FOLKETELLINGEN I NORGE

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.. FOLKETELLINGEN I NORGE. DESEMBER. Sjette hete. Yrketatitikk. VI. Statitiqe de proeion. Recenement de la poplation le décembre. UTGITT A V STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO.

2 Die hetene inneholder reltatene av Folketellingen. deember 0: Førte hete: Folkemengde og areal i Riket orkjellige deler. Bebodde oier. Hamlinger på landet. Annet «Troamnd. Tredje «Folkemengden ordelt eter: ) Kjønn, alder og ektekapelig tilling, ) livtilling og ) ødeted i de enkelte herreder og byer. «Olo beolkning» om bor tenor Olo. Fjerde «Samer og Kvener. Andre land tatborgere. Blinde, døvtmme, åndvake og innyke. Femte «Folkemengden ordelt eter kjønn, alder og ektekapelig tilling. Sjette «Folkemengden ordelt eter livtilling. Syvende «Inntekt og orme eter katteligningen 0. Åttende «Hovedoverikt over livtillingtatitikken. Folkemengden ordelt eter livtilling, alder og ektekapelig tilling. Niende «Barnetallet i norke ektekap. Tiende «Boligtatitikk. Fra Folketellingen. deember er tidligere tgitt: Førte hete: Folkemengde og areal i de orkjellige deler av landet. Bebodde oyer. Hamlinger. Annet «Troamnn. Tredje «Folkemengden etter kjønn, alder og ektekapelig tilling, etter levevei og etter ødeted i de enkelte herreder og byer. Fjerde «Folkemengden etter kjønn, alder og ektekapelig tilling. Riket og ylkene. Fremmede tatborgere. Femte «Boligtatitikk. Le Recenement d er décembre 0 comprend le pblication ivante: I. Poplation et pericie de diviion adminitrative, etc. II. Poplation de droit claée par clte. III. Poplation répartie par ) le exe, l'âge et l'état civil, ) proeion et ) lie de naiance dan le commne rrale et le ville diérente. «Poplation d'olo» demerant hor d'olo. IV. Lapon et Qaine. Sjet étranger. Avegle, ordmet, idiot et aliéné. V. Poplation répartie par exe, âge et état civil. VI. Poplation répartie par proeion. VII. Reven et ortne d'aprè la lépartition de l'impôt 0. VIIL Aperç principal de la tatitiqe de proeion. La poplation répartie par le proeion, l'âge et l'état civil. IX. Fertilité de mariage norvégien. X. Statitiqe d'habitation. Le réltat préent d recenement le décembre ont pblié dan le nméro ivant: I. Poplation et pericie de diviion adminitrative etc. Ile habitée. Agglomération. II. Poplation de droit claée par coneion. III. Poplation par exe, âge et état civil, par proeion et par lie de naiance dan le commne rrale et le ville. IV. Poplation par exe, âge et état civil. Royame et préectre. Sjet étranger. V. Statitiqe d'habitation. Trykt ho J. Chr. Gnderen, Olo

3 Forord. Dette er ite hete om blir tgitt om olketellingen i. Bearbeidingen av det materialet om ble innhentet ved tellingen, har på mange måter vært mindre omattende enn ved tellingene i ^0 og 0. Dette kylde delvi at både tarbeidingen av tatitikken og trykkingen av de orkjellige hetene har tatt lengre tid enn beregnet, men den veentligte grnn er at olketellingen i var en ektraordinær telling. Etter tradijonen klle det vært holdt olketelling i ltten av 0, men denne ble løyet på grnn av krigen. En ny ordinær olketelling ble oretatt i 0, og noen reltater av denne telling er allerede oentliggjort. Tabeller over barnetallet i ektekapene er tarbeidd etter mønter av tellingene i 0 og 0. Die tabellene er nyttet av direktør Gnnar Jahn i han artikkel «Beolkningpørmål og amiliene tørrele» i Statitike Meldinger. En inner her de viktigte tallene. Det er eller meningen å oentliggjøre tabellene or ammen med reltatene av tellingen i 0. Både i 0 (trettende hete) og i 0 (åttende hete) ble oppgavene over kvinnene i ervervlivet behandlet i ærkilte tektavnitt. Det er ikke gjort denne gang, men byråje Signy Arctander har på grnnlag av yrketabellene or i dette hete krevet en artikkel om «Kvinnen i ervervlivet. Utviklingen etter 0» i Statitike Meldinger. Intereerte kan ved å henvende eg til Byrået å e de kjemaer, rndkriv m. v. om ble brkt ved tellingen i. Ordlyden av den kongelige reoljon om lå til grnn or tellingen, er trykt i overikten til ørte hete. De pørmål på kjemaene om gjaldt boligorholdene, er gjengitt i overikten til emte hete og pørmålene om yrke er gjengitt i overikten til dette hete. De totale tgiter til olketellingen i beløper eg til vel, mill. kroner (bevilget, mill. kroner), men olketellingen i 0 kom på ca. kr For innhentingen av oppgavene ikk tellerne tbetalt ca. kr i mot kr. 000 i 0. Statitik Sentralbyrå, Olo,. deember. Petter Jakob Bjerve. Kåre Otad.

4

5 Innhold. Overikt. I. Materialet og bearbeidingen. * II. Hele olkemengden ordelt på næringer * III. Den vokne beolkning, ordelt etter levevei. Yrkebeolkningen og peroner med annen levevei *. Fordelingen på de tørre næringgrpper *. Næring og alder *. Næring og ektekapelig tilling *. Yrkevekling... * IV. Yrkebeolkningen grppert etter oialtilling. Grppering etter oialtilling anett næring *. Soialtilling og næring *. Soialtilling og alder *. Soialtilling og ektekapelig tilling * V. Oppgaver over biyrke * Side Tabeller.. Hjemmehørende olkemengde ordelt etter hovedperonene næring og tilling...,. Peroner over år etter levevei 0 Større næringgrpper 0 Mindre næringgrpper 0 Soialtillinger (yrkebeolkningen)., Større næringgrpper og oialtillinger (yrkebeolkningen) Næring, oialtilling og yrke (yrkebeolkningen), Speialoppgaver over håndverkere 0. Peroner over år etter levevei. Fylker 0. Peroner over år etter levevei, alder og ektekapelig tilling. Riket. Menn over år etter levevei, alder og ektekapelig tilling. Bygder og byer... Kvinner over år etter levevei, alder og ektekapelig tilling. Bygder og byer 0. Menn i om ved tgangen av var over år, ordelt etter næring i og. Oppgaver over biyrke 0 Frank overettele av oialtillinger og næringgrpper

6 Table de matière. Aperç. Page I. Le matériax tatitiqe * II. Répartition de la poplation totale par branche indtrielle * III. Peronne ade de an réparti par branche indtrielle. Poplation active et peronne an proeion *. Répartition par branche *. Branche et grope d'âge *. Branche et état civil *. Movement d'ne branche à l'atre * IV. Poplation active par grope ociax. Répartition de la poplation active totale par grope ociax *. Grope ociax et branche *. Grope ociax et grope d'âge *. Grope ociax et état civil * V. Proeion acceoire * Tableax.. Poplation de droit totale répartie par branche d'activité économiqe et par proeion. Peronne ade de an par proeion 0 Branche 0 Clae 0 Grope ociax (poplation active) Branche et grope ociax (poplation active) Branche, grope ociax et proeion (poplation active) Artian. Donnée péciale 0. Peronne ade de an par proeion. Préectre 0. Peronne ade de an répartie par proeion, par âge et par état civil. Royame. Homme ade de an réparti par proeion, par âge et par état civil. Commne rrale et ville. Femme ade de an réparti par proeion, par âge et par état civil. Commne rrale et ville 0. Homme en ayant paé an à la in de réparti par branche en et,. Donnée r proeion acceoire 0 Tradction rançaie de grope ociax et de grope indtrielle

