Årsrapport K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t. Vi gjør avfall til ren energi

Transkript

1 Årsrapport 2009 K v a l i t e t K u n n s k a p T i l l i t Vi gjør avfall til ren energi

2 2 Innhold Direktøren 3 Styret 4 Samfunnsansvar 5 Mangfoldige FREVAR 7 Energigjenvinning 9 Avfallshåndtering 11 Vannverket 13 Renseanleggene 15 Forretningsområder 17 Beretning 18 Noter til regnskapet 22

3 3 Direktøren FREVAR KF eier, driver, vedlikeholder og utvikler kommunens anlegg innen behandling av avfall, rensing av avløp og produksjon av drikkevann. Vi er et foretak med fokus på drift, utvikling og vekst basert på våre kjernevirksomheter, vår kompetanse og våre anlegg. FREVAR kan se tilbake på et år med høy aktivitet innenfor våre kjerneområder energigjenvinning, avfallsbehandling og vannbehandling. Året 2009 er også året med mange jubileer for bedriften. Det er 25 år siden energigjenvinningsanlegget ble satt i drift, det er 20 år siden avløpsrenseanlegget startet opp, og det er 15 år siden vi ble FREVAR i forbindelse med kommunesammenslåingen i Løpende riktige vurderinger, og avgjørelser, har bidratt til at vi i dag kan være stolte over å ha en moderne miljøbedrift som skaper verdier innenfor miljø, økonomi og samfunn. Som direktør ved FREVAR er jeg opptatt av at vi på FREVAR klarer å forbedre oss innenfor alle våre aktiviteter. FREVAR er i 2009 resertifisert for tredje gang, og nettopp kravet til kontinuerlige forbedringsprosesser er et av de viktigste momentene som følger det å være miljøsertifisert var året med store endringer i rammebetingelser for FREVAR. Vi har siden flere år forberedt oss for forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall, og når det ble virkelighet juli-09 har vi både ny og annen aktivitet på våre deponiområder. Samtidig vet vi at nedbørsmengder i dag ofte kommer med stor intensitet. Dette har FREVAR møtt med tilbud til markedet for mottak av lettere forurensede masser, samt bygging av et godt dimensjonert system for håndtering av overvann. Parallelt satser Fredrikstad kommune på omfattende forbedringer av ledningsnett og overvannsdisponering. Ny konsesjon for avløpsrenseanlegget med to store endringer. Høyere krav til renseeffekt for fosfor og dispensasjon for krav til bedre rensing av organisk materiale. Miljømyndigheten, Fylkesmannen, ser at det er samfunnsmessig riktig å satse på ledningsnettet før man øker kravet til rensing for organisk materiale på selve anlegget. FREVAR støtter, og er helt enig i den vurderingen. Samtidig har FREVAR startet tiltak for å møte de strengere kravene til bedre rensing av fosfor. FREVAR har 2009 hatt store og viktige besøk. I juni avholdt Fjernvarmeforeningen sitt årsmøte på FREVAR med ca 100 besøkere. SFT (nå Klif) fulgte opp med et like stort besøk i oktober. SFT-besøket var del av et felles besøk i Fredrikstad, hvor de også møtte rådmannen i Fredrikstad og deler av hans stab. FREVAR takker for besøkene, og ønsker samtidig velkommen tilbake. Samfunnsmessig har FREVAR igjen hatt nærmere 1000 skoleelever på besøk og omvisning. Vi har skoleelever på utplassering, har en elektrikerlærling, og er en bedrift som velvillig viser seg frem for skolesektoren. Vi ønsker å være en bedrift som stiller våre anlegg til disposisjon for utdanning av kommende generasjoner. FREVAR er i 2009 tildelt ca 15 mill. kroner i støtte til bygging av ny råtnetank. Bygging, og oppstart av den nye råtnetanken, vil sammen med driften av Bio-El anlegget være FREVARs største utfordringer Den utgjør et viktig skritt videre i biogassutviklingen. Nå er endelig biogasstasjon på plass også i Oslo, når ser vi nummer to i Fredrikstad? Jeg takker til slutt alle ansatte, styret, eiere, kunder, og alle andre samarbeidspartnere som gjør det mulig for FREVAR å være distriktets miljøbedrift, og drive etter prinsippet om samfunnsansvarlig foretningsdrift. Fredrikstad, Rent økonomisk gjør FREVAR 2009 sitt beste resultat noensinne, og vi klarer å innfri eiers krav til overføring. FREVARs effektivitet innenfor energigjenvinning og mottak av masser fungerer meget godt. Vi har en veltrimmet organisasjon med god aldersspredning, og stor akkumulert kompetanse. Det vises hele tiden Know How både i selve driften av anleggene, og innenfor de administrative arbeidsområdene. Kravet til kontinuerlig forbedring, via miljøsertifiseringen, bidrar til at ledelsen sammen med øvrige ansatte alltid finner motivasjon til effektivisering av driften.

4 4 Styret FREVAR er et 100 % kommunalt eid foretak, og vårt styre rapporterer til bystyret i Fredrikstad kommune. Sammensetning Styret har lang erfaring og bred kompetanse på FREVARs virkeområde, kommunen og samfunnet. Alle styremedlemmer, 5 valgt av bystyret og 2 ansattvalgte representanter, har likeverdige rettigheter. Direktør er direkte underlagt styret. Leder Jan Paus Krf Nestleder Vigdis Giltun FrP Medlemmer Vidar Saxegaard H Victor Kristiansen AP Tove Dalseg Nordberg AP Tom Segerblad Ans.rep. André Kazinci Ans.rep. De prinsipper som ligger til grunn for organisering i et kommunalt foretak gir styret stor selvstendighet uten å svekke den kommunale styringen av virksomheten. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunale foretak en del av kommunen. Markedsføring av FREVAR i forbindelse med Avfallskonferansen i Bergen i juni. FREVAR fikk 3. plass for beste stand. Utvidelse av dampsalg sammen med industrikundene. Skifte av overheater på energigjenvinningsanlegget. Miljøsertifiseringen. FREVAR er i 2009 resertifisert for 3.e gang. FREVARs støtte til Haiti gjennom Kirkens Nødhjelp. FREVAR deltok med to ansatte på internasjonal konferanse. ENØK-tiltak på vannverket som sparer ca kwh strøm per år. Kommunikasjon med viktige opsjonskunder på avfall, som gir langsiktighet og forutsigbarhet i driften av energigjenvinningsanlegget. Foretakets formål Foretakets formål er å drifte og vedlikeholde vann og avløpsanlegg med tilhørende anlegg, deponi, forbrenningsanlegg og sorteringsanlegg for avfall innenfor fastlagt kvalitet. Tjenestene skal ytes til Fredrikstad kommune og kan i tillegg tilbys andre. I tillegg kan foretaket engasjere seg i virksomhet, både innenfor og utenfor Fredrikstad kommune, som naturlig hører sammen med formålet når dette på forhånd er godkjent i bystyret. Slikt engasjement skal normalt skje gjennom eierskap hvor kommunens økonomiske risiko er begrenset til innskutt kapital. Dir. Fredrik Hellström, Tom Segerblad, Victor Kristiansen, Tove Dalseg Nordberg, styreleder Jan Paus, nestleder Vigdis Giltun, André Kazinci, Vidar Saxegaard, sekretær Ann-Kristin Stedjeberg Viktige moment og oppgaver gjennom 2009: Videre drift og optimalisering av Bio-El anlegget. Engasjerer store deler av FREVARs personale. Videreutvikling av selskapet Bioressurs Østlandet (BRØAS). Står for alternativ drift av deponiområdet når deponiforbudet implementeres i Norge. Etablering av nytt rensetrinn på vannverket i form av mikrosiler. Mikrosilene forbedrer, samt utjevner kvaliteten på råvannet. Virksomheten skal drives etter forretningsmessige prinsipper og levere tjenester på konkurransedyktige vilkår sammenlignet med tilsvarende foretak og bedrifter. Alle avgiftsfinansierte tjenester skal leveres til selvkost. Miljøaspektet skal vektlegges. Styrets arbeid Styret opplever samarbeidet mellom styret og ledelsen, ved direktør og ledergruppa, som svært godt. Dette gode samarbeidet er en forutsetning for å oppnå resultater. Styret har i 2009 deltatt på faglige samlinger, og ser dette som viktig for å opprettholde nødvendig kompetanse. Styret er svært tilfreds med foretakets resultater

