Fremtidens bygg tilhører SpareBank 1 SMN - Best i Norge på energi. FSTL 17/6-10 Utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli

Transkript

1 Fremtidens bygg tilhører SpareBank 1 SMN - Best i Norge på energi FSTL 17/6-10 Utbyggingsdirektør Jørgen Løfaldli

2 Hvem er vi som jobber i SpareBank 1 SMN Kvartalet AS (SBK). Aud Mulelid Jørgen Løfaldli Trygve Leiksett Otto Westman

3 Hva gjør vi?

4 Hva gjør vi? Om få måneder står det som skal bli Norges mest energigjerrige kontorbygg ferdig i Trondheim. Helhetlig tenkning gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen og en blanding av gode tradisjonelle og mer innovative løsninger for energieffektivt byggeri har vært avgjørende for å oppnå det gode resultatet vi har. Det kanskje viktigste suksesskriteriet er en bestiller, SpareBank 1 SMN, med vilje og evne til å satse, noe som har ført bygget til toppen av energitronen. Tror vi. Fasiten får vi ikke før etter et par års drift - enn så lenge har vi sterk tro og noen simuleringsresultater å støtte oss til

5 Forutsetninger Etter en vurdering av flere tomtealternativer besluttet SpareBank 1 SMN i 2006 at bankens hovedkontor skulle ligge i Søndregate Alternativene med denne forutsetningen var: Rehabilitering av eksisterende bygningsmasse Rive eksisterende bygningsmasse og bygge nytt En kombinasjon av rehabilitering og nytt Gammelbanken i Kongens gt 4 skulle uansett bare rehabiliteres Disse alternativene lå til grunn for arkitektkonkurransen der 5 firma ble invitert til å delta. Samtlige 5 alternativ forutsatte riving av eksisterende bygninger over terrengnivå og etablere nye arealer i kvartalet.

6 Hvorfor bygger vi nytt? Eksisterende lokaler var svært ineffektive for bankvirksomhet De var meget energikrevende, over 500 kwh/m2 mot gjennomsnitt 288 kwh/m2 på kontorbygg Dårlig fleksibilitet og store arealer pr ansatt Dårlig inneklima var belastende for ansatte. Lokalene møtte ikke kravene i arbeidsmiljøloven. Banken ønsket å samle konsernets virksomheter i Trondheim i samme bygg

7 Forutsetninger i Arkitektkonkurransen Effektivitet og økonomi Bygget skal ha god driftsøkonomi. Dette innebærer at arealeffektive løsninger, energiriktige materialer samt optimale tekniske løsninger bør velges. Bygget bør ligge under de nye energikravene som ventes fra Dette bør synliggjøres både overfor brukere av bygget og omgivelsene.

8 Forutsetninger i Arkitektkonkurransen Effektivitet og økonomi I tillegg til at drift av bygget blir rimeligere bør bygget ha en energi- og miljøriktig profil. Dette er forhold som bør tas med i betraktning både når det gjelder utforming og tekniske løsninger. I praksis innebærer dette at materialvalg og arkitektur / arealløsninger bør være basert på energiberegninger i tillegg til estetikk, plassering i terreng mm.

9 Arkitektkonkurransen Foreslått løsning

10 Et moderne og framtidsrettet bygg på ca m2 Et fleksibelt bygg med ca 700 kontorarbeidsplasser Et møte- og konferansesenter med kapasitet til 150 personer Publikumsarealer med historiske og kunstneriske kvaliteter (kirkeruinen, Salamandernatten og annen kunst) Forretningsvirksomhet i 1etg som bidrar til å vitalisere området Arkitekt er Agraff, Trondheim

11 En generell etasje med kontorarbeidsplasser

12

13 Utradisjonell gjennomføringsmodell? Vi hadde ønske om å bedre prosjektmaterialet for byggefasen ved at entreprenørenes utførelseskompetanse ble utnyttet i prosjekteringsfasen Energimålsettingen var sådd gjennom innspill i arkitektkonkurransen og energibudsjettet levert av Agraff Vi hadde ønske om å etablere en åpen og ærlig kommunikasjon Vi hadde ønske om reduksjon av risiko for merkostnader og mangler Felles mål;» Blandt landets beste på innemiljø» Best på energi

