Dette har vist seg å være en meget populær og nyttig aktivitet for begge parter. FREVAR får hvert år et unikt julekort å sende til kunder og forbindelser, og VK3 ved Glemmen videregående skole får et reelt oppdrag å bryne seg på. Temaet for 2008 var vannverket. Det var som vanlig høy standard, og stor variasjon på forslagene. Vinnerkortet ble tegnet av Elise Høili - Vg3 SSP Formgiving, Glemmen videregående skole.

8 8 IKT - Informasjon og kommunikasjonsteknologi Året ga mange kommunikasjonstekniske utfordringer i forbindelse med igangkjøring av Hafslund Miljø & Energi sitt forbrenningsanlegg. Det har vært god og stabil drift på tele- og datasystemer. Plattformskifte i Fredrikstad kommune gjorde at vi måtte bytte ut mange arbeidsstasjoner tidlig i Ikke alle var like glade for å si farvel til sin gamle Windows 2000 arbeidsstasjon. En annen utfordring var framføring av fiber og kobberkabler til den nye gjenvinningsstasjonen. Her valgte vi å lete etter gamle rør fra det tidligere sykehusforbrenningsanlegget sørover mot deponiet. Disse var lagt med tanke på et fremtidig gassprosjekt, men dette ble aldri realisert. Med god hjelp av Kjell Raymond i FASVO ble rørene lokalisert, trekk-kum nedsatt og trekketråder blåst igjennom. Kablene skal trekkes igjennom tidlig i Årlig konkurranse om utforming av julekort. Årsrapporten produseres i egen regi. Oppdatering av diverse brosjyre- og informasjonsmateriell. FrevarIntraNet (FIN) brukes aktivt til informasjon internt ved foretaket, samt til forskjellige interne hjelpesystemer som avviksbehandling etc. Annonsering av endrede åpningstider, priser etc. Pressemeldinger og generell informasjon om foretaket. Foredrag og omvisning av formannskapet i Fredrikstad kommune. Foredrag og omvisninger av andre interesserte organisasjoner som for eksempel Natur og Ungdom. Deltagelse med egen stand på Avfallskonferansen i Fredrikstad. Bredbåndsprosjektet i Østfold i regi av NextNet og Hafslund Telecom valgte HME og FREVARs anlegg på Øra til basestasjon for Wimaxprosjektet. Hafslund Telecom har overtatt leieavtaler fra Supernett og Priority Telcom på forbrenningsanlegget, og foretar oppgraderinger i forbindelse med Wimaxprosjektet. Den gamle innvekta fikk nye vektplater. Tradisjonelt er alt arbeid på vektstasjon kvelds- og nattarbeid. Bytte vektplater er ikke noe unntak. Vektoperatør Cecilie Sahlin med bistand fra egne avdelinger og eksterne firma, fikk en lang arbeidsdag denne dagen. FREVARs bedriftsidrettslag (BIL) FREVAR er så heldig å ha et aktivt bedriftsidrettslag. Dette bidrar gjennom året til fysisk aktivitet, og ikke minst til sosialt samvær og et trivelig arbeidsmiljø. Av aktiviteter som har vært gjennomført i 2008 kan det nevnes: Skyting. Trimrommene benyttes jevnlig. Eget lag i artigfotball-turnering. Ukentlig innebandytrening. Deltagelse med to båter i ælveduellen under Glommafestivalen. FREVAR MC arrangerer turer og utflukter. Kano, kajakk og tilhengere lånes ut til de ansatte. De gamle platene ble overlevert forbrenningsanlegget for gjenbruk i et byggrehabiliteringsprosjekt. Informasjon Det har heller ikke i 2008 vært brukt mye ressurser på informasjon. Det har vært satset på egne krefter, og en viss dugnadsinnsats. Det planlegges en mer profesjonell tilnærming i I 2008 har det hovedsakelig vært satset på: Omvisning av skoleklasser fra hele kommunen, det fokuseres spesielt på 4. klassetrinn.