5 Samfunnsansvar 5 FREVAR driver samfunnsansvarlig forretningsdrift, der selve tjenesten, ikke fortjenesten er drivkraften. Internkontroll og HMS Det systematiske HMS-arbeidet på FREVAR blir ivaretatt ved hjelp av regelmessige vernerunder og møter i SAU, samt diverse kurs og opplæring rettet mot HMS. Her kan spesielt nevnes HMS-kurs for ledere i oktober, og industrivernøvelser i 6 puljer gjennomført i november-desember. Både samfunnet for øvrig, og FREVAR har heldigvis hatt lav fraværsandel grunnet influensaen. Skadestatistikken for 2009 ligger på samme nivå som de foregående år med 4 stk registrerte personskader, se graf. Det er ingen store skader, og det er variasjon på type skade og avdeling. FREVAR vektlegger at nestenulykker - hendelser/ulykker som ikke fører til personskader, men som kunne ha gjort det - blir meldt. Vi ønsker at fokus rettes mot tiltak som forebygger en personskadeulykke ved neste korsvei. De som melder inn nestenulykke får et Flaxlodd som påskjønnelse. Antallet meldte nestenulykker har økt noe fra 4 stk i 2008 til 9 stk i Fra industrivernøvelse Etter omorganisering høsten 2008, ble en felles miljøfunksjon operativ fra og med Her er ressursene Lab og teknisk stab samlet, slik at funksjonen kan yte best mulig service og støtte for driftsavdelingene. Valg av nye verneombud ble foretatt i februar Etter utvidelse av antallet verneområder har FREVAR nå 3 stk verneombud, ett for hvert område. I forhold til risikoanalyser er det gjennomført HACCPanalyse på vannverket (Hazardous Analysis of Critical Control Points), og risikoanalyse med tanke på biologiske faktorer på avløpsrenseanlegget var preget av trusselen om pandemisk svineinfluensa, og FREVAR utarbeidet i den anledning både beredskapsplan og informasjonsoppslag om hvordan man skal forholde seg. De eksterne avvikene (dvs forhold som ikke er i overensstemmelse med lover, forskrifter eller konsesjoner) ligger noe lavere, 177 stk sammenlignet med 188 stk meldte i Årsaken til avvikene skyldes hovedsakelig to forhold, CO-avvik på energigjenvinningsanlegget, og lav renseeffekt mht total fosfor på avløpsenseanlegget. Begge forholdene meldes inn til Fylkesmannens miljøvernavdeling i forbindelse med årsrapporteringen. Miljøaspekter og samsvar med lovbestemte krav Det er foretatt en vekting av viktigheten av FREVARs forskjellige miljøaspekter med bakgrunn i lovbestemte krav, miljøgjennomgang og miljøkartlegging, samt etablert viten om miljøpåvirkninger (så vel negative som positive). Virksomheten medfører miljøpåvirkning når det gjelder utslipp til luft og vann, støy og lukt. De virkningene som anses vesentlige for FREVAR totalt sett, er utslipp til luft og vann. Dette begrunnes i de lovbestemte kravene, samt: Utslipp til luft fra energigjenvinningsanlegget i form av ca Nm 3 /h renset røkgass. Utslipp til luft fra ca 450 mål deponiareale (diffuse utslipp). Utslipp til vann i form av ca m 3 /døgn renset avløpsvann fra hovedrenseanlegget. I tillegg kommer ca 90 m 3 /døgn fra røkgassrenseanlegget.

6 6 De største positive miljøpåvirkningene er: Produksjon av drikkevann. Rensing av avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Avfallshåndtering, omfattende forbrenning med energigjenvinning, sortering, gjenvinning og deponering. Leveranse av høytrykksdamp til nærliggende prosessindustri, som tilsvarer drøye tonn fyringsolje/år. Metodene som brukes for å vurdere samsvar med de lovbestemte kravene er: Interne revisjoner iht. årsplan. Miljøvurderinger av prosjekter iht. eget skjema. Ledelsens gjennomgåelse en gang i året. Konsesjonsmålinger 2 ggr/år av utslipp til luft fra forbrenningsanleggene. Konsesjonsanalyser: annenhver uke for vannverket, 24 ggr/år for avløpsrenseanlegget, 12 ggr/år for slam, og 3 ggr/år for sigevann. Inspeksjoner og stikkprøvekontroll av mottak av avfall. Rutinemessige analyser av prøver, og kontroll av resultatene, fra alle driftsavdelingene. Samsvar: Driften for hvert enkelt anlegg beskrives i de følgende sider i denne årsrapport. Det redegjøres for produserte og behandlete mengder, drift og vedlikehold, prosjekter, avvik, kvalitets- og miljøparametere, samt analyser og målinger. Det gjøres en vurdering opp mot lovbestemte krav for relevante kvalitets- og miljøparametere, samt resultatene fra analyser og målinger. Likestilling Hva gjør virksomheten for å fremme likestilling blant de ansatte? Foretaket sysselsetter pr. i dag 21,9 % kvinner. Da det opereres innenfor mannsdominerte bransjer, oppleves ikke foretakets kvinneandel spesielt lav. Kvinnene er representert på alle nivåer i foretaket. Fordeling kvinner og menn Ved foretaket arbeider 73 personer, 21,9 % kvinner og 78,1 % menn. Av styrets 5 kommunevalgte medlemmer er 2 kvinner, hvilket gir en kvinneandel på 40 %. Av styrets totalt 7 medlemmer, inklusiv de ansattes 2 representanter, er kvinneandelen 28,6 %. Deltidsarbeid 4 personer jobber deltid, 1 mann og 3 kvinner. Kjønnsfordeling i ledelsen Ledergruppen består av 7 personer, hvorav 2 er kvinner, det vil si 28,6 %. Sykefravær Sykefraværet i perioden var ganske høyt. Dette skyldtes hovedsakelig langtidsfravær. Sykefraværet gikk betydelig ned i 2008 (4,2 %), og ligger fortsatt forholdsvis lavt i 2009 (6,3 %). I henhold til redegjørelsen for respektive avdeling vurderes driften for 2009 å være i samsvar med lovbestemte krav. Alle avvik i forhold til konsesjonsgrenser avviksmeldes tilsynsmyndigheter. Klimaregnskap Diagrammet viser faktiske klimagassutslipp fra FREVAR (først og fremst utslipp fra forbrenning av plast, og diffuse utslipp fra deponiet). Deretter redusert klimagassutslipp fra produksjon av damp til bedrifter (erstattet fossil energi). CO 2-besparelsen viser at FREVAR sparer miljøet for ca tonn CO 2 i 2009.