7 Yrketatitikk. I. Materialet og bearbeidingen. Spørmålene om yrke på tellingkjemaet. På amme måte om ved olketellingen i 0, ble pørmålene om yrke ved tellingen i tilt lik at en både ikk opplyning om peronlig tilling og om den næring vedkommende var knyttet til. Peroner ten yrke klle oppgi den viktigte kilde til livopphold. Derom de ble orørget av andre, klle orørgeren tilling og næring oppgi. Alle om hadde biyrke, klle gi opplyning om dette. Deten ble det i tatt inn et nytt pørmål med ikte på å å opplyninger om yrkeveklingene i tiden. Alle om var ødt i eller tidligere, ble nemlig bedt om å oppgi yrke eller orørgelemåte ved tgangen av. Spørmålet ble altå tilt til alle om ør tgangen av hadde ylt år. Spørmålene på tellingkjemaet hadde ølgende ordlyd:. Hovedyrke (levevei: den viktigte kilde til livopphold) oppgi å nøyaktig om mlig. Selvtendig næringdrivende oppgir hva lag virkomhet: hva lag håndverk, abrikk, handel ov. de driver. Fnkjonærer, arbeidere og tjenere oppgir navnet på arbeidtillingen. Håndverkarbeidere oppgir om de har avlagt venneprøve eller er i lære. Peroner ten yrke oppgir: Føderåd, orme, penjon (hva lag), legat, ororgbidrag, elev (hva lag kole), privat orørget el. likn. Le reglene.. For alle om driver egen virkomhet. Brker De leid arbeidhjelp i det oppgitte hovedyrke? Ja eller nei.. I. Alle om er anatt ho andre oppgir arbeidgiveren yrke (. ek. gårdbrker, komaker, akører) eller hva lag abrikk, orretning, intitjon el. likn. de er anatt i. Oppgi ogå om arbeidgiveren er tat eller kommne. II. Alle om veentlig orørge av andre enn hovedperonen oppgir orørgeren hovedyrke (levevei). Oppgi hva lag elvtendig virkomhet (o: hva lag håndverk, abrikk, handel) orørgeren driver, eller han arbeidtilling og han arbeidgiver virkomhet. Le reglene.. Fylle ikke t. (Pla or kodenmmer.). Biyrke. Spm. bevare ogå av hmor, barn og privat orørgede om har biyrke eller leilighetvi arbeid. Oppgi nøye arbeidet art. Le reglene. 0. Fylle ikke t. (Pla or kodenmmer.). Alle om er ødt i eller tidligere oppgir her yrke eller orørgelemåte ved tgangen av. Gi de amme opplyninger om det er bedt om i rbrikkene, og. De om hadde amme levevei om nå, kriver bare: Som nå.. Fylle ikke t. (Pla or kodenmmer.)

8 På bakiden av kjemaet var det gitt die regler or tyllingen: Spm.. Fylle t or alle. Som hovedyrke oppgi bare én levevei, ikke lærer og kirketjener, eller iker og bryggejaer. Oppgi den viktigte livtilling i rbr. og den annen om biyrke i rbr.. Alle gårdbrkere må oppgi om de er elveiere (kriv ), eller om de orpakter eller bygler. Håndverkere, abrikkeiere m. l. må oppgi hva lag håndverk, verkted, abrikk ov. de driver. Handlende må oppgi om de har groitorretning, detaljhandel, agentr el. likn. og deten hva lag handel (landhandel, kolonialhandel, papirorretning, damekonekjon ov.). De om er anatt ho andre, må oppgi navnet på arbeidtillingen,. ek. hhjelp, notormann, komakervenn, jerndreier, polerke, lagerarbeider, kaerer, btikkje ov. De om arbeider or oreldre eller or lektninger, må oppgi dette ammen med arbeidtillingen,. ek. harbeid hjemme, iker or ar, tyrer het or lektning ov. Arbeidløe og yke ører opp in vanlige levevei. Gite kvinner om har eget hovedyrke (. ek. ll arbeiddag på abrikk) oppgir bare hovedyrket. De andre kriver hmor. Hvi de har annet arbeid ved iden av itt hovedyrke eller ved iden av itt arbeid om hmor, oppgi dette om biyrke i rbrikk. Penjoniter, enker og andre ten eget hovedyrke må i rbr. oppgi hva de hovedakelig lever av nå. Hvi de orørge av andre, må de i rbr. oppgi orørgeren hovedyrke. Alle over år om går på kole eller tdanner eg, øyer til hva lag kole eller tdannele. Ekempler: kolonialgroerer, innehaver av delikateeorretning, veverieier, avdelingingeniør, hovedbokholder, btikkekpeditør, metallborer, plankebærer, agmeter, bakerlærling, enepike, oppvartningpike. NB. Ikke jømann, men. ek. yrbøter til jø, matro, jngmann. Svevende ttrykk om jømann, dagarbeider, kontormann o.. godta ikke. Spm. I. Arbeidgiveren virkomhet må ramgå tydelig. Omatter orretningen lere virkomhetgrener (. ek. kogbrk, trelathandel,' agbrk og cellloeabrikk; ikerederi, dampkipekpedijon og landhandel), må det om mlig opplye ved hvilken av die man hovedakelig er bekjetiget. De om ikke har tadig arbeid ho én arbeidgiver, kriver. ek. «ho orkjellige gårdbrkere». Ved alle virkomheter om tilhører det oentlige, må det tydelig ramgå om de drive av taten eller av kommne, ylkekommne ov. Ekempler: Mekanik verkted, cellloeabrikk, taten jernbaneanlegg, jernbanen verkted, amvirkehandel, agentr i kolonialvarer, kemnerkontor. Spm. II. Hvi orørgeren driver egen virkomhet, må det tiløye om han regelmeig brker leid hjelp eller ikke. (Skriv «med hjelp» eller «ten hjelp».) Er orørgeren anatt ho andre, må både han egen arbeidtilling og hva lag virkomhet arbeidgiveren har, ramgå tydelig,. ek. kaerer ved papirabrikk, ormann ved hermetikkabrikk, aitentlege på ylkeykeh, llmektig ved tatbanene ov. Spm.. Alle om har yrker, oppgir det viktigte om hovedyrke (pm. og ), det annet om biyrke. De om har lere biyrker, oppgir bare det viktigte. Småbrkere om veentlig lever av lønt arbeid (. ek. kogkjøring), må oppgi kjøringen om hovedyrke, måbrket om biyrke. Ekempler: Leiegårdbetyrer, revijonarbeid i orretning, orikringagent, rengjøring, kokkekone, litt øm, avibd, regningbd ov. Næringgrpperingen. Den yrketatitikk om tarbeide på grnnlag av olketellingoppgavene, omatter ikke bare den egentlige yrkebeolkning. Den gir ogå en overikt over hvilken levevei de andre grpper av beolkningen har og hvilke næringer de indirekte er knyttet til. Tabell i dette hete omatter hele beolkningen, men tabellene bare omatter vokne peroner, dv. de om har ylt år. Den vokne beolkning er delt i ire hovedgrpper: I. Yrkebeolkning, II. Harbeid hjemme, III. Peroner ten yrke og IV. Uoppgitt levevei. De tre ørte av die er delt videre opp. Hovedgrppe I «Yrkebeolkning» er delt i ølgende tørre næringgrpper:. Jord og kogbrk.. Fike og angt.