9 Energigjenvinning 9 Avfallet en viktig energiressurs. FREVAR brenner for miljøet! Generelt Operatøropplæring, oppstart og etablering av permanent drift i HME-BEF (Hafslund Miljø og Energi Bio El Fredrikstad) anlegget har vært den store utfordringen i En utfordring som i stor grad har preget hverdagen for operatørene. Drift og vedlikehold av HME-BEF, og den nye varmesentralen til FFAS, innebærer en ny epoke for FREVAR i rollen som driftsoperatør. Samtidig med oppstart av HME-BEF anlegget, ble også den nye Øra varmesentralen til FFASs fjernvarmenett tatt i bruk. El- og oljebaserte varmekilder i varmesentralene blir heretter benyttet som reserve- og spisslast ved behov. Arbeidet med videre utbygging av fjernvarmenettet til Fredrikstad Fjernvarme har pågått gjennom hele All energi som benyttes til oppvarming av vann til fjernvarmenettet er nå gjenvunnet av avfall. Energien leveres som damp til Øra varmesentral, enten fra HME-BEF eller FREVAR, og blir et ytterligere bidrag til bedring av miljøet ved at oljeforbruket nesten elimineres. Produksjon Som et resultat av kapasitetsutvidelse og andre effektiviseringstiltak ble det for tredje året på rad satt en rekke nye produksjonsrekorder i Totalt energigjenvunnet restavfall kom opp i tonn, en økning på drøyt 2000 tonn fra tidligere nivå. Solgt netto dampenergi til våre industrikunder økte fra 183 GWh til 185,4 GWh. Totalt levert fra kjelesystem År Mengde (tonn) Levert energi (GWh) Gj.v.- prosent Redusert mengde CO2 Tilsv. tonn fyringsolje , , ,9 97, Anleggenes kapasitetsutnyttelse ovnslinjene: Totalt sett over året har det vært få driftsstanser, stabil drift og god dampproduksjon. Som en direkte følge av kapasitetsutvidelsen på ovnslinjene, driftes energigjenvinningsanlegget nå med en økt kapasitetsutnyttelse opp mot 13 % sammenlignet med opprinelige ovnsdata. Til tross for et omfattende arbeidsprogram på begge ovnslinjene i høstrevisjonen, ble driftstilgjengeligheten 8165 timer (93,5 %) på ovnslinje 1, og 8271 timer (94,7 %) på ovnslinje 2. Samlet driftstilgjengelighet ble 8218 timer eller 94,1 %. Revisjonsarbeider på ovnslinjene: Standard prosedyre ved hver revisjon - vår og høst - er ettersyn, rengjøring og vedlikehold av alt prosessutstyr på ovnslinjene. Ved fellesstansen i vårrevisjonen utføres tilsvarende oppgaver på matevannstanken, middeltrykk damprør, dampledningen til bedriftene på Øra, ECO 3, quench, skrubber, og posefilter. Det legges i tillegg vekt på kontroll og ettersyn, samt rengjøring og lettere vedlikehold av annet prosessutstyr.

10 10 Konsesjons- og kontrollparametere for energigjenvinningsanlegget Parameter Snitt 2007 Første måling 2008 Andre måling 2008 Konsesjonskrav enhet Støv 0,11 0,22 0,05 10 mg/nm3 Hg 0, , , ,03 mg/nm3 Cd+Tl 0, , , ,05 mg/nm3 Sum av (Pb+Cr+Cu+Co+Mn+ Ni+As+Sb+V+Sn) 0,003 0,0024 0,0022 0,5 mg/nm3 CO 27, mg/nm3 SO 2 <4,8 1,4 * 50 mg/nm3 TOC <0,6 0,5 0,6 10 mg/nm3 HF <0,0026 0,0026 0, mg/nm3 HCl <0,03 0,031 * 10 mg/nm3 Dioksiner 0,0006 0,0015 0, ,1 ng/nm3 NH 3 1,0 0,49 * 10 mg/nm3 NOx (NO 2) 120,8 132 * 200 (fra 1/1-2006) mg/nm3 *) Parametre måles ved utvidet konsesjonsmåling en gang per år. De overvåkes hele tiden med on-line målere. Dioksiner måles i nanogram 10-9 I samsvar med konsesjonskravene ble det gjennomført konsesjonsmålinger av akkreditert laboratorium både i vårog høstperioden. Målingene utføres normalt i forkant av revisjonsstansene. Resultatet fra målingene viser at utslippene fra anlegget holder seg stabilt på et svært lavt nivå, og bekrefter at FREVAR har god kontroll på prosessen med svært lave utslipp til omgivelsene. Anlegget har ved den årlige systemrevisjonen utført av Det Norske Veritas, opprettholdt status som miljøsertifisert iht. ISO FREVAR sett fra Glomma.