7 Mangfoldige FREVAR 7 FREVAR er en aktiv og målrettet miljøbedrift. På grunn av sine forskjellige virkeområder innehar organisasjonen en betydelig tverrfaglig kompetanse. Dette er en viktig og verdifull ressurs for bedriften. Hovedlaboratoriet Hovedlaboratoriet, lokalisert på avløpsrenseanlegget på Øra, er et felles laboratorium for alle FREVARs driftsavdelinger. Laboratoriet er en støttefunksjon som utfører tjenester etter behov fra de ulike driftsavdelingene. Innmeldt behov for tjenester danner grunnlaget for en arbeidsavtale mellom laboratoriet og driftsavdelingen, som revideres hvert år. Avløpsrenseanlegget, energigjenvinningsanlegget, vannverket og avfallshåndteringen har alle krav til analyser, prøvetaking, rapportering, kontroll etc, som er gitt av myndighetene, og laboratoriet har ansvaret for at dette gjøres i henhold til kravene. Innkjøp og avtaler I 2009 har vi videreført de siste årenes sterke fokus på innkjøp og avtaler innenfor regelverket om offentlige anskaffelser. Det er en målsetning at anskaffelsen skal bidra til effektiv drift og best mulig økonomisk resultat over tid. Det har gjennom året vært fokusert spesielt på: Å øke kunnskapen om regelverket rundt offentlige anskaffelser hos alle som driver med innkjøp på foretaket. Innkjøpsteamet er et viktig verktøy for å oppnå dette. Det har blitt utarbeidet en egen innkjøpsstrategi for foretaket, som har blitt vedtatt i styret. Innkjøpsstrategien gjelder i perioden Det arbeides aktivt med strategien i innkjøpsteamet. Vi har inngått 31 avtaler, herav 16 rammeavtaler. Disse avtalene gjør at hverdagen blir enklere for innkjøperne, og sikrer kvalitet i innkjøpsarbeidet. Mottakskontroll har blitt satt på dagsorden i Vi har blant annet flyttet mesteparten av mottakskontrollen til lager energigjenvinningsanlegget. Vi må bli bedre på å rapportere innkjøpsavvik, og dette har blitt tatt opp internt både på innkjøpsteammøte og i allmøte. Ved å rapportere innkjøpsavvik får vi nødvendige data til å kunne foreta en leverandørevaluering, som er helt nødvendig hvis FREVAR skal være sikker på å få de beste leverandørene. Julekortkonkurransen 2009 Tradisjonen tro ble det avholdt konkurranse om julekortdesign også i Dette har vist seg å være en meget populær og nyttig aktivitet for begge parter. FREVAR får hvert år et unikt julekort å sende til kunder og forbindelser, og VK3 ved Glemmen videregående skole får et reelt oppdrag å bryne seg på. Temaet for 2009 var biogass. Det var som vanlig høy standard, og stor variasjon på forslagene. Vinnerkortet ble tegnet av Haakon Lie - Vg3 SSP Formgiving, Glemmen videregående skole.

8 8 IKT - Informasjon og kommunikasjonsteknologi Det har vært god og stabil drift på tele- og datasystemer slik som tidligere år. Det er påbegynt utskifting av sentrale clusterservere og kjerneswitcher i serverrommet. Systematisk og planlagt vedlikehold på kritiske data og IKT-komponenter hos avdelingene er satt i drift Ny teknologi testes i forbindelse med varsling/ overvåking av vann og avløpsinstallasjoner. Det er satt i gang prosjekter med overføring av lyd og bilde ved bruk av kamera som benytter GSM/UMTS/3G og MMS/video teknologi direkte til operatørers mobiltelefon. Teknisk sett virker dette lovende, men er ikke implementert/testet i avdelingene ennå. Oppdatering av diverse brosjyre- og informasjonsmateriell. FrevarIntraNet (FIN) brukes aktivt til informasjon internt ved foretaket, samt til forskjellige interne hjelpesystemer som avviksbehandling etc. Annonsering av endrede åpningstider, priser etc. Pressemeldinger og generell informasjon om foretaket. Foredrag for bystyret i Fredrikstad kommune. Foredrag og omvisninger av andre interesserte organisasjoner som for eksempel Natur og Ungdom eller SFT (se faksimile). Deltagelse med egen stand på Avfallskonferansen i Bergen, hvor vi fikk 3. plass for beste stand. Bredbåndsprosjektet i Østfold i regi av NextNet og Hafslund Telecom er nå også etablert på Høyfjell i tillegg til installasjonene på Øra (2008). Bruk av IP/nettverksteknologi i driftsavdelingene økte sterkt i Dette førte til en dreining i avdelingens ressursbruk fra tradisjonelle administrative systemer over til drift og oppsett av nye LAN i driftsavdelingene. Informasjon Det har heller ikke i 2009 vært brukt mye ressurser på informasjon. Det har vært satset på egne krefter, og en viss dugnadsinnsats. Det planlegges en mer profesjonell tilnærming i 2010, da det er vedtatt å tilsette en medarbeider som har informasjon som en definert del av sitt ansvarsområde. I 2009 har det hovedsakelig vært satset på: Omvisning av skoleklasser fra hele kommunen, det fokuseres spesielt på 4. klassetrinn. Årlig konkurranse om utforming av julekort. Årsrapporten produseres i egen regi. Populært innslag på avfallskonferansen var våre gjenbruksnett som var produsert på dugnad. SFT på studietur til FREVAR med 96 stk ansatte 24. nov