9 . Indtri og håndverk.. Forretningvirkomhet.. Samerdel.. Immateriell virkomhet.. Harbeid or remmede.. Uoppgitt næring. Av die er de ørte delt i mindre næringgrpper om igjen kan være videre oppdelt. Ved hver oppdeling er det øyd ett eller to nye ier til kodenmmeret. Ekempel:. Forretningvirkomhet.. Detaljhandel.. Handel med næring og nytelemidler. 0. Kolonialorretninger. Hovedgrppe II «Harbeid hjemme» er bare delt i:. Hmødre (gite kvinner ten hovedyrke tenor hjemmet).. Hjemmeværende barn og kvinnelige lektninger. Hovedgrppe III «Peroner ten yrke» er delt i:. Forme, penjon, aldertrygd.. Forørgede. Die grpper er videre oppdelt med brk av amme kodeytem om or hovedgrppe I: De om hører til yrkebeolkningen, er grppert etter den bedrit om de er knyttet til gjennom itt hovedyrke, hva enten de er elvtendige eller anatt ho andre. Det er imidlertid gjort enkelte nntak ra denne regel: Sjøolk på hvalangt er grppert nder Samerdel ( Rederivirkomhet), men er peiiert lik at de eventelt kan lytte over til Fike og angt. Anatte håndverkere om ikke er knyttet til håndverkbedriter, er bare grppert etter bedriten art derom de hører til ølgende «gjennomgående» ag: Snekkere, meder, malere, tømrere, rørleggere, mrere, elektrikere, ) almakere, bøkkere, komakere og kreddere. I de orholdvi jeldne tilelle da håndverkere i andre ag enn de her nevnte er knyttet til abrikker eller anlegg eller til bedriter tenor indtrien, er grpperingen oretatt etter aget art anett hvor vedkommende er anatt. En baker om arbeider ombord i et paajerkip, er. ek. grppert nder 0 Bakeri og konditorvirkomhet og ikke nder Rederivirkomhet. Retarantperonale og lgarbetjening på paajerkip, betjening i pievognelkap og lyvertinner er grppert nder Hotell og retarantvirkomhet. Peroner med harbeid på antalter (ykeh, barnehjem, gamlehjem o..) er ørt opp om en egen grppe () nder Harbeid or remmede. Die nntak ra regelen om å grppere etter bedriten art gjaldt ogå ved tellingen i 0, bortett ra at bare de ørte av de nevnte handverkag ble regnet om «gjennomgående». Deten ble i 0 alle kjørere (nntatt tømmerkjørere, om ble tatt med nder jord og kogbrk) og alle jåører grppert nder Samerdel (Tranport) anett hvor de var anatt. Videre ble alle rengjøringkvinner ved bedriter grppert nder harbeid or remmede og ikke etter bedriten art. I tabell er det gitt ærkilte tall or «hovedperoner» og «biperoner». «Hovedperoner» er de om direkte er knyttet til vedkommende næring m. v., og «biperoner» de om er knyttet til næringen via en hovedperon. Som hovedperoner er or det ørte regnet alle om hører til yrkebeolkningen, nntatt grppe Hbetyrerinner, hhjelper o.. ate htjenere. Deten er om hovedperoner regnet alle peroner i grppene II Forme, penjon, aldertrygd, II Oentlig orørgede og II Veldedig orørgede Elektrikere er i denne tatitikk regnet om håndverkere.

10 0* og i hovedgrppe IV Uoppgitt levevei. Biperoner blir da Hhjelper o.. i grppe I, alle i hovedgrppe II Harbeid hjemme, privat orørgede amiliemedlemmer m. v. i grppe III og deten barn nder år om blir orørget av oreldrene eller av andre privatperoner. Grppering etter oialtilling. Hele yrkebeolkningen er ordelt etter oialtilling på ølgende grpper: A. Selvtendig næringdrivende B. Selvtendig arbeidende C. Fnkjonærer. Høyere nkjonærer. Kontor og btikknkjonærer. Fagnkjonærer D. Formenn E. Arbeidere Grppe A omatter alle om driver egen virkomhet og om brker leid hjelp. I næringgrppene Jord og kogbrk, Varehandel, Forikring og Immateriell virkomhet er imidlertid alle elvtendige tatt med nder grppe A anett om de brker leid hjelp eller ikke. Samme ramgangmåte ble brkt ved tellingen i 0 bortett ra at «Jegere» nder Jord og kogbrk og «Småhandlere ten at lokale» nder Varehandel da ble regnet om elvtendig arbeidende. Grppe B omatter elvtendige om arbeider ten leid hjelp, nntatt i de næringgrppene om er nevnt ovenor. Som høyere nkjonærer i grppe G er regnet direktører og diponenter. I næringgrppen Immateriell virkomhet er ogå en del andre tillinger regnet med nder G,. ek. departementjeer, ekpedijonjeer, ylkemenn o.. Dette går ram av peiikajonene i tabell nder Næring, oialtilling og yrke, Immateriell virkomhet. Grppe G er or hele yrkebeolkningen nder ett delt opp i ølgende tillinger: Handel og btikkbetyrere; kontorjeer; llmektiger, bokholdere m. v.; kaerere; kontornkjonærer, ikke nærmere angitt; reviorer; reiende; lagernkjonærer; volontører; btikknkjonærer. Under de enkelte næringer er noen av die tillinger lått ammen. Slik om orholdene er med henyn til den aktike brk av tillingbetegneler or kontor og btikknkjonærer, er det klart at grpperingen må bli nokå ikker. Grppe G omatter andre nkjonærtillinger enn dem om er tatt med nder G og G. Felle or die er at de om regel krever en peiell aglig tdannele. Følgende tillinger nder denne grppe er peiiert or hele yrkebeolkningen nder ett: Dritbetyrere; overingeniører; aitentingeniører; kjemikere; ingeniører, ikke nærmere angitt; teknikere; kontrollører og inpektører; andre agnkjonærer. «Andre agnkjonærer» omatter en rekke orkjellige tillinger om er peiiert nder de orkjellige næringer i tabell, Næring, oialtilling og yrke. En del av de tallmeig viktigte er tatt med i ammendraget nder Soialtillinger i tabell. Både kontor og btikknkjonærene og agnkjonærene er terkere peiiert enn ved tellingen i 0. Grppe D omatter orten alle lag ormenn ogå verkmetere og makiniter land. I grppe E er tatt med alle lag arbeidere og lærlinger. Ogå i denne grppen er en rekke tillinger peiiert or hele yrkebeolkningen nder ett i tabell nder Soialtillinger. Speielle grpperinger inne nder de orkjellige næringgrpper. De enkelte yrker. Oppgaver over de enkelte yrker er gitt nder avnittet Næring, oialtilling og yrke

