Høringsuttalelse om vilkår for familiegjenforening - forslag til endring i utlendingsforskriften
|
|
- Edmund Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunal- og regionaldepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen P.b St. Olavs plass Postboks 8112 Dep. NO-0130 Oslo 0032 Oslo Universitetsgt Dato: Deres ref.: 05/313-3 EFC Vår ref.: 05/9073 Telefon: Telefaks: E-post: Nettadresse: Høringsuttalelse om vilkår for familiegjenforening - forslag til endring i utlendingsforskriften 1. Innledning Vi viser til Kommunal- og regionaldepartementets høringsbrev datert 17. juni 2005 om forslag til endringer i utlendingsforskriften i vilkårene for familiegjenforening. Nedenfor følger høringsuttalelse fra (SMR). Høringsuttalelsen er også sendt per e-post i dag (eli.ferrari-de-carli@krd.dep.no). SMR er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (jfr. kgl. res. 21. september 2001). SMR er gjennom dette gitt en særskilt rolle for å sikre at de internasjonalt vedtatte menneskerettighetsnormer respekteres og oppfylles av de norske myndigheter. Utarbeidelsen av høringsuttalelser er et sentralt ledd i SMRs virksomhet som nasjonal institusjon. uttalte seg på oppdrag fra departementet om et tidligere forslag om endring av samme forskrift (jfr. betenkning datert 15. juli 2003). I denne betenkningen ble det konkludert med at det ikke kan oppstilles noen folkerettslig plikt til å vedta foreslåtte forskriftsendring. SMR er tilfreds med at Stortinget nå synes å ha innsett at det ikke var folkerettslig forpliktet til å vedta en forskriftsendring som den foreslåtte, og at heller ikke det nye forslaget må vedtas fordi norske myndigheter er folkerettslig forpliktet til det. Likevel synes det å være grunn til å redegjøre nærmere for de begrensede plikter en kan utlede av retten til lik adgang til skilsmisse for begge kjønn. SMR er særlig opptatt av forslagets utilsiktede virkninger og dets menneskerettslige konsekvenser. SMR kan ikke se at det foreslåtte tiltaket er egnet til å nå de mål forslagsstillerne har satt seg fore. Forslaget reiser også betydelige menneskerettslige dilemmaer, som etter SMRs mening ennå ikke er godt nok utredet. SMR mener forslaget ikke bør bli gjeldende norsk rett før de menneskerettslige problemene er bedre utredet. SMR gjør for øvrig oppmerksom
2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 12 på at et tilsvarende forslag fremmet i Danmark er blitt skrinlagt nettopp på grunn av de menneskerettslige problemer som forslaget ga opphav til. Høringsuttalelsen er ordnet slik: Først gis en redegjørelse for enkelte grunnleggende aspekter ved menneskerettslige forpliktelser (punkt 2). SMR anser at kollisjoner mellom ulike menneskerettigheter vil kunne oppstå som følge av det nåværende forslaget; blant annet kan retten til familieliv, vernet om religionsfriheten og barnets rettigheter på ulike måter aktualiseres som følge av lovforslaget, og slike rettigheter må holdes opp mot rekkevidden av retten til lik adgang til skilsmisse for begge kjønn. Dette blir drøftet i punkt 3. Et forslag til konstruktiv løsning av de utfordringer forslaget reiser av menneskerettslig art blir redegjort for i punkt Typer menneskerettighetsforpliktelser Stortinget synes ikke lenger å mene at det er folkerettslig forpliktet til å vedta en forskriftsendring som den foreslåtte. Likevel gir enkelte utsagn fra stortingsbehandlingen forut for det nye endringsforslaget grunn til å utdype hvorfor en vanskelig kan si at norske myndigheter er rettslig forpliktet til å vedta en endring av utlendingsforskriften av hensyn til retten til likestilling mellom kjønnene for så vidt gjelder skilsmisseadgang. Spørsmålet om hva slags forpliktelser en kan utlede av denne rettigheten er også relevant for diskusjonen avslutningsvis om hva slags tiltak som muligens kan være egnede for å nå forslagsstillernes mål. SMR gir derfor en kort beskrivelse av de former for menneskerettighetsforpliktelser som forslaget gir særlig grunn til å diskutere nærmere. 2.1 Tredeling av forpliktelsestyper En rettighet for individene korresponderer med en tilsvarende forpliktelse for statene. I deler av menneskerettighetslitteraturen er det vanlig å inndele statlige forpliktelser i tre former for forpliktelser. 1 Forpliktelsene kan deles i et primært, et sekundært og et tertiært nivå. Tredelingen representerer ikke klart avgrensede grupper av forpliktelser, og det kan være glidende overganger mellom de ulike forpliktelsestypene. Likevel kan denne tredelingen være nyttig for tanken. Den gir også til en viss grad utrykk for viktige rettslige forskjeller, som blir redegjort for nedenfor. 1 Tredelingen ble første gang introdusert i Asbjørn Eide: The right to adequate food as a human right. Report to the UN Commission on Human Rights, E/CN.4/Sub.2/1987/23.