11 Avfallshåndtering 11 Sortering, gjenbruk, gjenvinning, bærekraftig deponering avfallshåndtering for fremtiden. Generelt Avfallshåndtering er et spørsmål om å tilrettelegge for nyttige kretsløp av materialer og energi, og samtidig sørge for kontroll med kretsløpet av skadelige forurensninger som tungmetaller, dioksiner osv. Med intensjon om å fremstå som nytenkende har FREVAR vært bevist på å tilettelegge for at de ulike interne behandlingsmetodene er effektive, miljøtilpasset og godkjent av myndighetene. På kort sikt vil avdelingen stå overfor nye, og utfordrende oppgaver i og med innføringen av forbudet mot deponering av nedbrytbart avfall 1. juli Myndighetenes målsetting ved å iverksette forbudet, er å utnytte energi, redusere veksthusgasser osv. På den måten utnyttes ressursene i avfallet optimalt, og det legger føringer for utvikling av ny kunnskap og bedre teknologiske løsninger. Avdelingen har langt på vei allerede tilpasset seg disse kravene ved systematisk å tilrettelegge for kontroll, utsortering samt ved å ha tilgang til et energigjenvinningsanlegg i direkte nærhet. Behandlingsområdene er oppdelt i blant annet logistikk, deponidrift, kompostering, håndtering av farlig avfall og kundebehandling. Oppgavene i avdelingen er mangfoldige, utfordrende og krevende. Inspeksjoner og kontroll Basiskarakterisering av avfall til deponi ble innført i Dette innebærer at alt avfall til deponi skal kontrolleres ved mottak, karakteriseres og verifiseres på et standardskjema, der det også gis opplysninger om opphav og transport. Det utføres ukentlige inspeksjoner av alle anleggene i avdelingen, samt stikkprøvekontroller av avfallet som kjøres til deponi. Dette gjennomføres for å rette søkelyset på eventuelle driftsavvik og miljøavvik. Inspeksjonene gjennomføres også med hensyn på å avdekke farlig avfall tilkjørt til deponiet. Gjenvinningsstasjonen FREVAR skiller mellom privat grovavfall fra husholdningene som en kategori, og avfall fra næringsvirksomhet som en annen kategori. Gjenvinningsstasjonen (GVS) ved FREVAR er i første rekke et tilbud for husholdningene i kommunen for å ta imot grovavfall som ikke samles inn over den ordinære renovasjonsordningen. Næringsavfall skal normalt leveres til nabobedriften ØGAS. Intensjonen ved drift av GVS ved FREVAR, er å tilrettelegge for en høyest mulig grad av material- og energigjenvinning, og i tillegg bidra til en god innsamling av farlig avfall. Stasjonen mottok ca tonn grovavfall fra husholdningene i Anlegget brukes flittig av innbyggerne i lokalsamfunnet, og er det anlegget ved FREVAR som blir mest besøkt. Mot slutten av året startet arbeidene med utvidelse av GVS. Underveis i byggefasen har det med nøye planlagt tilrettelegging vært mulig å holde stasjonen åpen for brukerne. Tilbakemeldingene fra byens innbyggere har utelukkende vært positive, med klar melding om at en utvidelse var på høy tid, og at man ser frem til å få bedre plass. Utvidelsen ventes ferdig i løpet av februar I 2008 ble det levert noe mindre mengder avfall til energigjenvinning fra husholdningene. Dette er årsaken til at det er lavere avfallstilgang i 2008 sammenliknet med de to foregående år.

12 12 Bilde fra etablering av den nye kyststien ut mot Gansrødbukten Ny kyststi Arbeidet med å bygge kyststien startet ved inngangen til FREVAR har inngått feste- og leieavtale med Fredrikstad kommune av området øst for energigjenvinningsanlegget, ut mot sjeteen. Den tidligere etablerte sjeteen er nå utbedret med ca 8 m bredde i bunn, og ca 5 m bredde på topp. Stien som er etablert på toppen av sjeteen er avrettet og overdekket med grus. Stien kan benyttes både som gang- og sykkelsti. Kyststien har en total lengde på 850 m, og gjør tilgangen til naturvernområdet, fuglekikkertårnet og andre aktiviteter lettere for publikum. Sigevann Rundt deponiområdet på Øra er det gravd ned et forgrenet nett av sigevannsrør. Rørene er tilsluttet fire pumpestasjoner som pumper sigevannet til FREVARs hovedrenseanlegg for videre rensing. Registrert mengde sigevann varierer mye etter årstiden, og påvirkes mest av de naturlige skiftinger i værforholdet. Sigevann dannes av overflatevann fra nedbør, og av vann som følger med avfallet som så trenger ned i grunnen. Vannsmengdene overvåkes daglig ved visuell inspeksjon ute på deponiområdet, ved ukentlig kontroll i pumpestasjonene, og ved kontroll av sigevannsnettet. Sigevannsmengder 2008