9 Energigjenvinning 9 Avfallet en viktig energiressurs. FREVAR brenner for miljøet! Generelt FREVAR har i en årrekke arbeidet med tekniske tiltak og energieffektivisering i energigjenvinningsanlegget. Målet har vært å sikre lave utslipp til miljøet, å bedre konkurranseevnen, og være forberedt på skjerpet konkurranse i markedet. Dette arbeidet har gjort energigjenvinningsanlegget til et effektivt og konkurransedyktig anlegg. Med erfaringer fra hendelsene i avfallsmarkedet i 2009 har dette vist seg å være en god strategi for FREVAR. Mindre avfall som følge av finanskrisen, samtidig med etablering av nye anlegg i Sverige og Norge de siste årene, har medført en betydelig konkurranseskjerpelse i avfallsmarkedet i Forbudet mot å deponere organisk nedbrytbart avfall ble innført med virkning fra 1. juli Avfallsmengden som ble frigjort til markedet ved innføring av deponiforbudet har foreløpig ikke vært nok til å demme opp for etterspørselen fra nye anlegg og eksport til Sverige. Produksjon Et tilbakeblikk på driftsåret 2009 viser at drift og produksjon har vært i god overensstemmelse med budsjetterte resultater. Anlegget satte igjen ny omsettingsrekord med drøye tonn avfall til energigjenvinning, og med en energileveranse på ca 187 GWh for salg til industri og fjernvarme. Øvrig energi avsettes internt, og til dampturbin for strømproduksjon til nettet. Totalt levert fra kjelesystem År Mengde (tonn) Levert energi (GWh) Gj.v.- prosent Redusert mengde CO2 Tilsv. tonn fyringsolje , , , Anleggenes kapasitetsutnyttelse ovnslinjene: Kapasitetsutnyttelsen i anleggene har gjennom året vært stabil. Utenom de planlagte revisjonsstansene har det vært få driftsstanser. Som en følge av vanskelige markedsforhold har Kronos Titan i perioder av året redusert sin produksjon og derved dampforbruket. FREVARs damputslipp over tak har derfor økt noe. Til tross for et omfattende arbeidsprogram på begge ovnslinjene i høstrevisjonen, ble driftstilgjengeligheten 8410 timer (94,4 %) på ovnslinje 1, og 8083 timer (90,1 %) på ovnslinje 2. Samlet driftstilgjengelighet ble timer eller 92,6 %. Revisjonsarbeider på ovnslinjene: Standard prosedyre ved hver revisjon - vår og høst - er ettersyn, rengjøring og vedlikehold av alt prosessutstyr på ovnslinjene. Ved fellesstansen i vårrevisjonen utføres tilsvarende oppgaver på matevannstanken, middeltrykk damprør, dampledningen til bedriftene på Øra, ECO 3, quench, skrubber, og posefilter. Det legges i tillegg vekt på kontroll og ettersyn, samt rengjøring og lettere vedlikehold av annet prosessutstyr.

10 10 Konsesjons- og kontrollparametere for energigjenvinningsanlegget Parameter Snitt 2008 Første måling 2009 Andre måling 2009 Konsesjonskrav enhet Støv 0,135 0,09 0,05 10 mg/nm3 Hg 0, , , ,03 mg/nm3 Cd+Tl 0, , , ,05 mg/nm3 Sum av (Pb+Cr+Cu+Co+Mn+ Ni+As+Sb+V+Sn) 0,0023 0, ,0061 0,5 mg/nm3 CO /100 mg/nm3 SO 2 <1,4 4,6 * 50 mg/nm3 TOC <0,6 1,5 0,7 10 mg/nm3 HF <0,0029 0,005 0,005 1 mg/nm3 HCl <0,03 0,52 * 10 mg/nm3 Dioksiner 0, ,003 0, ,1 ng/nm3 NH 3 1,0 3,1 * 10 mg/nm3 NOx (NO 2) 120, (fra 1/1-2006) mg/nm3 *) Parametre måles ved utvidet konsesjonsmåling en gang per år. De overvåkes hele tiden med on-line målere. Dioksiner måles i nanogram 10-9 I samsvar med konsesjonskravene ble det gjennomført konsesjonsmålinger av akkreditert laboratorium både i vårog høstperioden. Målingene utføres normalt i forkant av revisjonsstansene. Resultatet fra målingene viser at utslippene fra anlegget holder seg stabilt på et svært lavt nivå, og bekrefter at FREVAR har god kontroll på prosessen med svært lave utslipp til omgivelsene. Anlegget har ved den årlige systemrevisjonen utført av Det Norske Veritas, opprettholdt status som miljøsertifisert iht. ISO Nattbilde sett fra Gangsrød (foto Jon Vidar Bakker).

11 Avfallshåndtering 11 Sortering, gjenbruk, gjenvinning, bærekraftig deponering avfallshåndtering for fremtiden. Generelt Avfallshåndtering er et spørsmål om å tilrettelegge for nyttige kretsløp av materialer og energi, og samtidig sørge for kontroll med kretsløpet av skadelige forurensninger som tungmetaller, dioksiner osv. Med intensjon om å fremstå som nytenkende har FREVAR vært bevisst på å tilettelegge for at de ulike interne behandlingsmetodene er effektive, miljøtilpasset og godkjent av myndighetene. Innføringen av forbud om deponering av biologisk nedbrytbart avfall pr , og ny konsesjon fra , betyr at deponering av nedbrytbart avfall ikke lenger er et alternativ som sluttbehandling. I praksis medfør det at deponering som sluttbehandling begrenses til ikke brennbart avfall. En slik endring vil resultere i en stor reduksjon av avfallsfraksjonene som til nå har vært sluttbehandlet på deponiet. Avdelingen har tilpasset seg de nye kravene ved systematisk å tilrettelegge for kontroll og utsortering, samt ved å ha tilgang til et energigjenvinningsanlegg i direkte nærhet har vært et år med høyt aktivitetsnivå i avdelingen. Dette gjenspeiles i økt mengde mottatt avfall til de fleste behandlingsområdene, men i særdeleshet for mottaket av lettere forurensede jordmasser. Arbeidet med å utvikle økt forretningsdrift i avdelingen har gjennom egen praksis, og strategisk samarbeid med andre selskaper, kommet et godt stykke videre i Inspeksjoner og kontroll Basiskarakterisering av avfall til deponi ble innført i Dette innebærer at alt avfall til deponi skal kontrolleres ved mottak, karakteriseres og verifiseres på et standardskjema, der det også gis opplysninger om opphav og transport. Gjenvinningsstasjonen FREVAR skiller mellom privat grovavfall fra husholdningene som en kategori, og avfall fra næringsvirksomhet som en annen kategori. Gjenvinningsstasjonen (GVS) ved FREVAR er i første rekke et tilbud for husholdningene i kommunen for å ta imot grovavfall som ikke samles inn over den ordinære renovasjonsordningen. Næringsavfall skal normalt leveres til nabobedriften ØGAS. Intensjonen ved drift av GVS ved FREVAR, er å tilrettelegge for en høyest mulig grad av material- og energigjenvinning, og i tillegg bidra til en god innsamling av farlig avfall. Stasjonen mottok ca tonn grovavfall fra husholdningene i Anlegget brukes flittig av innbyggerne i lokalsamfunnet, og er det anlegget ved FREVAR som blir mest besøkt. Byggearbeidene med utvidelsen av gjenvinningsstasjonen ble noe forsinket. I løpet av våren ble arbeidene ferdigstilt, og den nye stasjonen fremstår som en godt tilrettelagt mottaksstasjon for grovavfall til bruk for byens innbyggere. Det er lagt vekt på å bedre mottakskapasiteten, redusere kødannelsen og det er utplassert flere containere for å øke sorteringsgraden. Tilbakemeldingene fra kundene har utelukkende vært positive. Det utføres ukentlige inspeksjoner av alle anleggene i avdelingen, samt stikkprøvekontroller av avfallet som kjøres til deponi. Dette gjennomføres for å rette søkelyset på eventuelle driftsavvik og miljøavvik. Inspeksjonene gjennomføres også med hensyn på å avdekke eventuelt farlig avfall tilkjørt til deponiet.