3 UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 12 På det primære nivå pålegger det statene å respektere rettighetene. Hovedtanken er at menneskerettighetene skal forplikte statene til å avstå fra å utøve myndighet som kan komme i strid med rettighetenes innhold. Anvendt på retten til likhet mellom ektefeller innebærer dette at staten ikke aktivt må gi det ene kjønn bedre rettigheter enn det andre. Hvis staten eksempelvis gjennom lovgivning ga menn arverett fra sine ektefeller, mens kvinner ikke hadde en slik rett, ville staten ikke oppfylle sin plikt til å respektere retten til likhet mellom ektefellene slik denne er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Den primære forpliktelse er imidlertid fullt ut oppfylt av den norske staten gjennom norsk lovgivning, administrativ praksis og rettspraksis. Norske myndigheter kan ikke på noen måte anses for å ha krenket sin forpliktelse til å respektere retten til likhet mellom ektefeller. På det sekundære nivå pålegger det statene å beskytte rettighetene innenfor sitt myndighetsområde. Beskyttelsesforpliktelsen innebærer at statene til en viss grad er nødt til å utøve offentlig myndighet for å beskytte rettighetene mot inngrep fra tredjeparter (og altså ikke bare være forpliktet til å la være å utøve slik myndighet, som er forpliktelsene på det primære nivået). Forpliktelsen stiller krav om at statene må forby handlinger som krenker rettighetene, og stille et rettsvesen til disposisjon for de som mener å være krenket. Også denne forpliktelse må anses oppfylt av norske myndigheter. Det er utvilsomt at norske myndigheter gjennom eksisterende lovverk har gjort mye for å unngå diskriminering mellom ektefeller. Et bærende prinsipp for norsk lovgivning er likestilling mellom kjønnene. På det tertiære nivå pålegger det statene å realisere rettighetene innenfor sitt myndighetsområde. Dette nivået kan imidlertid ikke utledes av de internasjonale menneskerettighetskonvensjoner i samme grad som det primære og sekundære nivå. På dette nivået har statene har en forpliktelse til fullt ut å realisere rettighetene slik at alle som oppholder seg på statens territorium fritt kan nyte godt av rettighetene. Hvis denne forpliktelsen fullt ut skal realiseres, skal ingen i Norge oppleve at de har ulike rettigheter i sitt ekteskap sammenlignet med sin ektefelle. Når en del kvinner i Norge faktisk opplever at deres skilsmisse ikke får samme anerkjennelse som deres mannlige ektefellers skilsmisse, oppstår problemstillingen om denne plikten fullt ut er oppfylt. Dette vil bli behandlet mer inngående nedenfor. 2.2 Generelt om forpliktelsestypene Generelt sett nyter de primære passivitetsforpliktelsene den desidert sterkeste beskyttelse under de aktuelle konvensjonene. Både Den europeiske
4 UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 12 menneskerettighetskonvensjon, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og Kvinnediskrimineringskonvensjonen gir som hovedregel utrykk for passivitetsplikter for staten. Dette følger av konvensjonenes utforming, forhistorie og idégrunnlag. Imidlertid er enkelte rettigheter i de aktuelle konvensjonene etter sin ordlyd og gjennom tolkingspraksis forstått slik at de, i en viss utstrekning, også omfatter beskyttelsesplikter og realiseringsplikter for statene. Retten til likhet mellom ektefeller er en slik rettighet. Passivitetsforpliktelser er likevel konvensjonenes kjerneområde. Det kreves særskilte holdepunkter i rettskildematerialet for at andre typer forpliktelser skal kunne oppstilles etter de aktuelle konvensjonene. Et fellestrekk ved forpliktelsene på det sekundære og tertiære nivå er at det i stor grad er usikkert hvor langt de rekker. Anvendt på retten til likhet mellom ektefeller blir problemstillingen om det finnes noen særlige holdepunkter som kan begrunne beskyttelsesplikter eller realiseringsplikter for å styrke vernet om denne rettighet. Hvis problemstillingen besvares bekreftende oppstår spørsmål om hva slike tiltak eventuelt kan gå ut på, herunder om slike plikter omfatter en plikt til å vedta de foreslåtte endringene i utlendingsforskriften eller om det kan tenkes at andre tiltak kan være mer egnet til å gjennomføre eventuelle forpliktelser av denne typen. Som en generell betraktning kan en si at jo mer en stat er å bebreide for kun å passivt respektere rettighetene, jo mer sannsynlig vil det også være at det oppstilles beskyttelsesplikter og realiseringsplikter av et visst omfang. Omfanget av forpliktelser av denne typen må altså måles ut fra hvor omfattende bevissthet myndighetene har utvist overfor reelle problemer og utfordringer, og hvor mange tiltak de faktisk har satt i verk. Det kan være at myndighetene har gode grunner til ikke å fullt ut beskytte og gjennomføre en bestemt rettighet, eksempelvis av hensyn til kolliderende rettigheter. I tilfelle av slike rettighetskollisjoner vil rekkevidden av beskyttelsesplikter og gjennomføringsplikter måtte begrenses. Ettersom norske myndigheter gjennom eksisterende lovverk og praksis allerede har gjort mye for å unngå diskriminering mellom ektefeller, er det etter SMRs oppfatning ikke grunnlag for sterke bebreidelser. Mot denne bakgrunn er det lite trolig at en kan oppstille omfattende beskyttelsesplikter og realiseringsplikter i forhold til retten til likhet mellom ektefeller. Denne betraktning taler for forsiktighet med å oppstille ytterligere beskyttelsesplikter og realiseringsplikter enn det som allerede følger av norsk lovgivning. 3. Andre rettslige utgangspunkter