14 Utradisjonell gjennomføringsmodell? Innledende fase Anbud Prosess med tilbudsforespørsel med grunnlag i skisseprosjektet ble gjennomført oktober-desember Ikke annonsert, men kontakt / påmelding 13 entreprenører leverte tilbud, fordelt på: Totalentrepriser (alle fag) Tekniske totalentrepriser Delentrepriser/Fagentrepriser

15 Viktige elementer i forespørselen Samspill Samlokalisering rådgivere, entreprenører og byggherre i Søndre gt 9 Entreprenørenes deltakelse i hele prosessen fra skisseprosjekt for å få frem det beste med løsninger, grensesnitt, framdrift, økonomi, med mer Tildelingskriterier. Den tilbudte prosjektorganisasjonens generelle kompetanse og gjennomføringsevne. Totalentreprenørens tilgjengelige kapasitet som er satt av for dette prosjektet. Totalentreprenørens oppgaveforståelse. Totalentreprenørens samspillkompetanse, definert som totalentreprenørens evne / holdning / vilje til samspill og gjennomføring av samspillprosjekter.

16 Viktige elementer i forespørselen Prisens betydning? Pris ble ikke lagt inn som et eget element, men inngikk i byggherrens totale inntrykk og vurdering av målforståelse. Byggherren inngikk avtale med de som har gitt det forretningsmessig mest fordelaktige tilbud.

17 Viktige elementer i forespørselen Energimålsetting Energimål netto energibehov kontordelen beregnet etter NS3031 <100 kwh/m2 målt levert energibehov <85 kwh/m2 Målsettingen møtte oss ved alle veivalg gjennom prosessen

18 Gjennomføringsmodell Samspill 1 Dette valgte vi fram til FP / Målpris 1(MP1) SpareBank1SMN Kvartalet AS NS 8401 Samspill avtale PG TE-B TE-T Elektro Rør PG: Prosjekteringsgruppe; Arkitekt og Rådgivere TE-B: Totalentreprenør Bygningsmessige arbeider, Teknobygg Entreprenør AS TE-T: Totalentreprenør Tekniske entrepriser, YIT AS Ventilasjon.

19 Gjennomføringsmodell Totalentreprise med Teknobygg Entreprenør AS. SpareBank1 Kvartalet AS NS 3431 Samspill avtale TE-B ARK/RIB TE-T RIE/RIV PG: Prosjekteringsgruppe; Arkitekt og Rådgivere TE-B: Totalentreprenør Bygningsmessige arbeider, Teknobygg Entreprenør AS TE-T: Totalentreprenør Tekniske entrepriser, YIT AS

20 Samspill Vår modell Byggherre, ARK/RI og entreprenører gikk inn i samspill med ulike og mer eller mindre klare oppfatninger om samspillmodeller generelt og ikke minst når det gjaldt den konkrete samspillmodell som skulle støtte opp omkring samspillet i dette konkrete prosjektet. Målet var en tett samhandlingsprosess som utnyttet alle deltakernes felles kompetanse i optimaliseringen av prosjektet.

21 Best i Norge på energi - Forventninger til prosessen For ånåde ambisiøse målene vi har satt oss må vi våge å ta noen skritt inn på ukjent land og kanskje gjøre ting på en ny og enda bedre måte en vanlig Dette mente gruppen

22 Best i Norge på energi - Sammenligning av klimagassutslipp: Det nye bygget til SpareBank 1 i Trondheim skal bruke 80 prosent mindre energi enn det gamle. Ved å bygge nytt sparer vi penger og CO2 tilsvarende 30 års bilkjøring for 500 ansatte Østfoldforskning AS

23 Hvordan bygger vi? Prosjektet bygges i utgangspunktet etter helt ordinære byggemetoder, men med fokus på detaljer og elementer som påvirker bygningers energibehov. De store linjene dreier seg om å tilstrebe en kompakt bygningsform, godt isolert og tett bygningskropp, utnyttelse av dagslys dypt inn i bygningen via glassgårder på tvers av bygget energieffektive lyskilder med styring på tilstedeværelse, dagslysnivå og tid på døgnet. Ventilasjonsaggregatene med lav SFP og utstyrt med effektive roterende varmegjenvinnere.

24 Hvordan bygger vi? Alt dette er gode og velkjente prinsipper for lavenergi byggeri. Det som i første rekke skiller Sparebankkvartalet fra andre lavenergibygg som er oppført de siste par årene er valget av ventilasjonsteknisk løsning. Under prosessen i å utarbeide energikonseptet var mantraet å redusere behovene. Målet var å designe en ventilasjonsløsning som sikret byggets brukere et godt termisk og atmosfærisk inneklima med lavest mulig energibehov.

