Fremtidens energiløsninger for Osloskolen

Transkript

1 Fremtidens energiløsninger for Osloskolen 9/23/ September 2010, Nasjonal konferanse for skoleanlegg, Fredrikstad Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF

2 2 Bjørn Antonsen Seksjonsleder Energi og Miljø I foretaket siden februar 2008 Ingeniør bygg og anlegg Økonomisk geografi / miljø og ressursgeografi Pedagogikk Teknologi, innovasjon, miljø Kompetanse og strategiutvikling Relasjonsbygging

3 3 Agenda: Undervisningsbygg og vår utfordring Leverandørutviklingsprosjektet Presentasjon av vinnerne av vår idekonkurranse Andre energiprosjekter i UBF

4 Kort om Undervisningsbygg og noen av våre utfordringer 4

5 5 Om Undervisningsbygg Oslo KF Etablert 1. januar 2002 Eier og drifter alle skolebygg i Oslo Ca. 1,34 millioner m skoler (159 eide, 15 leide) Ca. 750 bygninger, rom Ca elever og ansatte

6 6 Nøkkeltall Bokført verdi: ca. 17,8 milliarder kroner Investeringer i 2010 på ca. 1,4 milliarder kroner Driftsinntekter på 2,8 milliarder kroner i ansatte + 50 innleide i kontorlandskap, moderne lokaler på Helsfyr

7 7 Styret Internrevisor Organisasjon Adm. dir. Utbygging Økonomi Eiendom Innkjøp/juridisk Utvikling Organisasjon Informasjon

8 8 Forutsetninger på energi og miljøområdet: Miljøsertifisert etter ISO Det skal bygges nye elevplasser frem til 2020; bygge og rehabilitere nærmere elevplasser i løpet av 10 år Oljefyring som grunnlast skal fases ut innen utgangen av 2011 All bruk av fossilt brensel skal være avsluttet innen 2020 Energiforbruket for hele bygningsmassen skal reduseres med 10 kwh/m 2 år i året ned til 130 kwh/m 2 år i 2013 Passivhus innføres som standard for nybygg fra og med 2014

9 9 Undervisningsbyggs utfordring 6 jordvarmepumper som ikke har fungert optimalt Brukt over 3 mill på utbedringer Vedtak i Oslo kommune om utfasing av all olje innen 2011

10 Prosjekt for leverandørutvikling i samarbeid med NHO, LuHo og OREEC 10

11 11 Leverandørutviklingsprosjektet I nært og nyttig samarbeid med: Næringslivets Hovedorganisasjon Leverandørutvikling Hovedstadsregionen Oslo Renewable Energy and Environment Cluster

12 12 Leverandørutvikling et initiativ for åfremme innovasjon Leverandørutvikling er et verktøy for å øke innovasjon gjennom offentlige innkjøp Leverandørutvikling kan forstås som et samarbeid mellom offentlig sektor og markedet, som legger til rette for offentlige anskaffelsesprosesser som utfordrer og utvikler leverandørenes konkuransekraft, slik at de blir bedre i stand til å møte kundenes fremtidige behov og slik sikrer bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser

13 13 Offentlige anskaffelser og innovasjon utfordringer og potensiale Mangelfull kjennskap til lover, regler og metoder i forhold til organisering av offentlige innkjøp er ofte en utfordring som må overkommes om man skal kunne oppnå mer innovasjon innenfor offentlige anskaffelser. Miljømessige og økonomiske utfordringer gjør det avgjørende viktig å oppnå innovasjon i alle sektorer og på alle nivåer, for åsikreat samfunnet, økonomien og velferden forblir bærekraftig. Potensialet for mer innovative offentlige anskaffelser er betydelig. Offentlige anskaffelser av varer og tjenester i Norge utgjør 15 % av GNP og tilsvarer 40 % av de samlede offentlige utgiftene(2008).

14 14 Offentlige anskaffelser og innovasjon Som en stor og viktig kunde, er kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor i stand til å stimulere til innovasjon gjennom å opptre som krevende kunde Dette forutsetter en fremtidsrettet tilnærming til anskaffelsprosessene for varer og tjenester Nøkkelordet er Planlegging

15 15 Planlegging for innovasjon earlybirds Innovasjon oppnås lettest i tidlige stadier av en prosess, og til de laveste kostnadene!