5 UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av Retten til likestilling mellom kjønnene ved ekteskapets oppløsning Justiskomiteen tok i sitt høringsbrev utgangspunkt i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene artikkel 16 for sitt syn om at det forelå en folkerettslig forpliktelse om å sikre menn og kvinner like rettigheter ved ekteskapets inngåelse og oppløsning. Rettslig sett følger det ingen forpliktelser av Verdenserklæringen, noe også departementet har påpekt. Myndighetene kan selvsagt føle seg moralsk eller politiske forpliktet til å gjennomføre Verdenserklæringens anbefalinger. Men det er lite hensiktsmessig å anse seg politisk eller moralsk forpliktet lenger enn det er grunnlag for selv ved tolking av Verdenserklæringens bestemmelser. Denne rekker etter hva SMR kan se ikke lenger enn de rettigheter som er rettslig forpliktende for norske myndigheter. Retten til skilsmisse er ingen selvstendig menneskerettighet, verken etter Verdenserklæringen eller de konvensjoner som bygger på den. 2 Retten til likhet mellom ektefeller ved ekteskapets oppløsning er likevel folkerettslig beskyttet, og den er nedfelt i tre menneskerettighetskonvensjoner Norge er bundet av. De aktuelle konvensjonsbestemmelser er Den europeiske menneskerettighetskonvensjons syvende tilleggsprotokoll artikkel 5 (heretter EMK P7 artikkel 5), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 23 nr. 4 (heretter SPR artikkel 23 nr. 4) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon artikkel 16 bokstav c) (heretter KDK artikkel 16 bokstav c). Disse konvensjonene er for øvrig norsk lov som følge av menneskerettighetsloven (EMK og SPR) og likestillingsloven (KDK). 3 Det kan diskuteres hvilken av disse bestemmelsene som er det mest egnede rettslige utgangspunkt for en redegjørelse for rettighetens omfang og innhold. Dette spørsmålet er neppe av avgjørende betydning da bestemmelsene uansett må tolkes i lys av hverandre. EMK P7 artikkel 5 lyder i offisiell norsk oversettelse: Ektefeller skal i sitt innbyrdes forhold og i forhold til sine barn ha like rettigheter og likt ansvar av privatrettslig art med hensyn til ekteskap, under ekteskapet og i tilfelle av oppløsning av ekteskapet. Denne artikkel skal ikke hindre statene i å treffe de tiltak som er nødvendige av hensyn til barnas interesser. 2 Se blant annet David Harris, Michael O Boyle og Colin Warbrick: The Law of the European Convention on Human Rights (Butterworths 1995) s. 570, samt Den europeiske menneskerettighetsdomstols dom i saken Johnston m. fl. mot Irland, dom av 18. desember 1986, Series A 112, punkt Jfr. lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett av 21. mai 1999 nr og lov om likestilling mellom kjønnene av 10. juni b.
6 UNIVERSITETET I OSLO Side 6 av 12 SPR artikkel 23 nr. 4 lyder i offisiell norsk oversettelse: Konvensjonspartene skal ta passende forholdsregler for å sikre ektefellene likestilling med hensyn til rettigheter og plikter ved inngåelse av ekteskap, under ekteskapet og ved dets oppløsning. I tilfelle av oppløsning av ekteskapet, skal barna sikres nødvendig beskyttelse. KDK artikkel 16 bokstav c) lyder i offisiell norsk oversettelse: 1. Konvensjonspartene skal treffe alle tiltak som er nødvendige for å avskaffe diskriminering av kvinner i alle saker som gjelder ekteskap og familieforhold og skal, med likestilling mellom menn og kvinner som utgangspunkt, især sikre c) de samme rettigheter og det samme ansvar i ekteskapet og ved ekteskapsoppløsning. Felles for de tre bestemmelser er at de sikrer retten til likhet mellom ektefeller i forhold til ekteskapsinstituttet. Alle de tre bestemmelsenes krav til likestilling aktualiseres på tidspunktet for oppløsning av ekteskapet. Men det er flere forskjeller mellom bestemmelsene. Eksempelvis stiller EMK P7 artikkel 5 opp en umiddelbar menneskerettslig forpliktelse, i motsetning til SPR artikkel 23 nr.4 som oppstiller en progressiv plikt. SMR peker imidlertid på at alle de tre bestemmelser dekker det forhold lovforslaget tar sikte på å regulere, og de må tolkes i sammenheng med hverandre. Det avgjørende blir hvilke forpliktelser bestemmelsene forstått i sammenheng pålegger staten i forhold til den aktuelle rettighet. Bestemmelsene har til felles at de etter sin ordlyd inneholder vesentlige elementer av handlingsplikter, dvs. forpliktelser på det sekundære og tertiære nivå. I motsetning til de fleste andre bestemmelser i EMK, SPR og KDK pålegger ikke bestemmelsene bare eller i første rekke passivitetsplikter for staten. Bestemmelsene oppstiller positive plikter til aktiv å utøve myndighet slik at retten til likhet mellom ektefeller mellom ektefeller blir oppfylt. 4 Etter bestemmelsene har staten altså en plikt til å iverksette tiltak, eksempelvis lovgivning, som er egnet til å oppfylle likhet mellom ektefeller. Lovgivningstiltak er generelt ansett som et særlig egnet tiltak til å oppfylle slike forpliktelser. Rekkevidden av slike positive forpliktelser er likevel usikker. Det foreligger ikke praksis som direkte omhandler denne problemstillingen fra noen av de internasjonale tilsynsorgan som overvåker konvensjonene. Verken Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), FNs menneskerettighetskomitè eller FNs 4 Manfred Nowak, CCPR Commentary (N. P. Engel Verlag 2005) s. 402, 403 og 419.