12 12 Bilde fra den nye mottakshallen for farlig avfall og EE-avfall Gassoppsamlingsnett Blant annet som en følge av innføringen av forbud om deponering av biologisk nedbrytbart avfall, ble deponiområdet som har vært i bruk på FREVAR de siste fire årene avsluttet og toppdekket med et leirblandet jordlag. For å ferdigstille området må det i samsvar med myndighetskrav etableres et gassoppsamlingsnett. Det ble i den forbindelse foretatt prøveboringer samt etablert 12 prøvebrønner for måling av deponigass i parsellen. Arbeidet med gassoppsamlingsnettet vil bli fullført i løpet av våren Sigevann Rundt deponiområdet på Øra er det gravd ned et forgrenet nett av sigevannsrør. Rørene er tilsluttet fire pumpestasjoner som pumper sigevannet til FREVARs hovedrenseanlegg for videre rensing. Registrert mengde sigevann varierer mye etter årstiden, og påvirkes mest av de naturlige skiftinger i værforholdet. Sigevann dannes av overflatevann fra nedbør, og av vann som følger med avfallet som så trenger ned i grunnen. Vannsmengdene overvåkes daglig ved visuell inspeksjon ute på deponiområdet, ved ukentlig kontroll i pumpestasjonene, og ved kontroll av sigevannsnettet. Sigevannsmengder 2009 *) Ble ikke avlest i ferien, sum juli og august avlest i august

13 Vannverket 13 Vann er vårt viktigste næringsmiddel. FREVAR skal produsere nok vann og godt vann til Fredrikstad kommunes innbyggere. Prosess Vannverket er et fullrenseanlegg med koagulering, flokkulering, sedimentering, filtrering og desinfisering. Det benyttes aluminimumsulfat som fellingskjemikalium, polymer som hjelpekoagulant, natronlut til ph-justering og natriumhypokloritt til desinfisering. Koagulering og sedimentering er delt i 2 paralleller, mens filtrene er delt i 8 enheter. Filtrene er tomediafiltre med 0,65 m støttegrus og sand, og 0,8 m Filtralite. Prosessen overvåkes og reguleres av et avansert prosesskontrollsystem. Driftsdata Produsert mengde (m 3 ) Internt bruk (m 3 ) Solgt vann (m 3 ) Det ble produsert totalt m 3 ferdig renset drikkevann ved anlegget på Høyfjell i Dette er noe lavere enn i Kvalitet og kontroll Vannkvaliteten på råvann og rentvann overvåkes kontinuerlig. Det blir tatt vannanalyser der resultatene fortløpende blir overført til dataskjerm i kontrollrommet. I tillegg utføres det et prøveprogram for analyser ut ifra drikkevannsforskriften, som er satt opp i samarbeid med Mattilsynet. Vannverket utfører kontroll-/driftsanalyser minimum en gang per uke. Dette blir journalført i egne rapporter i driftskontrollsystemet. Vannverket bruker aktivt on-line instrumentene for sentrale parametere. Som kvalitetssikring følger FREVARs hovedlaboratorium på Øra opp vannverkets laboratorium vha et kontrollprogram. Mattilsynet er tilsynsmyndighet, og vannverket leverer inn prøver på vannet annenhver uke til eksternt akkreditert laboratorium. Ferdigprodusert drikkevann pumpes til to høydebasseng med en kapasitet på til sammen m 3, noe som tilsvarer et vannforbruk på halvannet normaldøgn. Vannet renner videre ved selvfall igjennom et UV-anlegg dette ble satt i drift i mars og videre derifra igjennom en målekum/ventilkum, og til forbruker. Avvik Det er registrert 1 eksternt avvik på vannverket i 2009 grunnet ikke utført tabell 3.1 analyser Dette er nå lagt i drifts- og vedlikeholdsprogrammet med elektronisk varsling. Eksterne avvik meldes ved overskridelse på gjeldende drikkevannsforskrift, på manglede leveranse av drikkevann, eller ved alvorlige hendelser på mannskap, utstyr og annet. Selv med tidvis dårlig kvalitet på råvannet viser resultatene for det ferdig produserte drikkevannet at det er godt innenfor gjeldende drikkevannsforskrift, og av god kvalitet. Vannverket har hatt en positiv trend på kvaliteten på det produserte drikkevannet de siste 2-3 årene. Kvalitetsparametere råvann og rentvann Turbiditet (FTU) Farge (mg Pt/l) ph Al-rest (mg/l) År Råvann Rentvann Råvann Rentvann Råvann Rentvann Rentvann ,3 0, ,5 8,3 0, ,8 0, ,4 8,0 0, ,2 0, ,1 8,0 0,030 Krav - 1, ,5-9,5 0,200

14 14 Nyanlegg Av utbygninger eller større prosjekt/arbeider som er utført i 2009, og som planlegges/starter opp i 2010 kan det nevnes: Nyoppusset produksjonshall vannverket Mikrosil i Borredalen er satt i drift. Nytt polymeranlegg er satt i drift. Kartlegging Vestvannet og eventuell utredning om nytt råvannsinntak startet opp i 2008, og fortsetter i Prøvedrift med kloramin for langtidsvirkning av klor på ledningsnettet etableres våren Tilstandsvurderinger av råvanns- og rentvannsledninger skal gjøres på gjenstående ledninger. Oppussing produksjonshall andre del er utført. Gjenvinning av førstefiltratsvann skal etableres. Oppstart av prosjektering av nytt råvannsinntak og rør igjennom Borredalsvannet. Vannproduksjonen har økt betydelig fra den gangen vannverket var ny. Hovedårsakene er økt industrivirksomhet, det moderne menneskets behov og atferd, samt at ledningsnettet eldes og lekkasjene øker.