11 IV i tabell. For hvert yrke er oppgitt kodenmmeret or næringgrppen og betegnelen på den oialtilling det er grppert nder i ammendragene. Speialoppgaver over håndverkere. Etter ort å være grppert etter bedriten art, er alle håndverkere trkket t og peiiert på ag i ite avnitt i tabell. Tallet på håndverkere i hele riket er her oppgitt til menn og kvinner. I tredje hete, tabell, var det nder grppen Håndverk oppørt menn og 00 kvinner. Dieranene kylde ørt og remt at denne grppe i tredje hete bare omatter håndverkere anatt ved håndverkbedriter. (Die er nå peiiert.) Deten er det nder den videre bearbeiding av materialet oretatt enkelte grpperingendringer. Blant annet er en rekke bygninghåndverkere om opprinnelig ble regnet om anatt ved indtribedriter, enere blitt regnet ojn anatt ved håndverkbedriter. Selv ved den detaljerte bearbeiding har det imidlertid ikke vært mlig å trekke noe karpt kille mellom die grpper av håndverkere. Som tidligere nevnt er elektrikere regnet om håndverkere. Arbeidløe. Arbeidløe og yke klle på tellingkjemaet oppgi in vanlige levevei. Den amme regel gjaldt i 0. I 0 klle det ogå oppgi om en var arbeidledig på tellingtiden, men dette pørmål ble løyet i. De vanker om det tore antall arbeidledige i 0 byr på ved jamøringen av oppgavene over yrkebeolkningen i 0 og, er nærmere omtalt nder avnitt III., ide *. Levevei, alder og ektekapelig tilling. Oppgaver over denne ordeling er gitt i tabellene, og ærkilt or vokne menn og vokne kvinner. Det er her brkt den vanlige aldergrppering itedenor den peielle grppering om av økonomike grnner ble brkt i 0. Med henyn til ordelingen på ektekapelig tilling er det or å orenkle oppettingen bare tatt med oppgaver or alle tillinger nder ett og or gite i tabell, men tallene or gite og ør gite er peiiert i tabell og. Under næringgrppene og oialtillinggrppene er alle peroner tatt med, men det bare er oppgitt tall or de viktigte yrkene. Kodeytemet er det amme om i tabell. Oppgaver or de orkjellige geograike områder. De detaljerte oppgaver i tabell er bare tarbeidd or hele landet, or bygdene nder ett og or byene nder ett. En grov ordeling på næringer av olkemengden i de enkelte ylker, herreder og byer er oentliggjort i tredje hete. Tilvarende oppgaver om or riket, bygder og byer i tabell, men mindre detaljerte, er gitt or de enkelte ylker i tabell og or de enkelte herreder og byer i tredje hete. Oppgaver over levevei, alder og ektekapelig tilling er bare tarbeidd or riket, bygder og byer i tabellene, og. Yrke vekling. Som nevnt ble det i tatt med et pørmål om yrke eller annen levevei i or alle om da var over år. På grnnlag av de opplyninger om ble gitt, er det i tabell oretatt en krygrppering av vokne menn i riket, bygder og byer etter den næring de var knyttet til i og. Reltatene er omtalt i avnitt III.. Oppgaver over biyrke. Tabellene er alle tarbeidd på grnnlag av opplyningene om hovedyrke eller viktigte kilde til livopphold. Som nevnt ble det ogå innhentet opplyninger om biyrke.

12 * Som i 0 er die bearbeidd ylkevi or menn i bygdene. Deten er det i tatt med oppgavene over biyrke or hmødre i riket, bygder og byer. Dette er gjort bl. a. ordi hmødre med biyrke kal regne med til yrkebeolkningen i den internajonale tatitikk om tarbeide av Den internajonale arbeidorganiajon, men hmødre om bare har harbeid hjemme, ikke kal regne med. I tabell er det or bygdene nder ett oretatt en krygrppering etter hovedyrke og biyrke, men det or de enkelte ylker bare er gitt en ordeling etter biyrke. Det oreligger imidlertid mankripttabeller med amtidig grppering etter hovedyrke og biyrke or hvert ylke. Jamøring med tidligere tellinger. Det er oran lere ganger nevnt at grpperingen i avviker ra grpperingen i 0. Dette gjør jamøringen mellom reltatene ra de to tellinger noe beværlig. I de tabeller om er tilt opp i de ølgende tektavnitt, er tallene or omgrppert lik, at de er met mlig jamørbare med de tilvarende tall or 0. De temmer deror ikke alltid med oppgavene i grnntabellene. Tallene or 0 og tidligere tellingår er hentet ra eller beregnet på grnnlag av overikttabellene i åttende hete av Folketellingen. deember 0 hvor tallene er grppert etter enartede prinipper. II. Hele olkemengden ordelt på næringer. I 0 levde over halvparten av den norke beolkning av jordbrk og ike. Bortett ra en nedgang omkring århndrekitet har det vært må endringer i tallet på peroner knyttet til die næringer helt ram til omkring 0. Men da hele olkemengden har voket terkt i løpet av die årene, har jordbrk og ikerbeolkningen relativt ett gått tilbake. Fra 0 til var det en meget terk relativ tilbakegang og amtidig en betydelig nedgang i det aboltte tall på peroner om direkte eller indirekte levde av jordbrk og ike (tabell a). Tabell a. Hele olkemengden ordelt på næringer 0. Næringer ) Ab. tall 000 peroner. Jordbrk og ike Indtri og håndverk.. Forretningvirkomhet og amerdel Immateriell virkomhet Annet ) I alt a b 0 0 Proenttall. Jordbrk og ike Indtri og håndverk Forretningvirkomhet og amerdel Immateriell virkomhet Annet ) I alt Av de andre hovednæringer er det indtri og håndverk om gir nderhold til let menneker. I enkelte perioder har næringen relativt ett gått noe tilbake, men de x ) a: Etter grpperingen i 0, b: Etter grpperingen i. ) Harbeid på antalter, daghjelper o.. og peroner ten yrke eller med oppgitt levevei.

13 * aboltte tallene har tadig teget, og ved tellingen i var det lere menneker om levde av indtri og håndverk enn av jordbrk og ike tilammen. Tallet på peroner knyttet til orretningvirkomhet og amerdel har i perioden 0 relativt ett teget omtrent like terkt om indtribeolkningen. Størt relativ tigning vier tallene or immateriell virkomhet om omatter orkjellig oentlig og privat tjeneteyting. For perioden 0 er det gitt mer detaljerte oppgaver i tabell b. Denne tabellen vier ogå ordelingen på peroner om direkte er knyttet til de orkjellige næringer («hovedperoner») og peroner om bare indirekte er knyttet til næringlivet, og om deror *er betegnet om «bip er oner». ) Tabell b. Hovedperoner og biperoner etter næringer 0 og. Næringer Ab. tall. 000 peroner. Jord og kogbrk Fike og angt Indtri og håndverk Forretningvirkomhet Samerdel Immatriell virkomhet Harb. på antalter. Daghjelper o.. Uoppgitt næring Forme, penjon, aldertrygd Oentlig og veldedig orørgede Uoppgitt levevei Barn ten orørger ) 0 0 ) ) I alt " a Hovedperoner Biperoner Hovedperoner Biperoner ) 0 I alt 0 I alt Proenttall. Jord og kogbrk Fike og angt Indtri og håndverk Forretningvirkomhet Samerdel Immateriell virkomhet Harb. på antalter. Daghjelper o.. Uoppgitt næring Forme, penjon, aldertrygd Oentlig og veldedig orørgede... Uoppgitt levevei Barn ten orørger I alt ). Nærmere opplyninger om grpperingmåten er gitt i avnitt I. ) a: Etter grpperingen i 0, b: Etter grpperingen i. ) gite øderådkvinner er lyttet ra hovedperoner til biperoner. ) Barn nder år om enten orørger eg elv eller blir oentlig eller veldedig ndertøttet. Die ble regnet om biperoner i 0, men er her grppert om hovedperoner. 0