7 UNIVERSITETET I OSLO Side 7 av 12 kvinnediskrimineringskomite har avgitt vesentlige fortolkningsbidrag til å fastlegge omfanget av forpliktelsene. I det følgende vurderes det om noen av konvensjonsbestemmelsene må forstås slik at de pålegger staten handlingsplikter, utover de tiltak som allerede er gjennomført gjennom eksisterende norsk lovgivning. Dette blir altså et spørsmål om konvensjonsbestemmelsene må forstås slik at de ikke bare pålegger statene en forpliktelse til å sikre lik rett til skilsmisse i loven, men også en plikt til å sikre like rett til skilsmisse etter religiøse regler og praksis Vernet mot diskriminering kan aktualiseres gjennom praktisering av forskriftens kriterier Spørsmålet om rekkevidden av eventuelle handlingsplikter, og det aktuelle lovforslaget, må vurderes opp mot andre konkurrerende menneskerettighetsforpliktelser. Retten til like rettigheter i ekteskapet kan komme i konflikt med retten til religionsfrihet og retten til respekt for privatliv og familieliv sett i sammenheng med diskrimineringsforbudene i både EMK (artikkel 14) og SPR (artiklene 2(1) og 26). Religionsfriheten er sikret i henholdsvis EMK artikkel 9 og SPR artikkel 18. Privatliv og familieliv er sikret i EMK artikkel 8 og SPR artikkel Enkeltindivider har krav på vern mot diskriminering etter EMK artikkel 14 og SPR artikkel 2 og 26. Diskriminering forutsetter at det foreligger forskjellsbehandling ( difference in treatment ). Her må ett reelt forhold vurderes opp mot (minst) ett annet reelt forhold. De to forholdene må være analoge/sammenlignbare. EMD har brukt formuleringen persons in similar situations. Det er ikke krav om at tilfellene må være likeartede. Offentlige myndigheter er forpliktet til å beskytte enkeltindivider mot diskriminering dersom forskjellsbehandlingen kan sies å bunne i en persons status, herunder sin religiøse overbevisning, sin nasjonale tilhørighet eller sitt kjønn. I en praktisering av den foreslåtte forskriftsendringen kan en lett komme til at to søknader om familiegjenforening mellom herboende ektemann og utenlandsboende ektefelle blir behandlet forskjellig fordi den ene søknaden ikke kan oppfylle forskriftens krav om fremlegging av bevis for skilsmisserett. Dette kan skyldes forhold knyttet til kvinnens status (ved at kvinner vanskeligere kan oppfylle forskriftens krav om dokumentasjon enn menn som søker familiegjenforening med herboende kvinne han er gift med) eller ved begge ektefellers nasjonale 5 Familiegjenforeningsvilkår og retten til familieliv etter EMK artikkel 8 er drøftet i Institut for Menneskerettigheder, Ægtefellesammenføring i Danmark, Udredning nr , s
8 UNIVERSITETET I OSLO Side 8 av 12 opprinnelse eller religiøse overbevisning (for eksempel ved at statsborgere fra enkelte muslimske land får større problemer med å få innreise på familiegjenforeningsgrunnlag enn statsborgere fra andre og ikke-muslimske stater). En forskjellsbehandling som har sitt utspring i slik status må ha en saklig og rimelig begrunnelse for ikke å bli regnet som konvensjonsstridig diskriminering. Det antas at to delkomponenter legges til grunn for hva som anses som usaklig og urimelig. For det første må forskjellsbehandlingen være foretatt for å oppfylle et legitimt mål ( legitimate aim ). For det andre må forskjellsbehandlingen være forholdsmessig ( no reasonable relationship of proportionality between the means employed and the aim sought to be realised ). 6 Slike kriterier er naturlig nok skjønnsmessige. Kjernen er imidlertid at forskjellsbehandling vil regnes som konvensjonsstridig diskriminering dersom lovgivningen og praktiseringen av den får slike utslag som ikke er egnet til å nå lovens formål, eller at de ellers fremstår som vilkårlige eller egnet til å ramme enkelte grupper på en særskilt måte. SMR mener det er grunn til å vurdere nærmere hvorvidt den foreslåtte forskriftsendringen har tatt høyde for slike folkerettslige forpliktelser. Retten til ikke å bli diskriminert kan etter SMRs oppfatning i gitte tilfeller komme i konflikt med en omfattende forståelse av forpliktelser etter retten til like rettigheter ved skilsmisse. Dersom lovforslaget blir vedtatt i sin foreslåtte form, kan dette føre til at en nektelse av familiegjenforening på grunn av manglende klausul i ekteskapskontrakten vil ble ansett som konvensjonsstridig diskriminering fordi den rammer kvinner (eller menn, som ikke blir gjenforent med sin ektefelle) med en bestemt religiøs tilhørighet eller nasjonal opprinnelse. Fremdeles er det å anta at en forskriftsendring i all hovedsak vil ramme muslimske kvinner som ønsker familiegjenforening i Norge. Det er muslimske kvinner som er målgruppen for lovforslaget. Det foreslås en klausul i utlendingsforskriften som avkrever bevis for likestilling mht. skilsmisseadgang i de samfunn hvor dette kan la seg praktisk fremskaffe. At noe i prinsippet lar seg fremskaffe er imidlertid ikke det samme som at det faktisk lar seg fremskaffe. En kan ikke se bort fra at en i praktiseringen av en slik lovbestemmelsen vil kunne måtte fatte vedtak om avslag på søknader om familiegjenforening fordi kvinner ikke får mulighet til å legge frem de bevis for skilsmisseadgang som forskriften avkrever dem. Det er etter SMRs oppfatning et paradoks at muslimske kvinner vil være potensielle ofre for den samme lov som etter sin målsetting er ment å verne om deres rett til likestilling. 6 P. van Dijk og G. H. J. van Hoof, Theory and Practice of the European Convention on Human Rights (Kluwer Law International 1998) s. 723,, samt praksis fra EMD.