15 Renseanleggene 15 Rent badevann langs kysten vår. Avløpsrensing har en meget positiv innvirkning på vannkvaliteten i Glomma/Ytre Oslofjord. Prosess FREVARs renseanlegg Øra RA er et mekanisk/ kjemisk anlegg, som renser avløpsvann fra Fredrikstad og Hvaler kommuner. Tilhørende er også 10 pumpestasjoner med ledningsnett. FREVAR drifter også et naturbasert renseanlegg Kvernhuset. Videre driftes et anlegg for vannbehandling fra røkgassrensetrinnet fra forbrenningsanlegget - von Roll, samt sigevannsnettet på deponiet med tilhørende pumpestasjoner. I tillegg kommer substratmottak og driftsansvaret for Fredrikstad Biogass AS. I løpet av året har det blitt tilført m 3 avløpsvann til renseanlegget. Av denne mengden har m 3 passert det kjemiske trinnet, og m 3 gått i overløp. Avløpsvannet som renner i overløp blir først renset mekanisk. Kvernhuset renseanlegg Kvernhuset RA er et naturbasert renseanlegg som renser avløpsvann fra Kvernhuset skole og 6 stk eneboliger. Renseanlegget består av en slamavskiller og innløpskum, etterfulgt av et biofilter og to fosforfilter. I tillegg er det et barkfilter for luktfjerning. FREVAR har hatt driftsansvar for anlegget siden oppstarten i Mengden tilført avløpsvann er i 2009 redusert betydelig siden Dette har medført at mengden av vann til overløp også er redusert i 2009 sammenlignet med Avløpsrenseanlegget fikk ny utslippstillatelse våren Dette innbar skjerpete krav til renseeffekt på total fosfor som gikk fra 85% til 90%, samtidig som TOC ble tatt bort som overvåkningsparameter. Krav til sekundærrensing av organisk materiale er det gitt en dispensasjon fra frem til 2020 for å tilfredsstille. Slam: Det er i løpet av året blitt produsert i alt 6967 tonn slam med et midlere tørrstoffinnhold på 32 %. Dette er en liten reduksjon i antall tonn sammenlignet med 2008, og med en økning i tørrstoffinnhold. Utråtningsgraden på slammet har vært bra i råtnetankene som følge av termofil utråtning, dette har gjort at slammengden holdt seg på omtrentlig samme nivå som i Anlegget har levert imponerende renseresultater, og for 2008 oppnådd over 99 % renseeffekt for fosfor (Tot-P) og 98 % på organisk materiale målt som BOF Renset vannmengde (m 3 ) Overløp (timer) Slamtømming (m 3 ) Driftsdata for hovedrenseanlegget Vannmengde t ilført (m 3 ) Til kjemisk trinn (m 3 ) Overløp (m 3 ) Forbruk av JKL (tonn) Spesifikk forbruk av JKL (g/m 3 ) Utskilt mengde sand og ristgods (tonn) 203,

16 16 Konsesjons- og kontrollparametere for hovedrenseanlegget Parameter Innløp (mg/l) Utløp (mg/l) Effekt (%) Krav (%) Min 0,64 0,09 Tot-P Middel 3,15 0,33 88 % 90 Maks 5,40 0,72 Min 10,5 6,3 TOC Middel 35,8 21,1 35 % - Maks 91,0 45,0 Min 107,0 40,0 KOF Middel 309,5 93,9 71 % 40 Maks 690,0 201,0 Min 29,0 8,0 BOF 5 Middel 135,2 33,8 77 % 60 Maks 338,0 104,0 Avløpsrenseanlegget fikk ny utslippstillatelse i mars Resultatene er kommentert ut ifra den nye tillatelsen. Analyseresultatene, i henhold til rapport fra Driftsassistansen i Østfold, viser en renseeffekt på Tot-P på 88 %, og henholdsvis 77% og 71% for BOF 5 og KOF. Konsesjonskravet på renseeffekt ble overholdt for BOF 5 og KOF men ikke for Tot-P. Konsentrasjonskravet for de samme parametrene ble overholdt. Avløpsrenseanlegget har også før ny utslippstillatelse ble gitt hatt som internt mål å klare 90 % renseeffekt. En av de største utfordringene til anlegget er at innløpskonsentrasjonen inn på anlegget til tider er så lav at 90 % renseeffekt ikke er oppnålig. Innløpskonsentrasjonen er lav på grunn av store avløpsvannmengder inn på anlegget. Separat rejektvannsbehandling er et av de større tiltakene som skal gjøres for å bedre renseeffekten. Rejektvannet bidrar til forstyrrelser i driften, og påvirker renseeffekten negativt. Gassproduksjon og Fredrikstad Biogass AS Avløpsrenseanlegget produserte Nm 3 gass fra det utråtnede slammet. Gassen blir utnyttet på flere måter. Den går til en gasskjel som produserer varme til prosessen og til internt bruk, videre til Fredrikstad Biogass AS (FBAS) som oppkonsentrer metaninnholdet i gassen og produserer drivstoff for bruk i biler og busser. Cogenanlegget (gassmotor) leverer elektrisitet til nettet, varmvannet fra anlegget blir samkjørt med renseanleggets øvrige prosessvarmenett. Overskuddsproduksjonen brennes av i fakkel. Biogassbuss tilhørende Borg Buss AS