13 Vannverket 13 Vann er vårt viktigste næringsmiddel. FREVAR skal produsere nok vann og godt vann til Fredrikstad kommunes innbyggere. Prosess Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering og desinfisering. Det benyttes aluminimumsulfat som fellingskjemikalium, polymer som hjelpekoagulant, natronlut til ph-justering og natriumhypokloritt til desinfisering. Koagulering og sedimentering er delt i 2 paralleller, mens filtrene er delt i 8 enheter. Filtrene er tomediafiltre med 0,65 m støttegrus og sand, og 0,8 m Filtralite. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert prosesskontrollsystem. Driftsdata Produsert mengde (m 3 ) Internt bruk (m 3 ) Solgt vann (m 3 ) Det ble produsert totalt m 3 drikkevann ved renseanlegget på Høyfjell i Dette er en liten økning fra Forbruket i Fredrikstad kommune var m 3, Hvaler kommune hadde et forbruk på m 3. Kvalitet og kontroll Vannkvaliteten på råvann og rentvann overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt vannanalyser der resultatene fortløpende blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I tillegg utføres det et prøveprogram for analyser ut ifra drikkevannsforskriften, som er satt opp i samarbeid med Mattilsynet. Vannverket utfører kontroll-/driftsanalyser minimum en gang per uke. Dette blir journalført i egne rapporter i driftskontrollsystemet. Vannverket bruker aktivt on-line instrumentene for sentrale parametere. Som kvalitetssikring følger FREVARs hovedlaboratorium på Øra opp vannverkets laboratorium vha et kontrollprogram. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og vannverket leverer inn prøver på vannet annenhver uke til eksternt akkreditert laboratorium. Ferdigprodusert drikkevann pumpes til to høydebasseng med en kapasitet på til sammen m 3, noe som tilsvarer et vannforbruk på halvannet normaldøgn. Vannet renner videre ved selvfall igjennom et UV-anlegg dette ble satt i drift i mars måned - og videre derifra igjennom en målekum/ventilkum, og til forbruker. Avvik Det er registrert 2 eksterne avvik på vannverket i Begge gjelder aluminiumsrest. Eksterne avvik meldes ved overskridelse på gjeldende drikkevannsforskrift, på manglede leveranse av drikkevann, eller ved alvorlige hendelser på mannskap, utstyr og annet. Selv med tidvis dårlig kvalitet på råvannet viser resultatene for det ferdig produserte drikkevannet at det er godt innenfor gjeldende drikkevannsforskrift, og av god kvalitet. Vannverket har hatt en positiv trend på kvaliteten på det produserte drikkevannet de siste 2-3 årene. Kvalitetsparametere råvann og rentvann Turbiditet (FTU) Farge (mg Pt/l) ph Al-rest (mg/l) År Råvann Rentvann Råvann Rentvann Råvann Rentvann Rentvann ,8 0, ,4 8,0 0, ,2 0, ,1 8,0 0, ,0 0, ,6 8,2 0,025 Krav - 1, ,5-9,5 0,200

14 14 Nyanlegg Av utbygninger eller større prosjekt/arbeider som er utført i 2008, og som planlegges/starter opp i 2009 kan det nevnes: Vannverket på Høyfjell Varmpumpe installert for oppvarming av bygget, bruker ferdig renset vann. Redusert bruk av olje til oljefyr. Høydebasseng Nord på Høyfjell er rehabilitert. Fjellet er injisert og veggene deretter forseglet med sprøytebetong. Taket på vannverket er rehabilitert sammen med vinduer, beslag og ytterveggplater. I tillegg er det satt inn seksjoneringer etter brannforskriften. Kartlegging Vestvannet og eventuelt utredning om nytt råvannsinntak startet opp i 2008, og fortsetter i Historisk vannforbruk Vannproduksjonen har økt betydelig fra den gangen vannverket var ny. Hovedårsakene er økt industrivirksomhet, det moderne menneskets behov og atferd, samt at ledningsnettet eldes og lekkasjene øker. Gjennomsnittsforbruk: m 3. Maksimumsforbruk: m 3. Minimumsforbruk: m 3.