14 De ærkilte tall om her er gitt or jord og kogbrk og or ike og angt, vier at tilbakegangen relativt ett har vært omtrent like tor i die to næringer (neten %). For jordbrket vedkommende aller neten hele tilbakegangen på biperonene. men når det gjelder ikerbeolkningen har hovedperonene og biperonene gått tilbake i amme orhold. Forholdtallet biperoner pr. hovedperon (e tabell c) har deror holdt eg orandret ra 0 til or ike og angt, men er blitt mindre or jord og kogbrk. Forholdtallet er ogå nket or de andre næringer, ordi tallet på biperoner i die næringer ikke har teget å terkt om tallet på hovedperoner. Beregnet or hele beolkningen nder ett var det,0 biperoner pr. hovedperon i mot, i 0 og, i 0. Tabell c. Biperoner p r. hovedperon i de orkjellige næringer 0 og. Næringer 0 ) Jord og kogbrk Fike og angt Ii;datri og håndverk...^ Forretningvirkomhet Samerdel Immateriell virkomhet Harb. på antalter. Daghjelp o.. Uoppgitt næring Forme, penjon, aldertrygd Oentlig og veldedig orørgede... Uoppgitt levevei Alle grpper,,,,0,, 0,, 0, 0,,,,, 0,,,0 0, 0, 0, 0,,0,0 Forholdtallet biperoner pr. hovedperon varierer terkt ra næring til næring ordi det er å tor orkjell mellom næringene med henyn til hovedperonene ordeling etter kjønn, alder og ektekapelig tilling. Andre orhold virker ogå inn, ikke mint rktbarheten i ektekapene. De grpper av biperoner om teller met, er hmødrene og barn nder år. På grnn av den terke tigning i tallet på inngåtte ektekap var det både aboltt ett og i orhold til tallet på hovedperoner lere hmødre i enn i 0. Samtidig er barnetallet gått tilbake ordi ødelkllene i de emten årene ør tellingen i gjennomgående var mindre enn i de emten årene ør 0. I orhold til tallet på hovedperoner er barnetallet gått meget terkt ned. Med henyn til de andre grpper av biperoner har det vært en terk tigning i tallet på elever over år om blir orørget av oreldrene eller av andre privatperoner. Andre privat orørgede peroner over år er gått tilbake. Enda terkere tilbakegang har det vært or amiliemedlemmer (tenom hmødrene) om har vært bekjetiget med harbeid hjemme, og or remmed arbeidhjelp til harbeidet. (Se tabell d.) Tallene blir de amme etter grpperingen i om etter grpperingen i 0.

15 * Tabell d. De orkjellige grppe r av biperoner 0 og. 0 Aboltte tall Pr. hovedperon 0 Hmødre Barn nder år Privat orørgede elever over år Andre privat orørgede Hjemmeværende barn og kvinnelige lektn. over år med harbeid.. Hhjelper o... I alt!) ) 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,0 En beregning av tallet på hmødre og barn pr. hovedperon or de ek ørte næringer i tabell c vier at orholdtallet or hmødrene er teget i alle næringer nntatt immateriell virkomhet, og at orholdtallet or*barna er nket i alle næringer: Hmødre Barn nder år pr. hovedperon pr. hovedperon 0 0 Jord og kogbrk. 0, 0, 0, 0, Fike og angt 0, 0, 0, 0, Indtri og håndverk 0, 0, 0,0 0, Forretningvirkomhet 0, 0, 0, 0, Samerdel 0, 0,0 0,0 0, Immateriell virkomhet 0, 0, 0, 0 I næringene ike og angt og orretningvirkomhet varer tigningen or hmødrene omtrent til nedgangen or barna. Dette gir orklaringen på at orholdet mellom totaltallene or biperoner og hovedperoner ikke har endret eg veentlig i die næringer. I de andre næringene har nedgangen i barnetallet pr. hovedperon vært å terk at den har gitt eg tlag i lavere totaltall or biperoner pr. hovedperon (jr. tabell c oran). En kal ikke her orøke å gi noen nærmere analye av tallene. Detaljerte oppgaver over hovedperoner og biperoner ordelt etter hovedperonene næring og tilling er gitt i tabell ærkilt or riket, bygder og byer. I tabell e er det på grnnlag av tallene i tabell regnet t hvor mange biperoner det gjennomnittlig aller på hver hovedperon i de orkjellige næringer og tillinger. r ) Her er tatt med gite øderådkvinner om ble regnet om hovedperoner i 0. ) Av die var nder år.

16 * Tabell e. Biperoner pr. hovedperon i. Hovedperonene næring og tilling ) I.. Jord og kogbrk. Gårddrit og hdyrhold: A Gårdbrkere Småbrkere Andre elvt.... C Fnkjonærer E Familiemedlemmer.. Hmenn DE Formenn og andre arbeidere. Hagebrk, gartneri og parkveen : A Selvtendige G Fnkjonærer DE Formenn og arbeidere.. Skogbrk og jakt: A Skogeiere B Jegere m. v G Fnkjonærer D Formenn.. E Arbeidere. ødre 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,, å 0, 0, 0,,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, lever 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 ^ CD bo < 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 <D arl iemn 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0,0 å S 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 i, I alt,,,,0 0,, 0,,0,0 0,, 0,,,, I,,,,0,0 0,, 0,,, 0,, 0,,,, I.. Fike oq anqt. Fike: A Eiere av ikeribedriter, notredere B Selvt. ikere.. G Fnkjonærer DE Formenn og arbeidere. Sel og hvalangt: A Redere.. G, Kontornkj.... Hvalkyttere o. a. agnkj. DE Formenn og arbeidere. 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,0.0,, 0,0 0, 0,,0 0, 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0,0,,,0 0,,,,,,,,, 0,,,,, I.. Indtri og håndverk (nnt. bygg og anlegg) A Håndverkmetere... 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,,0,,0, ) Jr. nmmereringen i tabell og.