25 Sentrale byggtekniske data Konstruksjon Glassfasader og vinduer (tre-lags) Yttervegger 30 cm mineralull Yttertak 40 cm isolasjon Vindu mot atrium U-verdi 0.86 W/m²K 0.13 W/m²K 0.10 W/m²K 5.20 W/m²K Temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner: 85 % Minimering av vindusareal (begrenset av dagslysbehov) Utvendig solavskjerming på vinduer øst- og vestfasade Høye tetthetskrav (n50< 1.0 h-1) Ventilasjonsteknisk løsning?

26 Smart bygningskropp kompakt form Komplekse og sammensatte bygningskropper har stor overflate og dermed stort varmetap Kompakte bygningskropper har mindre overfalte og dermed mindre varmetap illustrasjon

27 Smart bygningskropp tett og godt isolert vegg. Vanlig ytterveggsdetalj Bankens yttervegg illustrasjon

28 Smart yttervegger minst mulig glassareal. Glassareal og glasskvalitet i fasaden er viktig for varmetapet Slik var det før Noen av arkitektens forbilder illustrasjo n

29 Yttervegger - glassareal. Og slik tenke Agraff i en tidlig fase om bygget illustrasjon

30 Yttervegger - glassareal. Og slik blir det.. - dvs, man er tro mot forutsetningene

31 Smart solskjerming av fasade Rett solskjerming på rett sted til rett tid illustrasjon Utvendig solskjerming stopper varmen før den kommer inn innvendig solskjerming stopper lys men ikke varme fra å komme inn

32 . Optisk planlegging - dagslyssimulering Glassvalg: 66/33 glass, dvs 66% lystransmisjon og 33% solenergitransmisjon U-verdi 0,7 W/m2K ( U= 086 W/m2K for ferdig vindu) For optimal utnytting av dagslys: 2. etg. 70% glassflate 3. etg. 50% glassflate 4. etg. 30% glassflate 5. etg. 20% glassflate illustrasjo n

33 Optisk planlegging - dagslyssimulering Rikelig dagslys Nok dagslys For lite dagslys God lystransport kan sikres ved: Åpne landskap Glassvegger i stillebokser Glassvegger mellom møterom og korridorer illustrasjo n

34 Optisk planlegging - lystransport. Reflekterende overflater på vegger øverst i spaltene illustrasjon

35 illustrasjon Optisk planlegging - lystransport

36 Best i Norge på energi

37 Valg av ventilasjonsteknisk løsning Under samspillprosessen dreide diskusjonen seg rundt to alternative og svært forskjellige ventilasjonsprinsipper. Den ene var YIT Klimatak, en velkjent og velprøvd løsning basert på omrøringsventilasjon. Den andre var en utpreget innovativ løsning med fortregningsventilasjon via et oppforet installasjonsgulv ( datagulv ).

38 Valg av ventilasjonsteknisk løsning Ideen til dette andre alternativet sprang ut fra byggherrens ønske om å tilstrebe et fleksibelt kontorbygg hvor man skulle kunne flytte fritt rundt på arbeidsplassene. Dette hulrommet kunne samtidig utnyttes som distribusjonsvei for ventilasjonsluft. Prinsippet med å utnytte hulrommet mellom installasjonsgulvet og etasjeskilleren som et plenumskammer for tilluft, eller Under Floor Air Distribution (UFAD), er velprøvd i Europa og USA, men er inntil nå ikke utprøvd i større skala i Norge.

39 Valg av ventilasjonsteknisk løsning Den valgte løsningen var naturlig nok et svært sentralt i tema i samspillet. Mangel på erfaring med slike systemer og norske referanseprosjekter føltes tungt Risikoen ved å pløye ukjent mark i Trondheims mest kjente kontorbygg var utfordrende.