15 Renseanleggene 15 Rent badevann langs kysten vår. Avløpsrensing har en meget positiv innvirkning på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord. Prosess FREVARs renseanlegg Øra RA er et mekanisk/ kjemisk anlegg, som renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpestasjoner med ledningsnett. FREVAR drifter også et naturbasert renseanlegg Kvernhuset. Videre driftes et anlegg for vannbehandling fra røkgassrensetrinnet fra forbrenningsanlegget - von Roll, samt sigevannsnettet på deponiet med tilhørende pumpestasjoner. I tillegg kommer substratmottak og driftsansvaret for Fredrikstad Biogass AS. I løpet av året har det blitt tilført m 3 avløpsvann til renseanlegget. Av denne mengden har m 3 passert det kjemiske trinnet, og m 3 gått i overløp. Avløpsvannet som renner i overløp blir først renset mekanisk. Kvernhuset renseanlegg Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset skole og 6 stk eneboliger. Renseanlegget består av en slamavskiller og innløpskum, etterfulgt av et biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det et barkfilter for luktfjerning. FREVAR har hatt driftsansvar for anlegget siden oppstarten i En av utfordringene til avløpsrenseanlegget er at det i løpet av året er store variasjoner i tilførselen av avløp til anlegget. Store nedbørsmengder gir store vannføringer grunnet fellessystemer, samt lekkasjer inn i ledningsnettet. Tilførte mengder avløpsvann til avløpsrenseanlegget har variert fra ca m 3 til godt over m 3 pr døgn gjennom Slam: Det er i løpet av året blitt produsert i alt 7636 tonn slam med et midlere tørrstoffinnhold på 29 %. Dette er omtrent samme antall tonn som i 2007, og med samme tørrstoffinnhold. Det har vært en økning i mengden avløpsvann inn til anlegget i 2008 sammenlignet med Allikevel er slamproduksjonen omtrent på samme nivå. Grunnen er mer nedbør, og derav mye overvann/regnvann inn til anlegget. Dette vannet er tynt og med lite organisk materiale som genererer slam. Utråtningsgraden har vært bra i råtnetankene som følge av termofil utråtning, dette har gjort at slammengden holdt seg på omtrent samme nivå som i Anlegget har levert imponerende renseresultater, og for 2008 oppnådd 99 % renseeffekt for både fosfor (Tot-P) og organisk materiale målt som BOF Renset vannmengde (m 3 ) Overløp (timer) Slamtømming (m 3 ) Driftsdata for hovedrenseanlegget Vannmengde tilført (m 3 ) Til kjemisk trinn (m 3 ) Overløp (m 3 ) Forbruk av JKL (tonn) Spesifikk forbruk av JKL (g/m 3 ) Utskilt mengde sand og ristgods (tonn) 202,6 203,

16 16 Konsesjons- og kontrollparametere for hovedrenseanlegget Parameter Innløp Utløp Effekt (%) Krav (%) Min 0,70 0,08 Tot-P Middel 2,61 0, Maks 7,30 0,72 Min 12,0 9,30 TOC Middel 42,7 19, Maks ,0 Min 95,0 30,0 KOF Middel 284,2 90, Maks 721,0 240,0 Min 15,0 8,0 BOF 5 Middel 105,5 27, Maks 337,0 78,0 Avløpsrenseanlegget har pr konsesjon på parametrene Tot-P (total fosfor) og TOC (totalt organisk carbon), og som anlegget blir målt etter. Konsesjonsmålingene, iht rapport fra DaØ, viser en renseeffekt på Tot-P på 83 %, og TOC på 50 %. Konsesjonskravet på renseeffekt ble ikke overholdt for de to parametrene. Konsentrasjonskravet for de samme parametrene ble overholdt. Avløpsrenseanlegget har som internt mål å klare 90 % renseeffekt. En av de største utfordringene til anlegget er at innløpskonsentrasjonen inn på anlegget til tider er så lav at 90 % (85 %) renseeffekt ikke er oppnålig. Innløpskonsentrasjonen er ofte lav på grunn av store avløpsvannmengder inn på anlegget. I 2008 hadde halvparten av konsesjonsprøvene en innløpskonsentrasjon som er lavere, enn den som gjør 90 % (85 %) renseeffekt på Tot-P oppnålig. Gassproduksjon og Fredrikstad Biogass AS Avløpsrenseanlegget produserte Nm 3 gass fra det utråtnede slammet. Gassen blir utnyttet på flere måter. Den går til en gasskjel som produserer varme til prosessen og til internt bruk, og til Fredrikstad Biogass AS (FBAS) som oppkonsentrer metaninnholdet i gassen og produserer drivstoff for bruk i biler og busser. Overskuddsproduksjonen brennes av i fakkel. Avløpsrenseanleggene utnytter ikke all energien i gassen maksimalt pr. dato. Det er i slutten av 2008 satt i drift en gassmotor for utnyttelse av overskudds biogass. Dette anlegget vil levere strøm og varmt vann. Renseanleggets vaktbil, som drives med egenprodusert biogass.