17 * Tabeîl e (ort.). Biperoner pr. hovedperon i. I alt Hovedperonene næring og tilling Andre elvt. næringdrivende B Selvt. arb. håndverkere Andre elvt. arbeidende G. Høyere nkj..... Kontorjeer Bokholdere, llm., reviorer Reiende Andre kontor nkj. Lager nkj. Dritbetyrere og overingeniører... Andre ingeniører. Teknikere Andre agnkj.. D Verkmetere, ormenn og makiniter E Arbeidere M B M 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 il II,, 0,,,,, 0,,,0, 0,,, 0,,,0 0,,,,, 0,0,,0, 0,,0, 0, I. 0. Bygg og anlegg 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,, A Selvt. næringdrivende B Selvt. arbeidende... C. Direktører, diponenter o.l. Kontorjeer Bokholdere, llm., reviorer Andre kontor nkj. Lager nkj. Overingeniører... Andre ingeniører. Teknikere Andre agnkj.. D Formenn og makiniter E Arbeidere, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,,,,, 0,,0,,0 0,,,,,,,,, 0,,,, 0,,,, I.. Varehandel 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, A Groerere 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,,,

18 * Tabell e (ort.). Biperoner pr. hovedperon i. I alt Hovedperonene næring: ogr tilling > %Z Si l II Agenter og oppkjøpere Landhandlere Andre detaljhandlere. G. Direktører, diponenter. Handel og btikkbetyrere Kontorjeer... Bokholdere, llmekt., reviorer.. Reiende Andre kontornkj Btikknkj Lagernkj. Fagnkj DE Formenn og arbeidere. 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0?, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,,,,0,,, 0, 0,0,0, 0,,,,,0,,,, 0, 0,0,0, 0, I.. Hotell og retarantvirkomhet 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 A Selvt. næringdrivende B Selvt. arbeidende... G. Direktører, diponenter. Kontornkj..... Betyrere og andre agnkj DE Kokker, kelnere, portierer m. v 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0,, 0,0 0, 0, 0, 0,, 0,0 0, 0, I.. Banker, orikring, mekling m. v 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0,0,0 A Selvt. næringdrivende B Selvt. arbeidende... G. Direktører, diponenter o.l. Kontorjeer Andre kontornkj. Fagnkjonærer.. DE Formenn og arbeidere. 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0,0,,0, 0,, 0,,0,,, 0,,0 0,

19 * Tabell e (ort.) Biperoner pr. hovedperon i. I alt Hovedperonene næring og tilling I.. Sjøart 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,,0 A Skipredere Andre elvtendige... G. Høyere nkj..... Kontorjeer Andre kontornkj. Inpektører o.. Skipørere Jekteørere Styrmenn og radiotelegraiter.. Makiniter DE Mannkap og andre ormenn og arbeidere... 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,00 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,,,, 0,,,,,, 0,,,0,, 0,,,,0,, 0, I.. Lo, yr, havneveen m. v. 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0,, A Eiere av bergingartøyer m. v B Kjentmenn, elvt. erjemenn G. Høyere nkj..... Kontornkj..... Havneogder Loer Fyrvoktere Andre agnkj.. DE Formenn og arbeidere. 0, 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0, 0,,00 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,,, 0,,,,,,0,0,, 0,,,,,, I.. Jernbanedrit 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,0, G D. Direktører, ditriktjeer o.l..... Kontornkj..... Ingeniører, inpektører og teknikere. Stajon, banemetere, telegraiter o.l Lokomotivørere Overkondktører... 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0, 0,,,,,0, 0,,,,,

20 0* Tabell e (ort.). Biperoner pr. hovedperon i. I alt Hovedperonene næring og tilling a il W d II E Bane, godormenn o.. Kondktører Bane voktere o. Andre arbeidere 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,,,,,,,, I.. Sporveidrit 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,,0 C. Høyere nkj..... Kontornkj.. Ingeniører og teknikere D Kontrollører, baneormenn o. E Vognørere Kondktører Sjåører og kjørere.. Banearb., bd m. v.,00 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0, 0,,0,,,,,, 0,,0,,,,, I.. Annen landtranport. 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,, A Bileiere m. v. med leid hjelp B Bileiere m. v. ten leid hjelp G. Høyere nkj..... Kontornkj.. Inpektører o.. DE Form. og arb. ved lating og loing Andre ormenn og arb. E Sjåører og kjørere 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,0,0, 0,,,0,0,,,, 0,,,,0, I.. Ltart 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, AG. Direktører m. v... Kontornkj.. Ingeniører, inpektører og tekn Flygere m. v DE Formenn og arbeidere. I.. Potveen G, Kontornkj. 0,0 0,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0, 0,, 0, 0,,0 0,,0 0,, 0, 0,,0 0,

21 * Tabell e (ort.). Biperoner pr. hovedperon i. Hovedperonene næring og tilling > <D I alt i S W. Potmetere, potllm., o.l Potåpnere Potekpeditører, aitenter, elever o.l D Pakkmetere o. a. ormenn E Potbd o. a. arb.... 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0,, 0,,,,, 0,,,0 I.. Telegra, teleon og radio. 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, C. Direktører, inpektører. Kontornkj. og llmekt. ). Ingeniører og teknikere m. v Betyrere og llmekt. ) Telegraiter Teleoniter DE Formenn og arbeidere. 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,0 0,, 0, 0, 0,0,0,00 0,, 0, 0, 0,0,0 I. og. Sivil adminitrajon, oentlig rett og inanveen og priv. akørervirk. 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,0,00 A Selvt. advokater og akørere G. Høyere nkj..... Kontornkj..... Ingeniører og teknikere Andre agnkj... DE Formenn og arbeidere. 0, 0, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0,, 0, 0,,,0,, 0, 0,,, I.. Forvaret 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, G. Høyere oierer... Kontornkj.... 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0,0 0,,00 0, Fllmektiger er del regnet nder kontornkjonærer og del nder agnkjonærer.

22 * Tabell e (ort.) Biperoner pr. hovedperon i. I alt Hovedperonene næring og tilling W S li Så \. Kapteiner og løytnanter Lavere oierer og div. agnkj.... DE Kadetter, elever, ate menige m. v 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0, 0, 0,,0 0, 0, I.. Religiø virkomhet 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,,, C. Bikoper. Kontornkj..... Preter Andre agnkj.. DE Kirketjenere o. a. arb.,00 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0,,,,0,,,0,,, F.. Hele og veterinærveen. 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, A Eiere av ykeh m. v. Priv. prakt, leger... Selvt. tannleger Selvt. dyrleger Selvt. jordmødre... Selvt. maører, natrleger o.l G. Direktører ved ykeh m. v. Kontornkj..... Anatte leger Anatte tannleger.. Anatte dyrleger.. Anatte jordmødre Andre agnkj.. DE Formenn, ykepleiere o. a. arb 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,,0,0,0 0,0 0, 0, 0,, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0,,,, 0, 0,, 0,, 0,, 0, 0, 0, 0,,,0, 0, 0,,0 0,, 0,,0 0, 0, 0, I.. Undervining og vitenkapelig virkomhet 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0,, A G Selvtendige. Proeorer Andre høyere nkj 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,,, 0,,