16 16 Idekonkurranse Dialogkonferanse i mars 09 med presentasjon av spesifikke utfordringer Leverandørene arbeidet sammen med UBF og våre partnere om ulike gjennomføringsmodeller Idekonkurranse utlyst i april 09 Vinnere kåret i juni 09

17 Presentasjon av prisbelønnede bidrag til vår idekonkurranse for utfasing av fossilt brensel 17

18 En OFU kontrakt Et prosjekt støttet av Oslo kommunes ENØK fond

19 Hovedelementer i løsning Borehullsbasert energilager og bakkesolfanger Skolen utnytter alltid den varmekilden som har gunstigst temperatur enten grunnvarme eller bakkesolfanger Grunnvarmelageret lades med varme fra bakkesolfanger (fotballbane eller annen åpen plass) om sommeren 19 Smart Skolevarme på Kringsjå/Nordberg skole

20 Biogass til oppvarming Ris skole Kloakk fra Oslo Transport av komprimert gass Produksjon og oppgradering av biogass Blide barn Eksisterende oppvarming Gass brenner i fyrrom 20 20

21 Miljøfortrinn CO2 nøytral Renere luft mindre NOx, ingen partikler og marginale SO2 utslipp Bidrar til utvikling av infrastruktur for biogass, og bidrar til økt utbygging av biogassproduksjon. Reduserer utslipp av metan til atmosfæren 21

22 .og mulighetene? 22

23 Deltakere i prosjektet Ivar Lærum AS: Rørleggerbedrift spesialisert mot etablering og profesjonell drift av varmeanlegg. SGP Varmeteknikk AS: Ledende leverandør av mellomstore varmeanlegg for ved, flis og pellets og solvarmeløsninger Matene AS: Gründerbedrift som utvikler en unik silo/skrueteknologi som gir bedre plassutnyttelse Bio8 AS: Leverandør av bio-oljeprodukter

24 Fase 1: Overgang til bio-olje (2-6 uker) Fase 2: Invester i fremtidig varmesystem (2-4 mnd) Fase 3: Drift av anlegget Konvertering av eksisterende oljekjeler til bio-olje gir rask effekt Dette innebærer relativt små inngrep i dagens anlegg (vask av oljetanker samt bytte av oljebrenner) og kan gjennomføres på svært kort tid. Renovering av fyrrom med etablering av grunnlast basert på pellets (og sol hvor relevant) mot en stor akkumulatortank. Prosjektet vil benytte en nyutviklet skrue for å sikre fremkommelighet samt en ny pelletssilo for minimale inngrepen i skolebygninger. En har også basert seg på markedets mest avanserte, automatiserte pelletskjeler for å sikre lave driftskostnader. Driftsavtale for optimal drift av anlegget og redusere belastning på vaktmestere. Driftskonseptet skiller seg fra ferdigvarme i og med at Undervisningsbygg har eierskapet til utstyret. Undervisningsbygg beholder derfor i mye større grad forhandlingskraften mange år frem i tid og sikrer seg minimale energikostnader i fremtiden. Ved en ren ferdigvarme-avtale vil man over tid gi fra seg mye av gevinsten til ferdigvarmeleverandøren. God drift er den viktigste suksessfaktoren for ethvert bioanlegg

25 Fase 2 fremtidig varmesystem Forberedt for: Solvarme Varmepumper Nye energikilder (eks. brenselsceller)

26 26 Hva har vi oppnådd? Innovasjon Utfasing i henhold til Oslo Bystyres vedtak Økt kunnskap i bransjen

27 Andre aktuelle energiprosjekter i UBF 27

28 28 Hovseter idrettshall 140 kw luft vann varmepumpe 500 kw elektrokjel Varme og varmt tappevann til rehabilitert idrettshall og tilhørende fasiliteter samt garderobe/dusjanlegg, i alt 2900 m 2 Erstatter planlagt gasskjel (propan)

29 Bestum skole 600 kw biobrenselkjel (pellets), med 300 kw elektrokjel som spisslast Varme og varmt tappevann til rehabiliterte Bestum skole med ny idrettshall, i alt 5815 m 2 29

30 30 Lindeberg skole Brønnpark med 21 energibrønner til ca 200 meters dybde 530 m 2 kunstisbane som fungerer som bakkesolfanger i sommerhalvåret kwh/år vann vann varmepumpe, lavtemperaturanlegg 561 kw elektrokjel som spiss og reservelast Varme og varmtvann til 7200 m 2 rehabilitert skole Erstatter opprinnelig planlagt oljefyringsanlegg

31 31 Samarbeid med Ullern Idrettspark Ullern Idrettspark etablerer m2 kunstfrossen isflate for bandy Isflaten vil bli lagt over kunstgress, og kunstgressflaten vil fungere som bakkesolfanger når den ikke er islagt Overskuddsvarmen leveres gjennom nærvarmeanlegg til Øraker skole og idrettshall og Lilleaker skole Mulighet for utvidelse til å forsyne planlagt ny Bjørnsletta skole Skolenes eksisterende oljefyringsanlegg tenkes konvertert til biofyringsolje, og kan fungere som spiss og reservelast i nærvarmeanlegget Planlagt satt i full drift i 2010

32 32

33 33

34 34

35 Takk for oppmerksomheten! 9/23/2010