44 Styrker og svakheter med løsningene vi vurderte STYRKER YIT Klimatak + Velprøvd teknisk løsning + God fleksibilitet + Gode muligheter for behovsstyring + Mulighet for å kjøre svært lav tilluftstemperatur Tilluft via installasjonsgulv + Meget god fleksibilitet + Meget god utnyttelse av termisk masse + Fortregningsventilasjon + Innovativ løsning + Lavt trykkfall i fordelingsnett + Estetikk SVAKHETER - Høyt trykkfall - Estetikk - Lite innovativt - Vanskelig å behovsstyre og soneinndele - Få (ingen) erfaringer med slike løsninger i Norge

45 Modell med YIT klimatak T Full omrøring Strategi for kjøling dag: Føler operativ temperatur i rommet Kjøle tilluft ned mot minimum (15 C) Øke tilluftsmengden Strategi nattkjøling: Som kjøling dag dersom operativ temperatur > 21 C

46 Modell med installasjonsgulv Øvre sone Nedre sone T T T Delt i to soner for å få grunnlag for strategisk styring Strategi for kjøling dag: Føle operativ temperatur i nedre sone Øke tilluftsmengden Strategi nattkjøling: Betongtemperatur >19 C Operativ temperatur i øvre sone >21 C

47 Budsjett for netto energibehov ref NS 3031 Behovsstyring Selv og god planlegging av kanalsystem. Meget Ikke Totalt beregnet med netto for lavt 90 kjøling lokal energibehov % romkjøling gjenvinning, Tabell av tilluft A.1 på betydelig, eliminert i til NS 112 relativt 3031stort ved men med behov kwh/m 20% 2, ~32 reduksjon % lavere pga enn behovsstyring et Stor romoppvarming lavere tilluftstemperatur for enn forvarming Tiltaksmetoden og ventilasjonsluft nattekjøling, i TEK. grunnet samt kontorbygg varmegjenvinner forsering tap som av av akkurat ventilasjonsluft i glassgård oppfyller ved By-pass behov forskriftskravet -lav God U-verdi solavskjerming frikjøling klimaskjerm -tett bygningskropp Lavt effektbehov gir lavt energibehov til pumper Totalt Betydelig Lavere Eliminert Høyere Mindre netto trykkfall enn med lavere energibehov klimatakløsningen for eksponert enn klimatak, for på betong 101 men kwh/m i tak pga og 2, ~39 klimatakløsningen. betydelig frikjøling høyere % lavere nattestid -Høyere tilluftstemperatur høyere enn luftmengder et kontorbygg til som akkurat frikjøling Fortregningsventilasjon oppfyller forskriftskravet og ~10% -Utnyttelse -Store luftmengder av termisk ved masse kjøling i dagtid etasjeskillere lavere enn løsningen med klimatak -Frikjøling nattestid -Høyere tilluftstemperatur Formål Kontordel klimatak (kwh/m 2 /år) Kontordel inst.gulv (kwh/m 2 /år) Tiltaksmetoden TEK 07 (kwh/m 2 /år) Romoppvarming Ventilasjonsvarme Varmtvann Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Romkjøling Ventilasjonskjøling Totalt netto energibehov

48 Videre mot målet Hvordan komme fra netto energibehov på 100 kwh/m2 til under 85 kwh/m2 målt levert energi? Annet klima (netto energiberegninger skal gjøres i Osloklima) Kortere driftstid enn forutsetningene i NS 3031 (12/5/52 h/d/u) Eget overtidsområde i bygningen for de som jobber ut over normal arbeidstid? Største post i energibudsjettet teknisk utstyr Behovsstyring av elektrisk kraft Energy Star-sertifisert elektrisk utstyr (krav til alt av teknisk utstyr for brukere og leietakere) Kvalifisert og motivert driftspersonale Motiverte, disiplinerte og tilfredse brukere av bygget

50 Best i Norge på energi - Samspill mellom NTNU og SpareBank 1 SMN Kvartalet AS Institutt for Energi- og Prosessteknikk v/ Dr. ing. Professor Sten Olaf Hanssen og Dr. ing. Siv.ing Rasmus Z. Høseggen innen: Energirådgiving Innklima og arbeidsmiljø Fakultet for Arkitektur v/ Professor Barbara Matusiak med: Dagslysberegninger

51 Hvor i prosjektet er vi nå? Agraff vinner arkitektkonkurransen Flyttet til Rosten Demontering i Søndre gate startet Byggestart Innflytting fra15/11 Fysisk ferdig 1/ Skisseprosjekt Prosjektering Forprosjekt Detaljprosjekt

52 Sånn var det før rett før riving sept 2008

53

54

55 Takk for oppmerksomheten! Spørsmål?