23 * Tabell e (ort.). Biperoner pr. hovedperon i. lait Hovedperonene næring og tilling Ti El And or S S rj CD o> H. g M ô. Kontornkj.. Doenter, tipendiater m. v Lærere og bet. v. høyere alm. koler og eminarer... Lærere og bet. v. olke og ramhaldkoler Andre lærere Andre agnkj.. DE Formenn og arbeidere. 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,,,0,,,0 0, 0,,,,, 0, 0, I.. Pree 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, A Bladeiere G. Redaktører. Kontornkj..... Jornaliter Andre agnkj.. DE Formenn og arbeidere. 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0,0,0,00 0, 0,, 0,0,0, 0, 0,, 0, I.. Kntnerik virkomhet... 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, A Eiere av teater, kinoer og irk Forattere Kntmalere, billedhoggere Mikere, angere... Andre elvt. kntnere G. Høyere nkj..... Kontornkj.. Anatte tegnere, mikere, kepillere o.l Andre agnkj.. DE Formenn og arbeidere. 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,, 0, 0,,0, 0, 0,, 0, 0,,0 0, 0,,0, 0, 0,, 0,0 I.. Fororgveen, veldedig arbeid og oreningvirkomhet 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, G. Direktører m. v.. 0, 0, 0, 0,0 0,,,0

24 * Tabell e (ort). Biperoner pr. hovedperon i. I alt Hovedperonene næring og tilling FQ W o!. Kontornkj. Betyrere av ororghj. o. a. agnkj DE Formenn og arbeidere. I.. Harbeid på antalter, daghjelper o. E Vakekoner og daghj elp ho orkj Vedhoggere, vedk appere o.. ho orkj... Harbeid ikke nærmere angitt Harbeid på antalter I.. Uoppgitt næring C. Høyere nkj..... Kontornkj..... Fagnkj DE Formenn og arbeidere. IV. III.. Forme, penjon, aldertrygd. Føderådolk. Formeinntekt. Penjon, aldertrygd III.. Oentlig og veldedig orørgede Uoppgitt levevei 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,0 0, 0, 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0,0 0, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0,,0 0, 0,0 0,,0 0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0,,00 0,0 0,0 0,, 0,, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, III. Den vokne beolkning ordelt etter levevei.. Yrkebeolkningen og peroner med annen levevei. Yrkebeolkningen har vært i tadig vekt iden da den ørte «moderne» olketelling ble holdt. I løpet av de årene mellom tellingene i og har det vært en tilvekt på nær 000 peroner eller om lag %. Samtidig har den vokne beolkning (peroner på år og over) okt med vel 000 peroner eller neten 0 %. Yrkebeolkningen har altå hatt en vakere vekt enn hele den vokne beolkning. I tilhørte,% av de vokne peroner yrkebeolkningen, men i bare,%. Den relative tilbakegang har vært terkere or den kvinnelige enn or den mannlige yrkebeolkning. En tor del av nedgangen i yrkeproenten har både or menn og kvinner nnet ted i tidrommet 0. For kvinnene vedkommende kylde dette en terk tigning i tallet på hmødre. (Se tabell.) ) Tallene or 0 er hentet ra Folketellingen 0, åttende hete, ide **. Av omyn til jamøringen er tallene or i tabell i dette hete omgrppert. Døtre og kvinnelige lektninger med harbeid hjemme ho gårdbrkere, måbrkere og hmenn er regnet med til yrkebeolkningen. Se eller notene til tabell m.

25 * Tabell. Peroner over år delt på hovedgrppe r. ) Tellingår I alt: Menn: Kvinner : I alt. Pct.: Menn. Pct. : Kvinner. Pct. : *) Se note ide Peroner over år i alt Yrkebeolkning ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00, ,,,,,,,, 0, 0,0 0,0 0,0,, 0, 0, 0, 0,,0,, Harbeid hjemme Døtre Hmødre m. v ,,,,,0,,,,,,0,,, ,,,,,,,,,,,,0,, Peroner ten yrke ,, 0,, 0,,,,,,,,,,0, 0,0 0,, 0,,, Uoppgitt levevei , 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,

26 ^ Den årlige tilvekt i den vokne beolkning har i de orkjellige perioder iden vært terkt varierende (e tabell g). Dette kylde blant annet at tvandringen har virket inn med veklende tyrke. I perioden 0 og 000 var det en meget tor tvandring, og den aktike tilvekt i den vokne beolkning ble deror betydelig mindre enn den «natrlige» tilvekt. Tilvekten i yrkebeolkningen i de orkjellige perioder har elvagt i høy grad vært betemt av die variajoner i tilvekten av den vokne beolkning, men ogå andre orhold har pilt en betydelig rolle. Yrkebeolkningen proentdel av den totale tilgang på vokne peroner har deror variert. Tabell g vier at nder 0% av den totale tilgang gikk til yrkebeolkningen i perioden 0. I de tre ølgende 0år perioder holdt proentdelen eg nokå kontant på vel 0. I 00 var den bare, og i 0,. Tabell g. Tilvekt i den vokne beolkning og i yrkebeolkningen. Tidrom Tilvekt i hele perioden Voken beolkning (over år) Yrkebeolkning Tilvekt pr år Voken beolkning Yrkebeolkning Tilvekt i yrkebeolkning i pct. a.v tilvekten i den vokne be ,,, 0,,, De ærkilte tall or menn og kvinner i tabellene h og i vier at det er terkere ammenheng mellom tilvekten i yrkebeolkningen og tilvekten i den vokne beolkning, når det gjelder menn enn når det gjelder kvinner. En tor del av den kvinnelige beolkning er jo bekjetiget med harbeid hjemme, om hmødre eller om hjemmeværende døtre, og tilvekten av yrkekvinner i de orkjellige perioder vil deror bl. a. være terkt avhengig av gitermålhyppigheten. Tabell li. T i l v e k t av v o k n e m e n n og Tidrom lige Tilvekt i hele perioden Vokne menn Mannlig yrkebeolkning y r k e b e o l k n i i i j Vokne menn Tilvekt pr. år t i l v e k t i den niannm. v. Tilvekt i de orkjellige grpper i pct. av tilvekten av vokne menn Mannlig yrkebeolkning Yrkebeolkning Peroner ten yrke Uôppgitt levevei ,,, 0,, 0,,,,,,, ^,,0, ^, 0,,

27 * Tabell i. T i l v e k t a v v o k n e k v i n n e r o g t i l v e k t i d e n. k v i n n e l i g e y r k e b e o l k n i n g m. v. Tidrom Tilvekt i hele perioden Vokne kvinner Kvinnelig yrkebeolkning Tilvekt pr. år Tilvekt i de orkjellige grp per i pct. av tilvekten av vokne kvinner Harbeid hjemme Døtre og kv. lektn. Vokne kvinner Kvinnelig yrkebeolkning Yrkebeolkning Hmødre Peroner ten yrke Uoppgitt levevei ,,,,,,,, 0,,,0, ^,,,,0, H,,0, ^,, 0,, h,,,0, H 0,, I perioden 0 var den mannlige yrkebeolkning proentdel av tilvekten av vokne menn tørre enn i årene 00. For kvinnene vedkommende var proentdelen i 0 ikke engang halvt å tor om i oregående periode.. Fordelingen på de tørre næringgrpper. Tabell j gir et mer detaljert bilde av tviklingen i tiden. Tabellen vier at det har kjedd tore endringer i den vokne beolkning relative ordeling på de enkelte næringer m. v. Det met ramtredende trekk i bildet er tilbakegangen i de relative tall or jord og kogbrk. For ike og angt var de relative tall like tore i og, men lå betydelig høyere i de mellomliggende år. For næringene indtri og håndverk, orretningvirkomhet, amerdel og immateriell virkomhet vier proenttallene en terkt tigende tenden, elv om tviklingen har vært noe orkjellig i de like perioder. Næringen «Harbeid or remmede» er i tabellen delt i to grpper med motatt tviklingtenden. De relative tall or peroner med harbeid på antalter (ykeh, barnehjem, gamlehjem ov.) og daghjelper o.. om arbeider or lere hholdninger, har økt meget terkt, men tallene or hhjelper og andre ate htjenere er gått betydelig ned, ærlig i tiden 0. I orhold til hele den vokne beolkning har tallet på hmødre holdt eg orholdvi kontant inntil 0, men ra 0 til var det en terk tigning. For hjemmeværende døtre og kvinnelige lektninger med harbeid hjemme vier tallene nokå tore vingninger ten betemt tenden. Tallene or de orkjellige grpper av peroner ten yrke vier at en tadig tørre * del av den vokne beolkning lever av ormeinntekt (hernder øderåd) eller har penjon eller aldertrygd. Grppen «privat orørgede», om omatter koleelever m. v. om nderholde av oreldrene eller andre privatperoner, har ogå hatt en tigende tenden. For oentlig eller veldedig orørgede peroner er proenttallene nokå kontante til og med 0. I 0 og var grppen meget liten, men i deprejonåret 0 var den tørre enn i noe tidligere år. Med henyn til den ærkilte tvikling or menn og or kvinner vie til tabellen. For årene 0 og er beregnet hvor tor del kvinnene tgjorde av totaltallene i de orkjellige grpper.