17 17 Forretningsområder FREVARs fokus på samfunnsansvarlig forretningsdrift og forretningsutvikling, sikrer Fredrikstad kommune avkastning på foretakets investerte midler, og bidrar til rimelige tjenester av god kvalitet til byens innbyggere og næringsliv. FREVAR KF har tradisjon for å satse på god, stabil drift av anlegg, høy grad av troverdighet og kvalitet i forbindelse med miljø og kompetanse i alle ledd av organisasjonen. All forretningsdrift er tuftet på foretakets vedtekter, og vedtak i våre styrende organer. Østfold Gjenvinning AS ØGAS (eierskap 34,02%) For FREVAR er ØGAS strategisk viktig. Sammen med de andre eierne, Veolia Miljø AS og Veidekke AS, ønsker vi å delta i den delen av verdikjeden som omhandler sortering av næringsavfall for materialgjenvinning og brenselsproduksjon. Eierskap i ØGAS gir oss økonomisk avkastning samt innflytelse på utviklingen av en viktig bedrift beliggende på vårt område. som kom i drift i FREVAR er reservevarmekilde for FFAS. FREVAR er aktivt med, og ser på FFAS som en av de viktigste miljøsatsningene innenfor egen kommune. Hafslund Miljøenergi - Bio-El Fredrikstad AS HME - BEF (25-års operatøravtale) BEF, eid av Hafslund ASA bygde i 2007 et energigjenvinningsanlegg i tilknytning til FREVARs eget anlegg på Øra. Anlegget har vært i drift fra midten av 2008, og samdriftes med FREVARs anlegg iht. operatør- og samarbeidsavtaler. Anlegget er hovedleverandør av energi til FFAS. FREVAR har ved årets slutt ikke tatt over driftsansvaret for hele anlegget. Bioressurs Østlandet AS BRØAS (eierskap 50%) BRØAS er etablert sammen med Lindum Ressurs og Gjenvinning AS. Hovedformålet har for FREVARs del vært å skaffe ny alternativ virksomhet til deponiområdet når deponiforbudet har trådt i kraft fra BRØAS er aktive innenfor sitt marked, og har gått med overskudd siden oppstart. Fredrikstad Biogass AS FBAS (eierskap 50%) FBAS eies av FREVAR og Borg Buss AS, og er opprettet hovedsakelig av miljøhensyn. Produksjonsanlegget driftes av FREVAR, og forsyner i dag 35 biler fra anlegget i Fredrikstad. I tillegg leveres gass til renovasjonskjøretøyer i Osloområdet Den planlagte nye fyllestasjonen i Fredrikstad, er forskjøvet i tid. Det forventes en oppstart i løpet av Dette vil gjøre det mer attraktivt å eie et biogassdrevet kjøretøy, og dermed øke salget av et klimanøytralt drivstoff. Fredrikstad Fjernvarme AS FFAS (eierskap 32,5%) FREVAR eier FFAS sammen med Fredrikstad Energi og Fortum Holding. Siden 2004 har FREVAR hatt driftsansvaret for selskapets varmesentraler, mens utbygging av rørsystemet har foregått. Hovedvarmekilde for FFAS er Hafslund Miljø og Energi Bio-El Fredrikstad AS.. Verdien av å eie og utvikle FREVAR samlet er stor for miljø, samfunn og økonomi

18 Beretning 18 FREVAR er organisert som et kommunalt foretak og fører regnskap etter Regnskapsloven. Største delen av omsetningen kommer fra andre enn eieren Fredrikstad kommune. Foretaket framstår som en sterk og konkurransedyktig aktør i markedet. Resultatet I 2009 kom ca. 67% av omsetningen fra konkurranseutsatt næringsvirksomhet, mens ca. 33% av omsetningen er avgiftsfinansiert og drives etter selvkostprinsippet. Hvilke deler av foretaket som skal drives etter forretningsmessige prinsipper, er spesifisert i stiftelsesgrunnlaget til foretaket. Forutsetningen for fortsatt drift er til stede, og årsregnskapet for 2009 er satt opp under denne forutsetningen. Regnskapet er revidert iht. Regnskapsloven har vært et år med høyt aktivitetsnivå og mange utfordringer. Endrede forutsetninger for drift av deponiområder, deponiforbudet av , har medført enda større fokus på alternative driftsformer på eget deponi. Et turbulent avfallsmarked, med stadig større strømmer mot Sverige, har medført et enda større behov for å bedre vårt eget energigjenvinningsanleggs konkurransedyktighet. Drift av et nytt energigjenvinningsanlegg, eiet av Hafslund, krever kompetente, løsningsorienterte og initiativrike medarbeidere. Økt aktivitet på våre arealer krever utvikling av logistikkløsninger og evne til registrering og kontroll med varestrømmer. Nye prosesser og prosesskrav ved vann- og avløpsrenseanleggene krever praktisk og teoretisk kompetanse hos medarbeiderne. Prosess rundt eierutredning krever administrative ressurser. Året har brakt utfordringer på både ledelses-, administrasjons- og prosessnivå i foretaket. Innenfor selvkostområdet måles konkurransedyktighet ved hjelp av benchmarking med lignende foretak. Disse sammenligningene viser at FREVAR produserer VAR-tjenester av god kvalitet til konkurransedyktige priser til vår eier, Fredrikstad kommune. Foretakets næringsvirksomhet kan måles i overskuddsgrad, og evne til fornyelse og utvikling. Det er viktig å fokusere på mest mulig optimal drift innenfor foretakets formål som er vedtatt av bystyret. Styrets valg av den tredelte bunnlinje som resultatmål, sikrer at gode økonomiske resultater ikke er til hindrer for bærekraftige resultater innenfor samfunn og miljø også. Den tredelte bunnlinjen beskriver Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt konsept med samfunnsansvarlig forretningsdrift, som nå tas i bruk av stadig flere medlemmer. FREVAR har vært miljøsertifisert i 10 år. Dette har medført krav om kontinuerlig forbedring på alle nivåer i organisasjonen, og har i sterk grad bidratt til foretakets vedvarende gode resultater. Foretaket oppnådde i 2009 det beste resultatet noensinne. Et næringsoverskudd som utgjør 17,6% av omsetningen står det respekt av innenfor den bransjen vi driver. Eierens krav til overføring av kr 17,8 mill. årlig i inneværende planperiode gir konkrete mål å arbeide mot, og for 2009, 100% måloppnåelse. Foretaket vil fortsette og arbeide målrettet for å innfri eierens forventninger også i de kommende årene. Resultater bygges stein for stein. Høy tverrfaglig kompetanse og godt utnyttede synergier mellom de forskjellige anleggene, gjør at fruktene kan høstes på forskjellige måter. Innenfor selvkostområdet viser benchmarkingsamarbeid at foretaket leverer gode tjenester til lave priser, sammenlignet med andre anlegg. Dette bidrar til at FREVAR KF sin andel av VAR-avgiftene i Fredrikstad kommune fortsetter å gå ned. Årets resultat i hele 1000: Resultat drift Resultat selvkost Resultat næring Avdeling 11 Renseanlegget Energigjenvinningsanlegget Avfallshåndteringen Vannverket Forretn.utvikl. Avløp Renseanlegget (RA) RA går i 2009 i regnskapsmessig balanse etter å ha brukt kr ,32 av selvkostfondet. Årets selvkost endte på kr 1,98 pr m 3, som er 5% høyere enn i Økningen skyldes hovedsakelig økte krav til rensing, nødvendig vedlikehold samt mindre mengder inn til anlegget. Energigjenvinningsanlegget (FA) FA går i 2009 med et regnskapsmessig overskudd på kr ,65. Resultatet gjenspeiler at 79% av anleggets kapasitet utnyttes kommersielt, at det drives profesjonell energiproduksjon og salg, samt at anleggets medarbeidere har blitt en betydelig driftsoperatør for andre anlegg. Anlegget har vært i drift i 25 år i Det krever jevnlig vedlikehold, men har en driftsregularitet som er meget høy. Årets drift har medført en overføring til selvkostfond for renovasjon på kr ,22, og årets selvkostpris endte med en nedgang på 6% i forhold til Risiko for uforutsigbare og raske endringer i marked og rammebetingelser gjør at det har blitt satt av kr. 4 mill. til å kunne foreta nødvendige strukturendringer ved anlegget. Total saldo på omstruktureringsfondet er pr kr 12 mill., og bør bli enda større. Av mulige tiltak kan nevnes egen turbin for produksjon