9 UNIVERSITETET I OSLO Side 9 av Konsekvenser av rettighetskollisjoner Når det oppstår en rettighetskollisjon mellom ulike menneskerettighetsnormer tilkjennes statene et skjønnsmessig spillerom. I EMK formuleres dette som en margin of appreciation, en doktrine som er godt utviklet og utdypet i tolkingspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol. Tilsvarende skjønnsmargin må antas å følge også av SPR og KDK, selv om noen slik doktrine ikke åpent anvendes verken av FNs menneskerettighetskomitè 7 eller Kvinnediskrimineringskomiteen. Skjønnsmarginer innebærer at nasjonale myndigheter tilkjennes et handlingsrom for hvordan kolliderende rettigheter skal harmoniseres slik at begge interesser ivaretas. Statene har altså en viss skjønnsmargin i forhold til inngrep i konvensjonsrettighetene dersom dette er nødvendig og tillatt etter en konkret vurdering av bestemmelsene som regulerer dette. Dette forhindrer imidlertid ikke at for eksempel EMD selv vil forebeholde seg retten til å den abstrakte fortolkningen og harmoniseringen av konvensjonsrettighetene som står mot hverandre. Når kolliderende rettigheter skal harmoniseres, er det av betydning å se på hva slags menneskerettighetsforpliktelser de representerer. Som nevnt over har den norske stat etter SMRs oppfatning oppfylt sine passivitetsforpliktelser for å sikre retten til likhet mellom ektefeller. Norske myndigheter har etter SMRs oppfatning også oppfylt sine beskyttelsesplikter i forhold til likhet mellom ektefeller gjennom vedtakelsen av nasjonal lovgivning som sikrer likestilling i slike situasjoner. Det kan likevel være et spørsmål om gjennomføringsforpliktelsen fullt ut er oppfylt. Dette behandles nedenfor. På den annen side vil en innføring av foreslåtte forskriftsendring lett støte an mot Norges passivitetsforpliktelser for så vidt gjelder diskrimineringsvernet. Forslaget vil direkte gripe inn i vernet mot diskriminering på religiøst grunnlag, og retten til frihet fra diskriminering i forhold til privat- og familieliv. Som nevnt nyter de primære passivitetsforpliktelsene sterkest beskyttelse under konvensjonene. Når en mulig realiseringsplikt lett innebærer en krenkelse av en kolliderende passivitetsforpliktelse burde dette tilsi at passivitetsforpliktelsen går foran. Statene kan langt enklere komme i konflikt med menneskerettighetene ved aktive handlinger enn de kan ved passivitet. Av disse grunner vil en gjennomføring av lovforslaget kunne komme i konflikt med Norges menneskerettslige forpliktelser som følge av diskrimineringsforbudene. 4. Alternativer til forslaget om endring av utlendingsforskriften? 7 Jf Yutaka Arai-Takahashi: The Margin of Appreciation Doctrine and the Principle of Proportionality in the Jurisprudence of the ECHR. (Intersentia 2002) s. 9.
10 UNIVERSITETET I OSLO Side 10 av 12 SMR er av den oppfatning at forslaget om endring av utlendingsforskriften, også i den foreliggende versjon, er menneskerettslig problematisk. Tiltaket kan støte an mot andre menneskerettslige normer, og kan heller ikke sies å oppfylle siktemålet med de eventuelle sikringsforpliktelser som måtte kunne utledes av retten til likhet mellom ektefellene for så vidt gjelder skilsmisseinstituttet. Spørsmålet er om det kan tenkes andre tiltak som er bedre egnet til å gjennomføre retten til likhet mellom kjønnene i forbindelse med skilsmisse. Beskyttelsespliktene som følger av denne rettigheten er, som tidligere nevnt, av uklart omfang, men tatt på ordet kan en ikke utelukke at rettighetsbestemmelsene i de tre konvensjonene innebærer at myndighetene har visse folkerettslige forpliktelser til å sørge for at skilsmisseinstituttet respekteres også i de miljøer som lovforslaget retter seg mot. FNs kvinnediskrimineringskomité (som overvåker KDK) har i sine bemerkninger til Norges siste rapport påpekte at staten skal ta initiativ til også å forebygge diskriminering av innvandrerkvinner innenfor deres egen gruppe. 8 FNs menneskerettighetskomité har for øvrig uttalt at konvensjonens medlemsstater should ensure that traditional, historical, religious or cultural attitudes are not used to justify violations of woman s rights to equality before the law and to equal enjoyment of all Covenant rights. 9 Det er et visst belegg for å hevde at staten er forpliktet til å foreta seg noe for å forebygge diskriminering av kvinner, utover det som allerede følger av norsk lovgivning og praksis. Hva slike initiativ eventuelt skal gå ut på, sier likevel ingen av komiteene noe om. Vurderingene vil derfor være beheftet med relativt stor usikkerhet. En forutsetning for at slike plikter skal kunne oppstilles er at de tiltak som eventuelt gjennomføres ikke står i et motsetningsforhold til andre menneskerettighetsnormer. Et tiltak som muligens kan være egnet til å oppfylle en generøs forståelse for de handlingsplikter som eventuelt kan utledes av retten til likhet mellom kjønnene for så vidt gjelder skilsmisse kan være å innføre obligatorisk opplæring i norsk familierett for imamer og andre med vielseskompetanse. Det må anses som viktig at religiøse forkynnere har innsikt i norsk familielovgivning, herunder ektefellenes rettigheter og plikter og adgangen til skilsmisse. Tiltaket må anses egnet til å øke kjennskapen til og forståelsen for det norske og menneskerettslige prinsipp om likestilling mellom kjønnene. Et slikt tiltak må imidlertid ikke støte an mot diskrimineringsforbudet, men det kan tenkes gode 8 Nr.25 CEDAW/C/2003/I/CRP.3/Add.2/Rev.1. 9 FNs Menneskerettighetskomitès generelle kommentar 28.