28 * Levevei Tabell j. Pero ner o v e i' åre tter Menn og kvinner lev e v e i Kvinner i pct. av alle 0 I. Yrkebeolkning. Jord og kogbrk. Fike og angt. Indtri og håndverk. Forretningvirkomhet. Samerdel. Immateriell virkomhet...,. Harbeid på antalter, daghjelper o.. Hhjelper o. II. Harbeid hjemme. Hmødre. Hjemmeværende døtre m. v. I. og II tilammen III. Peroner ten yrke. Forme, penjon, aldertr..,. Oentlig og veldedig orørgede... Privat orørgede IV. Uoppgitt levevei Peroner over år i alt,,,,,,, 0,,,,,,,,,, 0, 00,0,,0,,0,,, 0,,,,, 0,,,,, 0,0 00,0,,,,,0,, 0,,,,,, 0,,,0, 0, 00,0,,,,0,,, 0,,,,, 0,,,,, 0, 00,0,,,,,,,0,0,,,0,, 0 ;,,, 0, 00,0,,,,,,, 0,,,,,,,,,, 0, 00,0,,,,,,,,,,,,,,,,, 0, 00,0,0 0, 0,,,,0 0,,, 00,0 00,0 00,0,,,,,,,,,0 0,,,, 0,,, 00,0 00,0 00,0, 0,, *) Tallene or 0 er beregnet på grnnlag av oppgavene i Folketellingen 0, åttende m bakenor. Tabell k, ide *, om vier tilvekten ra det ene tellingaret til det andre av yrkebeolningen i de orkjellige næringer og av peroner med harbeid hjemme, bygger på de amme aboltte tallene om tabell j, men gir et karpere bilde av de like næringer evne til å trekke til eg arbeidkrat i de orkjellige perioder.,,,, For 0 og er de aboltte tallene gjengitt i tabell m, ide * og *. Som nevnt i note til denne tabellen, har det av omyn til jamøringen med 0 vært nødvendig å omgrppere tallene or. Oppgavene i tabellen temmer deror ikke med oppgavene i grnntabellene or i tabellavdelingen. Særlig bør en merke eg at hjemmeværende døtre og kvinnelige lektninger med harbeid hjemme ho gårdbrkere, måbrkere og hmenn (tilammen 0) og hbetyrerinner, hhjelper o.. i die hholdninger (tilammen ) er lyttet over til jord og kogbrk. Ogå i 0 var die regnet med henholdvi nder harbeid hjemme og hhjelper o.. i grnntabellene, men var lyttet over til jord og kogbrk i den tore overikttabellen på idene ** i åttende hete. Grnnen til die omgrpperinger er at det ved olketellingene er vankelig å trekke noe karpt kille mellom harbeid og jordbrkarbeid når det gjelder de hjemmeværende døtre og den remmede kvinnelige arbeidkrat på gårdene. Riktignok kal det på olketellingkjemaene oppgi om det er innearbeidet eller om det er jø eller tearbeidet om er det viktigte, men det er likevel klart at oppgavene må

29 *. Rei iti ve t a I. ) Menn Kvinner ,,0, 0,, 0,, 0,,,,,,, 0,0,,,,,, 0,0,,,, 0,0, 0,,,,, Q Q, 0,,,0, 0,,,,,,,,, 0,, 0,, 0, 0, 0, 0,, 0,,,0 0,, 0,, 0,,, 0,, 0,, 0,,0,0 0,,,0, 0,0,, 0,,,, 0,0,, 0,,,, 0,0,, 0,, 0,0,,, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0, 0, 0, 0,0, 0, 0,0 0,, 0, 0,0,,, 0,0 0,0,,0, 0,, 0,,, 0,,, 0,,0,,, 0,0,,,0,,,,,0 0,,,,,,0, 0,,,,, 0,0,0,0.,0 0,, i,,,,,,,,,0,,,,,.,,,, 0,,,,,,,0,,,0,,,0 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0,, 0, 00,0,, 0, 00,0,, 0, 00,0,, 0, 00,0,0, 0, 00,0,, 0,0 00,0,, 0, 00,0 hete, ide **. (Jr. note til tabell m bakenor.) For bygger tallene på oppgavene i tabell behandle med oriktighet. Ved å lytte de peroner det her gjelder over til jord og kogbrk oppnår en å å jamørbare tall ra telling til telling, men amtidig vil ordelingen på de like grpper bli noe miviende. Et annet problem om jamøringen mellom oppgavene ra 0 og byr på, er de mange arbeidløe peroner i 0.*) I ble det ikke prt om vedkommende var arbeidledig på tellingpnktet, men ra annen tatitikk vet vi at det i deember bare var, % arbeidledige blant agoreningmedlemmene mot, % i deember 0. Både i 0 og i klle, om ved de tidligere olketellinger, det vanlige yrke eller den vanlige levevei oppgi, ten henyn til hvorlede vedkommende ble orørget akkrat på tellingtiden. Tallene til høyre i tabell m gir deror ttrykk or endringene i det en knne kalle den «normale» ordeling. Den aktike øking i yelettingen ra 0 til er det ikke mlig å komme ram til nøyaktige tall or. En kan ikke impelthen trekke de arbeidledige i 0 ra tallene or dette år og regne t tigningen på dette grnnlag. For det ørte var det om nevnt ogå en del arbeidledige i, og det ikke bare blant agoreningmedlemmene. For det annet må den tatitikk om ble tarbeidd over de arbeidledige i 0, karakteriere om nokå ikker. Dette gjelder ærlig or næringene jord og kogbrk og ike og angt og deten or all lag harbeid. Statitikken omattet ogå arbeidledige tenom yrkebeolkningen ordi mange ikke hadde ) Se Folketellingen 0, åttende hete, ide * og artiklene om «Arbeidløheten etter Folketellingen 0» i Statitike Meddeleler,.