17 17 Forretningsområder FREVARs fokus på samfunnsansvarlig forretningsdrift og forretningsutvikling, sikrer Fredrikstad kommune avkastning på foretakets investerte midler, og bidrar til rimelige tjenester av god kvalitet til byens innbyggere og næringsliv. FREVAR KF har tradisjon for å satse på god, stabil drift av anlegg, høy grad av troverdighet og kvalitet i forbindelse med miljø og kompetanse i alle ledd av organisasjonen. All forretningsdrift er tuftet på foretakets vedtekter, og vedtak i våre styrende organer. Østfold Gjenvinning AS ØGAS (eierskap 34,02%) For FREVAR er ØGAS strategisk viktig. Sammen med de andre eierne, Veolia Miljø AS og Veidekke AS, ønsker vi å delta i den delen av verdikjeden som omhandler sortering av næringsavfall for materialgjenvinning og brenselsproduksjon. Eierskap i ØGAS gir oss økonomisk avkastning samt innflytelse på utviklingen av en viktig bedrift beliggende på vårt område. FREVAR er aktivt med, og ser på FFAS som en av de viktigste miljøsatsningene innenfor egen kommune. Hafslund Miljø og Energi - Bio-El Fredrikstad AS HME - BEF (25-års operatøravtale) BEF, eid av Hafslund ASA, har i 2007 bygget et energigjenvinningsanlegg i tilknytning til FREVARs eget anlegg på Øra. Anlegget har vært i drift fra midten av 2008, og samdriftes med FREVARs anlegg iht. operatør- og samarbeidsavtaler. Anlegget er hovedleverandør av energi til FFAS. FREVAR har ved årets slutt ikke tatt over driftsansvaret for hele anlegget, men dette forventes å bli gjort i Bioressurs Østlandet AS BRØAS (eierskap 50%) BRØAS er etablert sammen med Lindum Ressurs og Gjenvinning AS. Hovedformålet har for FREVARs del vært å skaffe ny alternativ virksomhet til deponiområdet når deponiforbudet trer i kraft fra BRØAS er aktive innenfor sitt marked, og har gått med overskudd siden oppstart. Fredrikstad Biogass AS FBAS (eierskap 50%) FBAS eies av FREVAR og Borg Buss AS, og er opprettet hovedsakelig av miljøhensyn. Produksjonsanlegget driftes av FREVAR, og forsyner 6 busser, 2 renovasjonsbiler og ca 17 person- og varebiler med miljøvennlig biogass. Bygging av en planlagt ny fyllestasjon i 2009 ventes å gjøre det mer attraktivt å eie et biogassdrevet kjøretøy, og dermed øke salget. Den nye fyllestasjonen etableres i samarbeid med AGA... Verdien av å eie og utvikle FREVAR samlet er stor for miljø, samfunn og økonomi Fredrikstad Fjernvarme AS FFAS (eierskap 32,5%) FREVAR eier FFAS sammen med Fredrikstad Energi og Fortum Holding. Siden 2004 har FREVAR hatt driftsansvaret for selskapets varmesentraler, mens utbygging av rørsystemet har foregått. Hovedvarmekilde for FFAS er Hafslund Miljø og Energi Bio-El Fredrikstad AS som har kommet i drift i FREVAR er reservevarmekilde for FFAS.