11 UNIVERSITETET I OSLO Side 11 av 12 legitime grunner for at enkelte personer med vielseskompetanse har behov for særskilt opplæring. Utover dette vil det etter SMRs oppfatning vanskelig å tenke seg egnede tiltak som gjennomfører de eventuelle plikter som følger av retten til likhet mellom kjønnene og som samtidig går klar av andre menneskerettighetsforpliktelser. SMR er av den oppfatning at målet om å gjennomføre likestilling mellom kvinner og menn både i forhold til retten til skilsmisse og i andre familie- og samfunnsrelaterte forhold bør søkes oppnådd ved bruk av ikke- rettslige virkemidler. Senteret vil særlig fremheve virkemidler som konstruktiv dialog mellom ulike trossamfunn og myndigheter, informasjon og rådgivning i de aktuelle miljøer. I en viss utstrekning kan nok Norge også være folkerettslig forpliktet til å iverksette slike tiltak for å sikre kvinner lik rett til skilsmisse. SMR har ikke tatt stilling til om norske myndigheter allerede gjennom sitt arbeid for kvinnenes stilling har oppfylt slike eventuelle forpliktelser, men kan ikke se bort fra det. 5. Avslutning SMR er av den oppfatning at forslaget er problematisk i forhold til Norges folkerettslige forpliktelser både i sin opprinnelige og endrede form. Både EMK og SPR er del av menneskerettsloven, Menneskerettsloven 2 innebærer at konvensjonenes rettighetsbestemmelser utfyller eller begrenser virkeområdet for annen lovgivning på områder hvor denne ikke er i tråd med konvensjonenes krav. Lovgivning som ikke er utarbeidet på en slik måte, må tolkes innskrenkende i lys av konvensjonene som omfattes av menneskerettsloven. Stortinget vedtok i menneskerettsloven 3 at de forpliktelser som følger av konvensjonene skulle ha forrang fremfor annen formell lovgivning. Det er videre åpenbart at menneskerettsloven går foran norske forskriftsbestemmelser. Dersom det nye forslaget til endringer i utlendingslovgivningen blir vedtatt, vil dette komplisere lovbildet for lovens adressater og rettsanvendere i forvaltningen og øvrig myndighetsapparat. De må forholde seg til og fortolke flere lover om samme forhold for å vite rekkevidden av loven fordi en ikke kan forholde seg til utlendingsforskriften alene, men må lese den innskrenkende i lys av de forpliktelser som påhviler staten etter menneskerettsloven. En svikt i bestrebelsene på å utforme lovforslag slik at de ikke må tolkes innskrenkende som følge av menneskerettsloven vil derfor også kunne skape unødig merarbeid for rettsapparatet fordi en må gå ut fra at denne formen for rettsusikkerhet vil bli kanalisert til de offentlige tvisteløsningsorganer. Av denne grunn bør det foretas langt mer omfattende analyser av forholdet mellom lovforslaget og de menneskerettslige normene på området.
12 UNIVERSITETET I OSLO Side 12 av 12 Med vennlig hilsen Geir Ulfstein Direktør Marius Emberland Førsteamanuensis, Leder, SMRs NI-utvalg
Norsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
DetaljerHøring - forslag til regulering av barnevernets omsorgsansvar for enslige mindreårige asylsøkere i den første fasen etter ankomst til landet
Barne- og likestillingsdepartementet Barne-og ungdomsavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 10. oktober 2007 Deres ref.: Vår ref.: 07/10356
DetaljerNO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
Detaljer2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:
DetaljerHøring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige
Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187
DetaljerHøringsuttalelse forslag om endringer i ekteskapsloven mv. Felles ekteskapslov for likekjønnede og ulikekjønnede par
Barne- og likestillingsdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30. august 2007 Deres ref.: 200700972 ES KES/AIK/an Vår
Detaljer0 UNIVERSITETET I OSLO
0 UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Barne - og likestillingsdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8036 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Telefon: +47 22
DetaljerHøringsuttalelse til Utdannings- og forskningsdepartementets utkast til endringer i opplæringsloven og friskoleloven
Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 15. mars 2005 Deres ref.: 200500637-/BG Vår ref.: 05/6835 Telefon:
Detaljer2. BAKGRUNN OG RAMMER
NOTAT 1 Til: Kommunal- og regionaldepartementet Fra: Marius Emberland, Norsk senter for menneskerettighter Dato: 15. juli 2003 Tema: Menneskerettslige aspekter ved lovforslag (Dok 8:122 (2002-2003) 1.
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter Lovavdelingen. P.b St. Olavs plass Postboks 8005 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt.
Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 28. juni 2007 Deres ref.: 2007/00674 ES KES/HKE/bj Vår ref.: 07/3616 Telefon:
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerForelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,
DetaljerHøringsuttalelse til Innstilling om en nordisk samekonvensjon
Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 16. juni 2006 Deres ref.: 200600205-/GUH Vår ref.: 06/6577 Telefon:
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerForslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse
DetaljerKOMMENTAR TIL UTKAST TIL NORGES 17. OG 18. RAPPORT UNER FN-KONVENSJONEN OM AVSKAFFELSE AV ALLE FORMER FOR RASEDISKRIMINERING
Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 15. august 2005 Deres ref.: 05/310-17 ALT Vår ref.: 05/15635 Telefon: +47
DetaljerNOTAT OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / 21.09.
NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/210-24 /SF-411, SF-414, SF- 513.4, SF-821, SF-902, SF-801 / Dato: 21.09.2011 Bonusordning ikke diskriminerende for kvinne i foreldrepermisjon En kvinne anførte
DetaljerInternasjonale menneskerettigheter
Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester
DetaljerHøringsuttalelse - utkast til Norges 6. rapport til FNs menneskerettighetskomité
Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 24. september 2009 Deres ref.: Vår ref.: 2009/14851 Telefon: +47 22 84 20
DetaljerPostadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG
VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 08/474 Arkiv: 030 SAKSFRAMLEGG Dato: 18.11.2011 Saksbehandler/Tlf:
DetaljerHøringsuttalelse til Justisdepartementet forslag om endringer i personopplysningsloven
Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 9. juni 2005 Deres ref.: 2005/01782 ES KES/bj Vår ref.: 05/7044 Telefon:
DetaljerUtlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerSpørsmål om trakassering på utested
Spørsmål om trakassering på utested Ombudet har tatt stilling til om en person har blitt utsatt for trakassering på grunn av nasjonal opprinnelse på et utested. Klager hevder at han ble utsatt for gjentatt
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets
DetaljerUtøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer
Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata
DetaljerHøringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet i barnehager og utdanningsinstitusjoner
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1330-2- CAS 20.09.2017 Høringsuttalelse - forslag om å innføre forbud mot bruk av plagg som helt eller delvis dekker ansiktet
DetaljerPraktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse
Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep 0030 Oslo
,, 0104 dvs Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen Vår dato: 12.1 2.2012 Vår ref: 332769 Deres ret.: Medlemsnr.: Høring:
DetaljerUttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning
DetaljerRIKSARKIVAREN. Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2. Høring - Endringer i arkivforskriften
RIKSARKIVAREN Kulturdepartementet v/ Ingvar Engen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Kulturdepartementet 2 4 JAN 2011 JC10 / 3S7(4 1/2 Deres ref 2010/03516 KV IE:amb Vår ref. 2010/61144 TOBR Dato 18.01.2011 Høring
DetaljerHøringsuttalelse til Utdanningsdirektoratets forslag til læreplan i KRL-faget
Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen P.b. 6706 St. Olavs plass 0608 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 29. april 2005 Deres ref.: 05/478-ahe Vår ref.: 05/9880 Telefon: +47 22 84 20 01
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier
Anonymisert versjon av uttalelse - Forskjellsbehandling på grunn av graviditet ved konstituering som avdelingssykepleier Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A (A) av 29. september
DetaljerHØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014
Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse
DetaljerFelles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer
Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon
Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerHøring - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern
Vår dato: 17.12.09 Saksnr.: 09/8940 Vår ref: 09/8940 Statens seniorråd Deres dato: 26.06.09 Arkiv: 012.0 Deres ref: 200902447-/ELR Barne- og likestillingsdepartementet Pb. 8036 Dep. 0030 Oslo Høring -
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 16/00012-2 Anders Prydz Cameron 8. februar 2016 Høring - endringer i utlendingslovgivningen
DetaljerHøringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett
Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotatet gir en grundig og balansert redegjørelse for de viktigste hensyn
DetaljerHøringsfristen er 28. september 2012. Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen.
Vår dato Vår referanse og arkivkode 06.07.2012 201217223-1/342/186 Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Unn Caroline Lem 52 74 53 58 I henhold til høringsliste Høring: Forslag til endringer
DetaljerEtnisk og demokratisk Likeverd
Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene
DetaljerDeres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 HØRING endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse
DetaljerFYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref:. FCH 03/7595-6 Vår dato: 13.04.2004 Saksbehandler: Kari Bjørsnøs Vår ref.: 2004/885 Arkivnr: 323 Levanger kommune Postboks
DetaljerRetten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet
Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerVår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40
c-~ FORBRUKERO MB UD ET Justis- og beredskapsdepartementet Lovavdelingen 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Sak nr: 15/2304-2 Saksbehandler: Brit Røthe Dir.tlf: 45 49 00 40 Dato: 12.02.2016 Høring - forslag
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200700654 : E: D35 : Rune Kanne Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 17.11.2009 126/09 KLAGE PÅ BYSTYRETS VEDTAK AV 16. JUNI 2009
DetaljerTromsø, Til Helse- og omsorgsdepartementet
Tromsø, 26.03.14 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringssvar - Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og i pasient- og brukerrettighetsloven (hjemmel til å gi forskrifter om reservasjonsmulighet
DetaljerBindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)
Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var
DetaljerHøring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.
Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/1976-8 Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato
DetaljerGeneralforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten art. 10 følgende.
EKSAMEN i NIRI 2014 Del I Spørsmål 1: Har FNs Generalforsamling kompetanse til å pålegge Sikkerhetsrådet å innføre økonomiske sanksjoner mot Ukraina? Generalforsamlingens kompetanse fremgår av FN-pakten
Detaljeretter omsorgsovertakelse - Refleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD
Avskjæring UNIVERSITETET av I familiebånd BERGEN etter omsorgsovertakelse - Refleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD Professor Karl Harald Søvig Foredrag på Barnevern17 10. november
DetaljerFORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING
Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200902327-/EKH 25.06.2009 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Forskrift om tilskudd
DetaljerKlage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter fra Konkurransetilsynet relatert til søknad om lempning
Advokatfirma Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen v/harald K. Selte PB 1524 Vika 0117 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 201001416-/TMO 27.10.2010 Klage - avslag på begjæring om innsyn i utgående dokumenter
DetaljerMann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega
Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013
BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest
DetaljerHøringsuttalelse - utvidet vern mot diskriminering på grunn av alder
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no NB! Dette brevet sendes kun per e-post! Vår ref.: Deres ref.: Dato: 15/319-2- EMA 23.03.2015 Høringsuttalelse - utvidet vern mot
Detaljer0 z UNIVERSITETET I OSLO
0 z UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato : 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 P.b. 6706 St. Olavs plass
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008.
Anonymisert versjon Ombudets uttalelse Sak: 08/716 Lovandvendelse: likestillingsloven 3. Konklusjon: Brudd Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra X av 16. mai 2008. X mener at det
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.
Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette
DetaljerEksamen 2013 JUS242 Rettergang
Eksamen 2013 JUS242 Rettergang DEL II Spørsmål 1 Overordnet spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig fare for bevisforspillelse etter strpl. 184, jf. 171 (1) nr. 2 Loven krever at det er nærliggende
DetaljerSammendrag 11/722 20.12.2013
Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening
DetaljerDRØFTINGSPLIKT MED TILLITSVALGTE OM BRUK AV DELTIDSSTILLINGER
VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 08.02.2013 2012/34049 DERES DATO DERES REFERANSE 13.12.2011 12/4229 VÅR SAKSBEHANDLER Tonje Faanes tlf 970 67 266 Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING
DetaljerNEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER
1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall
DetaljerSAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer
SAMMENDRAG Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer Om rapporten Våren 2019 utga NIM rapporten Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer. Eldre er en uensartet gruppe mange er ressurssterke livet
DetaljerVILKÅR OM BINDINGSTID VED KJØP AV MOBILTELEFONER MED ABONNEMENT - MARKEDSFØRINGSLOVEN 9a
Simonsen Føyen Advokatfirma Da v/thor Z. Beke Postboks 6641 St. Olavs Glass NO-0129 OSLO Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr: 2003-1933 10.09.2003 Saksbehandler Jens Thomas Thommesen
DetaljerKlager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune Vestfold - vedtak
HOVEDKONTORET Se mottaksliste Deres ref.: --- Vår ref.: 2012/2973-133 Arkiv nr.: 450 Saksbehandler: Kristin Frotvedt Dato: 20.05.2014 Klager over vedtak om tilgang til Sandefjord havn - Sandefjord kommune
Detaljer; UNIVERSITETET I OSLO
; UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato : 7. juli 2006 Deres ref.: 200601054-/INR
DetaljerUføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo
Uføres Landsorganisasjon ULO Postboks 182 3201 Sandefjord Dato: Likestillings- og diskrimineringsombudet 14.01.2016 Postboks 8048 Dep N-0031 Oslo ØNSKE OM RÅD OG VEILEDNING Uføres Landsorganisasjon (ULO)
DetaljerEksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1
Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til
DetaljerTvang og juss. Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN
Tvang og juss Advokat Kurt O. Bjørnnes MNA Postboks 110, 4297 SKUDENESHAVN Velferdstjenester og rettssikkerhet Velferdstjenester skal tildeles under hensyntaken til den enkeltes behov og interesser, og
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2005:10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 24. 10. 2005 Deres ref.: Vår ref.: 05/18905 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:
DetaljerHjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse
Anonymisert versjon av uttalelse Vår ref. Dato: 10/35-29 /SF- / 07.11.2011 Hjelpepleier - gravid - får ikke forlenget vikariat - anonymisert uttalelse OMBUDETS UTTALELSE: Sakens bakgrunn X jobbet som hjelpepleier
DetaljerHøring om kriminalisering av kjøp av seksuelle tjenester
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 9. oktober 2007 Deres ref.: 200703007 ES MVO/AME/mk Vår ref.:
DetaljerSaksnummer: 10/517. Lovanvendelse: Likestillingsloven. Dato: 10. februar 2011
NOTAT To kvinner klaget til Ombudet fordi arbeidsgiver ikke ville utbetale bonus for 2009, på bakgrunn av at de ikke hadde vært til stede på grunn av foreldrepermisjon. De hevdet at bonusen ikke var resultatbasert,
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerSlukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne
NOTAT Til: Fra: Ingeborg Grimsmo Vår ref. 10/1069-17/SF-470, SF-584, SF-711, SF-822, SF-902//IG Dato: 12.02.2011 Slukfisker ikke diskriminert på grunn av funksjonsevne En sportsfisker tok kontakt med ombudet
DetaljerHøringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Deres ref Vår ref Dato 15/3432 22.1.2016 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Høring forslag
DetaljerVår ref: #85102v11th-th Saksbehandler: Trude Hafslund 02.10.2009 th@jus.no T +47 22 03 50 61
Advokatforeningen ARBE1DS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT M OTTATT 07 OKT 2009 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref: 200903742/JRS Vår ref: #85102v11th-th Saksbehandler:
DetaljerUtlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving av underholdskravet og ny hjemmel for unntak
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/3812 Vår ref: 14/1470-9/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving
DetaljerVedtak V2012-22 Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud
Advokatfirma Steenstrup Stordrange DA Att: advokat Aksel Joachim Hageler/Thomas Sando Postboks 1829 Vika 0123 Oslo (også sendt per e-post til aksel.hageler@steenstrup.no) Deres ref.: Vår ref.: 2012/0471-152
DetaljerBarne- og likestillingsdepartementet Avdeling for kvinnerett Postboks 6706 St. Olavspl Oslo
Justis- og politidepartementet institutt for offentlig rett Barne- og likestillingsdepartementet Avdeling for kvinnerett Postboks 6706 St. Olavspl. 0130 Oslo 7. januar 2008 Besøksadresse St. Olavs plass
DetaljerKafé - førerhund nektet adgang
Vår ref.: Dato: 11/602-10- ASI 16.02.2012 Kafé - førerhund nektet adgang Svaksynt mann diskriminert da han ikke fikk ha førerhunden liggende under bordet i restaurant En mann klagde til Likestillings-
DetaljerForvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan
Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for
DetaljerTILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING
Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig
DetaljerNr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011
Rundskriv Kommunene Fylkesmennene Statens landbruksforvaltning Nr. M-2/2011 Vår ref. : 2009/01626 Dato : 23. februar 2011 Odelsfrigjøring 30 til 32 i odelsloven 1. Innledning Dette rundskrivet er ment
DetaljerLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra Utdanningsforbundet av 29.06.06 på vegne av A.
NOTAT Til: Ann Helen Aarø Fra: Ragnar Lie opplysni Unntatt Offentlighet Offl. 5a jfr. fvl. 13 Taushetsbelagte Dok. ref. Dato: 06/513-20/LDO-//RLI 07.05.2007 WEBVERSJON AV UTTALELSE I SAK NR 06/513 Likestillings-
DetaljerHøringsuttalelse til NOU 2005:10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser
Fiskeri- Og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep. P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 24. 10. 2005 Deres ref.: Vår ref.: 05/18905 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:
Detaljersom for å oppnå dette ønsker å forbedre den gjensidige rettshjelp ved å gjøre behandlingsmåten enklere og raskere,
Konvensjon om forkynnelse i utlandet av rettslige og utenrettslige dokumenter på sivilog handelsrettens område av 15. november 1965 (forkynningskonvensjonen) De stater som har undertegnet denne konvensjon,
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter Lovavdelingen. P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt.
Justisdepartementet Lovavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 2. juli 2007 Deres ref.: 2007/00674 ES KES/HKE/bj Vår ref.: 07/4924 Telefon:
Detaljer