19 19 av strøm dersom våre industrikunder reduserer sine kjøp av damp. Avfallshåndteringen (AH) AH går i 2009 med et regnskapsmessig overskudd på kr ,48. Resultatet kommer fra den forretningsmessige delen av virksomheten, deponering av næringsavfall, samt håndtering av andre typer masser. Det arbeides kontinuerlig med å skaffe ny virksomhet til avdelingen etter at deponiforbudet trådte i kraft Østfold Gjenvinning har fått dispensasjon til å deponere næringsavfall fram til , dersom det er behov. Dette har medført at deponimengdene har fortsatt som tidligere fram til slutten av året, for så å stoppe nesten helt opp. Håndtering av lettere forurensede masser via Bioressurs Østfold AS bidrar i betydelig grad til det gode resultatet. AH driver også gjenvinningsstasjon (GVS) med mottak av grovavfall fra husholdningene i kommunen. Dette er en del av selvkostområdet, og finansieres dels av mottaksgebyr fra kundene, og dels av renovasjonsavgiften. GVS ble ferdig utbygd i 2009, og framstår nå som betydelig mer kundevennlig og praktisk. Det har i 2009 blitt tilført kr ,- fra selvkostfond for renovasjon. Totalt selvkostfond for renovasjon er pr ca. kr 2,2 mill. Vannverket (VA) VA har i 2009 et regnskapsmessig overskudd på kr ,22. Dette er et resultat av avdelingens næringsvirksomhet, som er salg av vann til Hvaler kommune. Året har blant annet båret preg av oppstart av mikrosilanlegg, samt nødvendig vedlikehold av vannverket. Anleggets drift innenfor selvkostområdet har medført bruk av selvkostfond p kr ,02. A lle ta ll i he le UB UB 2009 Energigjenvinn Renseanlegget Vannverket Avfallshåndter Energigjenvinning og avfallshåndtering må ses i sammenheng da begge avdelinger hører til innenfor renovasjonskapitlet. Foretakets regnskapsmessige resultat for 2009 ble et overskudd på kr ,-. Dette er overskudd fra foretakets forretningsdrift, og disponeres i henhold til vedtak i bystyret i Fredrikstad. Alle tall i hele 1000 Avdeling Resultat næring Vedtatt disp. til utbytte FK Vedtatt disp. til økt fri EK FREVR KF 11 Renseanlegget Energigjenvinningsanlegget Avfallshåndteringen Vannverket Forretn.utvikl. Avløp Forretningsområde avløp Forretningsområde avløp er en avdeling som omfatter næringsvirksomhet på avløpssiden. Dette omfatter mottak av substrat, salg av rågass, avløpsrensing for Hvaler kommune, drift av biogassmotor og utvikling av nye forretningsområder. Årets overskudd er på kr ,30. Administrasjon og ledelse/intern drift Administrasjon og ledelse og intern drift består av avdelingene: adm. og ledelse, IKT, laboratoriet, vekta, administrasjonsbygget og røkgassrenseanlegget. Samlet mindreforbruk i forhold til budsjett ved disse avdelingene ble på kr ,54 i Resultatdisponering Resultatet av selvkostdriften er saldert mot bundne selvkostfond pr. avgiftsområde. Årets resultat gir følgende endringer i foretakets selvkostfond:

20 20 Resultatregnskap pr Tekst Note Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekt Varekostnad Lønnskostnad 4, Avskriv ning Annen driftskostnad Sum driftskostnad Driftsresultat Inntekt fra investering i datterselskap Renteinntekter Andre finansinntekter Rentekostnader Andre finanskostnader Ordinært resultat Ov erføring selvkostfond 12, Årsresultat Disponering av resultatet for 2009 Forr.m. drift Vedtatt disp. til Vedtatt til disp. økn. av fri EK overf. Komm. Renseanlegget Forbrenningsanleggget Avfallshåndteringen Vannverket Forretningsdrift avløp Totalt Balanse pr EIENDELER Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom 1, Anlegg under oppførelse Maskiner, anlegg, inventar ol. 1, Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Finansielle anleggsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varelager Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler

21 Balanse pr EGENKAPITAL OG GJELD Note EGENKAPITAL Opptjent egenkapital 21 Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Ov erskudd forretningsdrift Sum egenkapital GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser 2, Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Obligasjonslån Gjeld til kredittinstitusjoner Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige av gifter Utby tte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Fredrikstad

22 22 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp etter Regnskapslovens regler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Lager Det ble ved utgangen av 2007 foretatt en endring i prinsipp ved verdisetting av lager. Lagerbeholdningen er telt opp 2 ganger i løpet av 2009, og utgående balanse er på 9,1 mill. kr. Lagerbeholdningen er verdsatt til inngående verdier. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede pensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen i kommunal sektor. Fordi det foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller den kriterinene for det som betegnes som en Multiemployer-plan. I tråd med internasjonal praksis for slike Multiemployer-planer er den regnskapsførte årlige pensjonskostnaden i 2009 lik påløpt (netto) pensjonspremie. Fremtidige premier vil påvirkes av risikomessige over- eller underskudd på nåværende og tidligere ansatte både i FREVAR og i andre kommuner/foretak som inngår i ordningen. Premien vil også være påvirket av avkastning, lønnsvekst og utviklingen i folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppen 62 til 64 år. Også denne ordningen er vurdert å være en Multiemplyer-plan, og kostnadsføres i takt med faktisk innbetalt premie. Forpliktelsen knyttet til arbeidsgivers egenandel ved ansattes faktiske bruk av ordningen er balanseført. Note 1 - Varige driftsmidler (Alle tall i 1000) Kjøretøy/ Inventar/ Ledninger/ anl.mask. utstyr Maskiner Bygninger dammer Totalt Anskaffelseskost Tilgang driftsmidler Avgang driftsmidler Anskaffelseskost Akkumulerte avskriv ninger Balanseført verdi pr Avskriv ninger Spesifikasjon av anlegg under oppførelse Totalt Budsjett Navn Prosjekt Avd. UB 1130 ramme Ferdigstill. 2. etg. admin.bygg Utskifting I/O og oppgradering PLS RA Sanering av avløpsledning Råbekken FREVAR øst (deponi 6) Aktivt kull Vedlikehold vestre del av produksjonshall Vannverket Summer Varige driftsmidler avskrives lineært over den antatte økonomiske levetiden for de enkelte driftsmidlene. Følgende økonomiske levetider er benyttet: * Bygninger og annen fast eiendom år * Biler og maskiner 7-20 år * Inventar og kontormaskiner 5-15 år * Tomter, utearealer 0 år