18 Beretning 18 FREVAR er organisert som et kommunalt foretak og fører regnskap etter Regnskapsloven. Største delen av omsetningen kommer fra andre enn eierkommunen Fredrikstad. Foretaket har i 2008 ytterligere befestet sin stilling som en sterk og konkurransedyktig aktør i markedet. Resultatet I 2008 kom ca. 66% av omsetningen fra konkurranseutsatt næringsvirksomhet, mens ca. 34% av omsetningen er avgiftsfinansiert og drives etter selvkostprinsippet. Hvilke deler av foretaket som skal drives etter forretningsmessige prinsipper, er spesifisert i stiftelsesgrunnlaget til foretaket. Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2008 er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet er revidert iht. Regnskapsloven. Renseanlegget Renseanlegget går i 2008 i regnskapsmessig balanse etter å ha brukt kr 2,6 mill. av selvkostfondet mot 3,1 mill. budsjettert. Årets selvkost endte på kr 1,89 pr m3 tilført anlegget. Dette er 5,6% høyere enn i 2007, og skyldes hovedsakelig et høyere vedlikeholdsnivå, økte strømpriser samt et generelt økt kostnadsnivå. Året har ellers vært preget av fokus på renseeffekt og vedlikehold. Nye krav i 2009 krever utstrakt bruk av kjemikalier, og forventes derfor bidra til økte driftskostnader. Nedenfor vises prisutviklingen for avløpsrensing i kr/m3 fra har vært et år med høyt aktivitetsnivå og mange utfordringer. Store deler av FREVARs organisasjon har vært sterkt involvert i forbindelse med oppstart av Hafslunds nye forbrenningsanlegg. FREVAR KF har 25 års driftsavtale med Hafslund for drift av det nye anlegget. Samtidig har vi hatt produksjonsrekord både på mengde avfall forbrent ved eget anlegg, mengde energi produsert og levert og mengde biogass produsert og levert til kunder. FREVAR KF er en betydelig produsent av grønn energi, i nedre Glomma regionen. Gode resultater, økonomiske og miljømessige, kommer av målrettet og hardt arbeid. Fokus på drift, kompetente og genuint interesserte medarbeidere på alle nivåer, gjør at 2008 har blitt det beste året noensinne resultatmessig. Resultater bygges stein for stein. Høy tverrfaglig kompetanse og godt utnyttede synergier mellom de forskjellige anleggene, gjør at fruktene kan høstes på forskjellige måter. Innenfor selvkostområdet viser benchmarkingsamarbeid at foretaket leverer gode tjenester til lave priser, sammenlignet med andre anlegg. Dette bidrar til at FREVAR KF sin andel av VAR-avgiftene i Fredrikstad kommune fortsetter å gå ned. Innenfor næringsvirksomheten gir innsatsen seg utslag i overskudd. Årets overskudd på ca. kr 32,1 mill. er det største noensinne, og utgjør ca. 24% av omsetningen. Til tross for at ca. kr 14,2 mill. av overskuddet skriver seg fra tidligere års drift er også de resterende kr 17,9 mill. et meget godt resultat, som utgjør ca. 13,5% av omsetningen. Energigjenvinningsanlegget Energigjenvinningsanlegget går i 2008 med et regnskapsmessig overskudd på kr ,26. Av dette er kr ,34 opptjent tidligere år. Resultatet gjenspeiler et år med full virkning av kapasitetsutvidelsen fra 2006 og 2007, og reforhandlede energipriser. Det har foregått en tilpasning av bemanningen med tanke på både drift av et nytt anlegg, samt avvikling av kommunens seniortiltak. I tillegg har det blitt utført en del nødvendig vedlikehold som ikke var planlagt ved årets begynnelse. Årets drift har medført en overføring til selvkostfond for renovasjon på kr ,82. Figuren nedenfor viser prisutviklingen på energigjenvinning i kr/tonn siden Årets resultat i hele 1000: Avdeling Resultat drift Resultat selvkost Resultat næring 11 Renseanlegget Energigjenvinningsanlegget Avfallshåndteringen Vannverket Forretn.utvikl. Avløp

19 19 Risiko for uforutsigbare og raske endringer i marked og rammebetingelser gjør at det har blitt satt av kr 2 mill. til å kunne foreta nødvendige strukturendringer ved anlegget. Total saldo på omstruktureringsfondet er kr 8 mill. Av mulige tiltak kan nevnes egen turbin for produksjon av strøm dersom våre industrikunder reduserer sitt kjøp av damp. Avfallshåndteringen Avfallshåndteringen går i 2008 med et regnskapsmessig overskudd på kr ,38. Resultatet kommer fra den forretningsmessige delen av virksomheten, deponering av næringsavfall samt håndtering av andre typer masser. Det arbeides kontinuerlig med å tilpasse avdelingens drift til rammebetingelsene etter at deponiforbudet trer i kraft En viktig forutsetning som fortsatt mangler er reguleringsplan for Øra syd, som foretakets konsesjon for videre drift skal bygges på. Avfallshåndteringen driver også gjenvinningsstasjon (GVS) med mottak av grovavfall fra husholdningene i kommunen. Dette er en del av selvkostområdet og finansieres dels av mottaksgebyr fra kundene, og dels av renovasjonsgebyret. Det har foregått ombygningsarbeider for utvidelse av GVS i siste halvår av Stasjonen vil tidlig i 2009 framstå som større og mer kundevennlig, og den vil bidra til å avhjelpe den tidvise køproblematikken. Det har for 2008 blitt tilført kr ,- fra selvkostfond for renovasjon. Totalt selvkostfond for renovasjon er pr ca. kr 5,5 mill. Vannverket Vannverket har i 2008 hatt et regnskapsmessig overskudd på kr ,96. Dette er resultatet av avdelingens næringsvirksomhet, som er salg av vann til Hvaler kommune. Året har blant annet vært preget av bl.a. oppstart av UV-anlegget og nødvendig utbedring av taket på vannverket. Det har også blitt gjennomført enøk-tiltak ved vannverket som har senket forbruket av strøm med ca KWh i Anleggets drift innenfor selvkostområdet har medført bruk av selvkostfond på kr ,15, som er iht. budsjett. Nedenfor vises prisutviklingen for produksjon av drikkevann, i kr/m3 fra Forretningsområde avløp Forretningsområde avløp er en avdeling som omfatter næringsvirksomhet på avløpssiden. Dette omfatter mottak av substrat, salg av rågass, avløpsrensing for Hvaler kommune, drift av biogassmotor og utvikling av nye forretningsområder. Årets resultat er et overskudd på kr ,27. Biogassmotoren som produserer strøm av overskuddsgass fra renseanlegget, er montert og er i regulær drift fra begynnelsen av Administrasjon og ledelse / intern drift Administrasjon og ledelse og intern drift består av avdelingene: adm. og ledelse, IKT, laboratoriet, vekta, administrasjonsbygget og røkgassrenseanlegget. Samlet mindreforbruk i disse avdelingene ble på kr ,61. Resultatdisponering Resultatet av selvkostdriften er saldert mot bundne selvkostfond pr. avgiftsområde. Årets resultat gir følgende endringer i foretakets selvkostfond: Alle tall i hele 1000 UB UB2008 Energigjenvinn Renseanlegget Vannverket Avfallshåndter Energigjenvinning og avfallshåndtering må ses i sammenheng da begge avdelinger hører til innenfor renovasjonskapitlet. Foretakets regnskapsmessige resultat for 2008 ble et overskudd på kr ,-. Dette er overskudd fra foretakets forretningsdrift, og disponeres i henhold til vedtak i bystyret i Fredrikstad. Alle tall i hele 1000 Avdeling Resultat næring Foreslått disp. til utbytte FK Foreslått disp. til økt fri EK FREVR KF 11 Renseanlegget Energigjenvinningsanlegget Avfallshåndteringen Vannverket Forretn.utvikl. Avløp

20 20 Resultatregnskap pr Tekst Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnad Lønnskostnad 4, Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Ordinært resultat før skattekostnad Ordinært resultat Overføring selvkostfond 12, Årsresultat Disponering av resultatet for 2008 Forr.m. drift Herav forsesl. Herav foresl. til disp. økn. av fri EK overf. Komm. Renseanlegget Forbrenningsanleggget Avfallshåndteringen Vannverket Forretningsdrift avløp Totalt Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1, Anlegg under oppførelse Maskiner, anlegg, inventar ol. 1, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

21 21 Balanse pr EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Overskudd forretningsdrift Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser 2, Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

22 22 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp etter Regnskapslovens regler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Lager Det ble ved utgangen av 2007 foretatt en endring i prinsipp ved verdisetting av lager. Lagerbeholdningen er telt opp 3 ganger i løpet av 2008, og utgående balanse er på 9,8 mill. kr. Lagerbeholdningen er verdsatt til inngående verdier. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede pensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriterinene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. I tråd med internasjonal praksis for slike Multiemployer-planer er den regnskapsførte årlige pensjonskostnaden i 2008 lik påløpt (netto) pensjonspremie. Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i Frevar og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppen 62 til 64 år. Også denne ordningen er vurdert å være en Multiemployer-plan, og kostnadsføres i takt med faktisk innbetalt premie. Forpliktelsen knyttet til arbeidsgivers egenandel ved ansattes faktiske bruk av ordningen er balanseført. Note 1 - Varige driftsmidler (Alle tall i 1000) Kjøretøy/ Inventar/ Ledninger/ anl.mask. utstyr Maskiner Bygninger dammer Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler - Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Balanseført verdi pr Avskrivninger Spesifikasjon av anlegg under oppførelse Totalt Budsjett Navn Prosjekt Avd. UB 1130 ramme Ferdigstill. 2. etg. admin.bygg Utskifting I/O og oppgradering PLS RA Omgjøring p.st. Smertu med ledn.nett Sanering av avløpsledning Råbekken FREVAR øst (deponi 6) Utvidelse av gjenvinningstasjon Aktivt kull Mikrosil vannverket Summer Varige driftsmidler avskrives lineært over den antatte økonomiske levetiden for de enkelte driftsmidlene. Følgende økonomiske levetider er benyttet: * Bygninger og annen fast eiendom år * Biler og maskiner 7-20 år * Inventar og kontormaskiner 5-15 år * Tomter, utearealer 0 år